Baardshaug 01022007

1,002 views

Published on

Presentasjon for skoleledere, Soer-Troendelag fylkeskommune, Orkanger, 01022007

Published in: Education, Business
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
1,002
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
51
Actions
Shares
0
Downloads
0
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide
  • Baardshaug 01022007

    1. 1. Kunnskapsløftet, digital kompetanse og den digitale allmenning Skoleledersamling Sør-Trøndelag fylkeskommune Bårdhaug herregård 01022007 Avdelingsdirektør Øystein Johannessen, Kunnskapsdepartementet [email_address]
    2. 2. Dagens tekst (JOH 0102) <ul><li>Hvorfor digital kompetanse? </li></ul><ul><li>Nasjonale føringer </li></ul><ul><li>Hva gjør vi? </li></ul><ul><li>Fremtidsbilder </li></ul><ul><li>IKT og skoleledelse </li></ul><ul><li>http:// slideshare.net / oysteinj / </li></ul>
    3. 3. Litt forhistorie <ul><li>Vi har drevet med IKT-satsing siden midten av 1980-tallet </li></ul><ul><li>Oppsangen til konseptet ”digital kompetanse”: </li></ul><ul><ul><li>IKT som ”fjerde basisferdighet” </li></ul></ul><ul><ul><li>IKT kobles til begrepet ”literacy” -> information, ICT, digital </li></ul></ul><ul><li>Kvalitetsutvalgets utredning 2003 banet veien for digital kompetanse </li></ul><ul><li>Program for digital kompetanse lansert februar 2004 </li></ul>
    4. 4. En nyere definisjon av digital kompetanse ITU: Digital kompetanse hver dag, 2005
    5. 5. Hvorfor digital kompetanse? <ul><li>Innovasjons- og verdiskapingsargumentet </li></ul><ul><li>Demokrati- og deltakelsesargumentet </li></ul><ul><li>Mediekulturargumentet </li></ul><ul><li>Moderniseringsargumentet </li></ul><ul><li>Læringsargumentet </li></ul>
    6. 6. IKT er en viktig faktor ift innovasjon og økonomisk utvikling ICT Source: (Richard Florida and Irene Tinagli, Europe in the Creative Age, 2004)
    7. 7. Det digitale kompetansehjulet
    8. 8. Nasjonale føringer <ul><li>Kunnskapsløftet </li></ul><ul><li>Stortingsmelding nr 16 (2006-2007) ”Og ingen stod igjen og hang” </li></ul><ul><li>IKT-politikk: Stortingsmelding nr 17 (2006-2007) ”Eit informasjonssamfunn for alle” </li></ul>
    9. 9. Samfunnsfag - kompetansemål <ul><li>Digitale ferdigheter: ”… gjere berekningar, søkje etter informasjon, utforske nettstader, utøve kjeldekritikk og nettvett og velje ut relevant informasjon om faglege tema.” </li></ul><ul><li>4. klasse: Bruke bilder, film og andre kilder for å fortelle om viktige landskap og landskapsformer i Norge. </li></ul><ul><li>7. klasse: Lage visuelle framstillinger av to eller flere tidlige elvekulturer gjennom bruk av digitale verktøy (Historie) </li></ul><ul><li>10. klasse: Søke etter og velge ut kilder , vurdere dem kritisk , og vise hvordan ulike kilder kan gi forskjellige framstillinger av historie </li></ul>
    10. 10. Kunst og håndverk <ul><li>Digitale ferdigheter: Digitale bilder, produksjon m.m. </li></ul><ul><li>7. klasse: sammenligne bruk av teknikker og virkemidler innenfor folkekunst og kunsthåndverk i ulike kulturer ved bruk av digitale og andre kilder (Kunst) </li></ul><ul><li>10, klasse: </li></ul><ul><ul><li>Vurdere ulike budskap, etiske problemstillinger og visuell kvalitet i reklame, film, nettsteder og dataspill </li></ul></ul><ul><ul><li>Dokumentere eget arbeid i multimediepresentasjoner </li></ul></ul>
