Taklinger #13

Taklinger M a g a s i n f r a A t ta c i Tr o n d h e i m - n r. 1 3 - a u g u s t 2 0 11Ellers i dette nummer:TragedienTerrorangrepene påUtøya og i Oslo harrammet hele det norskesamfunnet, og er temafor nummerets leder.(s. 2)Attac Norge 10 årBåde i Oslo ogTrondheim var det fei-ring. (s. 2)Åpent semesterstarts-møte! (s. 8)Bli medlem!Fyll ut Taklingers eks- PAPIRLØST SAMFUNN?: I likhet med Kafka og Weber, sliter mange norskeklusive innmeldings- kommuner med udemokratiske og byråkratiske styringssystemer.skjema, og send detinn portofritt! (s. 3)På internett: NPM-VALGKAMPGlem ikke Taklingersegen TV-kanal, I høst er det kommune- og fylkestingsvalg. Et viktigTaklinger TV. Du finner spørsmål blir da hvordan kommuner og fylker, som er deden på våre nettsider primære velferdsprodusentene skal styres. Attac går innpå org.ntnu.no/attac for mer demokrati, og vil benytte anledningen til å feie deDer finner du også: byråkratiske styringsstrukturene som går under navnetNTNU/HiST Attacs jubi- ”New Public Management”(NPM) ut av kommune-Norge.leumsvideo - en opp-summering av 10 år Hva er så NPM? Les på side 4-5.med Attac sett fraTrondheim.Et eksklusivt 10 sidersspesialbilag med heleAudun Øfstis betrakt- Øfsti vs. Kjeldstadli Taklinger har bedt filosofiprofessorninger rundt Audun Øfsti anmelde Knut Kjeldstadlis”Akademisk Akademisk Kapitalisme. Øfsti erKapitalisme” og gjennomgående positiv til boka, menHumboldt-universitetet. bruker en del plass på å utforske noenLøp og last ned! uenigheter rundt det såkalte Humboldt- universitetet (s. 3)

Attac Norge 10 år Både i Trondheim og Oslo ble Attac Norges 10-årsjubileum feiret med storstilte kalas. Tragedien Like før valgkampen skulle i gang, ble Norge rammet av den største tragedien siden 2. verdenskrig. De brutale angrepene på Utøya og Oslo er fordømt av en hel verden, og hele den globale Attac-bevegelsen har også sendt sine kondolanser. Angrepene rammet AUF og arbeiderbevegelsen. Dette er miljø som har vært blant Attac Norges viktigste støttespil- lere og samarbeidspartnere i de ti årene organisasjonen har eksistert. Gjerningsmannen har åpenbart kraftige personlighetsforstyrrelser, men det finnes mange psykopater her i landet uten at de begår grusomheter av Breiviks TALE! TALE!: Tidligere NTNU/HiST Attac-leder, Håkon B. Line holdt en inspi- kaliber av den grunn. Når en mangel på rerende og flammende appell om økonomifaget etter at grillmaten var fortært. empati derimot kombineres med et full- stendig forkvaklet verdensbilde, kan det Av Ronny Kjelsberg (red.) Trondheim. bli en dødelig cocktail. Det er derfor god grunn til å kikke nærmere på de konspi- 31. mai 2001 ble Attac Norge stiftet. rasjonsteoriene rundt muslimer som flo- Utviklingen siden den gang, og kan- rerer i det miljøet Breivik var en del av. skje særlig den økonomiske krisa fra NTNU/HiST Attac og resten av Attac- 2008 har bekreftet mange av de bevegelsen vil slåss sammen med våre bekymringene Attac har kommet med, venner, både i AUF og arbeiderbeve- og behovet for organisasjonen. gelsen og i mange andre miljø og organisasjoner mot de perverse konspira- Jubileet ble feiret samtidig i Det er selvsagt ikke for sent å se fil- sjonsteoriene han og andre forsøker å Trondheim og Oslo. I Trondheim had- men. Den ligger på youtube, og kan spre. de NTNU/HiST Attac sørget for grill- finnes bl.a. ved å gå på NTNU/HiST mat, eksklusiv Attac-vin, tale og en Attacs hjemmeside org.ntnu.no/attac. Sammen skal vi skape et samfunn med større raushet, solidaritet og demokrati, egenprodusert jubileumsfilm som opp- T summerer 10 år med Attac sett fra og nedkjempe ”oss-mot-dem”-retorikk og falske fiendebilder. Sammen skal vi skape et samfunn så langt unna Breiviks idealer som mulig! Ronny Kjelsberg Taklinger #13 2011 Taklinger er et partipolitisk uavhengig magasin utgitt av Attac i Trondheim. Vi har som formål å skape økt oppmerksomhet om aktuelle saker, og å sette disse inn i et større globalt perspek- tiv. Signerte artikler representerer ikke nødven- digvis Attacs syn. Ansvarlig redaktør: Ronny Kjelsberg - ronny.kjelsberg@hist.no Redaksjon: Astrid Sundset Moe, Torunn Lien Nilsen, Marek Jasinski, Ståle Fjeldstad DEN NYE VINEN: Som det passer seg en organisasjon med opphav i www.org.ntnu.no/attac Frankrike, hadde Attac selvsagt sin egen 10-årsvin som ble nytt under feiringen. Trykket med støtte fra: I bakgrunnen kan ses Attacs bok om finanskrisa ”Fritt fall”, og en stabel av det nest beste bladet Attac utgir i Norge - Utveier.2

