20
09Vannet vårt
HYDROLOGI I NORGE
Innhold




	 5		Kjære	lesar
	 6		Årskavalkade
	 8		Flommer	i	2009
	10		En	normal	snøvinter	
     i	fjellet
	12		Årets	van...
Kjære lesar!
I	Vannet	vårt	summerar	vi	opp	dei	viktigaste	hen-             NVEs	flaumvarslingsteneste	vart	oppretta	for	
d...
Årskavalkade



    Januar                                             Februar                                  Mars
„„Vin...
1 Flom i Raundalselva i september. Foto: Tommy Skårholen.
    2 Høstfarger i Jotunheimen. Foto: Bjørn Lytskjold.
    3 Som...
1




Flommer i 2009
Året hadde ingen virkelig storflom, men
det var flere mindre hendelser som førte til
oversvømmelser o...
1 Vann på trappa til Helleland Bedehus
  i november 2009.
  Foto: Gaute Strømme.


                                       ...
En normal
snøvinter i fjellet

Vinteren 2008/2009 bød på omtrent normale
snømengder, med unntak av sørvestlige fjell­
områ...
Snøkartlegging
                                                                                                           ...
1




Årets vannføringer
og vær
Det ble registrert flere jordras, og i mange vassdrag
var det en markant høstflom, men ute...
1 Åneselva i Møre og Romsdal
  i februar 2009.
  Foto: Ingeborg Kleivane.




                                            ...
1




Stor sedimenttransport
i Mørkridselva
Flom i månedsskiftet august/september som følge                  Målinger
    ...
1 Mørkridsdalen.
  Foto: Renate Sæle, Sogn Avis.
2 Målestasjonen etter flommen
  i september 2009.                        ...
1




Lokalt svært høy grunnvannsstand i
Sør­Norge sommer og høst
Vinteren	og	våren	2009	var	grunnvanns	 orholdene	relativ...
Vanntilstand og varsling
                                                                                                 ...
God skøyteis på
Østlandet




                                                                                            ...
1 Gode isforhold ga mulighet til å gå
  på skøyter på mange vann.
  Foto: Lars­Evan Pettersson.
2 Isløsning i Råsensjøen i...
Varierende
                                                                    1 Kanoidyll på Velmunden.
                 ...
„   -3 til -2 °C
                                                                                                 „   -2 t...
De fleste breene
minket i 2009




                                                                1                      ...
1 Aluminiumsstenger bores ned i breen
  for å måle smeltingen utover sommeren.
  Foto: Hallgeir Elvehøy.
2 På slutten av v...
Vannetvart 09
Vannetvart 09
Vannetvart 09
Vannetvart 09
Vannetvart 09
Vannetvart 09
Vannetvart 09
Vannetvart 09
Vannetvart 09
Vannetvart 09
Vannetvart 09
Vannetvart 09
Vannetvart 09
Vannetvart 09
Vannetvart 09
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Vannetvart 09

962

Published on

Published in: Education
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
962
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0
Actions
Shares
0
Downloads
6
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Vannetvart 09

