• Share
  • Email
  • Embed
  • Like
  • Save
  • Private Content
Med En Rød Tråd Gjennom Veven
 

Med En Rød Tråd Gjennom Veven

on

  • 1,850 views

Workshop bruk av web 2.0-verktøy på en effektiv måte. Grunnleggende utprøving.

Workshop bruk av web 2.0-verktøy på en effektiv måte. Grunnleggende utprøving.

Statistics

Views

Total Views
1,850
Views on SlideShare
1,850
Embed Views
0

Actions

Likes
0
Downloads
6
Comments
0

0 Embeds 0

No embeds

Accessibility

Upload Details

Uploaded via as Adobe PDF

Usage Rights

CC Attribution-NonCommercial LicenseCC Attribution-NonCommercial License

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment

    Med En Rød Tråd Gjennom Veven Med En Rød Tråd Gjennom Veven Document Transcript

    • Med en rød tråd gjennom veven - versjon 2 Workshop i bruk av web 2.0-verktøy Trondheim 16. mars 2009 Av Olav Skundberg, Svend Andreas Horgen og Jon Hoem. Innledning Hensikten med workshopen er å bli kjent med noen av de mest sentrale anvendelsene som går under samlebetegnelsen web 2.0. Det er gjerne mange verktøy som tilbyr samme tjenester. Vi har gjort et utvalg blant de mest populære verktøyene som er gratis. Det legges vekt på å vise hvordan verktøyene kan brukes for å utfylle hverandre. De 10 hovedfunksjonene vi skal gå inn på: • Blogging for å føre en logg og dele denne med andre. • RSS for å følge med på hva som skjer på ulike nettsider. • Sosial bokmerking for å administrere bokmerker og kunne dele disse. • Nettsamfunn for å vise ansikt og delta i aktiviteter • Wiki for å konstruere kunnskap i fellesskap • Dokumentdeling for å lage rapporter og presentasjoner i fellesskap. • Skjermopptak for å vise bilder og opptak fra skjermen • Webkonferanse for å gi en presentasjon med mange tilhørere • Innholdsdeling for å dele og bruke bilder og video • Nettleser for å lage personlig startside
    • 1. BLOGGING Blogging er å føre en personlig logg over tanker, erfaringer eller synspunkter som man ønsker å dele med andre. Blogg er med på å skape en nettidentitet. Hvert ny artikkel i en blogg kalles en post eller innlegg. En post kan inneholde bilder og innpakket (embedded) funksjonskode. Tilgjengelige maler gjør det enkelt å utforme bloggen slik at den har et tiltalende utseende. Man må ta stilling til hvilke rettigheter andre skal ha (lese, kommentere innlegg) og hvordan man tagger innlegg. Eksempler på steder hvor man kan opprette blogger: • Blogger.com ◦ Presentasjon: http://tinyurl.com/nvu09blogger ◦ og en veiledning: http://tinyurl.com/nvu09blogg Blant mange alternativer ◦ Wordpress.com ◦ Origo.no Demonstrasjon • Utforming av blogg • Legge til innpakket kode i et innlegg Oppgave • Opprett egen blogg på Blogger.com • Registrer deg som bruker og velg navn på bloggen. Deltakere som allerede har en personlig blogg kan jobbe videre med denne • Gjør en enkel tilpassing av utseende og legg til noen quot;gadgetsquot;. • Skriv et enkelt innlegg om å komme i gang med blogging. Sett på tagger på innlegget.
    • 2. RSS RSS er en enkel mekanisme for å bli varslet om aktivitet eller endringer på et nettsted uten å måtte besøke nettstedet for å sjekke. Med RSS kan man følge med på så mange steder man ønsker, forutsatt at disse stedene har mulighet for å gi RSS varsling. Det eneste du trenger, er en RSS-leser. De fleste nettlesere har innebygde RSS-lesere, men det er mer effektivt å bruke en egen dedikert RSS-leser. Disse fins både som nettbaserte tjenester (for eksempel Google Reader og Netvibes) og som programvare en kan installere. E- postprogrammet Thunderbird har for eksempel en flott RSS-leser innebygget. Det kan være lurt å bruke en løsning som gjør at du kan lese RSS uavhengig av maskiner (og mobil). Google Reader er i så måte et godt valg. Eksempel på RSS-lesere • Google Reader • Bloglines • Nettlesere: FireFox, Opera, Safari, Internet Explorer (funksjonalitet i selve nettleseren) • Thunderbird, Outlook, Mail.app (Mac) (funksjonalitet som tillegg til e- postprogrammet) • Mange mobiltelefoner støtter RSS (iPhone, HTC) Demonstrasjon • Hvordan ser Google Reader ut • Hvordan identifisere hvorvidt en side støtter RSS • Hvordan legge til en RSS-strøm • Orden: Kategorisering/tagging av RSS • Jobb effektivt: Snarveier i Google Reader og stjernemerking • Andre smarte triks i Google Reader • Del elementer med andre Oppgave • Logg inn på din Google-konto • Legg til RSS fra følgende kilder: Aftenposten, Forskning.no, Kunnskapsministeren sin blogg, bloggen til sidemannen • Naviger raskt gjennom bloggene og se om du finner noe interessant • Kategoriser RSS-strømmene
