IKT som grunnleggjande dugleik Kunnskap eller utstyr, korleis implementere noko som for mange er utfordrande?
Trudvang skule <ul><li>1. – 6.trinn ( + 7.trinn ) </li></ul><ul><li>380 ( 450 ) elevar, 50 tilsette </li></ul><ul><li>17 k...
IKT som grunnleggjande dugleik <ul><li>Grunnleggjande digital dugleik er å ha ein basiskunnskap i programvare og bruk av r...
IKT og planverket <ul><li>Ein viktig bestanddel i framtidas skule og i samfunnet generelt. </li></ul><ul><li>Integrerast s...
IKT og planverket, framhald <ul><li>Str.mld 31:Rapportering fra strategi for kompetanseutvikling viser videre at mange sko...
Kunnskapsløftet ( K-06 ) <ul><li>IKT er ein grunnleggjande dugleik i norsk skule </li></ul><ul><li>IKT er integrert i komp...
Publikasjonar, forskning <ul><li>ITU Mentor: refleksjon og skuleutvikling </li></ul><ul><li>Skolenettet.no </li></ul><ul><...
SITES 2006 <ul><li>Second Information Technology in Education Study </li></ul><ul><li>Norske funn og strategiar; </li></ul...
SITES 2006 <ul><li>IKT er ein viktig del av livslang læringsorientering </li></ul><ul><li>Orientering mot livslang læring ...
SITES 2006 <ul><li>1) Eit visst tal PC-ar tilgjengelig for undervisning er eit naudsynt, men ikkje ein tilstrekkelig premi...
IKT og faga <ul><li>Å nytte digitale verktøy i norsk er naudsynt for å meistre nye tekstformer og uttrykk. Dette opnar for...
IKT og faga, framhald <ul><li>Å nytte digitale verktøy i matematikk handlar om å bruke slike verktøy til spelbaserte aktiv...
IKT og faga, framhald <ul><ul><li>Eleven som medprodusentar i læringa ved hjelp av IKT  </li></ul></ul><ul><ul><li>Gode dø...
Digital danning <ul><li>I tillegg til IKT som grunnleggjande dugleik snakkar ein mykje om: </li></ul><ul><li>Digital kompe...
Trudvang, kvar er me? <ul><li>Målet ligg klart:  </li></ul><ul><ul><li>IKT skal vere ein grunnleggjande kompetanse for ele...
Trudvang, kvar er me? <ul><li>Heimeside, godt besøkt ( 200`` pr år ) </li></ul><ul><ul><li>Brukt av lærarane, elevane og h...
Trudvang, kvar er me? <ul><li>LIKT </li></ul><ul><ul><li>Har vore gjennomført sidan 2004 </li></ul></ul><ul><ul><li>Opplær...
Trudvang, kvar er me? <ul><li>Skrive seg til lesing </li></ul><ul><ul><li>Arne Trageton: nytte PC som skrivereidskap i tid...
Trudvang, kvar er me? <ul><li>IKT og opphavsrettar, kjeldekritikk </li></ul><ul><li>Kven eig det me hentar? </li></ul><ul>...
Trudvang, kvar er me? <ul><li>IKT og Nettvett: </li></ul><ul><li>Nettvett </li></ul><ul><ul><li>Vær mot andre på nettet so...
Trudvang, kvar er me? <ul><li>IKT og digital mobbing: </li></ul><ul><li>Den nye forma for mobbing er gjennom internett og ...
Trudvang, kvar er me? <ul><li>Lærande nettverk: </li></ul><ul><ul><li>Praksisfellesskap med andre </li></ul></ul><ul><ul><...
Trudvang, kvar er me?  <ul><li>IKT og spesialundervisning </li></ul><ul><li>SUS og Trudvang nær 80 maskiner frå hjelpemidd...
Andre faktorar rektor ser.. <ul><li>Kostnadane på veg nedover </li></ul><ul><li>Viktig å satse rett </li></ul><ul><li>Kva ...
Trudvang og tida framover <ul><li>Målet ligg klart! </li></ul><ul><ul><li>IKT skal vere ein grunnleggjande kompetanse for ...
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

Sesjon6 Bjarte Ramstad Ikt Dugleik

624 views

Published on

Kva utfordringar har rektor i samband med innføring av IKT i skulen? Bjarte Ramstad, rektor Trudvang skule, Sogndal

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
624
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
5
Actions
Shares
0
Downloads
0
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Sesjon6 Bjarte Ramstad Ikt Dugleik

  1. 1. IKT som grunnleggjande dugleik Kunnskap eller utstyr, korleis implementere noko som for mange er utfordrande?
