Beredskap i Nord-områdene - Goliat Live Keane & Ole Hansen
<ul><li>Goliatfeltet  - introduksjon </li></ul><ul><li>Beredskapsutfordringer </li></ul><ul><li>Beredskapsløsninger  </li>...
Helt enkelt?
Lokasjon  Lisenspartnere: Eni Norge:  65 % StatoilHydro: 35 %
Vurderte utbyggingsalternativer <ul><li>FPSO </li></ul><ul><li>Semi </li></ul>FSU Oil pipeline Liquid & gas  pipelines / W...
Goliat <ul><li>FPSO: </li></ul><ul><ul><li>Laveste miljørisiko </li></ul></ul><ul><ul><li>Geostasjonær </li></ul></ul><ul>...
HMS hovedutfordringer <ul><li>Ta høyde for de klimatiske forholdene </li></ul><ul><ul><li>beskytte mennesker (wind chill, ...
Sub-arktisk klima  <ul><li>Mørke og siktforhold </li></ul><ul><li>Sjøtemperatur </li></ul><ul><li>Lufttemperatur   </li></...
Miljøsensitivt område og kort drivtid til land <ul><li>Grunt og produktivt sokkelhav – vanndyp på 325-390 m </li></ul><ul>...
Begrenset infrastruktur <ul><li>Langt mellom tettstedene </li></ul><ul><li>Lange ankomstforhold </li></ul><ul><li>Ikke eta...
Rammevilkår og forventninger i Barentshavet <ul><li>Rammevilkår </li></ul><ul><li>Petroleumsregelverket </li></ul><ul><li>...
Det var beredskapsutfordringene... <ul><li>.....  og nå beredskapsløsningene </li></ul>Come on! It can‘t go wrong every ti...
Beredskapsløsning - vinterisering
Beredskapsløsninger – mønstring, redning & evakuering Foto: Bristow Foto: Ask safety Foto: Eni Norge Foto: Eni Norge Foto:...
Oljevernberedskap for Goliat - Eni Norges målsetting og eksterne vilkår  <ul><li>Eni Norges mål for oljevernberedskapen fo...
Oljevernberedskap for Goliat - analyser <ul><li>M iljørettede risiko- og beredskapsanalyse ligger til grunn for utforminge...
Oljevernberedskap for Goliat – samarbeid og organisering <ul><li>Eni Norge vil legge allerede  etablerte  beredskapsstrukt...
Konsekvensreduserende tiltak - barrierer Barriere 1 Barriere 2 Barriere 4 Barriere 3 Barriere 0
Goliat-oljenes egenskaper <ul><li>Kjente reservoarforhold – lavt trykk </li></ul><ul><li>Detaljerte studier av råoljenes e...
Oljevern i mørke og dårlig sikt – overvåkning <ul><li>Betydelig utvikling siden 2003 </li></ul><ul><li>Eni Norge vil bruke...
Utfordring oljevern – begrenset infrastruktur og lange avstander <ul><li>Detaljerte beredskapsplaner for hele influensområ...
Oljevernberedskap for Goliat - kompetanse   <ul><li>Opplæringstiltak innen oljevernberedskap  </li></ul><ul><li>Opplærings...
<ul><li>Eni Norge vil styrke den kystnære oljevern- beredskapen gjennom  aktiv bruk av  lokale fiskefartøyer   </li></ul><...
NOFO: Utvikling siste 5 år Utvikling neste 3 år <ul><li>(Se mer i NOFOs strategi ( www.nofo.no  ) </li></ul><ul><li>- Vide...
Eni Norges aktiviteter for utvikling av oljevern i  nordområdene <ul><li>Utfordringer til oljevern i nord: </li></ul><ul><...
” Full City” ...... Relativt hyppige hendelser Ukjent, mobil kilde Generelle analyser og beredskapsplaner som omfatter hel...
Thank you!
Oljevern – helt enkelt? <ul><li>Snurr film </li></ul>Eventuell back up:
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

Eni - Beredskapskonferansen 2009

1,055 views
930 views

Published on

Published in: Business, Technology
0 Comments
1 Like
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

No Downloads
Views
Total views
1,055
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
65
Actions
Shares
0
Downloads
15
Comments
0
Likes
1
Embeds 0
No embeds

No notes for slide
  • Så enkelt er det kanskje ikke.... som vi skal se de neste 45 min så krever oljeutvinning i nordområdene mye planlegging og ressurser
  • Goliat: Olje og gassfunn i utvinningstillatelse 229. Tildelt i 1997. Olje funnet i 2000. 85 km nordvest for Hammerfest. 50 km sørøst fra Snøhvitfeltet som er i produksjon med gasskondensat. Nærmeste Land fra Goliat er ca 50 km (Bondøya) Eni Norge har 5 opertørskap i Barentshavet. Prioritert område . Har opparbeid mye erfaring ! Eni Norge har gjort 5 leteboringer på Goliat feltet (5 brønner + ett sidesteg)
  • På dette lysarket ser dere hvilke utbyggingsalternativer som ble vurdert for Goliat Som dere kanakje vet, ble det valgt en FPSO ( Floating Production Storage and offloading) – Flytende produksjons-, lagrings- og lasteenhet. Oljen eksporterers via tankskip Sirklær, fast oppankret, med interert lager og lastesystemer. Gode egenskaper mht klimatiske forhold. I tillegg ble semi løsninger med forholdsvis produksjons- og lagerskip og ilandføring til land vurdert, i tilegg til en sub-sea løsning . Goliat feltet er for lite til å kunne bære infrastruktur for landbaserte løsninger. Snøhvitfeltet og Ormen Lange har til sammenligning reserver som er henholdsvis 5 og 10 ganger så store som Goliat. Konseptvalget er basert på: HMS-egenskaper Teknisk modenhet Ressursutnyttelse Potensiale for framtidige tilknytninger Prosjektøkonomi Lokale og regionale ringvirkninger Kontraktør- og leverandørsituasjonen (Flere utfordringer knyttet til ilandføring: teknologigap, ” flow assurance”, (enda) høyre energibehov, høyere risiko for akutte oljeutslipp, liten/ingen fleksibilitet ift. framtidige tilknytninger)