Hva betyr Humboldt i dag?Filosofiprofessor Audun Øfsti har lest Knut Kjeldstadlis bok ”Akademisk kapitalisme”, og kom-menterer boka her i Taklinger. Særlig bruker han tid på å debattere Humboldt-universitetet. Detteer en forkortet versjon. Les hele artikkelen i web-versjonen av Taklinger på org.ntnu.no/attacAv Audun Øfsti gjelder for hansProfessor i filosofi, NTNU liste over de 10 tendensene.Kjeldstadlis oversikt over tendenser Den utvikling som(del I) og over drivkrefter bak disse ten- har funnet sted –densene (del II) er etter mitt syn tref- som kanskje før-fende og burde være ukontroversiell ste gang skremteblant dem som er bekymret for utvikling- opp deler av uni-en. De tendenser det er snakk om gri- versitetsoffenlig-per naturligvis mer og mindre inn i og heten underforsterker hverandre, og det samme kan duoen Ingesies om drivkreftene bak. Men Lønning og KjellKjeldstadli har fortjenstfullt satt navn på Stahl ved UiO, ogog listet opp 10 tendenser og 4 drivkref- hvor Han skriver om hvordan styremedlem-ter. Det letter oversikten, og jeg kan ikke Fagerbergutvalget foreløpig vel er det mer fra kapitalens organisasjoner fyllerse at noe vesentlig er utelatt. Om man i mest aktuelle fremstøt – karakteriserer opp universitetsstyrer (71), om ideologi-listen over drivkrefter (i innholdsforteg- m.a.o. Kjeldstadli etter min mening produsentene OECD og GATE (mednelsen og på s. 81) skulle savne savne svært godt, med en rekke gode og slå- Verdensbanken/WTO/IMF-komplekset istikkord som frihandel, deregulering av ende formuleringer og sitater. Her er en bakgrunnen) og norsk tilpasningsviljepengeflytting (”fritt”, globalt finansmar- fylde av viktige opplysninger, observa- (eller husmannsånd) (83ff., 95) og omked), tømming av statenes verktøyskas- sjoner, henvisninger og skarpe kom- den nye betydning av frihet og likhetse, skatteparadis, eller annet; så inne- mentarer, og ikke minst en velgjørende (100). Vi får vite om Norges rolle sombærer ikke det noen overseelse, men er sarkastisk årvåkenhet overfor det språk- trojansk hest (i ”The Norway Alliance”)simpelthen uttrykk for at overskriftene i lige forfall som ledsager det hele, fra overfor utdanningssystemene i land idel II ikke har plass til alt. Kjeldstadlis ”trade creep” til en rekke andre uttrykk Sør (109), om cherry-picking og ødeleg-drivkrefter er: 1) Produsentene av en for bevisstløshet, tankeløshet og/eller gelse av offentlige institusjoner (110f.)hegemonisk ideologi; 2) Bevisste strate- servilitet. og om styrking av konkurranseevnengier og prosesser; 3) Institusjoner forglobal handel: WTO og GATS; 4) som høyeste mål (133). Til illustrasjon noen tema som Artikkelen fortsetter på side 6Informasjonskapitalismen. Tilsvarende Kjeldstadli i sin gjennomgang berører.Bli med i Attac!Sliter du med dårlig samvittighet? Er du engasjert, men Dersom du alt er medlem, men mangler tid, eller helt enkeltmangler det siste lille sparket i baken. Vi har laget et enkelt ønsker å støtte oss, kan du gi en gave. Sett beløpet inn pålite skjema som gjør at du kan melde deg inn og begynne å kontonr. 1254.05.58165. Dersom du ønsker å øremerke støt-jobbe sammen med andre om politiske og samfunnsmessige ten til avisen, merk giroen “Taklinger”.spørsmål i Attac. Du kan også melde deg inn på internett påwww.attac.no. Ønsker du å bidra til bladet med artikler, leserbrev eller layout mm., ta kontakt med noen i redaksjonen, eller send et e-brev til redaktøren. D ersom du ikke vil klippe i bladet, kan du rive eller skjære ut kupongen. 3

