Vannet vårt  2010
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Like this? Share it with your network

Share
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Be the first to comment
    Be the first to like this
No Downloads

Views

Total Views
1,058
On Slideshare
1,050
From Embeds
8
Number of Embeds
2

Actions

Shares
Downloads
1
Comments
0
Likes
0

Embeds 8

http://www.nve.no 5
http://www.slideshare.net 3

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
    No notes for slide

Transcript

  • 1. Vannet vårt 2010Hydrologi i Norge
  • 2. Innhold «Vann og energi for en bærekraftig utvikling» NVEs visjon 5 Kjære lesar 6 Årskavalkade 8 Vann-Nett viser helsetilstan- den til vannet vårt 9 NVE Atlas i ny drakt10 Kald vinter, lite tilsig og kraftunderskudd10 Flommer i mai og juni utgitt av12 Kald sommer i elvene i nord Norges vassdrags- og energidirektorat14 Lav grunnvannsstand på rapporten er tilgjengelig på Vestlandet i 2010 www.nve.no14 Oversikt over årets grunnvannssituasjon redaksjon Bjørn Svenungsen (ansvarlig redaktør),15 Måling av grunnvannsstand Heidi H. Pikkarainen & Hanne N. Solum16 Brevassdrag med stor (redaktører), Margrethe Elster, Bjarne Kjøllmoen, Bjørn Lytskjold, sedimenttransport Lars A. Roald, Vibeke Svenne,18 En kald vinter med lite snø i Knut Ola Aamodt vest og nord grafikk20 Mer is enn normalt på vann Neue Design Studio, hvis ikke annet og vassdrag er angitt22 Breene krympet også andre bidragsytere i 2010 Truls Erik Bønsnes, Hervé Colleuille,24 Brefrontene smelter fortsatt Ragnar Ekker, Hallgeir Elvehøy, Heidi A. Grønsten, Jonatan Haga, tilbake Lars Egil Haugen, Erik Holmqvist,26 Det internasjonale polaråret Miriam Jackson, Morten Johnsrud, ble avsluttet Ånund Kvambekk, Kjetil Melvold, Lars-Evan Pettersson, Heidi T. Ryen,27 Jøkulhlaup Lars Stalsberg, Heidi Bache Stranden,28 Historiske hendelser Jostein Svegården29 Norges første flomvarsel for foto 150 år siden Bilder der fotograf ikke er angitt,29 Vårflommen i 1910 – er tatt av NVE Foto forrige side: Bjørn Lytskjold et hundreårsminne Foto denne siden: Bjørn Lytskjold og30 Vannets kretsløp Ragnar Ekker32 Publikasjonsliste rådgivning og design34 Kontaktinformasjon Neue Design Studio produksjon Fladby Grafisk rådgivning og produksjon AS
  • 3. Kjære lesar!Vannet vårt er ein årleg publikasjon der NVE presenterer Hydrologisk avdeling ved NVE deltek i mange prosjekteit tilbakeblikk på dei viktigaste hydrologiske hendingane innan forsking både nasjonalt og internasjonalt. Konferanseni året som har gått. I Vannet vårt kan du lese om grunnvas- Future Climate and Renewable Energy i juni markerte sluttenstand, is- og snøforhold, massebalanse og frontendringar på eit langvarig forskingsarbeid i det felles-nordiske prosjektettil isbrear, i tillegg til vasstemperatur i elvane, erosjon og Climate and Energy Systems. NVE var også med på å arrangeresedimenttransport. kurs om klimaendring, tørke og flaum i Bhutan. I Vannet vårt NVE er nasjonal faginstitusjon for hydrologi med ansvar kan du også lese om forskingsprosjekt med tema knytt til Detfor å observere og dokumentere den hydrologiske tilstanden internasjonale polaråret (IPY).i Noreg, inkludert Svalbard. Hydrologiske observasjonar blir Vi ser også tilbake i tida på flaumar som har sett sitt preglagra i NVEs nasjonale hydrologiske database og kvalitetssikrast på historia. I dag er flaumvarslinga ein av NVEs mest synligeav våre hydrologar. Data er tilgjengeleg både for fagmiljø, tenester. I Vannet vårt kan du lese kva som blei skrive i Noregsmyndigheiter og allmennheita. NVE tilbyr også tenester innan første flaumvarsel for 150 år sidan. Vi har også lagt ved ei publi-geografisk informasjonsystem (GIS). Karttenesta Vann-Nett kasjonsliste som presenterer eit utval av dei publikasjonane dergjev innsyn i data for innsjøar, vassdrag og sjøvatn og fortel medarbeidarar i NVEs hydrologiske avdeling har bidrege.om helsetilstanden i vatnet. Vinteren 2010 var kald og tørr. På Vestlandet kom det mesteav vinternedbøren som snø i staden for regn. Dette førte tilsvært lav grunnvasstand i delar av landet som utvikla seg tilvintertørke. Resultatet var tomme brønnar mange stader ogmindre tilsig til vassmagasina, noko som påverka prisane ikraftmarknaden. Den kalde og snøfattige vinteren påverka ogsåisforhold og brear. I forbindelse med flaumen i mai og juni blei Agnar Aasdet utløyst fleire sørpeskred der også menneskeliv gjekk tapt. vassdrags- og energidirektørva n n e t vå r t 2 010 5
  • 4. Årskavalkade 1 2 Januar Februar Mars› Kaldt i Sør-Norge (cirka 3 grader under › Kaldt i hele landet (3,6 grader under › Mye nedbør fra Nordfjord til Finnmark. normalen, det vil si den niende kalde- normalen på landsbasis, det vil si den › Snøskred den 10. og 11. sperret ste januar siden 1900). Relativt mildt i niende kaldeste februar siden 1900). Nordlandsbanen. Flere veier ble stengt deler av Nord-Norge og uvanlig mildt Lite nedbør over hele landet (70 prosent på grunn av skred eller skredfare på på Svalbard (6–8 grader over normalen). av normalen). nordvestlandet. Tørt i nesten hele landet (55 prosent av › Snøkaos på Sørlandet den 3. › Flom i Nidelva i Trondheim. normalen). Kirkegården ved Domkirken ble› Ekstremværet Ask førte den 26. og 27. oversvømt. til flom i kystnære strøk i Nordland › Isganger og snøskred på Fosen og i og Troms. Namsen førte til oversvømmelser og sperring av veier. › Den 20. oppsto det lokale snøsmelte- flommer langs kysten på Vestlandet. April Mai Juni› Mild april i hele landet. Mer nedbør › Mildt i Nord-Norge og kjølig i Sør-Norge. › Kjølig i hele landet. Deler av Trøndelag enn normalt på Vestlandet, mest fra › Lite snø på breene i hele landet. og Nord-Norge fikk opptil 250 prosent indre Hardanger til Indre Sunnmøre. › Varmt vær utløste den 16. mange av normal nedbør. Tørt i Agder, Vest-Finnmark og deler sørpeskred i Nordland, og fire omkom › Den 19. og 20. var det flommer i av Finnmarksvidda. i Jamtfjellet sør for Mosjøen. Stor snø- Trøndelag. I Gaula ble to fiskere reddet› Snømagasinet var 33 prosent under smelteflom i mange mindre vassdrag. ut med helikopter. normalt. › Største vårflom i Etna siden 1995 den 21. › Det ble satt flere nedbørrekorder i › Lokalt skybrudd og flom i Ringsaker. Nord-Østerdalen og Trøndelag. Det ble målt 62 millimeter på Kise på › Sluttkonferansen «Future Climate and Hedmark. Renewable Energy: Impacts, Risks and Adaptation» ble arrangert i Oslo.6
  • 5. 1 Undersøkelser med vannkikkert. Foto: Ånund Kvambekk. 2 Snøskred i Sunndal kommune i mars. Foto: Andrea Taurisano. 3 Man kunne observere vakre regnbuer flere steder. Foto: Bjørn Lytskjold. 4 Lav vannføring i Åselva i Skiensvassdraget. Foto: Ingeborg Kleivane. 5 Mye regn på Østlandet i august. Foto: Bjørn Lytskjold. 3 4 5 Juli August September› Vått i vest og nord, men tørt på › Mye nedbør på Østlandet. Ny rekord › Kraftig regnvær i ytre strøk på Sunn- Østlandet. i Halden siden målestart i 1883. Lite møre den 19.› Kraftig tordenvær i Sørøst-Norge den nedbør i Nordland og Troms. › NVE lanserte strategi for klimatilpas- 13. med mer enn 10000 lynnedslag. › Flere flommer i Rogaland den 25. ning innenfor sine ansvarsområder.› Lokale flommer i mange små vassdrag Strategien med konkrete tiltak finner du på Vestlandet 21.–23. juli. i NVE-rapporten nr. 14 «Klimatilpasning› I Sogn og Fjordane ble det den 22. målt innen NVEs ansvarsområder. Strategi største døgnnedbør for juli siden måle- 2010–2014.» Red. Arne T. Hamarsland. start i 1895 på flere stasjoner. Oktober November Desember› Mye nedbør langs kysten fra Bodø › Meget kald og tørr måned. Den kalde- › Veldig kald måned – 5 grader under til Finnmark. Tørt på store deler av ste november siden 1919. normalt. I Agder var måneden den Østlandet. Nedbørrekorder på kyststa- › En NVE-ansatt var medlem i det Regje- kaldeste siden 1900, på Øst- og Vest- sjoner fra Vestfold til Aust Agder den ringsoppnevnte Klimatilpasnings- landet den nest kaldeste. På landsbasis 4. og i Vest-Agder og Rogaland den 7. utvalget. Utvalget leverte i november var det en tørr måned (55 prosent› Flom i Rogaland og Vest-Agder 6. og sin rapport «NOU 2010:10 Tilpassing av normalen). Unntaket var deler av 7. Oversvømmelser i Hellelandselva til eit klima i endring». Hedmark, Nordland og Troms, hvor det i Egersund. Flom tok bro ved kom opptil 150 prosent av normalt. Bødalsseter i Loen. › Internasjonalt kurs om klimaendring, tørke og flom ble avholdt i Bhutan. NVE var en av arrangørene.va n n e t vå r t 2 010 7
