Bedriftsøkonomisk lønnsomhetsbetraktning rundt IKT investeringer i Ehelse programmet ved Rikshospitalet Helseforetak April 2004).
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×
 

Bedriftsøkonomisk lønnsomhetsbetraktning rundt IKT investeringer i Ehelse programmet ved Rikshospitalet Helseforetak April 2004).

on

  • 201 views

Prosjektoppgave i MAN 88981, Master of Management Program i Bedriftsøkonomisk analyse med beslutningsverktøy tatt i 2003/2004.

Prosjektoppgave i MAN 88981, Master of Management Program i Bedriftsøkonomisk analyse med beslutningsverktøy tatt i 2003/2004.

Skrevet sammen med Gry Langhelle.

Statistics

Views

Total Views
201
Views on SlideShare
201
Embed Views
0

Actions

Likes
0
Downloads
0
Comments
0

0 Embeds 0

No embeds

Accessibility

Categories

Upload Details

Uploaded via as Microsoft Word

Usage Rights

© All Rights Reserved

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment

Bedriftsøkonomisk lønnsomhetsbetraktning rundt IKT investeringer i Ehelse programmet ved Rikshospitalet Helseforetak April 2004). Bedriftsøkonomisk lønnsomhetsbetraktning rundt IKT investeringer i Ehelse programmet ved Rikshospitalet Helseforetak April 2004). Document Transcript