Tema: New Public Management Hva er NPM? Attac Norge driver i forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget i 2011 en kampanje for mer demokratisk styring av norske kommuner, og mot såkalt ”New Public Management”(NPM). Men hva er egentlig NPM, og hvor kommer det fra? Av Ronny Kjelsberg Taklinger-redaktør I de siste ti årene har en skummel syk- dom hjemsøkt norsk offentlig sektor. Det handler blant annet om innføring av autoritære ovenfra-og-ned-modeller for ledelse – en såkalt "profesjonell", "sterk" og "tydelig" ledelse, som kan gjennom- føre reformer og omstillinger i hurtig tempo selv om de møter stor motstand internt i organisasjonen og blant ansatte. Den handler også om innføring av stykkprisfinansiering hvor sykehus får betalt for behandlede diagnoser, og universiteter får betalt per produserte studiepoeng og per artikkel i bestemte tids- BLIR DU KOKT SOM EN FROSK?: Dette og mange andre sentrale spørsmål skrifter. Dette fører selvsagt til at vi får rundt demokrati og New Public Management, kan du få svaret på på Attac Norges "lønnsomme" og "ikke lønnsomme" kampanjesider demokratiskstyring.no. diagnoser i helsevesenet, og at de utdanningsinstitusjonene som setter 1) ”Hands-on” profesjonell styring, 2) sjonene som har avskaffet rektorvalg og karakterene er de som får økonomisk Eksplisitte standarder og mål på ytelse, gått for ansatte rektorer. smekk om de gir en F. Dette systemet 3) Større vektlegging av resultatmål, 4) kalles på norsk "balansert målstyring", Disaggregering av enheter i offentlig I tillegg har sektoren slik Stjernø-utval- og slike belønningssystemer skaper et sektor, 5) Økt konkurranse i offentlig get påpekte blitt mer fokusert mot kon- stort behov for økt kontroll, for å sikre at sektor, 6) Bruk av styringspraksis fra kurranse, og mindre på samarbeid (pkt. ingen "jukser" seg til mer penger. privat sektor, 7) Vektlegging av sterkere 5). Dette er for øvrig en direkte konse- NOKUT innenfor høyere utdanning er et budsjettdisiplin. kvens av målstyring og økonomiske resultat av dette behovet. belønningssystemer som gir penger for Mål- og resultatstyring er altså en sen- produserte studiepoeng, og artikler i de Dette er et par eksempler på det som tral del av NPM – nemlig punkt to og tre rette tidsskrifter i et nullsumspill. (pkt med en samlebetegnelse kalles for i tabellen. Selv om Leder i Senter for 2og 3) "New Public Management"(NPM). Statlig Økonomistyring, Marianne Andreassen sier at SSØ ikke mener Det har ikke vært snakk om anbud på Disse styringssystemene begynner å bli kobling mellom resultater og bevilgning- primærtjenestene ennå (undervisning stadig mer upopulære – særlig i fagbe- er er nødvendige elementer i målsty- og forskning), men det har vært et press vegelsen. På LO stats kartellkonferanse ringen, er det virkeligheten i store deler på å sette ut bl.a. renhold og driftstje- på Gol i 2008, ble det f.eks. vedtatt en av norsk offentlig sektor, blant annet nester (pkt 5). uttalelse som blant annet sier at "New universiteter og høgskoler. Public Management har vist seg dårlig I forhold til reklame, har kanskje flere egnet som styringsredskap, og må forla- Men målstyringen er ikke den eneste sett reklamefilmene til NTNU. Når man tes. Innføring av regnskapsprinsipper delen av NPM som har hjemsøkt norsk får presentert glossy reklame i stedet for for privat sektor til offentlig sektor har offentlig sektor. I utdanningsvesenet nøktern informasjon om studiet, kan det vist seg som uegnet, noe sykehussekto- kom snakket om ”profesjonell ledelse” føle til mer feilvalg, noe jeg ser på som ren er et godt eksempel på." samtidig med kvalitetsreformen. Dette svært uheldig både samfunnsøkono- har bidratt til et sterkt press for å under- misk og for den enkelte ikke minst (pkt. Christopher Hoods “A public manage- grave både interndemokratiet og auto- 6). En konsekvens av denne målstyring- ment for all seasons?” (1991) er stan- nomien til norske høyere utdanningsin- en har også vært at man oppretter nye dardverket på NPM. Han oppsummerer stitusjoner. Både NTNU og HiST i “motefag” i konkurranse om studentene, NPM som bestående av sju elementer: Trondheim er nå f.eks. blant de institu- heller enn av faglige årsaker.4

