Lars Johan Materstvedt
Professor dr.art.
Filosofisk institutt, NTNU
www.materstvedt.net
Når døden trekker ut.
Er det «ueti...
Nasjonalt symposium om organdonasjon og
transplantasjon 2011. Arrangert av NOROD og
Stiftelsen Organdonasjon. Oslo 18.-19....
”Vente lenge på
hjernetamponade” (VLHT)
 ”Behandlingsramme”: inntil 14 dager
 Håpløs situasjon oppstår innen tidsvinduet...
4
Organdonasjon og etikk
Materstvedt LJ, Hegvik J-A. (2004)
"Organdonasjon, elektiv ventilasjon
og etikk". Tidsskrift for ...
Familiens/pårørendes
valgsituasjon:
Når det ”trekker ut”:
1.
seponere respirator = ”la dø” (av
sykdommen/skadene) = ingen ...
Ad 1.:
1973: radikalt nytt dødsbegrep
MEN: det finnes ”2 måter å dø på”
 Selektiv sirkulasjonsstans vs. global
(hjertesta...
Ad 2.:
Cerebral angio viser fortsatt, minimal sirkulasjon
(i én åre, f.eks.); ny angio samme, osv.
 Fortsettelse er ”UETI...
8
 Begrepene “etikk” og “moral”
brukes om hverandre i dagligtalen
 Etikk: av det greske ethos
 ”holdning”, ”karakter”
...
Materstvedt LJ. (2011) «What is this thing called medical ethics? A
Kantian interpretation». In: Carson SG, Knowles J, Mys...
METAETIKK
NORMATIV ETIKK /
MORALFILOSOFI
MORAL / MORALOPPFATNINGER,
”ALLMENNMORALEN” / MORALISERING
Normativ etikk
(Moralfilosofi)
 Teoretisk – jf. theoria = ›måte å se på‹ –
forestillinger om rett og galt, inkludert:
– D...
Normativ etikk
(Moralfilosofi)
– Diskursetikk (Sokrates; Apel; Habermas)
– Moralsk relativisme (sofistene; Gilbert Harman)...
14
Moralsk relativisme:
Rett og galt er relativt til /varierer i forhold til:
 Kultur
 (islamsk vs. vestlig kultur)
 Sa...
Etisk intuisjonisme & VLHT
 PROBLEM: intuisjoner kan variere mye
over tid, og kan vise seg ”feilaktige”
 Mange eks. i me...
Etisk egoisme & VLHT
 Donors interesse: JA x 2
 (”Min siste vilje” + ”det kunne vært meg”)
 Mottakeres interesse: JA
 ...
17
Jeremy Bentham
1748-1832
John Stuart Mill
1806-1873
18
JS Mill: Utilitarianism (1863)
Politikkens mål: maksimere lyst/lykke
”Størst mulig lykke for flest
mulig”
 (the greate...
19
Den utilitaristiske
(nyttefilosofiske) tese:
 Dermed: den politikk som fremmer
mest lyst/lykke, er den moralsk rette
...
20
21
Utilitarisme & organdonasjon
Eksempel: Redde fem-seks liv ved å ta ett
"Han her var da usedvanlig veltrent og
spenstig....
John
Locke
(1632-1704)
- Filosof og lege
- Nøkkelperson i
liberalismen
”All men are
created equal”
23
Politisk
filosofi
24
Locke og den liberale
rettsstaten
 Lockes politiske filosofi: stor historisk
innflytelse
 Second Treatise of Governme...
25
”We hold these truths to be self-evident,
that all men are created equal, that they
are endowed by their Creator with
c...
26
Utledning av rettighetene:
1. Mennesket er skapt av Gud
2. Mennesket er utstyrt med (en derav gudegitt)
fornuft
3. Ved ...
“Ingen bør skade en annens liv,
helse, frihet, eller eiendom.”
(= vårt ”kulturelle fundament”)
VLHT fremstår som ”etisk”:
...
Tesen om ”self-ownership”
(vs. ”partial slavery”)
28
2929
Robert Nozick:
”I følge min ikkepaternalistiske
posisjon kan enhver velge (eller
tillate andre) å gjøre hva som
helst...
30
De fire prinsipper for
helseetikk
1. Velgjørenhet (Beneficence) – forpliktelsen til å
handle til pasientens fordel og t...
31
 First published
1979
 6th edition —
New York: Oxford
University Press,
2009
32
De fire prinsipper for
helseetikk & VLHT
1. Velgjørenhet (Beneficence)
VLHT = til pasientens fordel (”fordelaktig” ihht...