  • 6. 1Vann-Nett viser helsetilstandentil vannet vårtKarttjenesten Vann-Nett står sentralt i arbeidet kan også gi innspill til vannforvaltningen og deres arbeid ved hjelp av løsningen. Brukerne kan også lage temakart ba-med å oppnå miljømål om god økologisk tilstand sert på data fra de ulike etatene og saksområdene, enten vedi vassdrag, sjø- og grunnvann slik det er definert i å velge i temalisten eller ved å legge dem til som en Web Map Service (WMS). Miljødata som er tilgjengelig i Vann-Nett skalvannforskriften. danne grunnlag for planlegging og gjennomføring av tiltak i vassdrag, sjø- og grunnvann.I arbeidet knyttet til vannforskriften (EUs rammedirektiv forvann) skal vannforvaltningen vurdere miljøtilstand og men- miljøtilstand og påvirkningsfaktorerneskeskapte påvirkninger i forhold til miljømålet om god I Vann-Nett er vassdrag, sjø- og grunnvann inndelt i geografiskøkologisk tilstand i vassdrag, sjø- og grunnvann. Informasjonenavgrensede vannforekomster. Vannforekomstene er forvalt-registreres i Vann-Nett. Systemet er åpent for allmennheten og bare enheter og det knyttes informasjon om miljøtilstand,gir innsyn til alle data for innsjøer, deler av vassdrag og sjøom- påvirkninger og miljømål til hver enkelt for å gi et helhetligråder. Vann-Nett er basert på teknologi som gjør det mulig å bilde. Vannforvaltningen vurderer miljøtilstanden etter øko-redigere geografiske data over internett for de mange brukerne.logiske kriterier som blant annet forekomst av fisk, vannplan-I tillegg til en versjon for saksbehandlere er det laget en løsning ter, plankton, næringssalt og miljøgifter. I Vann-Nett finnessom viser statistikk for arbeidet med vannforskriften. informasjon om miljøtilstanden for hvert av disse temaene. Karttjenesten gir også informasjon om menneskeskapte på-medvirkning virkninger og virkningen av disse, sammen med en vurderingVannforskriften setter krav til medvirkning i forhold til fag- av utviklingen i vannforekomsten i forhold til miljømålet omlige vurderinger, beslutninger og gjennomføring av tiltak for god miljøtilstand. Vann-Nett skal brukes som et verktøy forå oppnå god miljøtilstand i vannet. Vann-Nett gjør at miljø- å rapportere miljødata til ESA (EFTA Surveillance Authority).informasjon blir tilgjengelig for alle, både myndigheter, fag- Datamodellen er tilpasset den europeiske databasen for miljø-lige institusjoner, interessegrupper og allmennheten. Disse data i vann, WISE (Water Information System for Europe), for8
  • 7. 1 Godt vannmiljø til allmenn glede. Foto: Bjørn Lytskjold.å sikre at data er tilpasset kravene som settes til rapporte- vannforekomster hentes inn fra Vann-Nett for å knytte over-ring i henhold til Vanndirektivet. våkingsdata til hver definerte vannforekomst. Under proses- sen med å vurdere miljøtilstand hentes overvåkingsdata fravann-nett og vannmiljø Vannmiljø til Vann-Nett som grunnlag.Karttjenesten Vannmiljø er miljøforvaltningens system forå lagre overvåkingsdata i vann. Vannmiljø driftes av Klima- lenker:og forurensningsdirektoratet (Klif) og kommuniserer med Vann-Nett: http://vann-nett.nve.no/saksbehandlerVann-Nett. Informasjon utveksles mellom de to systemene Vann-Nett Statistikk: http://vann-nett.nve.nosom ledd i arbeidet med å bestemme miljøtilstand i vannfore- Vannmiljø: http://vannmiljo.klif.nokomstene. Informasjon knyttet til den fysiske inndelingen iNVE Atlas i ny draktNVE Atlas er hovedinngangen til geografiske tegne og måle i kartet, transformere koordinater, samt mulig- heter for avanserte spørringer til GIS-databasen og enkle buf-fagdata fra NVE. Karttjenesten kommer nå i ny feranalyser. Det er også mulig å laste egne data inn i applika-drakt og har en rekke nye og nyttige funksjoner. sjonen og se på kartene i ulike koordinatsystemer. Brukeren kan definere bokmerker for hurtig navigasjon til områder avSjekk ut atlas.nve.no. spesiell interesse, og arbeidet man gjør kan lagres og åpnes igjen for senere bruk. Alle data er oversiktlig organisert i enNVE Atlas er førstevalget for dem som ønsker tilgang til NVE lagliste. Her skrus kartlagene av og på, og det er lenker tilsine geografiske fagdata. Et geografisk informasjonssystem metadata og temaforklaring for hvert lag. For nybegynnere i(GIS) som NVE Atlas er en viktig kanal for informasjon til både NVE Atlas finnes det et oversiktlig hjelpesystem hvor all funk-publikum og fagfolk, til saksbehandlere i kommuner og statli- sjonalitet er beskrevet. NVE Atlas er blitt en enda bedre kildege etater. NVE Atlas foreligger nå i ny drakt, basert på moderne for alle som ønsker opplysninger om NVE sine fagdata.teknologi og systemer. NVE Atlas har vært på nett siden 2002.oppdaterte dataInnholdet av fagdata er utvidet og strukturert på en bedremåte, mens det tekniske rammeverket gir en rekke verktøyog GIS-funksjonalitet som man bare kunne drømme omtidligere. Ny webteknologi gir en langt mer interaktiv bru-keropplevelse. Likevel er den aller største nyheten relaterttil selve datainnholdet. Nå leser NVE Atlas direkte fra NVEssentrale GIS-database. Brukerne har dermed tilgang til demest oppdaterte datasettene til enhver tid.lag ditt eget kartI den nye versjonen av NVE Atlas er det lagt vekt på god karto-grafi og hurtig visning av kartbilder. Integrert er søketjenes-ter mot kartverkets stedsnavnregister og Matrikkelen, samten omfattende søkefunksjonalitet mot NVEs fagdata. Det er K A R T DATA PÅ W M S - F O R M ATenkelt å lage gode kart i ulike størrelser, og eksportere dem Geografiske fagdata fra NVE er tilgjengelige på WMS-format (Webtil ulike filtyper for utskrift eller videre bruk. Egenskapsdata Map Service). WMS gjør det mulig å lage karttjenester som tilfredsstillervises i oversiktlige rapporter og objekter på kartet er koblet individuelle behov. Brukeren kan selv bygge opp en kartvisning uten atmed hyperlinker til relevant informasjon på NVEs nettsider. data må tilrettelegges spesielt for visningen. WMS sikrer også at det er de mest oppdaterte data som til enhver tid brukes. Liste over NVE sinefullverdig gis WMS-tjenester finnes på www.nve.no, under valget «Karttjenester». Informasjon om WMS-tjenestene finnes også på den nasjonale kartpor-NVE Atlas er nå et mer fullverdig geografisk informasjons- talen www.geoNorge.no som er etablert av Norge digitalt.system, ikke bare en innsynsløsning. Det har verktøy for åva n n e t vå r t 2 010 9
  • 8. Kald vinter, lite tilsigog kraftunderskuddMild vinter på Grønland faller ofte sammen med uvanlig med innslag av mildvær i forbindelse med negativ NAO. Vinteren 2010 var kald, og NAO-indeksen var svært lav.kald vinter i Norge. Dette er gammel kunnskap, Tilsiget til de norske vannkraftmagasinene var 30 prosent underog har med de storskala atmosfæriske forholdene normalt. På slutten av året var det også svært kaldt mange steder, og vi hadde en klar negativ indeks. Kanskje vi etter hvertå gjøre. En måte å beskrive dette på er ved NAO- får sesongvarsler for denne indeksen, som da kan si oss noe omindeksen. En negativ indeks sammenfaller ofte med hvordan påfølgende vinter blir. Foreløpig kan en finne 14 dagers NAO-prognoser på sidene til National Oceanic and Atmospherickald vinter og lite tilsig til våre vannkraftmagasiner. Administration. Men NAO-indeksen forteller ikke alt. Da det var vinter-OL på Lillehammer i 1994, som var en kald vinter medDen nord-atlantiske oscillasjon beskrives gjerne ved NAO- lavt tilsig, hadde vi en klart positiv NAO-indeks. Naturen er ofteindeksen. Denne beregnes som forskjellen i lufttrykk mellom mer kompleks enn vi aner.Island og Asorene. Lufttrykket ved havnivå over Island svingerofte i motfase med tilsvarende trykk over Asorene. Det er spesi-elt om vinteren og høsten at dette er fremtredende. En positiv Tilsig desember-mars i % av normaltindeks tilsier at trykket over Island er lavere enn normalt. Dette NAO-indeks (des-mars)gir mer vestavind og en fuktig mild luftstrøm over blant annet 250 % y = 0,12x + 1,0Nord-Europa, samtidig blir det gjerne en kald og tørr vinter på R² = 0,47Grønland og nord i Canada. Det er ikke uvanlig at en får flere år 200 %etter hverandre med enten en negativ eller positiv NAO. Når indeksen er negativ, er trykkforskjellen mellom Island 150 %og Asorene mindre enn normalt. En svakere trykkgradient 100 %medfører at den fuktige lufta fra vest tar en mer sørlig bane. 2010 1994Dette gir mye nedbør i Middelhavslandene, mens store deler av 50 %Nord-Europa blir kaldt