Ronny Kjelsberg - Teknologisk_revolusjon

633 views
569 views

Published on

Published in: News & Politics
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
633
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
77
Actions
Shares
0
Downloads
3
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Ronny Kjelsberg - Teknologisk_revolusjon

  1. 1. teknologi Ronny KjelsbergTeknologisk revolusjonPå forsommeren gikk det en liten debatt om«revolusjon» i Klassekampen.Revolusjonsbegrepet er interessant å debattere,men politikk – handling – er alltid viktigere ennord.Ronny Kjelsberger høgskolelektor ved Avdeling for teknologi, Høgskolen i Sør-Trøndelag, og erfylkestingsrepresentant for Rødt i Sør-Trøndelag.60 rødT! nr. 4 – 2012
  2. 2. Jeg vil her forsøke å fokusere litt mer på to momenter som har vært noe underkom-hvordan ny teknologi skaper et potensiale munisert: demokrati og dugnad.for å revolusjonere samfunnet, et tema som Revolusjonhar vært lite framme i akkurat den debatten,og som også har vært fraværende i en del Revolusjonsbegrepet kan være vanskelig,teknologidebatter som gikk i samme avis siden det blir tolket på svært mange ulikeomtrent samtidig. måter. Det ordet dypest sett betyr, er en Debatten om ny teknologi har også gått eller annen form for omveltning – bok-verden over de siste årene. Ofte er disku- stavelig talt at noe snur/roterer på et ellersjonen begrenset til en snever diskusjon om annet vis. I forhold til samfunn og politikk,immaterielle rettigheter, på et moralistisk er det selvsagt samfunnet og politikken somgrunnlag. Etter å først ha sagt litt kort om «snur».revolusjonsbegrepet, vil jeg forsøke å se litt Alle som befinner seg såpass langt ut påpå hva ny teknologi kan ha å bety for sam- venstresida at man ønsker et annet sam-funnet, både som redskap, men også i seg funn, innser selvsagt behovet for at tingselv, gjennom at ny teknologi endrer logikken skal snu, men i revolusjonsbegrepet inngårsom driver økonomien. det gjerne også noe om at denne endringen I denne diskusjonen kommer forholdet skjer relativt hurtig – at man kan peke på etmellom basis og overbygning inn, og jeg vil punkt i historien som betyr noe kvalitativtspesielt se på fildelingskulturen, som kan- nytt, og ikke bare en gradvis endring av detskje er det elementet som tydeligst har vist bestående. Hvor hurtig en slik endring måhvordan ny teknologi kan bryte med tidli- være for å kalles revolusjon, er det nok like-gere økonomimodeller. Jeg vil fokusere på vel ingen enighet om. rødT! nr. 4 – 2012 61
  3. 3. teknologi Noen i debatten opplever revolusjons- kan få langt mer vidtrekkende konsekvenserbegrepet som skummelt, og har åpenbart dersom vi omfavner den, og lager ramme-ikke løsrevet revolusjonsbegrepet fra ordet betingelser som gjør at potensialet kan«væpnet», som mange i hvert fall i ettertid utnyttes.har brukt mye tid på å knytte det til på Basis og overbygning70-tallet.1 Men vi lever i revolusjonære tider. Det er Enkelte tidlige marxistiske strømningerikke bare på grunn av den arabiske våren, var svært deterministiske i forhold til atmen også den. Det er riktig at deler av opp- samfunnet ville formes av den teknolo-røret i de arabiske landene handlet om å giske utviklinga. Det var blant annet detteskaffe seg en del grunnleggende rettigheter Antonio Gramsci tok et oppgjør med i sinesom vi i vår del av verden ofte tar alt for Fengselsnotatbøker, som hadde en kraftiggitt, men det er ikke hele historien. Det var og varig påvirkning på mye av den vestligeikke kampen for frie valg som fikk de lut- marxismen (men som, i hvert fall i egetfattige Zabbaleen til å strømme ut fra slum- navn, har hatt relativt lite gjennomslag imen i Kairo og fylle Tharir-plassen sam- Skandinavia fram til nylig). Spørsmålet ommen med blant annet studentaktivister. Det i hvor stor grad den indre logikken ellervar kampen mot de nyliberale økonomiske mulighetene til en teknologi blir realisertreformene til Gamal Mubarak, som førte (basisen), kommer i stor grad an på hvor-dem fra fattigdom til ekstrem nød. Det dan den blir møtt av kultur, propaganda,er derfor ikke uten grunn at Paul Mason i juss