33
Immanuel Kant, 1724-1804:
Grunnlegging av moralens metafysikk
(1785)
 "Hvordan er
moral mulig?”
 ”Hva mener vi
med mo...
34
Fri vilje og menneskets verdi
 Fri vilje: Vi kan velge mellom fornuft og
følelser (mellom autonomi og heteronomi)
 De...
35
Rasjonalitet/autonomi
 ”Den rene fornuft”: forteller oss at alle
mennesker er like = fornuftsvesen
 Evnen til rasjone...
36
3. Autonomiprinsippet
"Autonomi"; av gresk:
 auto = selv
 nomos = lov
 For å kunne utøve evnen til selv å ta
beslutn...
37
Det kategoriske imperativ /
“Moralloven”
2. Formulering (essensen hos Kant):
 “Handle slik at du bruker
menneskeheten,...
38
WWII - Two German physicians performing an experiment involving the
immersion of a Jewish prisoner in a tank of ice wat...
Rådet for legeetikk, 2002:
 «I den skisserte situasjon
startes [kontinueres]
intensivbehandling kun for
å bevare organer ...
NEI: ikke bare/rent middel
 Middel: giver
 Mål: respekt for pasientens ”siste vilje”
& organer til dødssyke
 ”Å krenke ...
De 2 typer moralske plikter vi
har rent fornuftsmessig:
 Perfekte plikter
 MÅ/SKAL oppfylles
 Eks.: Ikke drepe (jf 2. f...
Kant: Tugendlehre,
§ 30, p. 453: AA.
 ”Velgjørenhet, det vil si å etter
beste evne [Vermögen] fremme
lykken til mennesker...
Lederartikkel
11. mai 2006:
"Dagens lovverk gir anledning til å gjøre bruk av
organer uten samtykke, men det praktiseres
i...
Kant & organdonasjon
 Helsedepartementet (Rundskriv I-
9/2003):
 «Helsepersonell skal ta opp spørsmålet om
organdonasjon...
Sluttbetraktning/oppsummert:
Er VLHT uetisk?
 Ut fra sentrale, vestlige etiske teorier
(”vårt kulturgrunnlag”): NEI
 MEN...
46
Norod oslo nov_2011
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Norod oslo nov_2011

935

Published on

Published in: Health & Medicine
0 Comments
1 Like
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

No Downloads
Views
Total Views
935
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0
Actions
Shares
0
Downloads
0
Comments
0
Likes
1
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Norod oslo nov_2011

  1. 1. Lars Johan Materstvedt Professor dr.art. Filosofisk institutt, NTNU www.materstvedt.net Når døden trekker ut. Er det «uetisk» å vente lenge på hjernetamponade?
  2. 2. Nasjonalt symposium om organdonasjon og transplantasjon 2011. Arrangert av NOROD og Stiftelsen Organdonasjon. Oslo 18.-19.11.2011. 2
  3. 3. ”Vente lenge på hjernetamponade” (VLHT)  ”Behandlingsramme”: inntil 14 dager  Håpløs situasjon oppstår innen tidsvinduet  Trykkstigning i hodet uforenlig med overlevelse = slutt på beh.intensjon (går mot døden)  Hvor lenge da vente? = en form for ELEKTIV ventilasjon  24 t?  4 dager? – 1 uke?  Lenger?  Finnes noe ”cut-off”/definitiv grense? 3
  4. 4. 4 Organdonasjon og etikk Materstvedt LJ, Hegvik J-A. (2004) "Organdonasjon, elektiv ventilasjon og etikk". Tidsskrift for Den norske lægeforening; 124: 2501-3.  overføre døende pasient til intensivavdelingen (= nytteløs beh.)  holde pasienten kunstig i live inntil hjernedød inntrer  deretter er uttak av organer lovlig og mulig
  5. 5. Familiens/pårørendes valgsituasjon: Når det ”trekker ut”: 1. seponere respirator = ”la dø” (av sykdommen/skadene) = ingen donasjon (”nok er nok”) 2. fortsette i håp om sirkulasjonsstopp i nær fremtid (realisere pasients ”siste vilje”) 5
  6. 6. Ad 1.: 1973: radikalt nytt dødsbegrep MEN: det finnes ”2 måter å dø på”  Selektiv sirkulasjonsstans vs. global (hjertestans) Donasjonsloven. ALTERNATIV ved 1.:  Seponere, avvente 5 min etter hjertestans  (f.eks. ved ikke-HT grunnet kraniotomi/fjerning av beinlapp = hjernen kan ekspandere)  Gjenopprette sirkulasjon i buken  Haste-hente ut nyrer (jf USA) 6
  7. 7. Ad 2.: Cerebral angio viser fortsatt, minimal sirkulasjon (i én åre, f.eks.); ny angio samme, osv.  Fortsettelse er ”UETISK”, ettersom:  ”uverdig” (frem og tilbake)  ”seigpining” (krenker pasienten)  ”unaturlig”  ”frastøtende”  svært ressurskrevende  meget tungt for familien/pårørende  (opptar sårt tiltrengt sengeplass – ?) 7
  8. 8. 8  Begrepene “etikk” og “moral” brukes om hverandre i dagligtalen  Etikk: av det greske ethos  ”holdning”, ”karakter”  Moral: av det latinske mos  “skikk”, “sedvane” Hva er etikk?