    • Hint om avansert funksjonalitet som du kan bruke • Importere/eksportere RSS fra/til andre programmer • Se på statistikk, fjern inaktive RSS-kilder • Bookmarklets for utvidet funksjonalitet: abonner raskere, les raskere, ... • Offentliggjør RSS-ene dine • Søk gjennom RSS • Lesing av RSS via mobil (iPhone for eksempel) • Skreddersy dine egne RSS ved hjelp av Yahoo Pipes Hva egner seg som RSS? Det er en fare for at det blir en uoverkommelig oppgave å lese seg gjennom alle RSS. Det er fort å tenke at de RSS en abonnerer på, er kilder til informasjon hvor alt skal leses. Over tid blir det utrolig slitsomt. Det er lurt å starte med noen få kilder, som oppdateres av og til, i stedet for å legge til alle store aviser. Evt. må en være bevisst på at RSS kan skummes fort gjennom. Her er noen forslag til ulike typer av kilder som kan egne seg for RSS • Aviser (Aftenposten, lokalavis, New York Times) • Fagtidsskrifter (Teknisk Ukeblad, ...) • Blogger (lærerbloggere, blogger skrevet av andre med samme interesse) • FoU-relaterte blogger (nyheter, dybdekunnskap) • Elementer som andre har delt via Google Reader • Delte elementer fra tjenester ala delicious • Bilder fra Flickr (tagger, brukere) • Kanaler på YouTube (for eksempel Queen Rania) • Varslinger av ymse slag (bloggkommentarer, Facebook-status, LinkedIn-aktivitet, Ning-aktivitet) En praktisk veileder, mer informasjon og motivasjon for bruk av RSS: http://www.aitel.hist.no/~svendah/veiledere/rss.php 3. SOSIAL BOKMERKING De fleste har lagret bokmerker av websider en vil tilbake til. Tradisjonelt lagres disse i nettleseren. Hvis du bytter maskin, eller bruker flere nettlesere, kan det være tungvindt å holde alle bokmerkene oppdatert. Sosial bokmerking går ut på å lagre bokmerkene på Internett, via en nettbasert tjeneste. Det fins flere slike, men delicious er spesielt populær. En sosial bokmerkingstjeneste som delicious har en rekke fordeler sammenliknet med tradisjonell bokmerking: • Bokmerkene er tilgjengelig uavhengig av maskin og nettleser • En kan dele bokmerker med andre • Bruk av tagger for å lett finne frem blant egne bokmerker • Se hva andre har lagret
    • • Søke i andres bokmerkesamlinger • Knytte nettverk av andre som har interesse av det samme som en selv • Mulighet for å abonnere på andres bokmerker eller spesielle tagger via RSS • Arkivfunksjon, ikke bare quot;snarveiquot; til ofte besøkte portaler Mange endrer syn på hva bokmerking er etter å ha tatt i bruk en tjeneste som delicious. I stedet for å bare lagre hovedsider, som for eksempel www.aftenposten.no, vil en nå starte å lagre artikler som er spesielt gode og som en kan tenke seg å kanskje komme tilbake til senere en gang. Eksempel på tjenester for bokmerking • delicious (www.delicious.com) • furl (lagrer et bilde av nettsiden, nyttig i fall siden skulle forsvinne i fremtiden) • diigo • ma.gnolia • digg og reddit (en poster en lenke en vil dele, og andre stemmer tommel opp/ned) • citeulike (akademiske artikler m.m) Demonstrasjon • Hvordan ser delicious ut? • Legge til et nytt bokmerke • Hvorfor gi en tekstlig beskrivelse av nye innslag? • Tagging • Søk i egne bokmerker • Danne nettverk • Følge med på andres bokmerker og interessante temaer med RSS • Taggsky (også i blogg) Oppgave • Opprett konto på delicious • Legg til en såkalt bookmarklet for delicious i din egen nettleser • Lag bokmerke av noen websider som du mener det kan være gunstig å komme tilbake til. Skriv en kort beskrivelse og sett på tagger. Hvis du ikke kommer på noen nyttige ting i farten, så kan du for eksempel bokmerke disse: ◦ Et sosialt nettsamfunn for diskusjon om deling: http://deling.ning.com ◦ Abelias rapport om IKT i utdanning: http://www.abelia.no/article1063.html ◦ YouTube-film som begrunner behovet for Creative Commons på 2 minutter: http://www.youtube.com/watch?v=uTjpghGjjfo • Ekstraoppgave hvis tid: Legg til taggsky av dine bokmerker i margen på bloggen din Hint om avansert funksjonalitet som du kan bruke • Få mer orden på dine tagger ved å lage såkalte quot;tag bundlesquot; (kategorier)
