Your SlideShare is downloading. ×
Kjelsberg (red)  - Teknologi og vitenskap, metode etikk og miljøpåvirkning
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Thanks for flagging this SlideShare!

Oops! An error has occurred.

×

Introducing the official SlideShare app

Stunning, full-screen experience for iPhone and Android

Text the download link to your phone

Standard text messaging rates apply

Kjelsberg (red) - Teknologi og vitenskap, metode etikk og miljøpåvirkning

575
views

Published on

Utdrag fra kompendium, som kun inneholder innholdsforegnelser og egenprodusert materiale.

Utdrag fra kompendium, som kun inneholder innholdsforegnelser og egenprodusert materiale.

Published in: Art & Photos

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
575
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
3
Actions
Shares
0
Downloads
4
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

Report content
Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
No notes for slide

Transcript

  • 1. Ronny Kjelsberg (red.)Teknologi og vitenskap- Metode, etikk og miljøpåvirkningEt kompendium for Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder vedHøgskolen i Sør-Trøndelag
  • 2. Innhold:Del 1: En innføring i vitenskapelig metode Vitenskapelig metode – Hvordan skape kvalitetssikret kunnskap? A Beginner’s Guide to Scientific Method Trick or Treatment Why People Believe Weird Things The Demon-haunted World The Pleasure of Finding Things Out Historie og filosofiDel 2: Teknologi. Vitenskap. Etikk. Miljø. Teknologi, vitenskap og etikk fra Civil Engineer’s Handbook of ProfessionalPractice fra HOLD PARAMOUNT The Engineer’sResponsibility to Society Climate change and the oil industry MERCHANTS OF DOUBTDel 3: Studieteknikk og skriving
  • 3. En innføring ivitenskapelig metodeMed tekster fra bl.a. Richard P. Feynman, Simon Singh og Edzard Ernst, Carl Sagan, Michael Shermer
  • 4. Innhold:Ronny Kjelsberg - Vitenskapelig metode – Hvordan skape kvalitetssikret kunnskap?Stephen S. Carey – Utdrag fra A Beginner’s Guide to Scientific MethodSimon Singh & Edzard Ernst - Utdrag fra Trick or TreatmentMichael Shermer - Utdrag fra Why People Believe Weird ThingsCarl Sagan - Utdrag fra The Demon-haunted WorldRichard P. Feynman - Utdrag fra The Pleasure of Finding Things OutRørvik, Pettersen, Moum, Sævareid, Børresen - Utdrag fra Historie og filosofi
  • 5. Vitenskapelig metode –hvordan skapekvalitetssikret kunnskap?Av Ronny KjelsbergSom ingeniør benytter man seg av vitenskapelig fremskaffet kunnskap hver eneste dag.Moderne teknologi er basert på en systematisk undersøkelse av naturen som vi kallervitenskapelig metode. De som i det daglige jobber med teknologi bør derfor ha engrunnleggende kunnskap om hvor denne kunnskapen kommer fra. Som en bonus vil engrundig gjennomgang av vitenskapelig metode også fungere som en inngang til kritiskog logisk tenking, noe enhver profesjonell yrkesutøver vil dra nytte av på et utall avmåter. Denne teksten vil forsøke å gi en kortfattet gjennomgang av vitenskapelig metodemed eksempler, og eksempler på fallgruver.Kan man ha sikker kunnskap?Problemstillingen som det vi i dag kaller “vitenskapelig metode” forsøker å gi et best mulig svarpå er gammel. Kanskje så gammel som mennesket. Hvordan kan man vite om en påstand ersann? Hvordan skiller man kunnskap fra myter og overtro. Menneskehetens historie har kanskjevist oss at vi mennesker ikke alltid er like flinke til det. Våre i utgangspunktet positiveegenskaper som “pattern recognizing animals” gjør også at vi innimellom ser mønstre som ikkeer der. Dette er nok en av årsakene til at overtro av ulike slag har vært faste innslag i de flestekulturer i hele menneskehetens historie. Gjennom at ofringer til gudene sammenfalt med en godkornhøst, trakk mennesker den slutningen at det ene var årsaken til det andre. Når legerårelatte en pasient, og pasienten senere ble frisk, trodde de det var årelatingen som gjordepasienten frisk, selv om den i realiteten svekket pasienten.Vi kan altså ikke bare stole på “sunt folkevett”, eller hva vi blir overbevist om på bakgrunn avegne erfaringer. Selv om dette ofte vil føre oss på rett spor, er det også mange sammenhengerhvor det fører oss på villspor i en søken etter sannheten. Vi trenger derfor et mer systematiskredskap for undersøkelse av virkeligheten, et hvor vi minimerer påvirkningen av våre egneforutinntatte holdninger og i størst mulig grad. Det er den utfordringen vitenskapelig metodeforsøker å svare på.Men la oss begynne helt fra bunnen. Hvordan kan vi vite at noe er sant?
  • 6. Kan man overhodet vite noe som helst helt sikkert? Hvordan vet du for eksempel at detpapirarket, eller den skjermen du leser dette på eksisterer?Det åpenbare svaret er selvsagt at du kan se det, og om du vil, kan du kjenne på det. Men detbaserer seg selvsagt på at du kan stole på sansene dine. Dersom man tar utgangspunkt iDarwins evolusjonsteori må man selvsagt anta at vi som levende vesener som har utviklet oss ien ytre verden, har et sanseapparat som gjør at vi klarer å orientere oss på en rimelig OK måte iverden rundt oss. Det ville vært vanskelig dersom sanseorganene våre i kombinasjon medhjernen vår ikke klarte å gi en beskrivelse av verden rundt oss som stemte noenlunde. På den annen side er det dypest sett selvsagt vanskelig å vite noe med absolutt sikkerhet. Vi kan f.eks. ikke vite at vi ikke ligger og hallusinerer alt vi tror vi opplever. Medisinsk litteratur er full av folk som ser og hører ting og personer som i realiteten ikke er til stede. Et kjent eksempel for mange vil være filmen A Beautiful Mind, som er basert på livet til økonomiprofessoren John Nash. Nash led av schizofreni og så gjennom store deler av livet en venn, Charles (i filmen spilt av Paul Bettany), som rett og slett ikke eksisterte noe annet sted enn i hans eget hode. At man kan se og høre ting som ikke er der er heller ikke ukjente blant folk som ikke har psykiske lidelser. Dersom vi er trøtte og slitne, og synet er svekket (f.eks. gjennom at det er skumring), kan hjernen kompensere for manglende sansedataRussel Crowe som John ved å konstruere objekter eller personer, selv om det som oftest vilNash være kortvarig, og man vil oppdage at det ikke er noen ting der når man ser nærmere etter.Man skulle kanskje tro at man ville kunne se forskjell på “virkelige” objekter og objekter som erfantasifostre, men det er ikke alltid så lett. Litt av årsaken til at det kan være vanskelig er jonettopp at det vi sanser ikke er rå data fra omverdenen, men data som er behandlet ogmodellert av hjernen vår.La oss ta øynene våre som eksempler. Moderne fysikk har lært oss at lys kommer som småadskilte biter av lys som vi kaller fotoner. Det eneste som skiller to fotoner fra hverandre erbølgelengden/frekvensen. Øynene fungerer ved at de sender nervesignaler til hjernen nårfotoreseptorene bakerst i øyet blir truffet av slike fotoner. Det er likevel ikke en haug medfotoner vi mennesker ser når vi kikker rundt oss. Vi ser farger, former og avstander. Fargene erhjernens måte å kode de ulike bølgelengdene av lys den får inn. Former og avstander - detromlige bildet vi danner oss - er hjernens systematisering av resten av informasjonen fotonenetil sammen gir.Når alt det vi “ser” dermed uansett er en konstruksjon av hjernen, kan det dermed bli umulig åskille fra virkeligheten noe hjernen konstruerer uten sanseinntrykk, eller dersom hjernen tolkersanseinntrykkene på en måte som ikke stemmer overens med virkeligheten. I den grad ikke altvi ser er rene fantasifostre, kan vi selvsagt korrigere eventuelle feiloppfatninger ved hjelp avandres observasjoner, men absolutt sikre kan vi neppe noen gang bli.
  • 7. Filosofer har forsøkt å finne fram til sikker kunnskap i mange hundre år. De fleste har sikkert hørt Rene Decartes berømte “cogito ergo sum” - “jeg tenker derfor er jeg”, som var et forsøk på å konstruere en kunnskap det ikke kunne finnes tvil om. I nyere tid tilbrakte Bertrand Russel mye av livet sitt på en søken etter nettopp sikker kunnskap, men heller ikke han nådde i mål. For Russels del ble Kurt Gödels “ufullstendighetsteoremer” 1, som svært forenklet sier at et lukket system ikke kan bevises ved hjelp av seg selv, en stopper for drømmen om endelig og sikker kunnskap. 2 Men selv om vi ikke kan skaffe oss absolutt sikker viten om verden rundt oss, er det ingenting som kan hindre oss i å forsøke å gjøre den så sikker som mulig. Vi må da forsøke å få på plass en metodeBertrand Russel for undersøking av virkeligheten og kvalitetssikring av kunnskap som minimerer mulige feilkilder.En enkel modell for vitenskapelig metodeDersom du spør hva som er den viktigste oppdagelsen eller oppfinnelsen mennesket har gjort,vil du helt sikkert få mange ulike svar. Mange viktige oppfinnelser og oppdagelser opp gjennomhistorien vil bli nevnt. Penicillin som har reddet millioner av liv, hjulet eller å kontrollere ilden somvar tidlige teknologiske gjennombrudd som betød mye, jordbruket som tok menneskehetenvidere fra jeger- og sankesamfunn og mangedoblet matproduksjonen, kanskje dampmaskinensom satte i gang den industrielle revolusjonen og moderne informasjonsteknologi vil alle væregode kandidater til tittelen.Jeg vil uansett påstå at den viktigste oppdagelsen menneskeheten har gjort er vitenskapeligmetode. Den systematiske utprøvingen som vitenskapelig metode innebærer er relativt ny - littavhengig av definisjonen er den kanskje noen hundre år gammel.1 På dette feltet er engelsk Wikipedias artikkel ganske omfattende, og innehar grundigekildehenvisninger. Den som er interessert i å sette seg inn i disse matematiske bevisene kan derforgjerne begynne på http://en.wikipedia.org/wiki/Gödels_incompleteness_theorems2 En lettfattelig historisk framstilling om Russels jakt på sikker kunnskap er nylig utkommet itegneserieform både på norsk og engelsk under tittelen Logicomix (Apostolos Doxiadis, ChristosPapadimitriou - Logicomix: An Epic Search for Truth, Bloomsbury Publishing and Bloomsbury USA,2009).
  • 8. Enkelte regner Ibn al-Haytham, også kjent som , som levde i Irak i 965–1039 som far til den moderne vitenskapelige metoden. Han gjorde tidlige arbeider innen blant annet områder som optikk, astrofysikk og mekanikk. 3 Andre peker på de i vesten mer kjente Galileo Galilei eller Johannes Kepler som var aktive på 15-1600-tallet. Virkelig systematikk på vitenskapelig metode også utenfor de fagområdene vi i dag kanskje kjenner som fysikken ble det likevel ikke før i løpet av 1800-tallet hvor vi etter hvert f.eks. fikk grundige vitenskapelige studier innenfor medisin. Man kan lage litt ulike modeller for en vitenskapelig metode, og gi litt ulike navn på ting eller dele inn metoden litt forskjellig, men innholdetAlhazen er grovt sett det samme. Metoden er det som skiller vitenskap fra ikke- vitenskap, og har vist seg svært effektiv til å framskaffe ogkvalitetssikre ny kunnskap. Vi skal her dele inn metoden i - observasjon - hypotese -konsekvenser - hypotesetesting.ObservasjonVitenskapen begynner alltid med observasjon. Man observerer et eller annet fenomen i naturensom man ønsker å forklare. Før vi kan begynne å teoretisere omkring forklaringer på enproblemstilling, må vi være sikre på at vi har klarlagt så mange detaljer som mulig rundt det viskal forklare. Å få alle tilgjengelige fakta på bordet kan både hjelpe oss å finne ut om det erbehov for en ny teori (eller om eksisterende teorier kan forklare det vi ser), og det kan hjelpe osstil å finne ut hva denne eventuelle nye teorien bør inneholde.For å ta et svært enkelt eksempel - la oss si at vi har observert at den gamle bjørken som stårpå tunet ditt har grønne blader om sommeren, og ønsker å finne ut hvorfor disse bladene ergrønne.HypoteseNår vi forsøker å forklare noe må vi selvsagt forsøke å tenke oss en mulig forklaring. Vi måforeslå en modell for hva som kan være årsaken til det vi observerer. Det er dette vi kaller enhypotese. En hypotese er rett og slett et sett med gjetninger eller påstander som kan utgjøre enstørre eller mindre del av en teori som - dersom den viser seg å være riktig - vil forklare deforholdene vi forsøker å finne ut av.3 Du kan finne en nettside tilegnet ham på http://www.ibnalhaytham.net/
