10 utfordringer for moderne forsknings-og innovasjonspolitikk

Trender og muligheter i innovasjonspolitikken 10 globale utfordringer Per Koch, Forskningsrådet Innovasjonsforum 10. desember 2007

Utfordring nr 1: Skifte fra en technology push- modell til en visjon om læring

Mye av tenkningen som ligger til grunn for statistikken er fortsatt lineær FoU gir nye ideer og relevant ny kunnskap Selskapene bruker denne i utviklingen av nye produkter, prosesser og tjenester Selskapet bringer produktene til markedet technology push

Den lineære modellen passer med tradisjonell samfunnsøkonomi Det økonomiske liv FoU Teknologi- og kunnskapsutviklingen er ”blackboxed” og forstått som noe som ligger utenfor økonomien. (Informasjon som et fritt gode)

Forskning som noe mer enn en produsent av ideer og produkter Kunde-input og markeds-kunnskap Innomhus læring market pull Nye eller forbedrede produkter, prosesser og tjenester Markedskunnskap Taus fagkunnskap Teknologi fra andre Faglitteratur Konferanser og messer Nyansatte Innkjøpt FoU Egen FoU Forskningen ligger under mange av kildene til læring i bedrifter og organisasjoner

Fokus på andre læringsaspekter

FoU innbakt i maskiner og humankapital

Design

Branding

Organisatorisk endring

Ledelsesstrategier og ulike former for eierskap

Økt fokus på forskning som verktøy for læring

Direkte effekter av forskningens resultater:

Bedriftens profitt som følge av nye og/eller forbedrede produkter…

Gir økt produktivitet hos kundene

Gir læring og innovasjon hos kundene

Indirekte effekter på læring i innovasjonssystemet

Gir kompetanse som kan brukes andre steder

Gir nettverksbygging og økt absorpsjonskapasitet

Universiteter og høgskoler lærer studenter å lære (innovasjonsprosessenes verktøykasser)

Forskningens rolle som læringsverktøy varierer med hva du arbeider med

Bioteknologisk orientert farmasøytisk industri trenger mer forskning enn norske frisører…

… men det ligger mye forskning bak Nikitas hårpleieprodukter og forretningskonsept

Utfordring nr 2: Forstå innovasjon i såkalte lavteknologiske næringer

OECD: ” There is a puzzle about Norway”

” Although measurement is incomplete,

R&D intensity appears weak,

patenting is moderate and

business surveys report a limited interest for innovative activity.

Yet,

the level of productivity is high in the mainland economy and

its trend growth enviable,

showing a capacity to absorb innovation spillovers

and undertake organisational and managerial changes.”

OECD Economic Survey Norway 2007

Differences in industrial structure, 2003 Notes: high tech includes telecommunications, software, computing and other business services And medium-low includes construction and utilities. Source: STAN database and NIFU STEP

Forstå innovasjon i ressursbaserte næringer

Kan være innovative og kunnskapsintensive selv om de forsker lite

Landbruk, havbruk, petroleum, gruvedrift etc.

High tech -begrepet er misvisende: Et ”høyteknologisk selskap” er et selskap som per definisjon investerer mye i FoU.

Bruker avansert teknologi utviklet av andre

Bruker kompetente forskere, ingeniører og eksperter

Mye inkrementell prosessinnovasjon

Lite forskning per selskap, men mye or næringen som helhet

Stor omsetning gir lav FoU-andel

Bedriftene gjør indirekte bruk av forskning

MS Kristian With, Fryse/containerskip bygd av Vaagland Båtbyggeri AS på Nordmøre

Argon AS har montert det elektroniske utstyret ombord

Radarer, satellittelefon og TV-parabol levert av ProNav

Ekkolodd, logg, radiostasjon og kartplotter levert av Furuno

Gyrokompass og autopilot levert av Simrad

Leverandørene utnytter den internasjonale teknologifronten!

Utfordring 3: Vi må få en bedre forståelse av tjenester

Den største delen av økonomien

En meget heterogen sektor (restfaktor)

B2B (teknologiintensive tjenere for industrien) Mye FoU.

B2C (markedsnære tjenesteytere overfor befolkningen) Lite FoU.