  9. 9. Materstvedt LJ. (2011) «What is this thing called medical ethics? A Kantian interpretation». In: Carson SG, Knowles J, Myskja BK, eds. Kant: Here, Now, and How. Essays in Honour of Truls Wyller. Paderborn: mentis Verlag GmbH, pages 207-33. 10
  10. 10. METAETIKK NORMATIV ETIKK / MORALFILOSOFI MORAL / MORALOPPFATNINGER, ”ALLMENNMORALEN” / MORALISERING
  11. 11. Normativ etikk (Moralfilosofi)  Teoretisk – jf. theoria = ›måte å se på‹ – forestillinger om rett og galt, inkludert: – Deontologi/pliktetikk (Kant) – Konsekvensialisme (klassisk utilitarianisme: Bentham, J.S.Mill; handlings- og regelutilitarianisme; preferanse-utilitarianisme) – Etisk intuisjonisme (Sidgwick; W.D. Ross; Rawls) – Dygdsetikk (Aristoteles; Alasdair MacIntyre) 12
  12. 12. Normativ etikk (Moralfilosofi) – Diskursetikk (Sokrates; Apel; Habermas) – Moralsk relativisme (sofistene; Gilbert Harman) – Moralsk objektivisme (Platon) – Naturrettslige teorier (Locke) – Etisk egoisme (Ayn Rand) – Omsorgsetikk (Carol Gilligan) – De fire prinsipper for helseetikk (velgjørenhet, ikke skade, respekt for autonomi, rettferdighet) – Filosofisk medisinsk etikk (Raanan Gillon) – Doktrinen om den doble effekt (medisinsk behandling; rettferdig krig-tradsjonen) 13
  13. 13. 14 Moralsk relativisme: Rett og galt er relativt til /varierer i forhold til:  Kultur  (islamsk vs. vestlig kultur)  Samfunn  (rettspositivisme: "vi kan ikke kritisere reglene i sjakk utifra reglene i ludo")  Gruppe  (satanister vs. indremisjonister: diametralt motsatte verdisett!)  Individ  ("det føles rett for meg”) ________________________________  VLHT: ”uetisk”?  Individ-nivå: subjektivisme / irrasjonalisme
  14. 14. Etisk intuisjonisme & VLHT  PROBLEM: intuisjoner kan variere mye over tid, og kan vise seg ”feilaktige”  Mange eks. i medisinens historie  (lobotomi, kastraksjon, tyske ”eutanasi”- klinikker, etc.)  Hva er da ”intuitivt riktig” vedr. VLHT?  ”Uverdig”/”verdig” (relative begrep)  ”Unaturlig” (Ja!)  ”Frastøtende” (hvorfor?) 15
  15. 15. Etisk egoisme & VLHT  Donors interesse: JA x 2  (”Min siste vilje” + ”det kunne vært meg”)  Mottakeres interesse: JA  Familiemedlemmers/pårørendes interesse: JA/NEI  Behandlingsteamets interesse: JA/NEI ________________________________  VLHT ”etisk” i 2 av 4 (potensielt 4 av 4) 16
  16. 16. 17 Jeremy Bentham 1748-1832 John Stuart Mill 1806-1873
  17. 17. 18 JS Mill: Utilitarianism (1863) Politikkens mål: maksimere lyst/lykke ”Størst mulig lykke for flest mulig”  (the greatest happiness of the greatest number) ________________________________  VLHT: ”etisk”
  18. 18. 19 Den utilitaristiske (nyttefilosofiske) tese:  Dermed: den politikk som fremmer mest lyst/lykke, er den moralsk rette  Tilforlatelig tese?  (”Hvem kan vel være uenig i dét?”)  Problem: ”Tjukken i huleinngangen”
  19. 19. 20
  20. 20. 21 Utilitarisme & organdonasjon Eksempel: Redde fem-seks liv ved å ta ett "Han her var da usedvanlig veltrent og spenstig. Han har sikkert gode og friske organer. Hva om jeg tok og kuttet ham opp og fjernet de organene mine pasienter trenger? På den måten kan jeg redde fem liv, mens bare ett liv går tapt. Det må da være langt bedre enn at fem dør og bare én lever videre. For er det ikke en moralsk plikt å redde flest mulig liv?”
