Lgu Moss 17102008

  • 1,635 views
Uploaded on

Innledning på LGU-møte Østfold fylkeskommune, Moss, 17.10.2008

Innledning på LGU-møte Østfold fylkeskommune, Moss, 17.10.2008

  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Be the first to comment
    Be the first to like this
No Downloads

Views

Total Views
1,635
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
1

Actions

Shares
Downloads
10
Comments
0
Likes
0

Embeds 0

No embeds

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
    No notes for slide

Transcript

  • 1. IKT for kvalitet i skolen: Si det og gjøre det? LGU Østfold, Moss, 17.10.2008 Avdelingsdirektør Øystein Johannessen Kunnskapsdepartementet
  • 2. Dagens tekst (JOH 17.10) • Kvalitet i skolen – Kvalitetsmeldingen – Statsbudsjettet – Nasjonalt tilsyn • Gjør IKT en forskjell? Kunnskap om IKT og kvalitet • Veien videre: – Hva ser vi på radarskjermen? – Hva gjør vi? • Dokumentasjon – http://www.slideshare.net/oysteinj/ – http://oysteinj.typepad.com/ 2 Kunnskapsdepartementet
  • 3. Kvalitet i skolen Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)
  • 4. Hva er kvalitet? – At samfunnsmandatet til skolen blir virkeliggjort – Ivaretakelse av et bredt kunnskapsbegrep – Ikke bare legge vekt på det som kan måles, men også: kreativitet, motivasjon, medvirkning, trivsel, mestring – Kvalitetsutvalget i 2003: På alle nivå må det være kvalitet i struktur, kvalitet i prosess og kvalitet i resultat – Kvalitet i struktur og prosess danner grunnlag for kvalitet i resultat 4 Kunnskapsdepartementet
  • 5. Godt utgangspunkt! • Ingen krise i skolen • Små forskjeller mellom skoler • Godt samspill mellom skole og arbeidsliv • God ressurstilgang • God trivsel blant elevene 5 Kunnskapsdepartementet
  • 6. Leseferdigheter: PIRLS 6 Kunnskapsdepartementet
  • 7. For svake grunnleggende ferdigheter • PISA: Synkende ferdigheter i sentrale fag ٥١٠ ٥٠٥ ٥٠٠ ٤٩٥ Naturfag ٤٩٠ Lesing ٤٨٥ Matematikk ٤٨٠ ٤٧٥ ٤٧٠ ٢٠٠٠ ٢٠٠٣ ٢٠٠٦ Kilde: Pisa 7 Kunnskapsdepartementet
  • 8. Klar sammenheng mellom karakterer fra grunnskolen og frafall i VGO Andel som faller fra .5 -4 .5 .5 -5 -3 .5 -6 <2 5-5 2-2 3-3 3.5 4.5 4-4 2.5 5.5 Karakterer fra grunnskolen Avvik fra ordinær progresjon etter to år Avbrutt videregående opplæring Kilde: Senter for økonomisk forskning 8 Kunnskapsdepartementet Forsinkelser
  • 9. Hvor stort er frafallet? • Rundt 7 av 10 som begynte i vgo i 2001 har fullført 5 år senere • 18 prosent sluttet underveis • Større frafall i fag- og yrkesopplæringen Fullført Ikke fullført I alt ٥٧ ١٢ ٧ ٦ ١٨ ٠% ١٠ % ٢٠ % ٣٠ % ٤٠ % ٥٠ % ٦٠ % ٧٠ % ٨٠ % ٩٠ % ١٠٠ % Fullført på normert tid Fullført på mer enn normert tid Fortsatt i videregående opplæring Gjennomført VKII/gått opp til fagprøve, ikke bestått 9 Kunnskapsdepartementet Sluttet underveis
  • 10. Stortingsmeldingens målsettinger • Mål 1: Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv • Indikatorer – Nasjonalt: andelen elever som presterer på laveste kompetansenivå i de internasjonale undersøkelsene i lesing og matematikk – Lokalt: andelen elever som presterer på laveste nivå i lesing og regning ved de nasjonale prøvene sammenlignet med det nasjonale gjennomsnittet 10 Kunnskapsdepartementet
