Sortland - School project
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×
 

Sortland - School project

on

  • 180 views

 

Statistics

Views

Total Views
180
Views on SlideShare
161
Embed Views
19

Actions

Likes
0
Downloads
0
Comments
0

2 Embeds 19

http://www.behance.net 10
https://www.behance.net 9

Accessibility

Categories

Upload Details

Uploaded via as Adobe PDF

Usage Rights

© All Rights Reserved

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment

    Sortland - School project Sortland - School project Presentation Transcript

    • Havnepromenadent Sortlands ansikt mot sunde LAA340 - Even Reinsfelt Krogh
    • INNHOLD Vannskrekk..................................................................................... 3 avgrensning...................................................................................... 4 historien.............................................................................................. 5 blåbyen.............................................................................................. 6 lokalklima......................................................................................... 7 møteplasser/funksjoner....................................................... 8 Langs sjøfronten......................................................................... 10 Retningslinjer............................................................................... 30 konklusjon...................................................................................... 31 Nordlyset.......................................................................................... 33 Havnepromenaden i Sortland....................................................... 33 Sortlands ansikt mot sundet......................................................... 34 Næringsområder på utfylling........................................................ 35 Sentrumsnære boliger.......................................................... ......... 36 Sentrum......................................................................................... 37 Kulturfabrikken............................................................................. 41 Sortlandsbrua................................................................................ 42 Utilgjengelig havnefront............................................................... 43 “Uberørt” fjære.............................................................................. 44 oppsummering................................................................................ 45 Kilder................................................................................................. 46 2
    • VANNSKREKK “Sortland har vokst seg stor, både utover og bortover. Kvartaler har blitt fylt ut i sjøen, og strandlinja har blitt forskjøvet med et par hundre meter, slik at Strandgata i dag fremstår som en innlandsvei. Vekk er alle hukene som før kunne innby til spennende oppdagelser, flott natur og lune møteplasser. Borte er nærheten til vannet. Sortlandsbekken er lagt i rør. Den blå byen ved sundet har ironisk nok blitt byen med vannskrekk. Disse ordene er utgangspunktet og inspirasjonen til denne oppgaven. Havnepromenaden er Sortlands møte med sundet, og om man skal kunne påvirke forholdet til sjøen, er det her mulighetene ligger. Jeg vil derfor ta for meg havnepromenaden, undersøke dagens tilstand og se på aktuelle planer for den. Videre vil jeg se på muligheter for utforming av promenaden med hensikt i å styrke Sortlands kontakt med sundet. Vi sortlendinger har verdens fineste sund rett utenfor kaikanten. Vi må ta det i bruk, leke med det, kjæle med det, flørte, inkludere og invitere det med. Stryker vi det med bølgene, tror jeg det vil smile stort tilbake.” Sitat: Sverre Bjørstad Graff Oppgaven innleder med en sammenstilling av relevante analyser fra du ulike gruppenes arbeid i fase 1, samt en visuell gjennomgang av dagens situasjon i sekvens langs promenaden. Denne gjennomgangen tar også for seg aktuelle planer og ser på hvordan promenaden er planlagt i de ulike prosjektene. Konklusjonen av disse registreringene og analysene gir grunnlaget for oppgaven videre, der jeg kommer med forslag til hvordan promenaden kan uformes med hensikt å styrke Sortlands forhold til sundet. Problemstilling: Hvordan kan havnepromenaden utformes med hensikt å styrke Sortlands forhold til sundet? Målet med denne oppgaven er å komme frem til et forslag på hvordan havnepromenaden kan utformes. Forslaget vil være et formkonsept som i hovedsak vil vises som prinsipper og illustrasjoner med fokus på de formessige og visuelle løsningene. Det vil ikke bli lagt vekt på å løse detaljer i konstrukjonen pga. omfanget og antall områder. Nærheten til vannet er borte 3
    • AVGRENSNING Jeg har valgt å se på havnepromenaden fra Prestelva i sør til Selneselva i nord. Jeg mener det er viktig å se hele denne strekningen i sammenheng med tanke på Sortlands sentrumsutvikling i et lansiktig tidsperspektiv. Samtidig kan det være aktuelt i fremtiden å få til en runde der promenaden fortsetter opp korridorer langs elvene og videre opp til lysløypa i marka. Strekningen er omtrent fire km lang, og det vil derfor Havnepromenaden skal sikres gjennom regulering være nødvendig å velge ut noen fokusområder samt av havneområdet, og kravene til promenaden har utarbeide generelle prinsipper. blandt annet vært å sette av et tre meter bredt belte ut mot vannet for offentlig tilgang. Retningslinjer Kommunen har vedtatt at sjøfronten skal være for utforming av promenaden er under utarbeidelse, tilgjengelig for allmennheten, og ønsker en og jeg vil kommentere det foreløpige forslaget i strandpromenade der man uhindret skal kunne konklusjonen av analysene. bevege seg langs vannet. Dette må nye prosjekter ta hensyn til når de skal bygge i strandsonen. Sortlandsbrua Kystvakta Prestelva Naksteinøra Målestokk: 1:10000 4 Sortland havn Torget/Sentrum Selneselva
    • HISTORIEN Utdrag fra analyse, gruppe 1 LAA 340 Utvikling 1940 - 1975 Høst 2012 Det omstridte havneområdet: Det er ikke tvil om at Selv om Sortland er en kystkommune, og alltid Bruken av området nær Gammelhavna har siden strandlinja og tilknytningen til havet har vært sentral Hermetikkfabrikken startet her i 1912 vært preget har vært avhengig av det havet kan gi, finnes det i utviklingen av Sortland som tettsted opp gjennom ingen typiske fiskevær der. Derimot var det vanlig av produksjon og frakt. Etter at deler av fabrikken Etterkrigstid bodde ute i værene og dreiv vinterfiske. historien. Utfylling og utbygging i denne sonen har at bøndene brant i desember 1991 ble produksjonen flyttet en sjedd i flere etapper, og bruken av de sentrumsnære De relativt store strandflatene på Langøyas østside tid til Sverige, før en på vaklende økonomiske ben I 1940 er det fremdeles landskapet som omkranser Sortland som får dominere og strandlinjen er uberørt. Fysisk var tettstedet områdene har tettstedet fikk fikk stablet opp fabrikken hjemme på Sortland. Å intakt ga gode avlinger, til tider også til. I denne perioden var det flere elementer som bidro til atogså variert med tiden og tettstedets etter krigen og en vekstperiode tok deretter korn. Kombinasjonen en sentralfiskei og jordbruk ble tidlig som forutsetning for å prioriteringer og med det av plass regionen og utsett til det stedet en skulle representere framtiden i Vesterålen. Infrastrukturen behov - fra fiskeri, via hermetikk, få bedriften på fote igjen viste seg å være en større Det omstridte havneområdet eksisterende veinettet og fergekaia som ble anlagt på tettstedet med den sentrale lokaliseringen i 1948, bidro sterkt til dette. og nå mot kulturhus. overleve i Sortland. utfordring enn forventet, og det hele endte med Og med denne “Porten til Vesterålen” som ble betjent av en bilferge ble øyriket bundet sammen. Slitasjen på trekaia hadde Det er ikke tvil om at strandlinja og at firmaet havet har vært sentral Sortland AS blesom rent opp gjennom tilknytningen til Hermetikken i utviklingen av Sortland et tettsted vært stor i krigsårene og nå skulle kaien bygges av jernbetongdekke på nedrammede jernbaneskinner og stålrør. Dermed historien. Utfylling og utbygging i denne sonen har sjedd i flere etapper, og bruken av de sentrumsnære områdene har også ble første etappe i Frode Rinnanspåbegynt. Av dette fins det 1957men det er dessverre dårlig med kart og foto ifra for Sortlandmed tiden og tettstedets prioriteringer og behov - fra fiskeri, via i dag kontrollerer arealene I 1981 ble Generalplanen Arkitekt utbyggingen av kaia reguleringsplan: I bilder, eiendomsselskap som hermetikk, og nå mot kulturhus. variert utarbeidet. 