og tørt. På Grønland er det imidlertidvanlig at slike vintre blir milde. Heller ikke i Nord-Norge er det 0% -6 -4 -2 0 2 4 6Flommer i mai og juniI midten av mai ga svært varmt vær intens snø- av den varme luften og en forsterkning som følge av fønvind. Mange steder var maksimumstemperaturen over 20 grader.smelting, flom og ras mange steder fra Alta i nord Den høyeste temperaturen fikk Karasjok med 26,8 grader dentil Helgeland i sør, og flere menneskeliv gikk tapt i 18. mai. Den sterke varmen førte til intens snøsmelting og flom i flere vassdrag. Under flommen gikk det også en rekkesørpeskred. Omkring en måned senere ga kraftig sørpeskred fra Alta i nord til Helgeland i sør. Mange skred bleregn flom i deler av Midt-Norge. utløst i relativt slakt terreng, i områder hvor det vanligvis ikke er stor skredfare. I Mosjøenområdet gikk det et sørpeskredStarten av mai var kjølig. I Midt- og Nord-Norge var det lite som krevde fire menneskeliv.snøsmelting under 500 moh. Totalt var det mindre snø enn Varmen i mai ga også flomvannføringer lenger sør, mennormalt, selv om det kom litt nysnø i fjellet. I midten av mai ikke så voldsomt som i Nord-Norge. Den 19. juni kom detkom et lavtrykk nordover med mild luft fra Middelhavet. I imidlertid kraftig nedbør over Midt-Norge. Det var relativtgrensen mellom den varme og kalde luften i vest falt det en kjølig, slik at over cirka 1 500 moh. falt nedbøren som snø.del nedbør. Flommen i juni var størst i Sør-Trøndelag. I Gaula hadde flom- Det var varslet opptil 45 millimeter regn på Østlandet, men et gjentaksintervall på omkring 20 år. Ved Gaulfossenmen nedbøren gikk lenger øst og falt for det meste på svensk økte vannføringen fra snaut 120 m³/s om ettermiddagen 17.side av riksgrensen. Nedbørområdet nådde til Nord-Sverige, juni til 1420 m³/s om morgenen den 19. juni. Noen timermen det var lite nedbør igjen da den passerte inn i Nordland. denne morgenen var Gaula større enn Glomma og dermedDette førte til en betydelig temperaturstigning, både på grunn Norges største elv målt i m³/s.10
  • 9. Vannføringer 1 Leirbotnvatn i Leirbotnelv (Finnmark) Observasjonsperiode: 1961-2010 6 Bulken i Vosso (Hordaland) Observasjonsperiode: 1892-2010i forhold til normalt 20 200ved utvalgte 15 150målestasjoner 10 5 100 50 0 0 J F M A M J J A S O N D J F M A M J J A S O N D Middelvannføring for 2 Øvrevatn i Salangselv 7 Møska i Lygna hver enkelt måned i 2010 (Troms) (Vest-Agder) Middelvannføring for Observasjonsperiode: 1914-2010 Observasjonsperiode: 1978-2010 hver enkelt måned i 70 25 perioden 1980–2010 60 20 50 Enheten på den vertikale 40 15 aksen er m3/s 30 10 20 5 10 0 0 J F M A M J J A S O N D J F M A M J J A S O N D 3 Fustvatn i Fusta 8 Gjerstad i Gjerstadelva 1 (Nordland) (Aust-Agder) Observasjonsperiode:1908-2010 Observasjonsperiode: 1980-2010 2 100 30 80 20 60 3 40 10 4 20 0 0 J F M A M J J A S O N D J F M A M J J A S O N D 5 9 4 Øyungen i Årgårdselv 9 Losna i Gudbrandsdalslågen 6 (Nord-Trøndelag) (Oppland) 10 Observasjonsperiode:1916-2010 Observasjonsperiode: 1896-2010 8 35 800 7 30 25 600 20 400 15 10 200 5 0 0 J F M A M J J A S O N D J F M A M J J A S O N D 5 Øye i Bygdaelva v/Hellesylt 10 Magnor i Vrangselv (Møre og Romsdal) (Hedmark) Observasjonsperiode: 1916-2010 Observasjonsperiode: 1911-2010 25 20 20 15 15 10 10 5 5 0 0 J F M A M J J A S O N D J F M A M J J A S O N Dva n n e t vå r t 2 010 11
  • 10. Kald sommer ielvene i nord 1Vanntemperaturen i elvene var lavere enn de siste 10 vann fra breer I elver med bretilsig eller stor snøsmelting fører økt luft-år i både juli og august nord for Bodø. I sør var tem- temperatur også til tilførsel av mer kaldt smeltevann, ogperaturene svært nær det normale, med unntak av omvendt. Breelvene hadde i år vanntemperaturer omtrent som i perioden 2000–2009, både i juli og august.kaldere vann enn normalt nedstrøms store innsjøer. innsjøerjuli Lufttemperaturen virker også inn på temperaturen i innsjø-Sørlige Troms og Nordlige Nordland hadde i juli 2–3 grader kal- ene, men her er spesielt vinden en viktig faktor ved at dendere vann enn gjennomsnittet de siste 10 år, 2000–2009. Det var blander det varme overflatelaget med underliggende kaldere1–2 grader kaldere enn i sammenligningsperioden lengst nord, vann. De fleste på Østlandet opplevde sommeren som dårlig,mens det langs kysten lengst sør på Østlandet var 1–2 grader var- men vanntemperaturene var likevel normale i elvene. Vind,mere. Resten av landet hadde vanntemperaturer omtrent som i nedbør og lite sol i juli ga blanding og mindre oppvarmingsammenligningsperioden (øverste figuren neste side). av overflatevannet i innsjøene. Vanntemperaturen ut av de store innsjøene ble derfor betydelig lavere enn normalt. Vedaugust Kistefoss nedenfor Randsfjorden ser man dette godt i juli,Sør for Bodø var det mindre enn en grad varmere enn i 2000– mens det normaliserte seg i august (de to nederste figurene2009. Nord for Bodø var det også i august kaldere enn i sammen- neste side).ligningsperioden, mest i Øst-Finnmark med temperaturer 1–2grader lavere enn i 2000–2009.12
  • 11. 1 Breimsvassdraget. Foto: Ragnar Ekker.  -3 til -2 °C  -2 til -1 °C  -1 til -0 °C  0 til 1 °C  1 til 2 °C Forskjell i vanntemperatur i elvene mellom 2010 og perioden 2000–2009 for månedene juli (venstre) og august (høyre). Vanntemperatur i Randselva ved Kistefoss Vanntemperatur (°C)20  Randselva 2010  Randselva 2000–200918 5-døgnsmidler av vanntemperaturen i 2010 i Randselva ved Kistefoss like16 nedenfor Randsfjorden er plottet sammen med gjennomsnittlige 514 døgnsmidler fra samme sted i perio- den 2000–2009. Vanntemperaturen var betydelig lavere enn i sammen-12 ligningsperioden i juli, mens det var nær normalen i august.10 8 21/6 1/7 11/7 21/7 31/7 10/8 20/8 30/8 9/9 Vanntemperatur i Randsfjorden i Oppland Dyp (m) 0  9. august 2010  August 2000–2009-10 Vanntemperaturen i dypet av Randsfjorden i Oppland, målt nær-20 sommerens maksimums-temperatur. I august 2010 var temperaturforhol- dene omtrent som gjennomsnittet-30 i de siste 10 år (2000–2009), men under 60 meter dyp var temperatu--40 ren blant de laveste vi har målt.-50-60 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 Vanntemperatur (°C)va n n e t vå r t 2 010 13
  • 12. Lav grunnvannsstand Oversikt over åretspå Vestlandet i 2010 grunnvannssituasjonVinteren 2010 var grunnvannsstanden på Vestlandet svært lav januar – mars: Grunnvannsnivået var lavt og synkende i(se kartet nederst på siden). Hva skyldes dette? Kortversjonen store deler av landet. Unntaket var Østlandet og deler av Nord-er en tørr høst etterfulgt av en nedbørfattig og mye kaldere Norge hvor nedgangen i grunnvannsstand fulgte normalen.vinter enn normalt. I kystområdene på Vestlandet når grunn- Målinger fra Agder til Nordland viste i begynnelsen av februarvannsstanden normalt en topp i vinterhalvåret (se figur svært lav grunnvannsstand, for årstiden den laveste på 30 år.«Grunnvannsstand under bakken» på neste side). Mesteparten Lufttemperaturen var mye lavere enn normalt og det komav nedbøren kommer vanligvis som regn og gir nydannelse lite nedbør. Den nedbøren som kom falt i form av snø, ogsåav grunnvann også om vinteren. Vinteren 2010 var kald, og i kyststrøkene. I høyereliggende strøk i Sør-Norge måtte ennedbøren kom som snø i stedet for regn. Tilførselen av vann tilbake til den tørre vinteren 1995/1996 for å finne tilsvarendetil grunnvannet ble derfor svært liten, og grunnvannsstan- forhold. I siste halvdel av mars kom det mildvær som gav storden ble mye lavere enn normalt. Slike forhold er vanlige for snøsmelting. Dette i tillegg til store nedbørmengder langsindre deler av Østlandet. Vinteren 2010 ble grunnvannsstan- kysten fra Vest-Agder til Nordland gjorde at grunnvannsstan-den på Vestlandet svært lav fordi kyststrøkene på Vestlandet den begynte å øke.fikk en tilnærmet «Østlandsvinter» (figur på side 15). april – august: Vintertørken i de ytre, kystnære, laverelig- gende delene av Sørlandet, Vestlandet og Midt-Norge var over i april. Grunnvannsstanden var imidlertid fortsatt meget lav, og synkende i store deler av Telemark, Agder-fylkene og Rogaland. Så i disse områdene fant man fortsatt rester av vintertørken. VINTERTøRKE september – oktober: Den nedbørrike høsten medførte at Grunnvannsstanden senkes ved fordampning og/eller drenering til grunnvannsstanden var tilbake til normalen eller høyere i vassdragene. I sommerhalvåret tapes vann ved begge prosessene, nesten hele Norge. Unntakene var enkelte områder fra Møre mens i vinterhalvåret dominerer drenering. Hvis vanntilførselen er min- og Romsdal til midten av Nordland hvor den fortsatt var lav. dre enn vanntapet over en lengre periode, brukes betegnelsen tørke. Nedgangen i grunnvannsstand i vinterhalvåret kalles vintertørke og er et resultat av begrenset vanntilførsel fra jordoverflaten. Dette skyldes november – desember: Året avsluttet slik det startet – kaldt enten at nedbøren kommer som snø, eller at det er telelag i jorda som og tørt. Kuldeperioden startet tidligere, var enda kaldere, og begrenser eventuell infiltrasjon av smeltevann. Lav grunnvannsstand tørrere enn normalt i store deler av Norge. Dette medførte og vintertørke kan blant annet føre til tørre brønner og lite vann i igjen en lavere grunnvannsstand enn normalt. Unntakene vassdragene, som et resultat av redusert tilsig, slik som på Vestlandet var kystnære områder på Vestlandet, deler av Østlandet og vinteren 2010. Troms/Finnmark. GRuNNVANNTILSTAND I FORHOLD TIL NORMALT  Svært høy Fargene i bakgrunnen er basert  Høy på beregninger med hydrolo-  Normal gisk modell, mens punktene  Lav representerer virkelige obser-  Svært lav vasjoner. Referanseperioden er fra 1990 til 2008. 