• Save
Matematikk i barnehagen
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×
 

Matematikk i barnehagen

on

  • 20,138 views

Foredrag holdt i Dronningåsen barnehage, 28. mars 2007.

Foredrag holdt i Dronningåsen barnehage, 28. mars 2007.

Statistics

Views

Total Views
20,138
Views on SlideShare
19,987
Embed Views
151

Actions

Likes
2
Downloads
0
Comments
1

7 Embeds 151

http://www.slideshare.net 95
http://martehelenelundlangsholt.wordpress.com 17
http://reidarssandkasse.blogspot.com 13
http://www.hjemmemamma.com 12
http://matematikkdidaktikk.blogspot.com 8
http://fronter.com 5
http://www.mosvold.info 1
More...

Accessibility

Categories

Upload Details

Uploaded via as OpenOffice

Usage Rights

CC Attribution License

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment

Matematikk i barnehagen Matematikk i barnehagen Presentation Transcript

  • Matematikk i barnehagen – Barn er matematiske!
      • 28.03.2007
      • Reidar Mosvold
  • Oversikt
    • Barn og matematikk
    • Den nye rammeplanen
    • Tall og telling
    • Måling
    • Former og figurer
    • Lek og utfordringer
    • Oppsummering
  • Hva er matematikk for barn?
    • Bishop presenterer følgende matematiske aktiviteter:
      • Telling
      • Måling
      • Lokalisering
      • Design
      • Forklaring og argumentasjon
      • Lek og spill
  • Barn er matematiske
    • Barn driver helt naturlig med massevis av matematiske aktiviteter. De:
      • teller
      • sorterer (f.eks. perler) etter form, farge, osv.
      • bygger (med klosser og mye annet)
      • argumenterer og forklarer
      • måler
      • pusler og perler
      • spiller
      • osv.
  • Ny rammeplan – Antall, rom og form
    • Gjennom arbeid med antall, rom og form skal barnehagen bidra til at barna:
      • opplever glede over å utforske og leke med tall og former
      • tilegner seg gode og anvendbare matematiske begreper
      • erfarer, utforsker og leker med form og mønster
      • erfarer ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne
      • erfarer plassering og orientering og på den måten utvikler sine evner til lokalisering
  • Den nye planen
    • For å arbeide i retning av disse målene må personalet:
      • være lyttende og oppmerksomme i forhold til den matematikken barnet uttrykker gjennom lek, samtaler og hverdagsaktiviteter
      • støtte barnets matematiske utvikling med utgangspunkt i barnets interesser og uttrykksformer
      • være bevisst egen begrepsbruk om matematiske fenomener
      • styrke barnas nysgjerrighet, matematikkglede og lyst til å utforske matematiske sammenhenger
      • resonnere og undre seg sammen med barna om likheter, ulikheter, størrelser og antall og stimulere barnas evne til å bruke språket som redskap for logisk tenkning
  • Den nye planen forts.
    • For å arbeide i retning av disse målene må personalet:
      • sørge for at barna har tilgang til og tar i bruk ulike typer spill, teknologi, tellemateriell, klosser, leker og formingsmateriell og tilbyr materiell som gir barna erfaringer med klassifisering, ordning, sortering og sammenligning
      • gi barna impulser og erfaringer med design ved å utforske, oppdage og skape ulike former og mønstre
      • legge til rette for at barna i lek og hverdagsaktiviteter får erfaringer med ulike typer mål, måleenheter og måleredskaper og stimulere til å fundere rundt avstander, vekt, volum og tid
  • Rikt tallbegrep
    • Utvikling og oppbygging av tallbegrep hos barn kan betraktes som et puslespill. Bitene i puslespillet er deler av tallbegrepet
    • Rikt tallbegrep – barnet har mange puslebiter på plass
    • Fattig tallbegrep – få puslebiter på plass
    • Stor variasjon hos barn innenfor samme aldersgruppe
    • Viktig med oversikt over alle puslebitene!
  • Slike puslebiter kan være:
    • Telleramsen opp til 20
    • Ordinaltallet: først
    • Kjenne igjen tallbildet fire på terningen
    • Parkobling (en-til-en-korrespondanse)
    • Peketelling (berøre det som telles)
    • Høretelling (telle lyder)
    • Flyttetelling (flytte noe mens en teller – brettspill)
    • Bakovertelling (sentralt i forhold til subtraksjon)
    • osv.
  • Tallbegrepet i flere steg Hvor står barna?
    • Grunnlag for tallbegrepet
      • Klassifisering etter egenskaper
      • Parkobling (en-til-en-korrespondanse)
      • Telling og tallord
    • Aspekter ved tallbegrepet
      • Kardinaltall (antall), inneholder to hovedgrupper
      • Ordinaltall (rekkefølge
      • Tall som identitet (hus nr. 39)
    1, 2, 3, ... første, andre, tredje,...
  • Parkobling
    • Eks. Rim og regler
    • En falt i vannet (tommel)
    • En dro ham opp (pekefinger)