50-årene. påbegynner arkitekt Rinnan sitt dokument 007, som Den utvidet grensen for utfyllinger i sjøen ytterligere hvor fabrikken tidligere stod. Nå bygges det nytt I 1981 ble Generalplanen for Sortland utarbeidet. Den utvidet grensen for utfyllinger i sjøen ytterligere i forhold til Rinnans plan var en be- og omarbeiding av Pedersens planer. Den i forhold til Rinnans plan og flyttet torget sørover, ved Gammelhavna slik Kulturfabrikken,Pedersens plan. hotellplanen har fått kritikk kulturhus, det var foreslått plassert i og et nytt Denne i dette og flyttet torget sørover, ikke Professor Sverre Pedersens plan for ta for lite stilling til de eksisterende kvalitetene i byrommene og første møtet men heller planlagt “flater ikke ved Gammelhavna slik det var åforeslått plassert området, som blir detde nære omgivelser, med Sortland formed blir i håndboken som ble utarbeidet i forbindelse plass til fremtiden”, altså hatt fokus bygges I Pedersen reguleringsplan 001 ifra 1945 er ikke et hus i ingeniør Viks 1997Pedersens plan. Denne for med kommunedelplan for Sortland tettsted sirlige kartleggingi av Sortland videreført. Pedersen planen har fått kritikketableringen avpå det som skullle1985. fra hvilke kvaliteter som burdeitas med videre. Den første store de som kommer ikke Hurtigrutekaien nord. utfyllingen kom med Kystvaktbasen i er påvirket av beskrevet slik:blant annet hagebyidealet. Han var videre en tilhenger av kvartalene,stilling til de eksisterende kvalitetene å ta for lite plassene, aksene 2008 tidens strømninger, “På alle måter, med vårt og monumentenes lokalisering. Inntil dette ble planlagt hadde naturen vært en del av tettstedet men Pedersens plan bryter Bruken av området nær Gammelhavna har siden Hermetikkfabrikken startet her i 1912 vært preget av produksjon og frakt. i byrommene og de nære men heller kjennskap sentrale i planen er inntegningen av Vesterålsgata, som Nye trender innen byutvikling gjør at også med dette. Det mest til planlegging gjennom tidene, synes i følge håndboka deler Sortland i “en bymessigomgivelser,at deler av fabrikken brant i desember 1991 ble produksjonen flyttet en tid til Sverige, før en på vaklende økonomiske ben Etter nedredette dokumentetlangs sjøfronten, og en parkmessig øvre del [ ], med et innslag av boliger”. Påmed plass til fremtiden”, altså del som har vekstretning å være en tragedie”. Rinnan øker planlagt “flater femtitallet kom Sortlendingen flytter inn i leiligheter sentrum. fikk stablet opp fabrikken hjemme på Sortland. Å få bedriften på fote igjen viste seg å være enistørre utfordring enn forventet, Kjøpmannsgata med forretningeruten noen begrunnelseog Vesterålsgata realisert. I Pedersens plan var det også og deretter ble Rådhuset (1959) som og det hele hvilke hatt fokus på det som skullle bygges ikke endte med at firmaet Hermetikken Sortland AS ble et rent eiendomsselskap som i dag kontrollerer arealene hvor utfyllingsgrensen, Dette er i seg selv en positiv utvikling for byen, planlagt sentrale bygninger omsluttet av parkområder av ulik karakter. fabrikken tidligere stod. Nå bygges det nytt kulturhus, Kulturfabrikken, og et nytt hotell i dette området, som blir det første møtet rettferdiggjør dette. Veiene han tegner blir beskrevet kvaliteter som burde tas med videre. Sortlandførste store fra Hurtigrutekaien i nord. med Den for de som kommer det er plasseringen av disse leilighetene som byr Pedersens reguleringsplan 1945. Her ser som piler ut i landskapet, og vitner sannsynligvis om utfyllingen kom med etableringen av Kystvaktbasen i til diskusjon vi tydelig de planlagte aksene, og funksjonsdeling mellom bolig, næring og offentlig. om hvorvidt strandsonen og sikt Nye trender innen byutvikling gjørt at også Sortlendingen flytter inn i leiligheter i sentrum. Dette er i seg selv en positiv utvikling 1985. en skrivebordsplanlegging. Denne planen har ifølge mot sundet skal forbeholdes de få som bor i disse for byen, det er plasseringen av disse leilighetene som byr til diskusjon om hvorvidt strandsonen og sikt mot sundet skal dette forarbeidet stadig innflytelse i videre utvikling leilighetene. nevnes leilighetskomplekset sør for torget bygget rundt år 2000 forbeholdes de få som bor i disse leilighetene. Spesielt Spesielt nevnes leilighetskomplekset sør som har vendt ryggen mot sentrum, og som ikke innbyr bygget for allmennheten selv om kommunenvendt ryggen av Sortland. for torget til adgang rundt år 2000 som har har sikret et smalt belte gangareal rundt husveggene. mot sentrum, og som ikke innbyr til adgang for allmennheten selv om kommunen har sikret et smalt belte gangareal rundt husveggene. Vesterålsgata Kjøpmannsgata Strandgata Planskisse av bebyggelsen i sentrum ca. 1950. Utklipp av sentum fra Generalplanen 1981. Stiplet linje viser grense for fremtidig utfylling. Sjøgata Utklipp av sentum fra Generalplanen 1981. Stiplet linje viser grense for fremtidig utfylling. 5 Planskisse av bebyggelsen i sentrum ca. 1950.
    • 6 Utdrag fra analyse, gruppe 5 Ideen om Blåbyen oppstår en oktobermorgen 1991 i Krakow. Kunstner Bjørn Elvenes, som på denne tiden er bosatt der, våkner opp i den sterkt forurensede og grå byen og får ideen; hvor fint ville det ikke vært å male en hel by? Å skape et tredimensjonalt kunstverk som kan entres. Han kommer etter en del prøving frem til en fargepalett bestående av 18 farger hvorav 11 er blåtoner. Sentralt i denne prosessen var en bevissthet rundt lysets påvirkning på fargene. Elvenes tar ut de sorte pigmentene i fargene, som han mener gir et ”destruktivt” ”Blåbyen” bleiutvidet nordligepilotprosjektetstår nå uttrykk det da man fant lyset og interessant ”Utstrekningen” av og anså med vellykket. Det er i Sortland etter hans mening igjen det som sterke farger som nå en blanding av Elvenes er opprinnelige fargepalett og en annen type farger, omtalt av enkelte som ideelle i forhold tilønsker at den enkelte gårdeier bør få være med på kommuneblått. Kommunen mørketiden i nord. Blått er den å bestemme han eller hennes eiendom skal males i, mens Elvenes sisteønske hvilken farge forsvinner nårhelhet i uttrykket, der de ulike har et fargen som om å lede fargevalget for å sikre en lyset blir borte. byggene og fargene fungerer godt sammen. Valget omkring hvem som skal styre fargevalget har derfor vært en kime til uenighet. Elvenes er skeptisk til blå lyssetting og foreslår heller et hvitt lys som på en god måte gjengir blåfargen på byggene og får fargene i seg selv til å lyse. Han er positiv til at det utvikles en god og helhetlig lysplan for Sortland. REFLEKSJONER Det virker som om Sortland kommune og Bjørn Elvenes har noe forskjellige ønsker i forhold til hva de vil med prosjektet. For Bjørn Elvenes har prosjektet hele tiden vært et rent kunstprosjekt der selve fargekvaliteten og virkningen fargene i mellom er sentral; Sortland som et kunstverk som kan entres. Kommunen på sin side har i større grad sett prosjektet i en byutviklingssammenheng, der den identitetsskapende effekten står mer sentralt enn akkurat fargen i seg selv. Men det å se ”Blåbyen” som et kunstprosjekt, og det å se det som en mulighet ifm. utvikling av Sortland