  2. 2. Trudvang skule <ul><li>1. – 6.trinn ( + 7.trinn ) </li></ul><ul><li>380 ( 450 ) elevar, 50 tilsette </li></ul><ul><li>17 klasserom + andre rom </li></ul><ul><li>Spesialrom; musikk, Mat og helse ++ </li></ul><ul><li>Tidlegare: HISF-maskiner, IKT ansvarleg som skrudde, ikkje systemtenking, svært avgrensa tal maskiner, stor feilprosent / nedetid, lite databasar / deling av stoff. Svak nettverksstruktur </li></ul><ul><li>No: systemtenking, IKT-medarbeidar, fokus på standardiserte løysingar </li></ul>
  3. 3. IKT som grunnleggjande dugleik <ul><li>Grunnleggjande digital dugleik er å ha ein basiskunnskap i programvare og bruk av reiskapen </li></ul><ul><li>Ein må kunne tastaturet, opne og bruke programvare og sortere informasjon på datamaskina. I tillegg til dette kjem informasjonssøk, å kunne skape og lagre informasjon, og å kunne hente inn tekstar ved hjelp av digitale verktøy. </li></ul><ul><li>Det grunnleggjande vert sjølvsagt utvida lengre opp i klassane. </li></ul><ul><ul><li>Kamera, større programdugleik, meir spesialisert </li></ul></ul>
  4. 4. IKT og planverket <ul><li>Ein viktig bestanddel i framtidas skule og i samfunnet generelt. </li></ul><ul><li>Integrerast som arbeidsmåte / verktøy i kvart einskild fag, på faget sine premissar. </li></ul><ul><li>Stortingsmld 30 ( 2004 ) seier; ”Grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy er en forutsetning for å fungere i dagens samfunn. I dette ligger blant annet å hente frem, lagre, skape, presentere og utveksle informasjon. Evnen til å beherske digitale verktøy er viktig for å fungere i et samfunns- og arbeidsliv som blir stadig mer digitalisert.” </li></ul><ul><li>Str.mld 31 ( 2007 ): Norske skoleledere ser ikke ut til å utnytte de mulighetene som ligger i innføring av digitale arbeidsformer i skolen. Innføring av IKT-baserte læringsplattformer gir rektorene større muligheter for faglig ledelse ettersom både lærernes og elevenes arbeid og organisering av undervisningen blir mer tilgjengelig for vurdering og innsyn. Så langt ser det ut til at skolelederne i liten grad utnytter denne muligheten. </li></ul>
  5. 5. IKT og planverket, framhald <ul><li>Str.mld 31:Rapportering fra strategi for kompetanseutvikling viser videre at mange skoleledere har tatt etterutdanningskurs i pedagogisk bruk av IKT. Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU) har siden 2002 utviklet og stegvis implementert IKT ABC, et opplegg rettet mot skoleledere for strategisk bruk av IKT i skolen. IKT ABC er pilotert og implementert ved over 200 skoler med gode erfaringer. Rambøll Management peker i evalueringsrapporten på at IKT ABC er et viktig redskap for å gjøre skolelederne kompetente til å implementere bruk av IKT i skolen. </li></ul><ul><li>Det er viktig å få kunnskap om hvordan IKT bidrar til at elevene får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og hvordan IKT kan bidra til å forbedre kvaliteten i skolen. Det pedagogiske potensialet ved nye teknologier må dokumenteres og utforskes bedre, og informasjonsteknologien må ha en plass i skolen som gjenspeiler den sentrale samfunnsmessige betydningen av IKT. Alle elever må sikres like muligheter for å utvikle sine digitale ferdigheter, uavhengig av hjemmene. Skolen må ta barn og unges teknologibruk og vaner på alvor slik at skolen både kan gi elevene forutsetninger for en kritisk tilnærming til teknologien og for å ta i bruk IKT der hvor det kan være med på å gi motivasjon og variasjon. </li></ul><ul><li>Dep. vil utvikle felles kvalitetskriterier for digitale læremidler </li></ul><ul><li>I det heile: IKT er hyppig nemnt i stortingsmeldinga </li></ul>
