Gnist et partnerskap for en helhetlig lærersatsing generell

253 views

Published on

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
253
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
3
Actions
Shares
0
Downloads
2
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Gnist et partnerskap for en helhetlig lærersatsing generell

  1. 1. GNIST et partnerskap for en helhetlig lærersatsing Ungdomstrinnstrategien Renate Grytnes Prosjektleder GNIST Vestfold
  2. 2. Flere erkjennelser…• utover 2000-tallet • norsk skole er ikke best • lærerutdanningen kan bli bedre • lærerne er avgjørende for elevenes utvikling • for få søker lærerutdanning • det blir mangel på lærere i fremtiden • radikale endringer krever samarbeid
  3. 3. GNIST
  4. 4. Mandat”GNIST skal målrette og samordne innsatsenfor å heve skolens kvalitet gjennom å bedrelærernes kompetanse og bidra til god og stabilrekruttering til læreryrket.”
  5. 5. Stortingsmelding 22Mål: Økt motivasjon forstyrket læring og bedrelæringsresultaterPrioriteringer:• Innføring av valgfag• God læring- godt læringsmiljø gjennom bedre klasseledelse• Bedre opplæring i regning og lesing
  6. 6. Strategien for ungdomstrinnet Ulike tiltak for å gjøre opplæringen mer • praktisk og variert • motiverende, utfordrende og relevant Nasjonale støttetiltak • Pedagogiske ressurser • Skolebasert kompetanseutvikling • Tilrettelegging for bruk av nettverk
  7. 7. Hvorfor en egen strategi?• Bakgrunn i en klar utfordring fra internasjonale eksperter i OECD og fra nasjonale forskere: – Prioriterte tiltak i utdanningspolitikken må formidles klarere til alle nivåer/aktører – Det må gjøres bedre rede for hvordan skolene skal kunne nå målene – Det må også bli klarere for alle hvilke forventninger som stilles til, og hvilke oppgaver som skal ivaretas av ulike aktører• Formålet med selve strategidokumentet er å formidle regjeringens mål, beskrive hovedelementene i de prioriterte satsingene for ungdomstrinnet og klargjøre roller og ansvarsområder for de ulike aktørene.
  8. 8. Rammeverket for skolebasert kompetanseutvikling
  9. 9. Fra Rammeverket• …Hensikten er varig virkning og å videreutvikle skolen som organisasjonDette forutsetter:• En systematisk utvikling på organisasjons- og individnivå over tid• Det er skoleleders oppgave å legge forholdene til rette for læring i et kollegium, og å sørge for at kunnskapen blir en del av organisasjonen
  10. 10. Skolebasert kompetanseutvikling• Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid.
  11. 11. Skolebasert kompetanseuPedagogiske tvikling Tilrettelegging ressurser for bruk av nettverk Nasjonale støttetiltak
  12. 12. Sammenhengen mellom GNIST og ungdomstrinnstrategien Økt kvalitet i  Økt kvalitet i lærerutdanningene lærerutdanningene Økt kvalitet i lærerprofesjonen  Økt kvalitet i lærerprofesjonen Økt kvalitet i skoleledelsen  Økt kvalitet i skoleledelsen Økt status for lærerne  Økt status for lærerne Økt rekruttering til læreryrket  Økt rekruttering til læreryrket og lærerutdanningene og lærerutdanningene
  13. 13. Regional GNIST GNIST i Vestfold • Partnerskapet: Høgskolen i Vestfold, Fylkesmannen, KS, Utdanningforbundet , Fylkeskommunen • Gnist-møter
  14. 14. GNIST partnerskapet KS Fylkeskommunen Fylkesmannen Prosjektleder GNIST Prosjektleder pilotering Skoleeier (3 k) Høgskolen Utdanningsforbundet
  15. 15. Forankring (Prinsipp for opplæringa)• Alle skal inkluderes og oppleve mestring• Alle skal beherske grunnleggende ferdigheter• Alle skal fullføre videregående opplæring
  16. 16. Konkretisering av overordnede målVed gjøre opplæringen på ungdomstrinnet medpraktisk og variert, og styrke opplæringen iregning, lesing og skriving, skal alle elevene fåflere opplevelser av mestring og økt motivasjonog læring. Styrket klasseledelse og opplæring igrunnleggende ferdigheter skal komme alleelevene til gode, og inngå i alle fag. Mer Økt praktisk og motivasjon Bedre variert og læring opplæring mestring
  17. 17. Strategien for ungdomstrinnet Innføring Økt Varierte av valgfag fleksibilitet arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant ungdomstrinn En egen strategi for ungdomstrinnet
  18. 18. Mål og visjon GNIST Vestfold• En skole som gir elevene og lærerne motivasjon, mestring og muligheter• Forankre felles forståelse for GNIST i Vestfold• Utvikle en konsensusplatform, samtidig ansvarliggjøre• Konkretisere partnerskapsarbeidet gjennom å planlegge fagdag med tema: «Hvordan kan skoler, og ikke bare enkeltlærere lære?»
  19. 19. Pilotering av skolebasert kompetanseutvikling22 kommuner og 37 skoler med ungdomstrinner valgt ut til å delta i pilotering av skolebasertkompetanseutvikling skoleåret 2012/2013.
  20. 20. Pilotering• Tilbydernettverk – dele erfaringer, faglig påfyll – fire samlinger skoleåret 2012-2013• Tilbakemeldinger fra Gnist regionalt og ressursgruppene, våren 2013 – Hvordan arbeidet med skolebasert kompetanseutvikling fungerer – Forståelse/bruk/tilgjengelighet pedagogiske ressurser• Evalueringsrapport fra NTNU juni 2013