  1. 1. 20 09Vannet vårt HYDROLOGI I NORGE
  2. 2. Innhold 5 Kjære lesar 6 Årskavalkade 8 Flommer i 2009 10 En normal snøvinter i fjellet 12 Årets vannføringer og vær 14 Stor sedimenttran- Vannet Vårt er utgit t aV: sport i Mørkridselva norges vassdrags- og energidirektorat 16 Lokalt svært høy oppl ag: grunnvannsstand 3.000 i Sør-Norge r apporten er tilgjengelig på: 18 God skøyteis på www.nve.no Østlandet 20 Varierende vann- redaksjon: sverre sivertsen (ansvarlig redaktør), temperatur i elver Heidi H. pikkarainen (redaktør), og innsjøer Margrethe elster, 22 De fleste breene Bjarne kjøllmoen, Frode randen, minket i 2009 lars a. roald, 24 Brefrontene fortsetter knut ola aamodt å smelte tilbake gr aFikk: 26 Forskerkonferanse rune stubrud og under breen neue design studio 28 Hydrologiske andre Bidr agsy tere: tilbakeblikk Hervé Colleuille, Hallgeir elvehøy, 30 Internasjonalt ingjerd Haddeland, lars egil Haugen, Miriam jackson, Morten johnsrud, samarbeid ånund kvambekk, kjetil Melvold, 32 Vannets kretsløp Heidi B. stranden, gaute strømme 34 Kontaktinformasjon Foto: Foto forrige side: Miriam jackson Foto denne side: Bjørn lytskjold Bilder der fotograf ikke er angitt, er tatt av nVe r ådgiVning og design: neue design studio produksjon : Fladby grafisk rådgivning og produksjon as
  3. 3. Kjære lesar! I Vannet vårt summerar vi opp dei viktigaste hen- NVEs flaumvarslingsteneste vart oppretta for dingane innan hydrologi i løpet av året som har 20 år sidan, med det føremål å redusere skadar ved gått. Både fagmiljø og allmenta viser stor interesse flaum. Gjennom åra har tenesta vakse til å dekke for faktainformasjon knytt til vatnet sitt kretsløp. heile landet og vere døgnkontinuerleg. Prognosane På www.nve.no er sanntidsdata frå hydrologiske for flaum vert gjort tilgjengelege mellom anna på målestasjonar nokre av dei sidene som er mest www.nve.no og på NRK tekst-TV. I Vannet vårt kan besøkt. Kvart år vert rundt 40 millionar hydro- du lese meir om flaumhendingane som var i 2009. logiske enkeltdata lagra i NVE sine databasar. Desse I tillegg til dei hydrologiske tilhøva kan du data vert kvalitetssikra av våre hydrologar og gjort mellom anna lese om korleis ein forskarkonferanse tilgjengelege for alle. vart arrangert under Svartisen og korleis vi hjelper Som nasjonal faginstitusjon for hydrologi har til med å oppretta hydrologisk stasjonsnett i det NVE ei viktig oppgåve å observere og dokumen- krigsherja Aust-Timor. tere dei hydrologiske tilhøva i Noreg, inkludert Svalbard. I Vannet vårt kan du lese om grunnvatn, brear, snø- og istilhøve – alt ein del av det hydro- logiske kretsløpet. Vi har illustrert tilhøva med grafar som viser endringar i ein lengre tidsperiode. Lange måleseriar av hydrologiske tilhøve kan gje oss eit bilete av endringar av klimaet. Ved hjelp av ulike framtidsscenariar kan ein evaluere kva verknad Agnar Aas klimaendringar vil ha på norske vassressursar, noko vassdrags- og energidirektør som kan vere viktig mellom anna for korleis vi skal tilpasse oss klimaendringane.
  4. 4. Årskavalkade Januar Februar Mars „„Vinterflom fra Rogaland til „„Lave temperaturer i hele landet „„Forskerkonferanse under Svartisen Sunnfjord 11.–12. januar „„Mye snø på Østlandet og Trøndelag „„Kaos i bygatene på Sør- og Østlandet „„Gode skiforhold i fjellet etter et realt lass med snø April Mai Juni „„Vårflom i Nordland fra Bodø og „„NVEs Flomvarslingstjeneste „„Kjølig, men varmen kom i slutten nordover 26. april fylte 20 år av måneden „„Snøsmeltingen foregikk rolig til tross for mye nedbør „„NVE var med å arrangere regional workshop om flomvarsling i Dubrovnik, Kroatia Juli August September „„Varmebølge den 3. juli, „„Mild start for høsten. Varmest „„Løsmasseskred i Hordaland 33 grader i Oslo i Nord-Norge rundt 1. september „„Løsmasseskred i Hedmark, „„Etter en tørr sommer forsvant „„Jøkulhlaup på Blåmannisen. 20 mill. Oppland, Buskerud og Østfold i Engavatnet i Velfjord i Brønnøy m3 vann drenerte under breen slutten av måneden kommune helt 17. august. Vannet „„Flom og skred i Indre Sogn 30. august – begynte å stige 31. august og var 1. september og 9. september. Flom normalt igjen rundt 11. september i Nordland og Nord-Trøndelag „„E16 i Nærøydalen ble sperret på grunn av skred „„Våteste september på over 100 år i Trøndelag og Helgeland Oktober November Desember „„Tørt og kaldt „„Løsmasseskred i Sogn og Fjordane „„Mange i Sør-Norge fikk oppleve „„Brefrontene fortsatte å smelte rundt 20. november hvit jul tilbake „„Stor høstflom i Egersund „„Isen begynte å legge seg på flere 20.–21. november vann i slutten av måneden 6 v a n n e t v å r t 2009
  5. 5. 1 Flom i Raundalselva i september. Foto: Tommy Skårholen. 2 Høstfarger i Jotunheimen. Foto: Bjørn Lytskjold. 3 Sommervarmen kom til slutt. Foto: Bjørn Lytskjold. 4 Kjølig februar. Foto: Bjørn Lytskjold. 5 Vannet før (over) og etter (under) tappingen da jøkulhlaupet skjedde på Blåmannsisen. Foto: Hans Martin Hjemaas, Elkem. 6 Forskerkonferanse ble arrangert under Svartisen. Foto: Miriam Jackson. 1 4 2 5 3 5 6 v a n n e t v å r t 2009 7