1. mars 1. juni 1. november 31. desember14
  • 13. Måling av 1 Isodaq Frog RX datalogger monteres på toppen av grunnvannsrøret, og sensor som måler grunnvannsstand og -temperatur kobles til loggeren.grunnvannsstand 2 Nytt grunnvannsrør på Lindesnes inspiseres av nysgjerrige naboer. Instrumentet er plassert nede i røret for beskyttelse mot kuene. Foto: Heidi T. Ryen.Grunnvannsstand og jordas vanninnhold er viktige faktorer Hovedfokuset de siste årene har vært å oppgraderefor varsling av flom, tørke og skredfare, samt for de som følger stasjonsnettet. Gamle grunnvannsrør erstattes med nye, ogmed på kraftsituasjonen. Ved lav grunnvannsstand og lite fukt instrumenteringen byttes ut. Målsettingen er at flest muligi jorda vil store deler av vannet fra en nedbørperiode forsvinne stasjoner blir instrumentert med datalogger hvor data over-ned i jorda. I motsatt tilfelle vil det meste av nedbøren renne på føres automatisk til NVEs database en gang i døgnet. I denoverflaten og ut i bekker og elver. De fleste steder i Norge utgjør anledning er et nytt instrument – Isodaq Frog RX (bilde 1)grunnvannet mer enn 85 % av det totale avløpet om vinteren. – blitt tatt i bruk i 2010. I løpet av året har slike dataloggere Grunnvannet blir i dag målt på 66 målestasjoner, og blitt montert på tjue grunnvannsrør som tidligere har hattjordfuktighet på 16 målestasjoner. Stasjonene er fordelt over manuell avlesning. I tilegg har tre grunnvannsrør blitt boretlandet og representerer flest mulig norske naturtyper, med opp på nytt. Oppgraderingsarbeidet vil fortsette i 2011 medulik topografi, klima og jordarter (Se punktene på kartet boring av nye rør og montering av flere dataloggere.«Grunnvannstilstand i forhold til normalt» på forrige side). 1 Grunnvannsstand under bakken (m)-0,5-1,5-2,5 2-3,5 Sep.09 Des.09 Mar.10 Jun.10Målt grunnvannsstand for et fjellområde  Kvarstadseter (Hedmark)(Kvarstadseter) og kystområde (Fana ved Bergen).  Fana (Hordaland)Punktene viser observasjoner og linjene medianverdier for perioden 1990–2008.va n n e t vå r t 2 010 15
  • 14. Brevassdrag med storsedimenttransport 1To markerte flomtopper i juli og oktober iJostedøla førte til at det i 2010 ble målt den stør-ste sedimenttransporten siden 1989 og den neststørste siden målingene startet i 1986.nedbørfeltet målingerJostedalen ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Dalen Vannføringen i Jostedøla er sterkt påvirket av bretilsiget og erstrekker seg fra Gaupnefjorden og 60 kilometer nordover som oftest høyest om sommeren når det er stor bresmelting.langs østsiden av Jostedalsbreen. Dalen er omgitt av høy- Høstflommer forekommer imidlertid også som følge av en kom-fjellsområder og breer med Jostedalsbreen i nord og vest og binasjon av regn og relativt høy lufttemperatur.Spørteggbreen og Breheimen i øst. Jostedølas nedbørfelt er NVE har foretatt sedimentmålinger ved Haukåsgjelet ipå 863 km² med utløp i Gaupnefjorden, en indre fjordarm av Jostedøla siden 1986. Målingene er basert på vannprøver medSognefjorden. Om lag 27 prosent av nedbørfeltet er dekket automatisk prøvetaker. Måleperioden strekker seg vanligvis fraav breer. Jostedalen er en glasialt utformet U-dal med slake april til oktober. Ved Myklemyr har målinger av vannføringerdalstrekninger adskilt av bergterskler hvor elva stedvis går i pågått siden 1978 (bilde1).trange gjel. Årsavløpet i Jostedøla har avtatt noe som følge av at Jostedal kraftverk ble satt i drift i 1990. Det har imidlertid vært flere episo- der med svært høye vannføringer etter dette, senest i 2009 og 2010.16
  • 15. 1 NVEs avløpstasjon ved Myklemyr. Foto: Bent Braskerud. Haukåsgjelet 2010 Vannføring m³/s Suspensjonskonsentrasjon (uorg) mg/l 1400  Vannføring400  Suspensjonskonsentrasjon 1200 Vannføring og konsentrasjon300 1000 av suspenderte partikler vari- erer gjennom målesesongen. 800 De høyeste vannføringene og sedimentkonsentrasjonen200 er målt i under flommene i 600 juli og oktober. 400100 200 0 0 Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Haukåsgjelet 2010 Vannføring m³/s Suspensjonstransport (uorg) tonn/døgn300 22000  Vannføring 20000  Suspensjonstransport250 18000 Vannføring (vektet døgnmid- 16000 del) og suspensjonstransport200 14000 (tonn/døgn) Haukåsgjelet/ 12000 Myklemyr 2010.150 10000 8000100 6000 50 4000 2000 0 0 Apr Mai Jun Jul Aug Sep Oktflommen i juli flommen i oktoberFlommene i september 2009 og juli 2010 var på henholdsvis Flommen i oktober viste seg å bli svært omfattende i Mørkridselv477 m³/s og 434 m³/s og er blant de høyeste siden storflommen som er et av nabovassdragene øst for Jostedalen. Vannføringeni Jostedalen i 1979 som kulminerte på oppunder 800 m³/s. der 6. og 7. oktober var den høyeste som er målt siden NVE startetSenest i oktober 2010 ble det målt en vannføring på 415 m³/s med målinger i 1963. Flommen tok med seg alle måleinstallasjo-ved Myklemyr. ner og førte til omfattende ødeleggelser i Mørkridsdalen. Suspensjonstransporten i 2010 var på 123000 tonn og erden høyeste som er målt siden 1989. Transporten under de toflomepisodene i juli og oktober utgjør nesten halvparten avtotaltransporten i 2010. Maksimumskonsentrasjonen underflomkulminasjonen i juli ble målt til 1 240 mg/l. I oktobervar det en maksimumskonsentrasjon på cirka 950 mg/l.Konsentrasjoner over 1000 mg/l er svært sjelden i denne delenav Jostedøla.va n n e t vå r t 2 010 17
  • 16. En kald vinter medlite snø i vest og nordLandet sett under ett var 2010-vinteren kald rekordrask snøsmelting i nord Snøsmeltingen i lavlandet i Sør-Norge startet for alvor i sluttenog snøfattig. Det var betydelig mindre snø enn av mars, mens det i fjellet holdt seg en drøy måned lengre. Inormalen både i Nord-Norge og på Vestlandet. perioden 15.–18. mai var det særdeles godt og varmt i Nord- Norge og snøen smeltet rekordraskt. Dette førte til flere flom-Karakteristisk for 2010-vinteren var at det nesten mer og skred (se side 10).var like mye snø øst som vest i Langfjella. en skredfarlig vinterVed inngangen til 2010 var hele landet snødekt (se figur 1 og De tre første månedene av 2010 var betydelig kaldere og tør-2). Det var imidlertid vesentlig mindre snø enn normalen flere rere enn normalen. Kulden førte til dannelse av et ustabiltsteder, og særlig i deler av Trøndelag og Nordland var det lite bunnsnølag som preget hele vintersesongen. Det gikk mangesnø (se figur 3). Øst i Langfjella var det derimot mer snø enn snøskred og enkelte skred fikk katastrofale følger. I alt ninormalen, og til og med langs kysten av Sør-Norge var det fine personer omkom i snøskred denne vinteren.skiforhold. I månedsskiftet januar/februar kom det snø over hele lan-det, og til dels store snømengder sør i Nordland og i Møre ogRomsdal. I løpet av en uke i mars kom det bortimot en meter SNøRAPPORTENsnø i fjellet i Nordland, og en drøy halvmeter på Vestlandet, En beskrivelse av snøforholdene i landet utarbeides og publiseresmen det fortsatte med å være mindre snø enn normalen gjen- ukentlig i vintersesongen på våre nettsider, www.nve.no. Rapportennom vinteren i disse områdene. utarbeides på bakgrunn av temakart for snø på vår nettjeneste I påsken (1. april, se figur 4) var det betydelig mindre snø www.SeNorge.no, snødybdeobservasjoner fra met.no og fra NVEsenn normalen for årstiden flere steder. I fjellet i Troms og egne snøobservasjoner (snøputer). Du kan også følge snørapportenNordland, på Vestlandet, samt i Agder var det i snitt kun halv- på Facebook og Twitter.parten så mye snø som det pleier å være rundt påske. Østafjellsvar det stort sett normale snøforhold. 118