  6. 6. Kunnskapsløftet ( K-06 ) <ul><li>IKT er ein grunnleggjande dugleik i norsk skule </li></ul><ul><li>IKT er integrert i kompetansemåla i alle fag </li></ul><ul><li>Skal vere eit verktøy alle elevar har i si ”verktøykasse” </li></ul><ul><li>I K-06 skal og må IKT takast på alvor i skuleverket! </li></ul><ul><li>Hjartesukk: Dette har teke lang tid! </li></ul><ul><ul><li>Kanskje enno lengre tid i skuleverket enn i andre bransjar? </li></ul></ul>
  7. 7. Publikasjonar, forskning <ul><li>ITU Mentor: refleksjon og skuleutvikling </li></ul><ul><li>Skolenettet.no </li></ul><ul><li>Internasjonale som SITES m m </li></ul><ul><li>Oppgåve: Korleis innarbeide IKT som grunnleggjande dugleik i alle fag og for alle elevar og tilsette ved Trudvang skule, med vekt på rektor si leiingsrolle opp mot personalet. ( del av skulkeleiarstudie 2007-2009, HISF, underteikna ) </li></ul><ul><li>Mange andre stader å hente informasjon.. </li></ul>
  8. 8. SITES 2006 <ul><li>Second Information Technology in Education Study </li></ul><ul><li>Norske funn og strategiar; </li></ul><ul><ul><li>Leiingstrykk på visjon og viktigheit av bruk </li></ul></ul><ul><ul><li>Tilgjenge, maskiner og utstyr </li></ul></ul><ul><ul><li>Teknisk support / systemtenking </li></ul></ul>
  9. 9. SITES 2006 <ul><li>IKT er ein viktig del av livslang læringsorientering </li></ul><ul><li>Orientering mot livslang læring omhandlar korleis elevane vert aktivt meistrande i forhold til si eiga læring og korleis dei tilegnar seg dugleiken. </li></ul><ul><ul><li>Elevane arbeider i grupper med oppgåver som har tilknyting til verda utanfor skulen. Det vert vektlagt å utvikle dugleik i problemløysing, samarbeid og organisering. Elevane har og ein aktiv rolle i å identifisere problemstillingane ein arbeider med, samt måten ein skal løyse oppgåvene på. Læraren tek typisk rolla som tilretteleggjar i læringsprosessane. </li></ul></ul>
  10. 10. SITES 2006 <ul><li>1) Eit visst tal PC-ar tilgjengelig for undervisning er eit naudsynt, men ikkje ein tilstrekkelig premiss for pedagogisk bruk av IKT </li></ul><ul><li>2) Auka tilgjenge av PC-ar aukar ikkje automatisk læring som er prega av livslang læringsorientering </li></ul><ul><li>3) Lærarane si generelle pedagogiske orientering har stor innverknad på korleis dei nyttar IKT i undervisninga, og kva konsekvensar dei synes bruk av IKT har på elevane sitt læringsutbyte </li></ul><ul><li>4) Bruk av IKT i undervisning og læring knyter til seg pedagogisk praksis prega av orientering mot omverda og orientering mot livslang læring. </li></ul><ul><li>5) Lærarane sin kompetanse i pedagogisk bruk av IKT samvarierar med lærarane sin bruk av IKT. Andre forhold ved lærarane sin bakgrunn, som alder, kjønn og erfaring, samvarierar ikkje systematisk med deira bruk av IKT </li></ul><ul><li>6) Mangel på teknisk og pedagogisk støtte er dei største hindringane for bruk av IKT i klasseromma. Dei fleste andre store hindringane er knytt til forhold ved skulen. </li></ul><ul><li>7) Utbreiing av IKT-bruken i skulen vert påverka av nasjonal politikkutforming, særlig i form av sentrale læreplanar </li></ul><ul><li>Tankar frå mi side: </li></ul><ul><li>Lærarane må verte aktive IKT-brukarar </li></ul><ul><li>IKT som del av ei elevaktiv læring som tek utgangspunkt i elevane sine mange intelligensar, læringsstilar og læringsstrategiar </li></ul>