Tema: New Public ManagementDet er et absolutt inntrykk at en ansattledelse har større avstand til bådeansatte og fagforeninger enn en valgten. Et hardere press mot de ansatte harogså fulgt i kjølvannet av dette (pkt. 6).Kristin Clemet fjernet i sin tid forsknings-retten til de ansatte, og den rødgrønneregjeringen har ikke gjort noe for å fådenne på plass igjen. Målstyringenkombinert med økonomiske belønnings-modeller og med budsjettdisiplin (pkt.7), gjør systemet enda mer brutalt.I helsesektoren har vi fått innført fore-taksmodellen, hvor helsesektoren styressom et konsern og etter bunnlinja. Vikan ta med den tidligere nevnte stykk-prisfinansieringen på diagnoser, og enny måte å føre regnskap på som gjør atsykehusene må beregne avskrivning påbygninger inn i budsjettene, og press påå gå i balanse innenfor dette systemetgjør at presset på ansatte øker kraftig.Aftenposten har bl.a. hatt oppslag påhvordan dette førte til at pasienter harblitt diagnostisert med mer “lønn-somme” sykdommer.Vi kan også nevne de videregåendeskolene og grunnskolene. Spør du en SKUMMELT: Ikke alt som kommer fra Storbritannia er like populært. I likhet medlærer om han eller hun bruker mye tid mange andre elementer av det tankesettet vi ofte kaller nyliberalismen, kom ogsåpå rapportering og dokumentasjon, vil NPM fra Thatcher-England.svaret i de aller fleste tilfeller bli ja. I enundersøkelse fra Norsk Lektorlag svarer offentlig sektor driver med, rett og slett vårt, privatisere og sette ut deler avf.eks. 8 av 10 at kravene til dokumenta- ikke er målbare. utdanningssystemet vårt – og kaste bortsjon og rapportering går ut over tid til enda mer offentlige penger ved å putteundervisningsarbeid. Dette er altså NPM! Det er ineffektivt, dem i lommene til private aktører. dyrt, upopulært og det ødelegger offent- Enkelte på høyresida tror åpenbart atProblemet med målstyringsideologien lig sektor. Dessverre er det altså staten penger oppstår fra ingenting med ener at den i sitt grunnlag er uvitenskape- via SSØ som presser på for å få denne gang man privatiserer, men eventuellelig. I Klassekampen 6/5 2010 skriver ideologien inn, og den rødgrønne regje- innsparinger kommer selvsagt ved dårli-Marianne Andreassen at ”Vi kan ikke ringa har ikke klart (eller ønsket?) å gjø- gere tilbud til de som bruker tjenestene,måle alt, men det kan vel ikke bety at vi re noe med det. og/eller dårligere forhold for de ansatte.ikke skal måle noe?”. Problemet med å Det er trist at heller ikke Arbeiderpartietmåle ”noe” er at det skaper et skjevt bil- Har dette systemet så ingen fordeler? har fått med seg denne sammenhen-de av virkeligheten når det bare er det Jo – det har det selvsagt. Når økono- gen, heller ikke her i Sør-Trøndelagsom måles som hensyntas (og det er miske prioriteringer kommer ut av et hvor de nå har gått inn for å sette ut kol-det som regel). Måler man for lite, får regnearksystem, heller enn reelle vur- lektivtrafikken i fylket på anbud.man et dårlig beslutningsgrunnlag, og deringer av ressurser og behov, gjør detman tar feil avgjørelser – avgjørelser selvsagt styringen enklere for ledelsen - Innimellom virker kampen mot NPMsom får uforutsette konsekvenser. ingen kan vel krangle med matematiske en god del ensommere i partipolitiske formler. sirkler, enn den gjør i Attac- og fagfore-Så kan man selvsagt måle mer. Men ningssammenheng. Det er synd, formåler man for mye, går enorme ressur- Et ytterligere, og enda skumlere selv om mange politiske endringer måser bort i byråkrati, som kunne blitt brukt moment er: Når alt har fått en prislapp, presses gjennom nedenfra, blir det all-til å skape bedre tjenester (som vi har uansett hvor kostbart og byråkratisk det tids enklere dersom det finnes noensett over). Dette kompliseres ytterligere er å sette denne prislappen – er det som allerede er lydhøre på det politiskeav at mange av de viktigste tingene selvsagt blitt mye enklere for de som nivået. T har lyst til å privatisere helsevesenetVil du vite mer? BesøkAttacs kampanjesider omNPM på: 5