  • 9. En mulig hypotese på det tenkte eksempelet med grønne blader kan selvsagt være at naboen din sniker seg bort til treet om natta mens du sover, og maler bladene grønne. De fleste har sannsynligvis observert hvordan bladene springer ut av knoppene sine på, på en slik måte at man kan avvise nabo-hypotesen uten grundigere undersøkelser. Så kan man selvsagt ha som en hypotese at årsakene til at bladene er grønne er at de absorberer en del lys, men reflekterer de bølgelengdene som hjernen din visualiserer som fargen “grønt”. En slik hypotese stemmer jo med det vi vet generelt om lys og farger, men er egentlig et svar på spørsmålet om hvor farger kommer fra rent generelt, og svarer ikke på hvorfor bladene på denne bjørka reflekterer akkurat de bølgelengdene med lys den gjør. Et kanskje mer nærliggende forsøk på å svare på dette spørsmålet ville kunne gå på om bladet inneholdt noe bestemt stoff som gav detDet finnes faktisk også den grønne fargen. Litt avhengig av hva slags kunnskap man har omnoen få planter som ikke plantebiologi i utgangspunktet, kunne man kanskje gjette på at stoffethar klorofyll, her var klorofyll.Epipogium aphyllum.KonsekvenserHvordan kan vi så bestemme hvorvidt en foreslått hypotese er korrekt? Først må vi finne noenkonsekvenser som forklaringen har. Noe som burde inntreffe dersom hypotesen vår er riktig.Dersom en hypotese eller en teori skal kunne kalles vitenskapelig, må den være det vi kallerfalsifiserbar. Det vil si at ut fra teorien, må det være mulig å finne konsekvenser av teorien somvil kunne motbevise eller foreløpig bekrefte den som (i det minste prinsipielt om ikkenødvendigvis med dagens teknologi) er testbare. At en hypotese er falsifiserbar vil med andreord bety at man må kunne tenke seg undersøkelser som gjør at det er mulig å finne ut at den erfalsk dersom disse får et bestemt resultat.På motsatt side er det selvsagt mulig å lage seg hypoteser som det er umulig å teste, eller hvortesten alltid kan møtes av en unnamanøver. (Se f.eks. utdraget fra Carl Sagan senere ikompendiet.) Dersom en hypotese ikke er falsifiserbar i prinsippet, er det ikke en vitenskapelighypotese. Da er det ikke vitenskap du driver med, men noe annet. (F.eks. religion, ideologi ellerandre former for tenkning som kan ha sin rettmessige plass i et samfunn, men som man ikkebør blande med vitenskap, noe vi vil komme tilbake til.)Dersom vi ønsker å undersøke hypotesene våre om hvorfor bladene er grønne, er det fleretestbare konsekvenser. Dersom vi virkelig ønsker å undersøke om det er en nabo medmalingspann som er synderen, kan vi jo holde treet under observasjon om natten - eller i vårhøyteknologiske tid, sette opp et overvåkningskamera.Dersom vi antar at overvåkningen viste et tydelig fravær av nabo med stige, og bladene likevelble grønne, kan vi i utgangspunktet si at denne hypotesen er falsifisert. Hva så med hypotesenom klorofyll? Det er absolutt mulig å undersøke om et blad inneholder klorofyll. Det finnesrimelig enkle kjemiske tester, og i verste fall har vi nå mikroskoper som er så avanserte at dekan “se” ned på atomnivå. (Et såkalt scanning tunneling microscope (STM), benytter seg ikke av
  • 10. lys - dermed “se” i anførselstegn, men av den kvantefysiske tunnel-effekten hvor i dette tilfelletelektroner kan hoppe gjennom en energibarriære (med en sannsynlighet som avhenger avavstanden), og man kan dermed få et bilde av hvordan konturene og strukturen er ned påatomnivå).Et eksempel på en “ikke-falsifiserbar” hypotese ville f.eks. være at en eller annen allmektighøyere makt gjorde treet grønt. En allmektig trefarger som ikke er bundet av noen naturlovereller restriksjoner vil selvsagt også kunne unnlate seg observasjon, forkludre våreeksperimenter og i og for seg gjøre hva som helst. Det vil i prinsippet verken være mulig åbekrefte eller avkrefte dette, og det er dermed ikke falsifiserbart, og en ikke-vitenskapelighypotese, selv om man selvsagt kan gjøre seg noen betraktinger rundt sannsynligheten avdenne type forklaringsmodeller.Nå er ikke dette en spesielt relevant problemstilling i forhold til fargen på løv, men innenforfagfelt som evolusjonsbiologi og platetektonikk utfordres vitenskapen jevnlig av ikke-vitenskapelige hypoteser. 4Test hypotesenNår man så har fått både observert et fenomen, laget seg en hypotese rundt årsaken tilfenomenet, og identifisert noen konsekvenser av fenomenet, kommer man til den praktisketestingen av disse konsekvensene. Etter å ha kommet fram til konsekvensene av hypotesenvår, må vi altså teste den. For å få til det må vi gjennomføre et eksperiment som er designet forå avgjøre hvorvidt de forutsagte konsekvensene virkelig inntreffer. Dersom vi får de resultatenevi hadde forventet, har vi dermed en god grunn til å tro at hypotesen vår er korrekt. Dersom viikke får de forventede resultatene, har vi en grunn til å tro at hypotesen vår kan ha vært feil,eller i det minste at den må modifiseres noe.Så med fravær av nabo med malingspann, og et treff på klorofyll på de kjemiske testene avbladet, vil hypotesen om at klorofyllet er årsaken til den grønne fargen være bekreftet. Et viktig poeng i vitenskapen er at en vitenskapelig teori kan bli motbevist, men aldri bevist i den strenge absolutte forståelsen av ordet. Vi har jo for eksempel en gravitasjonsteori som sier at objekter med masse øver en tiltrekning på hverandre. Derfor faller et lodd ned mot bakken når du slipper det. Grunnprinsippene i denne teorien er etter hvert svært godt bekreftet (selv om Newtons opprinnelige teori er blitt redusert fra en universell teori til en ekstremt god tilnærming (approksimasjon) under normale forhold etter at Einstein kom med sin generelle relativitetsteori).Fysiker Stephen Hawking tilsynelatende –men bare tilsynelatende – upåvirket av Dette grunnprinsippet i gravitasjonen blir bekreftet hvergravitasjon. (Foto fra NASA) gang vi slipper et lodd og det faller mot gulvet. I4 Se f.eks. forskning.no “Tøvete om platetektonikk” påhttp://www.forskning.no/Artikler/2006/september/1159166676.8 og en rekke Akademiske titler omkontroversen om “Intelligent design”, f.eks. Barbara Forrest, Paul R. Gross - Creationisms Trojan Horse:The Wedge of Intelligent Design, Oxford University Press, USA 2004.
  • 11. prinsippet skal det derimot ikke noe mer enn ett tilfelle av et lodd som plutselig flyr opp i lufta istedet for at vi er nødt til å revurdere teorien vår. Vi sier derfor ofte at en teori aldri kan bevises,men bare foreløpig bekreftes. Den kan derimot motbevises. 5ProblematiseringDenne første gjennomgangen av vitenskapelig metode, gir deg en enkel og grei oversikt overbåde grunnlaget for kunnskap og hovedtrinnene i den vitenskapelige metoden. Men det erselvsagt mye mer å si om vitenskap, og også vitenskapelig metode enn dette. Det finnes mangebøker om vitenskap og vitenskapelig metode som gir et mer nyansert bilde av prosessen. Carey(2011) 6 peker på enkelte områder som kan skape utfordringer (i stedet for vår 4-stegsprosess,har han slått sammen det å finne en hypotese og konsekvenser av denne til et steg (ProposingExplanations), og snakker dermed om en tre-stegsprosess): We will come to recognize that its three steps are often more difficult to complete than our initial example might suggest. Explanations are not always easy to come by or test, and test results are not always as decisive as we might like them to be. We will also find that the three steps are not entirely independent of one another. Sometimes getting at the right observational data will require the use of experimental techniques very much like those used to test explanations. Moreover, the inspiration for new forms of explanation can come from new and unanticipated observational data. And the testing of an explanation may involve looking to nature for observational confirmation. For now, however, we can use what we have discovered about scientific method to get at the remainder of the answer to our opening question.Carey forsøker seg også på å definere vitenskap, selv om norskspråklige lesere bør være obspå at det engelse “science” ofte ikke er synonymt med det norske “vitenskap”. Ofte brukes“science” i engelsk litteratur for å beskrive det vi på norsk kaller naturvitenskap, menssamfunnsvitenskapen på tilsvarende måte som på norsk betegnes som “social science”. Denvitenskapelige metoden ser ofte også noe annerledes ut i samfunnsvitenskapen, siden det ofteer vanskelig (eller også svært uetisk) å gjøre eksperimenter på samme måte som inaturvitenskapen. Just what is science? Science is that activity which aims to further our understanding of why things happen as they do in the natural world. It accomplishes this goal by applications of scientific method—the process of observing nature, isolating a facet that is not well understood and then proposing and testing possible explanations.5 I forhold til gravitasjon, har det faktisk i nyere tid vært framsatt teorier om at den under visseomstendigheter kan være frastøtende som et forsøk på å forklare observasjoner som viser at universetsekspansjon aksellererer. Se f.eks. http://phys.org/news/2011-04-antimatter-gravity-universe-expansion.html6 Stephen S. Carey - A Beginners Guide to Scientific Method 4th edition, Wadsworth, Cengage Learning2011
  • 12. BevisbyrdeNå er det selvsagt slik at ekstraordinære påstander krever ekstraordinære bevis. Dersom vi gårtilbake til vårt eksempel med gravitasjon vil teorien neppe bli avkreftet av et enkelt lodd som flyropp i lufta, dersom eksperimentet ikke kan bekreftes. (Det vil forøvrig ingen teorier bli.)Gravitasjonen er såpass godt bekreftet (den blir det for hvert skritt du tar), at man vil kreve at eteksperiment ble gjentatt flere ganger uavhengig av hverandre (og av uavhengigeforskergrupper) for å velte en teori som er svært godt underbygd. I forhold til lodd som ikke fallermot bakken, ville nok mange anta at en magnet i taket, et hydrogen- eller heliumfylt jukselodd,eller andre spesielle forhold ville være en bedre umiddelbar forklaring enn at helegravitasjonsteorien må kastes om kull. Dersom man derimot gjentatte ganger oppnår sammeresultat helt uavhengig av hverandre, og man har forkastet alle andre mulige forklaringer, måman forkaste, eller i det minste modifisere selv de mest grunnleggende teorier.Et grunnleggende prinsipp i vitenskapen er derfor at all forskning skal publiseres med fullåpenhet om metode og oppsett av eksperimenter, slik at andre forsker har mulighet til åundersøke og etterprøve resultatene på et helt fritt og uavhengig grunnlag. Det var for eksempel dette som skjedde med de eksperimentene som gikk verden rundt i 2011, hvor forskere mente å ha observert at nøytrinoer gikk raskere enn lyshastigheten. Forskere ved partikkeldetektoren OPERA ved Gran Sasso-laboratoriet i Italia, rapporterte i september 2011 at de hadde observert nøytrinoer fra CERN som gikk 0,002% raskere enn lyshastigheten, noe som ville betydd at Einsteins relativitetsteori måtte omskrives. 7 Når uavhengige forskere prøvde å gjenskape eksperimentet med en annen detektor, gikkVeien nøytrinoene tok fra derimot nøytrinoene som forventet i lyshastigheten. 8 I ettertidCERN til Gran Sasso. Det gikk har mange andre forskergrupper kommet fram til sammefort, men altså ikke i overlysfart. resultat, og man har etterhvert kommet fram til at årsaken tilfeilmålingen til OPERA sannsynligvis var en løs fiberoptisk kabel. 9 I vitenskapen som ellers ilivet gjelder det altså at ekstraordinære påstander krever ekstraordinære bevis, og at ting somhøres for godt ut til å være sant, ofte ikke er sant.“A Beginners Guide to Scientific Method” tar også utførlig for seg spørsmålet om bevisbyrde,med noen flere eksempler: In science, as we have seen, anomalies are regarded with a healthy dose of skepticism. This attitude may at first seem at odds with the idea of an open, unbiased examination of the facts. But skepticism toward the anomalous is neither narrowminded nor a knee-jerk defense of the status quo. A vast body of evidence is available suggesting that any given anomalous claim is probably false. Imagine, for example, if someone were to report that they had just seen a man who was at least 10 feet tall. Now this would certainly be anomalous; it is at odds with everything7 OPERA collaboration (November 17, 2011). Measurement of the neutrino velocity with the OPERAdetector in the CNGS beam. arXiv:1109.4897.8 ICARUS Collaboration (2012). "Measurement of the neutrino velocity with the ICARUS detector at theCNGS beam". Physics Letters B 713 (1): 17–22. arXiv:1203.3433. DOI:10.1016/j.physletb.2012.05.033.9 http://news.sciencemag.org/scienceinsider/2012/06/once-again-physicists-debunk.html