  • Studentnummer: 0762970 0197813 Prosjektoppgave i: MAN 88981 Master of Management Program i Bedriftsøkonomisk analyse med beslutningsverktøy © Rikshospitalet Oppgavetittel: Bedriftsøkonomisk lønnsomhetsbetraktning rundt IKT investeringer i Ehelse programmet ved Rikshospitalet Helseforetak. Innlevert 28.4.2004 BI Ekeberg “Denne oppgaven er gjennomført som en del av studiene ved BI. Dette innebærer ikke at BI går god for de metoder som er anvendt, de resultater som er fremkommet, eller de konklusjoner som er trukket.”
  • Prosjektoppgave i MAN 88981 28.4.2004 Innhold: 1 INNLEDNING...............................................................................................................................1 1.1 KORT OM RIKSHOSPITALET HF................................................................................................1 1.2 HVA ER EHELSE/CSAM VED RIKSHOSPITALET HF.................................................................1 2 PROBLEMSTILLING OG AVGRENSNING...........................................................................2 2.1 PROBLEMSTILLING....................................................................................................................2 2.2 VIKTIGSTE FORUTSETNINGER...................................................................................................3 3 TEORI OG METODE..................................................................................................................4 3.1 NÅVERDIMETODEN...................................................................................................................4 3.2 INTERNRENTEMETODEN...........................................................................................................4 3.3 TOTALKAPITAL ELLER EGENKAPITALMETODE.........................................................................5 3.4 BRUTTO ELLER NETTOMETODEN..............................................................................................5 3.5 VALG AV METODE....................................................................................................................6 3.6 KONTANTSTRØMMER...............................................................................................................6 3.6.1 Identifikasjon av tidshorisont..........................................................................................6 3.6.2 Netto kontantstrømmer....................................................................................................7 3.7 AVKASTNINGSKRAV.................................................................................................................7 3.8 KONSISTENSBETINGELSER......................................................................................................10 3.9 VURDERING AV DATAINNSAMLINGSMETODE ........................................................................11 4 DATAINNSAMLING.................................................................................................................11 4.1 INVESTERINGSBEHOV OG KOSTNADER...................................................................................11 4.1.1 Investeringsbehovet.......................................................................................................11 4.1.2 Tilleggsinvesteringer CSAM..........................................................................................12 4.1.3 Intern tid........................................................................................................................12 4.1.4 Marginale IKT kostnader - personell............................................................................13 4.1.5 Marginale IKT kostnader – software.............................................................................13 4.1.6 Marginale IKT kostnader - hardware...........................................................................13 4.1.7 Annet om kostnader.......................................................................................................14 4.2 INNTEKTER.............................................................................................................................15 4.2.1 Mer om reduserte driftskostnader som er antatt å være ”inntekten”...........................15 5 ANALYSE....................................................................................................................................16 5.1 FØLSOMHETSANALYSER.........................................................................................................18 5.2 SCENARIOANALYSER..............................................................................................................19 5.3 RESULTATVURDERING............................................................................................................20 5.3.1 Effisiensvurdering..........................................................................................................20 5.3.2 Anbefaling......................................................................................................................21 Side i
  • Prosjektoppgave i MAN 88981 28.4.2004 6 VIDERE ARBEID OG ANBEFALINGER...............................................................................21 6.1 VERDI AV TILLEGGSINFORMASJON.........................................................................................21 6.2 OVERSIKT OVER VIDERE ARBEID SOM BØR GJØRES...............................................................22 7 REFERANSE- OG LITTERATURLISTE...............................................................................26 8 VEDLEGGSLISTE.....................................................................................................................27 Side ii
  • Prosjektoppgave i MAN 88981 28.4.2004 Takk til Forfatterne av denne prosjektoppgaven ønsker med dette å takke ledelse og ansatte ved Rikshospitalets IT - avdeling for velvillig å dele informasjon og tid i forbindelse med datainnsamling i forbindelse med denne oppgaven. Vi ønsker også å takke for den veiledning vi har fått fra BI i dette prosjektet. Side iii
  • Prosjektoppgave i MAN 88981 28.4.2004 1 Innledning 1.1 Kort om Rikshospitalet HF Rikshospitalet ble etablert i 1826 som landets første universitetssykehus. Rikshospitalet er siden 2002 et helseforetak tilknyttet Helse Sør RHF. Sykehuset samarbeider også tett med Universitetet i Oslo. Rikshospitalets hovedoppgave er avansert pasientbehandling, forskning, undervisning og rådgivning på et høyt internasjonalt nivå. Hvert år legges mer enn 30.000 pasienter inn på Rikshospitalet til heldøgnsopphold. 20.000 pasienter får dagbehandling, og det gjennomføres 160.000 polikliniske konsultasjoner. Rundt 60 prosent av Rikshospitalets pasienter er henvist fra andre sykehus for mer spesialisert undersøkelse og behandling. I nasjonal sammenheng har Rikshospitalet derfor en viktig rolle som et høyspesialisert sykehus med kunnskap om behandling av sjeldne og kompliserte lidelser. Flere viktige landsdekkende oppgaver er tillagt Rikshospitalet, blant annet transplantasjon av organer og benmarg, avansert nevrokirurgi og behandling av barn med medfødte misdannelser. Dette medfører et behov for avanserte IT systemer som kan håndtere pasientrelatert informasjon på landsbasis. Samspillet mellom teknologi og medisin blir derfor stadig viktigere på Rikshospitalet. Moderne behandlingsformer krever avansert utstyr og høy teknologisk kompetanse. Det er med denne bakgrunnen at Rikshospitalet HF også har en IKT strategi som er tilpasset utviklingen av kjerneprosessene ved sykehuset (5). Helse Sør RHF har også store økonomiske utfordringer med å komme i budsjettbalanse innen 2006, slik at fokus, også ved Rikshospitalet, er klart bedriftsøkonomisk også i tillegg til å fokusere på god pasientbehandling. 1.2 Hva er Ehelse/CSAM ved Rikshospitalet HF Ehelse er et investeringsprogram i Rikshospitalets IKT investeringsportefølje som definerer estimert investeringsbehov for å understøtte og effektivisere kliniske og medisinske kjerneprosesser i en periode fra og med 2003 til og med 2007 som igjen er forankret i Rikshospitalets strategi. I tillegg eksisterer investeringsprogrammer på Eadm og Basis/mellomvare, henholdsvis formål å understøtte og effektivisere administrative prosesser og Side 1
  • Prosjektoppgave i MAN 88981 28.4.2004 identifisere behov for underliggende hardwareplattform for både Ehelse og Eadm investeringsprogrammene. CSAM, © Rikshospitalet HF, (1) er en prosess og en metode for IKT utvikling og forvaltning som skal gi Rikshospitalet et verktøy med mange muligheter; Flytte fokus fra tilgjengelighet til utnyttelse, fra programfunksjoner til arbeidsoppgaver. Formålet med CSAM er å skape et fleksibelt og levedyktig rammeverk som: • Gjør det enkelt å møte nye behov og krav • Gjør Rikshospitalet mindre leverandøravhengige • Muliggjør en gradvis innføring av en ny informasjons- og tjenestearkitektur • Lett kan utvides til å omfatte nye systemer og virksomheter, herunder bidra til å møte nasjonale behov • Plattformuavhengig (Windows, Linux) Utrulling av Ehelse og de to andre investeringsprogrammene er dermed avhengige av CSAM. 2 Problemstilling og avgrensning 2.1 Problemstilling Rikshospitalet er i ferd med å utvikle ett nytt informasjonssystem for pasientrelaterte informasjonstjenester, kalt Ehelse. Foreløpig betyr dette i 2004 utrulling av de første versjoner av klinisk portal som omfatter kobling til flere databaser som pasientjournal, digital røntgen m.fl. For ytterligere videreutvikling av klinisk portal i investeringsprogrammet Ehelse som vil påvirke informasjonstilgjengeligheten, kliniske og medisinske prosesser og informasjonssamhandling rundt pasientene og generelt all pasientlogistikk, vil det påløpe store kostnader. Problemstillingen er dermed som følger: Er det sannsynlig at det eksisterer en bedriftsøkonomisk gevinst for Rikshospitalet HF, ved å utvikle, investere og implementere Ehelse fullt ut? Tidshorisont for denne investeringsporteføljen er fra og med 2003 til og med 2007, og man forventer å kunne ta ut nye gevinster før og i flere år etter 2007. De største gevinstene forventes riktignok ikke før i slutten eller etter at alle delprosjekter er utrullet. Bedriftsøkonomisk gevinst er hovedsakelig antatt å bestå i at man får muligheter til å stoppe den historiske kostnadsutviklingen, slik at Side 2