  • I forhold til de andre utbyggingsalternativene, hadde FPSO’en: Lavest miljørisiko ; fartøy til land har en større risiko for akutt utslipp enn offshore lasting (ref. hendelse i senere tid...) Slipper store tanker inne i fjorden. Lang rørlending til land mer risiko for akutt utslipp nærme land og i tilegg mer energikrevende Geostasjonær, dvs fast forankret og vil ikke måtte bevege seg i forhold til ulike værforhold. Elektrifisering: mulig å elektrifisere innretningen som følge av at innretningen er geostasjonær (slipper svivel for kabel). FPSO’en kan dermed forsynes med kraft fra land og behovet for varmegenerering ombord minimaliseres og dette gir høy virkningsgrad, og reduserer utslipp av klimagasser (CO2) til luft. ( Betydelig varmebehov påkrevd for separasjon og stabilisering. Vanskelig med svivel pga av mengden energi (ikke kvalifisert teknologi). Driften baseres på kraftforsyning fra land i kombinasjon med energigenerering ombord. Varmegjenvinning ombord gir nødvendig prosessvarme. ) Oljelager: Oljelagercellene ligger innenfor ballastvanntankene . Dobbelt skrog. Stabil struktur Offloadingsystemet regner vi som state of det art – mange analyser og ressurser for å redusere sannsynlighet for utslipp. ( Lasting av olje vil foregå hovedsakelig via en primær lastestasjon med muligheter for bruk av en sekundær lastestasjon under spesielle forhold (vind og strøm). Skytteltankerens posisjonering vil til enhver tid tilpasses de værforhold som råder. ) Samtlige lokaliteter/arealer om bord der akutte utslipp kan oppstå skal ha oppsamlingsmuligheter. Kontinuerlig overvåkning og kontroll av produksjonsstrømmer og stor grad av sensorer for lekkasjedeteksjon. BYGGING er planlagt å starte til neste år, og planlagt oppstart er 2013 22 brønner totalt: 11 produksjonsbrønner, 9 vanninjeksjonsbrønner &amp; 2 gassinjeksjoner. Produsert vann og gass + insjiert sjøvann for trykkstøtte. Normal bemanning : 40. Max bemanning 120 (vedlikeholdskampanjer etc) MARGINALT FELT: 28 millioner Sm3 – feltlevetid på 15 år – Lever kanskje ikke helt opp til navnet mht størrelse?!! Sårbart mht inntening. Tåler ikke veldig lave oljepriser. 28 mrd kroner å bygge... Logo: Spiller på Finnmarks natur – nordlys. sjøfugl, fjellformasjoner. Bokstavtypene er inspirert av romersk inskripsjonskunst. Slik møtes fortid og framtid, italiensk kultur og norsk natur
  • Hovedutfordringene er å: beskytte mennesker, innretning og teknisk utstyr mot klima (is og vind) Forhindre akutte utslipp Minimalisere operasjonelle utslipp Sannsynlighetsreduserende tiltak prioritert. Men gode beredskapsløsninger og oljevern må på plass som konsekvensreduserende tiltak!!
  • Det er skapt et inntrykk av at de klimatiske forholdene i Barentshavet er verre enn norsk sokkel forøvrig, men for flere sentrale værparametere stemmer IKKE dette! Der er sub-arktisk klima med trykk på SUB! MØRKE/Tussmørke, halvmørke, overgangen mellom natt og dag ; i gammel folketro den tiden da tusser og annet skrømt var på farten. Solen er inntil 6 ° under horisonten . Mulig å se detaljer. Ikke noe dagslys i desember og januar – bare tussmørke. (bare 3-5 timer tussmørke) SIKTFORHOLD: Pga tåke – ikke ille. Liten topp i Juli – tåke 3% av tiden . Definisjon på tåke er siktforhold mindre enn 1000 meter (grense for helikopterflyging er 800 m). Sjøtemperatur: Normalt 5-6 grader Fra 4 grader i april til 8.8 i august – ca 1 grad lavere enn Nordsjøen . Min verdi (100 års): 2.7 grader. 10 -4 verdi: 1.7. Lufttemp: Ca 2 garder lavere enn Nordsjøen . Månedlig gj.snitt 0 grader om vinteren og 8 grader om sommeren . 10-4 ekstemverdi -23 grader Vind: Eksterm verdi (10-4) 45.5 m/s VIND OG BØLGESTATISTIKK VISER AT FORHOLDENE ER TILNÆRMET LIK NORSKEHAVET OG NORDSJØEN Bølger: Lavere enn H S 3m 80% av tiden . 100 årsbølge på 16 m. 10-4 ekstremverdi på 20.3 m Mest bølger i nov til mars – topp i januar og februar – gj.snitt 15% av tiden er bølgende over 4 m. Ising: Lave temperaturer i kombinasjon med vind, regn og snø kan føre til ising. Også ising fra sjøsprøyt. MEN det som er litt speiselt for Barentshavet er forekomst av: Polare lavtrykk: Kan sammenlignes med sykloner i varmere strøk. Lavtrykk som oppstår i lufta i grenseflaten mellom isdekt hav og varmere åpent hav. Fører til vinder som beveger seg hurtig over en radius på 75-150 km. Opptrer i Okt-Apr –mest i januar . Max 3 stykker som fører til økt vind på Goliat pr vintersesong. Polare lavtrykk kan som regel meldes kun 6-12 timer i forkant. Utfordringer Søk og redning i mørke Mye is på gangveier og utstyr kan minske tilgjengeligheten til beredskapsutstyr som nødtelefoner, livbåter, redningstrømper. Is kan senke funksjonaliteten på utstyr (feks gass dektorer). Is kan føre til vedlikeholdsbegrensinger Design må hindre dette/ beskytte utstyr mot ising ! Vanskeligere å få opp oljen ved kulde, vind og bølger – ising av utstyr, arb.miljø til personellet, funksjonalitet av utstyr. Vanskeligere å få opp oljen ved høye bølger – særlig i kombinasjon med mørke
  • Miljøsensitivt: Store konsentrasjoner av sjøfugl. Rikt marint miljø – mange kommersielle fiskearter. Erfaringsmessig er sjøfugl svært sårbare overfor akutt oljeforurensing. Hekkeperiode fra april til slutten av juli. Worst case – drivtid til land: 28 timer. Responstid ved oljevernberedskap 2,5 timer Høyest miljørisiko om sommeren pga større forekomst av sjøfugl. Sild+Lodde er føde for torsken. Vågehvalen beiter i Barentshavet. Oter er utbredt på Finnmarkskysten. Nasjonalpark + flere verneområder + friluftsområder
