Your SlideShare is downloading. ×
EUs klimatiltak
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Thanks for flagging this SlideShare!

Oops! An error has occurred.

×
Saving this for later? Get the SlideShare app to save on your phone or tablet. Read anywhere, anytime – even offline.
Text the download link to your phone
Standard text messaging rates apply

EUs klimatiltak

618
views

Published on

Published in: Technology

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
618
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0
Actions
Shares
0
Downloads
2
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

Report content
Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
No notes for slide
  • EU står for 14 prosent av verdens klimautslipp! Andelen regnes med å minskes med 8 prosent fram til 2050
  • Transcript

    • 1. EU et klimalokomotiv – også for Norge? Rebekka Borsch Informasjonsleder 7. mars 2008
    • 2. EUs innsats for internasjonale klimatiltak EU spilte en viktig rolle når det gjaldt å forhandle fram og gjennomføre FNs konvensjon om klimaendringer 1992 og Kyoto-protokollen 1997. Kyoto handler om forpliktende reduksjon av klimautslipp, trådte i kraft i 2005. I 2006 hadde 161 land og økonomiske regioner undertegnet Kyoto. Har ikke blitt undertegnet av verken USA eller Australia. Brasil, Kina og India har undertegnet, men ikke tallfestet utslippskutt. At Russland samtykket i avtalen i 2004, er takket være at EU presset på. Russlands deltakelse var avgjørende for at Kyoto kunne tre i kraft.
    • 3. Bali-konferansen Fant sted i slutten av 2007. Mål: å jobbe frem en forpliktende avtale om nye, globale utslippskutt, som oppfølging av Kyoto-avtalen. Konferansen avslørte stor uenighet blant deltakerne, m ålet om å kutte mellom 25 og 40 prosent i CO2-utslippene innen 2020, ble fjernet fra utkastet til veikart for forhandlingene. Store utviklingsland som Kina og India var svært tydelige på at de rike landene hadde et større ansvar enn hva de selv har. USA helt imot tallfestede utslippskutt. Eneste resultat fra Bali: Enighet om å igangsette forhandlinger. EU og Norge jobbet hardt for et bedre resultat, og klarte å avverge at forhandlingene brøt sammen.
    • 4. Klimatiltak – hva skjer videre? Norge sliter med å oppfylle Kyoto-målene, EU-landene overoppfyller målene. I 1997 begynte Norge med et prøveprosjekt for lagring av CO2. I 2005 begynte EU med et prøveprosjekt på kvotehandel. EU-toppmøtet i mars 2007 vedtok at EU innen 2020 skal redusere utslippene av CO2 med 20 prosent, målt i forhold til 1990-nivå. Innen 2020 skal også 20 prosent av energien komme fra fornybare kilder. EU-landene har forpliktet seg til å gjennomføre disse tiltakene. EU varslet i slutten av 2007 en klimatoll på varer fra land som ikke vil gå med på en internasjonal klimaavtale.
    • 5. EUs klimapakke
      • EU nye klimapakke ble lagt fram 23. januar 2008.
      • Er en oppfølging og konkretisering av målene for
      • utslippskutt man ble enige om i 2007.
      • Beregning av i hvor stor grad de enkelte EU-landene må
      • kutte i utslipp og legge om energiproduksjonen for at
      • Unionen skal kunne nå målet om 20 prosents utslippskutt.
      • Sentrale punkter i klimapakken:
      • Direktiv for fornybar energi
      • Fangst og lagring av CO2
      • Kvotesystem for utslipp av CO2
    • 6. EUs klimapakke
      • Direktiv for fornybar energi
      • EU legger rammer for økt satsning på fornybar energi i EU-landene i
      • tre sektorer; elektrisitet, oppvarming og avkjøling og transport. 
      • I 2020 skal alle medlemsland bruke 10 prosent biodrivstoff. Forslag til
      • strenge miljøkriterier for produksjon av biodrivstoff.
      • Innen 2020 skal andelen av fornybar energi være på 20 prosent.
      • I 2005 hadde EU-landene økt sin andel av fornybar energi
      • med 8,5 prosent i forhold til 1990. Dermed gjenstår 11,5
      • prosent.
      • Byrdefordeling: Kommisjonen foreslår at halvparten av dette skal