    • • Søk på kombinasjoner av tagger ved å først klikke en tagg, og så klikke en av de som står som quot;Relatedquot; ute til høyre • Søk raskere ved å skrive adresse til bruker/tagg direkte: http://delicious.com/svendah/video • Det går an å abonnere på RSS av alle delicious-tagger (til én eller alle brukere), for eksempel de som er tagget med quot;web20quot; • I stedet for å lime inn hver enkelt som du følger på delicious (i nettverket ditt) i RSS- leseren, så kan du heller lime inn følgende adresse: http://delicious.com/network/svendah som RSS-kilde. Da får du ett RSS- element for hvert bokmerke som hver person i nettverket ditt, legger til på delicious. 4. SOSIALT NETTSAMFUNN Alle kjenner Facebook men få kan endre noe på hvordan dette ser ut for de som bruker det. Her kommer Ning inn som et konkurrerende verkøty: Ning kan på mange måter oppfattes som er personlig tilpasset Facebook opprettet for dedikerte brukergrupper. Hva man velger å ha som det samlende tema på Ning er opp til hver enkelt nettverk, enten det er fotballtrening eller opphavsrettsspørsmål. For å forstå mer om hvordan et sosialt nettverk på web fungerer, kan man studere funksjonene som tilbys. Her er medlemsliste sentralt, hvem andre har meldt sin interesse for dette temaet? Videre kan medlemmene organisere seg som egne grupper i nettverket. Igjen så er det en måte å signalisere hva man er mest interessert i. Diskusjonsforum, eller bare Forum, er der hvor meningsutvekslingen skjer. Ellers er det mulig å laste opp bilder og video og ha egne blogger. Sett i sammenheng med delingsdiskusjonen, så er nettsamfunn et sted for å dele ideer og informasjon, ikke et sted å utveksle innhold. For eksempel så legger vi opp til i dette kurset at spørsmål og eksempler på bruk av verktøy samles på www.deling.ning.com Eksempel på verktøy: • Ning • Facebook • Elgg Demonstrasjon • Endre på grunnleggende utforming av funksjoner som Forum og Grupper Oppgave
    • Del 1: Bli kjent med administrasjonsfunksjonene • Registrere deg som bruker på Ning • Opprett ditt personlige nettsamfunn • Endre på utseende og Funksjoner Del 2: Bli med på Deling • Gå til deling.ning.com og registrer deg som medlem av dette samfunnet • Legg inn personlig bilde (nå, eller når du kommer hjem) • Legg til Deling i egen RSS-leser • Bokmerke Deling i Delicious • Se hva som ligger der av diskusjon om verktøy 5. WIKI Wiki er et verktøy for å samle, dele og konstruere kunnskap i fellesskap. Det mest kjente eksempelt er Wikipedia. Ting å merke seg: • Wikipedia er tjeneste som bruker et verktøy som heter Mediawiki. Dette er åpen kildekode, som betyr at det kan lastes ned og installeres på egne tjenere. Det finnes også andre verktøy for å bygge wikier, som Wikispaces og PBwiki. De er i utgangspunktet gratis, men tar betalt for tilpasninger (fjerne reklame, egen log, private brukerområder med mer.) • Innhold er knyttet til sider (pages). Administrastor setter regler for hvem som har tilgang til å redigere disse sidene, for eksempel alle eller bare medlemmer. • Hovedutfordringen er å ha en god strategi på hvordan man finner igjen innhold i en wiki. Man kan bruke lenker, søke på innhold eller bruke tagger (stikkord) Eksempel på wiki-tjenere på nettet: • wikispaces • pbwiki • Åpen programvare for å installere egen tjener: Mediawiki Demonstrasjon Eksempel på hvordan man organiserer innhold med tagger, sidetittel og innhold. Oppgave