  11. 11. IKT og faga <ul><li>Å nytte digitale verktøy i norsk er naudsynt for å meistre nye tekstformer og uttrykk. Dette opnar for nye læringsarenaer og gjev nye mogelegheiter i lese – og skriveopplæringa, i produksjon, komponering og redigering av tekstar. I denne samanheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kjelder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevane sine kommunikasjonsdugleik og presentasjonar. </li></ul>
  12. 12. IKT og faga, framhald <ul><li>Å nytte digitale verktøy i matematikk handlar om å bruke slike verktøy til spelbaserte aktivitetar, utforsking, visualisering og publisering. Det handlar og om å kjenne til, bruke og vurdere digitale hjelpemiddel til problemløysing, simulering og modellering. I tillegg er det viktig å finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med høvelege hjelpemiddel, og vere kritisk til kjelder, analysar og resultat. </li></ul>
  13. 13. IKT og faga, framhald <ul><ul><li>Eleven som medprodusentar i læringa ved hjelp av IKT </li></ul></ul><ul><ul><li>Gode døme på at elevar tidlegare har vore sterkt deltakande i at alle elevar har lært ein digital dugleik ( PPT i 7.klasse ) </li></ul></ul><ul><ul><li>Digitale testar, nasjonale prøvar m m </li></ul></ul><ul><ul><ul><li>Skal måle kunnskap, ikkje kor kjend eleven er med verktøyet!!! </li></ul></ul></ul>
  14. 14. Digital danning <ul><li>I tillegg til IKT som grunnleggjande dugleik snakkar ein mykje om: </li></ul><ul><li>Digital kompetanse; inkludert digital danning, er meir enn dugleik i å nytte teknologiane. Det handlar om å utvikle kvalitetsinnhald, samhandlingsevne, innovasjon, formidlingskompetanse og ein levande og reflektert digital læringskultur. Ikkje berre einskildeleven, men og klassen og skulen må utvikle og praktisere digital danning. </li></ul><ul><li>Desse to lagar saman det ein i dag må strekkje seg etter i skulen. </li></ul>
  15. 15. Trudvang, kvar er me? <ul><li>Målet ligg klart: </li></ul><ul><ul><li>IKT skal vere ein grunnleggjande kompetanse for elevane ved skulen. </li></ul></ul><ul><ul><li>Elevane skal ha kunnskap utover rein basisdugleik, jamfør digital danning… </li></ul></ul><ul><ul><li>Elevane skal sjå nytta i det å ta i bruk IKT som reiskap </li></ul></ul><ul><li>IKT-system og maskinpark </li></ul><ul><ul><li>Økonomi, einsarting, drift, tryggleik, nærheit, oppetid </li></ul></ul><ul><ul><ul><li>Mange gamle maskiner </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>Sensitivt materiale, sikkerheit </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>Fokus på nettverket, kabel og trådlaust! </li></ul></ul></ul><ul><ul><li>Personleg IKT-brukar; </li></ul></ul><ul><ul><ul><li>Alle tilsette har eigen bærbar maskin </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>prosjektorar med docking i alle klasserom </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>andre hjelpemiddel skal vere tilgjengeleg </li></ul></ul></ul><ul><li>Kompetanse hjå dei tilsette </li></ul><ul><ul><li>ULIK kompetanse og bruk </li></ul></ul><ul><ul><li>Formal kompetanse er nesten fråværande </li></ul></ul><ul><ul><li>Lære gjennom kvarandre, superbrukarar </li></ul></ul><ul><ul><li>Gode hjelpemiddel, databasar, informasjon, samhandling, elev og lærarar som digitale hjelparar </li></ul></ul><ul><ul><li>Gode idear spreier seg på teama </li></ul></ul><ul><ul><li>Varierande korleis læraren ser på IKT som del av ”verktøykassen” som vert brukt i den elevaktive læringa </li></ul></ul><ul><ul><li>Tid til kompetanseheving: kva nivå er godt nok? Kven dekkjer det spesialiserte ( publisher, textpilot m m) </li></ul></ul>