  • 13. we know about the limits of human growth. Of the nearly limitless number of human beings whohave lived on this planet, none has come near to approaching 10 feet in height. What this meansis that there is an extraordinarily large body of evidence to suggest that the claim of a 10-foot tallman is false. Thus, lacking very strong evidence for such a claim, skepticism about its truth isonly reasonable. The burden of proof, in other words, lies with the person who claims to haveobserved something anomalous. The more extraordinary the anomalous claim—the moreextensive the evidence it is false—the more rigorous must be the evidence required beforeaccepting the claim.This principle—extraordinary claims require extraordinary evidence—is the basis of theskepticism with which the scientific community generally greets claims of the anomalous. It is thereason why, for example, nuclear physicists were so quickly skeptical of the claims for coldfusion. Years of accumulated experimental evidence made it a near certainty that fusion canoccur only at very high temperatures, and these results made perfect sense against the backdropof the accepted theory of how atomic nuclei interact.Though anomalous phenomena are regarded with skepticism, scientists will acknowledge theexistence of such phenomena—sometimes reluctantly—when provided with unequivocalevidence. In 1986, George Bednorz and Karl Mueller of IBM’s Zurich laboratory announced thatthey had discovered a new class of ceramic materials in which resistance-free electricity can flowat relatively high temperatures. What made this discovery something of an anomaly was the factthat superconductivity, as this phenomenon is called, was thought to be possible only at muchlower temperatures. Though this discovery was startling and unexpected, the scientificcommunity was quick to accept it once the evidence was in. Bednorz and Mueller published theirresults along with a detailed account of the conditions under which the material would conductelectricity with virtually no resistance at high temperatures. Other physicists were quickly able toreproduce their results. With little fanfare, a well-documented anomaly was embraced by themainstream scientific community. (Bednorz and Mueller were awarded the Nobel Prize for theirdiscovery a year later.)Extraordinary claims arising from sources outside of mainstream science are also at odds with alarge body of contrary evidence, much of which comes from the accumulated findings of science.Here again, the burden of proof lies with advocates of such claims. Suppose a famous psychicwere to claim to able to bend keys telekinetically—by simply willing them to bend—and were togive us a demonstration. He holds an ordinary house or car key in one hand, concentrates histhoughts and the key actually seems to bend! But wait a minute. We have seen magiciansperform similar feats using simple sleight of hand and misdirection. Unfortunately, our psychicrefuses to perform his feat in the presence of a skilled magician on the grounds that he finds itimpossible to perform in the presence of people who are skeptical. Some things, claims ourpsychic, are not meant to be tested.What are we to make of our psychic’s demonstration? Is it a genuine feat of telekinesis or just abit of sleight of hand? The case for the latter is based on a well-established scientific principle thattelekinesis seems to violate. The principle is universal and has been confirmed in countlessobservations in every field of scientific endeavor. It is that one event cannot influence anotherwithout some intervening mechanism or medium. The flow of blood in the human body resists thepull of gravity, in part, because of the pumping action of the heart. Magnets influence themovement of metallic particles via an intervening medium, their surrounding magnetic fields. Infact, there are no known instances of what is sometimes called “action at a distance”—actions orevents causally related to antecedent but remote actions or events wherein there is not someintervening medium or mechanism. A variant of this principle seems to hold for human action aswell. If I want to bring about a change in the world external to my mind, I must do more than “will”the change to happen. In general it is well established that a person’s mind cannot effect achange in the physical world without the intervention of some physical energy or force. If, say, Iwant to move an object from one spot to another, simply willing the object to move is insufficient
  • 14. to accomplish my purposes. I must figure out some way — some sequence of actions—which will result in the goal I will myself to accomplish. Now, it may turn out that the “no action at a distance” principle is false. It may be, that is, that we will eventually discover some phenomenon that involves action at a distance. It may even turn out that our psychic will prove to be the exception to the rule. Either that or there is some subtle medium or mechanism at work which has so far eluded our detection, another anomaly. Thus, because so much is at stake, we are entirely justified in demanding extraordinarily decisive evidence for our psychic’s claim to influence objects telekinetically. In the absence of such evidence—evidence of the sort that could be provided by carefully monitored testing in the presence of a skilled magician— we have every reason to doubt our psychic’s extraordinary ability. For if our psychic can do what he claims, we must take seriously the notion that forces, processes are at work in nature that have so far escaped our detection; we must begin thinking about revisions to our current understanding of things.Menneskelige feilBevisbyrden er et viktig element å problematisere i vitenskapelig metode. Like viktig er detkanskje å være seg bevisst alle de menneskelige feil som kan påvirke forskningsresultater. Enting er det åpenbare forskningsjukset. I og med forskningens åpenhet er nok det relativtsjeldent, men man kan frykte at også bevisst juks vil øke i omfang nå når mer av økonomien i forskning og høyere utdanning blir knyttet til “produksjonsmål” i form av publiseringspoeng. Man får altså et økonomisk insentiv i tillegg til det insentivet som allerede ligger der i form av status og ære i forskningsmiljøene. 10 Viktigere enn det åpenbare jukset er nok de ubevisste feilene vi mennesker kan gjøre. Både i form av vanlige tankefeil, og i form av en mer ubevisst bias, hvor selv de minste feilskjær kan få alvorlige konsekvenser når man opererer med statistikk. Mange ørsmå feil kan til sammen skape store statistiske avvik når marginene er små. Dette siste er man etter hvert blitt seg svært bevisst særlig i medisinsk forskning, hvor alle nye medisiner må gjennom grundige dobbeltblindete studier før de blir godkjente. Dobbelt blindet betyr at alle pasienter som inngår i studien må kontrollere effekten sin opp mot en annen gruppe som ikke får medisin, men bare et virkningsløst placebo (oftest en sukkerpille), og at verken pasienten selv, eller legen som behandler pasienten vet omRichard P. Feynman – for vedkommende får medisin eller placebo.anledningen på bongotrommer. Den kjente fysikeren Richard P. Feynman var klar over hvorviktig var i vitenskapen å ikke narre seg selv. I en tale på Caltec i 1974 med tittelen Cargo CultScience 11 legger han vekt på hva han mener skiller vitenskap fra pseudovitenskap (cargo cult10 Se for eksempel Knut Kjeldstadli - Akademisk kapitalisme, Res Publica 2010 for utførlige drøftinger avkonsekvensene nye styringsmodeller og økonomimodeller kan få for forskningen.11 Talen er gjengitt i Richard P. Feynman - Surely Youre Joking, Mr. Feynman!, W. W. Norton 1985. Denfinnes også på nett på http://www.lhup.edu/~DSIMANEK/cargocul.htm (Begrepet “Cargo Cult” henspiller
  • 15. science), og på hvor viktig det er å ikke narre seg selv. Han gir også et eksempel på hvordanselv erfarne vitenskapsmenn har narret seg selv opp gjennom historien: Weve learned from experience that the truth will come out. Other experimenters will repeat your experiment and find out whether you were wrong or right. Natures phenomena will agree or theyll disagree with your theory. And, although you may gain some temporary fame and excitement, you will not gain a good reputation as a scientist if you havent tried to be very careful in this kind of work. And its this type of integrity, this kind of care not to fool yourself, that is missing to a large extent in much of the research in cargo cult science. […] We have learned a lot from experience about how to handle some of the ways we fool ourselves. One example: Millikan measured the charge on an electron by an experiment with falling oil drops, and got an answer which we now know not to be quite right. Its a little bit off, because he had the incorrect value for the viscosity of air. Its interesting to look at the history of measurements of the charge of the electron, after Millikan. If you plot them as a function of time, you find that one is a little bigger than Millikans, and the next ones a little bit bigger than that, and the next ones a little bit bigger than that, until finally they settle down to a number which is higher. Why didnt they discover that the new number was higher right away? Its a thing that scientists are ashamed of--this history--because its apparent that people did things like this: When they got a number that was too high above Millikans, they thought something must be wrong--and they would look for and find a reason why something might be wrong. When they got a number closer to Millikans value they didnt look so hard. And so they eliminated the numbers that were too far off, and did other things like that. Weve learned those tricks nowadays, and now we dont have that kind of a disease. […] The first principle is that you must not fool yourself--and you are the easiest person to fool. So you have to be very careful about that. After youve not fooled yourself, its easy not to fool other scientists. You just have to be honest in a conventional way after that.Det er mange mulige tankefeller vi mennesker kan gå i. Heller enn å begynne en egenopplisting her, vil jeg henvise til Michael Shermers gjennomgang i “How Thinking Goes Wrong -Twenty-five Fallacies That Lead Us to Believe Weird Things” 12 som følger i det utvalget avtekster som blir presentert etter denne innledningen.Vi vil i tekstutvalget også gjengi et kort kapittel fra tidligere siterte “A Beginners Guide toScientific Method”, som blant annet tar for seg problemstillinger rundt kausalitet og korrelasjon -betyr det at noe skjer etter noe annet, eller at det finnes en statistisk sammenheng mellom tofenomener nødvendigvis at det ene er årsak til det andre? Det tar også for seg prinsippet rundtden såkalte Occhams barberkniv: Dersom vi har to ulike forklaringsmodeller som gir oss desamme konsekvensene, velger vi det enkleste.Vitenskapelig metode i ulike fagfeltpå hvordan innbyggere på noen stillehavsøyer konstruerte en religion rundt flyene som under krigen kommed store mengder varer (cargo). Det oppstod da kulter som etter beste evne etterlignet rullebaner,landingslys og det de hadde sett i den tro at fly da ville lande med “cargo” også til dem. For Feynman bledet et bilde på pseudovitenskap - å se overflaten uten å kjenne de grunnleggende mekanismene.)12 Utdraget kan også finnes på nett på http://www.positiveatheism.org/writ/sherm3.htm