som by og tettsted trenger jo ikke nødvendigvis å være en motsetning. Det at begge parter er tydelige på hva de vil med prosjektet allerede fra oppstarten “Skrift på blå bunn” vil kunne spare prosessen for mange konflikter og uenigheter underveis. I møtet mellom to parter vil det selvfølgelig alltid være ulike syn på ting, men det å legge til rette for en åpen dialog der den ene part alltid vet hvor den andre part står gjør det ofte enklere å se en sak fra den andres ståsted. Med dette som utgangspunkt er mulighetene store for å treffe kompromisser som alle kan enes om. Tilbake i hjembyen Sortland 1998 deltar Elvenes på et seminar i forbindelse med utvikling av Sortland. På seminaret sitter Elvenes i temagruppen ”Kunst” sammen med forfatter Lars Saabye Christensen, som på denne tiden er bosatt der, og fotograf og filmskaper Eva Charlotte Nilsen. Her utvikles ideen om ”Blåbyen Sortland.” Sortland sentrum har en bygningsmasse bestående av bygg i vidt forskjellige byggestiler og fra ulike tidsepoker. Byen oppleves lite helhetlig og tanken med ”Blåbyen” er å samle FARGEPALETTENE Sortlands mangfoldige bygningsmasse med maling og på denne måten løfte miljøet. a m i l l a B o r g n e s , J e n n y F o l k v o r d H a r t v e i t , O l e G u n n a r S i m e n s e n O l d e r e i d o g H e g e Tv e t e G R U P P E 5 : K a m i l l a B o r g n e s , J e n n y F o l k v o r d H a r t v e i t , O l e G u n n a r S i m e n s e n O l d e r e i d o g H e g e Tv e t e BLÅBYEN Etter seminaret ble ideen om ”Blåbyen” og forslaget om å male Sortland blå politisk behandlet. Det ble vedtatt å male et kvartal i sentrum blått som et pilotprosjekt. Bjørn Elvenes ble utnevnt som prosjektleder for dette arbeidet og man tok ”Utstrekningen” av ”Blåbyen” ble utvidet da man fant pilotprosjektet interessant utgangspunkt i Elvenes palett og opprinnelige idé. og anså det som vellykket. Det er i Sortland nå en blanding av Elvenes I samarbeid med en annen type farger, omtalt av enkelte som opprinnelige fargepalett og Lars Saabye Christensen ble det kommuneblått. Kommunen ønsker at den enkelte gårdeier bør få være med på utviklet tekster som skulle påsettes enkelte bygg i å bestemme hvilken farge han eller hennes eiendom skal males i, mens Elvenes har et ønske om å lede fargevalget pååen ”tekstworkshop” med sentrum. Disse ble til for sikre en helhet i uttrykket, der de ulike byggene og fargene fungerer godt sammen. Valget omkring hvem som skal styre lokal ungdom, og tiltaket fikk navnet “Tekst på blå fargevalget har derfor vært en kime til uenighet. Elvenes er skeptisk til blå lyssetting og foreslår heller et hvitt lys som på en god bunn”. måte gjengir blåfargen på byggene og får fargene i seg selv til å lyse. Han er ”Utstrekningen” av ”Blåbyen” ble utvidet da man fant pilotprosjektet interessant og anså det som vellykket. Det er i Sortland nå en blanding av Elvenes opprinnelige fargepalett og en annen type farger, omtalt av enkelte som kommuneblått. Kommunen ønsker at den enkelte gårdeier bør få være med på å bestemme hvilken farge han eller hennes eiendom skal males i, mens Elvenes har et ønske om å lede fargevalget for å sikre en helhet i uttrykket, der de ulike byggene og fargene fungerer godt sammen. Valget omkring hvem som skal styre fargevalget har derfor vært en kime til uenighet. Elvenes er skeptisk til blå lyssetting og foreslår heller et hvitt lys som på en god måte gjengir blåfargen på byggene og får fargene i seg selv til å lyse. Han er positiv til at det utvikles en god og helhetlig lysplan for Sortland. FARGEPALETTENE positiv til at detTIL BJØRN ELVENESog helhetlig lysplan for Sortland. FARGEPALETTEN utvikles en god REFLEKSJONER Det virker som om Sortland kommune og Bjørn Elvenes har noe forskjellige ønsker i forhold til hva de vil med prosjektet. For Bjørn Elvenes har prosjektet hele tiden vært et rent kunstprosjekt der selve fargekvaliteten Fargepaletten fargene i Kommune FARGEPALETTEN Sortland mellom er sentral; Sortland som et kunstverk som og virkningentilTIL SORTLAND KOMMUNE kan entres. Kommunen på sin side har i større grad sett prosjektet i en byutviklingssammenheng, der den identitetsskapende effekten står mer sentralt enn akkurat fargen i seg selv. Men det å se ”Blåbyen” som et kunstprosjekt, og det å se det som en mulighet ifm. utvikling av Sortland som by og tettsted trenger jo ikke nødvendigvis å være en motsetning. Det at begge parter er tydelige på hva de vil med prosjektet allerede fra oppstarten Fargepaletten til Bjørn Elvenes FARGEPALETTEN TIL BJØRN ELVENES
    • SUN & WIND CONDITIONS, WATER LEVELS 400 400 LOKALKLIMA 353 cm Høyvann med 1000 års gjentaksintervall 350 347 Høyvann med 500 års gjentaksintervall Midnattssol: 23. mai til 20. juli Utdrag fra analyse, gruppe 2 339 Høyvann med 200 års gjentaksintervall 333 Høyvann med 100 års gjentaksintervall Mørketid: 3. desember til 9. januar 326 Høyvann med 50 års gjentaksintervall 317 Høyvann med 20 års gjentaksintervallgjentaksintervall 353 Høyvann med 1000 års Soltimer i temperaturemånedene: 309 350 Høyvann med 10 års gjentaksintervall Sortland has an ocean-climate with great impact • Mean de andre in summer: 8-9°C 347 Høyvann med 500 års gjentaksintervall 301 Høyvann med 5 års gjentaksintervallgjentaksintervall 339 Høyvann med 200 års 300 13:00) februar: 5,5 - 9,5 timer winter: -1°C from the Gulfstream, generally cool • Mean temperature in 333 Høyvann med 100 års gjentaksintervall 326 Høyvann med 50 års gjentaksintervall and wet (coldest day last year -11.6°C in February). mars: 9 - 13 timer 317 Høyvann med 20 års gjentaksintervall 309 Høyvann med 10 års gjentaksintervall april: Midnattssol: 23. mai til 20. juli The wettest months occur in the spring (March • 14 - 18 timer 301 Høyvann tidevann (HAT) 257 Høyeste astronomiskemed 5 års gjentaksintervall 300 13:00) 250 august: 20 - 15 timer 236mm) and autumn (October 294mm). • Mørketid: 3. desember til 9. januar • Soltimer i - andre månedene: september: 15de 11 timer ane/norge/sortland 220 Middel spring høyvann Upon occasion fog rises from the ocean, and on hot oktober: 11 - 5,5timertimer • februar: 6 - 9,5 257 Høyeste astronomiske tidevann (HAT) days it stays longer, however generally ocean fog willnovember:96,5 -timer timer • mars: - 13 11,5 250 Middel høyvann 200 197 r is from the North and in the winter from the South/ × 400 bildepunkter 12.09.12 clear up by 10am. In general, weather can change Solhøyde 14 - 1821:08 punkt mellom 12:00 og 13:00) • april: (høyeste timer ane/norge/sortland 175 Middel nipp Middel spring høyvann quickly. • 26 °- 36 220 høyvann april: august: 20 ° 15 timer september: juli:• 44,4 °- 39 °15 - 11 timer 150 200 197 Middel høyvann r 400 bildepunkter Theand in thewind direction in summer is is from the North dominant winter from the South/ Wind: • oktober: 12.09.12 21:08 11 136 Normalnull 1954 (NN1954) oktober: 18 °- 7 -°6 timer 130 Middelvann (MSL) from the North and in the winter from the South/ desember: 0 °- 6,5 - ° • november: 0,9 11,5 timer 175 Middel nipp høyvann South-East. Kilde: www.timeanddate.no/astronomi/sol-maane/norge/sortland • Solhøyde (høyeste punkt mellom 12:00 og 13:00)100 150 86 Middel nipp Normalnull 1954 (NN1954) 136 lavvann • april: 26 °- 36 ° 130 Wind: The dominant wind direction in summer 400 bildepunkter Middelvann (MSL) winter from the South/ is from the North and in the BATCH_ORDER.PORTLET_UTIL.Download_Image_BLob 600 × • juli: 44,4 °- 39 ° 63 Middel lavvann South-East. 18 °- 7 °www.eklima.no • oktober: Kilde: 50 100 Middel spring lavvann 40 • desember: 0 °- 0,9 ° Herdighetssone: 5-7 Kilde: www.timeanddate.no/astronomi/sol-maane/norge/sortland 86 0 -50 0 0 50 -30 -38 -44 -52 -58 0 -64 -70 -76 Laveste astronomiske tidevann (LAT) 63 Middel lavvann Sjøkartnull 40 Middel spring lavvann Lavvann med 5 års gjentaksintervall Lavvann med 10 års gjentaksintervall Lavvann med 20 års gjentaksintervall Lavvann0med 50 års gjentaksintervall Laveste astronomiske tidevann (LAT) Lavvann0med 100 års gjentaksintervall Sjøkartnull Lavvann med 200 års gjentaksintervall Lavvann med 500 års gjentaksintervall Lavvann med 1000 års gjentaksintervall -100 -50 Mandag 24. september 2012 -100 Vindrose, Sortland (http://www.eklima.no) Middel nipp lavvann -30 -38 -44 -52 -58 -64 -70 -76 Lavvann med 5 års gjentaksintervall Lavvann med 10 års gjentaksintervall Lavvann med 20 års gjentaksintervall Lavvann med 50 års gjentaksintervall Lavvann med 100 års gjentaksintervall Lavvann med 200 års gjentaksintervall Lavvann med 500 års gjentaksintervall Lavvann med 1000 års gjentaksintervall Nivåskisse for tidevann i Sortland. Statens Kartverk (http://www. sevannhoyde.no) VENSTRE: FIG. 16 - VINDROSE, SORTLAND. http://www.e Mandag 24. september 2012 OVER: FIG. 17 - NIVÅSKISSE FOR TIDEVANN I SORTLAND. STATENS KARTVERK, http://www.sevannho 7