  16. 16. Trudvang, kvar er me? <ul><li>Heimeside, godt besøkt ( 200`` pr år ) </li></ul><ul><ul><li>Brukt av lærarane, elevane og heimane </li></ul></ul><ul><ul><li>Arbeidskrav til heimesida for dei tilsette </li></ul></ul><ul><ul><li>Korleis få elevane med som produsentar på heimesida? </li></ul></ul><ul><li>Lærebøkene </li></ul><ul><ul><li>Meir digitale mål og arbeidspunkt, særleg i nye læreverk </li></ul></ul><ul><ul><li>Nettressursar knytt til læreverk </li></ul></ul><ul><ul><li>Digitale ”kopiorginalar” </li></ul></ul><ul><ul><li>Digitalt lærestoff på nett , mindre installasjonar av programvare </li></ul></ul><ul><li>Tilgjengelege digitale ressursar </li></ul><ul><ul><li>” Stele” frå andre forlag </li></ul></ul><ul><ul><li>Kvar finn ein stoff? </li></ul></ul><ul><ul><li>Databasar internt og eksternt, temabaserte </li></ul></ul><ul><ul><li>Internett, youtube , blog, viruelle møtestader, spel og lage sjølv . </li></ul></ul>
  17. 17. Trudvang, kvar er me? <ul><li>LIKT </li></ul><ul><ul><li>Har vore gjennomført sidan 2004 </li></ul></ul><ul><ul><li>Opplæringsprogram for elevar / lærarar </li></ul></ul><ul><ul><li>Inneheld modular for word, excel m m </li></ul></ul><ul><ul><li>Ivaretek lærarkompetanseutfordringa på grunnleggjande plan </li></ul></ul><ul><ul><li>Sikrar god opplæring med kunnskap om alle felt. </li></ul></ul><ul><ul><li>Korleis leggje opp; Ikkje som eige fag, men for å nå målsetjinga med integrering i fag? </li></ul></ul><ul><ul><li>Korleis lage digitale superbrukarar ( publisher ) </li></ul></ul>
  18. 18. Trudvang, kvar er me? <ul><li>Skrive seg til lesing </li></ul><ul><ul><li>Arne Trageton: nytte PC som skrivereidskap i tidleg tekstproduksjon . </li></ul></ul><ul><ul><li>Auka produksjon, lik tyding ( handskrifta ), lage ”bøker” </li></ul></ul><ul><ul><li>Ankepunkt handskrivinga, kva med den? </li></ul></ul><ul><ul><li>Vert evaluert til vere ei god løysing, men tek tid å få inn i skuleverket. </li></ul></ul>
  19. 19. Trudvang, kvar er me? <ul><li>IKT og opphavsrettar, kjeldekritikk </li></ul><ul><li>Kven eig det me hentar? </li></ul><ul><ul><li>For lite fokus på dette per i dag </li></ul></ul><ul><ul><li>Kan me nytte det me finn, og ev kva til / kva er ikkje lov </li></ul></ul><ul><li>Er det me hentar til å stole på? </li></ul><ul><li>Kjeldekritikk inn tidleg! </li></ul><ul><li>Sjekkliste </li></ul>
  20. 20. Trudvang, kvar er me? <ul><li>IKT og Nettvett: </li></ul><ul><li>Nettvett </li></ul><ul><ul><li>Vær mot andre på nettet som du vil at andre skal være mot deg. </li></ul></ul><ul><ul><li>Vær forsiktig med å gje ut opplysningar om deg sjølv. </li></ul></ul><ul><ul><li>Skal du møte nokon du har snakka med på nett? Ta med ein vaksen eller en ven. </li></ul></ul><ul><ul><li>Tenk deg om før du lastar ned gratis filer og innhald. Det kan kome virus og spionprogram med saman med filene du lastar ned. </li></ul></ul><ul><ul><li>Beskytt namnet ditt, lag eit kallenamn. Gje ALDRI ut passordet ditt. </li></ul></ul><ul><ul><li>Spør om lov før du legg ut opplysningar om eller bilete av andre. </li></ul></ul><ul><ul><li>Sjekk alltid kven som har laga informasjonen du finn - hugs at alle kan leggje ut noko på nett. </li></ul></ul><ul><ul><li>Snakk med en vaksen om du støyter borti noko ubehageleg på nett. </li></ul></ul><ul><ul><li>Vær smart og trygg på nett! </li></ul></ul><ul><li>Me er i gang, men enno ufullstendig </li></ul><ul><li>Personvern, vern om eigne data </li></ul><ul><ul><li>Ikkje legg ut personleg tekst / bilete ukritisk </li></ul></ul><ul><ul><li>Innsjå verknaden, både no og seinare </li></ul></ul>