  6. 6. 1 Flommer i 2009 Året hadde ingen virkelig storflom, men det var flere mindre hendelser som førte til oversvømmelser og ras lokalt. januar noVeMBer 11.–12. januar falt det mye nedbør fra Sørlandet til Nordland. Store nedbørmengder førte til flom i flere vassdrag på Sør- Det ble satt nye døgnrekorder for januar på en rekke av og Vestlandet i slutten av november 2009. Mest nedbør falt met.no sine stasjoner på Østlandet og Vestlandet. Mest nedbør det i Rogaland og Hordaland. På Opstveit i Kvinnherad ble ble målt på Voss hvor det kom 123,5 millimeter den 12. januar. det målt 143 millimeter om morgenen 20. november. Det Nedbøren falt som regn ute på kysten, og innover i landet og ble også målt over 50 millimeter på flere stasjoner i Vest- på Sørlandet falt den som snø. Dette resulterte i flomvann- Agder og i Sogn. I mange vassdrag hadde denne flommen et føringer i elvene ytterst på kysten på Jæren, i Sunnhordaland, gjentaksintervall på over fem år, mens det i enkelte vassdrag Nordhordaland og Sunnfjord og mindre vinterflommer i kyst- ble registrert flomvann øringer over nivået for 10-årsflom. I f vassdrag på Sunnmøre og i Nordland. Vinterflommen ble imid- tabellen på neste side finnes en oversikt over stasjonene hvor lertid overgått av regnflommen i november i disse vassdragene. det ble målt vann øringer større enn 5-årsflom i november f 2009. Disse stasjonene er for det meste de samme som hadde septeMBer flom i januar. Flommen førte til stengning av en rekke veier I slutten av august og 9. september falt det en del nedbør på på Sør- og Vestlandet, og mange huseiere fikk vann i kjel- Vestlandet. Dette utløste skred som sperret E16 i Nærøydalen. leren. Det gikk ras flere steder, blant annet på E134 like ved Det var flom blant annet i Jostedøla og Mørkridsvassdraget Austmannalitunnelen i Røldal. Størst oppmerksomhet rundt og enkelte veier andre steder i Indre Sogn ble stengt som følge flommen var det i Egersund, hvor et hus sto i fare for å rase av flom og skred (se side 12). Trøndelag og Helgeland hadde ut i Lundeåna. den våteste september på over 100 år. En rekke av stasjonene til met.no satte nye rekorder for nedbørsum i september. Nedbøren førte likevel ikke til storflom i landsdelen. 8 v a n n e t v å r t 2009
  7. 7. 1 Vann på trappa til Helleland Bedehus i november 2009. Foto: Gaute Strømme. Septemberflommer i Indre Sogn (døgnmidler) Spesifikk vannføring (l/s km2) fak ta 800 700 størrelsen på vannføringen i ulike elver er avhengig av størrelsen på 600 nedbørfeltet. i figurene er derfor vannføringen oppgitt i enheten liter per sekund og kvadratkilometer, slik at vannføringene på ulike 500 stasjoner lettere kan sammenliknes. i figurene er det vist observert 400 døgnnedbør på noen av stasjonene til Meteorologisk institutt. 300 nedbøren avleses om morgenen og noteres på dagen den er avlest. 200 storparten av nedbøren har falt i det foregående døgnet. det er grunnen til at nedbøren i figurene kommer etter flomtoppen. 100 0 19/8 21/8 23/8 25/8 27/8 29/8 31/8 2/9 4/9 6/9 8/9 10/9 12/9 14/9 16/9 18/9 „ nigardsbrevatn i jostedøla „ gilja i Mørkridselva „ Bøyumselv i Bøyaelvi „ krokenelv i krokadalselvi „ Myklemyr i jostedøla Flommen i Oselva 20/11-2009 Flommen i Oselva 12/1-2009 Nedbør (mm) Vannføring (l/s km2) Nedbør (mm) Vannføring (l/s km2) 120 3000 120 4000 3500 100 2500 100 3000 80 2000 80 2500 60 1500 60 2000 1500 40 1000 40 1000 20 500 20 500 0 0 0 0 00:00 03:00 06:00 09:00 12:00 15:00 18:00 21:00 00:00 03:00 06:00 09:00 12:00 15:00 18:00 21:00 00:00 03:00 06:00 09:00 12:00 15:00 18:00 21:00 00:00 03:00 06:00 09:00 12:00 15:00 18:00 21:00 00:00 03:00 06:00 09:00 12:00 15:00 18:00 21:00 00:00 03:00 06:00 09:00 12:00 15:00 18:00 21:00 „ røykenes „ kvamsskogen „ røykenes „ kvamsskogen „ dyrdalsvatn „ kvamsøy „ dyrdalsvatn „ kvåle „ Hatlestrand Målestasjon Feltareal største 5-årFloM største 5-årFloM tiMesVannFøring (Findata) døgnVannFøring (døgndata) km² m³/s m³/s m³/s m³/s 55.5 Dyrdalsvatn, Oselva 3 8 10 6 5 55.4 Røykenes, Oselva 50 74 80 61 59 42.2 Djupevad, Handalandselva  30 88 79 53 40 28.7 Haugland, Håelva 140 73 70 64 51 27.25 Gjedlakleiv, Bjerkreimselva 645 468 344 402 324 27.24 Helleland, Hellelandselva 186 252 210 206 140 26.26 Jogla, Sira 31 48 49 33 21 24.9 Tingvatn, Lygna 272 169 144 145 132 oversikt over nedbørfelt der novemberflommen overskred 5-årsflom. v a n n e t v å r t 2009 9