    • MØTEPLASSER/FUNKSJONER Utdrag fra analyse, gruppe 4 Det virker ikke som sjøfronten er mye brukt som møteplass, hverken som ”strandpromenade” eller til opphold, til tross for gode utsikts- og solforhold. Et unntak er torget, som er lagt til rette for opphold, møter og aktiviteter. Dette er et av de få stedene der det er åpent mot sjøen og mulig å få direkte konakt med vannet. En kort segment av sjøfronten like ved torget har en mye brukt og koselig kafé med uteservering (Ekspedisjonen). Ellers er sjøfronten i hovedsak preget av utydelige grenser mellom privat og offentlig, mange brudd og lite sammenheng, lite tilgjengelighet og få bruksmuligheter. Solforholdene er gode, med unntak av skyggesider på parsellbygningene som stikker ut i sjøfronten. Disse er generelt med på å forsterke de negative faktorene, og utsikten hindres i stor grad av bebyggelsen. Kulturfabrikken og Hutigruta: Kulturfabrikken ligger ved strandsonen nord for bykjernen, og hurtigruta har sitt terminalområde like ved. Begge er i en anleggsfase, og anses som potensielle møteplasser. Området fremstår i dag som tomt og åpent med mye asfalt og mange parkeringsplasser. Det er en stor byggeplass hvor kulturfabrikken i dag bygges. Det er ingen områder som innbyr til lengre opphold og få attraktive kvaliteter er å finne. Funksjoner og møteplasser langs kystlinjen Målestokk: 1:5000 “Uberørt” kystlinje 8 Plasskrevende varehandel Bolig/småbåthavn Plasskrevende varehandel Utviklingsområde Bolig/næring Næring Utviklingsområde Bolig
    • Det første passasjerene fra Hurtigruta møter, er en trist grå plass uten skilting til Sortlands attraksjoner. Det er for eksempel ingen veiviser til minnelunden, som ligger et steinkast fra kaia. En blå ledelinje finnes i beleggningen, men denne leder rett ut i veien og har uklar funksjon. Området har noen få benker som virker tilfeldig plassert. Det er planlagt hotell ved kaia, og i sammenheng med kulturfabrikken har dette stedet stort potensiale til å bli en attraktiv møteplass. Utsikten er en stor kvalitet, men tilgangen til strandsonen er udefinert og helt avstengt flere steder. Torget preges av mye gjennomgangstrafikk, men også opphold, spesielt på godværsdager og i sommerhalvåret. Både voksne og barn bruker plassen aktivt, men dessverre også bilistene Soneinndelingen er utydelig, og plassen framstår åpen samt relativt tom. Midlertidige lekeelementer fra dugnadsarbeid er satt ut, sammen med skateramper for ungdommene. Plantekasser rammer inn benkene på nordsiden, og her er det noe skjerming for vind. Plassen er flat og tilgjengelig, og har derfor en nokså god universell utforming. Oppbevaring av snø begrenser bruken om vinteren. Flere innbyggere har trukket frem Svolvær som et forbilde, med tanke på sammenhengen mellom sjøfronten og bymiljøet deres. Det er lagt til rette for kontakt med sjøen, men løsningene fungerer dårlig. Torget: Torget ligger i sentrum av Sortland by og danner en åpen akse fra sjøen til Strandgata Historisk har torget alltid vært et viktig møtested og knutepunkt, og er det fremdeles. Torget Blåbrygga Kulturfabrikken Hurtigruta Sortland Havn KF Kystvakta Plasskrevende varehandel “Uberørt” kystlinje 9
    • LANGS SJØFRONTEN Denne fotosekvensen av kystlinjen i Sortland viser hva som karakteriserer de ulike områdene og hvordan de opparbeidede strekningene av havnepromenaden fremstår. Samtidig vises også aktuelle planer og hvordan kystpromenaden er planlagt i de ulike prosjektene. Prestelva: Området ved utløpet til Prestelva fremstår som uberørt kystlinje. Naturlig fjære og vegetasjon preger området. Fri sikt og nærhet til sundet er åpenbare kvaliteter ved stedet. Men mangel på tilgang og tilrettelegging gjør området utilgjengelig for offentligheten. Dette er et av få områder som fremstår som natulig fjære. ”Uberørt” fjære ved Prestelvas utløp Målestokk: 1:10000 10
    • Plasskrevende næring: Området preges av plasskrevende næring og handel. De ulike bedriftene bruker fyllingen ut i sundet som lagringsplass. De asfalterte plassene møter vannet med en steinrøys av fyllmasse. Det er ikke tilrettelagt for offentlig ferdsel her, og kystlinjen kan dermed sees på som utilgjengelig. Mange av disse lagerplassene har meget gode forhold med tanke på sol, utsikt og nærhet til sundet. Det er ingen grunn til at disse områdene langs vannet ikke kan tilrettelegges for fri ferdsel. Plasskrevende næring med lagerplass ut mot vannet Målestokk: 1:10000 11
    • Sørhavna: Boliger er plassert rett ved vannet i tilknytning til en småbåthavn. Kjedede leilighetskomplekser utgjør ca 50 boenheter totalt. Området mellom bolig og vannet oppleves privat på tross av at det er relativt bredt. En eventuell tilrettelegging av havnepromenade her vil kreve omfattende tiltak for å skille offentlig og privat sone på en god måte. Utsikt og nærheten til sundet vil muligens begrenses av småbåthavnen, men samtidig vil en kobling av havnepromenaden og småbåthavnen indirekte styrke Sortlands forhold til sundet med tanke på økt båtrelatert aktivitet. Boligområde med småbåthavn Målestokk: 1:10000 12
    • Plasskrevende næring: Nok et område som preges av plasskrevende næring og handel. De ulike bedriftene bruker fyllingen ut i sundet som lagringsplass. De asfalterte plassene møter vannet med en steinrøys av fyllmasse. Det er ikke tilrettelagt for offentlig ferdsel her, og kystlinjen kan dermed kategoriseres som utilgjengelig. Mange av disse lagerplassene har meget gode forhold med tanke på sol, utsikt og nærhet til sundet. Det er ingen grunn til at disse områdene langs vannet ikke kan tilrettelegges for fri ferdsel. Plasskrevende næring med lagerplass ut mot vannet Målestokk: 1:10000 13
    • Naksteinøra: Området er i hovedsak preget av plasskrevende næring med lager på fylling ut mot vannet. Enkelte segmenter fremstår som “uberørt” fjære. Noen av bedriftene er nedlagt, og arealene ses på som potensielle transformasjonsområder. Det naturlig langrunne området ut i vannet skal muligens fylles ut og reguleres til bolig/næring i den nye byplanen for Sortland. Området har meget god utsikt og gode solforhold. Her er det muligheter for å sikre en god tilrettelegging av havnepromenaden gjennom regulering av området. Lagerplass og “uberørt” fjære Målestokk: 1:10000 14
    • Kjempenhøy: Her skal det bygges tre leilighetsblokker på fylling med tilsammen 71 boenheter i følge planbeskivelsen til prosjektet. Havnepromenaden er planlagt å gå mellom blokkene på vestsiden inn mot sentrum, og langs nordsiden av blokkene ut mot sundet. Slik promenaden fremstår på planen vil den antagelig resultere i en gangvei som oppleves som privat atkomst til boligene. Graden av offentlighet påvirkes av dimensjonen på de ulike rommene som skapes mellom boligblokkene og bredden av promenaden. I tillegg vil promenaden ut mot vannet langs nordsiden av blokkene få ekstremt dårlige solforhold. Nye boligblokker bygd på fylling Målestokk: 1:10000 15