  • Prosjektoppgave i MAN 88981 28.4.2004 inntektsbegrepet blir alternativt sammenlignet med hva kostnadene ellers kunne ha vært. I tillegg kan det være effekter som redusert behov for bemanning av administrativt personell. Samfunnsøkonomiske gevinster er det sannsynligvis flere av, så som: bedret samhandling rundt pasientene (pasientlogistikk) som kan medføre redusert liggetid og dermed høyere kapasitet, effektivisering av kliniske og medisinske arbeidsprosesser som blir understøttet av Ehelseprogrammet og økt informasjonstilgang som kan medføre riktigere og hurtigere kliniske og medisinske avgjørelser. Imidlertid har vi ikke klart å skaffe oss nødvendig informasjon for å kunne gjøre tilstrekkelige beregninger på dette. I den grad vi foretar beregninger på gevinster, er det også vanskelig helt å si hva som skyldes Ehelse direkte. Som et minimum er likevel Ehelse antatt å være katalysatoren for dette slik at henførbarheten av effektene likevel er antatt å være der. Vi gjør også oppmerksom på at vi ikke tar stilling til om fokuset på bedriftsøkonomisk gevinst er ”riktig” sett utifra et helhetlig samfunnsperspektiv. Dette ligger også utenfor rammen til denne oppgaven. På den annen side observerer vi at det er helt nødvendig å fokusere bedriftsøkonomisk, gitt eksisterende rammebetingelser i Helse Sør. 2.2 Viktigste forutsetninger Denne prosjektoppgaven konsentrer seg om å se på bedriftsøkonomisk effekt for Rikshospitalet som et hele av Ehelse programmet, uten at vi går i detaljer på de enkelte prosjekter. Selv om over et år har medgått i programmet, antar vi at vi står i begynnelsen av 2004. Tidligere medgåtte kostnader i 2003 er ikke lenger påvirkbare og er ikke hensyntatt (sunk cost). En viktig forutsetning er at Rikshospitalet får tildelt de midler det planlegges å søke om for fremtiden, inklusive etterslep oppstått i 2003 og 2004. Vi antar også at Ehelse vil være katalysatoren for all kostnadskutt slik at alle økte inntekter/reduserte kostnader kan knyttes til Ehelse. Slik som dagens organisering er, er det i bunn og grunn kun IKT systemer som er katalysator for all effektivisering, uten er det svært vanskelig. Til forskjell fra andre Helseforetak har Rikshospitalet sin pasientstrøm hovedsakelig fra utenfor sin egen region. Samhandling vedrørende pasientdata blir i denne sammenheng relativt viktigere Side 3
  • Prosjektoppgave i MAN 88981 28.4.2004 enn for andre sykehus. Dette kan kun IKT systemer håndtere på en forsvarlig måte. 3 Teori og metode 3.1 Nåverdimetoden De ulike kostnads- og nyttelementene for ett prosjekt oppstår sjelden på samme tidspunkt. Vi har derfor behov for en metode som gjør det mulig å sammenligne og summere nytteeffekter og kostnader, målt i kroner, som påløper i de ulike år. Den vanligste metoden for slik sammenligning er å omregne de årlige nytte- og kostnadselementene til nåverdi. Nåverdien er verdien i dag av samlede nytteeffekter og kostnader som påløper i ulike perioder. Begrepet reflekterer at en krone idag ikke har samme verdi som en krone om ett år. Nåverdimetoden innebærer at det årlige prosjektoverskuddet (nytte minus kostnader) neddiskonteres til investerings-, iverksettelsestidspunktet eller til det tidspunkt beslutningen skal tas. Netto nåverdi (NNV) er altså nettoverdien i dag av alle de verdsatte nytte- og kostnadselementene ved prosjektet. En formel for beregning av NNV er vist nedenfor: I0 er investeringsutgiften som antas å påløpe i år 0, Ut er prosjektoverskuddet i år t, k er diskonteringsrenten som forutsettes å være konstant i analyseperioden og n er antall år prosjektet varer (9). Ett investeringsprosjekt er lønnsomt dersom netto nåverdi er større enn eller lik null. Dette innebærer at prosjektet gir en avkastning som er høyere enn avkastningskravet k. I en nytte-kostnadsanalyse måles som oftest alle nytte- og kostnadskomponenter i faste priser, slik at diskonteringsrenten er en realrente (10). 3.2 Internrentemetoden I motsetning til nåverdien, som er et absolutt lønnsomhetsmål uttrykt i kroner, er internrenten et relativt mål som uttrykkes i prosent. Internrenten kan betraktes som forrentning av den kapitalen som til enhver tid er bundet i prosjektet. Side 4
  • Prosjektoppgave i MAN 88981 28.4.2004 Internrenten kan finnes ved å løse likningen nedenfor med hensyn på p. Som vi kan se av likningen er internrenten den renten som gir en nåverdi lik null. I de tilfellene der internrenten kan benyttes som lønnsomhetskriterium, er prosjektet lønnsomt dersom internrenten er større enn avkastningskravet. I disse tilfellene vil imidlertid også nåverdien av det konkrete prosjektet være større enn null. Nåverdimetoden og internrentemetoden vil derfor i utgangspunktet gi samme resultat. Dette gjelder imidlertid ikke alltid dersom prosjektene som evalueres er gjensidig utelukkende (f.eks. en bru og en ferje), eller dersom den akkumulerte kontantstrømmen skifter fortegn mer enn én gang. En tredje svakhet ved internrenten er at den innebærer en implisitt forutsetning om at prosjektinntektene kan reinvesteres til en rente lik prosjektets internavkastning. Dette innebærer at en i den konkrete prosjektvurderingen også gjør forutsetninger om lønnsomheten for andre prosjekter (9). Ved konsekvent å velge nåverdimetoden unngår en de problemene som er nevnt her. Vi vil derfor benytte oss av nåverdimetoden for å unngå de problemstillingene som er nevnt ovenfor. 3.3 Totalkapital eller egenkapitalmetode Utifra en bedriftsøkonomisk vurdering av gevinster ved Ehelse finner vi det naturlig å se på den totale kontantstrøm til Rikshospitalet, med andre ord bruk av totalkapitalmetoden. Imidlertid er det nok slik at hvis vi hadde valgt en mer samfunnsøkonomisk tilnærming med fokus på eierne Helse Sør RHF og i siste instans Staten, så ville nok totalkapital- og egenkapitalmetoden gitt tilnærmet like kontantstrømmer pga ingen skatter, intet utbytte og sannsynligvis ingen eller liten effekt av gjeld. 3.4 Brutto eller nettometoden Beregning av lønnsomhet etter nåverdimetoden kan gjennomføres etter bruttometoden eller nettometoden. Bruttometoden innebærer å beregne lønnsomheten for hvert enkelt alternativ, og deretter sammenligne nåverdier. Det alternativ med størst nåverdi (minst negativ nåverdi) er mest lønnsomt. Side 5
  • Prosjektoppgave i MAN 88981 28.4.2004 Nettometoden betyr at man fokuserer på differansen i kontantstrømmer mellom alternativer. Økninger i utbetalinger/ reduksjon i innbetalinger fremkommer som negative kontantstrømmer, mens reduksjon i utbetalinger/ økning i inntekter fremkommer som positive kontantstrømmer. Dersom nåverdien av kontantstrømmene er positive er prosjektet lønnsomt. 3.5 Valg av metode Vi fokuserer kun på Ehelse, det er ingen alternative prosjekter som forefinnes per i dag. Vi anvender derfor nåverdimetoden ved å se på netto endring i totalkapital i vår analyse, det vil si implementering av Ehelse sammenlignet med å ikke gjøre noenting. 3.6 Kontantstrømmer 3.6.1 Identifikasjon av tidshorisont Med tidshorisont menes hvor langt inn i fremtiden man skal beregne kontantstrømmer i prosjektet. Tidshorisonten bør i utgangspunktet settes til prosjektets varighet, den tid det forventes økonomisk effekt av prosjektet. I tillegg til å definere prosjektets varighet må det også besluttes hvilken periodelengde som skal legges til grunn for kontantstrømmene. Ut fra tilgjengelige data (budsjett og regnskap) og enkelhet benytter vi en periodelengde på ett år. Ved bruk av modellen betyr dette i praksis at kontantstrømmene påløper siste dag i hvert enkelt år. Prosjektets varighet som identifisert i lærebøkene er vanskelig å estimere på grunn av at dette er investeringer som er relativt store og som vil skje over flere år, mens man samtidig oppnår effektene. Tidshorisonten er også slik at i slutten av perioden må man hensynta kontantstrømsmessig effekt av reinvesteringer på de investeringer man gjorde helt i starten. Dette er IKT investeringer, og annet er ikke realistisk å gjøre på grunn av kort levetid sammenlignet med for eksempel et bygg. Hva angår valgt tidsperiode støtter vi oss til to analyser som IT avdelingen har fått utført i 2003 og i 2004. Den første fra 2003 (8) så på verdien ved å skille ut IT avdelingen i et AS for å drifte IT systemer for Helsesektoren på nasjonalt basis, tidsperioden her var 2003 – 2012. Den andre (7) ser på mye av det samme, men hensyntar nasjonal effekt av Ehelse. Perioden her er også 2004 – 2013. I tillegg er det slik at det sannsynligvis vil ta noen år før etter siste år i investeringsprogrammet at man oppnår full effekt, i denne perioden må vi også Side 6
