Jon Gunnar Nesse

Ingjerd Skogseid
Funksjonell analyse
(tilpassa frå Bergek et. al. (2008)

Politikk utforming

Behov og tilbod i
arbeidsmarknaden

Identifis...
Paradoks 1
 Det er identifisert 117 nettverk, samtidig vert det
stadig etablert nye møteplassar og nettverk.

www.vestfor...
Sogn og Fjordane har
 mange SMB med knappe resursar: Tid, Pengar, Kunnskap

 mange nettverk (117 eller fleire)
 Hard pr...
Kvifor vere med i nettverk?
 Når nettverk sel seg inn til nye medlemmer, er det viktig at
argumenta som vert nytta i inns...
Paradoks 1
 Det er identifisert 117 nettverk, samtidig vert det
stadig etablert nye møteplassar og nettverk.
 Kor mange ...
Paradoks 2
 Samtidig som det er mange nettverk, er det
mange bedrifter som ikkje deltar aktivt i nettverk,
særleg små bed...
Kunnskapsutvikling og –spreiing i nettverk
 Korleis ?
 Kunnskap om marknadspotensiale, kunnskap om konkurrentar,
inspira...
Paradoks 2
 Samtidig som det er mange nettverk, er det
mange bedrifter som ikkje deltar aktivt i nettverk,
særleg små bed...
Paradoks 3
 Utdanningsnivå:
 50% av folket i S&FJ er kvinner og 50% er menn
 14,3% av folket er kvinner med
universitet...
Paradoks 4
 Utdanningsnivå
 Lågt utdanningsnivå i store og viktige næringar
 Næringar der utdanningsnivå ofte er viktig...
Paradoks 5

 Samansettinga av organisasjonar i regionen

www.vestforsk.no
Triple Helix samarbeid viktig for innovasjon

Etzkowitz, 2008

www.vestforsk.no
Mange varianter mulig

Offentlig sektorOffentlig sektor

Forsking og
utdanning

www.vestforsk.no

Forsking og
Næringsliv
u...
Tripple Helix i Sogn og Fjordane ?
 Offentlig sektor viktige for å
utløyse aktivitet.
 Jostedalen
 IT-Forum
Offentlig s...
Paradoks 5
 Samansettinga av organisasjonar i regionen
 Mange små bedrifter har lite kapasitet til å engasjere seg
 Kor...
Paradoks 6
 Styrken i dei svake band (Granovetter, 1973) og
lause koplingar (Perrow 1999)
 Svake band og lause koplingar...
Innovasjon
 Små konkrete nettverk bidrar mest til innovasjon i bedriftene
 Bedriftsnettverket i Jostedalen, digitalt ent...
Kvar skal vi satse?
Strategisk
område
Krev
endring i
eigne
preferansar

Kan (har kompetanse)

Bør
(marknadspotensiale)

Kr...
Ressursmobilisering (kompetanse, relasjonar,
finansiering, utfyllande ressursar)
(From Healey et al. 1999)
Lite vilje til ...
Ressursmobilisering (kompetanse, relasjonar,
finansiering, utfyllande ressursar) (From Healey et al. 1999)
Lokal openheit ...
Paradoks 6
 Styrken i dei svake band (Granovetter, 1973) og
lause koplingar (Perrow 1999)
 Svake band og lause koplingar...
Paradoks 7
 Har nettverket legitimitet?
 Korleis byggjer nettverket legitimitet og eksistensrett i
relevante omgivnader?...
Korleis vurdere nettverkets legitimitet ?
Påverke tankar og kjensler i Arbeide politisk for å styrke
og om nettverket
nett...
Viktige eigenskapar til den som skal drive nettverk
 «det viktigaste for å driva eit nettverk, det er at du må ha inngåan...
Paradoks 7
 Har nettverket legitimitet?
 Korleis byggjer nettverket legitimitet og eksistensrett i
relevante omgivnader?...
www.vestforsk.no
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

Ingjerd Skogseid og Jon Gunnar Nessen om analyse- Seminar om innovasjon og innovasjonssystem i SFj, næringsnettverka