    • En tørket kroppen (langfinger)
    • En gav ham koppen (ringfinger)
    • En spilte fele for alle fire-fem (lillefinger)
  • Barn teller!
    • De teller fordi de har bruk for det
    • De teller når det er meningsfullt for dem å telle
    • De teller fordi det er morsomt
    • De teller fordi alle rundt dem gjør det
    • De teller i lek
  • Kardinaltallsbegrep innebærer at:
    • barnet kan telle
    • barnet kan svare på «hvor mange» ved å angi det siste ordet de kom til i tellingen
    • barnet har antallskonservering
      • oppdage at antall er uavhengig av type objekt, hvordan objektene er plassert, i hvilke situasjoner de forekommer, hvor tellingen starter (bare alle objekter tas med), og at antallet er det samme hver gang objektene telles
  • Måling - lengde, flatemål, volum, vekt
    • Direkte sammenligning
    • Indirekte sammenligning
    • Måleredskap – måleenhet – måleredskap
    • Måling handler om å finne den rette måleenheten og det rette måleredskapet i hvert tilfelle.
  • Tid og tidsmåling
    • Rekkefølge
      • Før, etter, først, sist, snart, senere, etterpå, neste, forrige, straks
    • Relativ tid
      • En stund, et øyeblikk, en dag, en natt, et døgn, en uke, en måned, et år, en time, en halvtime, et kvarter
    • Absolutt tid
      • I dag, i går, i morgen, i fjor, morgen, middag, kveld, seint, tidlig, samlingsstund, spisetid, leggetid
  • Former og figurer
    • Barn møter mange former og figurer i dagliglivet
      • Klosser, baller og andre leker
      • Gjenstander i hjemmet
      • Gjenstander i naturen
    • Gjenstander har ulike egenskaper
      • Noen har skarpe kanter
      • Noen triller
      • Noen spretter
  • Former og klassifisering
    • Noen former kan endres
      • Sandslott
      • Snøballer
      • Modellkitt/leire
    • Vi forsøker automatisk å skape struktur ved å finne likheter og forskjeller på ting
      • Kosedyr
      • Baller
      • Klosser
  • Likhet
    • Former og figurer kan være «like» på mange måter
    • Noen nøkkelbegrep:
      • Likeformet – to figurer som har samme form
      • Kongruent – to figurer med samme form OG samme størrelse
    • Likeformete og kongruente figurer møter vi overalt i naturen
      • Dyr av ulik størrelse
      • Blader
      • Blomster
  • Plangeometriske figurer
    • Mangekant
      • Regulær mangekant
    • Firkant
      • Rektangel
      • Kvadrat
      • Trapes
      • Rombe
    • Trekant
      • Likebeint trekant
      • Rettvinklet trekant
    Hvordan vil du definere disse?
  • Du vet hva trekant, firkant og femkant er. Men hvordan ser en tokant ut? Og hva med en énkant, eller nullkant? Er det kanter eller hjørner som avgjør? Er en kant nødvendigvis rett? Kan en åpen figur være en trekant?
  • Romgeometriske figurer
    • Tredimensjonale figurer kan beskrives ved hjelp av begrepene omkring todimensjonale figurer
    • En kloss kan være firkantet, rund, flat, spiss, osv.
    • De tredimensjonale figurene er bygget opp av todimensjonale figurer
  • Puttebokser og puslespill
    • Leker basert på gjenkjenning av former
      • Puttebokser – bokser med hull og figurer av ulik form
      • Puslespill med ulike former og figurer
  • Geometriske mønstre
    • Lag og utforsk mønstre!
    • Alle mønstre har utgangspunkt i grunnformer som på forskjellige måter blir flyttet, speilet, rotert eller forminsket/forstørret
  • De voksnes utfordringer
    • Samtaler mellom voksne og barn
    • Systematisk ta vare på barns dokumentasjon
    • Utfordre og utvikle barns tenkning og lyst til å lære matematikk
  • Lek og pedagogiske utfordringer
    • Før leken
      • Legge til rette for mer matematikk i leken
    • Mens leken pågår
      • Observere og bli kjent med barnas matematiske kompetanse
    • Etter leken
      • Støtte barna på veien fram mot det matematiske språket. Pedagogen må derfor kunne sitt fag!!!
  • Hva er matematikk i barnehagen?
    • Vi må vite noe om:
      • utvikling av matematiske begreper hos barn
      • hvordan ulike aktiviteter bidrar til å bygge opp matematikkunnskap hos barn
      • å bruke passende språk og begreper
    • Vi skal også:
      • utvikle holdning der de ser på matematikk som redskap til skapende virksomhet
      • se matematikken i barnas lek
      • utvide egne kunnskaper og ferdigheter i matematikk
  • Mine personlige kjepphester
    • Matematikk i barnehagen dreier seg særlig om to ting:
      • å se matematikken i barnas lek og aktiviteter
      • å kunne legge til rette for aktiviteter der barna får rike erfaringer med matematikk
    • Begge deler krever kunnskaper
      • om matematikkfaget spesielt
      • om barns utvikling (av matematiske begreper)
  • Takk for oppmerksomheten!