  • Begrenset infrastruktur: Lang mellom tettstedene, lange ankomstforhold, ikke etablert oljefelt i drift i området; ingen områdeberedskap, lav befolkningstetthet, tidkrevende å komme seg dit for etablerte fagmiljø i sør, ikke stort sykehus etc Mht strandsone oljevern kan bosetningsmønsteret gi utfordringer mht tilgang på personell og materiell
  • Goliat ligger som sagt i et miljøsensitivt område, og er dermed underlagt strengere rammebetingelser enn andre utbygginger. Stortingsmeldinger gir rammebetingelsene Stortingsproposisjonen gir krav til utbyggingen og drift av Goliat (ULB – utredningen for Barentshavet og Lofoten – skrevet av OED). STILT EN DEL FORVENTNINGER, RAMMEBETINGELSER OG KRAV – HVORDAN ENI IMØTEKOMMER DETTE HAR VI BESKREVET I VÅR KONSEKVENSUTREDNING. Resten av presentasjonen beskriver hvordan vi vil imøtekomme forventninger og krav mht beredskap – og da særlig mht oljevern ( Konsekvensutredningen for Goliat beskriver at Eni vil: Utvikle nye metoder og teknologi for oppsamling av olje i kyst- og strandsonen Forbedre og anvende teknologi for å oppdage utslipp og lekkasjer av olje og kjemikalier så tidlig som mulig , og overvåke olje på sjø også under forhold med redusert sikt Forbedre kunnskapsgrunnlaget om hvordan oljen oppfører seg på havoverflaten og nedblanding i vannmassene. ha kapasitet og utstyr til å samle opp olje så nær kilden som mulig. i tråd med styringsforskriftens krav til barrierer skal det etableres flere barrierer mot akutt forurensing . etablere en robust beredskapsorganisasjon som har tilstrekkelig opplæring og kompetanse, og som på kort varsel er i stand til å rykke ut og gjennomføre nødvendige aksjoner.)
  • Vi har ikke råd til å ”prøve og feile”. Mye erfaring og energi legges inn i å få det til første gang!
  • Isdannelsen er studert og potensiell islast er langt under tåleevnen til struktur. Den runde formen er stabil – isdannelsen kan ikke føre til krenking Vinteriseringsfilosofi: Beskytte mennesker (mot vær og vind) Beskyttelse av: alle eksponerte områder – sikre ankomst og vedlikeholdstilgjengelighet rømningsveier, atkomstveier, trapper, leidere og dører - sikkerhetskritisk utstyr – sikre atkomst og integritet - Beskyttelse mot fallende is/snø Sikkert område på prosess dekk; så mye som mulig blir innebygd Prosessområdet blir delvis innebygd (delvis åpen vegg med tak). Porøsiteten (tettheten) til veggen er bestemt ut i fra krav til beskyttelse av personell og vurdering av eksplosjonslaster Rømningsveier, mønstringsområder og gangveier blir fult eller delvis overbygd. Varmekabler for å hindre isdannelse Redningsbåt (daughter craft) i hangar – launch &amp; recover in 5 m bølger, 24 personer kapasitet Livbåtstasjon delvis overbygd – overbygd mønstringsplass
  • MØNSTRING Alle EVAKUERINGSVEIER er enten overbygd eller beskyttet av varmeelementer Mønstringsplasser: overbygd – friskluft tilførsel – to ankomstveier. Høyt fribord hindrer sjøsprøt (ikke ising av livbåt) Lave bevegelser (skjørtekant) 4 STUPLIVBÅTER – delvis overbygd – mønstring – i nærheten pauserom (2 stasjoner med 2 livbåter på hver stasjon, på øst-og vestside av installasjonen) 100% kapasitet på begge stasjonene – dvs kan evakuere alle fra en stasjon hvis dette er kunstig etter værforholdene. Skal bygges etter ny OLF standard utviklet av DNV Beskyttet av overbygg – hindre ising – undersiden dekt med presenning for å hindre ising – denne ødelegges lett når livbåten utløses. 2 REDNINGSSTRØMPER – ved ene livbåtstasjon og ved prosessområdet ULLUNDERTØY! RFID – (Radio Frequency Identification) – bruk av personlige ’tags’ – opptelling ved møsntringsstasjonene og evt også for søk av enkeltpersoner. Detajengineering pågår. AWSAR! Eurocopter EC225 som skal betjene tilbringer flyging og 24 timers søk- og redningstjeneste. Begge helikopterne vil være spesialutsyrt for å kunne operere i Barentshavet og vil blant annet være utstyrt med avisingsutstyr. Redningshelikopteret vil ha en 5 manns besetning (inkl lege ) som vil være på beredskap 24 timer i døgnet. Dette helikopteret er utstyrt med blant annet; 2 redningsheiser, autohover , søkelys, infrarødt varmesøkende kamera , satelitt kommunikasjon og avansert medisinsk utstyr (hjertestarter, utstyr for traumebehandling, overvåkningsutstyr, redningsutstyr) . I tillegg har helikopteret senderutstyr som gjør det mulig å overføre levende bilder fra helikopteret til fartøyer/installasjoner Flytid fra hammerfest: 20 min (45 nm fra Hammerfest). Også forsvarets Sea King helikopter i Banak. DAUGHTER CRAFT ombord FPSO’en og sannsynligvis også på Stand-by båten (beredskapsfartøyet) – Fast Rescue Crafts – høy fokus på trening – 5 m høye bølger, 24 personer IR/UV kamera ombord FPSO, Standbyvessel og shuttle tanker evalueres! Søk av personell i mørke og olje på vann HØY KLASSE BEREDSKAPSFARØY. NOFO 2009 klasse. Hospital. ARPA &amp; AIS (Automatic Information system). Fokus på overvåkning av ship på kollisjonskurs ARPA (Automatic Radar Plotting Aid) også på FPSO’en – Radar Early Warning System på FPSO SKIP PÅ KOLLISJONSKURS: 3 forsyningsfartøy i uka – DP – vende vekk fra FPSO under offloading. LAV KOLLISJONSRISIKO. FPSO design er robust, stabil selv om tankene innenfor ballasttankene blir skadet ELEKTRONISK SYSTEM – Crisis Manager – Robust beredskapsorganisajon – fokus på OPPLÆRING &amp; KOMPETANSE