  • 11. Stortingsmeldingens målsettinger • Mål 2: Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet • Indikatorer – Andelen som fullfører ordinær videregående opplæring fordelt på yrkesforberedende og studieforberedende opplæringsprogrammer – Andelen som oppnår planlagt kompetanse på lavere nivå blant de som ikke gjennomfører ordinær videregående opplæring 11 Kunnskapsdepartementet
  • 12. Stortingsmeldingens målsettinger • Mål 3: Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring • Indikatorer – Andelen som trives godt – Andelen som mobbes – Andelen som får nok utfordringer i skolen – Andelen som oppgir at opplæringen er tilpasset deres nivå – Andelen som får faglige tilbakemeldinger • På dette området skal indikatorene videreutvikles. 12 Kunnskapsdepartementet
  • 13. Kvalitet i grunnopplæringen • Over 2 mrd. kr til kvalitetstiltak i 2009 – en styrking på om lag 600 mill. kr • Kommunene styrkes kraftig også i 2009 – frie inntekter øker med 4,7 mrd. kr – samlede inntekter øker med 8,4 mrd. kr – realvekst i kommunenes inntektsnivå på 28,6 mrd. kroner fra 2005 til 2009 • Et godt grunnlag for en bedre skole med mer læring 13 Kunnskapsdepartementet
  • 14. Flere lærere • 180 nye studieplasser i lærerutdanningen • Avskriving av studielån med 50 000 kr for å rekruttere flere lærere innen språk og realfag (20 mill. kr) • Skal øke lærernes status og læreryrkets attraktivitet 14 Kunnskapsdepartementet
  • 15. En bedre lærerutdanning • Mer tilpasset lærerutdanning – overgang utdanning–yrke – mer forskningsbasert – veiledning i første tiden som lærer • Om lag 100 mill. kr øremerket tiltak innen lærerutdanning i 2009 15 Kunnskapsdepartementet
  • 16. Mer kompetanse • Varig system for etter- og videreutdanning (400 mill. kr) – omfatter både lærere og rektorer – nye tilbud skal utvikles – staten betaler deler av vikarkostnadene • Stortingsmelding om lærerrekruttering og lærerrollen ved årsskiftet 2008-09 16 Kunnskapsdepartementet
  • 17. Mer tilpasset opplæring • Forsterket opplæring i norsk/samisk og matematikk på 1.–4. trinn (430 mill. kr) • 2 timer fysisk aktivitet (49 mill. kr) • Flere kartleggingsprøver • Inkluderende og trygt læringsmiljø • Gratis læremidler til alle elever i videregående opplæring (381 mill. kr) 17 Kunnskapsdepartementet
  • 18. Skolebygg og svømmebasseng • Ny rentekompensasjonsordning over 8 år – læringsmiljø for elevene – arbeidsmiljø for lærerne – livreddende svømmeferdigheter • Tar sikte på en samlet ramme på 15 mrd. kr • Begynner med 2 mrd. kr i 2009 (62 mill. kr) Elin Kragseth Vold 18 Kunnskapsdepartementet
  • 19. Flere førskolelærere • 150 nye studieplasser i førskolelærerutdanningen • 150 studieplasser i ettårig videreutdanning i barnehagepedagogikk • Utvidet tilbud om arbeidsplassrelatert førskoleutdanning • Stortingsmelding om kvalitet og innhold i barnehagene i 2009 19 Kunnskapsdepartementet
  • 20. Nasjonale tilsyn 2008 - avvik Felles nasjonalt tilsyn Nasjonalt tilsyn spesialundervisning: årstimetall i VGS: 86 % 100 % 20 Kunnskapsdepartementet