  • 17. 1 I løpet av en uke i mars kom det en meter snø ved Tåkeheimen på Engabreen, Nordland. Foto: Ragnar Ekker. Andel barmark i Norge den 1. januar Maurhaugen, 660 moh. % barmark Snøens vannekvivalent i mm35 500 45030 40025 350 30020 25015 20010 150 100 5 50 0 0 1960 1970 1980 1990 2000 2010 01.09 21.09 11.10 31.10 20.11 10.12 30.12 19.01 08.02 28.02 20.03 09.04 29.04 19.05 08.06 28.06 18.07Figur 1 Figur 3Andel barmark (%) i Norge den 1. januar for Observerte snømengder vinteren 2010  Observasjonerperioden 1958–2010. (i mm vannekvivalent) på NVEs snøpute  Kontrollmålinger på Maurhaugen, 660 moh. i Oppdal.  Maksimum En av de mest snøfattige vintrene siden  Median målingene startet i 1998.  Minimum FREK VENS FOR HVIT JuL I SNøMENGDE PROSENT AV PERIODEN 1980 –2010 (H S >5 CM) NORMALEN 1. APRIL 2010  <10 %  Snø, normalt barmark  10-30 %  Over 300  30-50 %  200-300  50-70 %  130-200  70-90 %  110-130  ≥90%  90-110  70-90  50-70  10-50  under 10  Barmark, normalt snø  Barmark normalt barmarkFigur 2 Figur 4Frekvens av hvit jul i Norge (> 5 cm snødybde). Kartet er basert på Snøforholdene i Norge per 1.april 2010 (% av normalen for periodentemakart for snødybde fra www.SeNorge.no for årene 1980–2010. 1971–2000). Det var generelt mindre snø en normalen i indre strøk, men mer snø enn normalen i kyststrøk fra Nordland og sørover.va n n e t vå r t 2 010 19
  • 18. Mer is enn normalt påvann og vassdrag 1Det var mer is enn normalt i hele landet. Streng kuldeførte til at isen la seg på vann helt ut mot kysten.Kombinert med lite snø, skapte dette problemer medsvelling og kjøving i mindre vassdrag og bekker.isleggingAllerede i starten av oktober begynte isleggingen på mindrevann i fjellområdene i Sør-Norge og på Finnmarksvidda.Fram mot nyttår la isen seg på Østlandet på mange av de småvannene, men et snøfall i romjula forhindret videre isvekst foren periode. I Finnmark, Troms og Nordland var det farbar is påde fleste uregulerte vann selv helt ut mot kysten. Streng kuldevidere ut i januar medførte at isen la seg på vann helt ut påkysten, også i sør. I tillegg ble en rekke fjorder islagt, og enkelteøysamfunn ble mer eller mindre isolert langs kysten av Agdersom følge av isen. Kulden fortsatte til midten av mars stort setti hele landet. I vinterferien ble det sendt ut ismeldinger somkonkluderte med trygge isforhold i stort sett hele landet.isløsningVed påsketider ble det sendt ut melding om at isen var dårligi kystnære strøk. I løpet av april forsvant isen på store vannpå Vestlandet, og resten gikk i løpet av mai. På Østlandet Væ R O P P M E R K S O M PÅ I S E N I E LV E O S O G S u N D !gikk isen i lavlandet i siste del av april eller i starten av mai. Det vil alltid være dårlig is i elveos og sund. Størrelsen på slikeI fjellet var det som vanlig store lokale variasjoner. De fleste områder varierer med værforholdene og isforholdene generelt.gikk opp i mai eller tidlig i juni, men i høyfjellet i vest låisen enkelte steder fram til juli. Isløsningen i lavlandet fraTrøndelag til Nordland begynte i april, mens isen i Troms ogFinnmark først ble svekket i midten av mai. Isen forsvant iløpet av april/mai i lavlandet i sørlige deler, og i løpet av mai/juni i nord. I fjellet var isløsningen i juni. Isløsningen i elveneforløp stort sett uten problemer i Sør-Norge, mens man haddeflere problemer i forbindelse med mildvær omkring midtenav mars i Trøndelag og rundt 17. mai i Troms og Finnmark.20
  • 19. 1 Resultatet av isgraving i Doareselv i Reisadalen. Legg merke til islagene. Isen har bygd seg opp i løpet av vinteren. Foto: Anders Bjordal. 2 Isdekket av sammenfrosset sarr/sørpeis med sarr- ansamlinger under. Bildet er fra Lågen rett nedenfor Otta sentrum. Foto: Ragnar Ekker. 2mye svelling/kjøving i bekker og små vassdrag sarrdannelseDen sterke og langvarige kulden – samt til dels snøfattige Også på Østlandet var det mye is og stor sarrproduksjon i vass-vinteren – førte til unormal stor isproduksjon i mange vass- dragene vinteren 2010. Ved Otta gikk vannstanden opp i midtendrag, og til mye svellis i bekker og små vassdrag. I Doareselva av januar som følge av at deler av elveleiet ble fylt med sarran-i Nordreisa kommune ble hele elveleiet fylt med is. For å samlinger under isdekket. Dette førte til en innsnevring av detforhindre flom ble deler av ismassen fjernet med gravemas- vannførende elveleiet. Ved kartlegging fant man bare noen småkin. Istykkelsen var 2–2,5 meter (se bilde 1). En rekke steder i kanaler under isen hvor vannet kunne strømme fritt, ellers varNordland, Troms og Finnmark medførte svelling/kjøving til elveleiet mer eller mindre fylt med sarr på mektigheter opp motat vannstanden/grunnvannsstanden var unormalt høy, og en 3 meter eller mer. Bilde 2 viser eksempel på sarransamlingerrekke hus og hytter fikk problemer med vann i kjelleren. som ble dannet i løpet av vinteren. Bildet er fra Lågen ved Otta den 11. april etter at smeltingen har startet.va n n e t vå r t 2 010 21
  • 20. Breene krympetogså i 2010 1 2Vinteren 2009/2010 var kald og snøfattig i varm sommer i fjellet i sør Sommeren 2010 var litt varmere enn normalt i Sør-Norgebreområdene over hele landet. Sommeren var litt og litt kjøligere enn normalt i Nord-Norge. I Sør-Norge varvarmere enn normalt i Sør-Norge og litt kjøligere juli og spesielt august varmere enn normalt. I nord var både august og spesielt juni kjølig. Sommerbalansen varenn normalt lengst i nord. Dette førte til at alle større enn normalt på alle de målte breene med unntak avde 15 målte breene minket i 2010. Langfjordjøkelen i Vest-Finnmark. Relativt størst sommer- balanse ble målt på breene i Jotunheimen med rundt 150 prosent av referanseperioden 1971–2000. Storbreen fikk denI 2010 ble det gjort massebalansemålinger på 15 breer i Norge; sjette største sommerbalansen (156 prosent) siden 1949.13 i Sør-Norge og to i Nord-Norge. Seks av breene i Sør-Norgehar vært målt i 48 år eller mer. I Nord-Norge er det Engabreen breene krympetpå Svartisen som har den lengste måleserien med 41 år. En snøfattig vinter og til dels varm sommer førte til at alle de 15 målte breene i landet krympet i 2010. Hansebreen (østligekald og snøfattig vinter delen av Ålfotbreen) minket mest med −2,2 meter vannekviva-Generelt var vinteren 2009/2010 kald og snøfattig i hele lent, som er det femte største massetapet siden starten i 1986.landet. Det var spesielt tørt og kaldt i oktober og desember Rembesdalsskåka (−1,5 meter) og Storbreen (−1,8 meter) fikk2009 og februar 2010. Vinterbalansen ble mindre enn normalt begge det tredje største tapet siden henholdsvis 1963 og 1949.på alle de målte breene. For de breene med lange måleserier Langfjordjøkelen (−0,8 meter) minket for fjortende året på rad.(1971 eller tidligere) ble det målt størst avvik på Storbreen iJotunheimen med bare 52 prosent av gjennomsnittet for refe-ranseperioden 1971–2000. Dette er den minste vinterbalansensom er målt siden starten på målingene i 1949. Ålfotbreen iNordfjord og Rembesdalsskåka på Hardangerjøkulen fikk 55prosent. For Ålfotbreen er dette den tredje minste vinterba-lansen siden 1963. I Nord-Norge fikk Engabreen den femteminste (67 prosent) vinterbalansen siden 1970.22
  • 21. 1 Avlesing av målestake på Hellstugubreen i slutten av september. Foto: Solveig Havstad Winsvold.2 På Austdalsbreen var avsmeltingen stor i 2010. Bare tre ganger tidligere er det målt større massetap siden starten i 1988. Foto: Hallgeir Elvehøy. 11 10 K ARTET VISER HVILKE BREER NVE uTFøRTE MASSEBAL ANSEMÅLINGER PÅ I 2010 1 Ålfotbreen og Hansebreen 2 Nigardsbreen 3 Austdalsbreen 4 Rembesdalsskåka 5 Gråfjellsbrea, Breidablikkbrea, 1 3 7 9 Svelgjabreen og 2 68 Blomstølskardsbreen 6 Storbreen 4 7 Juvfonna 5 8 Hellstugubreen 9 Gråsubreen 10 Engabreen 11 Langfjordjøkelen Massebalansen i 2010 for 11 breer i Sør-Norge ordnet fra vest mot øst Balanse (m vannekvivalentar) 3  Vinterbalanse 2  Sommerbalanse  Nettobalanse 1 0 Massebalansen i 2010 på 11 av de målte bre- ene i Sør-Norge. Breene er ordnet fra vest mot-1 øst. Legg merke til at både vinter- og sommer--2 balansen minker østover. Balansen er oppgitt i meter vannekvivalenter, det vil si hvor tykt-3 vannlag massebalansen tilsvarer dersom den er-4 jevnt fordelt over hele breflaten.-5 Ålfotbreen Hansebreen Svelgjabreen Blomstølskardsbreen Breidablikkbrea Gråfjellsbrea Nigardsbreen Austdalsbreen Rembesdalsskåka Storbreen Gråsubreen MASSEBAL ANSE Massebalanse omfatter måling av vinterens snømengder, vinter- balansen, og sommerens smelting av snø og is, sommerbalansen. Forskjellen mellom disse kalles for breens nettobalanse. Dersom vinterbalansen er større enn sommerbalansen, blir netto- balansen positiv, og breen øker i volum. Er derimot smeltingen av is og snø om sommeren større enn vinterbalansen, vil nettobalansen bli negativ og breens volum minker.va n n e t vå r t 2 010 23