Hva betyr Humboldt i dag? Fortsatt fra side 3 En prøve på Kjeldstadlis kritiske skarphet kan være et sitat fra fotnoten s. 144: ”En studentrepresentant med sosialdemokratisk bakgrunn mente i 2008 i universitetsstyret i Oslo at ’pro- fessorer kan byttes ut på samme måte som vaskefirma’ … En tar seg i å sukke etter en tid da en studenttillitsvalgt ville ha sagt at også reingjørere burde ha fast ansettelse, brukbar lønn og trygge arbeidsvilkår.” Som sagt, jeg finner ikke noe særlig å utsette på del I og II. Det som kan være mer problematisk er den konstruktive delen (ikke så merkelig, det er gjerne lettere å ha rett i det man kritiserer enn i det man positivt foreslår), altså del III, CLASH OF THE TITANS: Filosofiprofessor Audun Øfsti (NTNU, til høyre) synes hvor Kjeldstadli forsøker å konkretisere Historieprofessor Knut Kjeldstadlis bok Akademisk Kapitalisme er svært god, men sin kritikk positivt gjennom å skissere, har et par høner å plukke med Kjeldstadli rundt det såkalte Humboldt-universitetet. som et alternativ til dagens utvikling, universitetet slik han vil ha det, nemlig Nei, mener Kjeldstadli. Han vil gi et bil- ligne disse tingene, men mener han et samfunnsmessig forpliktet universitet. de av en noe tredje, en ny modell og et selv at slik formidling er ønskelig? Er (Se del III: Motstand og alternativ: Det program å mobilisere for. ”Det trengs en det ikke en fare for at forskningens kre- samfunnsmessig forpliktede universitet; tredje modell, samfunnsuniversitetet. ative og konstruktive aspekter for direk- Biter til et program.) Heller ikke her er te blir knyttet til praktiske og/eller tekno- det noen mangel på skarpe observasjo- I tråd med (et vidt) nytteperspektiv logiske anvendelser? Eller sagt på en ner, gode poeng m.m., men jeg må her mener Kjeldstadli at Stortinget og andre annen måte: All den stund universitets- konsentrere meg om de punktene hvor (med rette) må kunne ”spørre om resul- forskningen er allemannseie (og finansi- jeg ikke helt kan si meg enig. Jeg berø- tater, innhold, substans … Da blir det i ert av almenviljen med henblikk på alles rer i det følgende noen slike punkter. lengden ikke troverdig å argumentere interesser), så vil jo også mer spesielle for stillinger og bevilgninger ved å si at interesser, og konkrete oppfatninger av Det samfunnsforpliktede universitet vi skal holde på med det vi synes er hva som tjener det almene vel, fra privat Det tradisjonelle Humboldt-universitetet, morsomt… For folkelige bevegelser kommers til politiske partier og beve- hvis ideer var retningsgivende frem til – finner i dag ikke den støtten de trenger gelser, stå fritt til å forsyne seg. Men bør la oss si – 1990-tallet, blir avvist av på universitetene.” (143) Og videre: ikke forskerne selv konsentrere seg om Kjeldstadli. Ikke bare