  • Kravene til robusthet iveratas av barriereprinnsippet og av de hendelsene som er lagt til grunn for dimensjonering av beredskapen Anvendelse av BATsikrer anvendelse av det mest effektive utstyret for bekjempning Samarbeid med de lokale og regionale ressursene sikrer en beredskap tilpasset lokale forhold. Eni Norge vil sørge for at bare de mest effektive metodene og det beste beredskapsmateriellet inngår i beredskapen.
  • Formålet med beredskapsanalysen er å spesifisere den kapasitet og effektivitet oljevernberedskapen må ha for å kunne håndtere større utslipp. Analysen av beredskapsbehovet dekker alle de tre ulike fasene i levetiden av feltet: - Boring og komplettering - Produksjon - Produksjonsboring med brønnoverhaling Analysen beskriver behovet for antall havgående oppsamlingssystemer og ressursbehov i kyst- og strandsonen. Den er utført for alle fire årstider. Faktiske historiske værdata over flere døgn er benyttet. Beredskapens ytelse vil variere i forhold til værforholdene og analysen har tatt hensyn til dette. Sannsynligheten for store oljeutslipp er svært lav, eksempelvis 4,6x10-4 for utblåsing i borefasen. Lav miljørisiko – forventet tapsandel torskeegg og larver mindre enn 0,4 %. Maksimal tapsandel 3,3 %. Sjøfugl: Alke om sommeren og praktærfugl om vinteren. Analysene vil bli oppdatert før Eni Norges søknad om tillatelse til aktivitet før oppstart produksjonsboring og produksjon. De endelige kravene til beredskap vil bli fastsatt i forbindelse med SFTs behandling av søknadene.
  • Barriere 0: Eni har lagt avgjørende vekt på systemer for kontinuerlig deteksjon og overvåking av potensielle utslipp. Dette gjelder både brønnrammer, installasjon og lasteoperasjoner. ROV om bord på beredskapsfartøy for regelmessig overvåking av rørledninger og havbunnsystemer . Alle utslippsstrømmer til sjø skal ha strømningsmåling samt aktuelle sensorer for deteksjon av stoffer (olje i vann måling der hydrokarboner kan være tilstede). Relevante utslippspunkter kan være fra produsertvann rensesystem, utslipp av kjølevann og utslipp av ballastvann. I tråd med styringsforskriftens krav til barrierer skal det etableres flere barrierer mot akutt forurensing. I beredskapssammenheng dimensjoneres og fordeles oljevernressursene i fire hovedbarrierer hvor barriere 1 og 2 er ved kilden og langs drivbanen til havs. Barriere 3 omfatter oppsamling i kyst- og strandsone med sjøgående ressurser. Barriere 4 omfatter oppsamling av olje/emulsjon fra landsiden. Hovedstrategien i norsk oljevern er mekanisk oppsamling nær utslippskilden . Ved større utslipp vil bekjempelse nær kilden ikke kunne forventes å ha 100 % effektivitet. Strategi for bekjempelse innebærer derfor alltid bruk av flere barrierer, der hver barriere i prinsippet bekjemper den delen av utslippet som har unnsluppet forrige barriere. Mekanisk opptak nær kilden hovedstrategien i norsk oljevern. Dispergering supplement. Barriere 1:Si noe om hva et hvgådende NOFO-system består av Eni beredskapsfartøy og suplyfartøy ved innetning. Utstyr ombord på beredskap+sfartøyet. NOFO-klasse 2009. Vinterisert mht oljevern. Barriere 3 planlegges ved utstrakt bruk av lokale fiskefartøy. Barriere 4 : Detaljerte planer for hele influensområdet både mht logistiske forhold, tilgjengelig oljevernutstyr, personellressurser og innsatsstrategi g for gjennomføring av strandaksjoner
  • Eni har gjennomført forvitringsstudier av de to hovedoljetypene som er påvist på Goliat feltet og blandinger av disse oljene, samt studie av egenskapene ved stranding. For Goliat olje fra Realgrunnen ble det gjennomført en forvitringsstudie i 2003 (Moldestad et al. , 2003) og for Goliat olje fra Kobbe formasjonen i 2008 (Sørheim et al. , 2008). Studiene viser at Goliat Kobbe kan kategoriseres som en lett parafinsk olje med stor fordampning ved et utslipp til sjø, og lavt innhold av tyngre komponenter som asfaltener . Under de fleste utslippsbetingelser vil denne oljen ikke medføre store beredskapsmessige utfordringer. Goliat Realgrunnen er delvis biodegradert i reservoaret og er kategorisert som en naftensk olje med lavere fordampning enn Kobbe, og noe høyere innhold av tyngre komponenter som asfaltener. Denne oljen er mer tyktflytende, noe som skyldes at den inneholder noe mer tyngre komponenter enn Kobbe, og at voksinnholdet og dermed stivnepunktet er noe høyere. Men, oljen vil ikke stivne selv ved lav sjøtemperatur . Goliatoljene har derfor ingen særskilte egenskaper i forhold til oljevernberedskap sammenlignet med andre råoljer som produseres på norsk sokkel. Det meste av dagens beredskapsmateriell forventes å fungere godt på disse oljene. Tester og analyser viser at tidsrommet der oljens egenskaper er egnet for mekanisk beredskap er stort. Når det gjelder bruk av dispergeringsmiddel er det konkludert med at Goliat Realgrunnen har et middels tidsvindu for bruk av dispergeringsmiddel. Goliat Kobbe ennå ikke er test for dispergerbarhet. På grunn av oljens egenskaper og forvitring sammenlignet med Realgrunnen er det grunn til å anta at dispergerbarheten til Goliat Kobbe er på høyde med Realgrunnen og kanskje noe over. Det er derfor konkludert med at Goliat oljene har et potesial for bruk av dispergeringsmiddel.