  • 21. Felles nasjonalt tilsyn 2008 Samlet Kommuner Fylkeskommune Private antall skoler Kontrollerte 108 72 18 18 skoleeiere Skoleeiere 93 (86,1%) 67 16 10 med avvik (93%) (88,9%) (55,55%) Avvik 81 55 16 10 systemkrav (75 %) (76,3%) (88,9%) (55,55%) Avvik 57 47 10 --- Utforming (52,8%) (65%) (55,5%) av enkeltvedtak Sakkyndig 29 23 6 --- vurdering (26,8%) (31,9) (33,3%) 21 Kunnskapsdepartementet
  • 22. Tilsynet 2008 – typiske observasjoner ved avvik • Manglende eller mangelfullt system for å avdekke, vurdere og følge opp om lovkrav oppfylles – Manglende skriftlighet/tilgjengelighet – Innholdsmangler – Manglende gjennomføring i organisasjonen 22 Kunnskapsdepartementet
  • 23. IKT og kvalitet: Hva vet vi? • Metastudie om temaet • OECD: PISA og annet • Andre kilder 23 Kunnskapsdepartementet
  • 24. EUNs metastudie ”The ICT Impact Report” (2006) (Paper, Presentasjon , • Ser på 17 effektstudier fra dette tiåret • Kvantitative studier: Søker å etablere kausalrelasjoner mellom IKT og læringsutbytte. Vanskelig å isolere IKT som variabel i en kompleks kontekst • Kvalitative studier: Opplevd effekt 24 Kunnskapsdepartementet
  • 25. Effekter av IKT-bruk: Læringsutbytte 1. IKT har positiv effekt i grunnskolen, særlig i morsmålsundervisning, i mindre grad i naturfag og ikke i matematikk (Machin, UK, 2006) 2. Bruk av IKT forbedrer læringsutbytte for skoleelever i morsmålsundervisning, i naturfag og design&teknologi for elever i alderen 7-16 (Harrison, UK, 2002) 3. Det er en positiv forbindelse mellom hvor lenge elevene har brukt IKT og elevprestasjoner i matematikk. (OECD, 2004) 25 Kunnskapsdepartementet
  • 26. IKT og læringsutbytte 4. Skoler med høy grad av ”digital modenhet” viser en raskere økning i prestasjoner enn skoler med lavere grad av slik modenhet (Underwood, 2006) 5. Skoler med gode IKT-ressurser har bedre resultater enn skoler med dårlige IKT- ressurser. 6. IKT-investeringer gir best uttelling der grunnlaget for effektiv IKT-bruk er godt fra før.(Machin, 2006) 26 Kunnskapsdepartementet
  • 27. Læringsutbytte (spesifikk IKT-bruk) 7. Tilgang til bredbånd i klasserommet resulterer i signifikant bedre elevresultater i nasjonale prøver for 16-åringer (Underwood, 2005) 8. Introduksjon av interaktive tavler resulterer i at elevprestasjoner i nasjonale prøver i engelsk (her: morsmål, særlig for svake elever og for skriving), matematikk og naturfag forbedres mer enn for elever i skoler uten interaktive tavler (Higgins, 2005). 27 Kunnskapsdepartementet
  • 28. Læringsutbytte 9. Elever, lærere og foreldre mener at IKT har en positiv effekt på elevenes læring (Rambøll, 2006). 10. Elevenes prestasjoner i fag og i grunnleggende ferdigheter (regning, lesing, skriving) blir i følge lærere bedre (Rambøll 2006). 11. Lærere blir mer og mer overbevist om at elevenes prestasjoner forbedres ved bruk av IKT (Kessel, 2005). 12. Faglig sterke elever profiterer mer fra bruk av IKT, men IKT har betjener også svake elever (Rambøll, 2006). 28 Kunnskapsdepartementet
  • 29. 29 PISA score ٤٠٠ ٤٢٠ ٤٤٠ ٤٦٠ ٤٨٠ ٥٠٠ ٥٢٠ ٥٤٠ ٥٦٠ ٥٨٠ ٦٠٠ Reading Mathematics Canada Science Reading Mathematics Denmark Science Reading Mathematics Finland Science Kunnskapsdepartementet Reading Mathematics Germany Science Reading Mathematics Iceland Science Reading Mathematics New Zealand Science Reading Mathematics Norway Science Reading Mathematics Sweden Science Q٢: How long have you been using computers? Reading Mathematics OECD Average Science less than ١year from ٣ to ٥ year from ١ to ٣ year ٥ years or more