etc. (overbygning). Der vi i sterkestboka «Why it’s Kicking off Everywhere»2 grad kanskje ser det allerede nå, er i spørs-sammenligner den arabiske våren med de mål rundt ulike typer immaterielle rettigheter.store studentprotestene vi har sett over hele I dag er teknologien der at ny teknologi-verden de siste årene (men som det er skre- utvikling kan skje hurtig og gjennom å trekkevet lite om her hjemme), og alle opprørene på mange ulike kilder i et høyt tempo sombåde i Europa og USA mot kutt rettet mot er mye lettere tilgjengelig enn noensinnevanlige folk på grunn av ei krise skapt av før. Da virker patenter (som har fått etspekulanter og overklasse i en stadig mer omfang som er mye større enn opprinneligliberalistisk versjon av kapitalismen. tenkt), på programvareområdet, eller til og Det er selvsagt likheter både på grunn av med på helt enkle algoritmer, også mye merbruk av ny teknologi og nettverksorganise- hemmende på utviklingen enn noen gang før.ring, men også fordi man i bunn og grunn En kulturell parallell kan vi se i musikken medslåss mot den samme økonomiske politikken. sampling etc.Derfor er det ikke nødvendigvis like irre- Den århundrelange tradisjonen med ålevant som man skulle tro, å peke på den låne og bygge på arbeid andre har gjort,arabiske våren, også når man snakker om er i ferd med å enten bli umulig eller i deten norsk situasjon. minste svært dyr.3 Vi lever også i revolusjonære tider på Dersom man mener at tilgang på kunn-grunn av den teknologiske utviklinga, i seg skap og på kultur til folket er et gode, girselv. Vi er midt inne i en revolusjon innen ny teknologi store muligheter. Tidligere harinformasjons- og kommunikasjonstekno- finansiering av bøker, musikk, filmer etc.logi, som vi kanskje tror vi nå stort sett har i hvert fall delvis skjedd gjennom salg avbegynt å se konsekvensene av, men som enkelteksemplarer. I den digitale verden gir62 rødT! nr. 4 – 2012
  4. 4. Zababaleen på vei med innsamla søppel i Kairo.ikke lenger ordet «enkelteksemplar» mening. digitale bibliotek (Spotify, Wimp etc.) – ikkeForskjellen på ett og to eksemplarer av ei ulikt de private bibliotekene som fantes forbok, en sang, en film eller strengt tatt hva fysiske bøker før de offentlige kom.som helst er rett og slett ctrl+c, ctrl+v.4 Spørsmålet er om de digitale bibliotekeneDet positive her er altså at kostnaden med å skal forbli en privat oppgave, eller om manprodusere et nytt eksemplar av et produkt, også her burde finne en offentlig løsningi praksis har blitt null, siden kunden selv tar som gir alle fri tilgang, og som i tillegg kanseg av det (og selv står for råvarene (lag- finansiere produksjonen til forfattere, musi-ringsplass)). kere, filmskapere m.m. For folk på venstre- Den teknologisk-økonomiske konsekven- sida burde svaret på det spørsmålet væresen av dette er at dersom man først har klart klart.å finansiere produksjonen av ett eksemplar Det virker det likevel ikke som det er.av ei fil, er kostnaden med å gjøre denne Debatten om fildeling har i stor grad værttilgjengelig for hele verdens befolkning (den preget av moralisering. Tilhengere av fil-økende andelen som har nettilgang riktig deling har snakket om bakstreverske ognok), fattig som rik, lik null. grådige plateselskaper, mens selskapenes Så langt har bransjens forsøk på å tilpasse agenter og enkelte artister har kjørt kam-seg den nye tid, vært å erstatte enkeltsalg panjer hvor deling stemples som tyveri.med abonnementsordninger på ulike typer I liten grad har debatten tatt opp i seg rødT! nr. 4 – 2012 63