  8. 8. En normal snøvinter i fjellet Vinteren 2008/2009 bød på omtrent normale snømengder, med unntak av sørvestlige fjell­ områder og i Nord­Norge nord for Saltfjellet. Vinteren 2009 Året startet med mindre snø enn normalen i Nord-Norge og på Vestlandet, mens det i fjellet på Østlandet og i Trøndelag var tilnærmet normale forhold. I løpet av januar fikk imidlertid Sør- og Østlandet et realt lass med snø, noe som skapte kaos i bygatene. Utover vinteren var det Østlandet og Trøndelag som fikk de største snømengdene. å Vestlandet og i Nord-Norge P kom det totalt sett mindre snø enn normalen. Snøforholdene i fjellområdene på Vestlandet bedret seg imidlertid utover vinteren, og i slutten av mars var det omtrent normalt med snø. I indre deler av Agder var det mindre snø enn normalt gjennom hele vinteren, mens det i ytre områder var omtrent som normalt. I ytre strøk av Finnmark og Troms var det mindre snø enn normalt, mens det på vidda og i indre deler av Troms var omtrent som normalt. I Nordland var det mindre snø enn normalt nord for Saltfjellet, mens det i Ofoten og sør for Saltfjellet var tilnærmet normale snømengder. I Trøndelag var det mer snø enn normalen i lavereliggende områder, mens det i indre områder var omtrent som normalt. snøsMeltingen 2 Mye av snøen i lavereliggende områder smeltet bort rundt påsketider. I løpet av påsken startet også snøsmeltingen for fullt i fjellet. Det ble imidlertid ingen stor flom ut av det, fak ta verken i nord eller sør. ukentlig i vintersesongen legges en beskrivelse av snøforholdene i landet, snørapporten, ut på våre nettsider, www.nve.no. du kan også følge snørapporten på Facebook og twitter. Snøputen på Bakko Snøens vannekvivalent i millimeter 700 snøMengde „ observasjoner prosent aV norMalen „ kontrollmålinger 1. april 2009 600 „ Maksimum „ Median snø, normalt barmark 500 „ Minimum over 300 200-300 400 130-200 110-130 300 90-110 70-90 200 50-70 10-50 100 under 10 Barmark, normalt snø 0 Barmark normalt barmark 1/9 1/10 1/11 1/12 1/1 1/2 1/3 1/4 1/5 1/6 1/7 1/8 kartet viser snøforholdene per. 1. april 2009. det var stort sett som en helt ordinær vinter på snøputen på Bakko normalt med snø i fjellet i sør-norge og i trøndelag. i områdene rundt i Hol kommune i Hallingdal. oslofjorden var det mer snø enn normalen. 10 v a n n e t v å r t 2009
  9. 9. Snøkartlegging 1 Snøfordeling ved Hårteigen. Foto: Kjetil Melvold. 2 Snømålinger på Hardangervidda i forbindelse med BREMS­prosjektet 15. april 2009. Foto: Heidi Bache Stranden. med laserskanning fra fly I forbindelse med FoU­prosjektet Bedre Romlige Estimater av Meteo­hydrologiske Synoptiske felt (BREMS) har man de to siste årene utført et omfattende måleprogram på snøfordeling i et begrenset område på Hardangervidda. Metode Usikkerheten i dagens modellerte snøfordeling (www. seNorge.no) for området er stor, noe som i stor grad skyldes usikkerheten i meteorologiske inngangsdata (nedbør og temperatur). For å få et bedre datasett for å forbedre og validere modellert snøfordeling ble snødypet målt over et 240 km2 stort område på Hardangervidda ved hjelp av laser- 1 skanning fra fly. Metoden er basert på å måle den snødekte terrengoverflatens høyde og den snøfrie terrengoverflatens Fig. 1 (øverst) og fig. 2 (nederst) høyde. Høydeforskjellen mellom snødekt og snøfritt terreng gir snødybde. For å bestemme snøens vannverdi ble tett- P2d38 P2d37 heten målt i en rekke punkt. Laserskanningen ble utført av km TerraTec AS, mens snøens tetthet ble målt av personell fra 0 0,1 0,2 0,3 0,4 N NVE, Fjelloppsynet og Hardangervidda villreinutvalg. resultater P2d38 P2d37 Fra laserdataene får man et detaljert bilde av snøfordelingen km (fig. 1). I figuren ser man store lokale variasjoner, og innenfor 0 0,1 0,2 0,3 0,4 N et område på 1 km2 varierte snødypet fra 0 til 8 meter. Fra data- settet kan man jevne ut og fordele snøfordelingen til storskala -498 – -250 -249 – 0 1 – 250 251 – 500 501 – 750 751 – 1000 1001 – 1250 1251 – 1500 1501 – 1750 1751 – 2000 2001 – 2250 2251 – 2500 2501 – 2750 2751 – 3000 3001 – 3250 3251 – 3500 3501 – 3750 3751 – 4000 4001 – 4250 4251 – 4500 4501 – 4750 4751 – 5000 5001 – 5250 5251 – 5500 5501 – 5750 5751 – 6000 6001 – 6250 6251 – 6500 6501 – 6750 6751 – 7000 7001 – 7250 7251 – 7500 7501 – 7750 7751 – 8000 8001 – 8250 8251 – 8500 8501 – 8750 8751 – 9000 9001 – 9250 9251 – 9500 9501 – 9750 9751 – 10000 og sammenligne med modellerte verdier. Dette er vist i figur 2, hvor snødataene er fordelt i et rutenett på 500 x 500 meter. Resultater for hele det undersøkte området viser at det Fig. 3 er samsvar mellom modellert og målt storskala snøfordeling km 0 4 8 12 16 N 6650000 6660000 6670000 6680000 6690000 6700000 6710000 på Hardangervidda. Det er en tydelig øst-vest gradient (mer snø i vest enn i øst) og en mindre tydelig nord-syd gradient (mer snø i syd enn i nord) vinteren 2008 (fig. 3). Det samme mønstret ble funnet også i 2009, men snødypet var da i gjennomsnitt 35 prosent mindre enn i 2008. fak ta en laserskanner er et måleinstrument som benytter infrarødt lys til å måle avstander til terrenget. på bakken vil lyspulsene bli reflektert og ved å måle returpulsene kan man beregne avstanden fra flyet til terrengoverflaten. Ved hjelp av presis posisjonering av flyet, vil hvert eneste retursignal bli bestemt i posisjon og høyde. nøyaktigheten i lasermålingene er avhengig av flyhøyden. typisk nøyaktighet vil være 3-5 centimeter med flyhøyde 200 meter, og 15-20 centimeter med 40000 50000 60000 70000 80000 90000 100000 110000 120000 130000 flyhøyde 2000 meter over terrenget. -498 – -250 -249 – 0 1 – 250 251 – 500 501 – 750 751 – 1000 1001 – 1250 1251 – 1500 1501 – 1750 1751 – 2000 2001 – 2250 2251 – 2500 2501 – 2750 2751 – 3000 3001 – 3250 3251 – 3500 3501 – 3750 3751 – 4000 4001 – 4250 4251 – 4500 4501 – 4750 4751 – 5000 5001 – 5250 5251 – 5500 5501 – 5750 5751 – 6000 6001 – 6250 6251 – 6500 6501 – 10000 v a n n e t v å r t 2009 11