  • 16. I gjennomgangen av vitenskapelig metode har vi brukt noen eksempler som stort sett har værthentet fra naturvitenskapen. Vi var også inne på at “science” i angloamerikansk kontekst oftebrukes entydig om naturvitenskap. Vi skal nå videre se på et par eksempler på bruken avvitenskapelig metode fra ulike fagfelt, som også viser at den kan ha sin plass også utenfor desnevert definert “harde” naturvitenskapene.Medisin I et utdrag fra det innledende kapittelet i boken “Trick or Treatment”, skrevet i et samarbeid mellom den kjente vitenskapsjournalisten Simon Singh og verdens første professor på alternativ medisin, Edzard Ernst, vil vi senere bli kjent med hvordan den vitenskapelige metoden utviklet seg innen medisinen. I framstillingen av hvordan man omsider fikk slutt på skadelige medisinske praksiser som årelating, får vi innsikt i hvor viktig det er å benytte objektive og grundige undersøkelser heller enn å stole på egne erfaringer. Vi får også innsyn i hvordan kliniske undersøkelser utviklet seg med utgangspunkt i bekjempelse av skjørbuk i den britiske marinen (selv om de ennå ikke var dobbeltblindet, slik kravet er i dag).Edzard ErnstHistorie og arkeologiMen først skal vi tilbake til Michael Shermer. I boken “Why People Believe Weird Things”, førstutgitt i 1997 13, går han gjennom en rekke former for pseudovitenskap, og gir et eksempel påhvordan vitenskapelig metode har en rolle i historiefaget: Okay, so ghosts are bunk, along with most claims that fall under the heading of pseudoscience, by which I mean claims presented so that they appear scientific even though they lack supporting evidence and plausibility. The search for extraterrestrial life is not pseudoscience because it is plausible, even though the evidence for it thus far is nonexistent (the SETI—Search for Extraterrestrial Intelligence—program looks for extraterrestrial radio signals). Alien abduction claims, however, are pseudoscience. Not only is physical evidence lacking but it is highly implausible that aliens are beaming thousands of people into spaceships hovering above the Earth without anyone detecting the spacecrafts or reporting the people missing. But what about historical events? How do we know they happened since they do not repeat, either in nature or in the laboratory?Shermers Spørsmål er betimelig, siden man ikke kan sette opp et eksperiment for å undersøkenoe som har skjedd. Den 4-stegsprosessen vi har beskrevet over virker dermed ikke likerelevant, men det er bare delvis riktig. Når vi går grundigere inn i materien vil vi likevel se at detgår an å framsette hypoteser og undersøke disse, selv om det er vanskelig å designe13 Michael Shermer - Why People Believe Weird Things: Pseudoscience, Superstition, and OtherConfusions of Our Time, A.W.H. Freeman/Owl Book, 2002 (ny utgave)
  • 17. eksperimenter på den måten man ser for seg i naturvitenskapen. Et av Shermers eksemplerhandler om den virkelig fjerne fortiden - dinosaurenes tidsalder. The historical sciences are rooted in the rich array of data from the past that, while nonreplicable, are nevertheless valid as sources of information for piecing together specific events and confirming general hypotheses. The inability to actually observe past events or set up controlled experiments is no obstacle to a sound science of paleontology or geology, so why should it be for a sound science of human history? The key is the ability to test ones hypothesis. Based on data from the past the historian tentatively constructs a hypothesis, then checks it against "new" data uncovered from the historical source. Here is an example of this. I once had the opportunity to dig up a dinosaur with Jack Horner, curator of paleontology at the Museum of the Rockies in Bozeman, Montana. In Digging Dinosaurs, Homer reflected on the historical process in describing the two phases of the famous dig in which he exposed the first dinosaur eggs found in North America. The initial stage was "getting the fossils out of the ground; the second was to look at the fossils, study them, make hypotheses based on what we saw and try to prove or disprove them" (Horner and Gorman 1988, p. 168). The first phase of unsheathing the bones from the surrounding stone is backbreaking work. As you move from jack hammers and pickaxes to dental tools and small brushes, however, the historical interpretation accelerates as a function of the rate of bone unearthed, as does ones enthusiasm to keep digging. "Paleontology is not an experimental science; its an historical science," Horner explained. "This means that paleontologists are seldom able to test their hypotheses by laboratory experiments, but they can still test them" (p. 168). How? In 1981 Horner discovered a site in Montana that contained approximately thirty million fossil fragments of Maiasaur bones, from which he concluded "at a conservative estimate, we had discovered the tomb of ten thousand dinosaurs" (p. 128). Horner and his team did not dig up thirty million fossil fragments. Rather, they extrapolated from selected exposed areas how many bones there were in the 1.25 by 0.25 mile bed. The hypothesizing began with a question: "What could such a deposit represent?" (p. 129). There was no evidence that predators had chewed the bones, yet many were broken in half, lengthwise. Further, the bones were all arranged from east to west—the long dimension of the bone deposit. Small bones had been separated from bigger bones, and there were no bones of baby Maiasaurs, just those of Maiasaurs between nine and twenty three feet long. The find revealed more questions than answers. What would cause the bones to splinter lengthwise? Why would the small bones be separated from the big bones? Was this one giant herd, all killed at the same time, or was it a dying ground over many years? An early hypothesis that a mudflow buried the herd alive was rejected as "it didnt make sense that even the most powerful flow of mud could break bones lengthwise ... nor did it make sense that a herd of living animals buried in mud would end up with all their skeletons disarticulated." Applying the hypothetico-deductive method, Horner formulated a second hypothesis: "It seemed that there had to be a twofold event, the dinosaurs dying in one incident and the bones being swept away in another." Since there was a layer of volcanic ash a foot and a half above the bone bed, volcanic activity was implicated in the death of the herd. Deduction: because the fossil bones split only lengthwise, the damage to the bones came long after the event that caused death, which might have been a volcanic eruption, especially since volcanoes "were a dime a dozen in the Rockies back in the late Cretaceous." Conclusion: "A herd of Maiasaura were killed by the gases, smoke and ash of a volcanic eruption. And if a huge eruption killed them all at once, then it might have also killed everything else around," including scavengers or predators. Then perhaps there was a flood, maybe from a breached lake, that carried the rotting bodies downstream, separated the big bones from the small bones (which are lighter), and gave them a uniform orientation. "Finally the ash, being light, would have risen to the top in this slurry, as it settled, just as the bones sank to the bottom." What about the baby Maiasaurs? "Perhaps the babies of that year were still in the egg or in nests when the volcano erupted, or perhaps nesting had not even begun." But what about babies from the previous season who would now be juveniles? Horner admits "that nobody knows for sure that these dinosaurs would have produced young each year" (pp. 129-133).
  • 18. Even in the first stage of a dig while fossils are being released from their rocky shroud, the hypothetico-deductive method is constantly applied. When I arrived at Horners camp, I expected to find the busy director of a fully sponsored dig barking out orders to his staff. I was surprised to come upon a patient historical scientist sitting cross-legged before a cervical vertebra from a 140- million-year-old Apatosaurus and wondering just what to make of it. Soon a reporter from a local paper arrived (apparently a common occurrence as no one took notice) and inquired of Horner what this discovery meant for the history of dinosaurs. Did it change any of his theories? Where was the head? Was there more than one body at this site? And so on. Horners answers were consistent with those of the cautious scientist: "I dont know yet." "Beats me." "We need more evidence." "Well have to wait and see." This was historical science at its best. For example, after two long days of exposing nothing but solid rock and my own ineptness at seeing bone within stone, one of the preparators pointed out that the rock I was about to toss was a piece of bone that appeared to be part of a rib. if it was a rib, then the bone should retain its rib-like shape as more of the overburden was chipped away. This it did for about a foot, until it suddenly flared to the right. Was it a rib or something else? Jack moved in to check. "It could be part of the pelvis," he suggested, if it was part of the pelvis, then it should also flare out to the left when more was uncovered. Sure enough, Jacks prediction was verified by further empirical evidence. And so it went day after day. The whole dig depends on such hypothetico-deductive reasoning. In a sense, historical science becomes experimental when predictions based on initial evidence are verified or rejected by later evidence. The digging up of history, whether bones or letters, is the experimental procedure of the historical scientist interested in putting a hypothesis to the test.AtomteorienEn god illustrasjon på hvordan vitenskapelig metode har bidratt til å utvikle et helt fagfelt finnervi i atomteoriens historie.Hvordan verden er satt sammen - dvs. rett og slett hva verden består av har vært et spørsmålsom har mennesker har stilt seg omtrent så lenge som mennesker har drevet å stilt seg selvspørsmål. det har nok grovt settl plaget menneskeheten så lenge menneskeheten har tenkt påandre ting enn å skaffe seg mat til neste dag, noe som moderne forskning nok vil kunne si ersvært lenge er ganske lenge.Om vi begynner med det helt grunnleggende: Hva skjer hvis du deler et eller annet stoff i to(f.eks. en ost, den er passe fast og kan enkelt deles med en skarp kniv kniv)? Og gjør det igjen,og igjen og igjen osv. Dypest sett er det bare to mulige alternativer - enten så kan du barefortsette å dele osten igjen og igjen og igjen, uendelig lenge, eller så kommer du før eller seneretil et punkt hvor det sier stopp - du kommer fram til en eller annen minste bestanddel.
  • 19. Atomteori i antikken Den tidligste dokumentasjonen på tanker som går i retning av en “atomteori” finner vi som så mye annet hos de gamle grekerne. Demokrit (ca. 300 f.kr.) var den første som framsatte en teori om at “Alt består av atomer”. Ordet “atom” kommer fra det greske “atomos” som betyr udelelig. Men det er klart at det Demokrit kalte atomer, ikke er det samme vi kaller atomer i dag. Demokrit hadde bare en ide om at det fantes en minste byggestein, at det på et eller annet punkt sa “stopp” når man delte (feta)osten i stadig mindre deler. Men det ble ikke begått noe større eksperimentelt arbeid i det gamle Hellas. De gamle greske filosofene hadde nemlig en helt annen idé rundt dette med vitenskapelig metode enn vi har i dag. Platon, som sammen med Aristoteles skulle legge føringer for svært mye av vestlig tenking i to tusen år, mente nemlig at kunnskap skulleDemokrit – også en komme fra rene studier av ideene, gjort med fornuften -foregangsmann innen eksperimenter ble sett på som noe mindreverdig man burde holdehentesveis. seg unna. Når heller ikke Aristoteles (og heller ikke mange andrefilosofer) hadde mye til overs for eksperimentering, ble den gamle greske vitenskapen stort settredusert til å sitte og tenke - filosofere - over verden rundt seg, og slik skulle man få innsikt. 14Forøvrig ikke helt ulikt buddhismen, hvor Buddha visstnok satt og mediterte under et fikentre imange år for å få innsikt i verdens mysterier.Nå hadde selvsagt ikke de gamle grekerne teknologien til å undersøke atomstrukturen, menmed en veldig avvisende holdning til å undersøke verden rundt seg med annet enn tanken, ble jo også den teknologiske utviklingen begrenset. Men tanken om en minste udelelig enhet av materie - atomer - var altså en av tankene som florerte i det gamle Hellas. Denne tanken ble derimot ikke videreutviklet. Hovedsakelig på grunn av de to tidligere nevnte mennene Platon (428/427– 348/347 f.Kr.) og Aristoteles (384 – 322 f.Kr.) som gjorde at ideen ble lagt død i 2000 år. Som du kan se av årstallene kom Demokrit etter disse to, men det var Platon og Aristoteles som var de antikke tenkerne som på mange områder var heltPlaton (til venstre) peker opp mot ideene, dominerende og førende gjennom hele antikkenmens Aristoteles (til høyre), vil ha det mer og middelalderen, ja nesten helt fram til vårjordnært. (Fra et kjent maleri av den italienske moderne tid. Når ingen av disse to hadde noen trorenessansemesteren Rafael.) på atomteorien, gjorde det at den effektivt ble lagt død i hele denne perioden. Helt fram til14 Filosofene tilhørte jo stort sett den greske overklassen, og det er en naturlig parallell mellomholdningen til eksperimenter og anvendt vitenskap - teknologi, og den holdningen overklassen hadde tilfysisk arbeid. Fysisk arbeid ble sett på noe som fratok en mann hans frihet, noe uverdig.