Vi trenger en ny kategoriseringen

Tjenester som viktige kunnskapsleverandører til industrien

KIBS kunnskapsintensive tjenester – ofte outsourcet fra industrien

Kan til en viss grad kompensere for lav FoU i industrien

Fulivo Castellaci, NUPI:

Spesialiserte leverandører av teknologi og kunnskap i Norge er mer FoU-intensive enn EU-gjennomsnittet.

De er også bedre koplet opp mot virkemiddelapparatet

Utfordring nr. 4: innovasjon i offentlig sektor

Offentlig sektor oppfattes gjerne som ikke-innovativ og byråkratisk.

” Privat sektor innoverer. Offentlig sektor kjøper.”

Innovasjon i privat sektor er en investering, i offentlig sektor en utgiftspost.

Innovasjon reduseres til effektivisering, besparelser og tellekanter

Vi trenger en politikk for læring og innovasjon i og for offentlig sektor

Privat og offentlig innovasjon er én arena

Men mange innovasjoner skjer i et samarbeid mellom private og offentlige aktører.

Ett felles innovasjonssystem.

Offentlige anskaffelser bidrar til innovasjon i begge sektorer.

Helse- og sosialtjenester avlaster bedriftene og får folk tilbake i arbeid.

Bevisst bruk av offentlige anskaffelser for innovasjon i privat sektor

Økt forståelse av velferdssystemets betydning som risikoavlaster og innovasjonsfremmer

Vi har ingen output-indikatorer for innovasjon i offentlig sektor

Utfordring nr. 5: Utvide vår forståelse av hva forskning og utvikling faktisk er

Bedriftene har store problemer med å svare når de blir spurt om FoU-innsats

Er det:

Akademisk vitenskap?

Laboratoriearbeid?

Menn med hvite frakker?

Det som skjer i forskningsavdelingen?

Alle former for avansert kunnskapsutvikling?

Alle former for kunnskapsutvikling?

Og hva mener man med utvikling egentlig?

FoU-begrepet blir ikke forstått og norske bedrifter underrapporterer sannsynligvis FoU

Telenor rapporterte 400 mill kroner i FoU til SSB i 2005. En ny gjennomgang av bedriftens aktiviteter viser investeringer på 1,5 milliarder

Norsk næringsliv leverer skreddersøm i form av kapitalvarer ( sub sea drilling)

Utviklingsarbeidet skjer i hele bedriften og ikke i FoU-avdelinger

Radikal, teknologisk innovasjon blir sannsynligvis underrapportert (Ormen Lange)

Organisatorisk, markedsmessig og tjenesteorientert FoU underrapporteres (mobiltelefoner i Bangladesh og Pakistan)

Forskning er blitt mer – ikke mindre –viktig med den nye modellen

Store bedrifter trenger forskning for å henge med i kunnskapskappløpet

Norske bransjer må forske for å sikre god læringsevne (absorpsjonsevne)

Norge må satse på forskning i kunnskapsallmenningen for å kunne levere gode kandidater og en god kunnskapsbase

Bedrift Læring Nettverk Innovasjon Kunder Leverandører Policy institusjoner Finans- institusjoner FoU institusjoner Konsulenter Offentlig politikk Kulturelle forhold Internasjonale forhold Næringslivsstruktur Utfordring nr. 6: Forstå kunnskapsflyten i innovasjonssystemet

Betydningen av kunnskapsflyt

Utdanning

Brukerdrevet innovasjon

Forhold mellom kunder og leverandører

“ Open Innovation” og samarbeid mellom bedrifter

Betydningen av KIBS

Betydningen av offentlige institusjoner

Institutter, universiteter og høgskoler

De nasjonale innovasjonssystemene må være åpne. Norske bedrifter konkurrerer med Kinesiske bedrifter, men det norske innovasjonssystemet konkurrerer ikke med det kinesiske.

Utfordring nr. 7: Forstå heterogeniteten i innovasjonssystemene

Norge, Sverige, Island, Finland, Bayern, Katalonia, Nord-Italia, Irland, Israel, Nederland og Storbritannia har alle vellykkede innovasjonssystemer som produserer velstand, men de er svært forskjellige fra hverandre.