  • Kunnskap om hvor oljen er til enhver tid er en viktig forutsetning for effektiv bekjempning . 90 % av oljen innen 10 % av utbredelsesområdet Selv om lysmålinger viser at det i gjennomsnitt over ett år er mer dagslys i Barentshavet enn i Nordsjøen, møter vi en spesiell utfordring i mørketiden . I månedene fra november til og med januar vil det være en krevende jobb å finne og samle opp olje fra et akuttutslipp. Satellitter i polare baner gir god dekning i Barentshavet I de senere år er det utviklet og tatt i bruk radarteknologi for å se olje på sjøen med vanlig skipsradar . Dette virker uavhengig av vær- og lysforhold. IR-kamera om bord på fartøy er i stand til å påvise de tykkere delene av et oljeflak. Vi vil i tillegg ha avtaler som sikrer tilgang til spesialutstyrte helikoptre som kan lete etter olje med infrarøde kameraer og formidle bildene til oppsamlingsfartøy. NOFO kan også søke bistand fra overvåkningsfly, som i tillegg til infrarøde kameraer også er utstyrt med en spesiell radar som kan oppdage oljeflak på havoverflaten, uansett vær og lysforhold. Når oljen er funnet og samlet i lensene kan oljeoppsamlingsutstyret operere som normalt ved bruk av l yskastere . Oljeoppsamlerne er utstyrt med oljetykkelsesmåler og vann-i-olje sensor for å sikre effektivt opptak i mørket. HF-radarer på land for måling av kystnære strømforhold i sanntid. Oljeindustrien driver et betydelig utviklingsarbeid på dette området og har satt seg som mål å utvikle en beredskap som er like god i mørke som i dagslys. SAR-Synthetic Aperture Radar SLAR-Side-looking Airborne Radar
  • Stikkord : God forhåndsplanlegging Petroleumsaktivitet i kystnære strøk med kort avstand og drivtid til land stiller strenge krav til planlegging av oljevernberedskap. Dette gjelder spesielt for områder med begrenset infrastruktur og bosetting langs kysten fordi en da må etablere løsninger for gjennomføring av en eventuell oljevernaksjon fra grunnen av. Eni Norge etablerte før oppstart av leteboringene på Goliat en ekspertgruppe for å identifisere kritiske faktorer for å kunne sikre en effektiv gjennomføring av en oljevernaksjon. En av de viktigste konklusjonene fra gruppas arbeid var betydningen av å gjennomføre en grundig planlegging av den logistikk som må ligge til grunn for en effektiv operasjon. Logistikkplanlegging er sterkt avhengig av kunnskap om lokal infrastruktur i influensområdet.
  • Stikkord: Eni Norge vektlegger kompetanseoppbygging i hele beredskapsorganisasjonen. Barents Protection 2007 –fullskalaøvelse over 1 uke. Øvelser vil også bli lagt til den mørke årstiden.
  • Kystnær beliggenhet med krav til korte responstider – men ikke gitt at akutte utslipp når kysten. Gitt et større akutt utslipp: Ca 50 % sannsynlighet uten at effekten av oljeverntiltak på sjø er tatt med.
  • I tillegg til prosjekter om overvåking av akutte oljeutslipp har Eni Norge fokusert sin innsats om styrking av oljevernberedskapen i kyst- og strandsonen. Dette skjer gjennom et eget utviklingsprogram, COSPIP og i samarbeid med StatoilHydro . Sistnevnte er sammen med Eni per dato de to største aktørene i Barentshavet og et samarbeid om styrking av oljevernberedskapen i dette området faller derfor naturlig. De to selskapene utviklingsprosjekter kommer i tillegg til oljeindustriens innsats gjennom NOFO utvikle nye metoder og teknologi for oppsamling av olje i kyst- og strandsonen . forbedre og anvende teknologi for å oppdage utslipp og lekkasjer av olje og kjemikalier så tidlig som mulig, og overvåke olje på sjø også under forhold med redusert sikt. forbedre kunnskapsgrunnlaget om hvordan oljen oppfører seg på havoverflaten og nedblanding i vannmassene. ha kapasitet og utstyr til å samle opp olje så nær kilden som mulig. etablere en robust beredskapsorganisasjon som har tilstrekkelig opplæring og kompetanse, og som på kort varsel er i stand til å rykke ut og gjennomføre nødvendige aksjoner.