  • 30. Q3a - How often do you use a computer at home? Use of PC at home - science ٥٨٠ ٥٦٠ ٥٤٠ Canada ٥٢٠ Denmark PISA score Finland ٥٠٠ Iceland New Zealand ٤٨٠ Norway ٤٦٠ Sweden OECD Average ٤٤٠ ٤٢٠ ٤٠٠ Rare/no use Moderate use Frequent use 30 Kunnskapsdepartementet
  • 31. Q3b - How often do you se of ICT at school - Science U use a computer at school? ٥٨٠ ٥٦٠ ٥٤٠ Canada Denmark ٥٢٠ Finland Iceland ٥٠٠ NewZealand ٤٨٠ Norway Sweden ٤٦٠ OECD Average ٤٤٠ ٤٢٠ Rare/no use Moderate use Frequent use 31 Kunnskapsdepartementet
  • 32. 32 Kunnskapsdepartementet Rapporten
  • 33. 33 Kunnskapsdepartementet
  • 34. Eksempelet Vahl skole 34 Kunnskapsdepartementet
  • 35. Cognitive skills Social values and development lifestyles •Visual-spatial skills •Media competition •Non verbal intelligence •Socialisation in the third space •Lack of evidence in other areas •Importance of videogames as threshold lowerers: •Stereotypes •Violence/agression/authority? Educational achievement •No conclusive evidence •Lack of appropriate methodologies: •Large longitudinal studies •Large-scale experiments 35 35 Kunnskapsdepartementet •Unexplained phenomena
  • 36. Noen utfordringer • På radarskjermen: Sosial web og dataspill • Forbrukermakt, nasjonale løsninger og mangfold • Lærerkompetanse 36 Kunnskapsdepartementet
  • 37. 37 Kunnskapsdepartementet
  • 38. Nye nettfenomener: Prosjektets fokus • Nye nettfenomener – Sosial web, web 2.0 – YouTube, Facebook, Nettby, Wikipedia • Nettgenerasjonen – Vokst opp med digitale teknologier – 16-19-åringer (særlig 17-18) 38 Kunnskapsdepartementet
  • 39. Ungdom er storbrukere av Internett • Internett er det største medium blant ungdom - 96% av 16-19-åringene bruker Internett daglig - Nesten alle har tilgang - 99% av 16-19-åringer har tilgang til Internett Når jeg er ved en data er jeg alltid - Internett brukes gjennom hele dagen pålogget, selv om jeg - 76% av 16-19-åringer bruker Internett flere kan sitte å se på tv. ganger daglig. - De slår på datamaskina når de kommer hjem og lar den stå på mens de gjør andre ting. Innimellom sjekker de om det har skjedd noe på Facebook eller Nettby. 39 Kunnskapsdepartementet
  • 40. Nettsamfunn er en stor del av ungdoms nettbruk Q٧ : Hvor ofte pleier du  gjære fælgende p Internett? Sende/motta e-post ٧٤ Delta i nettsamfunn ٧٠ Bruke s ækemotorer ٦٧ Prate p MSN Mes senger eller skype o.l ٦٦ Lese nyheter ٦٤ Sæ etter in formas jo n om tema jeg er opptatt av ke ٤٢ Les e underholdnings stoff ٤١ Gjæ skolearbeid re ٣٦ Les e sportsnyheter ٣١ Laste ned musikk/filmer ٢٤ Delta i nettdiskusjoner/diskus jonsfora ١٨ Spille online eller flerbrukerspill ١٧ Lese blogger ٨ Se p web-tv ٨ Legge ut bilder eller videoklipp av meg selv eller andre ٣ Flere ganger daglig/daglig Skrive egen blo gg ٣ % ٠ ٢٠ ٤٠ ٦٠ ٨٠ ١٠٠ Base: ٧٥٠ (alle) TNS Gallup 2008 40 Kunnskapsdepartementet
  • 41. Bruk av nettsamfunn • De fleste er med i mer enn ett nettsamfunn – Gjennomsnittlig 3,4 nettsamfunn. – Men de må utfylle hverandre (Facebook + YouTube). • Mange raske besøk Det er mest – De fleste bruker totalt under en halv time å gå innom om dagen. og sjekke -og så gå ut igjen. 41 Kunnskapsdepartementet