  • 22. Brefrontene smelter 1 Austre Okstindbreen i Hemnes, Nordland. Breen har trukket seg tilbake cirka 30 meter fra 2006 til 2010. Når brefronten står i vannet kan kalving føre til raskere tilba- kegang i årene som kommer. Foto: Hallgeir Elvehøy (1a,fortsatt tilbake 2006) og Kjell-Harald Nesengmo (1b, 2008 og 1c, 2010). 2 Nigardsbreen i Jostedalen. Breen har smeltet tilbake mer enn 100 meter de siste ti årene. Foto: Miriam Jackson.I 2010 ble det målt frontposisjonendring for 31breer. Åtte av disse ligger i Nord-Norge. Det blemålt tilbakegang på 27 av breene. Den størstetilbakegangen hadde Bødalsbreen i Stryn med 65meter, Steindalsbreen i Lyngen med 40 meter ogNigardsbreen i Luster med 39 meter. Gjennomsnittligtilbakegang for samtlige breer var 14 meter.Tilbakegangen er litt mindre enn i 2008 og 2009 ogbetydelig mindre enn i 2006 og 2007.sør-norgeRundt Folgefonna har fire av fem målte breer hatt tilbakegang. 1aFor Bondhusbrea og Buerbreen har tilbakegangen vært henhold-vis 23 meter per år siden 1996 og 21 meter per år siden 1998.Ved Hardangerjøkulen viser målingene at for Rembesdalsskåkai Eidfjord har tilbakegangen vært 27 meter per år siden det sistebreframstøtet stoppet i 1997. Midtdalsbreen ved Finse i Ulvik harhatt en tilbakegang på 16 meter per år siden 2001 (se figur nesteside). Rundt Jostedalsbreen har sju av ni målte breer trukketseg tilbake. Nigardsbreen i Jostedalen smeltet tilbake cirka 40meter det siste året (bilde 2). Målingene ved Briksdalsbreen visteen liten framgang på åtte meter. Breene rundt Jostedalsbreenhar trukket seg tilbake mellom 10 og 70 meter per år siden2000. I Jotunheimen er de årlige endringene normalt små. Deseks målte breene smeltet tilbake mellom 5 og 20 meter. I løpetav de siste ti årene har breene smeltet tilbake 4 til 8 meter perår. I Møre og Romsdal har Trollkyrkjebreen i Norddal trukketseg tilbake 16 meter over to år. Tilbakegangen siden 1993 er 10meter per år. 1bnord-norgeI Nordland er fire breer målt. Storsteinsfjellbreen i Skjomen hartrukket seg tilbake 22 meter de to siste årene. Tilbakegangensiden 1993 er omlag 9 meter per år. Engabreen, en utløperfra Svartisen har smeltet tilbake 24 meter per år siden 1999da det siste breframstøtet stoppet opp. Austre Okstindbreen iHemnes har smeltet tilbake cirka 30 meter fra 1996 til 2010 (sebildene 1a, 1b og 1c). I Troms og Finnmark måles fire breer –alle trekker seg tilbake. Tilbakegangen har vært 12 til 35 meterper år de siste ti årene. 1c24
  • 23. 2 500 LENGDEENDRINGER 1982-2010 FOR SJu uT VALGTE BREERFram 400  Briksdalsbreen, Jostedalsbreen 300  Nigardsbreen, Jostedalsbreen  Buerbreen, FolgefonnaFrontposisjonendring (m) 200  Engabreen, Svartisen  Midtdalsbreen, Hardangerjøkulen 100  Stegholtbreen, Jostedalsbreen  Hellstugubreen, Jotunheimen 0 -100Tilbake -200 -300 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 va n n e t vå r t 2 010 25
  • 24. Det internasjonale 1 Ekskursjonsdeltakerne foran Kjenndalsbreen. Foto: Miriam Jackson. 2 Bresjøen på Harbardsbreen etter jøkulhlaupet i august. Foto: Rune Engeset.polaråret ble avsluttet 1Det internasjonale polaråret ble åpnet 1. mars 2007 interessen blant skoleelever og studenter, og øke innsikten i betydningen av polarforskning og om polarområdeneog varte i to år, men de fleste forskningsprosjektene generelt i det norske samfunnet. Dette lyktes NVE med – nyeforegikk over flere år med avslutning i 2010. metoder ble prøvd ut for å måle brehastighet, nye utenlandske samarbeidspartnere brukte NVEs unike subglasiale labora- torium under Svartisen, og det var flere besøk til EngabreenFlere av polarårprosjektene var store internasjonale satsninger sammen med barne- og videregående skoleklasser.hvor institusjoner fra mange land jobbet sammen om bane-brytende forskning. NVE deltok i Glaciodyn-prosjektet «The polarkonferanse og ekskursjonDynamic Response of Arctic Glaciers to Global Warming», og Høydepunktet i IPY var Oslo Science Conference i juni 2010. Detutførte forskning på to isbreer som ligger nord for polarsirke- var den største polarkonferanse noensinne med 1200 foredrag,len – Engabreen, en utløper fra Svartisen, og Langfjordjøkelen hvorav flere var fra NVE. Rett etter konferansen var det eni Vest-Finnmark. ekskursjon til isbreer og fjorder på Vestlandet. Ekskursjonen var planlagt og ledet av tre personer fra hydrologisk avdeling,mål og resultater og ut fra tilbakemeldinger mottatt underveis og etterpå, varI Norge var polaråret finansiert av Norges forskningsrådet. De den meget vellykket.nasjonale målene for IPY-satsningen bestod i å fremskaffe nykunnskap, oppnå en varig økning i internasjonalt samarbeidog utenlandske forskeres bruk av norsk infrastruktur, øke26
  • 25. 2JøkulhlaupDet var flere jøkulhlaup, eller Glacier Lake Outburst forekommet noen mindre jøkulhlaup her tidligere, men denne gangen førte hendelsen til at et kraftverksmaga-Floods (GLOFs), i Norge i 2010. En av dem var en sin nedstrøms breen rant over og evakuering langs elva igammel kjenning - nemlig Blåmannsisen i Nordland. Fortunsdalen ble vurdert men var ikke nødvendig.Det var det femte jøklulhlaupet på ni år. koppangsbreen Den 6. september kom det en plutselig flom i Koppangselva iblåmannsisen Lyngen i Troms. Elva tok nytt løp slik at ett hus i Koppangen bleDet første kjente jøkulhlaupet på Blåmannsisen skjedde i 2001, isolert og var truet av flommen. Flommen kom fra et bredemtda 40 millioner kubikkmeter vann flommet under breen fra en vann oppstrøms fronten til Koppangsbreen. Siden 1998 harbredemt sjø. Siden har det vært lignende hendelser i 2005, breen smeltet tilbake mer enn 200 meter, og det bredemte2007 og 2009. Hendelsen i 2005 var nesten like stor som den vannet har vokst tilsvarende.første, mens det i 2007 og 2009 bare kom 20 millioner kubikk-meter vann. Jøkulhlaupet i 2010 skjedde i tidsrommet 8.–17.september. Vannmengden er beregnet til cirka 11 millionerkubikkmeter, altså mye mindre enn i de forrige hendelsene.Det skiller seg også ut fra de andre tappingene ved at detforegikk over lang tid, og at det skjedde bare ett år etter denforrige hendelsen. JøKuLHL AuPharbardsbreen Jøkulhlaup er et plutselig utbrudd av store vannmengder fra en isbre,Mellom 4. og 6. august var det nok et jøkulhlaup, denne i Norge oftest forårsaket ved tapping av en bredemt sjø. Ordet kom- mer fra Island og betyr breflom.gang fra Harbardsbreen i Luster i Sogn og Fjordane. Totalvannmengde var cirka 5,5 millioner kubikkmeter. Det harva n n e t vå r t 2 010 27
  • 26. Historiske hendelser10 år siden 50 år siden 70 år siden 90 år sidenLangvarig regnflom i kystfelt Regnflom og skred i Ekstremflom i Orkla og Største kjente flom i Alta,fra Oslofjorden til Jæren i Hånådalsvatnet i Ulvåa i Gaula 24. august 1940. Tana og Neiden i Finnmarkoktober og november 2000. Lesja 26. juni 1960. Stor skade blant annet på som følge av stor snøsmeltingFlommen var en 30–40-års- jernbanen i Midtre Gauldal og litt nedbør over hele ned-flom for toppverdier, men og på bebyggelsen ved elva. børfeltene 21.–23. mai 1920.200-årsflom for totalvolumet. Ekstremflom på VestlandetSamtidig storflom i Stor- 24.–27. november 1940 et-britannia, og i Vänern- ter et fire dagers regnværområdet i Sverige. på opptil 480 millimeter i Sunnhordaland.100 år siden 150 år siden 250 år siden 320 år sidenStorflom i Glomma rundt Ekstremflom i Glomma Storflom i Gudbrandsdalen Storflom på høsten 1690Lillestrøm og største målte (unntatt Østerdalen), og Gausdal 29. mai 1760. gjorde betydelig skade påflom i Randselva 18.–27. Drammenselva, Nume- gårder i Gauldal.mai 1910. dalslågen, Skienselva, Årdalselva og Lærdalselva. Stor flom i Nidelva, Otra og Mandalselva i juni 1860. Uvanlig stor regnflom i Nedre Glomma i overgangen august/september 1860.335 år siden 360 år sidenStorflom i Glomma og i Gaula Storflom i Glomma i 1650.i 1675. Eldste kjente flomnivå i Storflom og skred gjordeGlomma ved Elverum. stor skade på sørsiden av Eresfjord i Romsdal.28