  • Prosjektoppgave i MAN 88981 28.4.2004 hensynta reinvesteringene en gang. Etter denne perioden som utløper i ca 2013 regner vi med at det vil være ny teknologi både på medisinsk og IKT side slik at det som kommer i etterkant av denne perioden, også eventuelt gevinster, vil tilhøre andre prosjekter. Av denne grunn blir det heller ikke naturlig å inkludere terminalverdier annet enn på hardware (resterende bokført verdi) som muligens kan selges, fordi disse vil oppstå under andre prosjekter, og kan derfor ikke henføres til Ehelse. Terminalverdier på software og selve konseptet er nok ikke aktuelt ved periodens slutt, det er egentlig kun i dag at konseptet som sådan har en markedsmessig verdi. Vi velger dermed å bruke samme tidsperiode 2004 – 2013. 3.6.2 Netto kontantstrømmer Kontantstrømmene for investeringen skal kun inneholde relevante transaksjoner som kan knyttes direkte opp til investeringen. Vi må da hensynta nettoforskjellen mellom Ehelse og det å gjøre ingenting på følgende kontantstrømselementer: • sparte kostnader • investeringskostnadene • andre driftskostnader som påløper som en direkte følge av investeringen Dette fremkommer i vedlegg 2 - 4. Følsomhetsanalyse Ved bruk av følsomhetsanalyse vil vi finne ut hvilke faktorer som ved endring relativt sett påvirker resultatet i størst eller minst mulig grad. Dette hjelper oss når vi skal foreta scenarioanalysene. Scenario - analyser På grunn av usikkerhet knyttet til kontantstrømmene vil vi gjøre scenario-analyser ved å se på alternativ sammensetning av de variable som er påvirkbare og beregne nåverdien på de ulike scenarioene. 3.7 Avkastningskrav Målsetningen med alle prosjektbeslutninger er å gjøre det best mulig for eierne, det vil si å maksimere verdien av innskutt kapital. Siden det er eiernes interesser som står i fokus må også risiko vurderes fra eiernes synsvinkel. Relevant prosjektrisiko er derfor den usikkerhet som har betydning for eierne av prosjektet. Side 7
  • Prosjektoppgave i MAN 88981 28.4.2004 Avkastningskravet skal reflektere hva det koster å binde kapital i ett spesielt prosjekt. Ved høyt avkastningskrav vektlegges nytte som kommer sent i prosjektets levealder som lavt, og resulterer i at kortsiktige prosjekter favoriseres pga at nytten kommer raskt. Eierstruktur Rikshospitalet HF er en del av Helse Sør RHF som igjen er eid av Staten og dermed skattebetalerne. Helse Sør RHF, på lik linje med de andre RHFene, tildeles årlig midler fra Staten via statsbudsjettet. Helse Sør RHF går så igjennom en årlig tildelingsprosess med sine helseforetak, inklusive Rikshospitalet HF, for både drifts- og investeringsbudsjettene. Før 2002 var økonomistyringen rett og slett banal fordi man faktisk ikke hadde en balanse. Alt ble ført over ”driften”, penger inn og ut med andre ord. Det hører også med til historien at man fremdeles ikke har ferdigstilt arbeidet med åpningsbalansen for 2002, sannsynligvis p.g.a. tydeliggjøring av kapitalslitet som tradisjonelt det offentlige ikke har hatt god evne til å budsjettere for. Dette spesifikke prosjektet har slik vi ser det tre potensielle eiere: • Rikshospitalet • Helse Sør • Staten Avhengig av hvem vi legger til grunn som prosjekteier vil det resultere i ulikt avkastningskrav. Samtidig så er fokuset på denne oppgaven å se på mulig bedriftsøkonomisk gevinst for Rikshospitalet alene. Finansdepartementet har imidlertid kommet med ett rundskriv (Rundskriv R14/99) (4) hvor det legges føringer for hvilke diskonteringsrenter som skal legges til grunn i samfunnsøkonomiske analyser. Her er den risikofrie diskonteringsrenten fastsatt som en langsiktig risikofri realrente før skatt. Den er pr dags dato fastsatt til 3,5 %. Videre har Finansdepartementet differensiert avkastningskravet i forhold til risiko på prosjektene: Side 8
  • Prosjektoppgave i MAN 88981 28.4.2004 Prosjekttype Risikotillegg Diskonteringsrente Prosjekter med om lag 4,5 % 8% finansiert i aksjemarkedet. Prosjekter med middels 2,5 % 6% risiko Prosjekter med lav risiko Offentlig forretningsdrift i 0,5 % Som tilsvarende 4% 3,5 % + risikotillegg direkte konkurranse med private som tilsvarende private aktører. bedrifter. private bedrifter. samme risiko som ett tilsvarende prosjekt Aktuelle risikotyper som kan påvirke risikotillegget: • fare for monopol eller få leverandører som vil diktere fremtidige priser • fare for prisendringer • usikkerhet rundt tidshorisont • fare for at leverandør går konkurs • fare for at intern nedbemanning og annen innsparing ikke gjennomføres som planlagt Prosjektet som vurderes må kunne anses å være i konkurranse med private aktører på markedet. Det er fullt mulig for andre aktører å utvikle og implementere denne typen løsninger. Hvis vi skulle ha angrepet denne analysen samfunnsøkonomisk og brukt Statens egne retningslinjer for dette, ville det være mer nærliggende å bruke ett krav ned mot 8 %, se første rad i tabell over. Rikshospitalet har i 2003 fått gjennomført en verdivurdering av ulike alternative organiseringer av IT-avdelingen på Rikshospitalet. Her det et benyttet ett avkastningskrav på 14 % før skatt. Følgende forutsetninger ble lagt til grunn ved beregning av dette avkastningskravet: • Det er benyttet en risikofri rente på 6 % • Beta (samvariasjon med Oslo Børs eller markedet) på 1,3 • Meravkastning på markedsporteføljen på 6 % Dette avkastningskravet er sammenlignbart med IT-selskaper generelt sett. Side 9
  • Prosjektoppgave i MAN 88981 28.4.2004 Imidlertid når fokuset er bedriftsøkonomisk gevinst blir det galt å legge samfunnsøkonomiske føringer til grunn av konsistenshensyn. Sett i forhold til ressursinnsatsen representerer disse kostnadstallene et stort beløp både for Rikshospitalet og Helse Sør RHF, og dermed stor risiko. I tillegg er det slik at både Rikshospitalet og Helse Sør må kunne sies å være udiversifiserte eiere, men det er jo slik at Staten er en diversifisert eier. Rikshospitalet får jo sine inntekter fra Staten via Helse Sør, og dermed anser vi at denne investeringen er for en diversifisert eier. Hvis vi bruker CAPM uten skattehensyn med følgende input: • Det er benyttet en risikofri rente på 3 % ((11), 1 års ble ikke funnet ref kursforelesning MAN88981) • Beta (samvariasjon med Oslo Børs eller markedet) på 1,3 (Vi antar risikoen er den samme som for IT selskaper) • Meravkastning på markedsporteføljen på 6 % (antar uforandret) Dette gir så et avkastningskrav på: 3 % + 1,3 * 6 % = 10,8 %. Dette er det avkastningskravet som i utgangspunktet er brukt i analysen. 3.8 Konsistensbetingelser En forutsetning for at nåverdimetoden skal kunne gi et riktig bilde av lønnsomheten i et prosjekt, er at det er konsistens mellom tallene som brukes. For denne typen virksomhet begrenses problemet normalt til å holde orden på nominelle og reelle tall (med eller uten inflasjon/konsumprisindeks). Dette betyr eksempelvis at dersom det opereres med reelle kontantstrømmer (uten inflasjon), skal man også bruke et reelt avkastningskrav. I investeringsprogrammet er i utgangspunktet alle tall reelle basert på 2004, og det har ikke skjedd noen oppjustering av tallgrunnlaget, med unntak av etterslepsbehovet, siden langtidsprogrammet ble utarbeidet høsten 2002. Mao for investeringsbehovet, andre kostnader og inntekter for 2005 til 2007 er tallene i beregningen gjort nominelle ved at inflasjon er lagt på. Basert på historisk nominell kostnadsutvikling i perioden fra 1992 – 2002 som også er lagt til grunn for prognose på kostnadsutvikling på Rikshospitalet, se vedlegg 3, har vi beregnet at årlig inflasjon og lønnsvekst i perioden har vært som følger: Inflasjon ca 1,48 %, lønnsvekst ca 2,98 %. Her har vi riktignok gjort den forutsetning at den reelle lønnsveksten er 1,5 %. Dette er også lagt til grunn for Side 10
  • Prosjektoppgave i MAN 88981 28.4.2004 prognose på kostnadsutviklingen for Rikshospitalet med Ehelse p.g.a. konsistenshensyn, se vedlegg 3. Rikshospitalet HF betaler ikke skatt så det har ikke vært behov for å ta hensyn til dette. Når det gjelder de andre faktorene som spiller inn for riktig konsistens så som periode, risiko, gjeldsgrad mener vi å ha tatt hensyn til dette på følgende måte: Periode: alle tall er på et års lengde og i forhold til perioden 2004 – 2013. Risiko: vi har antatt den lik i hele perioden, muligens avtagende, men mer konservativt å beholde konstant. Vi har gjort en tilpasning i våre forutsetninger for å kunne benytte oss av CAPM. Dette er muligens ett lite brudd på konsistensbetingelsene. Gjeldsgrad: Liten og neglisjerbar i og med at vi har forutsatt at alle investeringsmidler blir gitt fra ”oven”. Det ville nok ha stilt seg noe annerledes hvis Rikshospitalet hadde gått til låneopptak for å finansiere store deler av dette. De andre konsistenskravene er dekket andre steder i teksten. 3.9 Vurdering av datainnsamlingsmetode I utgangspunktet skulle IT avdelingen arbeide med denne analysen fra sitt eget ståsted ved en av studentene m.fl. som har besvart denne prosjektoppgaven. Dette har ikke lyktes pga stor arbeidsmengde. Datainnsamlingen har derfor ikke gått etter plan og har derfor ikke den kvalitet vi så for oss før vi startet. Datakvaliteten på kostnads- og inntektsside er kommenter i aktuelle avsnitt. Metoden må kunne sies å være standard, innhenting av budsjettall som har gått igjennom nye vurderinger, samt intervjuer med aktuelle fagpersoner/ansvarlige på IT avdelingen i tillegg til eksterne kilder der det har vært nødvendig. Alternative datainnsamlingsmetoder har ikke vært aktuelle med den kapasitetsbeskrankning vi har hatt. 4 Datainnsamling 4.1 Investeringsbehov og kostnader 4.1.1 Investeringsbehovet Bakgrunnen for dette er IT avdelingens langtidsbudsjett for Ehelse, Eadm og Basis mellomvare programmet. Både i 2003 og i 2004 har man kun fått tildelt brøkdeler av de midler man har søkt om. Dette etterslepet har vi i oppgaven antatt Side 11