    • Næringsområde med opparbeidet promenade: Området er et av de få der kystpromenaden er opparbeidet. Her er det fast dekke, benker, beplantning og belysning. Det er gode forhold med tanke på sol og utsikt, og strekningen oppleves som tydelig offentlig. Avstand til bebyggelse gir gode betingelser for opplevelsen av promenaden. Men mangel på vedlikehold, ingen nærkontakt med vannet og fravær av lune oppholdsområder kan være årsaker til at den ikke fungerer optimalt. Opparbeidet promenade Målestokk: 1:10000 16
    • Sjøparken: Her er det satt i gang bygging av to lameller ut mot vannet og to leilighetsblokker i bakkant. Havnepromenaden er planlagt å gå mellom lamellene og blokkene. Slik promenaden fremstår på planen vil den antagelig resultere i en gangvei som oppleves som privat atkomst til boligene. Graden av offentlighet påvirkes av dimensjonen på de ulike rommene som skapes mellom boligblokkene og bredden på promenaden. Her er det ikke planlagt promenade rundt lamellene ut mot vannet. Nye boligblokker bygd på fylling Målestokk: 1:10000 17
    • Frydenlund Strand: Her er det planlagt bygging av boliger/næring, kontor, småbåthavn og “signalbygg” ut mot sundet. Promenaden er her samlet som en bred trasé på sørsiden av boligbyggene. Dette gir gode forutsetninger for et godt offentlig møterom, der det private og det offentlige er tydelig adskilt. Plasseringen vil også sikre gode sol- og vindforhold langs promenaden/brygga. Service og næring vil også bidra til et levende område. Promenade/møterom med småbåthavn Målestokk: 1:10000 18
    • Boliger ved torget: Boliger er oppført på fylling rett ut ved torget. Bygget består kun av boliger og ingen forretninger. Fasaden mot sentrum fremstår som lite levende og innbydende. Det er opparbeidet promenade rundt hele bygget ut mot vannet. Dimensjoneringen og nærheten til boligene gjør at den oppleves ganske så privat. Promenaden er opparbeidet med tredekke, betongsteindekke, betongmur, tregjerder og belysning. Variasjonen i materialer gir lite inntrykk av en helhetlig utforming. Promenaden på sørsiden av bygget har de beste solforholdene, men det er samtidig her det oppleves mest privat. Promenaden oppleves som privat Målestokk: 1:10000 19
    • Torget: Torget er en sentral møteplass i Sortland. Området er relativt stort og åpent, med lite opparbeidet innhold. Her er det butikker og en god del parkering. Bryggeanlegget gir offentlig adgang ut til vannet og kan sees på som en viktig del av havnepromenaden. Innerst mot torget er det en steintrapp ned i vannet som forøvrig er eneste stedet i sentrum hvor man kan få nærkontakt med vannet. Moloen med skulptur gir meget gode utsiktsforhold, og torget har generelt gode solforhold. Fokus på lune oppholdsområder i utformingen mangler. Opphold over lengre tid begrenser seg av lokalklima og mangelen på tilrettelagte områder. Eneste stedet som tilbyr nærkontakt med vannet Målestokk: 1:10000 20
    • Blåbrygga: Området nordover fra torget kalles blåbrygga. Strekningen er offentlig tilgjengelig og oppleves som en naturlig del av en sentrumsnær havnepromenade. Her er det et serveringssted som tilbyr utesevering. Dette gir klare signaler om at området er offentlig og ikke privat. Potensiale for flere serveringsteder langs brygga er stort, og skjerming mot vind er helt nødvendig for få til dette. Attraktive områder med servering kan være med på å styrke Sortlands forhold til sundet. Fravær av belysning begrenser vinterbruken av området. Servering med nærhet til sundet Målestokk: 1:10000 21
    • Kulturfabrikken: Her er det satt igang bygging av Sortlands nye kulturarena. Prosjektet samler bibliotek, kultursal, kino, galleri, kulturverksteder og aktivitetslokaler på ett sted. I tillegg er det planlagt nytt hotell ut mot vannet. Området blir en viktig møteplass for Sortland. Dette blir det første området man møter for de som ankommer Sortland med hutigruta, og dermed et viktig område med tanke på turisme. Det er planlagt et stort offentlig bryggeanlegg på sørsiden av hotellet. Dette sikrer et solrikt og lunt område med gode forutsetninger for en velfungerende møteplass. Bryggeanlegget blir en naturlig del av havnepromenaden, og utformingen bør gjenspeile de kulturelle verdiene som legges til grunn for kulturfabrikken. Samlet kuturarena blir viktig møteplass Målestokk: 1:10000 22
    • Hurtigruta: Her ankommer turister Sortland. De nærliggende områdene er derfor viktig med tanke på Sortlands førsteinntrykk. Som havnepromenade er kaia utilgjengelig for offentlig ferdsel pga sikkerhetsmessige grunner i forhold til lasting og lossing av båten. Kaiområde stengt for fri ferdsel Målestokk: 1:10000 23
    • Sortland havn: Området er forbeholdt havnevirksomhet. Sortland havn er en moderne trafikk, fiskeri, stykkgods og industrihavn som er regionalt viktig. Havna er EUgodkjent som kontrollhavn for fangst fra tredje land og er godt etablert som transitt- og eksporthavn for fisk og fiskeprodukter. Som havnepromenade er kaia utilgjengelig for offentlig ferdsel pga sikkerhetsmessige grunner i forhold til lasting og lossing av båter. Kaiområde stengt for fri ferdsel Målestokk: 1:10000 24
    • Kystvakta: I forlengelsen av havneområdet ligger kystvaktas anlegg. Dette er et militært anlegg, og som havnepromenade er kaia derfor utilgjengelig for offentlig ferdsel pga sikkerhetsmessige grunner. Disse utilgjengelige kaiområdene utgjør et relativt langt strekk. Det foreligger ingen planer om å åpne disse for offentligheten. Om en sammenhengende promenade skal fortsette i nordenden av disse områdene, må dette komme til utrykk i veien vest for havna. Oppmerking av et eller annet slag kan signalisere at promenaden fortsetter i andre enden av området. Kaiområde stengt for fri ferdsel Målestokk: 1:10000 25
    • Mellom havn og bru: Området mellom kystvakta og Sortlandsbrua preges av store utendørs lagerplasser og parkering av lastebiler. En grusvei langs vannet ser ganske midlertidig ut, men sikrer samtidig tilgang til sjøkanten. Veien møter vannet med en steinrøys av fyllmasse. Området er åpent og har gode solforhold. Utsikten er god og brua danner et sentralt motiv sammen med den omkringliggende majestetiske naturen. Stedets kvaliteter gir gode forutsetninger for en attraktiv havnepromenade her. Potensielt område for havnepromenade Målestokk: 1:10000 26
    • Sortlandsbrua: Fylling under brua lager en odde ut i sundet. Området står i dag tomt og består av planerte fyllmasser. På sørsiden av brua er det meget gode solforhold og brua skjermer noe for nordavinden. Lenger ut er det mer vind, og opphold over lengre tid er avhengig av effektive vindskjermer. Området kan være en potensiell møteplass langs havnepromenaden med kvaliteter knyttet til Sortlandsbrua og nærheten til sundet. Det pågår et prøveprosjekt der Sortlandsbrua blir lyssatt. Om dette realiseres, vil det berike områdets potensiale med tanke på brua som fokuspunkt. Potensiell møteplass langs havnepromenaden Målestokk: 1:10000 27
    • Plasskrevende næring: Området preges av plasskrevende næring og handel, ganske likt tilsvarende områder sør for sentrum. De ulike bedriftene bruker fyllingen ut i sundet som lagringsplass. Det er anlagt vei helt ned mot vannet som ender i en steinrøys av fyllmasse. Mange av disse lagerplassene har meget gode forhold med tanke på sol, utsikt og nærhet til sundet. Områdets kvaliteter gir godt grunnlag for en havnepromenade her . Plasskrevende næring med vei langs vannet Målestokk: 1:10000 28
    • Selneselva: Bekkens utløp kommer ut under veien som er bygd som overgang. Området er ikke opparbeidet og fremstår som “uberørt” fjære. Naturlig fjære og vegetasjon preger området. Fri sikt og nærhet til sundet er åpenbare kvaliteter ved stedet. Men mangel på tilrettelegging og atkomst gjør at området oppleves som utilgjengelig. For å komme hit må man krysse fylkesveien, og det er ikke fotgjengerovergang i nærheten. Dette er et av få områder som fremstår som natulig fjære. “Uberørt” fjære ved Selneselvas utløp Målestokk: 1:10000 29