  • 20. opplysningstida (ca. 1700-tallet), var det stort sett slik at dersom verken Aristoteles eller Platontrodde på noe, så var det ingen som trodde på det (med noen unntak selvsagt for områder hvordisse to hedningene kom i konflikt med kristne dogmer).Hele det vi i dag tenker på som vitenskapelig metode, hele det vitenskapssynet vi har i dag ogsom vi har gjort rede for tidligere i denne teksten, er overraskende nytt. Middelalderen var oftesvært preget av mye av det samme synet som Platon stod for. Det beste beviset på noe varikke å undersøkelse, eller gjennomføre et eksperiment som faktisk kunne vist hvordan noe hangsammen i den virkelige verden. Det beste beviset ble ofte oppfattet som det å slå opp i ei bok,og kunne peke på at “Aristoteles sa...” - da er det sånn. Opprinnelig var det kanskje Platon som ble sett på som den store tenkeren i den kristne verden i middelalderen. Svært innflytelsesrike St. Augustin (354-430) var bl.a. påvirket av Platon, og spredte hans tanker utover Europa. 15 Platons tanking om en “ideverden” hvor vår fysiske verden bare var en avspeiling, eller en skygge av denne, passet på mange måter godt med hvordan den kristne tenkingen utviklet seg i Romerriket. Skillet kunne overføres til et kristent skille mellom det “dennesidige” og det “hinsidige”. Aristoteles stod på den andre siden for et syn mer rettet mot denSt. Augustin til venstre med et hus i hånda, fysiske verden som det sentrale. Etterhvert skulleThomas Aquinas til høyre med fugl i øret. derimot Aristoteles ta over hegemoniet i det kristne Europa gjennom Thomas Aquinas (1225–1274) som tilpasset Aristoteles tenking til den kristne tenkingen som den gang dominerte. 16Aquinas gjorde at Aristoteles tenking i stor grad dominerte den vestlige verden helt fram til vårtid fram mot opplysningstiden på 1700-tallet.Men siden ingen av disse hadde sans for atomteorien, lå den altså død i 200 år.Atomteorien og opplysningstidenI løpet av opplysningstiden på 1700-tallet, ble middelalderens avvisning av eksperimentelleundersøkelser av naturen byttet ut med en mer positiv holdning. Vedtatte sannheter ble iøkende grad satt på prøve, noe som betød en ny vår også for atomteorien.15 Se "Platonism." Cross, F. L., ed. The Oxford dictionary of the Christian church. New York: OxfordUniversity Press, 2005, eller for en lang og grundig innføring, Brian Dobell - Augustines IntellectualConversion: The Journey from Platonism to Christianity, Cambridge University Press, 200916 Se Stanford Encyclopedia of Philosophy på http://plato.stanford.edu/entries/aquinas/#ThoAri for en kortversjon, eller f.eks. Mary M. Keys - Aquinas, Aristotle, and the Promise of the Common Good, CambridgeUniversity Press, 2006 for en betydelig lengre en.
  • 21. Selv om det også var andre som gjorde forarbeider, er det John Dalton (1766 – 1844) som har fått æren for å gjenopplive atomteorien. Han lanserte en atomlære i kjemien, hvor man hadde begynt å gjøre nettopp kjemiske eksperimenter, og få til kjemiske reaksjoner som gav en begynnende forståelse av hvordan f.eks. noen stoffer kunne bli til andre stoffer. Hovedtrekkene i teorien gikk ut på at verden bestod av et begrenset antall forskjellige atomer, og at disse i kjemiske reaksjoner ble omgruppert uten å endre selve atomene. Dette hovedbildet er noe som grovt sett står seg i forhold til hvordan vi ser på kjemiske reaksjoner den dag i dag.John Dalton Denne teorien ble bygd videre på av Dmitrij Mendelejev (1834-1907) som utviklet Periodesystemet. Mendelejevs arbeid bygde videre på atomteori, og hanoppdaget at like fysiske og kjemiske egenskaper dukket opp med jevne mellomrom. Han komogså med noen forutsigelser basert på sin teori (i tråd med det vi har gått igjennom med denhypotetisk-deduktive metode). På grunnlag av de sammenhengene han så, forutså Mendelejevde kjemiske egenskapene til stoffer som ennå ikke var oppdaget.En litt morsom, eller trist, historie om Mendelejev er at han ble innstilt til Nobelprisen i kjemi i1906, men på grunn av en tidligere uoverensstemmelse med et av medlemmene i komiteen, bletildelingen stoppet. Det samme skjedde i 1907, og siden Mendelejev døde det året, fikk hanaldri Nobelprisen. 17Teorier om atomets oppbygningDet neste som skjer nå er at elektronet oppdages. Michael Faraday oppdager ioner (som vi idag vet er atomer med ladning) i 1830. Man oppdager etter hvert at ladning kommer i biter, ogat det dermed finnes minsteenheter, og det er George Stoney som gir navnet «elektron» påminsteenheten av elektrisk ladning i 1891. Katodestråling ble oppdaget fra 1869. (En katode eren sterkt negativt ladd pol, som dersom vi utsetter den for et kraftig nok elektrisk feil vil begynneå sende ut (emittere) stråling, som består av det vi i dag kjenner som elektroner. Gamle TV-er fungerte f.eks. ved hjelp av katodestråling.). Den kjente fysikeren Joseph Thomson beregnet så massen av elektronet og fant ut at den var svært liten (ca. 1/2000 av massen til H- atomet). Den samme Sir Joseph John "J. J." Thomson (1856 -1940) laget også den første modellen for hvordan han trodde atomet så ut. På denne tiden visste man altså at man hadde atomer som var elektrisk nøytrale, samt at det fantes elektroner som var bitte små, som var en del av disse. Modellen Thompson laget blir ofte kalt rosinbollemodellen på norsk, sikkert fordi viThomsons «rosinbollemodell» ikke har noen lang tradisjon med “plum pudding” i Norge, menav atomet på engelsk går den under navnet “plum pudding model”. Thomson så da for seg de bitte små elektronene som de17 Se Friedman, Robert M.- The politics of excellence: behind the Nobel Prize in science. New York:Times Books, 2001 s. 32–34.
  • 22. negativt ladde “rosinene” i en stor deig av positivt ladd stoff. I forhold til den kunnskapen man dahadde om atomet, var ikke det en urimelig teori.Man nå var tiden da man så til Aritoteles for å finne sannheten om verden over. Nåeksperimenterte man. Så i 1909 gjennomførte to av fysikeren Ernest Rutherfords assistenter,Hans Geiger og Ernest Marsden, et eksperiment for å se om de kunne finne ut mer omatomets oppbygning. MARSDEN- GEIGER- - - -detektor, 5) Tynn gullfolie.(Bilde fraWikimedia commons)Marsden og Geigers eksperiment gikk ut på at de sendte (i atomfysikksammenheng) svært -partikler (vet i dag at disse partiklene består av 2 protoner og 2 nøytroner, noe somtilsvarer Heliumkjerner)) inn mot en supertynn gullfolie, med en tykkelse på bare noen fåatomer. Etter rosinbollemodellen skulle man da forvente at disse mastodontene av noenpartikler som kom i høy hastighet gikk rett igjennom atomene. Elektronene var for små til å hanoen påvirkning, og “deigen” var for tynn og lett. -partiklene går rett igjennom gullfolien som forventet, mennoen blir avbøyd, og noen kommer faktisk tilbake! For å forstå hvor sjokkerende dette faktiskvar i forhold til det bildet man den gang hadde av atomene, er et ofte brukt bilde å sammenlignedet med å avfyre en rifle mot et papirlommetørkle, og oppleve at kula rikosjetterer tilbake. Detvar åpenbart at dette måtte bety en revisjon av atommodellen.
  • 23. Den revisjonen skulle Ernest Rutherford (1871 – 1937) stå -partiklene ble avbøyd og sendt tilbake måtte det bety at de møtte noe som var større og tyngre enn seg selv. Rutherford mente derfor at den positive ladningen var samlet i en kompakt og tung atomkjerne. Rutherfords atommodell kan dermed ses på som en første approksimasjon til den atommodellen vi bruker i dag. Modellen sier altså at atomet består av: - En kompakt positivt ladd kjerne med nesten hele atommassen. - Små lette elektroner som svirrer rundt, gir et totalt sett elektrisk nøytralt atom. - Atomet er stort sett tomt rom. Diameteren på atomet erEnkel skisse av Rutherfords 10.000-100.000 (avhenger av grunnstoffet) ganger større ennatommodell. diameteren til kjernen.Denne modellen forklarer Marsden-Geiger-eksperimentet. De fleste alfapartiklene går rettgjennom, siden de ikke treffer noen kjerne. Noen få kommer nær en atomkjerne, blir frastøtt av -partiklene er også positivt ladde) og blir dermed avbøyd. Noen ytterstfå igjen treffer rett på en atomkjerne og blir slengt tilbake av de elektromagnetiske kreftene.Men historien var likevel ikke over. Rutherford hadde nemlig et problem. Elektroner som går ibane rundt en atomkjerne, vil hele tiden endre retning og dermed være akselerert. Etter teorienfor radiobølger som man den gang hadde og som var godt bekreftet, vil elektrisk ladde partiklersom var akselererte sende ut elektromagnetisk stråling. Men når man sender ut stråling, vil manmiste energi, og banen til elektronene ville da bli lavere og lavere, helt til elektronet falt inn ikjernen. Modellen kunne altså etter datidens fysiske teorier ikke danne et stabilt atom.Atomteorien i moderne fysikkVi skal ikke bruke mye mer tid på atomteorien, men vi skal kort gå gjennom et par viktigeoppdagelser fra moderne fysikk. Først må vi begynne med den fotoelektriske effekten. Denfotoelektriske effekten er kort sagt det fenomenet, at når lys (elektromagnetisk stråling) skinnerpå en metallplate (f.eks. sink), kan vi få metallplaten til sende ut elektroner. I og for seg er ikkedette urimelig. Lyset har energi, og det skulle ikke være noe prinsipielt i veien for at denneenergien kunne brukes til å løsrive et elektron fra atomet sitt og sende det ut fra metallplata.Det som overrasket klassiske fysikere var at dersom man sendte stråling med lav frekvens /lang bølgelengde (f.eks. gult eller rødt lys), fikk man ikke emittert elektroner uansett hvor høyintensitet man satte på lyset. Dersom man sendte ut lys med høy frekvens / kort bølgelengde(blått lys, ultrafiolett), fikk man derimot sendt ut elektroner uansett hvor lav intensiteten var, menman fikk emittert flere med økende intensitet.Dette kunne man ikke forklare - lavfrekvent lys med høy intensitet kan inneholde mye merenergi enn høyfrekvent med lav intensitet.
  • 24. Forklaringen kom i 1905 fra en mann som kanskje er bedre kjent for andre ting - Albert Einstein (1879 – 1955) (som riktignok bygde videre på arbeid av Max Planck). Einstein postulerte at all elektromagnetisk stråling var en strøm av små adskilte energikvanter - fotoner, hvor energien til et foton bare avhenger av frekvensen f (E=hf, hvor h er en konstant (Plancks konstant, 6,63*10^-34 Js)). Lyset er det vi kaller kvantisert. (På mange måter kom dette som en uventet omkamp i den klassiske debatten om hvorvidt lys er en bølge eller en partikkel).Enkel illustrasjon av fotoelektrisk effekt. Einsteins forklaring bygger videre på at et enkelt foton bare kan virke på et enkelt elektron. Det vil si at når et foton har for lite energi (lav frekvens), hjelper det ikkeom det er mange av dem (høy intensitet). På den andre siden, dersom et foton har høy nokenergi til å løsrive et elektron, klarer det seg faktisk med ett foton. - Også vil du selvsagt fåløsrevet flere jo større intensiteten er.Einstein forklarte dermed den fotoelektriske effekten, og på mange måter var dette starten påkvantefysikken. Einsteins “lyskvanter” skulle også få betydning for atommodellen. 18 Nå kunne nemlig danske Niels Bohr (1885 – 1962) utvikle en forbedret atommodell. Når elektromagnetisk stråling ikke kunne sakte men sikkert forsvinne, men måtte bevege seg som hele lyskvanter - fotoner, så ikke problemene med Rutherfords modell like uløselige ut lenger. I tråd med den nye kvantefysikken fremmet dermed Bohr to postulater for atomet: 1. Et atom kan eksistere i noen bestemte energitilstander uten å miste energi, så lenge det er i den tilstanden. 2. Hvis et atom går fra en energitilstand til en annen med lavere energi, blir hele energiforskjellen sendt ut som ett enkelt foton.Illustrasjon av Bohrs modell av hydrogenatomet, Bohr tenkte seg da at elektronene kunne gå ihvor et elektron går fra energinivå n=3 til n=2, og helt bestemte baner rundt atomet uten ådifferansen sendes ut som et foton.(Z er sende ut noe foton, og at det til hver baneatomnummeret, for hydrogen 1.)18 Einstein er jo mest kjent for Relativitetsteorien. Den revolusjonerte fysikken, men var de første åreneogså ganske kontroversiell i og med at den brøt med mange helt grunnleggende ideer i den klassiskefysikken. En morsom anekdote i den forbindelse handler om Einsteins Nobelpris i 1921. Den SvenskaAkademin var nemlig i en aldri så liten kattepine. Det ville være svært pinlig for dem å ikke gi EinsteinNobelprisen, samtidig var de litt bekymret for at han skulle ta feil i og med at det fremdeles var en delprotester fra enkelte fysikkmiljø. De løste problemet ved å gi Einstein Nobelprisen - for den fotoelektriskeeffekten. I ettertid har vel enkelte sett på dette som litt feigt, men det framstod tydeligvis som en greihelgardering den gangen.