  • 27. Norges førsteflomvarselfor 150 år sidenVinteren 1859/1860 var ekstremt snørik på Sørlandet og devestlige delene av Østlandet. Dette førte til at arbeid på entømmerlense i Nidelva ved Arendal måtte stoppe på grunnav snømassene, mens mange veier var nedsnødd slik atferdselen måtte stanses i lengre tid. De store snømengdenegjorde at myndighetene ble bekymret for vårflommen, somkunne bli svært stor. Amtmannen i Buskerud fikk derfor lens-mann Barth i Eiker til å skrive en advarsel til eiere av lenser,dammer og andre konstruksjoner i elvene om å ta vare påsine eiendeler og å sikre tømmeret under den kommendestorflommen. Varselet er datert 6. april 1860, og må ha værtet av de tidligste varsler som er utstedt i Europa. De store vårflommene kommer ofte etter en kald vår, ogdet var også tilfelle i 1860. Flommen begynte for alvor i sluttenav mai og nådde sitt maksimum mellom 14. og 23. juni underen varmebølge med kraftig tordenvær noen av dagene. Det varflomvannføring i de store elvene på Østlandet helt til midten avjuli. Flommen var særlig stor i Gudbrandsdalen, Hallingdal ogi Numedal. Det var ikke storflom i Østerdalen, og i Trøndelagvar det uvanlig tørt. Flommen var også meget stor i Årdalselvaog Lærdalselva i Sogn. Den lange varigheten gjorde at flomvolu-met må ha vært flere ganger volumet av Storofsen i juli 1789. På grunn av flomvarselet ble Farrisvannet tappet ned på KILDERforhånd. Tømmer i fløtningshengslene gjorde stor skade i G.D.B.Johnson: Mine Erfaringer og Anskuelser om NorgesKongsberg og på Eidsvoll der broene ble tatt av tømmeret. Communicationsvæsen, Chistiania 1861.Derimot lyktes man å sikre tømmeret i fløtningshengslet ved Kanalvæsenets historie.Kværk oppstrøms Drammen. I Hønefoss ble flere broer tatt, NVEs hydrologiske database: Hydra IIog i Gudbrandsdalen ble 114 offentlige og private broer tatt. Astor Furseth: Skredulykker i Norge. Tun Forlag, 2006. Diverse bygdebøker, historielagsskrifter og avisartikler.Det gikk i alt 45 ulykkesskred 15.–17. juni. Flere menneskeromkom blant annet i Sarpsborg, Hønefoss, Vang i Valdres,Hemsedal og Numedal. Samlet skade i Buskerud amt var156 336 spesiedaler. Det fuktige været fortsatte utover sensommeren og islutten av august kom det en uvanlig stor regnflom fra Solør,Odal, og sørover langs Glommas nedre løp.Vårflommen i 1910 –et hundreårsminneI mai 1910 ble Lillestrømområdet og Randsfjorden rammet av samme var tilfelle med dampskipsbryggen. Mye tømmer låen storflom. Flommen skyldtes i hovedsak snøsmelting i en inn mot Minnesund bro uten at broen brast.varmebølge som startet 11. mai og varte til 25. mai. Tidligere i I Randsfjorden var flommen den største som er obser-mai falt det en del nedbør, delvis som sludd på Østlandet. 14. vert i Randselva. Det var den tredje største flommen måltog 15. mai falt det så lokalt noe nedbør i Oslomarka på toppen i Ådalselva i perioden 1905–2010. Det var også flom påav snøsmeltingen. Flommen i Øyeren steg gradvis fram til 27. Sørlandet, og i Sira var flommen den nest største fra 1894mai da flommen kulminerte. Øya og Volla i Lillestrøm lå under frem til reguleringen i 1967.vann. På jernbanestasjonen lå undergangen under vann, og detva n n e t vå r t 2 010 29
  • 28. Vannets kretsløp vanndamp fra havet til land retur til hav retur til land Kraftutbyggingen fører med seg en rekke inngrep i landskapet, fordamping fra som demninger, mindre innsjøene vann i elveløp, tidvis tørre fosser, veier retur fordamping til havet fra jord Overflate- avrenning transpirasjon fra vegetasjon fordamping fra elver fordamping fra hav Småkraft er kraft pro- Våre breelver er dusert fra kraftstasjoner vann- og slamrike med mindre enn 10 MW under smelte- effekt. Vi snakker også perioden. om minikraftverk (100-1000 kW) og mikro- kraftverk (<100 kW). Norske småkraftverk produserer vel 4TWh årlig. Nedbørfelt kalles det landområdet som leverer vann til et punkt i en elv. Nedbørfeltene er begrenset av et vannskille.30
  • 29. For å kunne produsere Kraftledningeneelektrisitet om transporterervinteren etableres elektrisitetenmagasiner. For å få fra kraftstasjonen ogstor fallhøyde, er ut til brukeren.magasiner i høyfjellet Enkelte steder føresgunstig. elektrisiteten i kabelen under bakken av miljøhensyn. Vannet føres i tunneler Fisketrapper fra magasinet til bygges for å hjelpe kraftstasjonen, som fisk forbi vandrings- også ofte ligger inne i hindre som er fjellet. kommet på grunn Utløpet fra kraftstasjonen av kraftverket. er enten lengst ned Stort sett dreier det i elva eller ute i fjorden seg om tørrlagte stryk utenfor deltaområdet. og fall. transpirasjon fra vegetasjon fordamping fra innsjøene Rune Stubrud, NVE 2006 Terskler bygges i regu- Målestasjoner lerte vassdrag for å bøte settes opp for å samle på problemer for livet i hydrologiske data. elvene, og for å gi en Datainnsamlingen skjer bedre synsopplevelse av ofte kontinuerlig, og vassdrag med minsket data kan overføres vannføring. Dette er ett umiddelbart på telelinjer av flere tiltak man kan eller via satellitt til et bruke for å bedre miljø- sentralt mottak. forholdene. Badeliv og Grunnvann kalles rekreasjon er viktig vannet under bakken når for trivselen vår, og vi må det fyller alle porer. Over derfor beskytte vann- grunnvannet ligger en kvaliteten i vassdragene sone med markvann, der mot forurensning og bakken ikke er mettet forsøpling. med vann. Grunnvann utgjør 97 prosent av alt flytende ferskvann på jorda. va n n e t vå r t 2 010 31
  • 30. Publikasjonsliste NVE-publikasjoner innen hydrologi dok umentserien oppdr agsr a pportserie a r a pportserien di v erseNr. 3 Haddeland, I.: Flommen på Sør- og Nr. 1 Elster, M. & Kennie, P.D.: Nedre Nr. 7 Skaugen, T. (red.): Norges hydro- Pikkarainen, H.H. (red.): Vannet Vestlandet november 2009. Otta kraftverk. Konsekvenser av logiske stasjonsnett. Analyse og vårt Hydrologi i Norge 2009. utbyggingsplanene. Erosjon og strategi.Nr. 4 Stranden, H.B.: Evaluering av sedimentrapport. Pikkarainen, H.H. (red.): Future seNorge dataversjon 1.1. Nr. 9 Opdahl, J. & Colleuille, H.: Climate and Renewable Energy: Nr. 2 Kvambekk, Å.S.: Sauland kraftverk. Landsomfattende mark- og grunn- Impacts, Risks and Adaptation,Nr. 6 Pettersson, L-E.: Flomberegning for Virkninger på vanntemperatur- og vannsnett. Drift og formidling 2009. Conference proceedings. Sira ved Tonstad (026.Z.). isforhold. report seriesNr. 8 Pettersson, L-E.: Flommen i Nord- Nr. 3 Kvambekk, Å.S.: Isforhold, Nr. 1 Hisdal, H., Holmqvist, E., Norge mai 2010. temperatur- og saltmålinger i Jónsdóttir, J.F., Jónsson, P., Holandsfjorden. Fra start på boble- Kuusisto, E., Lindström, G & Roald,Nr. 10 Pettersson, L-E.: Flommen i Sør- anlegget i oktober 2002 til april L.A.: Has streamflow changed in Norge oktober 2010. 2008. the Nordic countries?Nr. 11 Holmqvist, E.: Flomberegning for Nr. 6 Bønsnes, T.E. & Elster, M. (red.).: Nr. 2 Kjøllmoen, B. (red.): Glaciological Audna ved Vigeland, 023.Z. Storglomfjordutbyggingen. investigations in Norway in 2009. Hydrologiske undersøkelser i 2009.Nr. 12 Holmqvist, E.: Flaumane i Midt- fa k ta a rk Noreg i mai og juni 2010. Nr. 7 Skaugen, T.: Application of the Nr. 1 Svartisen subglasiale laboratorium Senorge 1D model to Armenian – unikt forskningslaboratoriumNr. 14 Pettersson, L-E.: Flomberegning for snow data. under isen. Naustavassdaget (084.7Z). Nr. 8 Kvambekk, Å.S.: Nedre Otta kraft- verk. Virkninger på vanntempera- tur- og isforhold samt lokalklimaet. Nr 10 Glad, P.A. & Colleuille, H.: Filefjell – Kyrkjestølane (073.Z). Grunnvanns- og markvannsundersøkelser. Tilstandoversikt 2009-10. Nr. 11 Glad, P.A. & Colleuille, H.: Groset forsøksfelt (016.H5). Grunnvanns- og markvannsundersøkelser. Tilstandoversikt 2009-10. Nr 12 Glad, P.A. & Colleuille, H.: Lappsætra tilsigfelt (156.DC). Grunnvanns- og markvannsundersøkelser. Tilstandoversikt 2009-10. Nr 13 Glad, P.A. & Colleuille, H.: Skurdevikåi tilsigfelt (015.NDZ). Grunnvanns- og markvannsunder- søkelser. Tilstandoversikt 2009-10.32