  • Skip kan havarere langs vår langstrakte kyst uavhengig om det er petroleumsvirksomhet der. Med petroleumsvirksomhet vil også oljenæringens egen oljevernberedskap være på plass og bety en vesentlig styrking av oljevernberedskapen i området. Etter me r enn 40 år med petroleumsvirksomhet på norsk sokkel har det aldri vært utslipp fra virksomheten som har nådd kysten. Ei heller som har gitt varig skade på miljøet. Det hevdes også at risikoen øker med petroleumsaktivitet nærmer land. Nei, den gjør ikke det. Hva som er akseptabel risiko blir til enhver tid vurdert av myndighetene. Er man nærmere land, blir det satt inn tiltak nettopp for å redusere risikoen – risikostyring! En bedre samordning av privat og offentlig beredskap vil gi den beste styrking av den nasjonale beredskapen mot akutt forurensning både i et kortsiktig og langsiktig perspektiv.
  • Eni - Beredskapskonferansen 2009

    1. 1. Beredskap i Nord-områdene - Goliat Live Keane & Ole Hansen
    2. 2. <ul><li>Goliatfeltet - introduksjon </li></ul><ul><li>Beredskapsutfordringer </li></ul><ul><li>Beredskapsløsninger </li></ul>Agenda
    3. 3. Helt enkelt?
    4. 4. Lokasjon Lisenspartnere: Eni Norge: 65 % StatoilHydro: 35 %
    5. 5. Vurderte utbyggingsalternativer <ul><li>FPSO </li></ul><ul><li>Semi </li></ul>FSU Oil pipeline Liquid & gas pipelines / WI from shore <ul><li>Semi </li></ul><ul><li>Subsea to Beach </li></ul><ul><li>Oil Terminal </li></ul><ul><li>Process Plant and & Oil Terminal </li></ul>
    6. 6. Goliat <ul><li>FPSO: </li></ul><ul><ul><li>Laveste miljørisiko </li></ul></ul><ul><ul><li>Geostasjonær </li></ul></ul><ul><ul><li>Elektrifisering </li></ul></ul><ul><ul><li>Eget oljelager </li></ul></ul><ul><ul><li>Minst energikrevende </li></ul></ul><ul><ul><li>Mest kostnadseffektiv </li></ul></ul><ul><li>Bygging/konstruksjon: 2010-2013 </li></ul><ul><li>Produksjonsboring: 2011-1014 </li></ul><ul><li>22 brønner totalt </li></ul><ul><li>28 millioner Sm 3 over 15 år </li></ul>
    7. 7. HMS hovedutfordringer <ul><li>Ta høyde for de klimatiske forholdene </li></ul><ul><ul><li>beskytte mennesker (wind chill, is/snø etc.) </li></ul></ul><ul><ul><li>ivareta integriteten til teknisk utstyr </li></ul></ul><ul><ul><li>etablere gode beredskapsløsninger </li></ul></ul><ul><li>Sørge for gode miljøløsninger og ivareta rammebetingelser </li></ul><ul><ul><li>forhindre akutte utslipp </li></ul></ul><ul><ul><li>minimalisere operasjonelle utslipp </li></ul></ul><ul><ul><li>etablere en forsvarlig oljevernberedskap </li></ul></ul>
    8. 8. Sub-arktisk klima <ul><li>Mørke og siktforhold </li></ul><ul><li>Sjøtemperatur </li></ul><ul><li>Lufttemperatur </li></ul><ul><li>Vind og bølger – sammenlignbart med Nordsjøen og Norskehavet </li></ul><ul><li>Ising – ising pga våt snø, regn og fra sjøsprøyt </li></ul><ul><li>Polare lavtrykk </li></ul><ul><li>Utfordringer: </li></ul><ul><ul><li>Søk og redning </li></ul></ul><ul><ul><li>Beskyttelse av teknisk utstyr (brannvann, gassdetektorer etc) </li></ul></ul><ul><ul><li>Rømningssveier </li></ul></ul><ul><ul><li>Evakueringsutstyr </li></ul></ul><ul><ul><li>Deteksjon og opptak av olje </li></ul></ul>
    9. 9. Miljøsensitivt område og kort drivtid til land <ul><li>Grunt og produktivt sokkelhav – vanndyp på 325-390 m </li></ul><ul><li>Store bestander av kommersielle fiskearter </li></ul><ul><ul><li>torsk </li></ul></ul><ul><ul><li>sild </li></ul></ul><ul><ul><li>lodde </li></ul></ul><ul><li>Marine pattedyr </li></ul><ul><ul><li>steinkobbe </li></ul></ul><ul><ul><li>havert </li></ul></ul><ul><li>Sjøfugl </li></ul><ul><ul><li>Viktig hekke- og næringsområde for mange sjøfuglarter </li></ul></ul><ul><ul><li>Flere sjøfuglkolonier>20 000 individer </li></ul></ul><ul><li>Dominerende strømretning nord-østgående </li></ul><ul><li>Utfordring: </li></ul><ul><ul><li>Drivtid – kort responstid </li></ul></ul><ul><ul><li>Potensial for skade </li></ul></ul>
    10. 10. Begrenset infrastruktur <ul><li>Langt mellom tettstedene </li></ul><ul><li>Lange ankomstforhold </li></ul><ul><li>Ikke etablert oljefelt i drift i området; ingen områdeberedskap </li></ul><ul><li>Lav befolkningstetthet </li></ul><ul><li>Utfordringer: </li></ul><ul><ul><li>Ankomst & ressurser </li></ul></ul>
    11. 11. Rammevilkår og forventninger i Barentshavet <ul><li>Rammevilkår </li></ul><ul><li>Petroleumsregelverket </li></ul><ul><li>Stortingsmeldinger </li></ul><ul><li>St.prp. </li></ul>
    12. 12. Det var beredskapsutfordringene... <ul><li>..... og nå beredskapsløsningene </li></ul>Come on! It can‘t go wrong every time...