  • 25. svarte en bestemt energi. Mellombaner, eller mellomenergier fantes ikke. ikke bare lyset, men også atomet var altså kvantisert. Atomet har størst energi når elektronet er lengst unna kjernen. Man kan altså få et atom over i en høyere energitilstand ved at det absorberer et foton (med akkurat riktig energi) slik at elektronet hopper opp i en av de tillatte banene som er langer ute. Tilsvarende kan det miste energi ved å sende ut et foton. I dag tenker vi ikke lenger på elektronet som at det går i bestemte baner. Den moderne fysikken har utviklet seg slik at våre modeller hvor vi i stor grad baserer oss på makroskopiske objekter (vi ser for oss partikler som små runde kuler, ogModerne elektronskymodell. bølger som havbølger), ikke nødvendigvis fungerer så bra påØkende tetthet i skyen det nivået hvor kvantefysikken opererer. En ofte brukt modernesymboliserer økt sannsynlighet modell er en såkalt “elektronsky” hvor elektronene befinner segfor at elektronet skal befinne seg både her og der rundt kjernen med ulik sannsynlighet, uten atder. vi skal gå inn på det i mer detalj nå. Men matematikken bak, og energinivåene til Bohr stemmer.Det vitenskapelige systemet forkvalitetssikring av kunnskapTil slutt i denne innføringen i vitenskapelig metode skal vi kort si litt om det vitenskapeligesystemet for kvalitetssikring av kunnskap. Så langt har vi tatt for oss hvordan forskere arbeiderfor å skaffe fram ny kunnskap, men de færreste mennesker på jorden er forskere, og selv desom er aktive forskere er det stort sett bare på ett felt.Mens det for noen hundre år siden var mulig å holde seg oppdatert på forskningsfronten imange felt samtidig, har vi nå fått såpass mye kunnskap at det å ligge i front på et forskningsfeltkrever fulltidsjobb over mange år. Vi må altså alle sammen når vi skal skaffe oss kunnskap omet eller annet felt i livet, stort sett basere oss på kunnskap som andre har framskaffet. Her finnesdet selvsagt også fallgruver, og mange av de samme tankefeilene som kan føre forskere påavveie, kan også føre oss på avveie når vi forsøker å orientere oss i andres forskning.Vi befinner oss nå i en verden som kanskje er mer åpen enn noen gang før. En verden hvorutfordringen ikke er å skaffe seg informasjon - det finnes i overflod, utfordringen er å skille tullog tøys fra fakta og kunnskap. Det at det står på internett, betyr åpenbart ikke at det er sant. Såhvordan orientere seg.Vitenskapelig publiseringI dag kan hvem som helst skrive hva som helst på internett. Det har også blitt svært enkelt åutgi bøker, så det at noe står i en trykt bok er ikke nødvendigvis noe kvalitetsstempel. Så kan viselvsagt si at dersom noe står på trykk i en kjent avis, eller er utgitt på et renommert forlag, såhar det i det minste vært igjennom en redaksjon som kanskje sorterer ut en del ting som er
  • 26. åpenbart feilaktige. Samtidig er det kanskje grunn til å legge enda litt mer vekt på det enenkeltforsker uttaler i et intervju, eller en kronikk - gitt at hun uttaler ser om et tema hun forskerpå selvsagt.Men selv om det finnes ulike grader av kvalitetssikring i ulike medier, holder ingen av disse forvitenskapen. Det er derfor det er etablert en egen praksis med vitenskapelig fagfellevurdertpublisering.Et vitenskapelig fagfellevurdert tidsskrift (peer-review) opererer på den måten at alle artiklersom publiseres vurderes av en komité av forskere på feltet. Denne evalueringsprosessen skalvære blindet, slik at både komitémedlemmer og artikkelforfattere er anonymisert for hverandre.Det skal altså kun være det faglige innholdet som bestemmer, ikke noe annet. I tillegg måselvsagt all metodologi og data være åpne, slik at det, som tidligere nevnt, kan ettergås oggjøres på nytt av andre forskere.Kan du så føle deg trygg på at du har funnet sannheten når du har lest en artikkel om det i etfagfellevurdert tidsskrift? Det er selvsagt ikke så enkelt heller. Som vi så bl.a. i eksemplet mednøytrinoene som (ikke) gikk i overlysfart, kan et eksperiment i utgangspunktet være gjennomførtpå riktig vis uten noen intensjoner om å jukse, men på grunn av en liten teknisk feil (som detselvsagt vil være umulig for f.eks. komitémedlemmer å sjekke) kan resultatet bli feil, noe somikke blir oppdaget før andre forskere senere publiserer artikler som viser et annet resultat.Dersom man jobber statistisk på et mindre datasett kan man bare ved ren uflaks og tilfeldigheterfå et resultat som er en statistisk “utligger”, og som dermed gir et resultat godt unna det du villefått med et større datasett.Det er åpenbart at en vitenskapelig enkeltartikkel har betydelig større kvalitet enn en tilfeldigavisartikkel eller annen kilde, men heller ikke den gir altså noen garantier. Du harenkeltresultater og enkeltartikler som overhode ikke er representative for hovedtyngden avforskningen innenfor et felt. For å forsøke å kompensere for dette opererer de fleste fagfelt ogsåmed ulike typer oversiktsartikler, eller metastudier. Disse går igjennom den forskningen og destudiene som er gjennomført innenfor et fagfelt, vekter dem etter kvalitet, statistisk grunnlag etc.og forsøker å komme ut med en oversikt over hvor fagfeltet som sådan står, og i hvilken retninghovedtyngden av beviser og dokumentasjon peker. Selv om heller ikke disse studiene erimmune mot ulike menneskelige feil, begynner de å føre oss mot den aller sikreste kunnskapenvi i dag har om verden vi lever i.Problemer med systemetSystemet med fagfellevurderte tidsskrifter er selvsagt heller ikke perfekt. Mange har kritisertøkonomimodellene som styrer publisering. Nå som akademiske institusjoner både i Norge ogandre land får økonomiske tildelinger etter ulike typer tellekantmodeller hvor antall publiserteartikler i ulike vitenskapelige tidsskrifter, kan enkelte bli fristet til å tenke økonomi før man tenkervitenskap. Dette kan gjelde hva man velger å forske på - at man velger noe man tror er lett åpublisere, heller enn det en selv mener er mest faglig viktig og interessant. Det kan gjelde atman velger å publisere et resultat et annet sted enn det en rent faglig mener er mest relevant pågrunn av økonomimodellen. Det kan for eksempel også gå sport i å “klippe opp”forskningsresultater slik at et arbeide gir flest mulig artikler, selv om det rent vitenskapelig villevære mer logisk å publisere det som en helhet.
  • 27. I tillegg har det vært en økende kritikk over måten noen store forlag har hatt grep om de størsteog mest prestisjetunge vitenskapelige tidsskriftene, og over tid har skrudd oppabonnementsprisene til institusjoner til det absurde, mens både artikkelforfattere og deforskerne som gjør fagfellevurderinger jobber gratis. Dette har likevel ført til et stort og økendefokus på åpen publisering, som nok gjør at forlagene holder på å miste grepet. Det har likevelvært lite kritikk på at dette skulle ha påvirket innholdet i forskningen.Flertall og mindretallTil sist så skal vi være klar over at de vitenskapelige miljøene stadig blir (og stadig skal bli)utfordret av forskere som ligger i randsonen av det området den store majoriteten av forskereligger. Det er sunt og viktig. Samtidig skal vi være klar over at ikke alle som har en doktorgradalltid har de edleste motiver for sine vitenskapelige konklusjoner.Siden vitenskapelig metode først oppstod har vitenskapen med ujevne mellomrom kommet medinnsikter og kunnskap som utfordrer religiøse dogmer, mektige økonomiske interesser, ellerpolitiske ideologier. I nyere tid prøver ofte også uvitenskapelig kritikk å framstå i et vitenskapeligskinn. Naomi Oreskes dokumenterer f.eks. i boken Merchants of Doubt 19 hvordan sværtkonservative vitenskapsmenn i forrige århundre ble betalt av tobakksindustrien for å så tvil omsammenhengen mellom røyking og kreft, og også hvordan noen av de samme forskerne i nyeretid har brukt de samme metodene for å forsøke å så tvil om menneskeskapte globaleklimaendringer.På de fleste områder finnes det som sagt vitenskapelig tvil, men særlig på områder somutfordrer interesser som de nevnt over vil mye av tvilen også være konstruert og uvitenskapelig.Det samme gjelder f.eks. også på mange områder innen alternativ medisin. 20 Derfor bør manofte være ekstra kritisk, og sjekke kilder ekstra nøye når man blir oppmerksom på påstandersom tilsynelatende bryter med den vitenskapelige konsensusen på disse områdene.Mange er kanskje kjent med følgende sitat fra filosofen Arthur Schopenhauer: “Alle sannhetergjennomgår tre stadier; Først blir de latterliggjort. Deretter blir de voldsomt motarbeidet. Til sluttblir de akseptert som helt innlysende”. Tatt ut av sin sammenheng blir dette ofte brukt nærmestsom et argument for å vise at man har rett, rett og slett fordi man utgjør et lite mindretall. Det erderfor viktig å være klar over at selv om forskningshistorien har mange eksempler på “kjettere”som har gått fra å stå for en ekstrem mindretallsposisjon til å få rett, har historien svært mangeganger flere som rett og slett bare har tatt feil. Når ikke man er i forskningsfronten selv, er detselvsagt vanskelig å gjøre en selvstendig vurdering, og dersom en som lekperson skal taavgjørelser så er det dermed vanskelig å anbefale noe annet enn å basere sine avgjørelser pådet det store flertallet i forskningsmiljøene mener.Det er vanskelig å lage en kortfattet oppsummering av dette kapitlet helt til slutt, men et forslagtil to generelle huskeregler kan være:1. Ingenting kan vites med absolutt sikkerhet.2. Flertallet i forskningsmiljøene har stort sett rett.19 Boken har en egen nettside på http://www.merchantsofdoubt.org/ hvor bl.a. dokumenter som ergrunnlag for avsløringene ligger ute.20 Se her gjerne den tidligere nevnte Trick or Treatment av Ernst og Singh.
  • 28. Litteratur:Stephen S. Carey, A Beginners Guide to Scientific Method, 4th edition, Wadsworth, CengageLearning 2011Richard P. Feynman, Surely Youre Joking, Mr. Feynman!, W. W. Norton 1985.Richard P. Feynman, The Pleasure of Finding Things Out, Basic Books, 2000Knut Kjeldstadli, Akademisk Kapitalisme, Res Publica 2010Mona Hilde Klausen og Kjetil Hope (red.), Skepsis – Guide til kritisk tenkning, Humanist forlag2012Naomi Oreskes og Eric Conway, Merchants of Doubt, Bloomsbury Press, 2010Rørvik, Pettersen, Moum, Sævareid, Børresen, Historie og filosofi, Cappelen, 2008Michael Shermer, Why People Believe Weird Things, A.W.H. Freeman/Owl Book, 2002Carl Sagan, The Demon-haunted World – Science as a Candle in The Dark, Random House,1997Simon Singh og Edzard Ernst, Trick or Treatment – Alternative Medicine on Trial, W. W. Norton,2008
  • 29. Teknologi. Vitenskap. Etikk. Miljø.
  • 30. Innhold:Ronny Kjelsberg – Teknologi, vitenskap og etikkKaren Lee Hansen og Kent E. Zenobia - Utdrag fra Civil Engineer’s Handbook of ProfessionalPracticeP. Aarne Vesilind og Alastair S. Gunn - Utdrag fra HOLD PARAMOUNT The Engineer’sResponsibility to SocietyJon Birger Skjærseth og Tora Skodvin - Utdrag fra Climate change and the oil industryNaomi Oreskes og Erik M. Conway - Utdrag fra MERCHANTS OF DOUBT
  • 31. Teknologi, vitenskap ogetikkAv Ronny KjelsbergHva er etikk?De fleste har et eller annet forhold til begrepet etikk fra sitt eget dagligliv. For de fleste av oss eretikk noe vi oppfatter som en allmenn idé om hvordan man bør oppføre seg i ulikesammenhenger. Etikk er en moralsk veiledning som skal hjelpe oss å gjøre de riktigehandlingene i ulike situasjoner. Mer formelt kan vi si at det er en del av filosofien somsystematiserer, forsvarer og anbefaler ulike ideer om hva som er riktige og feil handlinger. Selv om vi oppfatter etikk som noe allmennmenneskelig er det store kulturelle og historiske forskjeller mellom både hva man har brukt som begrunnelse for etikken, og hvilke etiske konklusjoner man har trukket fra det. Bakgrunnen for etikken har vært alt fra religiøse påbud til utilitarismens mål om å skape “mest mulig lykke”. Denne bakgrunnen for ulike etiske skal vi ikke gå så tungt inn i her, men heller se på hvilke utfordringer vi kan møte som mennesker rundt dette å handle etisk, og kort se på noen mulige dilemmaer. Etikk i forretningslivet I de senere årene er det blitt økt fokus på problemstillinger rundtOgså de gamle greske etikk i forretningslivet. Begrepet “bedrifters samfunnsansvar” (Påfilosofene var opptatt av engelsk Corporate Social Responsibility - CSR) er blitt et godtetikk, her ved Sokrates. innarbeidet begrep i privat sektor, og de fleste store selskaper har egne etiske retningslinjer.CSR har likevel også blitt kritisert. Delvis har kritikere ment at CSR-tiltak er grep som bedriftertar for å unngå offentlige reguleringer på aktiviteten deres - reguleringer som ville hatt en myebedre effekt på samfunnet rundt enn de tiltakene bedriften selv, delvis kritiseres satsingen somet rent PR-grep hvor selskaper gjør symbolske men synlige tiltak, samtidig som hovedaktivitetenderes trekker en annen vei. Tobakksindustrien er blitt beskyldt for dette, og oljeselskapet PB harblitt kritisert for å drive med såkalt “grønnvasking”, ved å ha mye fokus på fornybar energi ogmiljø i sin egen reklame, samtidig som dette utgjør en svært liten del av virksomheten. Den