  • 31. * forfattere fra hydrologisk avdeling markert med fet skrift. Andre publikasjoner* a rtik ler i inter nasjona le Skaugen, T. & Andersen, J. (2010) Bogen, J. (2010) Sediment dynamics r a pporter v itensk a plige tidssk rif ter Simulated precipitation fields with of glacier-fed rivers, Sediment Beldring, S., Evans, S., Krysanova, med fagfelle v urdering variance-consistent interpolation. Dynamics for a Changing Future, IAHS V., Sjöberg, B., Tett, P. & Whitehead, Fleig, A., Tallaksen, L.M., Hisdal, Hydrological Sciences Journal 55 (5): Publ. 337: 181-188. P. 2010. Review of the Swedish H., Stahl, K. & Hannah, D.M. (2010) 676-686. national modelling system. Report Inter-comparison of weather and van Huijgevoort, M.H.J., van Loon, from the scientific committee for circulation type classifications for A.F., Rakovec, O., Haddeland, I., review of the Swedish integrated hydrological drought develop- Stahl, K., Hisdal, H., Hannaford, Horáˇek, S. & van Lanen, H.A.J. c model system for Hydrology, ment. Physics and Chemistry of the J., Tallaksen, L.M., van Lanen, (2010) Drought assessment using Oceanography and Meteorology Earth 35: 507-515. H.A.J., Sauquet, E., Demuth, S., local and large-scale forcing data for the Environment (HOME) Fendekova, M. & Jódar, J. (2010) in small catchments, Global Change: to Swedish Meteorological and Golosov, V.N., Belyaev, V.R., Aseeva, Streamflow trends in Europe: Facing Risks and Threats to Water Hydrological Institute, 12 pp. E.N., Bogen, J., Bonte, P., Ivanova, evidence from a dataset of Resources, IAHS Publ. 340: 77-85. N.N., Markelov, M.N. & Ottesen., near-natural catchments, HESS 14: Bogen, J. 2010 Mulige sektorvise R.T. (2010) Perspectivy ispolzova- 2367-2382. Kennie, P.D., Bogen J. & Olsen, H.C. tiltak i vassdrag og tette flater. niya integralnogo podkhoda v (2010) Estimating long term sedi- Kap 5.3 side 51 – 56 i: Vurdering geokhemiko-geomorphologiches- Wilson, D., Hisdal, H. & Lawrence, ment yields from sediment core av tiltak mot bortfall av kikh issledovaniyakh v rechnykh D. (2010) Has streamflow changed analysis. Annals of Warsaw University sukkertare. Arbeidsgruppen basseinakh (Perspectives of in the Nordic countries? – Recent of Life Sciences 42 (1): 115-126. for sukkertare. Klima og integrate approach application trends and comparisons to Forurensningsdirektoratet, TA in geochemical and geomorp- hydrological projections. Journal of Laaha, G., Sauquet, E., Hisdal, 2585/2 – 2009, 96 s. hological studies in river basins Hydrology 394: 334-346. H., Kroll, C.N., van Lanen, H.A.J., - in Russian). Makkeveevskie Tallaksen, L.M. & Woods, R. (2010) chteniya-2009, Izd-vo Mosk. Zinke, P., Olsen, N.R.B., Bogen, J. & FRIEND’s contribution to the PUB Deelstra, J., Farkas, C., Engebretsen, Universiteta: 29-40. Ruther, N. (2010) 3D modelling of Benchmark Assessment Report on A., Kværnø, S.H., Beldring, S. & the flow distribution in the delta low flow estimation. Global Change: Olszewska, A. 2010. Can we simu- Kvambekk, Å.S. & Melvold, K. (2010) of Lake Øyeren, Norway. Hydrology Facing Risks and Threats to Water late runoff from agriculture-domi- Long-term trends in water tempe- Research 41 (2): 92-103. Resources, IAHS Publ. 340: 54-60. nated watersheds? Comparison of rature and ice conditions in the the Drainmod, SWAT, HBV, COUP subalpine lake, Øvre Heimdalsvatn, a rtik ler i konfer a nse- van Loon, A.F., van Lanen, H.A.J., and INCA models applied for and nearby lakes and rivers and the publik asjoner med Hisdal, H., Tallaksen, L.M., the Skuterud catchment. Bioforsk influence of the air temperature. fagfelle v urdering Fendekova, M., Oosterwijk, J., FOKUS, 5(2), 18-19. Hydrobiologica 642 (1): 47-60. Belyaev, VR., Zavadsky, AS., Hórvat, O. & Machlica, A. (2010) Markelov, MV., Ottesen, RT., Bogen, Understanding hydrological winter Marty, C. (lead) Skaugen, T., Pecho, Lazar, A., Butterfield, D., Futter, J., Golosov, VN., Aseeva, EN. & drought in Europe, Global Change: J., Lopez-Moreno, J.I. & Jonas, M.N., Rankinen, K., Thouvenot- Kuznetsova, YS. (2010) Assessment Facing Risks and Threats to Water T. MaETC-AAC Technical Paper Korppoo, M., Jarritt, N., Lawrence, of overbank sedimentation rates Resources, IAHS Publ. 340: 189-197. on “Impacts of climate change D., Wade, A. & Whitehead, P.G. and associated pollutant transport on snow, ice, and permafrost in (2010) An assessment of the fine within the Severnaya Dvina Solberg, R., Wangensteen, B., Europe: Observed trends, future sediment dynamics in an upland River Basin. Proceedings 11th Kristoffersen, T, Killie, M.A., Breivik, projections, and socio-economic river system: INCA-Sed modificati- International Symposium on River L.A., Godøy, Ø., Klein, H., Eastwood, relevance” Chapter 4.1 Snow cover. ons and implications for fisheries. Sedimentation, 6-9 September S., Andreassen, L.M., Winsvold, Science of the Total Environment 408: 2010, Stellenbosch, South Africa. S.H. & König, M. (2010) First results Thorsteinsson, T., Pundsack, J. 2555-2566. ISBN-978-0-7972-1267-1and CD – from the CryoClim system for (Eds.), Snorrason, Á, Vörösmarty, rom, 12 pp. cryospheric climate monitoring. C.J., Destouni, G., Puupponen, Rankinen, K., Thouvenot-Korppoo, Proceedings of ESA Living Planet M., Beldring, S., Hasholt, B., M., Lazar, A., Lawrence, D., Bogen, J. & Bønsnes, T.E. (2010) Symposium, 28 June to 2 July 2010, Vuglinsky, V., Pietroniro, A. & Butterfield, D., Veijalainen, N., The impact of diurnal peaked Bergen, Norway, 6 pp. Frenzel, S.A. 2010. Arctic-HYDRA. Huttunen, I. & Lepistö, A. (2010) regulation on erosion and se- The Arctic Hydrological Cycle Application of the catchment dimentation in hydropower Wilson, D., Hisdal, H. & Lawrence, Monitoring, Modelling and scale erosion and sediment deli- reservoirs. Proceedings 11th D. (2010) Trends in streamflow in Assessment Programme, Science very model INCA-Sed to four small International Symposium on River the hydropower producing Nordic and Implementation Plan. ISBN study catchments in Finland. Sedimentation, 6-9 September countries and implications for 978-9979-9975-0-4, http://arctichy- Catena 83 (1): 64-75. 2010, Stellenbosch, South Africa. water resource management, IAHS dra.arcticportal.org, 54 pp. Proceedings WASER symposium, Publ. 340: 279-285. Rasmussen, L. A., Andreassen, Univ. Stellenbosch, South Africa. Zemp, M. (lead), Andreassen, L.M., L.M., Baumann, S. & Conway, H. ISBN-978-0-7972-1267-1 and CD- Wong, W.K., Beldring, S., Braun, L., Chueca, J., Fischer, A., (2010) Little Ice Age precipitation rom, 10 pp. Haddeland, I. & Hisdal, H. Hagen, J.O., Hoelzle, M., Jansson, in Jotunheimen, southern Norway. (2010) Climate Change effects on P., Kohler, J., Meneghel, M., Stastny, The Holocene 20 (7): 1039–1045. Bogen, J. (2010) Glacier fed rivers- droughts in Norway. Global Change: P. & Vincent, C. Technical Paper Their contribution to the sediment Facing Risks and Threats to Water on «Impacts of climate change budget. in: Veranstaltungen 1/2010 Resources, IAHS Publ. 340: 198-204. on snow, ice, and permafrost in “Flussysteme in Raum und Zeit” – Europe: Observed trends, future Proceedings from the projections, and socio-economic 12 .Gewassermorphologisches relevance” Chapter 4.2 Glaciers Kolloquium. Bundesanstalt für and ice caps. Gewasserkunde, Koblenz: 34-46. popul ærv itensk a plig a rtik k el Andreassen, L.M., Kjøllmoen, B., Melvold, K., Winsvold, S.H., Nordli, Ø. & Rasmussen, A. 2010. Stor nedsmelting av breene i Finnmark. Klima 6/2010, 4-5.va n n e t vå r t 2 010 33
  • 32. Har du spørsmålom hydrologi?ta kontakt med nvehydrologisk avdeling på: NVE Region NordTelefon 22 95 95 95 NarvikTelefaks 22 95 90 00E-post hydrology@nve.no NVE Region Midt-Norge TrondheimNVE Region VestFørde NVE Region Øst Hamar Hovedkontor Oslo NVE Region Sør TønsbergNORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT (NVE)hovedkontor region midt-norge region sør region ØstMiddelthunsgate 29 Trekanten Anton Jenssens gate 7 Vangsveien 73Pb. 5091 Majorstuen, Vestre Rosten 81, Pb. 2124, Pb. 4223,0301 Oslo 7075 Tiller 3103 Tønsberg 2307 HamarTelefon 22 95 95 95 Telefon 72 89 65 50 Telefon 33 37 23 00 Telefon 62 53 63 50Telefaks 22 95 90 00 Telefaks 72 89 65 51 Telefaks 33 37 23 05 Telefaks 62 53 63 51www.nve.no E-post rm@nve.no E-post rs@nve.no E-post ro@nve.no region nord region vest Kongensgate 14-18 Naustdalsvn. 1b 8514 Narvik Pb 53, 6801 Førde Telefon 76 92 33 50 Telefaks 76 92 33 51 Telefon 57 83 36 50 følg oss også på: E-post rn@nve.no Telefaks 57 83 36 51 E-post rv@nve.no34
  • 33. norges vassdrags- ogenergidirektorathovedkontorMiddelthunsgate 29Pb. 5091 Majorstuen0301 OsloTelefon 22 95 95 95Telefaks 22 95 90 00www.nve.no