  • Prosjektoppgave i MAN 88981 28.4.2004 at man får, slik at vi har fordelt dette ut i tidsperioden 2005 – 2007, i tillegg til at vi har antatt at man får det man opprinnelig hadde identifisert i dette budsjettet over samme tidsperiode. Dette er en viktig forutsetning. Ehelse har også en andel av basis mellomvare programmet, og basert på (13) er det beste estimatet for dette, størrelsesforholdet i det enkelte år mellom Ehelse og Eadm programmet. Siden vi ser på aktuell tidsperiode 2004 – 2013 mener vi det også er riktig å se på kontantstrømseffekt av reinvesteringer i perioden. Faktum er at de investeringer man gjør i 2004 hovedsaklig er avskrevet i 2009 etc. slik at vi har bygget inn dette basert på den antagelse om at fremtidens reinvesteringsbehov er likt dagens identifiserte behov. Kvaliteten på data må sies å være relativt god, spesielt etter at vi har justert tallene som nevnt over. Nå er tallene riktignok fra høsten 2002, så det er nok på tide med en totalgjennomgang fra IT avdelingens side, men dette har ikke vært mulig for oss i forbindelse med denne oppgaven. 4.1.2 Tilleggsinvesteringer CSAM Kostnader for innføring av CSAM metoden for Ehelse er estimert i intervju med aktuell prosjektleder (14). Observer at selv om CSAM er et identifisert prosjekt i Ehelse porteføljen er dette faktisk kun innleide ressursers kostnad. I tillegg er det estimert andeler av IT avdelingens ansattes tid basert på intervju med prosjektleder. OBS at prosjektregnskapene på Rikshospitalet ikke hensyntar kostnader for egne ansatte. Dette finansieres stort sett i sin helhet av de enkelte avdelingers driftsbudsjett. Kvaliteten på data må sies å være relativt god. 4.1.3 Intern tid Intern tid for deltakelse fra Rikshospitalets ansatte er estimert ut fra prosjektdata den ene av studentene sitter på fra 2003. Slik sett er dataene ikke av så dårlig kvalitet, en annen sak er om det er riktig å bruke disse over en så lang periode, men andre og bedre estimater har ikke fremkommet. Selv om IT avdelingen ved Rikshospitalet er ”gearet” for utvikling, betyr ikke dette at disse ressursene ikke ville hatt alternativ anvendelse hvis Ehelse ikke blir noe av. Disse kostnadene inngår som en del av ressursinnsatsen i prosjektene og vi mener derfor at det er naturlig å ta med disse kostnadene. Samme argument gjelder også for kostnadene ved CSAM, se forrige avsnitt. Side 12
  • Prosjektoppgave i MAN 88981 28.4.2004 Kvaliteten på data er nok under middels. Det er vanskelig å si om andelen av egne ansattes tid vil være den samme år for år. På den annen side har vi ikke andre erfaringstall. Tall fra 2002 kunne ikke fremskaffes pga at dette ikke lenger var tilstrekkelig godt forankret i IT avdelingens ansattes hukommelse. 4.1.4 Marginale IKT kostnader - personell Basert på intervjuer med driftssjef (13) har vi anslått at man i prinsippet har nok ressurser med unntak av på arkitektsiden og på forvaltningssiden. Man antar at man i start 2008 har et behov som er ca dobbelt så stort som dagens ressurser, og denne utviklingen har vi identifisert å være jevn frem til 2008. Andre transformasjonskostnader som opplæring i forbindelse med eventuelle teknologiskifter er antatt håndtert innenfor eksisterende driftsbudsjetter. Kvaliteten på data må sies å være under middels god fordi vi mener at det må være vanskelig å spå hvilke konsekvenser teknologiskifter har for bemanningen av en IT driftsorganisasjon i en tidsperiode frem til 2013. 4.1.5 Marginale IKT kostnader – software Basert på prosjektregnskap i 2003 har vi identifisert lisenskostnader i forbindelse med software. Det er stort sett slik at prisbildet på service og vedlikeholdsavtaler er ca 20 % av lisenskostnaden. Mao denne påløper ca året etter, eller fra det tidspunkt systemet settes i drift. P.g.a. de en-periodiske budsjetter og gjentagende støy rundt budsjettavklaringer tidlig på året, er det som oftest slik at prosjekter fullføres før jul, og settes i drift på nyåret. Vi antar dette i det følgende også slik at 20 % av lisenskostnaden som er vedlikeholdskostnad året etter, er anslått til 2,4 % av hele prosjektets budsjett året etter (Basert på tall fra 2003 er software andelen av prosjektene 12,1 %, av dette blir lisenskostnaden av totalen 20 % av 12,1 % = 2,4 %). Kvaliteten på data må sies å være tilsvarende som for intern tid. 4.1.6 Marginale IKT kostnader - hardware På samme måte som software kostnaden er dette anslått basert på prosjektregnskaper fra 2003. Til forskjell fra software er vedlikeholdskostnad i avtaleform ca 15 % av kjøpskostnad, med andre ord noe lavere enn for software, i de første tre år på grunn av en garanti som ytes i de tre første år. På Rikshospitalet (og andre steder) avskrives servere og annen maskinvare på 4 år slik at vedlikeholdskostnaden i år 4 er omtrent dobbelt så stor som i de tidligere år. Side 13
  • Prosjektoppgave i MAN 88981 28.4.2004 Ifølge driftssjef (13) vil som oftest dette være høyere enn avskrivningskostnad slik at det muligens lønner seg å skifte ut servere etter tre år. Dette er som hovedregel ikke mulig p.g.a. mangel på midler (dette har ikke vi verifisert, vi anser det å ligge utenfor rammen av oppgaven, men vi velger å bringe det videre). Kvaliteten på data må sies å være tilsvarende som for intern tid. 4.1.7 Annet om kostnader Vi antar at man står i begynnelsen av 2004, mao er midlene som ble brukt i 2003 ”sunk cost”, de er ikke lenger påvirkelige. Investeringsbehovet vi regner på er dermed det som er identifisert i porteføljen, i tillegg til det vi via flere kilder nevnt over, har lagt til. IKT relaterte drifts- og forvaltningskostnader må man regne med vil øke. Dette er anslått basert på estimater fra driftssjef (basert på IT avdelingens generelle erfaringstall). Dette vet man dessverre ikke helt før man har påbegynt de enkelte prosjekter når avtaler på kjøp av hardware (HW) og software (SW) skal tegnes med tilhørende vedlikeholds- og serviceavtaler samt eventuell vurdering av ekstra bemanningsbehov i IT avdelingen. Hva angår opplæring av både IT ansatte og klinisk og medisinsk personell i nye IT systemer antar vi at dette ligger innenfor rammen av dagens driftsbudsjetter. Imidlertid kan nok dette være en noe svak antagelse for sistnevnte kategori. Like fullt mener vi at det ikke er riktig å henførbare disse eventuelle kostnadene til denne investeringsbeslutningen p.g.a. at dette er kostnader man som et Rikshospitalet likevel bør/må ha for å kunne drive effektivt, og i det hele tatt for å kunne kalle seg et Rikshospital. Transformasjonskostnader ved eventuelle teknologiskifter er heller ikke hensyntatt, p.g.a. at ingen vet i dag hva dette kan bli og dermed blir estimeringen av disse kostnader særlig vanskelig. Denne kostnaden oppstår når man må drifte gamle og nye systemer i parallell før det nye systemet er fullstendig implementert. Hva angår organisasjonsutviklingskostnader har vi antatt at disse allerede er identifisert i det enkelte prosjektbudsjett slik at ingen ekstra kostnader er forbundet med dette. Vi antar også at fremtidig prosjektstyring blir stram. Basert på erfaringsdata fra 2003 ble prosjekter levert etter spesifikasjon og budsjettoverskridelsen var ikke på mer enn anslagsvis 2 % på et prosjektbudsjett på ca 80 MNOK. Vi har derfor heller ikke justert for dette. Side 14
  • Prosjektoppgave i MAN 88981 28.4.2004 I sum antar vi at vi har god nok kvalitet på datagrunnlaget på kostnadssiden for å gjøre realistiske beregninger. 4.2 Inntekter Vi har gjort den antagelse, slik som IT avdelingen selv gjør, at man ved å implementere Ehelse kan stoppe kostnadsutviklingen slik den har vært i de siste 10 år (7). Vi har ikke klart å fremskaffe noen kvantifisering av annet. Det eneste vi klarte å grave frem er bruddstykker av sannheten som både representerer bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske gevinster, uten at det har vært mulig å kvantifisere dette til et hele forbundet med Ehelse, se Vedlegg 5. 4.2.1 Mer om reduserte driftskostnader som er antatt å være ”inntekten” Basert på forbruk på ”Helseinstitusjoner” på statsbudsjettet 1991 – 2002 (7) har vi fremskrevet disse nominelle kostnadene vha regresjonsanalyse til og med 2013. Basert på 2002 regnskaper er det slik at Rikshospitalets driftsregnskap utgjorde 4,23 % av totalen for 2002. Regresjonsanalysen viste at de årlige nominelle økningene utgjorde MNOK 3.742,5 på landsbasis, mao for Rikshospitalet betyr dette at nominell kostnadsøkning hvis ingen kostnadsreduserende tiltak settes inn blir lik 4,23 % * 3.742,5 = MNOK 158,3 årlig. Vi gjør oss da den forutsetning at Rikshospitalets kostnadsutvikling følger snittet for alle helseinstitusjoner i Norge. Dette er muligens en svak antagelse, men bedre data har vi ikke. Vi har kun to dataserier tilgjengelige for Rikshospitalet og det er for 2002 og 2003. Før 2002 var regnskapene ført uten balanse, slik at vi vanskelig kan bruke disse, og kun to datapunkter er for svakt til å kunne si noe om hvordan kostnadsutviklingen kan prognostiseres. Vi har derfor basert oss på snittet som nevnt over. For kostnadsutvikling med Ehelse tar vi utgangspunkt i budsjettet for 2004 og prognostiserer økningen videre basert kun på inflasjon og lønnsvekst. Basert på 2003 driftsregnskapet var kjøps- og lønnskostnader så å si fordelt 50/50. En videre forutsetning som gjøres er at kostnadsutviklingen uten Ehelse i hvilket som helst år ikke kan overstige høyeste beløp (i 2013) i kostnadsbildet med Ehelse. Den antagelsen er basert på at selv om man ikke gjør tiltak pr i dag, må man før eller senere sette inn tiltak. Det er ikke realistisk at kostnadsutviklingen fortsetter til ”himmels”. Side 15