  • 32. baserer seg som kjent i overveiende grad på fossilt brennstoff. 1 Av lignende årsaker fikk Naturog Ungdom i 2008 medhold i en klage til Forbrukerombudet på en reklamekampanje som Statoil(den gang StatoilHydro) kjørte. 2Et bilde fra StatoilHydros kampanje som ble kritisert fra ForbrukerombudetEn mer grunnleggende kritikk er den som blant annet har kommet fra bl.a. Joel Bakan som erjusprofessor ved University of British Columbia i Canada. Med bakgrunn i lovverket somregulerer bedrifter i de fleste vestlige land, påpeker han at det vil være umulig for storeselskaper å gjøre grep som går ut over inntjeningen, selv om disse ville vært bedre forsamfunnet rundt. 3En lignende kritikk kommer også fra konservative økonomiske liberalister som MiltonFriedman4, selv om de naturligvis ikke ønsker offentlige reguleringer som et alternativ.Bedrifter svarer ofte på denne siste type kritikk med at det ikke er noen motsetning mellominntjening og samfunnsansvar. Hvorvidt det stemmer eller ikke kommer selvsagt an på hvilketiltak man setter inn som en del av CSR og etiske retningslinjer. Dersom PR erhovedmotivasjonen bak samfunnsansvaret er det åpenbart ikke i konflikt med inntjeningen, ogbedrifter innrømmer i stor grad selv at PR er nettopp det.1 Se f.eks. Bill McKibben, Hype vs. Hope på http://www.motherjones.com/politics/2006/10/hype-vs-hope2 Se f.eks. http://www.dagbladet.no/art/miljo/statoilhydro/3691747/3 Se Joel Bakan, The Corporation: The Pathological Pursuit of Profit and Power, Penguin 2003. Bokenble også brukt som bakgrunnen for dokumentarfilmen “The Corporation” som ble en stor suksess i 2004.Bakan har en hjemmeside på http://www.joelbakan.com4 Se Milton Friedman, The Social Responsibility of Business is to Increase its Profits, The New YorkTimes Magazine, September 13, 1970, Finnes online påhttp://www.colorado.edu/studentgroups/libertarians/issues/friedman-soc-resp-business.html
  • 33. I en doktorgradsavhandling av Maria Gjølberg går det fram at 66,7 prosent av nordiskepionerbedrifter innen samfunnsansvar sier deres innsats er motivert av omdømme ogmerkevarebygging. 5Hvorvidt dette gjør CSR til en dårlig ide eller ikke går utenfor rammen for denne teksten. Selvom motivasjonen er av PR-messig grunn, kan jo en del av handlingene være positive for det,men de kan også være det motsatte (jf. f.eks. “grønnvaskingen”). Det er uansett enproblemstilling man bør være seg bevisst.Individuell etikkDe fleste vanlige ansatte i store bedrifter har likevel ingen stor innvirkning på politikken til detselskapet, eller den etaten de jobber i. Alle har likevel et ansvar for sin egen etiske oppførsel.Senere i dette kompendiet skal vi se på noen problemstillinger hvor etikk kommer inn, uten atfasiten dermed er gitt. Det vi skal ta for oss her er betydningen av bevisst etisk tenking.Flokkdyret Mange (de fleste) har sannsynligvis et bilde av seg selv som et godt menneske - en person som stort sett vil gjøre sitt beste for å gjøre det som er riktig, og i hvert fall aldri kunne begå grusomheter som skader andre mennesker. Hvordan folk er inne i seg, er selvsagt vanskelig å si, men det finnes etter hvert en god del forskning som viser at helt vanlige mennesker er i stand til litt av hvert, dersom vi kommer i en situasjon hvor det oppleves som forventet av samfunnet rundt oss.Politibataljon 101 feirer jul. Lars Gule, postdoktor ved Høgskolen i Oslo og Akershus utgav i 2012 boken “Ekstremismens kjennetegn” 6 hvor han beskriver en del av denne forskningen. Gule påpeker at det ikke er noen identitet mellom ekstreme virkelighetsoppfatningerog ekstreme handlinger (selv om det første naturligvis kan bidra til det andre), og kommer meden del eksempler på tilfeller hvor vanlige mennesker gjør grusomme ting: Den britiske historikeren Christopher Browning utga i 1992 boka Ordinary Men: Reserve Police Battalion 101 and the Final Solution in Poland. Denne studien av ordinære tyske politimenn i ordenspolitiet viser hvordan disse kunne brukes til å massakrere og samle opp jøder for deportasjon til nazistiske dødsleirene i det tyskokkuperte Polen i 1942. Konklusjonene i boka,5 http://www.aftenposten.no/okonomi/Tar-samfunnsansvar-av-PR-hensyn-6783996.html6 Lars Gule, Ekstremismens kjennetegn Ansvar og motsvar, Sparatacus 2012
  • 34. som var påvirket av eksperimentene til Stanley Milgram (se nedenfor), var at mennene i Enhet101 verken var demoner eller nazistiske fanatikere, men vanlig middelaldrende menn medarbeiderklassebakgrunn fra Hamburg, som hadde vært innkalt til, men var blitt funnet uegnet for,militærtjeneste. I noen tilfeller ble disse mennene beordret til å samle jøder for deportasjon oghvis det ikke var nok plass til dem på togene, å skyte dem. I andre, enda mer groteske tilfeller blede beordret til å drepe et bestemt antall jøder i en gitt by eller et gitt område. Lederen for enhetenga sine menn muligheten til å slippe denne oppgaven hvis de fant den for ubehagelig. De flestevalgte likevel ikke dette alternativet, noe som resulterte i at færre enn 15 mann i en bataljon på500 avsto fra å utføre disse ordrene. Browning hevdet at mennene i Enhet 101 begikk disseekstreme handlingene ut fra en grunnleggende lydighet overfor autoriteter og gruppepress, ikkeblodtørst eller et iboende hat overfor jøder.Selv om dette er en nærstudie av drap utført av ellers gjennomsnittlig eller «normale» menn,psykologisk og moralsk, synes den generelle konklusjonen å være at når vanlige menneskerplasseres i en gruppesammenheng, vil de fleste være villige til å utføre gitte ordre, selv om definner handlingene moralsk forkastelige. I tillegg viser studien at vanlige mennesker mestsannsynlig vil følge ordre, selv om de personlig har store motforestillinger mot denne, når demener at disse ordrene stammer fra en med autoritet, en hypotese som ble studert i Milgramsberømte eksperiment.Dette eksperimentet, som skulle undersøke lydighet overfor autoriteter, var en seriesosialpsykologiske eksperimenter utført ved Yale University av psykolog Stanley Milgram i I961.Han undersøkte deltakernes vilje til å adlyde en autoritetsskikkelse som instruerte dem til å utførehandlinger i konflikt med deres personlige samvittighet. I eksperimentene ble frivilligeforsøkspersoner bedt om å opptre som «lærere», og gi elektriske støt til «elever» som svarte feilpå spørsmål. Hensikten skulle angivelig være å undersøke om fysisk straff ville føre til bedrelæring. Alle utenom forsøkspersonene som gav de elektriske støtene, var informert omeksperimentets egentlige hensikt, nemlig å undersøke menneskers lydighet overfor autoriteter.Forsøkspersonene adlød i stor grad ordre fra forsøkslederne om å gi stadig kraftigere elektriskestøt, også når «elevene» simulerte kraftige smerter.[…]En annen studie som forteller om gruppe- og rollepressets betydning for gjennomføringen avekstreme handlinger, er det såkalte Stanford Prison Experiment. Dette ble gjennomført av denamerikanske psykologen Philip Zimbardo ved Stanford-universitetet i 1971. Forsøkspersonenevar noen av hans egne studenter som gjennom tilfeldig utvalg fikk tildelt roller som henholdsvisfanger og voktere. Deltakerne tilpasset seg svært raskt sine roller. Vokterne gikk uhyggelig langt iå gjennomføre autoritære tiltak og til slutt å utsette noen av fangene for tortur. I sin tur utvikletmange av fangene passive holdninger og aksepterte fysisk mishandling. De sa seg også villige til,på anmodning fra vaktene, å straffe andre fanger som forsøkte å stoppe eksperimentet.Eksperimentet rammet også Zimbardo selv, som i sin rolle som «Prison Superintendent» mistetav syne den faglige rollen som psykolog og forsøksleder. Han tillot mishandlingen å fortsette.Fem av fangene ble opprørt nok av prosessen til å forsøke å avslutte eksperimentet tidligere ennplanlagt, men hele eksperimentet ble først stoppet da Zimbardos kjæreste ble vitne til hva somforegikk. Disse studiene- og andre- forteller oss at dersom det skapes en normalsituasjon derpersoner og grupper er avhumanisert, og det finnes autoriteter med legitimitet fra en kvasi-konsensus i en gruppe eller befolkning, vil det være fullt mulig å få «vanlige» mennesker til åbegå ekstreme handlinger. Det er med andre ord ikke slik at ekstreme handlinger bare begås avpersoner som har en «ekstrem» personlighet i psykologisk forstand. Ekstreme handlingeropphører tilsynelatende å være ekstreme fordi de ikke lenger blir oppfattet som ekstreme. Detskjer altså noe med den moralske persepsjonen - vår måte å oppfatte rett og galt på - fordi a) deter mange som handler på samme måte, og b) legitimiteten til de normer som brytes, erundergravd og erstattet med legitimitet for ekstreme normer.
  • 35. Det skjer mer andre ord en endring av hva som oppfattes som «normalt» og derfor akseptabelt, både normativt og praktisk. I disse prosessene er gruppepress, konformitetstendenser og -ønsker samt autoritetstro viktige mekanismer. Dette er mekanismer som virker gjennom ytringer av ulikt slag. Vi har derfor grunn til å tro at ideologier - politiske som religiøse - som får betydelig tilslutning og som samtidig gir en opplevelse av at man har sannheten på sin side, kan fungere som kraftige motivasjonsfaktorer for ekstreme handlinger. Det finnes også mange andre eksempler på det samme, best kjent - og en del brukt i skolesammenheng (men nok mest i USA) er Jane Elliots Brown Eyes/Blue Eyes- øvelse, hvor en klasse blir delt inn etter øyenfarge, hvorav den ene gruppen blir privilegerte i forhold til den andre. De fleste blir nok skremt, og får seg en vekker i forhold til hvor hurtig fordommer vokser fram - på et så tynt grunnlag. 7 Nå vil de færreste i yrkeslivet heldigvis bli forsøkt overtalt til å torturere andre mennesker eller å delta i etniskMisfornøyd elev fra filmen «A Class rensing. Det er likevel ikke hovedpoenget med disseDivided». eksperimentene. Helt vanlige mennesker, som ser på seg selv som etiske gode mennesker kan bli (og lar seg faktisk som hovedregel bli) overtalt til å gjøre uetiske ting,stort sett uten store protester. Dette kan selvsagt skje også i arbeidslivet. Om det ermiljøproblematikk, å kutte hjørner i forhold til sikkerhetsrutiner eller forhold medarbeidereimellom, vil de fleste i løpet av yrkeslivet oppleve etiske dilemmaer. Dersom du ikke har opplevddet, har du sannsynligvis det likevel men det har gått deg hus forbi. Det er neppe et godt tegn.Det selvstendig tenkende mennesketMen dersom alle mennesker lar seg overtale til hva som helst - er det da noen vits i å snakkeom etikk og oppførsel i det hele tatt?Heldigvis er det ikke slik at alle mennesker lar seg overtale til hva som helst. Et av de mestkjente eksemplene på at personlig etikk og moral kan overstyre selv de kraftigste ytre presskommer også fra 2. verdenskrig. Det som kanskje gjør historien om Joseph Schultz så kjent erat den ble fanget på et fotografi (se illustrasjon).7 Flere videodokumentarer er blitt laget rundt eksperimentet - mest kjent er kanskje “Eye of the Storm” fra1970 og “A Class Divided” fra 1984. Et klipp fra førstnevnte kan sees påhttp://www.youtube.com/watch?v=8bWlTZZN3DY