353 views

Published on

Ingjerd Skogseid, VF, og Jon Gunnar Nessen,HiSF, om analyse- Seminar om innovasjon og innovasjonssystem i SFj, næringsnettverka. Skei 16.oktober

Published in: Business
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
353
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
2
Actions
Shares
0
Downloads
0
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Ingjerd Skogseid og Jon Gunnar Nessen om analyse- Seminar om innovasjon og innovasjonssystem i SFj, næringsnettverka

  1. 1. Jon Gunnar Nesse Ingjerd Skogseid
  2. 2. Funksjonell analyse (tilpassa frå Bergek et. al. (2008) Politikk utforming Behov og tilbod i arbeidsmarknaden Identifisere hinder og drivkrefter Strukturelle komponenter Vurdere funksjonalitet og prosesser Funksjon Aktører Incentiv Innovasjon Relasjonar Kunnskapar Ressursar Legitimitet Eksternalitetar Overordna mål Retningslinjer for samhandling Identifisere funksjonelle mønster Startpunkt identifiser Innovasjonsystem www.vestforsk.no
  3. 3. Paradoks 1  Det er identifisert 117 nettverk, samtidig vert det stadig etablert nye møteplassar og nettverk. www.vestforsk.no
  4. 4. Sogn og Fjordane har  mange SMB med knappe resursar: Tid, Pengar, Kunnskap  mange nettverk (117 eller fleire)  Hard prioritering av ressursar i bedriftene  Treng vi eit nytt nettverk for kvart gode initiativ?  Kor er balansepunktet  Lokal entusiasme <-> resultat som bidrar  Spissing <-> bredde  Overbygging <-> kvar ny ide sitt nettverk  Målet er at verdiskapinga i fylke skal auke  trengst det da så mange nettverk? Eller bør det organisert annleis www.vestforsk.no
  5. 5. Kvifor vere med i nettverk?  Når nettverk sel seg inn til nye medlemmer, er det viktig at argumenta som vert nytta i innsal, og forventningane det skaper, vert fylt raskt  Nettverk har ulike typar «nytte» å tilby  Prosjekt, kunnskapsdeling, markedsføring, ressursmobilisering  Medlemmer har ulike grunnar til å delta  Kontakt med sentrale politiske aktørar (FK/IN/FM) – påverke politikk  Prosjektsamarbeid  Kontakt med marknadane  Samfunnsnytte www.vestforsk.no
  6. 6. Paradoks 1  Det er identifisert 117 nettverk, samtidig vert det stadig etablert nye møteplassar og nettverk.  Kor mange nettverk og møteplassar treng vi ? Kan arbeid med nettverk samordnast betre ? Overbyggingar? Meir dynamisk?  Samordning av initiativ (Møtekollisjonar) www.vestforsk.no
  7. 7. Paradoks 2  Samtidig som det er mange nettverk, er det mange bedrifter som ikkje deltar aktivt i nettverk, særleg små bedrifter -> Eit innovativt gap?  Mange små bedrifter har gode tider og lite kapasitet til å engasjere seg (både i nettverkt og innovasjon)  Iflg KBSF: mange SMB er lite kunnskapsbasert, og etterspør i liten grad forskningsbasert kunnskap.  Iflg KBSF: verdiskapning målt i produktivitet og lønnsnivå er lavere i S&Fj www.vestforsk.no
  8. 8. Kunnskapsutvikling og –spreiing i nettverk  Korleis ?  Kunnskap om marknadspotensiale, kunnskap om konkurrentar, inspirasjon (studiereiser), forskingsformidling  Kunnskap om mulege samarbeidspartnarar - informasjon om kva andre bedrifter har behov for og kva dei kan bidra med  Sertifisering for å dokumentere kunnskap. Leverandørutvikling, kurs på ulike nivå og område  Samansetting av nettverk viktige for å unngå lock-in  For tette og lukka lokale band kan hindre nytenking, deltakarane kan bli for like, må ha kontaktar ut - Styrken i dei svake band  Behov for brubyggjar som skaper og formidlar kontakt til andre miljø  Kva er nettverket sitt ansvar?  Implikasjonar for næringsliv? for offentleg sektor? for Høgskulen og Vestlandsforsking? www.vestforsk.no