bedriftsmodellen, ”Uansett må incentivene legges opp slik det de saklig sett holder for mest inter- men også humboldtmodellen blir forkas- at vi trekkes henimot, ikke vekk fra uni- essant og viktig? Bør ikke den målrette- tet, slik at et tredje alternativ kan pre- versitetets sosiale forpliktelser, slik det te forskning ut over dette overlates til senteres som det riktige. Det ofres ikke langt på vei er i dag. Å stille seg til tje- privatbedrifters forskningsavdelinger – mye plass og argument på neste for folklige bevegelser burde og tenketanker? Humboldtmodellens svakheter, snarere være like berettiget og hjemlet som det får den såpass mye positiv omtale at er å gjøre oppfinnelser til kommersielt Det instrumentelle perspektivets fokus Kjeldstadlis negative konklusjon for utnyttbare innovasjoner – som altså er på å finne midler til å tjene, befordre, dens vedkommende blir litt uforståelig. definert som ønskelig formidling i dag.” fremme osv. er relativt uproblematisk så Men man får inntrykk av at han godtar (165) lenge formålene kan betraktes som argumenter om at den er elitær og indi- selvsagte eller gitte. Og i en viss for- vidualistisk og for lite samfunnsrelevant. Her er det etter mitt syn en rekke pro- stand er de det: mindre lidelse, lykke, blemer. Én ting er her forholdet mellom helse, fred osv. Alle er enige om slike Kjeldstadli ser ut til å akseptere myten Stortinget og ”folkelige bevegelser”. På ting. Likevel blir det umiddelbart proble- om ”Humboldt-modellen” som et egois- den ene siden har Stortinget som ”folke- matisk når selvsagthetene skal "opera- tisk seg-selv-nok-universitet, hvor de lig bevegelse” en helt spesiell demokra- sjonaliseres", avveies, konkretiseres, vitenskapelig har det godt og driver med tisk legitimitet. På den annen side kan når vi må tenke over hva de egentlig vitenskap som en form for ”art pour det se ut til at denne bevegelsen nær- betyr. Og denne tenkning, disse konkre- l’art”: ”Bør ansatte si at vi er for et uni- mest unisont går inn for saklig – og pro- tiseringsanstrengelser og den vitenskap versitet basert kun på dannelse, rein seduralt! – sett skandaløse milliardinn- de krever, kan ikke selv forstås som å erkjennelsestrang – og at det eneste kjøp hos Lockheed Martin. En annen finne midler til å tjene konkrete formål. alternativet til dette er samfunnsnytte ting er ”incentivene” og parallellen definert som å forfølge vinst?” (140) Har mellom kommersialisering og ”å stille Dette er en kortversjon av Øfstis vi bare valget mellom ”utdanningsbor- seg til tjeneste for folkelige bevegelser”. anmeldelse. Den komplette versjo- gerlig sjøltilstrekkelighet og næringsbor- Kjeldstadli gjør kanskje rett i å sammen- nen finner du i et eget bilag til nett- gerlig invasjon av institusjonene”? (149) versjonen av Taklinger 13 (se s. 1).6