    • Havnepromenaden i Sortland sentrum RETNINGSLINJER FORSLAG 09.02.11 Det er utarbeidet et forslag til retningslinjer for MÅLSETTING utformingen av havnepromenaden. Her følger noen utdrag fra denne: “For å oppnå en sammenhengende Havnepromenade der materialbruk og utforming vil variere skal overgangene ivaretaes spesielt. Der belegg skifter kan Der sjø og land møtes ernaturlige ledelinjer, kanter el.l være kontinuerlig. et spennende grenseland, som “Der sjø og land møtes er etfor ulike hendelser og opplevelser. Havnegir rom spennende grenseland, Informasjonsskilt kan også benyttes.” som gir rom for ulike hendelser og opplevelser. promenaden skal være “Havnepromenaden skal ha og utnytte de Havnepromenaden skal være med å synliggjøre og med å synliggjøre en minimumsbredde utnytte de kvalitetene som ligger der byen ligger der byen møter sjøen. benker og lignende på 3 m. Belysning, søppelkasser, Utforming av kvalitetene som møter sjøen. Utforming av Strandpromenaden skal bidra til skal legges i en møbleringssone innenfor dette. Denne Strandpromenaden skal bidra kommegi Sortland et tydelig til å innenfor Strandpromenadens frie å gi Sortland et tydelig ansikt mot sundet. må ikke ansikt mot sundet. bredde på 2.5 m. Havnepromenaden skal gi Sortland sentrum en ekstra dimensjon, her kan du møte det store Der Havnepromenaden passerer en privat inngang/ Havnepromenaden vindu med innsyn skal det etableres ekstra landsskapsrommet, med sundet og fjellene. Her skal gi Sortland sentrum enen sone, slik kan du opplevedimensjon, hersom de ulike møte det store landsskapsrommet, lyset, vinden og lydene kan du at Havnepromenaden ikke kommer i konflikt med årstidene gir. Samtidig skal Havnepromenaden føre med byrommene som småbåthavn, Her kan du oppleve lyset, vinden sundet og fjellene. private behov.” deg gjennom de aktive kulturplassen og torget. “Langs Havnepromenaden skal man kunne og lydene som de ulike årstidene gir. Samtidig skal se stjernehimmelen og Havnepromenaden føre deg gjennomsamtidig ha et opplyst gaterom. de aktive Havnepromenaden skal være en sammenhengende Belysning skal legges i lav kant som hinder mot byrommene som småbåthavn, i lave pullerter. Belysningen som plasseres og tydelig ganglinje langs sundet, som strekker seg fra sjøen eller kulturplassen og torget. Kulturhuskvartalet i nord, til småbåthavna i sør. Det langs kaikanten vil gi en klar visuell avslutning av skal være enkelt å forstå hvor Havnepromenaden går kaikanten og vil fungere som sikkerhet. Havnepromenaden og trafikksikkerheten skal være godt ivaretatt. skal være en sammenhengende og Belysningen skal strekker for å fra tydelig ganglinje langs sundet, som benyttes bevist segskape et Havnepromenaden skal være sammenhengende men helhetlig ansikt av Blåbyen fra sjøen. Fasadene Kulturhuskvartalet i nord,bør belyses direkte (Hurtigruta, markedsføring og til småbåthavna i sør. Det skal ikke utfomet som en ”ensartet autostrada”. De ulike Havnepromenaden går og byrommene og væreden går gjennom, skal gi hvorlignende).” stedene enkelt å forstå en variert og spennende opplevelse underveis. For være godt ivaretatt. trafikksikkerheten skal Kristine Røiri/09.02.11 å forstå sammenhengen må overgangene være tydelige.” 30 Havnepromenaden skal være sammenhengende men ikke utfomet som en ”ensartet autostrada”. De ulike byrommene og stedene den går gjennom, skal gi en variert og spennende opplevelse underveis. For å forstå sammenhengen må overgangene være tydelige.
    • KONKLUSJON Historien: For å styrke Sortlands forhold til sjøen, er det vesentlig å fokusere på havneområdet. Det er her historien kan fortelle oss om Sortlands opprinnelse og utvikling gjennom tidene. Sundet og havet gav grunnlaget for de første bosettingene, og har videre vært en viktig ressurs for Sortland. Den tidligere aktive havnevirksomheten er ikke lenger en del av bybildet. Området har blitt etappevis fylt ut og bygget ned med hjemmel i tidligere byplaner, uten særlige krav om å ivareta eksisterende kvaliteter. Tiltaket fra kommunens side om å sikre offentlig tilgang til sjøkanten er derfor essensielt for videreutviklingen av promenaden. Men for å revitalisere havneområdet, må man i tillegg gi det nytt innhold og ny mening i form av rekreative og sosiale opplevelser. Blåbyen: Selv om “Blåbyen” er et omdiskutert konsept, er Sortlands identitet sterkt knyttet til begrepet. All offentlig diskusjon om hvorvidt det er et godt kunstprosjekt eller ikke, bidrar inndirekte til at folk i sterkere grad forbinder Sortland med “Blåbyen”. Konseptet blir brukt aktivt av kommunen, og videreføring og videreutvikling er en realitet. Derfor vil det være hensiktsmessig om promenadens utforming kan relateres til “Blåbyen” for å styrke prosjektet og Sortlands identitet videre. Lokalklima: Utforming av promenaden må ta hensyn til områdets relativt harde lokalklima. Områder for opphold må skjermes for vind fra Nord (opphold vinterstid må skjærmes mot vind fra sør). Lave temperaturer gjør at solforhold også er viktig i forbindelse med opphold. Mørketid og periodevis lang skumringstid gjør at promenaden trenger et gjennomtenkt belysningsanlegg om man skal tilrettelegge for bruk vinterstid. Det er 134 cm differanse mellom middel lavvann og middel høyvann. Dette må det tas hensyn til i utformingen. Men for å sette fokus på sundet, bør man utnytte forskjellen og bruke den aktivt i formgivingen. Langs sjøfronten: Denne gjennomgangen viser hvor sammensatt dagens sjøfront er. Mange ulike områder vil kreve ulik tilnærming til en eventuell opparbeidelse av havnepromenade. Mange av områdene har kvaliteter som kan fremheves, mens noen er helt avsperret for fri ferdsel. Den planlagte traseén for promenaden i mange av de nye boligprosjektene vil resultere i en promenade med privat preg. Prosjektenes ulike formuttrykk vil understreke utydeligheten i overgangene og bidra til en fragmentert og usammenhengende sjøpromenade. Utforming som tydeliggjør promenades offentlighet og helhet vil være viktig. Møteplasser og funksjoner: Langs dagens havneområde ligger det mange viktige møteplasser og et mangfold av funksjoner. Sentrum preges av handel og service, mens områdene langs sjøen sør for sentrum preges av boligutvikling. Trappa på torget er eneste sted med muligheter for fysisk kontakt med vannet. Nord for sentrum kommer kulturfabrikken og nytt hotell. Kaia ved hurtigruta, Sortland Havn KF og Kystvakta er ikke tilgjengelig for offentligheten. Lenger utenfor sentrum både nord og sør ligger det områder preget av plasskrevende handel. For å fremheve og styrke de ulike møteplassene og funkjonene langs kaia bør utformingen av havnepromenaden og tilhørende aktiviteter gjenspeile disse bakenforliggende funksjonene, samt legge til rette for nærkontakt med vannet. De utilgjengelige kaiområdene utgjør et relativt langt strekk og det foreligger ingen planer om å åpne disse for offentligheten. Om en sammenhengende promenade skal fortsette i nordenden av disse områdene, må dette komme til utrykk i veien vest for havna. Oppmerking av et eller annet slag kan signalisere at promenaden fortsetter i andre enden av området. Retningslinjer De utarbeidede retningslinjene for havnepromanaden sier at varierert materialbruk og formuttrykk i de ulike områdene gjør at overgangene må ivaretas spesielt. Det kommer frem at helhet og tydelig sammenheng er et mål, uten at det blir gitt noen klar definisjon på hva som faktisk skaper denne helheten. 31