  21. 21. John Locke (1632-1704) - Filosof og lege - Nøkkelperson i liberalismen ”All men are created equal”
  22. 22. 23 Politisk filosofi
  23. 23. 24 Locke og den liberale rettsstaten  Lockes politiske filosofi: stor historisk innflytelse  Second Treatise of Government:  1776 – U.S. Declaration of Independence  1789 – Frankrike: grunnloven (”frihet, likhet, brorskap”)  1814 – Norge: grunnloven
  24. 24. 25 ”We hold these truths to be self-evident, that all men are created equal, that they are endowed by their Creator with certain unalienable Rights, that among these are Life, Liberty and the pursuit of Happiness.” IN CONGRESS, JULY 4, 1776 The unanimous Declaration of the thirteen united States of America
  25. 25. 26 Utledning av rettighetene: 1. Mennesket er skapt av Gud 2. Mennesket er utstyrt med (en derav gudegitt) fornuft 3. Ved hjelp “fornuftens lys” kan vi innse at alle mennesker er skapt like(verdige) og frie 4. Dette gir oss tilgang til den første “fornuftsloven” (“1st Law of Nature”), som sier: “Menneskeheten (= skaperverket) bør bevares” 5. Av 4. følger at “ingen bør skade en annens liv, helse, frihet, eller eiendom” (§ 6, Second Treatise of Government)
  26. 26. “Ingen bør skade en annens liv, helse, frihet, eller eiendom.” (= vårt ”kulturelle fundament”) VLHT fremstår som ”etisk”:  Umulig å skade pasienten = ikke ”seigpining”  Pasientens liv kan ikke reddes  Derav ingen helsegevinst ved å seponere resp.  Ingen frihet lenger  Kroppen er pasientens eiendom, som han/hun har ”overført” organer fra til trengende  (En kristen plikt å hjelpe andre) 27
  27. 27. Tesen om ”self-ownership” (vs. ”partial slavery”) 28
  28. 28. 2929 Robert Nozick: ”I følge min ikkepaternalistiske posisjon kan enhver velge (eller tillate andre) å gjøre hva som helst mot seg selv, med mindre han har påtatt seg en forpliktelse overfor en tredjepart om ikke å gjøre eller tillate dette.” ____________________________  VLHT: ”etisk”
  29. 29. 30 De fire prinsipper for helseetikk 1. Velgjørenhet (Beneficence) – forpliktelsen til å handle til pasientens fordel og til å avveie fordeler og ulemper 2. Ikke skade (Non-maleficence) – forpliktelsen til å unngå å påføre skade 3. Respekt for selvbestemmelse (Autonomy) – forpliktelsen til å respektere autonome personers evne til å ta beslutninger 4. Rettferdighet (Justice) – forpliktelsen til å sørge for en rimelig fordeling av fordeler og ulemper
  30. 30. 31  First published 1979  6th edition — New York: Oxford University Press, 2009
  31. 31. 32 De fire prinsipper for helseetikk & VLHT 1. Velgjørenhet (Beneficence) VLHT = til pasientens fordel (”fordelaktig” ihht. Den siste viljen), innebærer ingen ulemper 2. Ikke skade (Non-maleficence) VLHT er ikke å påføre skade 3. Respekt for selvbestemmelse (Autonomy) VLHT = respektere autonome personers evne til å ta beslutninger (her: på forhånd) 4. Rettferdighet (Justice) VLHT kan komme i konflikt med en ”rimelig” fordeling av fordeler og ulemper: jf svært ressurskrevende & ”opptar seng” MEN: 2 færre dialysepasienter + 3 nye pasienter får organer
  32. 32. 33 Immanuel Kant, 1724-1804: Grunnlegging av moralens metafysikk (1785)  "Hvordan er moral mulig?”  ”Hva mener vi med moral?”  “Hvilken moral er den riktige?”