  • Prosjektoppgave i MAN 88981 28.4.2004 Nominell prognostisert kostnadsutvikling Rikshospitalet Kostnader uten Ehelse er antatt ikke kan bli høyere enn max med Ehelse, det vil tross alt ikke være sannsynlig at kostnadene vokser til himmels 6 200 6 000 MNOK 5 800 Rikshospitalet kostnadsutvikling av driftskostnader uten Ehelse, nominell Rikshospitalet driftskostnader med Ehelse, nominell 5 600 5 400 5 200 20 04 20 05 20 06 20 07 20 08 20 09 20 10 20 11 20 12 20 13 5 000 Differansen mellom kurvene over gir ”inntekten” som er brukt i beregningene. Observer at figuren over viser kun et tilfelle med gitte forutsetninger. Kvaliteten på datagrunnlaget må nok sies å være under middels på grunn av vanskelig kobling til Ehelse programmet. 5 Analyse Det henvises her til Vedlegg 4. Av de variable som kan tenkes å være påvirkbare i nåverdianalysen er disse oppsummert i regneark, Vedlegg 4, under heading ”Justerbare variable…”. Variabel Generelle variable Avkastningskrav, nominelt Beskrivelse og kommentar Diskonteringsrenten. Nåverdi varierer med denne, og tas derfor med i Andel inntekter som kan knyttes til følsomhetsanalyse og i scenarioanalyse % vis besparelse på forskjellen mellom Ehelse kostnadsutvikling uten tiltak og kostnadsutvikling med tiltak (man får sannsynligvis ikke mer i budsjett) som kan henførbares til Ehelse. Nåverdi varierer med denne, og tas derfor med i Andel interntid følsomhetsanalyse og i scenarioanalyse Verdien av IT- avdelingens ansattes tid i prosjektene. Imidlertid er det slik at ved endringer i denne vil dette også påvirke budsjettet for konsulentbruk som det er allerede budsjettert for. Selv om dette forholdet ikke nødvendigvis Side 16
  • Prosjektoppgave i MAN 88981 Variabel 28.4.2004 Beskrivelse og kommentar er 1:1 velger vi derfor å se bortifra denne som en variabel som vil påvirke resultatet. Dette representerer kun Andel SW i prosjektene flytting av kostnader. Sannsynligvis liten effekt, enkelte prosjekter vil ha stor, andre liten, og det vil være variasjoner over årene. Vi antar at budsjettene som er lagt er faste slik at reduksjon/økning av denne vil motsvares av motsatt endring på for eksempel HW eller konsulentbudsjett. Tas derfor ikke med som variabel i Andel HW i prosjektene Nominell kostnadsøkning uten Ehelse Andel av årlig nominell økning videre analyse. Se Andel SW Vi antar i snitt at Rikshospitalet har samme kostnadsutvikling som snittet av andre sykehus. Vi har ikke noe annet grunnlag for dette. Velger derfor å beholde denne på 100 %. Tas derfor ikke med som variabel i videre analyse. Nominell kostnadsøkning med Ehelse Lønnsvekst, nominell (inkl Se avsnitt om konsistensbetingelser. reallønnsvekst, hvis denne er høyere Tas derfor ikke med som variabel i enn inflasjon) Inflasjon, nominell videre analyse. Se avsnitt om konsistensbetingelser. Tas derfor ikke med som variabel i videre analyse. Vi står da igjen med at vi kun ser på variablene avkastningskrav og andel besparelse. Med utgangspunkt i et beregnet avkastningskrav på 10,8 % (se kapittel 3.7 Avkastningskrav) og andel besparelse på 100 %, gir dette en positiv nåverdi på MNOK 182. Side 17
  • Prosjektoppgave i MAN 88981 28.4.2004 Basert på det faktum at den informasjonen vi har tilgjengelig er basert på tildels mange forutsetninger, finner vi det nødvendig å gjøre både følsomhets- og scenarioanalyser for å teste forutsetningene vi har tatt. 5.1 Følsomhetsanalyser Vi ser her på hvordan de to nevnte variabler påvirker nåverdien ved å endre den ene, og beholde den andre konstant og vice versa. Figurene illustrerer dette: Følsomhetsanalyse på avkastningskrav (r) 25,00 % 300 250 200 15,00 % 150 NPV Avkastningskrav 20,00 % r NPV 10,00 % 100 5,00 % 50 0,00 % 0 Som vi ser så vil nåverdien reduseres med stigende avkastningskrav, r, som forventet. NPV vil være null ved ca 41 – 42 %. Avkastningskravet vises på venstre y akse, NPV på høyre. Avkastningskravet har derfor lite å si for resultatet, sannsynligvis på grunn av tidshorisonten til prosjektet. Følsomhetsanalyse på besparelsesandel 200 150 Skjæringspunkt 76,2% NPV 100 50 0 60,00 % 65,00 % 70,00 % 75,00 % 80,00 % 85,00 % 90,00 % 95,00 % 100,00 % 105,00 % -50 Besparelsesandel Som vi ser så blir nåverdien negativ ved en besparelsesandel på 76,2 %. I og med at det ikke foreligger andre effektiviseringsprosjekter enn Ehelse så antar vi at det er rimelig sannsynlig at besparelsene som kan henføres til Ehelse vil være høyere enn 76,2 %. Derfor antas også dette å være rimelig robust. Side 18
  • Prosjektoppgave i MAN 88981 28.4.2004 Marginalanalysen, se vedlegg 4, viser at et prosentpoengs endring på besparelsesandelen påvirker nåverdien mindre enn tilsvarende for avkastningskravet i kroner. I prosent er dette forholdet relativt likt. Marginalanalysen er illustrert i tabellen under. 1. Avkastningskrav Besparelsesandel 100 % NPV Endring i NPV Endring NPV i % Avkastningskrav 10,8 % NPV Endring i NPV Endring NPV i % 5.2 11,80 % 170,21 10,80 % 182,29 12,08 7,10 % 9,80 % 195,11 12,82 7,03 % 2. Besparelsesandel 89,00 % 90,00 % 91,00 % 98,1 105,75 113,41 7,65 7,66 7,80 % 7,24 % Scenarioanalyser Siden vi bare her ser på to variable, avkastningskravet og besparelsesandelen, blir scenarioene kombinasjoner av disse. Scenario r andel NPV Kommentar 1 6,50 % 100,00 % 243,43 Minimumscase på avkastningskrav basert på at investeringssøknadsmalene til Rikshospitalet oppgir 6,5 % som r 2 10,80 % 100,00 % 182,29 Null caset basert på vår beregning av avkastningskrav og sannsynlig besparelsesandel 3 15,00 % 100,00 % 136,02 Avkastningskrav basert på verdianalyse av i fjor med sannsynlig besparelsesandel 4 20,00 % 100,00 % 93,75 Tilfeldig valgt høyere avkastningskrav med sannsynlig besparelsesandel 5 15,00 % 91,00 % 78,31 Avkastningskrav basert på verdianalyse av i fjor med lavere besparelsesandel 6 10,80 % 83,00 % 52,18 Beregnet avkastningskrav med lavere besparelsesandel 7 6,50 % 75,00 % 11,07 Laveste avkastningskrav med lav besparelsesandel 8 15,00 % 75,00 % -24,28 Høyt avkastningskrav med lav besparelsesandel Side 19
  • Prosjektoppgave i MAN 88981 28.4.2004 Scenarioanalysen kan også illustreres slik. Scenarioanalyse 120,00 % 300 100,00 % 250 200 150 60,00 % 100 40,00 % r NPV r og andel 80,00 % andel NPV 50 20,00 % 0 0,00 % -50 1 2 3 4 5 6 7 8 Scenario # Dette bekrefter hva følsomhetsanalysen konkluderte med, det skal mye til for at NPV skal bli negativ. Vi antar at sannsynligheten for at besparelsesandelen skal bli svært lav er liten, andre alternativer er det ikke pr i dag. Vi anser det heller ikke sannsynlig at avkastningskravet skal bli svært høyt kombinert med en lav besparelsesandel i og med at investeringssøknadsmalene til Rikshospitalet oppgir 6,5 % som r og vi tror ikke at hvis Rikshospitalet eller Helse Sør gjør denne analysen at dette avkastningskravet vil overstige 10,80 %. 5.3 Resultatvurdering Med investering i Ehelse, mener vi at Rikshospitalet og Helse - Norge kan oppnå betydelige bedriftsøkonomiske gevinster. I tillegg ser vi også for oss samfunnsøkonomiske gevinster i form av økt kapasitet til å behandle pasienter, bedre informasjon til klinikerne og dermed høyere kvalitet i behandlingen. Med økt bruk av IKT i helse kan dette også bety økt tilgjengelighet av spesialkompetanse til distriktene til en lavere kost. I tillegg vil pasientene kunne oppnå bedre og raskere behandling samt kortere ventetid og bedre koordinering fra sine(e) helseleverandør. Dette er også oppsummert i vedlegg 5. 5.3.1 Effisiensvurdering I et Norge hvor den offentlige helsesektoren dominerer totalt, vil det ikke være anledning til for eksempel en privat aktør å komme inn å ta tilsvarende gevinster. Side 20
  • Prosjektoppgave i MAN 88981 28.4.2004 Alternativt kunne det kanskje være aktuelt for Helse Midt - Norge basert på den storstilte utbyggingen som foregår nå, også på IKT siden. Vi tror allikevel at Rikshospitalet står sterkest og er i best posisjon til å evne og gjennomføre dette basert på Rikshospitalets medisinske kompetanse og den helseinformatikk kompetansen som IT avdelingen sitter på. I det tidsperspektivet vi ser på, anser vi dette for å være mest realistisk. 5.3.2 Anbefaling Basert på bedriftsøkonomisk analyse og vurdering av samfunnsøkonomiske gevinster anbefaler vi at Staten ved Helse Sør bevilger midler, og Rikshospitalet får anledning til å gjennomføre investeringen. 6 Videre arbeid og anbefalinger 6.1 Verdi av tilleggsinformasjon Det vi mangler informasjon om pr i dag er blant annet følgende: • Sannsynlighet for økte inntekter gjennom DRG systemet • Inntekter fra utenlandske pasienter kan være aktuelt på et gitt tidspunkt • Sannsynligheten for at investeringsmidlene tildeles og timingen av dette • Sannsynlighet for å få eksterne investorer og timingen av dette • Timing av besparelsene i forhold til utrullingen av Ehelse • Vil man evne å ta ut gevinstene, spesielt i forhold til oppsigelser av ansatte? Spørsmålet som bør stilles er om det er mulig å få tak på denne tilleggsinformasjonen og om denne kan bekrefte eller avkrefte forutsetninger som vi allerede har gjort oss, eller bidra ytterligere til en mer detaljert og korrekt informasjonsbase. Vi antar at hovedtyngden av denne informasjonen vil komme underveis i prosjektet, men at noe kan man sikkert også skaffe seg pr i dag. Dette betyr at verdien av å utsette prosjektet ikke nødvendigvis er der, fordi tilleggsinformasjonen er avhengig av prosjektets fremdrift. Dette ”business caset” som denne analysen er, må oppdateres kontinuerlig etter hvert som informasjonen blir tilgjengelig. Spørsmålet da er om denne tilleggsinformasjonen kommer med en merkostnad som vil påvirke resultatet og fremdriften til prosjektet i den ene eller andre retning. Side 21