    • Retningslinjene sier også at promenaden skal ha en minimumsbredde på 3 meter, og at der den kommer i konflikt med private områder skal det opparbeides en sone. Den sier ikke mer om hva denne sonen skal inneholde. Når man ser på hvordan 3 meters regelen har blitt fulgt i mange av de planlagte boligprosjektene, ser man at dette blir altfor smalt og at det her skapes usikkerhet når det gjelder opplevelse av privat/offentlig. 8 2 2 Fokusområder Tegnforklaring: se tabell over Målestokk: 1:10000 32 Kriterer for videre utforming basert på konklusjon av Da oppgaveområdet mitt er såpass stort og mangfoldig, vil jeg dele inn strekningen i analysematerialet: kategorier og velge ut noen av de viktigste basert på registreringene/analysene. Jeg vil deretter utarbeide • Tilrettelegging for rekreative og sosiale noen prinsipperfor disse ulike områdetypene, opplevelser presentere noen mulige løsninger og illustrere noen • Innhold som styrker Sortlands identitet scenarier. I tillegg vil jeg se på hele strekningen og • Fokus på Sortlands kvaliteter komme med forslag til et helhetlig formkonsept som • Nærkontakt med sjøen kan skape sammenheng. Følgende områder er valgt: • Gjennomtenkt belysningsanlegg • Skjerming mot vind 1. Hele strekningen (helhetlig konsept) • Opphold med gode solforhold 2. Næringsområder på utfylling • Formgiving som utnytter og setter fokus på 3. Sentrumsnære boligområder tidevannsforskjellen 4. Sentrum • Utforming som kan relateres til “Blåbyen” 5. Kaia ved Kulturfabrikken • Utforming og innhold som gjenspeiler de ulike 6. Område under Sortlandsbrua områdenes funksjon og karakter. • Utforming som skaper en gjennomgående helhet, 7. Utilgjengelig havnefront 8. “Uberørt” fjære men som samtidig kan ha variert innhold og funksjon • Oppmerking av alternativ trasé der kaia er sperret for ferdsel. • Utforming som tydeliggjør promenadens offentlighet 7 3 3 4 1 5 6 2 8
    • NORDLYSET Havnepromenaden i Sortland Helhetlig formkonsept: En bølgende, lysende blå tråd, med klare referanser til nordlyset skaper en visuelt helhetlig havnepromenade, samtidig som den er med på å definere nye møterom og funkjoner. “Nordlyset” styrker Sortlands forhold til sjøen ved å tilrettelegge for fysisk kontakt med vannet, og ved å legge til rette for aktiviteter som er knyttet til de ulike funkjonene langs havneområdet. På denne måten blir ulike aktiviteter dratt ned og ut mot sundet. Langs promenaden vil “Nordlyset” ta mange ulike former, fra enkel oppmerking av trasé, til mer avanserte former med fokus på flerfunksjonalitet. Referansen til nordlyset og Blåbyen vil være gjennomgående elementer som kan være med å styrke Sortlands identitet. “Nordlyset” vil gi promenaden et gjennomgående formspråk som kan tydeliggjøre offentlig tilgang der det er tvil om dette. “Nordlyset” vil fremheve og tilrettelegge for opplevelsen av Sortlands kvaliteter og tilbud, samt sikre at sosiale og rekreative verider blir ivaretatt i et voksende Sortland. + = “Nordlyset” vil blandt annet ta form i nytt belysningsanlegg, men også vise seg i andre former, ofte som en flerfunksjonell konstruksjon. “Nordlyset” er ikke tenkt som en gjennomgående struktur fra elv til elv, men heller at den opptrer der det er hensiktsmessig og der det er behov for tydeliggjøring av havnepromenaden. 33
    • NORDLYSET Sortlands ansikt mot sundet “Nordlyset” i form av et belysningsanlegg kan være med på å skape helhet og tydeliggjøre havnepromenadens trasé. Slyngende stolper i varierende høyde med integrert lysarmatur viser vei, samtidig som de er med på å definere promenadens uttrykk. Både effekten av belysningen og anleggets dagidentitet gir assosiasjoner til det slyngende nordlyset. For å skape variasjon kan stolpene ha ulik avstand, Et helhetlig belysningsanlegg åpner for bruk ulik tykkelse, variere i materiale og farge. Her er det vinterstid, og vil kunne gi folk en unik opplevelse av også muligheter for å referere til Blåbyens fargepalett. sundet i mørketiden. Med dagens teknologi kan man styre og programmere lysanlegg digitalt. På den måten kan anlegget gi funksjonelt lys, og samtidig brukes som effektbelysning ved spesielle anledninger. Refleksjon LEDflex eller Deksel av sink tilsvarende i sundet vil gi en fin effekt sett fra båt. Dette kan ha eller tilsvarende attraksjonsverdi for bl.a. turister som kommer med Strømtilførsel i hurtigruta. midten av stolpe Tverrsnitt - Stolpe med integrert lysarmatur Refleksjon fra belysningen i sundet 34
    • NORDLYSET Næringsområder på utfylling Ved å utnytte fyllmassene i disse områdene kan man anlegge gangsti ved vannkanten som del av havnepromenaden. En slyngende sti med belysning gir visuelle referanser til nordlyset, og bidrar til et helhetlig formspråk. Belysningen åpner for bruk vinterstid, og vil kunne gi folk en unik opplevelse av sundet i mørketiden. Tidevannsforskjellen kan utnyttes i utformingen til å skape en variert promenade som skifter karakter ved høyvann og lavvann. De grove massene kan formes slik at det ved høyvann tillates at vannet trenger gjennom grunnen og fyller området mellom gangsti og fastland. På denne måten vil gangstien ved høyvann oppleves som frigjort fra fastland, mens ved lavvann vil den være en del av fjæra. 1:1000 Lavvann Høyvann Plan, snitt og illustrasjon til venstre viser hvordan dette prinsippielt kan løses. Utformingen gir en variert og stadig skiftende promenade som setter fokus på tidevannet, og kan være med på å skape undring og begeistring. I tillegg vil man få gode muligheter for nærkontakt med vannet for de som ønsker dette. På denne måten vil man styrke Sortlands forhold til sundet. 35
    • NORDLYSET Sentrumsnære boligområder For å tydeliggjøre promenaden i de sentrumsnære boligområdene, kan slyngende stolper vise traséens vei. Promenadens uttrykk brukes her som oppmerking, og på den måten kan man motvirke den private opplevelsen der traséen går tett på boligblokkene. Mange av boligprosjektene som er planlagt har traséen gjennom bebyggelsen, og her er det overgangene som er de viktigste områdene å tydeliggjøre. Konstruksjonen kan tas i bruk på flere måter, f. eks. som en lekeskulptur eller sitteelement der de bredere stolpene tillater dette. Belysning kan integreres om man tar hensyn til lek og annet bruk når man planlegger armaturene, og sørger for at disse er konstruert deretter. Andre tiltak for å hindre at promenaden kommer i konflikt med boligenes private soner i fremtiden, kan være å utvide regulert bredde fra de 3 meterne som er kravet i dag. Spesielt ut mot vannet der promenaden går langs bebyggelse. Her bør man definere en privat, og en offentlig sone. Vekst og utvidelse av Sortland sentrum gir grunnlag for å regulere service/næring i første etasje i nye boligprosjekter. På denne måten kan fasadene aktiviseres, og konflikten med private soner vil ikke være tilstede. Denne aktiviseringen av fasadene kan bidra til en variert og levende havnepromenade med sosiale, rekreative og urbane kvaliteter. 36
    • NORDLYSET Sentrum I sentrum er det rom for utforming som setter fokus på kontakten med vannet. Det er her det er mest aktivitet, og det er her man bør skape en attraktiv sjøfront med en innholdsrik og variert havnepromenade. Illustrasjonen under viser et mulig scenario der sentrum er utformet med fokus på havnefronten og kontakt med sundet. Scenario: Sentrum utformet med fokus på havnefronten og kontakt med sundet 37
    • NORDLYSET Sentrum I sentrum er det rom for utforming som setter fokus på kontakten med vannet. Det er her det er mest aktivitet, og det er her man bør skape en attraktiv sjøfront med en innholdsrik og variert havnepromenade. For å skape nærkontakt med vannet på en annerledes måte kan promenaden strekke seg ut i vannet som en gangbru. Ved å la konstruksjonen flyte kan gulvet i brua være på et lavere nivå enn vannflaten. På denne måten vil man oppleve det som om man går i vannet. Om gangbrua utformes etter prinsippene for universell utforming, kan man tilby en opplevelse av nærhet til sjøen for mennesker med begrenset fremkomlighet og mennesker med andre begrensninger. Opplevelsen av vannkanten på denne måten kan vekke begeistring og undring hos unge og gamle. Nærkontakt med sundet i nedsunken gangbru Som en avansert flytebrygge holdes konstruksjonen oppe av flyteelementer. Illustrasjonen til høyre viser en mulig løsning der formspråket knytter seg til promenadens øvrige uttrykk, med integrert belysning og vindskjerm. Innslaget kan bidra til en variert havnepromenade, og styrke Sortlands forhold til sundet. Prinsippielt snitt som viser flyteelementer 38