  10. 10. 1 Årets vannføringer og vær Det ble registrert flere jordras, og i mange vassdrag var det en markant høstflom, men uten ekstremvær ble det ikke mange ekstreme hendelser. Mild start k ald slut t I begynnelsen av 2009 ble det målt høye temperaturer over I Sør-Norge ble en normal vinter og vår avløst av en sommer hele landet. Månedsmiddelet for januar var nesten tre gra- som var varm i siste halvdel av juni, men som ble svært våt der høyere enn normalt. Størst avvik var det i Øst-Finnmark gjennom juli og august. September var relativt mild for hele der temperaturen var oppe i sju grader over normalen. For landet, men Sør- og Østlandet skilte seg ut med tørt vær og den nordligste landsdelen betød imidlertid dette at tempe- relativt lave vannføringer de fleste steder. Oktober kom med raturene likevel var godt under null grader, og med nedbør fint høstvær de fleste steder i landet og temperaturen sank under 50 prosent av normalen mange steder ga det lave mange steder til under null grader. Tilsiget fra høyereliggende vannføringsverdier gjennom vinteren. Vårflommen kom områder sank og vannføringene minket i de fleste vass ragene d imidlertid noe tidligere enn normalt, og kulminerte alle- før november satte inn med relativt høye temperaturer og rede tidlig i mai på et noe lavere nivå enn middelflommen. nedbør på Sør- og Østlandet, som resulterte i en noe forsinket Det samme mønsteret gjaldt også for de to nest nordligste høstflom. Om året startet relativt mildt i det meste av landet, fylkene gjennom våren og sommeren. Det kom en del regn i avsluttet det med temperaturer under normalen for desember Nord-Norge i mai, men våren ble fulgt av en relativt varm og de fleste steder. Snøen la seg etter hvert helt ned til strand- tørr sommer. September ble imidlertid våt i hele Nord-Norge kanten, og de fleste opplevde en hvit jul med islagte vann og og sørover langs kysten til Hordaland. Dette ga markante stadig synkende vannføringer i vassdragene. høstflommer mange steder, samt flere jordras. 12 v a n n e t v å r t 2009
  11. 11. 1 Åneselva i Møre og Romsdal i februar 2009. Foto: Ingeborg Kleivane. 1 2 Middelvannføring i forhold til normalt 3 ved utvalgte målestasjoner 4 5 9 6 10 8 7 1 Leirbotnvatn i 4 Øyungen i Årgårdselva 7 Møska i Lygna 10 Magnor i Vrangselva Leirbotnelva (Finnmark) (Nord-Trøndelag) (Vest-Agder) (Hedmark) 20 35 25 20 30 20 15 25 15 20 15 10 10 15 10 5 10 5 5 5 0 0 0 0 J F M A M J J A S O N D J F M A M J J A S O N D J F M A M J J A S O N D J F M A M J J A S O N D Observasjonsperiode: 1961-2009 Observasjonsperiode:1916-2009 Observasjonsperiode: 1978-2009 Observasjonsperiode: 1911-2009 2 Øvrevatn i Salangselva 5 Øye i Bygdaelva v/Hellesylt 8 Gjerstad i Gjerstadelva (Troms) (Møre og Romsdal) (Aust-Agder) 70 25 30 „ Middelvannføring for hver enkelt 60 måned i 2009. 20 50 20 „ Middelvannføring for hver enkelt 15 40 måned i perioden 1979 – 2009. 30 10 10 20 enheten på den vertikale aksen 5 10 er m3/s. 0 0 0 J F M A M J J A S O N D J F M A M J J A S O N D J F M A M J J A S O N D Observasjonsperiode: 1914-2009 Observasjonsperiode: 1916-2009 Observasjonsperiode: 1980-2009 3 Fustvatn i Fusta 6 Bulken i Vosso 9 Losna i Gudbrandsdalslågen (Nordland) (Hordaland) (Oppland) 100 200 800 80 150 600 60 100 400 40 50 200 20 0 0 0 J F M A M J J A S O N D J F M A M J J A S O N D J F M A M J J A S O N D Observasjonsperiode:1908-2009 Observasjonsperiode: 1892-2009 Observasjonsperiode: 1896-2009 v a n n e t v å r t 2009 13
  12. 12. 1 Stor sedimenttransport i Mørkridselva Flom i månedsskiftet august/september som følge Målinger NVE har foretatt sedimentmålinger i Mørkridselva siden av mye nedbør medførte erosjon og stor sedi­ 1988. Utenom flommene er vassdraget karakterisert ved lav menttransport i Mørkridsvassdraget i Indre Sogn. sedimenttransport og lave sedimentkonsentrasjoner (2-40 mg/l). Breene i nedbørfeltet er platåbreer og botnbreer. Sedimentproduksjonen fra disse breene er av moderat nedBørFeltet størrelse sammenliknet med utløpere fra Jostedalsbreen. Mørkridsvassdraget ligger hovedsakelig i Luster kommune i Snø- og bresmelting gjør at vannføringen er relativt stor Indre Sogn. Nedbørfeltet er på 279 km2 med utløp i Luster- mesteparten av sommerhalvåret, men noen av de største flom- fjorden innerst i Sognefjorden. Vassdraget strekker seg fra mene har kommet som resultat av mye nedbør om høsten. havnivå og