    11. 11. Den digitale allmenningen <ul><li>” Den digitale allmenningen bør vere så stor som mogleg og innehalde informasjon og materiale av høg kvalitet. På allmenningen står brukaranes behov i fokus. Det bør vere høve til digital gjenbruk til ikkje-kommersielle føremål, og bruken bør vere gratis for den einskilde brukar” </li></ul><ul><li>(Stortingsmelding nr 17 (2006-2007) Eit informasjonssamfunn for alle ) </li></ul>
    12. 12. IKT-arkitektur, åpne standarder og åpen kildekode <ul><li>Det skal etableres en overordnet IKT-arkitektur for offentlig sektor </li></ul><ul><li>Det skal etableres forvaltningsstandarder som samles i en såkalt referansekatalog. Referansekatalogen skal bygges gradvis over tid, og vil i 2007 bli utvidet til flere nye områder. </li></ul><ul><li>Det skal opprettes et nasjonalt kompetansemiljø som skal fungere som nøkkelressurs for åpen kildekode </li></ul><ul><li>Regjeringen vil vurdere vilkårene for å kunne føre en preferansepolitikk for åpen kildekode . </li></ul>
    13. 13. Situasjonsbeskrivelse: Sosiale forskjeller i læringsutbytte Sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og læringsutbytte
    14. 14. Situasjonsbeskrivelse: Ulikhet i gjennomføring i videregående opplæring <ul><li>96% begynner i vgo </li></ul><ul><li>Sosial skjevrekruttering til ulike utdanningsprogrammer </li></ul><ul><li>En av fire har ikke gjennomført fem år etter start </li></ul><ul><li>Sosiale forskjeller i gjennomføring: </li></ul><ul><ul><li>78% av elever med foreldre med lang høyere utdanning </li></ul></ul><ul><ul><li>30% av elever med foreldre med grunnskoleutdanning </li></ul></ul><ul><li>Sosiale forskjeller har sammenheng med ulike karakterer fra grunnskolen </li></ul>
    15. 15. Innsatsområder og tiltak Bedre gjennomføring i videregående opplæring <ul><li>Frafall kan forebygges i grunnskolen </li></ul><ul><li>Tiltak </li></ul><ul><ul><li>Sikre gode og bevisste utdanningsvalg </li></ul></ul><ul><ul><ul><li>Styrke rådgivningstjenesten </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>Programfag til valg på ungdomstrinnet som et første møte med videregående </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>Økte kompetansekrav til rådgivere </li></ul></ul></ul><ul><ul><li>Forsøk med praksisbasert toårig løp i vgo. </li></ul></ul><ul><ul><li>Arbeid for å opprette flere læreplasser </li></ul></ul>
    16. 16. Hva gjør vi på IKT-området <ul><li>Identitetsforvaltning (FEIDE) </li></ul><ul><li>Digitalt innhold </li></ul><ul><li>Læringsplattformer </li></ul><ul><li>Kunnskapsdannelse (for alle lurer jo på om dette virker  ) </li></ul>
    17. 17. FEIDE i grunnopplæringen <ul><li>Kunnskapsdepartementet har på bakgrunn av rapporten Om FEIDE i grunnopplæringen , som en arbeidsgruppe utarbeidet i 2005, bestemt at det skal innføres en identitetsforvaltning i grunnopplæringen som er samordnet den for Universitets- og høgskolesektoren (UH), og som bygger på FEIDE (Felles Elektronisk Identitet) og eSignatur slik at: </li></ul><ul><li>FEIDE kan bidra til en strukturert identitetsforvaltning som </li></ul><ul><ul><li>er i overensstemmelse med Personopplysingsloven </li></ul></ul><ul><ul><li>bidrar til bedre konkurranse mellom leverandører av digitale tjenester til utdanningssektoren </li></ul></ul><ul><li>eIdentitet og eSignatur (PKI) kan benyttes sammen med FEIDE der dette er hensiktsmessig. </li></ul>