  5. 5. teknologide reelle mulighetene i teknologien, og Prisen på disse bøkene i butikken (om deutgangspunktet har sjelden vært hvordan i det hele tatt er tilgjengelige) er på et sliktman kan tilpasse økonomimodeller og nivå at de stenger store deler av verdensrettighetskultur for å utnytte denne tekno- befolkning ute fra kunnskap, men gjennomlogien på beste måte for hele verdens internett fikk også fattige studenter mulig-befolkning. heten til å komme seg gjennom studiene. Det vil være interessant for enhver som Etter library.nu ble stengt, fryktet mangeer opptatt av forholdet mellom basis og at de måtte se langt etter en akademiskoverbygning, å se hvordan samfunnet svarer grad. Det er naturlig å tro at mange av depå den nye teknologien – og om det klarer studentene som sparket i gang den arabiskeå gjøre det frie og anarkistiske internettet våren, benyttet seg av sider som library. nu.til det gjennomkontrollerte og autoritære Fildelingen har dermed også et viktigsystemet det må være, dersom man skal demokratisk og sosialt utjevnende aspekt.stoppe fildelingskulturen. Studentenes bekymring var naturligvis Mange avskriver demokratiaspektet ved (heldigvis?) grunnløs. Library.nus katalogfri fildeling, og peker på at det i stor grad var selvsagt lastet ned mange steder rundthandler om bortskjemte kvisete ungdom- omkring i verden, og ble raskt lastet oppmer som vil ha gratis tilgang til forflatende igjen via flere ulike kanaler.8 Det skjeddeHollywoodfilmer og populærmusikk – og som tidligere har skjedd, når man har klartdet handler selvsagt også om det. Den kapi- å stenge en fildelingsteknologi: fildelingentalistiske logikken om et «homo oeconomi- flytter seg til nye teknologier og nye steder,cus» kommer nå og biter det kapitalistiske og fortsetter å øke i omfang. Om mansystemet i halen. Men det handler også om etter hvert får et mer autoritært lovverk,mye mer. som sperrer de torrent-sidene som i dag er hovedleverandøren – ikke av det fildelteKunnskap og demokrati innholdet, men av informasjon om hvorNår lovgiverne klarte å stanse nettsida det kan finnes – vil nok stadig flere hoppelibrary.nu som fungerte som en fildelings- over på allerede eksisterende teknologi,side for ebøker, var noen av de mest synlige hvor også denne informasjonen er desen-og høylytte reaksjonene i debatten, både på tralisert og spredt.9 I tillegg er ikke lengernettstedet «torrentfreak» (som kanskje er i dag fildeling over nett den største kildenden globalt mest sentrale diskusjonsaktøren til distribuering av digitale filer. Den størsterundt fildelingsspørsmål) og andre steder, kilden er venner og bekjente som rett ogde fra studenter og akademikere i den 3. slett kopierer av hverandre gjennom at deverden.5 Dette aspektet kom lite fram i låner og kopierer filer, eller møtes med hverdekningen av saken i vestlige media, men sin harddisk.10 I debatten rundt revisjon avvar sentralt i Christopher Keltys analyse på åndsverksloven i 2005 var det et sentraltAl Jazeera.6 Selv kommentatorer som ikke element at denne type kopiering mellomstøttet siden, påpekte manglene ved dagens venner (som ungdommer har drevet medsystem.7 i hvert fall siden musikkassetten kom), Library.nu og andre nettsider for deling fortsatt skulle være lovlig, selv om man juri-av digitale tekster er nemlig ikke i hovedsak disk har fått begrensninger som nok gjørpreget av underholdningslitteratur – de er det komplisert å avgjøre om det er det itvert imot i stor grad preget av fagbøker. hvert enkelt tilfelle.1164 rødT! nr. 4 – 2012
  6. 6. utgivelsen av den siste Harry Potter-boka.Digital dugnadskultur Et par døgn før den offisielle utgivelsen, låMen mennesker er selvsagt ikke – homo boka selvsagt allerede ute i en del bokhandleroeconomicus – som bare ønske å snylte og på en del lager. En delingsvillig personog grafse til seg uten å bidra. Heller ikke hadde fått tak i et eksemplar, og bladde segi fildelingsnettverk. Mennesker ønsker å gjennom hele boka med digitalkameraet ibidra til et fellesskap, og mennesker ønsker den ene hånden (og naturlig nok boka i denå skape. andre), tok bilde av hver bokside, pakket alt pent og pyntlig sammen i ei zip-fil, og lastet det opp på en bittorrent-side. Nå er det selvsagt ikke alle som er så glade i å lese bøker på halvdårlige jpg-filer, så en helt annen person (som åpenbart var en kløpper i touch-metoden) satte seg sporenstreks ned, og skrev ned den første halvdelen av boka. De første kapitlene ble dermed lastet opp i tekstformat bare timer etter bildefilene var lastet opp, og de resterende kapitlene fulgte ikke lenge etter. Dette viser selvsagt ikke bare hvordan enkeltpersoner er villige til å bruke mye tid og krefter på å gjøre ting tilgjengelige for andre, men det viser også det geniale og