Hvordan kan Wikipedia brukes som bakgrunn for lederartikler? Av Olav Bergo Bergensavisen

Hvem er jeg? Forsker ved Norsk Regnesentral (1971-75). Sjefredaktør og adm dir for Bergensavisen fra 1994-2009. Medlem av ledelsen i A-pressen da pressegruppen ble omorganisert til konsern og kjøpte TV2. Tillitsvalgt i Mediebedriftenes landsforening 1996-06. Startet www.ba.no og www.bergen360.no. Prosjektleder for A-pressen interaktiv 1997-2000, som startet pressegruppens øvrige nettaviser. Styremedlem i bl a WAN, ENPA, NTB og ANB.

Forsker ved Norsk Regnesentral (1971-75).

Sjefredaktør og adm dir for Bergensavisen fra 1994-2009.

Medlem av ledelsen i A-pressen da pressegruppen ble omorganisert til konsern og kjøpte TV2.

Tillitsvalgt i Mediebedriftenes landsforening 1996-06.

Startet www.ba.no og www.bergen360.no.

Prosjektleder for A-pressen interaktiv 1997-2000, som startet pressegruppens øvrige nettaviser.

Styremedlem i bl a WAN, ENPA, NTB og ANB.

Wikipedia har størst verdi for glokale redaksjoner (global/lokal) Foreløpig! Facebook styrker svake vennskap, Wikipedia styrker små redaksjoner med glokalt perspektiv. Hvorfor? Hvordan? Wikipedia har størst verdi som kunnskapskilde på områder der vi har overflatisk og ufullstendig kunnskap.

Foreløpig!

Facebook styrker svake vennskap, Wikipedia styrker små redaksjoner med glokalt perspektiv.

Hvorfor? Hvordan?

Wikipedia har størst verdi som kunnskapskilde på områder der vi har overflatisk og ufullstendig kunnskap.

Hvorfor? Fordi: Wikipedia er lite utviklet på lokalt innhold, med noen glitrende unntak. En lokal redaksjon har mye mer kunnskaper og bedre kilder til lokal kunnskap enn Wikipedia. Men Wikipedia har rikt på innhold på: Geografi Biografier Tidens store spørsmål Linker til andre nyhetskilder

Wikipedia er lite utviklet på lokalt innhold, med noen glitrende unntak.

En lokal redaksjon har mye mer kunnskaper og bedre kilder til lokal kunnskap enn Wikipedia.

Men Wikipedia har rikt på innhold på:

Geografi

Biografier

Tidens store spørsmål

Linker til andre nyhetskilder

Hvordan? Slik: Wikipedia er et godt verktøy for raskt å bekrefte/avkrefte det vi tror vi vet: Fakta Relevante aktører Stavemåter Historikk Omriss av problemstillinger Andre aktuelle kilder

Wikipedia er et godt verktøy for raskt å bekrefte/avkrefte det vi tror vi vet:

Fakta

Relevante aktører

Stavemåter

Historikk

Omriss av problemstillinger

Andre aktuelle kilder

Et eksempel: BAs hovedleder torsdag 2 april 2009 om det kommende møtet i G20-gruppen om et felles opplegg for å komme gjennom finanskrisen.

BAs hovedleder torsdag 2 april 2009 om det kommende møtet i G20-gruppen om et felles opplegg for å komme gjennom finanskrisen.

Bakgrunn fra Wikipedia G20 Forrige møte Medlemsland Hovedaktører IMF Kinas stemmevekt Aktuelle problemstillinger

G20

Forrige møte

Medlemsland

Hovedaktører

IMF

Kinas stemmevekt

Aktuelle problemstillinger

Noen andre kilder: Downing street 10 (Number10.gov.uk) Economist (economist.com) Spiegel online (spiegel.de) New York Times (nytimes.com) Det hvite hus (whitehouse.gov) Det internasjonale pengefondet (imf.org) OECD (oecd.org) Verdensbanken (worldbank.org)

Downing street 10 (Number10.gov.uk)

Economist (economist.com)

Spiegel online (spiegel.de)

New York Times (nytimes.com)

Det hvite hus (whitehouse.gov)

Det internasjonale pengefondet (imf.org)

OECD (oecd.org)

Verdensbanken (worldbank.org)

Hvorfor er Wikipedia nr 1? Fordi kunnskapen er oversiktlig, lett tilgjengelig og aggregert på ulike måter. Ofte god oversikt over andre kilder i link-listen. Fordi tiden er knapp. Fordi Wikipedia er faktapreget, og en lederartikkel søker å presentere fakta på en nøytral måte, men tilrettelegge for faktabaserte, poengterte og debattskapende vurderinger.

Fordi kunnskapen er oversiktlig, lett tilgjengelig og aggregert på ulike måter. Ofte god oversikt over andre kilder i link-listen.

Fordi tiden er knapp.

Fordi Wikipedia er faktapreget, og en lederartikkel søker å presentere fakta på en nøytral måte, men tilrettelegge for faktabaserte, poengterte og debattskapende vurderinger.

Når er Wikipedia upålitelig? Faktaområder der det skjer hyppige endringer og Wikipedia ikke . Faktaområder som krever tett redaktørstyring.

Faktaområder der det skjer hyppige endringer og Wikipedia ikke .

Faktaområder som krever tett redaktørstyring.

Når er andre bedre egnet? Dialog med nyhetskilder og/eller publikum Faktasjekk eller redaktørvurderinger. www.bergen360.no www.twitter.no www.facebook.no www.ba.no/skattelisten www.google.no www.regjeringen.no

Dialog med nyhetskilder og/eller publikum

Faktasjekk eller redaktørvurderinger.

www.bergen360.no

www.twitter.no

www.facebook.no

www.ba.no/skattelisten

www.google.no

www.regjeringen.no