  • Prosjektoppgave i MAN 88981 28.4.2004 Vi argumenterer også for at en investeringsbeslutning for Ehelse er tilnærmet irreversibel på grunn av avhengighetene mellom alle prosjektene. Vi tror nemlig ikke at det vil være forsvarlig å stoppe underveis på grunn av at da vil pasientbehandlingen rammes i for stor grad. Irreversibiliteten av Ehelse vil terminere verdien av å vente på ytterligere informasjon mens prosjektet pågår. Det vil imidlertid påvirke nåverdianalysen. I dette tilfellet må man vurdere effektene av å fortsette kontra effektene av å stoppe. 6.2 Oversikt over videre arbeid som bør gjøres # 1 Hva Ny vurdering av fremtidige Hvorfor Ikke fordi vi tror de tallene vi har investeringsbudsjetter, med kommet frem til er dårlige, mer fordi at tilhørende vurdering av fremtidige IT avdelingen selv bør revurdere tallene driftskostnader på IT avdelingen årlig sett i forhold til strategi, rammebetingelser og ikke minst hvor mye det er sannsynlig at man kan få tildelt i investeringsmidler. Det er også slik at man i IT og OU prosjekter også har behov for driftsmidler, tradisjonelt har prosjektmidlene kun vært investeringsmidler, og man må arbeide for at budsjettene man ber om også har denne inndelingen. Dette er riktignok en regnskapsteknisk ting, men vil faktisk bety noe for hvordan man effektivt kan benytte tildelte midler Gevinstene ved Ehelse bør undersøkes og kartlegges nærmere 2 under rådende rammebetingelser. Nødvendig for å øke troverdigheten til analysen og dermed øke sannsynligheten for tildeling av midler. Bør muligens kobles opp til prosesskartleggingen som CSC gjør i 3 Undersøke mulighetene for øyeblikket? Ehelse/Csam har markedsmuligheter 4 eksterne investorer Man bør arbeide for å endre nasjonalt og internasjonalt (7) Den årlige investeringsrammen og ”en- Side 22
  • Prosjektoppgave i MAN 88981 # 28.4.2004 Hvorfor periodiske” budsjetter hindrer lettere kan ta ut gevinster ved gevinstuttak. Det samme gjelder investeringer. Fokuset fra hvordan offentlig sektor har angrepet politikerne bør skifte fra ”politisk personalforhold som vel har utviklet kontroll” til effektivitet i et noe seg til å bli en hemsko. Noe kan man lengre perspektiv enn kun et år. 5 Hva rammebetingelsene slik at man vel ”omgå” ved å opprette et AS som vel ser ut til å bli gjort. Det må arbeides for at finansiering Økning av pasientgjennomstrømmingen av spesialfunksjoner samsvarer med de reelle kostnadene 6 på aktiviteter som er underfinansierte fører til høyere underskudd, og det er vel ikke meningen? De økonomiske styringssystemene At man kjenner til de egentlige på sykehusene må forbedres slik kostnadsdriverne er en forutsetning for at man kan forklare forskjellen på å kunne drive effektivt og å oppnå kostnadsutvikling i hva som ytterligere effektivitet. Avvik på skyldes økt pasientaktivitet og hva pasientaktivitet bør være et som skyldes mangel på egen politikeransvar, mens avvik på egen effektivitet effektivitet tilskrives sykehusledelsen. Er ikke sikker på om dette er mulig pr i 7 dag, bør avklares. Avkastingskrav/diskonteringsrente Helse Sør / Rikshospitalet bør bedre gjennomarbeide og ikke minst argumentere for hvorfor en spesifikk rentefot er satt. Mangel på transparens er et problem for de lokale økonomer på avdelingene som utarbeider forslag. Som et minimum bør man skille disse i to for prosjekter som skal gi bedriftsøkonomisk gevinst, og for prosjekter som gir samfunnsøkonomisk gevinst. Bruk av CAPM er muligens heller ikke optimalt, både med hensyn på de data som vi har brukt, og rent metodeteknisk. Side 23
  • Prosjektoppgave i MAN 88981 # Hva 28.4.2004 Hvorfor Opsjonsprisingsmekanismer kan også være aktuelt, fordi CAPMs mål er jo å velge investeringer som vil øke diversifiseringen i porteføljen, og dette er vel egentlig ikke tilfelle her. Vi kan vel egentlig si at alle helseregioners investeringer er udiversifiserte (12), selv om Statens er det. Referer 8 Tidshorisonten i analysen bør eierdiskusjon tidligere Øker analysens troverdighet. vurderes nærmere etter at investeringsbudsjettene er gjennomgått og sett i forhold til hvor og når gevinster kan være og Både i forhold til økonomien i gjennomgås 9 hvor raskt disse kan tas ut. Estimater for interntid bør regnestykket, men også budsjettmessig sett for prosjektene og ikke minst for driftsbudsjettene. Hvordan bør egentlig prosjektaktiviteter finansieres, og hvilke ressurser (egne/leide) bør man bruke når rammebetingelsene ser ut til å 10 Transformasjonskostnader bør være skiftende? Øke troverdigheten. gjennomgås og vurderes ved budsjettrevisjoner, også om organisasjonsutviklingskostnader 11 er hensyntatt i stor nok grad Realopsjonsteori bør benyttes for Å for eksempel bruke 0,5 - 1,0 MNOK bla å se om man bør vente med i konsulenthonorarer for å finne ut om igangsettelsen før man vet mer om man kan lansere dette nasjonalt og hvilke rammebetingelser man kan internasjonalt, kan vise seg å være lurt arbeide ut i fra. med tanke på avkastningen i prosjektet. Dette ligger jo også bak Rikshospitalets nasjonale IKT satsing, selv om det ikke ”metodemessig” er fremstilt slik. Side 24
  • Prosjektoppgave i MAN 88981 # Hva 28.4.2004 Hvorfor Basert på samtale (7) kan det virke som en slik kostnad burde påvirke beslutningen og gi høyere gevinst i tillegg. Side 25
  • Prosjektoppgave i MAN 88981 28.4.2004 7 Referanse- og litteraturliste (1) CSAM presentasjon laget av IT avdelingen ved Rikshospitalet, ” Csam for RHs ansatte den 170903.ppt”. September 2003. (2) Norges Banks inflasjonsrapport 1/2004. http://www.norgesbank.no/front/rapport/no/ir/2004-01/index.html (3) Rikshospitalets Strategi 2003 -> som kan finnes på Rikshospitalets webside: http://www.rikshospitalet.no/content/res_bibl/1967.pdf (4) Rundskriv R-14/99 http://odin.dep.no/fin/norsk/regelverk/rundskriv/006021990049/index-dok000-b-n-a.html (5) Rikshospitalets websider. http://www.rikshospitalet.no (6) Notat fra Ivar Berge v/ IT avdelingen ”Gevinstrealisering knyttet til CSAM og klinisk portal”. November 2003. (7) Samtale med Konstantin Tsilkos (Konstantin Tsilkos Consulting) som arbeider for IT avdelingens ledelse med Rikshospitalet nasjonale satsing på IKT konsolidering innenfor Helsesektoren, mars 2004. (8) Verdivurdering av IT avdelingen AS, Ernst & Young 2003. (9) Forelesningsnotat fra masterprogram ”Bedriftsøkonomisk analyse”, samling 3 høst 2003. Tema Kapitalverdimodellen, Espen Skaldehaug. (10) NOU 1998:16. Nytte-kostnadsanalyse (11) Norges Bank, daglig renteoversikt fra 5.4.2004 (12) “Some experts contend that options-pricing models give a better view of the cost of capital than CAPM”. By Ronald Fink. Fra CFO Europe, mai 2003. Http://www.cfoeurope.com/displayStory.cfm/1777440 (13) Samtale med driftssjef Robert Lindemark, mars 2004. (14) Samtale med prosjektleder CSAM Sverre Flatby, mars 2004. Side 26
  • Prosjektoppgave i MAN 88981 28.4.2004 8 Vedleggsliste For vedlegg 1 – 4 henvises det til ”Vedlegg_1-4_BIprosjekt_25042004.xls” Vedlegg 1: Oversikt over IKT investeringsporteføljen inkl Ehelse fra 2003 - 2007 Vedlegg 2: Beregnet kontantstrøm på kostnadssiden Vedlegg 3: Beregnet kontantstrøm på inntektssiden, samt identifisering av historisk inflasjon og lønnsvekst som forutsetning for kostnadsutvikling med Ehelse Vedlegg 4: NNV analyse med scenario- og følsomhetsanalyse Vedlegg 5: Oversikt over mulige gevinster forbundet med Ehelse/Csam Vedlegg 6: Rammebetingelser Vedlegg 7: Eksempel på skjermbilde til klinisk portal Side 27
  • Vedlegg 5: Oversikt over mulige gevinster forbundet med Ehelse/Csam Inntektselement / Bedriftsøkono Vurdering / Kommentar Redusert misk eller kostnadselement samfunnsøkono Redusert misk gevinst? Bedriftsøkonomi Man vil sannsynligvis kunne oppnå langt utviklings- og sk mer kostnadseffektiv anskaffelse og anskaffelseskostna videreutvikling når det gjelder d behandlingsrettede systemer når dette kan skje ut fra en veldefinert informasjons-, tjeneste- og systemarkitektur som ligger i Ehelse/Csam. I dag anskaffes ulike spesialsystemer i stor grad uten at man vurderer hvordan løsningen skal inngå i virksomhetens forretningsprosesser. Videre vil komponenter utviklet for klinisk portal kunne gjenbrukes ved utviklingsoppdrag for de kliniske fagmiljøene (6). => Denne oppgaven har ikke klart å Redusert tidsbruk kvantifisere dette. Begge, avhenger Forbedret støtte for arbeidsoppgaver og på arbeidsoppgaver bl.a. hvordan større grad av automatisert datafangst vil som utføres av denne effekten gi redusert tidsbruk. Eksempler på dette klinisk personell velges å ta ut: er å redusere tidsbruk relatert til Høyere informasjonsinnhenting samt å redusere pasientgjennoms tidsbruk knyttet til administrativt trømming eller motivert registrering. mer tid på hver enkelt. (Vi Ehelse vil oppfylle visjonen om: ”Det du velger å tro at trenger, der du trenger det, når du trenger det ikke det.” Å digitalisere pasientinformasjonen nødvendigvis er gir alene ikke tilstrekkelig et tilgjengelighetsgevinst, til det er motsetningsforh mengdene for store. Det er når man evner