    13. 13. Beredskapsløsning - vinterisering
    14. 14. Beredskapsløsninger – mønstring, redning & evakuering Foto: Bristow Foto: Ask safety Foto: Eni Norge Foto: Eni Norge Foto:prscomms.co.uk Foto: BT/Fred Ivar Utsi Klemetsen
    15. 15. Oljevernberedskap for Goliat - Eni Norges målsetting og eksterne vilkår <ul><li>Eni Norges mål for oljevernberedskapen for Goliat: </li></ul><ul><ul><li>Robust </li></ul></ul><ul><ul><li>Effektiv </li></ul></ul><ul><ul><li>Godt tilpasset lokale forhold </li></ul></ul><ul><li>” Myndighetskrav”: </li></ul><ul><ul><li>Effekten av beredskapen skal være minst like god som på andre deler av kontinentalsokkelen </li></ul></ul><ul><li>St.prp. nr. 64 (2008-2009) Utbygging og drift av Goliatfeltet </li></ul><ul><ul><li>Oljevernberedskap være meget høyt prioritert </li></ul></ul><ul><ul><li>Operatøren skal foreta en detaljert kartlegging av infrastrukturen innen influensområdet for forurensende utslipp </li></ul></ul><ul><ul><li>Operatøren skal gjennomføre tiltak for å styrke oljevernberedskapen i berørte kommuner, som Måsøy, Hasvik og Nordkapp </li></ul></ul>
    16. 16. Oljevernberedskap for Goliat - analyser <ul><li>M iljørettede risiko- og beredskapsanalyse ligger til grunn for utformingen av beredskapen: </li></ul><ul><li>Viktige parametere: </li></ul><ul><ul><li>Utblåsingsrater/varighet </li></ul></ul><ul><ul><li>Oljens egenskaper </li></ul></ul><ul><ul><li>Drivtid til land </li></ul></ul><ul><ul><li>Miljøsårbare områder innen potensielt influensområdet </li></ul></ul><ul><li>Standardiserte metoder og verifisert av uavhengig tredjepart. </li></ul><ul><li>Ukontrollerte utslipp av råolje fra brønn under boring og/eller arbeide med installasjonen (utblåsning) er lagt til grunn for dimensjonering av beredskapen på åpent hav. </li></ul><ul><li>Korteste drivtid inn til kyst- og strandsonen og størst mengde strandet olje er lagt til grunn for beredskapsdimensjoneringen på kyst og strand </li></ul><ul><li>Resultatene viser at miljørisikoen er lav </li></ul>
    17. 17. Oljevernberedskap for Goliat – samarbeid og organisering <ul><li>Eni Norge vil legge allerede etablerte beredskapsstrukturer til grunn for beredskapsorganiseringen: </li></ul><ul><ul><li>Vil bygge videre på beredskapsløsninger som er etablert av Kystverket, NOFO og interkommunale utvalg mot akutt forurensning (IUA). </li></ul></ul><ul><ul><li>Vil gjøre bruk av lokal kompetanse og kunnskap gjennom samarbeid med lokale fiskere: </li></ul></ul><ul><ul><ul><li>Fiskebåter med mannskap tilpasset oljevernberedskap vil rekrutteres fra kommunene Hasvik, Måsøy, Nordkapp og Hammerfest til bruk i beredskapen. </li></ul></ul></ul>
    18. 18. Konsekvensreduserende tiltak - barrierer Barriere 1 Barriere 2 Barriere 4 Barriere 3 Barriere 0
    19. 19. Goliat-oljenes egenskaper <ul><li>Kjente reservoarforhold – lavt trykk </li></ul><ul><li>Detaljerte studier av råoljenes egenskaper er gjennomført </li></ul><ul><ul><li>Kobbe </li></ul></ul><ul><ul><li>Realgrunnen </li></ul></ul><ul><li>Dagens beredskapsmateriell forventes å fungere godt </li></ul><ul><li>Vil ikke stivne selv ved lave temperaturer </li></ul><ul><li>Dispergerbare </li></ul><ul><li>Goliat-oljenes viskositet eller stivnepunkt vil ikke utgjøre noe problem </li></ul>
    20. 20. Oljevern i mørke og dårlig sikt – overvåkning <ul><li>Betydelig utvikling siden 2003 </li></ul><ul><li>Eni Norge vil bruke et sett av integrerte plattformer for overvåking av akutt forurensning fra Goliat </li></ul><ul><ul><li>Satellitt </li></ul></ul><ul><ul><li>Fly og helikopter (SAR,SLAR, IR) </li></ul></ul><ul><ul><li>Plattform (radar, IR) </li></ul></ul><ul><ul><li>Beredskapsfartøy (radar, IR) </li></ul></ul><ul><ul><li>Landbaserte installasjoner(HF-radar) </li></ul></ul><ul><li>Overføring av informasjon - felles situasjonsbilde </li></ul>
    21. 21. Utfordring oljevern – begrenset infrastruktur og lange avstander <ul><li>Detaljerte beredskapsplaner for hele influensområdet </li></ul><ul><ul><li>Aksjonsplan </li></ul></ul><ul><ul><li>Logistikkplan </li></ul></ul><ul><ul><li>Strandtyper </li></ul></ul><ul><ul><li>Fotodokumentasjon </li></ul></ul><ul><ul><li>” Vrakviker” </li></ul></ul><ul><ul><li>Prioritering av områder </li></ul></ul><ul><ul><li>Organisering og gjennomføring av strandaksjon </li></ul></ul><ul><ul><li>Taktiske og tekniske løsninger </li></ul></ul><ul><ul><li>Disponering av forurenset masse </li></ul></ul><ul><li>Gitt en hendelse skal planene raskt kunne tilpasses og iverksettes i aktuelle situasjonen </li></ul>Eni Norges løsning:
    22. 22. Oljevernberedskap for Goliat - kompetanse <ul><li>Opplæringstiltak innen oljevernberedskap </li></ul><ul><li>Opplæringstiltak innen oljeverneberedskap for: </li></ul><ul><ul><li>tilbud om opplæring eller hospitering i etablerte beredskapsorganisasjoner og Eni. </li></ul></ul><ul><li>Regelmessige kurs og øvelser i regionen. </li></ul><ul><li>Bygge videre på sentrale institusjoner for opplæring innen oljevern. </li></ul>