  21. 21. Trudvang, kvar er me? <ul><li>IKT og digital mobbing: </li></ul><ul><li>Den nye forma for mobbing er gjennom internett og mobiltelefon </li></ul><ul><li>SMS, MMS, mobilkamera, e-post, blogg, MSN, nettsamfunn, chat og heimesider. </li></ul><ul><li>” Anonym” mobbar </li></ul><ul><li>Bilete / video m m kan verte spreidd, aldri kontroll! </li></ul><ul><li>Målet mitt: Lære opp lærarar / elevane i mogelegheitene, men og ha fokus på det etiske, klare krav rundt bruken.  </li></ul>
  22. 22. Trudvang, kvar er me? <ul><li>Lærande nettverk: </li></ul><ul><ul><li>Praksisfellesskap med andre </li></ul></ul><ul><ul><li>” Den gode praksis” </li></ul></ul><ul><ul><li>Tips og idear </li></ul></ul><ul><ul><li>Sjå nytte i det digitale </li></ul></ul><ul><ul><li>Kompetanseheving gjennom nettverk, felles eller ein og ein? </li></ul></ul><ul><li>LMS: </li></ul><ul><ul><li>Brukar heimesida i dag </li></ul></ul><ul><ul><li>Ikkje elevaktiv LMS </li></ul></ul><ul><ul><li>Lettare for lærarane no å ta i bruk Fronter, enno famlande på korleis barnetrinnet skal ta i bruk funksjonaliteten i ein ekte LMS </li></ul></ul>
  23. 23. Trudvang, kvar er me? <ul><li>IKT og spesialundervisning </li></ul><ul><li>SUS og Trudvang nær 80 maskiner frå hjelpemiddelsentralen </li></ul><ul><ul><li>Varierande bruk </li></ul></ul><ul><ul><li>Uklare ansvarsforhold </li></ul></ul><ul><ul><li>Foreldra med på laget </li></ul></ul><ul><ul><li>Programvare som krev kompetanse </li></ul></ul><ul><li>Bruk av kamera, lage ”aviser” </li></ul>
  24. 24. Andre faktorar rektor ser.. <ul><li>Kostnadane på veg nedover </li></ul><ul><li>Viktig å satse rett </li></ul><ul><li>Kva system går me for ( samkøyring ) </li></ul><ul><li>Utnytte kompetansane rundt om </li></ul><ul><li>Lærarane må sjå nytta av det digitale, ikkje råd til dobbeltarbeid! </li></ul>
  25. 25. Trudvang og tida framover <ul><li>Målet ligg klart! </li></ul><ul><ul><li>IKT skal vere ein grunnleggjande kompetanse for elevane ved skulen. </li></ul></ul><ul><ul><li>Elevane skal ha kunnskap utover rein basisdugleik, jamfør digital danning… </li></ul></ul><ul><ul><li>Elevane skal sjå nytta i det å ta i bruk IKT som reiskap </li></ul></ul><ul><li>Korleis nå det best mogeleg: </li></ul><ul><ul><li>For den norske skulen: Framleis eit stort steg å gå! </li></ul></ul><ul><ul><li>Endring av læringskulturen, enno meir elevaktive læringsformer </li></ul></ul><ul><ul><li>Kompetanse og prioritering av leiinga, økonomi og tid </li></ul></ul><ul><ul><li>Nyrekruttering, setje krav om IKT-dugleik </li></ul></ul><ul><ul><li>Implementering gjennom ein tankegang om skulen som lærande organisasjon, sosiokulturell læringsteori. </li></ul></ul><ul><ul><li>Ta i bruk LMS, Fronter </li></ul></ul><ul><ul><li>Spele på borna sine premissar: Ta i bruk digitale samfunn på skulen </li></ul></ul><ul><ul><li>Eigen kompetanseheving og deltaking i nettverk, korleis? </li></ul></ul><ul><ul><li>Systemtenking i alle ledd, oppetid </li></ul></ul><ul><ul><li>Lærarane som personleg IKT-brukar, kompetanseheving </li></ul></ul><ul><ul><li>Nytte digitale ressursar, finne dei, dele, lage kartotek. Kven lagar digitale basar? </li></ul></ul><ul><ul><li>Tillate bruk av andre digitale ressursar, nettbyar m m </li></ul></ul><ul><ul><li>Ha reiskapen tilgjengeleg! </li></ul></ul><ul><ul><li>Digitale superbrukarar, spreiarar </li></ul></ul><ul><li>Tidshorisont: </li></ul><ul><ul><li>krav for ”lenge sidan”. </li></ul></ul><ul><ul><li>Fokus frå dei over skulane framleis svært viktig, nettverk, spreiing </li></ul></ul><ul><ul><li>Mange små skular, avhengig av personleg kompetanse, må sjå større enn eigen skule! </li></ul></ul><ul><li>Ein liten skrekk og gru: </li></ul><ul><ul><li>Forbigått stadium! </li></ul></ul>

×