  33. 33. 34 Fri vilje og menneskets verdi  Fri vilje: Vi kan velge mellom fornuft og følelser (mellom autonomi og heteronomi)  Den frie viljen gir mennesket (i motsetning til dyr) «uendelig verdi» (Wert) og «verdighet» (Würde)  Mennesket ”har ingen pris”  (Vs “Alle har en pris”)
  34. 34. 35 Rasjonalitet/autonomi  ”Den rene fornuft”: forteller oss at alle mennesker er like = fornuftsvesen  Evnen til rasjonell/autonom handling = det som påkaller respekt/”ærefrykt”  (”fornufts-følelse” – minus psykopater; 1%)  MEN: Vi kan velge det onde  (I motsetning til dyrene.) (22. juli / ”bør” forutsetter ”kan”)
  35. 35. 36 3. Autonomiprinsippet "Autonomi"; av gresk:  auto = selv  nomos = lov  For å kunne utøve evnen til selv å ta beslutninger angående behandling, er det en forutsetning at beslutningene er tatt på et mest mulig informert grunnlag  Minimumsbetingelse for å handle autonomt: kjennskap til alle relevante fakta om diagnose og prognose  (jf ekteskapet!) Immanuel Kant, 1724-1804, er autonomiens ”far”
  36. 36. 37 Det kategoriske imperativ / “Moralloven” 2. Formulering (essensen hos Kant):  “Handle slik at du bruker menneskeheten, i din egen eller i en annens person, aldri bare som et middel, men alltid også som et (for)mål i seg selv.”  Eks. selvmord; taxi-sjåføren
  37. 37. 38 WWII - Two German physicians performing an experiment involving the immersion of a Jewish prisoner in a tank of ice water until he died at 280C NB! Konsistent med utilitarisme (nyttefilosofi) - jf ”tjukken”
  38. 38. Rådet for legeetikk, 2002:  «I den skisserte situasjon startes [kontinueres] intensivbehandling kun for å bevare organer for donasjon. Da brytes prinsippet om at mennesket skal behandles ikke bare som et middel, men som et mål i seg selv.» 39
  39. 39. NEI: ikke bare/rent middel  Middel: giver  Mål: respekt for pasientens ”siste vilje” & organer til dødssyke  ”Å krenke noens autonomi er ... det samme som å behandle dem som viljeløse midler til et formål, med andre ord uten respekt.”  Materstvedt & Hegvik, 2004 40
  40. 40. De 2 typer moralske plikter vi har rent fornuftsmessig:  Perfekte plikter  MÅ/SKAL oppfylles  Eks.: Ikke drepe (jf 2. formulering)  Negativ plikt (passivitet)  Ikke begrenset (av ressurser; ren viljesbeslutning)  Ikke-perfekte plikter  BØR oppfylles  Eks. Hjelpe andre i nød  Positiv plikt (aktivitet)  Begrenset (av ressurser/”et ressursspørsmål” ressurskrevende) 41
  41. 41. Kant: Tugendlehre, § 30, p. 453: AA.  ”Velgjørenhet, det vil si å etter beste evne [Vermögen] fremme lykken til mennesker i nød, uten håp om å få noe tilbake, er ethvert menneskes plikt.” 42
  42. 42. Lederartikkel 11. mai 2006: "Dagens lovverk gir anledning til å gjøre bruk av organer uten samtykke, men det praktiseres ikke. Den medisinsk-etiske praksis er her strengere enn loven. Det er sunn dømmekraft. Å donere et organ er selvsagt ikke en plikt for noen". KANT: jo, en ikke-perfekt moralsk sådan 43
  43. 43. Kant & organdonasjon  Helsedepartementet (Rundskriv I- 9/2003):  «Helsepersonell skal ta opp spørsmålet om organdonasjon av omsyn til den avlidne, for å sikre at eit eventuelt ønske frå den avlidne om å donere organ blir respektert.»  NB! Også pårørende kan komme til å krenke avdøde som ”formål i seg selv” 44
  44. 44. Sluttbetraktning/oppsummert: Er VLHT uetisk?  Ut fra sentrale, vestlige etiske teorier (”vårt kulturgrunnlag”): NEI  MEN: Kan likevel være ekstrem påkjenning for pårørende og behandlingsteamet  Sistnevnte heldigvis ikke mitt bord! 45
  45. 45. 46

×