      • deles på alle medlemslandene, resten fordeles slik at de rike
      • landene må øke mer enn de fattige.
    • 7. EUs klimapakke 2) Håndtering av CO2 Fangst og lagring av CO2 sentralt EU kaller det for "Europeisk industriinitiativ for CO2-håndtering“ Som en del av EUs plan skal det bygges det som tilsvarer 12 Mongstad-anlegg med håndtering. Disse kraftverkene blir kullkraftverk. Finansieringen er ikke på plass, men ifølge kommisjonens rapport vil subsidier bli godtatt i kampen for å møte klima- og energiutfordringene. Grensene for hva landene kan gi i statsstøtte økes .
    • 8. EUs klimapakke 2) Håndtering av CO2 Kraftverkene som bruker fossilt brensel må i framtiden baseres på fangst og lagring av CO2 (også omtalt som CCS). Målet er at CCS blir kommersielt attraktivt i 2020. Statsstøtten vil kun være der frem til man er i mål. Deretter skal det koste mer å slippe ut CO2 enn det koster å fange det. Kan være virkelighet en gang mellom 2015 og 2020 (anslår Bellona). EUs inkludering av CO2-håndtering gir i StatoilHydro grunn til å puste ut. Nå ligger alt til rette for at den norske staten kan bidra økonomisk til CO2-rensing på Mongstad.
    • 9. EUs klimapakke 3) Kvotehandel med CO2 Flere sektorer inkluderes i kvotesystemet. Tildeling av gratiskvoter fases gradvis ut, slik at den som står for utslippene også må ta miljøregningen. Tak på CO2-kvoter for hele EU fra 2013. Antall kvoter skal fram mot 2020 senkes med 21 prosent, noe som betyr at stadig flere bedrifter må rense sine utslipp. Kvotesystemet skal utvides til å også omfatte luftfarten. Klimapakken er såkalt EØS-relevant og vil dermed også få betydning for Norge!
    • 10. EUs klimapakke Forslagene skal behandles av medlemslandene (Ministerrådet) og Europaparlamentet. Hele energi- og klimapakken blir et viktig tema på EUs toppmøte i mars. Klimapakken skal koste hver innbygger i EU ca 25 kroner i uken.
    • 11. EUs klimapakke Reaksjoner: “ Vi er forberedt på kritikk fra nasjonale politikere. Slik er det bare.” EU-kommisjonens president José Manuel Barroso. “ Europa vil lede an i internasjonal klimapolitikk. Forslaget som EU-kommisjonen har lagt fram i dag, viser at Norge og EU har mange felles mål og interesser i den internasjonale klimapolitikken”. Jens Stoltenberg. -Jeg er kuffet over at EU ikke går inn for enda større kutt i utslipp av klimagasser enn 20 prosent. Jeg hadde gjerne sett at de reduserer utslippene med 30 prosent, noe som er nærmere resultatet fra klimakonferansen på Bali. Lars Haltbrekken, Naturvernforbundet
    • 12. Norges klimaforlik
      • Norge fremskynder målet om å bli et karbonnøytralt samfunn fra 2050 til 2030.
      • Avgiften på autodiesel og bensin går opp; diesel 10 øre literen, bensin 5 øre
      • Forskning på fornybar energi skal trappes kraftig opp med 70 millioner kroner i år, 300 millioner til neste år og til minimum 600 millioner kroner i 2010.
      • Innsatsen for å stoppe avskoging i utviklingsland økes med om lag 3 milliarder kroner årlig.
      • Belønningsordningen for storbyer som satser på kollektivtransport blir fordoblet under forutsetning av at det inngås bindende avtaler om tiltak for å redusere biltrafikken.
      • Bevilgningene til jernbane vil bli økt med 250 millioner kroner neste år.
      • Regjeringen gjenopptar forhandlingene med Sverige om grønne sertifikater for fornybar kraftproduksjon.
    • 13. Norges klimaforlik
      • Reaksjoner:
      • - Klimaforliket på Stortinget innebærer mulige kutt i norske utslipp på kun 11-15 prosent. EU har for lengst vedtatt 20 prosent. Nationen
      • Det er ikke noe nytt for oss at det er lettere å få til ambisiøse og mer konkrete målsettinger i EU enn i Norge. EUs mål framstår som mer bindende enn det norske klimaforliket. Frederic Hauge i miljøstiftelsen Bellona.
      • Tiltakene og virkemidlene i klimaavtalen er i godt samsvar med det forskere har anbefalt. Men det må atskillig sterkere lut til dersom vi skal nå utslippsmålene partiene setter i samme dokument.
      • CICERO-direktør Pål Prestrud.