  21. 21. Skolebasert kompetanseutvikling
  22. 22. Prosjektleders rolle«Sikre tid og ressurser til arbeidet med ungdomstrinnstrategien i GNIST-partnerskapeti Vestfold»Hovedoppgavene blir arbeid som følger av:• Gjennomføringsstrategien for ungdomstrinnet• Oppgaver knyttet til rekruttering, omdømmebygging og videreutdanning• Andre spesifiserte oppgaver med GNIST- relevansForslag fra Sentral GNIST er følgende:• Bistå i kartlegging og analyse av kommunens behov for kompetanseheving• Bistå i kartlegging og analyse av tilbudet (Hva finnes på Høgskolen i Vestfold?)• Bistå i å utarbeide og koordinerte og langsiktige planer for gjennomføringen i Vestfold• Være kjent med pedagogiske ressurser i de nasjonale sentrene og Utdanningsdirektoratet• Følge piloteringen i Stokke, Askim og Røyken• Bistå i oppstarten av den skolebaserte kompetanseutviklingen i Vestfold H 2013
  23. 23. GNIST i Vestfolds rolle• Å forplikte seg til en felles visjon og målsetning for GNIST i Vestfold• Snakke varmt om Ungdomstrinnstrategien og skolebasert kompetanseutvikling i sine møter med egen organisasjon/ institusjon• Samordning av og samarbeid om planer• Utvikling av en fagdag om skolebasert kompetanseutvikling• Bidra med kunnskap, roller eller påvirkningsmulighet for at planene kan bli mest hensiktsmessige, og kan implementeres på en god måte• Nettverksarbeid som støtter utviklingsarbeidet
  24. 24. Høgskolens rolle• Kartlegge egne ressurser i forhold til satsingen• Utarbeide langsiktige planer for hvordan de skal «levere» tjenester i Gnist-satsingen. Hvordan kan Strategien for ungdomstrinnet og Rammeverket for skolebasert kompetanseutvikling bidra til strategisk utviklingsarbeid i lærerutdanningen?
  25. 25. Skoleeiers rolle• Legge til rette for utviklingsarbeidet og for samarbeid• Foreta en kartlegging av behov for kompetanseheving i løpet av mars 2013• Ta stilling til når den skolebaserte kompetansehevingen skal skje, og hvor lenge den enkelte skolen skal delta i kompetansehevingen• I samarbeid med skolelederne velger hva som skal satses på (lesing/skriving, regning, klasseledelse)• Ta stilling til hvem det skal samarbeides med (i kommunen eller mellom kommuner)• Lage samordnede og langsiktige planer for den skolebaserte kompetanseutviklingen
  26. 26. Skoleleders rolle• Hvordan skal kompetansehevingen gjennomføres på skolen?• Lede det skolebaserte utviklingsarbeidet• Utvikle lokal plan for den skolebaserte kompetanseutviklingen på skolen (God og tydelig informasjon til alle ansatte, elever og foreldre, forankring i planer på alle nivå, eierskap hos lærerne til utviklingsarbeidet)
  27. 27. Lærernes rolle• Delta aktivt i den skolebaserte kompetanseutviklingen• Samarbeide med kollegaer og dele erfaringer• Samarbeide med foreldre om elevenes motivasjon og læring• Bevisstgjøre lærerrollen i forhold til praksis som er forsknings – og erfaringsbasert• Legge til rette for elevmedvirkning
  28. 28. Forutsetninger for utviklingsarbeid1. Etablere og/ eller videreutvikle strukturer for bistand2. Tilrettelegging for utviklingsarbeid og god forankring på ulike nivå3. Etablere/ styrke etablerte nettverkDet forutsetter:• Lærende nettverk• Koordinering regionalt• God dialog mellom regionalt og nasjonalt nivå
  29. 29. Nettverk «Vi ønsker å bruke etablerte nettverk!» Strukturer så langt: • Tjøme, Nøtterøy, Tønsber g • Sande, Svelvik, Holmestra nd • Sandefjord, Larvik, Lardal • Horten • Re, Stokke, Andebu, Hof
  30. 30. GNIST- kontakt i regionene• En kontaktperson i hvert nettverk• Prosjektleder deltar i nettverksmøtene• Utvikle og drøfte fremdriftsplaner• Drøfte behov for kompetanseheving• Erfaringsutveksling• Koordinering i regionen
  31. 31. Formidling• Regional samling i oktober• Skolelederforum i november• Regionale temasamlinger• Møter med skoleeier og rektorer regionsvis• Uformelle møter og samtaler• Fagkonferanse om skolebasert kompetanseutvikling• Erfaringskonferanse• Dialog om veien videre
  32. 32. Dialog og formidling med Høgskolen• Pilotering av skolebasert kompetanseutvikling• Dialog med prosjektleder i piloteringsgruppa• Presentasjon og invitasjon til dekan for lærerutdanning• Møte med prosjektleder pilot, prosjektleder GNIST og dekan• Møte med rektor for høgskolen, koordinator for GLU, prosjektleder pilot, dekan LU og prosjektleder GNIST• Tidlige, åpne samtaler. Dialog
  33. 33. GNIST Vestfold• Gode samarbeidsforum innenfor skole og opplæring• Fokus fra individuell til kollektiv læring En god …undersøtter god …som igjen skoleorganisasjon og undervisning og godt understøtter god et kollektivt orientert sosialt miljø læring hos elevene personale
  34. 34. Informasjon• Nyhetsbrev• Generell informasjon på www.gnistweb.no• Kommunikasjon og kontakt gjennom mail, telefon, møter: renate.grytnes@fylkesmannen.no• Relevant informasjon om satsingen: www.udir.no/Utvikling/Ungdomstrinnet/• Gnist Vestfold Facebook

×