    18. 18. Identity Management is… <ul><li>“ Hi! I’m Lisa.” ( Identity ) </li></ul><ul><li>“… and here’s my NetID / password to prove it.” </li></ul><ul><li>( Authentication ) </li></ul><ul><li>“ I want to do some E-Reserves reading.” </li></ul><ul><li>( Authorization  : Allowing Lisa to use the services for which she’s authorized) </li></ul><ul><li>“ And I want to change my grade in last semester’s Physics course.” </li></ul><ul><li>( Authorization  : Preventing her from doing things she’s not supposed to do) </li></ul>
    19. 19. Framdriftsplan - implementering <ul><li>Utvikling </li></ul><ul><ul><li>FEIDE-”komponenter” </li></ul></ul><ul><ul><li>FEIDE-tjenester (Udir, private leverandører) </li></ul></ul><ul><li>Informasjon </li></ul><ul><ul><li>Skoleeiere </li></ul></ul><ul><ul><li>Leverandører av tjenester </li></ul></ul><ul><ul><li>Andre </li></ul></ul><ul><li>Veiledning </li></ul><ul><ul><li>Skoleeiere </li></ul></ul><ul><ul><li>Leverandører </li></ul></ul>                        100%     80%     50%           Grunnskoler                           100%     90%     75%       Videregående skoler 2010 2009 2008 2007 2006  
    20. 20. Digitalt innhold i utdanningssektoren <ul><li>Digitale læremidler i videregående opplæring </li></ul><ul><li>Nrk.no/skole </li></ul><ul><li>Norge Digitalt </li></ul>
    21. 21. Digitale læremidler i vg opplæring <ul><li>50 mill kr over RNB 2006 </li></ul><ul><li>Fellessøknad fra fylkeskommunene får midler til digitale læremidler i norsk og naturfag ferdig H-2007 forutsatt godkjent plan </li></ul><ul><li>Oslo kommune: Real Digital </li></ul><ul><li>Nord-Trøndelag FK: Helse- og sosialfag </li></ul><ul><li>Utdanningsdirektoratet utreder system for tilgang til digitale læremidler </li></ul>
    22. 22. 50 millioner til videregående opplæring: Mål <ul><li>Å øke tilgang til og bruk av digitale læremidler i videregående opplæring. </li></ul><ul><li>Utvikle videregående skolers og skoleeiers kompetanse som utvikler og/eller bestiller av digitale læremidler. </li></ul><ul><li>Øke volum og mangfold av digitale læremidler rettet mot videregående opplæring. </li></ul><ul><li>Over tid å redusere elevenes utgifter til læremidler </li></ul>
    23. 23. DLM i videregående : Kriterier <ul><li>Forankret i læreplanene i Kunnskapsløftet </li></ul><ul><li>Ivareta lovverk og prinsipper (jf brev av 30.6.06) </li></ul><ul><li>Anskaffelse eller utvikling av rene digitale ressurser </li></ul><ul><li>Læring og utvikling i egen organisasjon </li></ul><ul><li>Så langt det er mulig skal læremidlene være tilgjengelig for alle fylker </li></ul><ul><li>Opplegg for dokumentasjon av resultater </li></ul><ul><li>Beskrivelse av budsjett og organisering av prosjektet </li></ul><ul><li>Plan for drift/vedlikehold og oppdatering etter prosjektperioden </li></ul>
    24. 24. Gratis læremidler og PC som læremiddel? Om endringer i opplæringsloven <ul><li>Endringsforslag </li></ul><ul><ul><li>Bærbar PC ”ingen nødvendig forutsetning for å nå kompetansemålene” </li></ul></ul><ul><ul><li>Ikke adgang til å kreve egenandel fra elevene </li></ul></ul><ul><ul><li>Høring gjennomført. Lovendring fremmes til våren. </li></ul></ul><ul><li>Gratis læremidler: </li></ul><ul><ul><li>Trykte og digitale læremidler </li></ul></ul><ul><ul><li>Utløser kjøpekraft -> Hvordan utøve ”forbrukermakt”? </li></ul></ul><ul><li>Gevinster ved digitale læremidler, se </li></ul><ul><ul><li>ITU ”Forskning viser” </li></ul></ul>