opp til høyfjellet med innslag av flere breer. I 2009 ble det målt en transport av suspenderte sedimenter De største er Spørteggbreen i vest, Harbardsbreen i øst og på 9150 tonn. Ca. 60 prosent av transporten foregikk i løpet av Greinbreen i nord. Breene utgjør ca. 33 km2 av nedbørfeltet. ni dager under tre markerte flommer i august og september. Øvre del av Mørkridsdalen er trang med bratte dalsider og Den første av disse inntraff 21. august (høyeste sediment- fosser og stryk. Nedre deler av elva er en bredere U-dal med konsentrasjon var 184 mg/l). I månedsskiftet august/september hengende sidedaler. Det er bygd opp delta ved innløpet til kom det store nedbørmengder i Indre Sogn. Dette medførte flere av vannene og ved elvas utløp i Lusterfjorden. De siste flom, ras og stengte veier flere steder i Sogn. Flommen var blant par kilometerne før utløpet ved Skjolden går elva i store de høyeste som er målt i Mørkridselva. Konsentrasjonen av meanderbuer. suspenderte sedimenter i vannmassene ble målt til 345 mg/l, Breerosjon og elveerosjon i kvartære løsmasser er de viktig- som også er noe av det høyeste som er målt i dette vassdraget. ste kildene til sedimenttransporten i vassdraget. De største Bare i 1997 og 2007 er det målt tilsvarende vannføringer og avsetningene finnes i nedre deler av Mørkridsdalen og ved sediment onsentrasjoner. I forbindelse med den tredje flommen k Asetvatnet. Store mengder fluviale og glasifluviale sedimenter 9. september ble sedimentkonsentrasjonen målt til 65 mg/l. fyller opp nedre del av Mørkridsdalen fra Mørkri til Skjolden. 14 v a n n e t v å r t 2009
  13. 13. 1 Mørkridsdalen. Foto: Renate Sæle, Sogn Avis. 2 Målestasjonen etter flommen i september 2009. Greinbreen Fortundalsbreen Isvatnet Foto: Kristen Åsen. 3 Kart over Mørkridsdalen. Målestasjon for sedimenter er markert med rødt. Slirevotni Holmevatnet Harbardsbreen Spørteggbreen Nobbelvi Sveidalsbreen Austratjømene Mørkridselva Åsetvatnet Mørkrisdalen Smørvevatnet Ofsarvatnet Mørkri 2 Fortundalselvi 3 Kringlevatnet Fortundalen Sedimentkonsentrasjoner i Mørkridselva i 2009 Vannføring (m3/s) Sedimentkonsentrasjon (mg/l) 250 400 350 200 300 250 150 200 100 150 100 50 50 0 0 april mai juni juli august september oktober Vannføring og konsentrasjon av suspenderte partikler varierer gjennom målesesongen. „ Vannføring (q) de høyeste vannføringene og sedimentkonsentrasjonene er registrert under flommene „ sedimentkonsentrasjon (Cs) i august og september. v a n n e t v å r t 2009 15
  14. 14. 1 Lokalt svært høy grunnvannsstand i Sør­Norge sommer og høst Vinteren og våren 2009 var grunnvanns orholdene relativt f Vestlandet. På Østlandet førte en kjølig og regnfattig oktober normale i hele Norge. Utover forsommeren var grunnvanns- til at grunnvannsstanden igjen nærmet seg normalforholdene standen avtakende i store deler av landet. I andre halvdel av og i enkelte områder lavere. Mye nedbør i midten av november juli førte mye nedbør til svært høy grunnvannsstand i store førte til svært høy grunnvannsstand i de sørlige deler av Norge. deler av Sør-Norge, spesielt på Sørlandet og deler av Østlandet. I Nord-Norge var grunnvannsstanden fra august normal eller Det fine sommerværet i Nord-Norge førte til en klart lavere lavere, med unntak av enkelte lokale områder. I slutten av grunnvannsstand enn normalt. I begynnelsen av september desember var grunnvannsstanden lavere enn normalt over var grunnvannsstanden svært høy på Østlandet og Vestlandet. store deler av Norge med unntak av Sør-Østlandet. Utover i november var grunnvannsstanden fortsatt høy på grunnVanntilstand i ForHold til norMalt „ svært høy Fargene i bakgrunnen er basert „ Høy på beregninger med hydro- „ normal logisk modell, mens punktene „ lav representerer virkelige observa- „ svært lav sjoner. referanseperioden er fra 1990 til 2008. 22. juli 1. september 20. november 31. desember 16 v a n n e t v å r t 2009
  15. 15. Vanntilstand og varsling 1 Høy grunnvannstand og mye nedbør førte til oversvømmelser i Gaular­ vassdraget i september. av løsmasseskredfare Foto: Tommy Skårholen. 2 Skred i Nærøydalen i Sogn og Fjordane. Foto: Tommy Skårholen. 3 Løssmasseskred fører hvert år til stor skade på erosjon Intens nedbør og stor snøsmelting fører til stor vannføring infrastruktur og boliger. Et tiltak for å forebygge i eksisterende elver og bekker med påfølgende økt erosjon i skredulykker er å etablere et varslingsopplegg elvebredden. Enkelte ganger kan dette føre til at bekken eller elva lager seg nye løp som medfører flom og erosjon i nye for skredfare på regionalt nivå tilsvarende NVEs områder (som i Flå, Etnedal og Aurland i 2009). Denne grav- flomvarslingstjeneste. ingen kan også utløse skred gjennom at elvebredden raser ut. Et varslingssystem for slike hendelser må ta utgangspunkt i Flere løssMasseskred i 2009 prognoser for hvor raskt vannet fra nedbør eller snøsmelting I Norge fører løsmasseskred hvert år til stor skade på infra- transporteres til vassdragene. Dette styres i første rekke av struktur og boliger. 