  • 36. Heller enn å henrette serbiske partisaner, velger en tysk soldat å legge fra seg våpenet og bliskutt sammen med dem.Nå er det omstridt blant historikere hvorvidt personen på bildet faktisk var Joseph Schultz, ogdet samme er detaljene rundt de historiske hendelsene 8, men den fungerer uansett godt som enillustrasjon på et reelt fenomen.Schultz var en tysk soldat på østfronten. På den 20. juli 1941 blir han sammen medmedsoldater innkalt til å delta i det som ved første øyekast synes å være et rutineoppdrag. Mennår de ser fjorten forsvarsløse fanger presset mot en høystakk med bind for øynene, skjønnerde at det er et henrettelsesoppdrag. De stilles opp på linje ti-femten meter fra fangene, menmens sju av soldatene tar sikte, kastes en rifle i bakken. Joseph Schultz har lagt ned gevær oghjelm, og ignorerer en militær ordre når han går og tar plass ved siden av fangene vedhøystakken. Kort etterpå er fjorten fanger er døde, i tillegg til en enkelt tysk soldat som satteegen moral, verdier og meninger over den militære disiplinen og de sosiale forventingene.Det finnes mange enkelthistorier både fra andre verdenskrig og fra andre konflikter ommennesker som brøt med sosialt press og både reddet liv og ofret eller satte sitt eget på spill.Igjen er det forhåpentligvis sjelden man møter denne type utfordringer i yrkeslivet, men disseekstreme eksemplene fungerer som en svært effektiv illustrasjon på at selv under svært sterktytre konformitetspress, er det mulig både å gjøre en selvstendig etisk vurdering av situasjonen,og å handle etter denne.8 Vitenskapsfolk, inkludert historikere og andre innenfor samfunnsvitenskap, har en irriterende evne til åaldri kunne følge det gamle munnhellet “never check a good story”.
  • 37. Den konklusjonen vi kan dra ut fra dette er kanskje at for å handle etisk er det viktig å være segbevisst etikken. Etiske handlinger er ikke nødvendigvis noe som kommer av seg selv bare fordivi er vanlige, skikkelige, snille og gode mennesker.Noen problemområderEnkelte arbeidsområder stiller seg overfor større og mer åpenbare (og alvorlige) etiske dilemmaenn andre. Et klart slikt eksempel er våpenindustrien.VåpenRichard P. Feynman var en av fysikerne som deltok i Los Alamos-prosjektet når atombombenble utviklet. I et intervju med BBC med tittelen “The Pleasure of Finding Things Out” 9 uttrykkerhan anger i forhold til at han selv ikke var moralsk bevisst gjennom hele prosjektet. With regard to moral questions, I do have something I would like to say about it. The original reason to start the project, which was that the Germans were a danger, started me off on a process of action which was to try to develop this first system at Princeton and then at Los Alamos, to try to make the bomb work. All kinds of attempts were made to redesign it to make it a worse bomb and so on. It was a project on which we all worked very, very hard, all co-operating together. And with any project like that you continue to work trying to get success, having decided to do it. But what I did-immorally I would say-was to not remember the reason that I said I was doing it, so that when the reason changed, because Germany was defeated, not the singlest thought came to my mind at all about that, that that meant now that I have to reconsider why I am continuing to do this. I simply didn’t think, okay?Det var også andre fysikere som ble utsatt for kraftige etiske dilemmaer i lys av atom- ogkjernefysikkens potensielle krigsbetydning under 2. verdenskrig. Den danske fysikeren NielsBohr og den tyske Werner Heisenberg var begge to av de mest anerkjente i første halvdel avforrige århundre, og de var på 30-tallet gode venner og kolleger. Under 2. verdenskrig varsituasjonen derimot annerledes. Werner Heisenberg var formann for det nazifiserte tyskevitenskapsakademiet og ledet det tyske atomprosjektet, mens Bohr satt i det tyskokkuperteKøbenhavn. Her møttes de to til et sagnomsust møte i 1941. I følge Heisenbergs egne uttalelseretter krigen, prøvde han og andre fysikere å forsinke og hindre det tyske atomprosjektet. I etbrev til skriver han blant annet: On the other hand, as the production of the atomic explosive can only be accomplished in huge reactors which have been working for years, we were convinced that the manufacture of atomic bombs was possible only with enormous technical resources. We knew that one could produce atom Bombs but overestimated the necessary technical expenditure at the time. This situation seemed to us to be a favourable one, as it enabled the physicists to influence further developments. If it were impossible to produce atomic bombs this problem would not have arisen, but if they were easily produced the physicists would have been unable to prevent their manufacture. This situation gave the physicists at that time decisive influence on further developments, since they could argue with the government that atomic bombs would probably not be available during the course of the war. On the other hand there might be a possibility of carrying out this project if enormous efforts were made. Further developments proved that both9 Også utgitt i boken med samme navn.
  • 38. attitudes were to the point and fully justified - as the Americans for instance actually could not employ the atomic bomb against Germany. 10 Under these circumstances we thought a talk with Bohr would be of value. Bohr oppfattet ikke disse intensjonene fra Heisenberg (som også er betvilt av andre) 11, og fryktet at han søkte Bohrs hjelp i forhold til å utvikle et slikt våpen. Han var derfor svært tilbakeholden i sine bemerkninger om hvorvidt det ville være mulig å utvikle et slikt våpen, siden Bohr på ingen måte ønsket å hjelpe Nazi-tyskland med et slikt prosjekt. Hva som var Heisenbergs virkelige holdning i 1941, og hva som kunne blitt resultatet av møtet, hadde deNiels Bohr og Werner Heisenberg. to opptrådt annerledes har vært gjenstand for mange spekulasjoner, og er også gjort til teaterstykke og spillefilm. En film som absolutt er severdig for den som er interesserti historie og i problemstillinger rundt etikk, teknologi og vitenskap. 12Det er ikke bare i forhold til atomvåpen at våpenindustrien kan være problematisk. Noen vilanse industrien å være uetisk i seg selv, andre vil anse den som etisk under bestemtebetingelser. En problemstilling som har vært ofte oppe i norsk offentlig debatt har vært dettemed sluttbrukererklæring. En sluttbrukererklæring er en erklæring som slår fast at videresalg avvåpen ikke må skje uten godkjenning av norske myndigheter. For å sikre at våpen ikke blir solgttil land i krig, har Norge normalt krevd en erklæring ved salg som sikrer at våpnene ikke blirvideresolgt på en slik måte at de blir brukt i krig. Norge har tradisjonelt ikke krevd dette av andreNATO-allierte, og alle våre allierte har ikke alltid vært like nøye med hvor våpen blir videresolgtsom det det offisielle Norge har vært.Som Wallacher (2010) 13 skriver: Norges våpeneksportregelverk er relativt strengt og skal forhindre at norske våpen selges til land i krig eller som bryter menneskerettighetene. Dette til tross: Norge selger militærutstyr direkte til Saudi-Arabias undertrykkende regime, og indirekte til land som Israel og til bruk i den folkerettsstridige angrepskrigen i Irak via vår NATO-allierte USA. Sistnevnte har blitt begrunnet med at NATO-allianseforpliktelsene går foran, og at disse er basert på tillit. Til tross for at våpen fra USA brukes i land som Irak, Israel og Colombia har ikke Norge innført såkalt sluttbrukererklæring ved våpensalg til USA.I tillegg til dette er det selvsagt også mange andre problemstillinger rundt våpen ogvåpenindustri. En problemstilling til refleksjon kan dermed rett og slett være: Er det etisk å10 Utdrag fra brevet som oversatt og gjengitt i Robert Junck, Brighter Than a Thousand Suns - A PersonalHistory of the Atomic Scientists, 197011 For en kortfattet gjennomgang av dette møtet (skrevet med bakgrunn i filmen om det) se f.eks. DavidC. Cassidy, A Historical Perspective on Copenhagen,http://www.aip.org/history/heisenberg/pdf/heisenberg_bohr1941.pdf12 Filmen er en TV-versjon av Michael Frayns teaterstykke Copenhagen, og deler av den kan ses påhttp://www.youtube.com/watch?v=HkvEynZhJSk13 Hilde Wallacher, PRIO, Norge - En krigsprofitør, rapport fra ForUM, Kirkens Nødhjelp, Changemakerog PRIO, 2010. Tilgjengelig fra http://www.forumfor.no/Artikler/5753.html
  • 39. arbeide i norsk våpenindustri? Hva med våpenindustri generelt? Eventuelt under hvilkeforutsetninger vil det være etisk og uetisk?TobakkEn annen industri som ofte har vært i hardt vær på bakgrunn av etiske problemstillinger ertobakksindustrien. En ting er at forskning nå har vist at produktet den lever av å selge erhelseskadelig selv i moderate mengder. En annen ting er at store deler av tobakksbransjen iårevis manipulerte forskingsresultater og betalte forskere for å så tvil om disse resultatene ipolitiske miljøer lenge etter det var oppstått en vitenskapelig konsensus om temaet. En strategisom utvilsomt kostet mange mennesker livet. 14 Her i Norge har tobakksarvingen Johan H.Andresen også uttalt at “den stadig økende oppmerksomheten om tobakkens skadevirkninger”var en av grunnene til at familien solgte seg ut av Tiedemanns tobakk. 15De samme problemstillinger kan dermed stilles her. Er det overhode etisk å jobbe itobakksindustrien? Eventuelt under hvilke forutsetninger?Miljø Globale temperaturer fra 1880 fram til i dag14 For den detaljerte historien om hvordan disse prosessene foregikk, se boken Merchants of Doubt avvitenskapshistorikerene Naomi Oreskes og Erik M. Conway, 2010, bakgrunnsdokumenter finnes på15 http://www.vl.no/samfunn/milliarder-byr-pa-seg-selv/
  • 40. De kanskje aller mest omtalte etiske dilemmaene i norsk industri de siste årene handler ommiljø- og særlig klimaproblematikk. Det finnes i dag en overveldende vitenskapelig konsensusomkring menneskeskapte globale klimaendringer, og at det vil kunne få svært alvorligekonsekvenser for livet på jorda. Vil det da dukke opp etiske problemstillinger i forhold til å jobbe ifor eksempel oljeindustrien? På den annen side, kan man spørre seg hvordan det i dag ville gåmed ulike menneskelige samfunn dersom vi i dag ikke hadde tilgang på olje. I utdrag fra flerebøker senere i dette kompendiet vil dere blant annet bli presentert med hvordan ulikeoljeselskaper har møtt klimautfordringene på tildels svært ulike måter. Er det noen avoljeselskapene som blir presentert du ville jobbet for, mens andre ikke? Er det bestemteaktiviteter du ikke ville tatt del i? Under hvilke forutsetninger mener du eventuelt at det vil væreetisk eller uetisk å jobbe i oljeindustrien?HverdagsproblemerDet er ikke bare de store prinsipielle dilemmaene som enkelte forskere blir utsatt for, ellerspørsmål som omhandler krig og fred, liv og død og planetens fremtid som krever etiskevurderinger. Vi møter mange problemstillinger hver eneste dag hvor vi - bevisst eller ubevisstmå gjøre, eller har gjort etiske valg. Dette gjelder både i yrkeslivet og privatlivet. Gjennom etutdrag fra “Hold Paramount - The Engineer’s Responsibility to Society” 16 vil vi presentere noeneksempelcaser og en del etiske problemstillinger. Gå igjennom disse. Forsøk å gjøre egnevurderinger av de problemstillingene som skisseres. Forsøk også å svare pådiskusjonsoppgavene.Til slutt så har også du en arbeidshverdag - reflektér over eksisterende eller potensielle etiskeproblemstillinger på din arbeidsplass. Lykke til.16 P. Aarne Vesilind, Alastair S. Gunn, Hold Paramount - The Engineer’s Responsibility to Society, 2nded., 2011, 2003 Cengage Learning
  • 41. Litteratur:Joel Bakan, The Corporation: The Pathological Pursuit of Profit and Power, Penguin 2003Christopher Browning, Ordinary Men: Reserve Police Battalion 101 and the Final Solution inPoland, HarperCollins, 1992Richard P. Feynman, The Pleasure of Finding Things Out, Basic Books, 2000Milton Friedman, The Social Responsibility of Business is to Increase its Profits, The NewYorkTimes Magazine, September 13, 1970Maria Gjølberg, The Political Economy of Corporate Social Responsibility (CSR),Doktorgradsavhandling, Institutt for statsvitenskap, Universitetet Oslo, 2012.Lars Gule, Ekstremismens kjennetegn Ansvar og motsvar, Sparatacus 2012Karen Lee Hansen og Kent E. Zenobia, Civil Engineer’s Handbook of Professional Practice ,Wiley, 2011Naomi Oreskes og Eric Conway, Merchants of Doubt, Bloomsbury Press, 2010Jon Birger Skjærseth og Tora Skodvin - Climate Change and the Oil Industry: CommonProblems, Different Strategies, Manchester University Press, 2004P. Aarne Vesilind, Alastair S. Gunn, Hold Paramount - The Engineer’s Responsibility to Society,2nd ed., Cengage Learning, 2011Hilde Wallacher, PRIO, Norge - En krigsprofitør, rapport fra ForUM, Kirkens Nødhjelp,Changemaker og PRIO, 2010.
  • 42. Studieteknikk og skriving
  • 43. Innhold:Tord Talmo – StudieteknikkKarl Venås, Tore Castberg, Ina Stuen og Lene Østby - VEILEDNING TIL RAPPORTSKRIVINGIvar Sørensen, Ståle Fjeldstad – Litteraturliste kildehenvisninger referanseteknikk