  • 42. Ungdom flytter i flokk Q١١ : Grunner til sluttet  bruke ett eller flere nettsamfunn? K jedelig ٨٥ Vennene mine flyttet over til et annet nettsamfunn ٣٧ For f interessante mennesker ٢١ For mye drlig innhold og kommentarer fra andre ٢١ B rukte for mye tid ١٩ Informas jon ligger pent for alle ١٠ Redd for min anonymitet ٧ O pplevde noe ubehagelig ٣ Ble utsatt for mobbing/trakassering ١ Annet ١٢ Total % ٠ ٢٠ ٤٠ ٦٠ ٨٠ ١٠٠ TNS Gallup 2008 42 Kunnskapsdepartementet
  • 43. Nettsamfunn er underholdende og sosiale Q14: Hva er grunnen til at du foretrekker de nettsamfunnene du bruker? Treffer vennene mine 82 Lett dele bilder og videoer 58 Nyttig for fæ med phva som skjer lge 51 Enkelt lage en egen profil 42 F nye venner r 37 Stadig nye morsomme applikasjoner 35 Finne informasjon om ting jeg er opptatt av 22 F fordeler r 14 Hjelper meg i skolearbeidet 8 Annet 9 Total % 0 20 40 60 80 100 TNS Gallup 2008 43 Kunnskapsdepartementet
  • 44. 44 Kunnskapsdepartementet
  • 45. Britisk studie om bruk av Web 2.0 i skolen • Utstrakt bruk av Web 2.0 i fritiden. • Lite sofistikert bruk. Konsumenter mer enn produsenter. • Alder og kjønn: – Eldre elever bruker sosiale nettverk – Yngre elever spiller interaktive spill på nett – Gutter spiller oftere nettbaserte spill – Jenter er mer aktive brukere av sosiale nettverk og video • Skille mellom bruk hjemme og på skolen • Bruk av Web 2.0 på skolen skjer ofte innenfor LMS • Sikkerhet er et viktig tema 45 Kunnskapsdepartementet
  • 46. Web 2.0  undervisning og læring • Potensielle gevinster – Motiverer nye former for utforsking – Delta i samarbeidslæring – Utvikle ulike ferdighetsformer – Publisere innhold på nett • ---------------------------------------- • Motivator gjennom – Mange kan delta, mange kan nås (tilrettelagt opplæring) – Høy grad av tilgjengelighet virker motiverende – Publisering økte eierskap og engasjement. Brukt i ”fagfellevurdering” (peer review) 46 Kunnskapsdepartementet
  • 47. Bruk av animasjon i undervisningen Eksempler fra Våler ungdomsskole og Nord-Odal ungdomsskole • Emo’n Bertil 47 Kunnskapsdepartementet
  • 48. Forbrukermakt og mangfold • Et fåtall dominerende markedsaktører innenfor i norsk skole. • Estimat: Norske skoleeiere investerer 3 milliarder kroner i IKT i perioden 2006-2009. • Vi har 100 % dekning av LMS i videregående opplæring og høyere utdanning. • Mange investerer i laptops. Investerer vi riktig? • Innholdstilbyderne konsoliderer seg gjennom DigLib. • Dette reiser noen alvorlige spørsmål mht innkjøpskompetanse, forbrukermakt og mangfold 48 Kunnskapsdepartementet
  • 49. Mangfold • Bærbart og håndholdt 49 Kunnskapsdepartementet
  • 50. Nasjonale løsninger • Fravær av skaleringsmuligheter er en ulempe i markedet. • Hvor trenger vi nasjonale løsninger og hvor bør vi ha regionalt og lokalt mangfold? • Er vi og dere villige til å tenke stort og nasjonalt? 50 Kunnskapsdepartementet
  • 51. Sikkerhet • Etter Finland: nettvett og kildekritikk er viktigere enn noensinne • Unngå mediepanikk 51 Kunnskapsdepartementet