grenseløse med ny teknologi – den krever bare at en person et sted i verden er villig til å gjøre noe, for at det deretter skal være Det enkleste eksemplet på dette i bittor- fritt tilgjengelig for alle. Så langt viser histo-rent-verdenen er antallet som seeder torrenter rien at det er noen som er villige til å gjøre– dvs. fortsetter å dele ut etter at man har det mest utrolige.lastet ned en fil. En aktør som kun jobbet Harry Potter-hysteriet er selvsagt enrasjonelt egennyttig, ville selvsagt slutte historie for seg selv, men et område jegmed dette øyeblikkelig etter at filen var personlig kjenner bedre, er tegneserier.lastet ned. En del lukkede torrent-nettverk Selv om Bittorrent i stor grad tok overstiller krav til at man må laste opp mer eller for ulike Direct Connect-nettverk som detmindre like mye som man laster ned, men dominerende fildelingssystemet litt etterogså i de åpne nettverkene er det generelt årtusenskiftet, har DC-nettverk holdt standgod delingsvilje i forhold til hva man ville på en del smalere og mer spesialiserte felt.tro etter enkle nyttemaksimerende men- Tegneserier er ett av disse.14neskesyn – på tross av at vi her snakker om I likhet med en eksklusiv men globaltstore, globale og til dels upersonlige miljø. sett betydelig gruppe har jeg lenge hatt en Dugnadsviljen gjelder selvsagt ikke bare forkjærlighet for den tegneseriekulturendelingen, det gjelder i høyeste grad også som vokste fram i de franskspråklige delenetilgjengeliggjøringen av nytt innhold. Et av Europa – de såkalte fransk-belgiske seri-godt eksempel på dette har vi i forkant av ene, som i Norge kanskje særlig er kjent rødT! nr. 4 – 2012 65
  7. 7. teknologigjennom seriebladet Tempo fra 70-tallet, i seg, noe disse eksemplene gir bare et liteog den nyere mer voksne tradisjonen som innblikk i. Et element av dugnad, nyskapingdelvis har fått et engelskspråklig utrykk i og uegennyttig virksomhet. Det må medbladet Heavy Metal. Problemet for mange for å gi et fullt bilde av kulturen.tilhengere av denne kulturen er at mye avden dessverre er dårlig tilgjengelig utenfordet franskspråklige markedet. Tradisjonelthar lite blitt oversatt til engelsk.13 Det fin-nes et OK utvalg på tysk, og også et visstutvalg på dansk. Men på tross av dette erdet mange utgivelser som forblir utilgjenge-lige for mange som ikke leser fransk. Deter rett og slett ikke mange nok av oss til atutgivelsene er kommersielt lønnsomme. Det har derfor utviklet seg en dugnads-kultur i miljøet hvor enkelte amatørerselv oversetter serier fra fransk til engelsk(vanligvis), og deler dette med andre serie-elskere. Det er også en stor bevissthet iseriemiljøet om å opprettholde markedetfor produksjonen av tegneserier. De flesteskannede og delte serier avsluttes med«Like it? Buy it!», eller lignende oppfordrin-ger på siste side. Noen serier som ble ama-tøroversatt og delt, har senere blitt utgittkommersielt, selv om det selvsagt er umulig Tilpasningsdyktigeå si hvorvidt fildelingen har bidratt til åskape interessen for serien som gjorde en Teknologien har altså betydelige demokra-kommersiell utgivelse mulig. tiske aspekter ved seg, og oppblomstringen Et siste eksempel på denne dugnads- av ulike piratpartier viser også at den harånden finner man i miljøet rundt film- et politisk og aktivistisk aspekt. Særlig itekster. Langt fra alle filmer er tilgjengelig Sverige hvor Piratpartiet fikk 7,13 % og tomed undertekster i alle språk i ulike formater, seter i valget til Europaparlamentet i 2009og det har derfor utviklet seg et miljø for (men et skuffende 0,6 % i Riksdagsvalget iamatøroversettelse av filmer. En norsk stu- 2010), og i Tyskland hvor de fikk 2 % (mendent ble nylig dømt for å ha administrert ingen seter) i parlamentsvalget i 2009, ogen slik side, hvor folk delte undertekster har til sammen 45 seter i regionale parla-til mer og mindre kjente filmer og serier.14 ment, har disse gjort seg bemerket. I tilleggDet meste på siden var amatøroversettelser, til å ha fått egne uttrykk gjennom pirat-i følge brukere som kommenterte dom- partier, piratbyråer, EFF, åpen kildekode-men.15 bevegelsen og mange ulike organisasjoner Fildeling handler altså ikke bare om å med langt fra fullstendig overlappende syn,grafse til seg uten å ville betale. Det har er teknologien også premissleverandør tilogså et betydelig element av «community» de andre moderne samfunnsendrende beve-66 rødT! nr. 4 – 2012