En idé à la Kjeldstadlis om sosial syne jo mer staten tenkes og stiliseres allierte i kampen for egne interesser.bruksverdi som ytterste begrunnelse for som ”bedrift”). Ja, vi kan vel si det ster-universitet og høyskoler lar seg nok for- kere enn som så; for vi har ikke bare å Kjeldstadli suggerer atsvare ”rett forstått” i en eller annen tolk- gjøre med en ”analogi” mellom den Humboldtuniversitetet ikke er/var sam-ning. Men den trenger i aller høyeste republikanske staten og universitetet. funnsmessig forpliktet. Men her kan detgrad utredning, og det Kjeldstadli kan Universitetet skulle jo i Humboldt-kon- være at han overser noe og i kraft avbidra med på dette punkt må bli mang- septet nettopp selv utgjøre en bærebjel- denne overseelsen finner en mangelelfullt, så lenge dimensjonen opplysning ke i republikkens resonnerende offent- som må avhjelpes. For i sin fremstillingog universitetet som instans for samfun- lighet.nets selvkritikk eller selvvurdering er såsparsomt berørt og et Baconsk perspek- Arbeidstakerkollektiv? K jeldstadlils ”Akademisk Kapitalisme” er en uunnværlig bok i universitetsdebattentiv så fremtredende. Selv vil jeg mene at I avslutningen bevegernettopp Humboldtuniversitetet, rett for- Kjeldstadli seg også inn i et farvann av de to alternativene, humboldtmodel-stått, representerer en så god konkreti- mht. allianse mellom vitenskapsfolk, len og bedriftsmodellen, som forbindessering av ”samfunnstjenligheten” som vi studenter og arbeidere som gir meg en med hhv. utdanningsborgeren ogkan forvente. viss deja vu-følelse. Jeg bestrider ikke næringsborgeren, hopper han over den realiteten av klassekamp og heller ikke kategorien jeg menerResonnerende offentlighet alliansens tradisjon og legitimitet. Men Humboldtuniversitetet har vært alliertI det før-Humboldske universitetet had- grunnlaget for denne legitimitet kan med, nemlig den politiske borger rett ogde de "nyttige" fakultetene – teologi, jus etter min mening ikke være konverge- slett, le citoyen, forstått som medbærerog medisin – entydig rangert som de rende materielle eller partikulære inter- og medutøver av folkesuvereniteten og"høyere", mens det filosofiske fakultet esser; det må ha med disse gruppenes deltaker i det selvlovgivende demokrati,med de "frie kunster" ("grunnforskning- forhold til en universell interesse å gjø- en allianse som ikke minst var realiserten") ble betraktet som forberedende og re. Kjeldstadli skriver: ”Lyst og glede gjennom utdanningspyramiden univer-hadde en lavere status. Dette endrer ved faget har … fått mange til å arbeide sitet – gymnas – folkeskole, den gangseg i tråd med idealet om den frie for- dobbel uke uten kompensasjon. Og ver- da læreryrkene hadde prestisje og lære-sking og den frie, prinsipielt offentlige dikonservative ideer om kvalitet, rettfer- ren nøt respekt. Kjeldstadlis dikotomikritiske debatt som livsnerven i viten- dig konkurranse og meritokrati trekker favner jo egentlig bare om to varianter –skap og politikk. I Humboldt-perioden vekk fra felles strategier. Så det trengs en relativt dannet og en relativt udannetkan man ikke lenger snakke om at et betydelig arbeid om universitetsan- – av ”le bourgeois”. Så det kan se ut tilartistfakultet eller de nye "grunnfors- satte skal se seg som et arbeidstaker- at han med sitt nye universitetskonseptkningsfakultetene" er "underordnet" de kollektiv under press./ Men bare å byg- nettopp vil innføre citoyen-kategorien pånyttige. Snarere inntar de en slags ge på egne interesser blir ikke bare nytt. ”Le citoyen” kan så visst trenge åledende stilling. (Sml. Kants kommenta- snevert, men politisk ineffektivt… Hvis styrkes, men det kan neppe være heldigrer til dette i ”Der Streit der Fakultäten” universitetsansatte aldri rekker ut en å gjøre det som ledd i en kritikk av(1798).) hand til andre, hvordan kan de da vente Humboldtuniversitetet. å få støtte fra andre fagforeninger denEn komponent i Humboldt-universitetet dagen det på nytt måtte røyne på?” På s. 178 skriver Kjeldstadli: ”Dette pro-knyttet til oppvurderingen av det filoso- (191f.) Her kan det vel være fare for at