  • 52. Sikkerhet – digital dømmekraft • Hvordan omgås du andre på nettet? Chattevenner er ikke som andre venner……… • Hva kan gå galt i en virtuell verden?! Ble «forbryter» etter ID-rot Han er blitt kalt drittsekk, og har fått inkassokrav og stevninger fra politiet. Alt fordi småbarnsfaren fra Oslo forveksles med en annen person. – (Aftenposten 28.10.07) (http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2070218.ece) Video: Konferansetime 52 Kunnskapsdepartementet
  • 53. Digital kompetanse i lærerutdanningen • To tilnærminger til digital kompetanse – Verktøystrategien – Integreringsstrategien • Tre hovedutfordringer – Fra institusjonell ideologi til praksis hos faglærer – Praksisskoler og praksislærere – Innovatører og entreprenører • Mange læresteder har verktøykompetanse • Lærestedene har i mindre grad integrert digital kompetanse i form av endringskompetanse i utdanningsløpet 53 Kunnskapsdepartementet
  • 54. Lærernes digitale kompetanse • Dette har vi ikke målt siden 2002. • eLearning Nordic 2006: – To av tre lærere har deltatt i opplæring i pedagogisk bruk av IKT de siste tre år. – En av tre lærere opplever seg som kompetent i pedagogisk bruk av IKT. • Bruk av IKT i fagene: Engelsk, norsk og samfunnsfag dominerer (ITU Monitor 2007) • 60 % av respondentene (lærere i matematikk og naturfag, 8. trinn) ønsker iflg SITES 2006 kompetanseutvikling i pedagogisk bruk av IKT ( • Bruk av digitale verktøy integreres i fagenes EVU. 54 Kunnskapsdepartementet
  • 55. SITES 2006: Positiv evaluering av IKT • Bruk av IKT fører til at lærerne opplever at – deres ferdigheter har økt noe – det er blitt enklere å utføre administrative oppgaver. – de påvirkes til bruk av nye metoder for å organisere elevenes egenlæring – de får adgang til flere forskjellige og / eller bedre læringsressurser. • Få lærere mener de har blitt mindre effektive som en følge av IKT i skolen. 55 Kunnskapsdepartementet
  • 56. Norsklektor: Ingunn Kjøl Wiig • Ved å gå foran og vise elevene hva jeg gjør har jeg oppnådd å få mange flere med enn dersom jeg bare hadde stått på sidelinjen og heiet dem frem. De har fått respekt for at jeg forstår både det sosiale aspektet ved Internett og mange tekniske løsninger, og er dermed mer lydhøre. Derfor mener jeg at vi lærere ikke skal pålegge elevene å bruke sosiale medier i skolesammenheng dersom vi ikke til en viss grad gjør det selv. Da vil vi aldri lykkes med å integrere dette skikkelig i undervisningen, og vi vil antagelig ikke heller forstå verdien av det. 57 Kunnskapsdepartementet
  • 57. Hva gjør vi fremover? • Etablerer et Senter for IKT i utdanningen (forutsatt Stortingets godkjenning) • Etablerer kvalitetskriterier for digitale læringsressurser. • Vurderer sentralt gitte prøver i digitale ferdigheter • Testbedstudie om kjønnsforskjeller ved bruk av IKT ved eksamener og prøver 58 Kunnskapsdepartementet
  • 58. IKT kan gi nye muligheter  Lenke til video 59 Kunnskapsdepartementet
  • 59. De har kolossale forventninger til OSS!!! joh@kd.dep.no http://slideshare.net/oysteinj/ http://oysteinj.typepad.com/ 60 Kunnskapsdepartementet
  • 60. Takk for oppmerksomheten • http://slideshare.net/oysteinj/ • http://oysteinj.typepad.com • joh@kd.dep.no 61 Kunnskapsdepartementet