  8. 8. gelsene, som blant annet Paul Mason altså Så revolusjonen er overalt. Revolusjonenhar beskrevet. er Wikileaks, den er Anonymous, den er Mange tenker at dette med fildeling og ungdommen på Tharirplassen, den ernettverk kun påvirker noen snevre sam- studenter som protesterer mot eksplosivtfunnsområder som filmer, musikk og bøker, økende studieavgifter, den er millioner avmen potensialet er mye større enn som så. sinte grekere, spanjoler og andre over heleUtviklingen med rimelige 3D-printere som verden – den er uhåndgripelig og nettverks-kan «skrive ut» ulike fysiske objekter, er organisert. Den har enda ikke funnet sinkommet lengre enn de fleste er klar over. form, og kampen bølger fram og tilbake,Det som i dag gjelder ulike typer immateri- men den vil aldri kunne nedkjempes.ell produksjon, kan i framtida gjelde bety- Dagens revolusjonære er gjennom sindelige mengder av den materielle også. I nettverksorganisering kanskje blitt detførste omgang små plastobjekter – senere – Bruce Lee i sitt mest kjente intervju sa en-hvem vet.16 Det jobbes også med – og fin- hver Kung Fu-utøver måtte være.18 Dagensnes flere prototyper av – 3D-printere som revolusjonære er «like water, my friend». Dekan kopiere seg selv.17 Teknologien gjør tilpasser seg omgivelsene. De skifter formstadig mer av dagens økonomiske system kontinuerlig. På sitt beste er de ustoppelige.Debatten frforeldet, og har dermed et betydelig revolu-sjonært potensiale.Debatten fra Klassekampen:- Seher Aydar, Revolusjonær eller ikke revolusjonær? 7 http://sayamindu.randomink.org/ramblings- Klassekampen 10/5 2012 reloaded/2012/02/the-shutdown-of-library-nu/- Seher Aydar, Forandring og frigjøring, Klassekampen 26/5 8 http://e-library-free.blogspot.no/2012/03/librarynu- 2012 reincarnated.html- Ingvar Skjerve - Makt til folket, Klassekampen 6/6 2012 9 http://torrentfreak.com/truly-decentralized-bittorrent-- Marielle Leraand - Revolusjonær eller krigersk?, downloading-has-finally-arrived-101208/ Klassekampen 5 /6 2012, 10 https://torrentfreak.com/riaa-online-music-piracy-pales-in-- Knut Kjeldstadli: Revolusjon? 19/6 2012 comparison-to-offline-swapping-120726/- Se her gjerne Erik Honoré, Stockholm-syndromet, fase to, 11 http://www.ansvarliginternett.no/?page_id=73 Klassekampen 26/6 2012 12 Selv om også disse blir delt via andre kanaler selvsagt, som f.eks. bittorrent.Noter: 13 En del utgivelser har de siste årene kommet fra forlagene1 Se f.eks. Olav Elgvin - R-ordet, Klassekampen 15/5 2012 Cinebook, og Fantagraphics.2 Paul Mason, Why it’s Kicking off Everywhere, Verso 2012 14 NTB - Student dømt for pirat-teksting, http://www.3 Nå har de store programvareselskapene delvis løst dette adressa.no/nyheter/innenriks/article1832725.ece gjennom en felles patentpool, men de sperrer da aktivt 15 Se bl.a. http://www.hardware.no/artikler/norsk-student- alle andre ute. domt-for-piratteksting/1098264 eller «kopier» og «lim» for den som ikke er fortrolig med 16 Behrokh Khoshnevis, Professor ved University of de vanlige tastatursnarveiene Southern California har f.eks. allerede nå utviklet et5 Se f.eks. debattene på: 3D-printingsystem som kan «skrive ut» et bolighus på- http://torrentfreak.com/book-publishers-shut-down-library- under et døgn. (Nei, det er ikke en spøk.) http://www. nu-and-ifile-it-120215/ tomshardware.com/news/3D-Printer-Homes-housing-- http://www.theverge.com/2012/2/16/2802060/library-nu- printing,16620.html ifile-it-ebook-piracy-site-shut-down 17 http://reprap.org/wiki/RepRap- http://yro.slashdot.org/story/12/02/16/1540232/librarynu- 18 Lee ble intervjuet på The Pierre Berton Show i 1971. and-ifileit-shut-down Intervjuet er også delvis gjengitt i dokumentaren A6 http://www.aljazeera.com/indepth/ Warriors Jouney. Video av intervjuet finnes blant annet på opinion/2012/02/2012227143813304790.html http://www.youtube.com/watch?v=36ZJxrPJN9o rødT! nr. 4 – 2012 67

×