    • NORDLYSET Sentrum Noen utvalgte stolper kan fungere som undervannskikkerter. Som et omvendt periskop vil man kunne se hva som rører seg i vannet under brygga. Utformingen er tilsynelatende lik de øvrige stolpene slik at oppdagelsen av denne funksjonen kan bli et overraskelsesmoment. Det krystallklare vannet i sundet vil gi god sikt, og hvis man konstruerer “kikkerten” slik at den kan vris rundt, får man mulighet til å selv velge hvor man vil se. Dette kan muligens også være aktuelt å bruke i undervisningssammenheng. På denne måten kan man styrke Sortlands forhold til sundet ved å skape nysgjerrighet og begeistring blandt unge og gamle. Detalj av undervannskikkert Undervannskikkert gir nærkontakt med sundet på en unik måte 39
    • NORDLYSET Sentrum Benker langs promenaden er et viktig innslag om man skal tilrettelegge for opphold og sosiale opplevelser. En slyngende benk gjør at folk kan velge om de vil sitte sammen med andre (inne i buene), eller for seg selv (ytterst i buene). Lokalklima langs havnepromenaden er av slik natur at all tilrettelegging for opphold må innebære skjerming av vinden. Illustrasjonen over viser et forslag til utforming av benk med integrert vindskjerm av plexiglass mellom stolpene. Den buede formen, samt mulighetene for å sitte på begge sider av vindskjermen sikrer lune sitteplasser uansett vindretning. 40 Benken er en viktig sosial arena i byrummet
    • NORDLYSET Kulturfabrikken Havnepromenaden langs kulturfabrikken bør utformes basert på de kulturelle verdiene som den nye kulturarenaen i Sortland legger til grunn. Det mest radikale resultatet vil kanskje være om havnepromenaden tok form i en utscene, der opplevelsen av kulturelle innslag kan knyttes sammen med nærheten til sundet. En scene i vannet med Sortlands natur som unikt bakteppe vil kunne gi opplevelser som styrker folks relasjon til sundet. Illustrasjonen under viser et scenario der scenen er en forlengelse av den slyngende havnepromenaden. Scene langs havnepromenaden knytter kulturelle og sosiale opplevelser med nærheten til sundet 41
    • NORDLYSET Sortlandsbrua Området under Sortlandsbrua har unike kvaliteter, og kan utvikles til en møteplass der brua og nærheten til sundet er naturlige fokuspunkter. En samlingsplass med rom for større folkemengder kan være aktuelt i forbindelse med ulike arrangementer og markeringer. Her kan det f. eks legges til rette for bålplass, noe som gjør at området kan brukes vinterstid også. Vindforholdene på stedet gjør at områder for lengre opphold må skjermes. Illustrasjonen under viser et mulig scenario der plassen er tilrettelagt med bålplass og vindskjerm. Om prosjektet der brua lyssettes blir realisert, vil dette gi området et innslag som kan berike havnepromenaden i den lange mørketida. Sortlandsbrua kan på denne måten styrkes som identitetskapende element. Den nye møteplassen vil bidra til å styrke Sortlands forhold til sundet. Møteplass under Sortlandsbrua med nærhet til sundet 42
    • NORDLYSET Utilgjengelig havnefront Strekningen der havna ikke er tilgjengelig for offentligheten trenger noe som informerer om promenadens videre trasé. Her kan det være aktuelt å bruke skilt som viser vei. Skiltene kan informere om havnepromenaden og dens innhold, men også fungere som oppslagstavle der man f. eks. kan finne informasjon om aktuelle kulturelle arrangementer. Skiltene kan utformes slik at det visuelle uttrykket kommuniserer en sammenheng med havnepromenadens formspråk. I illustrasjonen under er skiltet buet og i lista på toppen er det felt inn en stripe med LED-lys. Skiltet blir vasket av lyset fra toppen og ned på begge sider. På denne måten kan skiltet oppleves som en lysskulptur fra avstand, men samtidig ha en informativ funksjon på nært hold. Skiltet kan også brukes i andre områder langs havnepromenaden der det er behov. Topplist LEDflex skjult inne i topplist Tverrsnitt av skilt med integrert belysning Skilt med info om havnepromenaden Skilting langs traséen der havneområdet er avsperret 43
    • NORDLYSET “Uberørt” fjære Områdene ved Selneselva i nord og Prestelva i sør har unike kvaliteter som kan berike havnepromenadens variasjon. Om Sortlands vekst fortsetter vil den “uberørte” fjæra i fremtiden muligens bli vurdert som aktuelt utbyggingsområde. Om man vil bevare disse unike områdene er det viktig å sikre disse gjennom regulering. Slike områder vil ha store rekreative verdier i en urban setting. Opphøyet gangvei 44 For å gjøre disse områdene mer tilgjengelig, kan en opphøyet gangvei vekselvis ute i vannet og langs fjæra, gi folk en opplevelse av disse unike kvalitetene. Illustrasjonen under viser en mulig løsning der stolpene fungerer som rekkverk og belysning. Formspråket kan knyttes til resten av promenaden, og belysningen vil legge til rette for bruk under den lange mørketiden. Om Prestelva og Selneselva utvikles til blågrønne korridorer fra marka helt ned til sundet, kan man få til en sammenhengende runde fra havnepromenaden, opp Selneselva, langs lysløypa i marka og ned Prestelva til havnepromenaden igjen. Dette grepet kan bidra til å skape en attraktivt by der sosiale og rekreative verdier blir ivaretatt.
    • OPPSUMMERING Mange steder og byer opplever at den lokale og levende havnevirksomheten ikke lenger er en del av bybildet. Lokalbefolkningen er i mindre grad enn før avhengig av ressursene som havneområdet kunne tilby. Kaiområder vitner om tidligere bruk, men står igjen som øde og forblåste områder. For å revitalisere disse områdene må man gi de nytt innhold og ny mening i form av sosiale og rekreative opplevelser. Sortlands havneområde vitner også om denne tidligere levende virksomheten, der havna var en viktig ressurs og et viktig handelssted for lokalbefolkningen. Sortlands forhold til sundet var på denne måten helt avgjørende for livets gang. I dag foregår handelen stort sett inne på kjøpesentrene, og havneområdene står tomme. Utfylling og bygging i strandsonen har ikke tatt med seg eksisterende kvaliteter videre. Dette har ført til dagens opplevelse av Sortlands dårlige forhold til sundet. Tiltaket om å sikre offentlig adgang til sundet og etablere en havnepromenade er et viktig ledd i revitaliseringen, og innhold som tilrettelegger for sosiale og rekreative opplevelser er essensielt. På denne måten kan man gjenopprette Sortlands forhold til sundet. Men hvordan skal dette løses og hvordan kan skal dette utformes? Det har denne oppgaven prøvd gi et innspill til. Jeg har presentert et helhetlig grep, i tillegg til ulike løsninger og prinsipper. Disse løsningene gir folk kontakt med sundet på ulike måter, og styrker på den måten Sortlands forhold til sundet. Forslagene er basert på et langsiktig tidsperspektiv der Sortlands urbanisering og utvikling i større grad enn nå vil være avhengig av tilrettelagte rekreasjonsområder. Forslagene spiller på og fremhever Sortlands kvaliteter ved å knytte disse til opplevelser langs havnepromenaden. “Nordlyset” kan vise vei og være Sortlands ansikt mot sundet.... 45
    • KILDER • Byen med vannskrekk, Sverre Bjørstad Graff, 2012 • Historikk og morfologi i Sortland, Gruppe 1, LAA 340, 2012 • Estetiske romlige kvaliteter, Gruppe 5, LAA 340, 2012 • Sortland - The Natural Foundations, Gruppe 2, LAA 340, 2012 • Sortlands møteplasser, Gruppe 4, LAA 340, 2012 • Retningslinjer for havnepromenaden i Sortland sentrum, Kristine Røiri, 09.02.2011 • Generell informasjon: https://www.sortland. kommune.no/artikkel.aspx?MId1=740&AId=3311 &back=1&MId2=759 • Ortofoto: http://webhotel2.gisline.no/ gislinewebinnsyn_vesteralen/ • Foto s. 10 og 29: http://maps.google.no/ 46