grammet og dette bildet av et sam-fiske fakultet, henger sammen med Kjeldstadli kommer bedriftsmodellen for funnsuniversitet er – det skal jeg inn-hvordan universitetet kan sammenlig- mye i møte? Bør vi se på oss selv som rømme – en idealisert og idealistisknes med en (demokratisk) stat eller et arbeidstakerkollektiv under press? framstilling av universitetets mål. Båderepublikk. Skjønt her er det viktig å se Bør vi ikke først og fremst se på oss den utdanningsborgerlige arven, karrie-hvordan denne sammenligningen kan selv som sannhetssøkere (rettferdighet resystemet, innbyrdes konkurranse,være svært tvetydig. Også den nylibera- inkludert) under press? motsetninger og presset fra kapitalkref-le bedriftsmodellen for universitetet kan tene trekker i andre retninger. Men like-jo slutte seg til en slik sammenligning Da vil jeg heller underskrive på det K vel tror jeg at en slik ny regulativ idé måfor så vidt som den har en bedriftsmo- fremhever (s. 150) om det akademiske til hvis ikke management- og businessu-dell for det meste, også for stater – og ”frirom” vi har hatt ”i form av tid som vi niversitetet skal seire.” Men er dettefor individer (personer). (Jeg kan huske sjøl kan disponere. I form av å kunne egentlig en så ny idé? Kjeldstadli selvdet sjokkerende i Helge Seips søke kunnskap om emner og spørsmål viser om og om igjen at han erDagbladkronikk ”Bedriften Norge” så tid- som vi synes er viktige og interessante. Humboldtiansk oppdratt. Hans tilslut-lig som på 70-tallet.) I form av ikke å skulle betjene en inter- ning til grunnidéene iSammenligningsgrunnlaget er da at sta- esse definert utenfra. I form av at viten- Humboldtuniversitetet kan det ikke væreten er et selvhevdelsessystem blant skapen trass i forbindelsen til politikk, er tvil om, heller ikke i del III. Hvorfor den-konkurrenter (om enn ikke på et mar- et eget felt med egne regler og etos. Et ne radikale holdning som krever etked). For sammenligningen slik jeg her slikt privilegium forplikter.” Og jeg vil – i alternativ? Vi trenger ikke finne opp hju-vil gjøre den gjeldende dreier det seg tråd med Kjeldstadlis henvisning til E. let på nytt.derimot ikke om republikken som parti- Bull d.e. - gjerne understreke at det erkulært ”selvhevdelsessystem” vis à vis her – via forpliktelsen overfor rettferdig- Alt i alt vil jeg si at Kjeldstadlisandre. Tvert i mot dreier det seg om den het (sannhet og skjønnhet) at forbin- ”Akademisk Kapitalisme” er en utmer-relativering eller innhegning av selvhev- delsen til arbeiderbevegelsen (ikke ket, ja uunnværlig bok i universitetsde-delsesdimensjonen som ligger i det dagens Lockheed Martin-kunder) har batten. Men altså etter min mening medKant kaller ”den resonnerende offentlig- gått, en forpliktelse og en forbindelse til en del ting i kritikken avhet”, altså den dimensjon ved republik- ofre for undertrykkelse, løgnaktighet og Humboltuniversitetet i den konstruktiveken som nettopp ikke er underlagt sta- heslighet helt generelt. Og vi kan vel delen om ”samfunnsuniversitetet” somtens behov som selvhevdelsessystem føye til: dét er noe annet enn å søke er diskutabelt. T(og som selvsagt mistes desto mer av 7

“New Public Management-ideologien har altfor lenge fått dominere offentlig styring i Norge, med markedsretting og meningsløst kontrollbyråkrati. Det er på tide at vi tar tilbake den demokratiske kontrollen! ” Leder i Attac Norge, Benedikte Pryneid Hansen 00 45.0 83 34.2 2678 000 322 999 00.0 00 34.8 34.0 45. 980. 30 54. 3 5 67 87 97 23.9 45.8 0 8 7.00 32.9 000t 45. 980. 22.0003.455 56 30t 1 2 76 000 8 98. 3400 FOR 00 00.0 12.0 DEMOKRATISK STYRING MOT NEW PUBLIC MANAGEMENTÅPENT MØTEmed innledning fra Attac-leder Benedikte Pryneid HansenTorsdag 1.september kl 19.00Antikvariatet, Nedre Bakklandet 4 (i Bokbaren)

http://org.ntnu.no	387
http://venstresida.net	9
http://www.indymedia.no	3
http://translate.googleusercontent.com	1
http://webcache.googleusercontent.com	1

Taklinger #13

by Ronny Kjelsberg on Aug 19, 2011

Accessibility

Categories

Upload Details

Usage Rights

5 Embeds 401

Statistics

Taklinger #13 Document Transcript