8.–9. juli gikk det flere løsmasseskred i jordas teleforhold og jordas evne til å holde tilbake vannet. Hedmark og Oppland. I slutten av juli gikk det skred i Buskerud og Østfold, og rundt 1. september i Hordaland (Osterøy, Voss og Varslingstjeneste Granvin), samt i Sogn og Fjordane rundt 20. november. Ekspertvurderinger av hydrometeorologisk informasjon skal danne grunnlaget for den regionale overvåkings- og varslings- Vurdering aV Fare tjenesten av løsmasseskredfare på regionalt nivå, tilsvarende Fellestrekk for alle forekomstene av skred er relativt store flomvarslingstjenesten, som NVE er i ferd med å utvikle i nedbørmengder kombinert med høy grunnvannsstand og samarbeid med andre norske institusjoner. De første resultatene vannmettet jord. Prognoser for vanntilførsel fra regn og snø- er lovende, men det gjenstår et betydelig utviklingsarbeid før smelting sammen med informasjon om jordas vanntilstand en slik varslingstjeneste vil være operativ. er viktig i en vurdering av fare for løsmasseskred. v a n n e t v å r t 2009 17
  16. 16. God skøyteis på Østlandet 1 Isforholdene var relativt normale i hele landet. Små vann på Østlandet ble islagt tidlig og mange større vann ble islagt rundt årsskiftet. Isløsningen forløp uten store problemer. islegging isløsning Allerede i månedsskiftet oktober/november ble det skøyteis På de store vannene på Vestlandet forsvant isen i løpet av mars, på flere små vann på Østlandet. De virkelig gode skøyte- og i første del av april var isen borte også på de små vannene. forholdene kom rundt årsskiftet da mange større vann ble I lavlandet på Østlandet gikk isen i månedsskiftet april/mai. I islagt og snøen uteble. På Vestlandet førte en kuldeperiode i fjellet var det som vanlig store lokale variasjoner. På de fleste januar/februar til at mange vann ble islagt. De store inn- vannene forsvant isen i mai eller tidlig i juni, men på enkelte sjøene i fjellet som Tyin og Gjende ble islagt i midten av vann i vestlige høyfjellstrøk lå isen til juli. desember, mens Bygdin ble islagt i første del av januar. I Isløsningen i lavlandet fra Trøndelag til Nordland begynte vinterferien og påskeferien var det trygge isforhold i fjellet. i mars, og i løpet av april forsvant den helt. I Troms og Finnmark I Trøndelag og nordover var det en forholdsvis normal ble isen svekket i midten av april, og forsvant helt i løpet av isvinter. Fra Trøndelag til Nordland ble vannene i indre mai. I fjellet var isløsningen i mai/juni. Isløsningen i elvene strøk islagt i november/desember, mens vannene i Troms og forløp stort sett uten problemer. Finnmark ble islagt i oktober/november. I kyststrøkene ble vannene islagt litt senere. 18 v a n n e t v å r t 2009
  17. 17. 1 Gode isforhold ga mulighet til å gå på skøyter på mange vann. Foto: Lars­Evan Pettersson. 2 Isløsning i Råsensjøen i Nord­Odal. Foto: Ånund Kvambekk. 2 Vær oppMerksoM på isen i elVeos og sund! det vil alltid være dårlig is i elveos og sund. størrelsen på slike områder varierer med værforholdene og isforholdene generelt. Flere ForHold påVirker isen Det er ikke bare lufttemperaturen som avgjør tiden for is- O N D J F M A M År legging. Faktorer som vind og nedbør spiller også inn. Om 2002-03 våren vil i hovedsak temperatur og snømengde avgjøre når 2003-04 isen løses opp. Vinteren 2008-09 var omtrent som normalt 2004-05 på Østlandet. Som figuren viser var isleggingen på det 2005-06 kystnære Borrevannet ved Horten omtrent som gjennom- 2006-07 snittet for de siste seks årene. Isløsningen var omtrent en 2007-08 uke forsinket. 2008-09 O N D J F M A M Figuren viser tidspunkt for islegging og isløsning på Borrevannet ved Horten. v a n n e t v å r t 2009 19
  18. 18. Varierende 1 Kanoidyll på Velmunden. Foto: Bjørn Lytskjold. 2 Badeglede i Lofoten. Foto: Bjørn Lytskjold. vanntemperaturer i elver og innsjøer I juli var vanntemperaturen høyere enn normalt i Sør­Norge og lavere i Troms og Finnmark. I august var det omvendt. I Midt­Norge var det litt varmere vann enn normalt hele sommeren. elVene Juli startet med varmt vann i Sør-Norge etter en varmebølge den siste uken av juni. Resten av sommeren var forholdsvis kjølig og vanntemperaturen sank raskt. Månedsmiddelet for juli ble likevel 0–2 grader varmere enn gjennomsnittet for de siste ti årene. For august derimot ble månedsmiddelet 1–3 grader kaldere enn de siste ti årene. Målingene i Begna nedenfor Sperillen i Buskerud viser hvordan vanntempera- turen sank fra tidlig i juli. Se figur. I Troms og Finnmark var det som så ofte før helt omvendt av Sør-Norge. I juli var det 1–3 grader kaldere vann enn gjennom nittet, mens det i august var 1–2 grader varmere. s I Nordland og Trøndelag var vanntemperaturen i elvene 0–1 grader høyere enn gjennomsnittet for 1998–2008. BreVassdr ag I elver med bretilsig eller stor snøsmelting fører høy luft- temperatur til økt tilførsel