  9. 9. Paradoks 2  Samtidig som det er mange nettverk, er det mange bedrifter som ikkje deltar aktivt i nettverk, særleg små bedrifter -> Eit innovativt gap?  Mange små bedrifter har gode tider og lite kapasitet til å engasjere seg (både i nettverkt og innovasjon)  Iflg KBSF: mange SMB er lite kunnskapsbasert, og etterspør i liten grad forskningsbasert kunnskap.  Iflg KBSF: verdiskapning målt i produktivitet og lønnsnivå er lavere i S&Fj www.vestforsk.no
  10. 10. Paradoks 3  Utdanningsnivå:  50% av folket i S&FJ er kvinner og 50% er menn  14,3% av folket er kvinner med universitetsutdanning (lavere og høyere grad)  10% av folket er menn med universitetsutdanning (lavere og høyere grad)  Likevel i dei fleste nettverka er menn over 50 i høgsete og dominerande  Korleis sikre rekruttering til og vidareføring av velfungerande nettverk? www.vestforsk.no
  11. 11. Paradoks 4  Utdanningsnivå  Lågt utdanningsnivå i store og viktige næringar  Næringar der utdanningsnivå ofte er viktig - industri, bygg/anlegg og teknisk og forretningsmessig tenestyting  Personar med naturvitskapleg/teknisk utdanning flyttar frå fylket www.vestforsk.no
  12. 12. Paradoks 5  Samansettinga av organisasjonar i regionen www.vestforsk.no
  13. 13. Triple Helix samarbeid viktig for innovasjon Etzkowitz, 2008 www.vestforsk.no
  14. 14. Mange varianter mulig Offentlig sektorOffentlig sektor Forsking og utdanning www.vestforsk.no Forsking og Næringsliv utdanning Offentlig sektor Forsking og utdanning Næringsliv Næringsliv
  15. 15. Tripple Helix i Sogn og Fjordane ?  Offentlig sektor viktige for å utløyse aktivitet.  Jostedalen  IT-Forum Offentlig sektor Store organisasjonar Forsking og utdanning Få spissa miljø www.vestforsk.no Næringsliv Mange og små  Men bedriftene og FoU kan ikkje la det bli ei sovepute
  16. 16. Paradoks 5  Samansettinga av organisasjonar i regionen  Mange små bedrifter har lite kapasitet til å engasjere seg  Kor og korleis kan bedriftene best delta og likevel oppnå å påverke politikkutforming og auke verdiskaping?  Korleis kan vi få til eit konstruktivt og velfungerande samspel mellom forsking, høgare utdanning og innovasjonsorienterte bedrifter? Kva grep kan takast?  Stor offentlig sektor samanlikna med andre sektorar i fylke – særlig viktig premissleverandør, kva rolle skal dei ha/ta? Offentlig sektor  I kva grad og på kva nivå skal politikkutformarar delta i nettverk? Forsking og utdanning Næringsliv www.vestforsk.no
  17. 17. Paradoks 6  Styrken i dei svake band (Granovetter, 1973) og lause koplingar (Perrow 1999)  Svake band og lause koplingar er forbunde med evne til å mobilisere og skape innovasjon. www.vestforsk.no
  18. 18. Innovasjon  Små konkrete nettverk bidrar mest til innovasjon i bedriftene  Bedriftsnettverket i Jostedalen, digitalt entreprenørskap (i IT-forum). Markedsnettverket til dei marine bedriftene  Store regionale nettverk har satsa meir på innovasjon på samfunnsnivå  Døme breiband for IT-Forum. Satsinga på ARENA-søknad i Energiregion S&Fj  Dynamisk organisering  Frukt og bær-nettverket har både betra verdiskapinga i produsentleddet og skapt nye samarbeidsrelasjonar  Knoppskyting i IT-forum www.vestforsk.no
  19. 19. Kvar skal vi satse? Strategisk område Krev endring i eigne preferansar Kan (har kompetanse) Bør (marknadspotensiale) Krev kompetanse -utvikling www.vestforsk.no Vil (det vi brenn for) Krev bearbeiding av marknaden