    25. 25. Nrk.no/skole <ul><li>17,5 mill kr for hele 2007 </li></ul><ul><li>På lufta ca 1.9.07 med 1000 pedagogisk tilrettelagte klipp. Vokser til 10 000 klipp i 2009 </li></ul><ul><li>Prioritering av fag og fremtidig finansieringsmodell fastsettes av KD </li></ul><ul><li>Inspirert av en vellykket dansk satsing: http://www.dr.dk/skole/ </li></ul>
    26. 27. ” LMS-studien” – noen hovedfunn <ul><li>Læringsplattformer har vært og er en viktig katalysator for IKT-satsing for mange skoler </li></ul><ul><li>Anskaffelse av læringsplattformer er ikke ensbetydende med IKT-satsing </li></ul><ul><li>Bedre pedagogisk utnyttelse av læringsplattformer fordrer tilgang på digitalt innhold </li></ul><ul><li>Interoperabilitet er en forutsetning for deling og flytting av digitalt innhold </li></ul><ul><li>Positiv effekt på læringsresultater: Ja, hvis knyttet til tilpasset opplæring </li></ul>
    27. 28. Sagt på en annen måte <ul><li>Læringsplattformer har betydd mye for digitalisering av norsk skole, og det kommer de til å gjøre også i tiden som kommer. </li></ul><ul><li>Den pedagogiske gevinsten ved investeringer i teknologi krever hardt arbeid. Det gjelder også for læringsplattformer. </li></ul><ul><li>For noen skoler vil andre løsninger enn læringsplattformer være det beste. Her snakker vi om innovative skoler som trenger andre løsninger </li></ul>
    28. 29. LMS og forbi ..... <ul><li>Web 2.0 og sosial programvare åpner opp for flere muligheter og økt mangfold </li></ul><ul><li>Men: Skoleeierne har investert i og ønsker gevinst fra LMSene. </li></ul><ul><li>Funksjonelle krav til læringsplattformer og utstyr? Kan sementere utvikling. </li></ul><ul><li>Mangfold, bestillerkompetanse og pedagogisk funderte veivalg </li></ul>
    29. 30. Veien videre mht infrastruktur, standardisering og LMS <ul><li>Viktige avklaringer i Stortingsmeldingen om IKT-politikken mht IKT-arkitektur og åpen kildekode </li></ul><ul><li>Nasjonalt sekretariat for standardisering etableres 1.2.07 </li></ul><ul><li>Utviklingshorisont: En sammenhengende digital infrastruktur, jf UK National Digital Infrastructure </li></ul>
    30. 31. Effekter av å satse på IKT
    31. 33. eLearning Nordic 2006 Resultater – Elevernes præstationer Lærernes vurdering af effekten af it på elevernes præstationer Effekten af it er størst på de faglige præstationer Positiv effekt kan ses på grundlæggende færdigheder som læse og skrive Spørgsmål 11.1 til lærere ‘ I hvilken grad vurderer du, at brugen af it i din egen undervisning har påvirket elevernes præstationer? Elevgruppen generelt’ (N=1165)
    32. 34. IKT og differensiering
    33. 35. Effekter av lærernes kompetanseutvikling Hvilken effekt har lærernes deltagelse i kompetanseutvikling? Det er lagt ned mye ressurser i å utvikle lærernes IKT-kompetanse. Undersøkelsen viser imidlertid at til tross for at to av tre lærere har deltatt i kompetanseutvikling for IKT i løpet av de siste tre årene, så er det kun én av tre blant disse lærerne som føler seg sikre i forhold til IKT, og det kan ikke registreres noen særlig effekt på bruken av IKT.