av kaldt smeltevann, mens det i kalde somre blir mindre smeltevann. Det var likevel ingen klar tendens i 2009. I østlige deler av Jotunheimen var tempe- raturen en halv grad lavere enn i siste tiårsperiode både i juli og august. I brevassdragene på Vestlandet ble det målt en halv grad høyere vanntemperatur i juli og som normalt i august. innsjøene Lufttemperaturen virker også inn på temperaturen i innsjøene, men her er spesielt vinden en viktig faktor for å få blandet det varme overflatevannet med underliggende kaldere vann. Sommerens målinger fra Lygne i Vest-Agder viser at de øverste sju meterne var kaldere enn middelet for de siste ti årene, se figur, mens det fra sju til 13 meters dyp var varmere enn mid- delet. Det tyder på mer vindomrøring enn vanlig, slik at mer overflatevann er fraktet ned i dypet. 1 2 20 v a n n e t v å r t 2009
  19. 19. „ -3 til -2 °C „ -2 til -1 °C „ -1 til -0 °C „ 0 til 1 °C „ 1 til 2 °C Forskjell i elvenes vanntemperatur mellom 2009 og perioden 1999- 2008 for månedene juli (venstre) og august (høyre). Vanntemperatur i Begna nedenfor Sperillen Vanntemperatur (°C) 21 „ Begna 2009 „ Begna 1999-2008 20 Vanntemperaturen i Begna var høy i begynnelsen 19 av juli, men sank utover sommeren. 18 17 16 15 14 13 Juli 5 10 15 20 25 August 5 10 15 20 25 Vanntemperatur i Lygne i Vest-Agder Dyp (m) 0 „ 12. august 2009 „ august 1999-2008 -10 Vanntemperaturen i lygne i Vest-agder 12. august 2009. de øverste sju meterne var kaldere -20 enn middelet for de siste ti årene. -30 -40 -50 -60 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 Vanntemperatur (°C) v a n n e t v å r t 2009 21
  20. 20. De fleste breene minket i 2009 1 2 Vinteren 2008/2009 kom det omtrent som normalt VarM soMMer Sommeren 2009 var litt varmere enn normalt i meste- med snø på breene i Sør­Norge, men mindre enn parten av landet. Selv om juni var kjølig, hadde både juli, normalt i Nord­Norge. Sommeren var relativt varm august og september høyere gjennomsnittstemperatur enn normalt. Sommerbalansen var litt større enn normalt på i hele landet. Dette førte til at de fleste av de målte de fleste breene i Sør-Norge. Den relativt største sommer- breene minket i 2009. Noen få breer i Sør­Norge la balansen ble målt på Ålfotbreen og Hansebreen i Nordfjord med henholdsvis 113 og 112 prosent av gjennomsnittet. På imidlertid på seg. Nigardsbreen var sommerbalansen litt mindre enn normalt. I Nord-Norge var sommerbalansen litt større enn normalt på I 2009 ble det gjort massebalansemålinger på 14 breer i både Langfjordjøkelen og Engabreen. Norge; tolv i Sør-Norge og to i Nord-Norge. Seks av breene i Sør-Norge har vært målt i 47 år eller mer. I Nord-Norge er sMå endringer det Engabreen på Svartisen som har den lengste måleserien Ettersom både snømengder og smelting var forholdsvis nor- med 40 år. malt ble det ingen store volumendringer for de fleste av de målte breene i landet. Blomstølskardsbreen på Folgefonna Mild og snøFat tig Vinter fikk den største økningen med +1,1 meter vannekvivalent, Med unntak av oktober og januar var vinteren 2008/2009 mens Langfjordjøkelen fikk det største volumtapet med −1,3 forholdsvis snøfattig og mild i Sør-Norge. Vinterbalansen meter vannekvivalent. Langfjordjøkelen minket for tretten- ble omtrent som normalt på de fleste av de målte breene i de året på rad. På de andre målte breene var nettobalansen sør. Størst avvik var det på Austdalsbreen med 86 prosent mellom +0,4 og −1,0 meter vannekvivalent. av gjennomsnittet, og på Rembesdalsskåka med 112 prosent av gjennomsnittet. Også i Nord-Norge var vinteren stort sett mild og snøfattig. Unntaket var en snørik januar i Nordland. Vinterbalansen var mindre enn normalt både på Engabreen og på Langfjordjøkelen i Vest-Finnmark. 22 v a n n e t v å r t 2009
  21. 21. 1 Aluminiumsstenger bores ned i breen for å måle smeltingen utover sommeren. Foto: Hallgeir Elvehøy. 2 På slutten av vinteren måles snødypet i en rekke punkter på breen ved hjelp av lange sondestenger. Foto: Miriam Jackson. 10 9 k artet Viser HVilke Breer nVe utFørte MasseBal anseMålinger på i 2009 1 ålfotbreen og Hansebreen 2 nigardsbreen 3 austdalsbreen 4 rembesdalsskåka 5 gråfjellsbrea, Breidablikkbrea, 1 2 3 8 svelgjabreen og 67 Blomstølskardsbreen 6 storbreen 4 7 Hellstugubreen 5 8 gråsubreen 9 engabreen 10 langfjordjøkelen Massebalansen i 2009 for ni breer i Sør-Norge ordnet fra vest mot øst Balanse (meter vannekvivalenter) 5 „ Vinterbalanse „ sommerbalanse 4 „ nettobalanse 3 Massebalansen for 2009 på ni av de målte breene i sør-norge. Breene er ordnet fra vest 2 mot øst. Både vinter- og sommerbalansen minker østover. Balansen er oppgitt i meter 1 vannekvivalenter, det vil si hvor tykt vannlag massebalansen tilsvarer dersom den er jevnt 0 fordelt over hele breflaten. -1 -2 -3 -4 Ålfotbreen Hansebreen Svelgjabreen Blomstølskardsbreen Breidablikkbrea Gråfjellsbrea Nigardsbreen Austdalsbreen Rembesdalsskåka v a n n e t v å r t 2009 23

×