  • Inntektselement / Bedriftsøkono Redusert misk eller kostnadselement samfunnsøkono misk gevinst? old her.) Vurdering / Kommentar enkelt å presentere de delene av denne informasjonsmengden som er mest relevante, samt å gi rimelig enkel navigering til det øvrige, at man får en reell gevinst. Et eksempel på redusert tidsbruk knyttet til administrativt motivert registrering er den prosess som foregår i poliklinikkenes ekspedisjoner når en pasient kommer og går. Et annet svært relevant case er mottak og vurdering av henvisninger fra eksterne kilder. Denne prosessen er beheftet med vesentlige svakheter i dag. Den foregår nå ved hjelp av to ulike itsystemer, samt papir. Vesentlige aspekter ved arbeidsprosessen dokumenteres ikke og/eller er ikke tilgjengelig for virksomhetsoppfølging, samt at to eller flere henvisninger som har opphav i samme problemstillinger ofte ikke blir sett i sammenheng. Satt på spissen kan to henvisninger til spesialistundersøkelse (for eksempel CT og gastroskopi) som relaterer seg til ett og samme problem (og fastlegebesøk) resultere i time på samme klokkeslett, med noen dagers mellomrom eller med måneders mellomrom. Støtte for optimalisering av behandlingsprosessene kan også gi
  • Inntektselement / Bedriftsøkono Redusert misk eller kostnadselement Vurdering / Kommentar samfunnsøkono misk gevinst? redusert tidsbruk, for eksempel ved at man bidrar til å sikre at et møte mellom pasienten og spesialist finner sted først når det relevante informasjonsgrunnlaget forefinnes (alle nødvendige prøver og undersøkelser er gjennomført og besvart) (6). => Denne oppgaven har ikke klart å Redusert kvantifisere dette. Begge, avhenger Det eksisterer svært liten kunnskap og kontakttid for av bruk pasienter kartlegging av kjerneprosessene på sykehuset både i form av faktisk oppgavekartlegging og ressursbruk. Dette vanskeliggjør god ressursutnyttelse og virksomhetsplanlegging. Csam vil bla bedre dette datagrunnlaget. Det er antagelig her det største gevinstpotensialet ligger. Selv om en høyspesialisert virksomhet som et universitetssykehus har en betydelig grad av uforutsigbarhet og variabilitet i mange av sine prosesser er det likevel mye unødig ventetid forbundet med pasientkontaktene. En forbedring av pasientinntaket og innføring av bedret støtte for ressursallokering vil ha en forventet effekt i form av redusert tidsbruk sett fra pasientens side. En sannsynlig forutsetning for dette er en styrking og tydeliggjøring av prosesseierskap samt
  • Inntektselement / Bedriftsøkono Redusert misk eller kostnadselement Vurdering / Kommentar samfunnsøkono misk gevinst? kunnskap om hvilke faktorer som påvirker kontakttid. Ehelse har potensial til å bidra til dette gjennom verktøy for planlegging og oppfølging, samt støtte for kvalitetssikring med tanke på å forebygge komplikasjoner og feilmedisinering. En reduksjon i det som oppleves som unødig vente- eller liggetid fra pasientens side vil også innebære en betydelig kvalitetsmessig gevinst. (6) => Denne oppgaven har ikke klart å Redusert Begge kvantifisere dette. Klinisk Portal vil tilby flere ulike ressursbruk (sannsynligvis) funksjoner som mulig kan redusere ressursbruk knyttet til pasientbehandling. Med ressurser menes her primært undersøkelser og materiell. Portalen er ment å skulle tilby en oversikt over relevante kontakter og aktiviteter, ikke bare knyttet til ett sykehus, men en så total oversikt som mulig. Pasientene skifter ofte lege, de besøker ulike spesialister og fritt sykehusvalg gir ytterligere fragmentering av det totale informasjonsbildet. Tidligere kontakter med andre aktører i helsevesenet og hva som ble utført i forbindelse med disse er ofte ikke tilgjengelig utover det pasienten selv kan fortelle.
  • Inntektselement / Bedriftsøkono Redusert misk eller kostnadselement Vurdering / Kommentar samfunnsøkono misk gevinst? Det å kunne tilby slik informasjon vil gjøre at man raskt kan vurdere hvorvidt man bør innhente svar på relevante prøver, undersøkelser og lignende fra tidligere kontakter ved andre foretak/ aktører, enten for å ha et sammenligningsgrunnlag med de undersøkelser som gjøres i forbindelse med aktuell kontakt (6). => Denne oppgaven har ikke klart å Kvalitetsrelaterte Samfunnsøkono kvantifisere dette. Ehelse kan bidra til heving av kvalitet gevinster misk innen flere områder. Gjennom å tilby ikke bare bedre tilgjengelighet til informasjon, men ved å kunne presentere denne med fokus på situasjonsbestemt relevans og i sammenheng med ulike typer normativ og støttende informasjon, vil klinisk personell ha et langt bedre beslutningsgrunnlag. Det er økende fokus på og etterspørsel etter IT-baserte løsninger for måling av kvalitet og støtte til kvalitetssikring. I sammenheng med den kliniske portalen vil det tilrettelegges for integrasjon med eksisterende og nye kvalitetsløsninger. Gevinster her er typisk knyttet til redusert antall reinnleggelser, færre feil under behandling (for eksempel knyttet til medisinering).
  • Inntektselement / Bedriftsøkono Redusert misk eller kostnadselement Vurdering / Kommentar samfunnsøkono misk gevinst? Kvalitetsrelaterte gevinster kan være vanskelige å kvantifisere, særlig på foretaksnivå, de er ofte av mer samfunnsøkonomisk karakter. De vil også i liten grad manifestere seg på en kort tidshorisont (6). => Denne oppgaven har ikke klart å Reduserte kvantifisere dette. Bedriftsøkonomi Som nevnt innledningsvis antar vi at ved driftskostnader sk Ehelse at man klarer å kutte kostnadsveksten man har opplevd i det siste tiåret, og at man for fremtiden antar at det er kun 2004 budsjettene det vil være mulig å bringe med seg videre. Med andre ord så har vi her forsøkt å kvantifisere ”alternativ reduserte kostnader”. Dette er altså ikke reelle kontantstrømmer, men representerer det nærmeste vi klarer å komme en kvantifisering av ”inntekter” forbundet med Ehelse. Vi antar her at all reduksjon av kostnader ved Rikshospitalet, både direkte og indirekte forbundet med Økt Ehelse, starter fra 2004. Bedriftsøkonomi Det er kanskje naturlig å tro at hvis man pasientgjennomstr sk klarer å øke effektiviteten, med andre ord ømming og økt gjennomstrømming av antall dermed pasienter med samme bruk av ressurser at merinntekter fra inntektene øker? Ja, i privat sektor, DRG tvilsomt under dagens rammebetingelser i det offentlige. Pr i dag er Rikshospitalet finansiert med 60 % rammetilskudd og
  • Inntektselement / Bedriftsøkono Redusert misk eller kostnadselement Vurdering / Kommentar samfunnsøkono misk gevinst? 40 % er innsatsstyrt finansiering, det vil si avhengig av antall behandlede pasienter. Hvis man klarer å øke pasientgjennomstrømmingen dramatisk vil man sannsynligvis klare å hente ut merinntekter, men samtidig er det slik at pengesummen pr behandlet DRG poeng blir nedjustert på slutten av året hvis budsjettene ser ut til å sprekke. Vi tror dermed ikke på en langtidseffekt på grunn av dette. I tillegg ville det vel være suboptimalt for samfunnet hvis kun Rikshospitalet skulle kunne ta ut effekter fra Ehelse og dermed øke inntektene fra dette. Av samme grunn tror vi ikke på dette. Det er også slik at en rekke høyspesialiserte oppgaver som Rikshospitalet utfører er underfinansierte i DRG systemet slik at en høyere effektivitet her ville føre til dårligere bedriftsøkonomi.
  • Vedlegg 6: Rammebetingelser Rikshospitalets økonomiske rammebetingelser settes i hovedsak av Helse Sør RHF. Hvordan forholdet mellom RHFet på dette området og Staten er, er derimot ikke analysert og ansett å falle utenfor denne prosjektoppgaven. Helse Sør RHF bestemmer størrelsen på driftsbudsjettene og investeringsbudsjettet år for år for hvert HF i sin region. Det som er spesielt er at man som HF ikke har fleksibilitet på hvor mye man kan aktivere pr år. Dette er gitt i sin helhet av investeringsbudsjettet. Man kan heller ikke låne uten rigide godkjenningsrutiner fra Helse Sør RHF, det samme gjelder inngåelse av operasjonell leie (så lenge dette er en mulighet) for å øke fleksibiliteten i forhold til investeringsbudsjettet. Muligheten for å ta en større investering et år for å betale dette tilbake i form av redusert driftsbudsjett i etterfølgende år er i prinsippet ikke tilstede av følgende årsak: • Helse Sør RHF bestemmer investeringsrammen pr HF. • Gevinst på driftsbudsjettet som følge av investeringer for å effektivisere driften kan man ikke beholde, dette blir absorbert av RHFet • Som følge av dette kan ikke det enkelte HF styre effektivitetsutviklingen selv på en god måte. Det hører også med til beskrivelsen av rammebetingelsene at flere nasjonale oppgaver som Rikshospitalet har, er underfinansierte i DRG systemet (3). Mao øker man effektiviteten på disse områdene og dermed velger en økt pasientgjennomstrømning på disse områdene som er det valget som vil komme pasientene til gode, kommer man mer ut i økonomisk ubalanse på driftsbudsjettet enn tidligere. Rikshospitalets ledelse mener følgende om organisering og finansiering, utrekk (sitat): ”Rikshospitalet betjener alle regionale helseforetak. Eierskap, organisering og finansiering er ikke tilpasset slike oppgaver. Det er viktig at inntektene knyttet til utredning og behandling følger pasientene. Rikshospitalet skal gi undervisning til mange yrkesgrupper, samt stå for forskning, utvikling og utprøvende behandling. Dette skal skje på et høyt faglig nivå med utgangspunkt i egne, nasjonale og internasjonale erfaringer og i samarbeid med universitetet og høyskoler. Skjermet finansiering er en viktig forutsetning.”(3).
  • Vedlegg 7: Eksempel på skjermbilde til klinisk portal Csam © Rikshospitalet, IT-avdelingen PA ALL J EP S