    • I anledning kurset er det opprettet en egen kladdewiki. Den heter nettopp det: kladdewiki.wikispaces.com • Registrer deg som bruker på kladdewiki • Opprett en ny side (tittel- og taggestandard) • Søk etter andres sider • Skriv et innlegg på Home-diskusjonssiden • Sett opp varsel om endringer: e-post og RSS-leser 6. DOKUMENTDELING Dokumentdeling omhandler det å skrive og dele rapporter, presentasjoner og andre former for dokumenter. Tradisjonelt sender man e-poster til hverandre med dokumenter som vedlegg. Enkelt, og e- posten kan fungere som arkiv. Men dette egner seg best dersom det er ferdige dokumenter som skal distribueres. Dersom det er dokumenter under utvikling, og hvor flere skal bidra inn i samme dokument, får redaktøren en stor jobb. Redaktøren må få alle bidrag tilbake og skrive dem inn i et nytt felles dokument, som igjen sendes ut på nye runder. En variant av en slik distribusjonsløsning er å legge dokumenter ut på en felles tilgjengelig webside og sørge for at deltakerne blir varslet om nye versjoner (e-post eller RSS). En elegant løsning er Google Docs (dokumenter): En kort presentasjon: http://tinyurl.com/nvudocuments Oppgave Registrer seg som bruker på http://www.google.com/intl/en/options/ eller bruk din eksisterende konto • Lag starten på tekstdokument. Del dette med en kursdeltaker og vice-versa.
    • ◦ Oppdater på hverandres dokumenter. • Opprett en presentasjon med tre sider. En tekstside, en side med en YouTube-video, en side med et bilde. ◦ Publiser presentasjonen på egen blogg med embed-kode. (Hvis tiden tillater, publisering på wiki med embed-kode) • Test en spørreundersøkelse: http://tinyurl.com/nvusporre 7. SKJERMOPPTAK Skjermopptak gjør det mulig å vise andre bilder eller aktiviteter fra egen skjerm. Dette er særdeles godt egnet til forklaring og dokumentasjon av hva man skal gjøre på en PC. Vi skal i dette kurset demonstrere Jing. Dette r gratis og enkelt å komme i gang med, både for å ta skjermbilder og opptak. Dersom man i tillegg ønsker å redigere innholdet og legge på lyd- og videoeffekter, kreves det mer omfattende funksjonalitet. Slike program koster typisk fra 500,- og oppover. Hvsi man skal lage quot;varigequot; instruksjonsvideoer, så er det vel så krevende å lage en god historiefortelling om det å redigere og produsere filmen. Verktøy Gratis: Jing, Screencats-o-matic Betalversjoner: Camtasia, Captivate, ViewletBuilder Demonstrasjon • Eksempler på å ta bilder og opptak med Jing. • Vise forskjell på lokal lagring og deling med Screencast • Forklare og vise bruk av embed-kode Oppgave • Installer Jing • Ta et skjermbilde • Lim det inn på egen Blogg med embed-kode • Ta et skjermopptak, dele på screencast og legg inn på blogg
    • 8. WEBKONFERANSE Tradisjonelle videokonferanser kjenner man. Webkonferanser skiller seg fra disse ved at de skjer gjennom nettleser. Dette har flere aspekter. For det første slipper man trøbbel med brannmurer rundt omkring. For det andre stiller det ingen spesielle krav til å kjøre egne applikasjoner som er installert på PC. Men effekten av denne forenklingen er at man får en setting hvor det er quot;en som snakker til mangequot;. Dette er typisk en forelesning, ikke et møte. Eksempler på verktøy for webkonferanser • DimDim • Elluminate Eksempler på videoverktøy (med egne klienter, utenfor nettleser) • EVO • Marratech • Vpoint Demonstrasjon Forelesning med DimDim, deltakerne går inn i et møterom direkte fra nettleser Visning av en presentasjon og felles nettsurfing Testing Dette overlates til den enkelte etter at kurset er slutt 9. INNHOLDSDELING Flickr og YouTube er gode eksempler på tjenester som legger opp til innholdsdeling. Du kan dele bilder (Flickr) og filmer (YouTube) med andre på en enkel måte. Tjenestene er gratis, men har visse begrensninger. Ved å betale får man ekstra quot;kvotequot;. Demonstrasjon av Flickr • Vise hvordan Flickr-grensesnittet ser ut • Hvordan laste opp et bilde • Hvordan abonnere på andres fotostrømmer via Google Reader • Hvordan søke etter bilder • Hva kan en bruke bildene til (CC) Demonstrasjon av YouTube • Vis grensesnittet for å laste opp en film