    34. 36. Fremtidsbilder <ul><li>Strategiske drivere </li></ul><ul><li>Web 2.0 og sosial programvare </li></ul><ul><li>” New Millenium Learners” </li></ul>
    35. 37. Strategic drivers The Edindburgh Scenarios and the ’Web of Confidence’: learner-centred, system Integrated, technology-enabled, socially positioned (choice, customer, personalisation, Portfolio etc) – not centrally controlled Policy From curriculum focus towards concern with how people learn Personlisation, collaboration, learning to learn Technology Web 2.0, personal information and learning environments, blogs, social software, serious games, identifiers and matching technologies Socio-cultural From mass to individual consumers Cyberculture Social networks, mobility, portfolio approch to learning and work, personal communities Environment Fast-changing world Shift in nature of knowledge, young people as knowledge creators Innovation and creativity Cognitive sciences
    36. 38. Web 2.0 <ul><li>Samlebetegnelse for ny generasjon av webbaserte tjenester som muliggjør samarbeid og informasjonsdelin g på nett </li></ul><ul><li>” Folksonomier” -> Brukerstyrt tagging av innhold, uklar overgang mellom privat og offentlig domene. Eksempel: Flickr </li></ul><ul><li>Web 2.0-applikasjoner åpner nye horisonter for barn og unges sosio-teknologiske praksis. Hvilke konsekvenser har det for deres forventninger som brukere av utdanningssystemet? </li></ul><ul><li>Vi må unngå det scenariet der skolen mister relevans som IKT-arena og marginaliseres </li></ul>
    37. 39. En krevende fremtid…. Many young people today…are growing up surrounded by digital technologies and quite extraordinary rich media content. They take all this for granted because it’s part of their everyday lives. … . Today’s under-10s…have no memory of a world before mobile phones or broadband. …to engage them with content, including educational content, we will have to move well beyond fancy graphics, to the development of really imaginative and motivating environments for learning. (Lord David Putnam, London, 10 Jan 2005)
    38. 40. Kjennetegn ”New Millenium Learners” Kilde: OECD 2006
    39. 41. Teknologiledelse i skolen <ul><li>Teknologiledelse har to dimensjoner: </li></ul><ul><ul><li>Pedagogisk ledelse </li></ul></ul><ul><ul><li>Teknologisk ledelse </li></ul></ul><ul><li>Innsikt i hvordan IKT kan styrke læringsstrategier og læringsutbytte </li></ul><ul><li>IKT brukt for å styrke administrativ forenkling og styrking av f eks hjem-skole-samarbeid </li></ul><ul><li>Tilgang på bestillerkompetanse - infrastruktur </li></ul>
    40. 42. IKT skaper ikke endring i seg selv <ul><li>” The introduction of ICT in schools offers a powerful illustration of how the availability of new methods and tools have only an incidental effect on teaching and learning unless they are also accompanied by organisational capital: a deeper understanding of the transformational power of these tools” </li></ul><ul><li>Kilde: David Hargreaves, Working Paper, Innovation in the Knowledge Economy: Implications for Education and Learning, OECD, OECD 2004 </li></ul>
    41. 43. Mer fra Hargreaves <ul><li>… an essential task is to ensure that teachers have </li></ul><ul><ul><li>The motivation to create new professional knowledge </li></ul></ul><ul><ul><li>The opportunity to engage actively in innovation </li></ul></ul><ul><ul><li>The skills of testing the validity of the innovation; and </li></ul></ul><ul><ul><li>The mechanisms for transferring the validated innovations rapidly within their school and into other schools </li></ul></ul>
    42. 44. Utfordringer på veien mot Verden 2.0 <ul><li>Web 2.0 and sosial programvare gir elever og studenter nye mulighetre for produksjon, samhandling og deling på nett. Dette er en utfordring for utdanningssystemet. </li></ul><ul><li>Dataspill : Engages children in complex learning situations requiring the ability to master different set of modalities (J P Gee 2005) </li></ul><ul><li>OECD 2006 (”New Millelium Learners”) og andre: Hvordan vil skillet mellom IKT-bruk hjemme og på skolen påvirke utdanning? </li></ul><ul><li>Er elevene mer IKT-kyndige enn før – i yngre alder? Den utfordringen må skolen ta. </li></ul><ul><li>Nettvett og personvern </li></ul>
    43. 45. Vi skal være med på å skape den skole de trenger og fortjener!!

    ×