  20. 20. Ressursmobilisering (kompetanse, relasjonar, finansiering, utfyllande ressursar) (From Healey et al. 1999) Lite vilje til endring lokalt og sterk lokal kapasitet => Inertia – lock in Kunnskap Mobilisering Relasjonar www.vestforsk.no (Tette band og sterke koplingar)
  21. 21. Ressursmobilisering (kompetanse, relasjonar, finansiering, utfyllande ressursar) (From Healey et al. 1999) Lokal openheit og sterk lokal kapasitet => Lokal modelering av eksternt endringspress Kunnskap Mobilisering (Svake band og lause koplingar ) Relasjonar www.vestforsk.no
  22. 22. Paradoks 6  Styrken i dei svake band (Granovetter, 1973) og lause koplingar (Perrow 1999)  Svake band og lause koplingar er forbunde med evne til å mobilisere og skape innovasjon.  Korleis lage overbygging for lokale nettverk og SMB slik at ein fremmar mobilisering og innovasjon?  Korleis best hente impulsar utanfrå?  Kan FoU og offentleg sektor spele ein rolle her ? • Kompetansemekling, Innovasjonsmeklar  Paradoks 1: Krev det nye møteplassar? www.vestforsk.no
  23. 23. Paradoks 7  Har nettverket legitimitet?  Korleis byggjer nettverket legitimitet og eksistensrett i relevante omgivnader?  Vi koplar legitimitet til tillit, både hos medlemmer og i relevante omgivnader www.vestforsk.no
  24. 24. Korleis vurdere nettverkets legitimitet ? Påverke tankar og kjensler i Arbeide politisk for å styrke og om nettverket nettverket Bedrift (organisasjon) Er nettverkets mål i samsvar med bedriftas mål? Har dei som organiserer nettverket legitimitet? Historiske tradisjonar. Bygge vidare på eksisterande samarbeid. Leiing og drift av nettverket, indre prosessar Etablere gode samarbeidsrelasjonar. Hente inn ekstern kompetanse på arbeidsmåtar i nettverk. Kven vert oppfatta som leder av nettverket, og har han/ho tilstrekkeleg kjennskap til sektoren ? Er bestillar god oppdragsgivar? Er alle «viktige» aktørar med i nettverket? Og er dei premissleverandørar? Involvere næringslivets organisasjonar, FK/IN og FoU i fylket Regionalt Nettverk X Nivå Spreie kunnskap via alliansar, Integrering i planarbeid etc. avtalar og samarbeid på tvers av bransjar Nasjonalt Bygge omdømme med å delta i samarbeid med nasjonale utdannings- og www.vestforsk.no FoU-institusjonar Felles marknadsføring og lobbyverksemd mot nasjonalt politisk nivå
  25. 25. Viktige eigenskapar til den som skal drive nettverk  «det viktigaste for å driva eit nettverk, det er at du må ha inngåande kompetanse om bransjen… djupnekunnskap. I tillegg, så må han vera teambyggjar for å kunna kopla bedriftene.  Bør ha lang erfaring som toppsjef i ei relevant bedrift, bør vita kva det er å drive ei bedrift. Slik at han kjenner kva slags problem bedriftene kjem opp i til kvardags.  Bør han vita korleis akademiske organisasjonar verkar, kva slags kvardag forskarane lever i.  Må vita korleis offentlege organ eller lokale styresmakter fungerer kva slags funksjonar dei har oppi dette.  Bør òg vita korleis offentlege finansieringsorgan verkar. Altså Innovasjon Norge, Fylkesmannen, fylkeskommunen, SIVA, Forskningsrådet. Korleis dei finansieringsordningane fungerer, viss han skal skriva eller kopla bedrifter mot FoU, så må han ha ein kunnskap om det.» = SUPERMANN www.vestforsk.no
  26. 26. Paradoks 7  Har nettverket legitimitet?  Korleis byggjer nettverket legitimitet og eksistensrett i relevante omgivnader?  Kor viktig er det kven som er leder av nettverket?  Kor viktig er det at koordinator har kjennskap til bransjen i S&Fj  Har S&Fj nok SUPERMENN ?  eller kan eit team av personar fylle rollen www.vestforsk.no
  27. 27. www.vestforsk.no

×