    23. 23. <ul><li>Eni Norge vil styrke den kystnære oljevern- beredskapen gjennom aktiv bruk av lokale fiskefartøyer </li></ul><ul><ul><ul><li>unik lokal kompetanse </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>vant til operasjoner på sjøen hele året </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>er tilgjenglige innen gitte responstider </li></ul></ul></ul><ul><li>Dette krever </li></ul><ul><ul><ul><li>Formalisering av regelverket/godkjenningsordning </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>Tilpasning av fartøy og utvikling av utstyr </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>Avtaler </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>Kompetanseutvikling og trening </li></ul></ul></ul>Styrking av kystnær oljevernberedskap
    24. 24. NOFO: Utvikling siste 5 år Utvikling neste 3 år <ul><li>(Se mer i NOFOs strategi ( www.nofo.no ) </li></ul><ul><li>- Videreutvikle metoder for bruk av utstyr </li></ul><ul><li>- Nytt Planverk </li></ul><ul><li>Kompetanseutvikling </li></ul><ul><li>Kjerneteam kyst og strand (50 personer) </li></ul><ul><li>NOFO Teknologiprogram ”oljevern 2010” </li></ul><ul><li>- Oppsamlingsteknologi </li></ul><ul><li>- Dispergeringsteknologi </li></ul><ul><li>- Fjernmålingsteknologi - Teknologi for kyst- og strandoperasjoner </li></ul>Oljeindustriens utvikling av oljevern <ul><li>Resultater: </li></ul><ul><li>Investert ca 500 mill NOK i utstyr og opplæring: - Revisjon av planverket </li></ul><ul><li>Utskifting av alle lenser og opptakere for havgående beredskap (20 system) </li></ul><ul><li>Anskaffelse av systemer for sterk strøm </li></ul><ul><li>Anskaffelse av system for kystnære operasjoner </li></ul><ul><li>Utvikling og anskaffelse av nye skimmerhoder </li></ul><ul><li>- Ny radarteknologi for deteksjon av olje på sjø </li></ul><ul><li>- NOFO-avtale om satellittovervåking </li></ul><ul><li>Utvikling av opplæringstilbud m.m. (Norges Brannskole) </li></ul><ul><li>Revisjon av avtaler med 21 IUA </li></ul><ul><li>Avtaler med private og frivillige organisasjoner samt landanlegg om kyst- og strandsoneberedskap </li></ul><ul><li>Avtake med Seaworks om bruk av landgangsfartøy </li></ul><ul><li>Avtale med NSSR om bruk av redningsskøyter i slepebåtberedskapen </li></ul>Satsningsområder:
    25. 25. Eni Norges aktiviteter for utvikling av oljevern i nordområdene <ul><li>Utfordringer til oljevern i nord: </li></ul><ul><ul><li>Dårlige lysforhold om vinteren (nov.-jan.) </li></ul></ul><ul><ul><li>Lave temperaturer </li></ul></ul><ul><ul><li>Begrenset infrastruktur og lange avstander </li></ul></ul><ul><ul><li>Kystnær petroleumsvirksomhet med relativt korte responstider forkystnære </li></ul></ul><ul><ul><li>Effektive responsteknikker og operative prosedyrer </li></ul></ul><ul><li>Eni Coastal Oil Spill Improvement Program (COSPIP) </li></ul><ul><li>Eni og StatoilHydro samarbeid: </li></ul><ul><ul><li>Koordinering av oljevernoppgaver </li></ul></ul><ul><ul><li>Har iverksatt ca. 30 utviklingsprosjekter sammen </li></ul></ul><ul><li>Prosjekter: </li></ul><ul><ul><li>Deteksjon og overvåking av olje i mørke/dårlig sikt </li></ul></ul><ul><ul><li>Oljedrift i kystnære farvann </li></ul></ul><ul><ul><li>Effektive lenser for kyst </li></ul></ul><ul><ul><li>Alternative bekjempelsesmetoder </li></ul></ul><ul><ul><ul><li>Kjemiske/biologiske rensemetoder for olje på strand </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>Vakuumteknikker </li></ul></ul></ul><ul><ul><li>Kunnskap om langvarig oljeforurensing </li></ul></ul><ul><ul><ul><li>på havoverflaten </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>i vannmassene </li></ul></ul></ul><ul><ul><li>Kystnær dispergering </li></ul></ul><ul><ul><li>Sikker og effektiv bruk av kystfiskeflåten </li></ul></ul><ul><ul><li>Detaljerte beredskapsplaner for kyst/strand </li></ul></ul><ul><ul><li>Kompetanse og opplæringstilbud </li></ul></ul>
    26. 26. ” Full City” ...... Relativt hyppige hendelser Ukjent, mobil kilde Generelle analyser og beredskapsplaner som omfatter hele kysten Ukjent olje – erfaringsmessig tunge oljer med lang levetid på sjøen Kystnære hendelser med kort tid før stranding Reduserte overvåkingsmuligheter ved kystnære hendelser Lav sannsynlighet Kjent utslippskilde Spesifikke analyser og beredskapsplaner for aktivitetene Kjent olje – lette oljetyper med kort levetid på sjøen Hendelser på åpent hav med relativt lang potensiell tid før stranding Gode muligheter for overvåking av utbredelse Akutte utslipp fra skipsfart Akutte utslipp fra oljevirksomhet
    27. 27. Thank you!
    28. 28. Oljevern – helt enkelt? <ul><li>Snurr film </li></ul>Eventuell back up:

    ×