Your SlideShare is downloading. ×
Forenklet presentasjon av Ungdomstrinnstrategien og GNIST-Telemark
Forenklet presentasjon av Ungdomstrinnstrategien og GNIST-Telemark
Forenklet presentasjon av Ungdomstrinnstrategien og GNIST-Telemark
Forenklet presentasjon av Ungdomstrinnstrategien og GNIST-Telemark
Forenklet presentasjon av Ungdomstrinnstrategien og GNIST-Telemark
Forenklet presentasjon av Ungdomstrinnstrategien og GNIST-Telemark
Forenklet presentasjon av Ungdomstrinnstrategien og GNIST-Telemark
Forenklet presentasjon av Ungdomstrinnstrategien og GNIST-Telemark
Forenklet presentasjon av Ungdomstrinnstrategien og GNIST-Telemark
Forenklet presentasjon av Ungdomstrinnstrategien og GNIST-Telemark
Forenklet presentasjon av Ungdomstrinnstrategien og GNIST-Telemark
Forenklet presentasjon av Ungdomstrinnstrategien og GNIST-Telemark
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Thanks for flagging this SlideShare!

Oops! An error has occurred.

×
Saving this for later? Get the SlideShare app to save on your phone or tablet. Read anywhere, anytime – even offline.
Text the download link to your phone
Standard text messaging rates apply

Forenklet presentasjon av Ungdomstrinnstrategien og GNIST-Telemark

203

Published on

Strategi for ungdomstrinnet – Implementering i Telemark …

Strategi for ungdomstrinnet – Implementering i Telemark
Bakgrunn
GNIST-partnerskapet ble inngått 2. februar 2009 mellom NHO, Utdanningsforbundet, KS, LO, Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, Norsk Studentorganisasjon, Norsk Lektorlag, Skolenes landsforbund, Nasjonalt råd for lærerutdanning, Skolelederforbundet og Elevorganisasjonen. GNIST står for en helhetlig lærersatsing og er en bred satsing for å styrke kvaliteten på lærerutdanningen og videreutvikle lærerprofesjonen. Partnerskapet jobber for å øke statusen til lærerne og rekruttere flere gode lærere for fremtiden.
29. april 2011 kom stortingsmelding 22 for ungdomstrinnet: Motivasjon – Mestring – Muligheter, som dannet utgangspunktet og grunnlaget for: Strategi for ungdomstrinnet; Motivasjon og mestring for bedre læring - Felles satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving. For bedre å kunne implementere og nå målene i ungdomstrinnstrategien, vedtok Kunnskapsdepartementet å styrke det regionale partnerskapet ved å bevilge midler til opprettelse av en GNIST-prosjektlederstilling i hvert fylke.
Hovedoppgaven for stillingen er å bidra til gjennomføring av hovedprosjektet: Strategi for ungdomstrinnet – Implementering i Telemark.
I den forbindelse har alle kommuner i Norge fått tilbud om Skolebasert kompetanseutvikling
Skolebasert kompetanseutvikling vil være det mest omfattende tiltaket for å støtte en mer praktisk og variert opplæring som kan motivere alle elever til å lære i alle fag. Skolebasert kompetanseutvikling kan defineres på ulike måter. Direktoratet legger denne definisjonen til grunn:
“Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid.”
Skolebasert kompetanseutvikling har i denne satsingen som mål å utvikle skolenes praksis innenfor klasseledelse, regning skriving og lesing, Hensikten er varig virkning og å videreutvikle skolen som organisasjon, slik at alle ledere og ansatte bedre kan støtte arbeidet med elevenes læring.
Dette forutsetter:
•en systematisk utvikling på organisasjons- og individnivå over tid. Både skoleeiere, skoleledelsen og personalet ved den enkelte skole må være involvert i et forpliktende samarbeid.
•at kompetanseutviklingen er forankret i skoleeierens planer og målsettinger for skoleutviklingen i egen kommune. Dette må inngå som et sentralt element i skoleeierens styring, dialog og støttende tiltak rettet mot skolene.
•samarbeid mellom elever, lærere, ledere, og eksterne kompetansemiljøer for å utvikle god klasseledelse, god vurderingspraksis, god samhandlingspraksis og styrke lese- og regneopplæringen på skoler med ungdomstrinn.

Published in: Education
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
203
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0
Actions
Shares
0
Downloads
1
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

Report content
Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
No notes for slide

Transcript

  • 1. MÅL • Forandret praksis for alle lærere • variert undervisning • mer motiverte elever • Organisasjonsendring i forhold til skolen som arena for kompetanseheving
  • 2. Organisering av prosjektet GNIST partnerskap nasjonalt Oppdragsgiver og prosjekteier Forum for utdanning Telemark Styringsgruppe Inger Lysa, Porsgrunn kommune, Ann-Kariin Iversen, KS, Arild Hovland, HiT, Harald Johansen, Utdanningsforbundet, Solrun Nistad Fleischer, FM Prosjektansvarlig Inger Lysa Prosjektleder Robert Lien Pettersen
  • 3. Hovedtiltak Ungdomstrinnstrategien: Skolebasert kompetanseutvikling (SKU) • Skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. • Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. • Organisasjonsendring i forhold til skolen som arena for kompetanseheving • Områder: Klasseledelse, regning, skriving og lesing
  • 4. Modell 1: Prinsipper Skolebasert kompetanseutvikling Kompetanseutvikling på både organisasjons- og individnivå Innsats over tid Differensierte tilbud til skolene Likeverdige tilbud i alle lærerutdanningsregionene Lett tilgjengelig materiell Kunnskapsutvikling på alle nivåer
  • 5. Økonomi og andre ressurser i Skolebasert kompetanseutvikling (SKU) 1. Stimuleringsmidler fra staten til UH-institusjonene 2. Gratis deltakelse fra HiT 3. Stimuleringsmidler til skoleeierne og skolene 4. Gnist-prosjektledere 5. Utviklingsveiledere 6. Ressurslærere 7. Kompetanseheving på alle nivåer
  • 6. Modell 2 Økonomi
  • 7. Roller …elever får økt motivasjon og læringsutbytte på ungdomstrinnet – at vi øker lærelysten generelt og hever nivået i regning, lesing og skriving spesielt. …lærere gjør undervisningen mer praktisk og variert – gjennom bedre klasseledelse og ved å utvikle en kultur for deling, refleksjon og samarbeid på alle skoler med ungdomstrinn. …skoleledere prioriterer pedagogisk ledelse og bidrar til å utvikle skolen som lærende organisasjon. …lokale skoleeiere og regionale nettverk legger satsningsområdene inn i pågående utviklingsarbeid, kommuniserer nasjonale målsettinger og gir støtte med høy kvalitet. ...universitets- og høyskolesektoren bidrar til å utvikle kunnskapsgrunnlaget, skolebasert kompetanseheving, og studentenes evne til å gi praktisk og variert undervisning. …nasjonale myndigheter utarbeider støtte- og veiledningsmateriell, og legger til rette for skolebasert kompetanseutvikling og økt samarbeid.
  • 8. Modell 3: Roller
  • 9. Skoleeierplan – En systematisk utvikling på organisasjons- og individnivå over tid. Både skoleeiere, skoleledelsen og personalet ved den enkelte skole må være involvert i et forpliktende samarbeid. – Kompetanseutviklingen er forankret i skoleeierens planer og målsettinger for skoleutviklingen i egen kommune. Dette må inngå som et sentralt element i skoleeierens styring, dialog og støttende tiltak rettet mot skolene.
  • 10. Modell 4 – Skoleeierplan
  • 11. 75% 68,1%

×