    • • Vis en opplastet film (om samskriving med Google Docs/Skype) • Embed en slik i et blogginnlegg eller i it´s learning/Fronter, gjerne i en flervalgstest • Om metainformasjon • Kan legge til quot;annotationsquot;, undertekster, quot;pausequot; og så videre i ettertid. • Legg til RSS av egen eller andres YouTube-kanal • Litt om CC-problematikken • Litt om muligheter med YouTube, stjernemerking, relaterte etc • Noen triks: ◦ Starte på et ønsket sted: http://gjemmesiden.blogspot.com/2008/10/ start-1-min-50-sek.html ◦ HD-kvalitet ◦ Last ned filmer: kickyoutube Oppgave • Finn et egnet Flickr-bilde og lim inn på bloggen i et nytt innlegg • Søk etter en film og inkluder denne på bloggen din 10. NETTLESEREN Nettleseren er quot;vindu mot verdenquot;. Hvordan få en kjapp og oversiktlig startside? Demonstrasjon Eksempel på bruk av iGoogle med sine funksjoner Sluttkommentarer Forklaringer på bruk av verktøy En utmerket beskrivelse på hvordan man bruker en rekke web 2.0 verktøy finnes på http://www.c4lpt.net/pg/pages/view/290/ Diskusjon på nett Siktemålet med workshopen har vært å bli kjent med verktøy. Det store spørsmålet om hvordan disse kan brukes i undervisningen er en annen diskusjon. Den diskusjonen føres videre på nettet etter at dette kurset er avsluttet. Noen refleksjoner Nettlesere tolker HTML-kode for å vise innholdet. Alminnelige hjemmesider bruker egne editorer til å endre disse, for eks kan Word lagre et dokument som HTML-kode. Etter at siden
    • er endret må den lastes opp til en webtjener. Det som er så genialt med for eksempel blogg og wiki er at websidene kan redigeres direkte i nettleser. En blogg er en samling av personlige notater. Disse kan sorteres etter dato, kategorier, merkelapper (tagger) osv. Til notatene kan andre gi kommentarer. Det er få eksempler på at ”gruppeblogger” blir noe spennende. Det er to store spørsmål med bruk av wiki. Det ene er hvordan man skal organisere og finne innholdet. Det andre gjelder hvordan innholdet skal lagres. Innholdet kan redigeres direkte på wikisidene, som i Wikipedia. Innhold kan lastes opp og lenkes inn som fil. Innholde kan også refereres til med eksterne lenker (da er ikke innholdet på wiki i det hele tatt). Et synspunkt på wikiorganisering er at alt innhold er frittsvevende sider, disse finner man med søkefunksjoner (tagger, sidetitler og ord i teksten). Man må ikke på i ”lenkedøden”, det vil si å bruke gamle vaner hvor man hele tider klikker seg frem til sider. Det blir et kaos å vedlikeholde lenker på wiki. Dokumentdeling omhandler i utgangspunktet frittstående ”filer”, som i rapporter eller presentasjoner. Dette er ikke nettsider som i blogg og wiki, skjønt filene godt kan publiseres etter at de er ferdig laget. Skjermopptak kan være alt fra rask dokumentasjon til ”læringsvideoer”. Spørsmålet er hvor mye tid man skal legge i ”historien” og å redigere denne. Hvis man sikter mot det siste, må man ha betalverktøy. Webkonferanse er spesiell i denne sammenheng fordi det er noe som skjer i sanntid. Vi har valgt et verktøy som gjenskaper en typisk forelesning. Foredragsholder (lærer) viser en presentasjon, snakker og kan vises på en liten video ved siden av. Hele seansen kan lagres og spilles av i etterkant. Webkonferanse kan også bruke stil felles surfing på nettet, det vil si at alle får vist samme websider samtidig.
    • KJØREPLAN Det kjøres en felles workshop for alle. Undervisning og øving foregår i ett og samme rom. Vi starter med å demonstrere verktøyet og så prøver man selv, under veiledning. Start Varighet Funksjon Verktøy Ansv Blogger.com 1 10.00 30 Blogg Jon 2 10.30 15 RSS Google leser Svend (15) 3 11.00 15 Bokmerking Delicious Svend 4 11.15 30 Nettsamfunn Ning Olav (45) 5 12.30 30 Wiki wikispaces Olav 6 13.00 30 Dokumentdeling Google Docs Jon (15) 7 13.45 30 Skjermopptak Jing Olav 8 14.15 30 Webkonferanse DimDim Olav (15) Flickr, Youtube 9 15.00 30 Innholdsdeling Svend Litt om Creative Commons
    • 10 15.30 15 Nettleseren iGoogle Olav 15.45 15 Oppsummering 16.00 Slutt 1 CC-BY betyr at man fritt kan kopiere og bruke innholdet som man vil, men at man skal referere til kilden