Uploaded on

 

  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Be the first to comment
    Be the first to like this
No Downloads

Views

Total Views
1,723
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0

Actions

Shares
Downloads
11
Comments
0
Likes
0

Embeds 0

No embeds

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
    No notes for slide

Transcript

  • 1. 20 09 Årsmelding
  • 2. Innhold 05 06 Forord Årskavalkade «Vann og energi for 08 Menneskene og organisasjonen en bærekraftig utvikling» 10 NVEs regiontjeneste 12 Historisk tilbakeblikk NVEs visjon 14 Forskning og utvikling 16 Tilsyn og reaksjoner 18 Debutant i utvikling – ett år med skredansvar 22 Sikring av bebyggelse 24 Første regionale forvaltnings- planer for vann 25 NVEs flomvarslingstjeneste 20 år 26 Forskerkonferanse under isen 28 Breene fortsetter å trekke seg tilbake 30 Rekordmange konsesjoner i 2009 31 Sterkt lokalt engasjement utgit t av i kraftlendingssaker Norges vassdrags- og energidirektorat 32 Strømnettet er blitt mer pålitelig 34 430 omsetningskonsesjoner aNsvarlig redak tør sverre sivertsen fornyet 35 Økning i planlagte redak tør Foto: Hilde Totland Harket nettinvesteringer Hanne Bakke 36 Norges samlede gr afikk vindressurser kartlagt rune stubrud og 37 EUs tredje energimarkeds- Neue design studio pakke 38 Mot et felles nordisk sluttbruker- omsl ag Neue design studio marked for strøm 38 Nå kan du energimerke foto boligen din Nve om annet ikke er oppgitt 39 Klimatilpassing i Norge 40 Klimakur 2020 r ÅdgivNiNg og desigN Foto: Elise Trondsen 40 Vassdragsteknikkens Neue design studio kulturminner 41 Flomsamarbeid mellom NVE oppl ag 3 500 og Filippinene 42 NVE kartlegger forsynings- produksjoN sikkerheten i forbindelse fladby grafisk rådgivning og produksjon as med fotball-VM i Sør-Afrika 43 Regnskap r apporteN er tilgjeNgelig pÅ 46 Publikasjonsliste www.nve.no Foto: Hallvard Berg foto forrige side: Bjørn lytskjold
  • 3. Eit år med store endringar 2009 har vore eit år med mange store utfordringar for NVE. Vi har vakse både i talet på tilsette, og vi har teke fatt på nye ansvarsområde og oppgåver. Vi er no over 500 tilsette i NVE og tilvokste- ren har mellom anna kome ved at vi har fått mange nye medarbeidarar på konse- sjonsområdet. Dette har gjeve resultat. Aldri har NVE handsama så mange konsesjonar som i 2009. Vi gav konse- sjon til 2,1 TWh ny kraftproduksjon i tillegg til 33 fjernvarmeanlegg som svarar til omlag 1,2 TWh varmeproduk- sjon. Totalt vart det klarert 3,3 TWh ny energiproduksjon. Det tilsvarar elektri- sitetsforbruket til 165 000 husstandar i eit år. Vi har likevel utfordringar når det gjeld å ta unna køen av småkraftsaker. Desse sakene vil ha høg prioritet også i tida framover. I mange av konsesjonssakene som gjeld nett ser vi at den lokale motstanden mot utbyggingar aukar. Samstundes observerer vi ei ny gryande forståing for at samfunnet treng ein offentlege myndigheiter og fekk raskt høgare utdanning. I røynda har vi eit moderne infrastruktur for straum, både klarlagt faren for ytterlegare skred. svært stort spenn i alder og oppgåver i høve til forsyningssikkerheit og som Også ved andre skredhendingar har vi blant våre tilsette. Vi er arbeidsgjevar satsing på fornybare energikjelder. I samarbeidd med kommunar og politi. både for maskinførarar og medarbeid- 2009 har vi opplevd mange ordskifte Det har likevel synt seg at vi ikkje alltid arar som har faste møtedagar i Brussel. med vekslande saklegdom om plan- har vore flinke nok til å formidle kva Vinteren 2009 gjorde vi ei arbeidsmiljø- lagde nettutbyggingar, folkemøte med som er rolla vår ved slike hendingar. undersøking blant våre tilsette. Denne høg temperatur og særs mange innspel Dette er noko vi vil prioritere i tida synte at dei tilsette i NVE er engasjerte, til høyringar. Vi konstaterer også at der framover. motiverte og stolte av å jobbe med vatn vi får gode lokale innspel om til dømes og energi. nett-trasear, tek vi dei ofte til følgje i meir pÅliteleg str aumNet t Vi har flytta mellombels ut av den endelege avgjerda. Ei av NVEs viktigaste oppgåver er hovudkontoret ved Frognerparken i å sørgje for at samfunnet har eit robust Oslo. Flyttinga gjekk smertefritt, og alle vÅr rolle ved skredHeNdiNgar straumnett sett i eit langt perspektiv. medarbeidarane kom raskt i gang med I 2009 har vi arbeidd mykje med å NVE regulerer nettselskapa gjennom sitt daglege arbeid etter berre få timar. byggje opp organisasjonen for å ivareta forskriftskrav for å sikre at dei nød- No er vi komne eit stykke på veg med å våre statlege forvaltningsoppgåver vendige investeringane vert gjort rehabilitere det gamle bygget og målet innan førebygging av skred. Til dette og at vedlikehaldet av nettet er tilfreds- vårt er å flytte tilbake til lyse, luftige har vi tilsett 14 svært kompetente med- stillande. Denne direkte reguleringa, og trivelege lokale våren 2011. arbeidarar som skal jobbe med kart- saman med den økonomiske regulerin- legging, arealplanoppfølging, sikring, ga, har bidrege til at leveringspåliteleg- overvaking, varsling og beredskap. heiten har vorte betre dei siste tolv åra, Denne auken i bemanninga er omtrent og at nettselskapa sine investeringar likt fordelt mellom hovudkontoret i har vore aukande sidan 2004. Oslo og regionkontora. I mars i fjor gjekk det eit alvorleg stolte av joBBeN Agnar Aas leirskred ved Namsos. Vi samordna da Statistikken syner at den typiske vassdrags- og energidirektør dei faglege ressursane våre med andre NVEaren er ein mann på 45 år med n v e å r s m e l d i n g 20 0 9 5
  • 4. Årskavalkade Januar Februar Mars   NVE overtar statlige forvaltnings-   Prioriterer sluttbehandling av fire   Stort skred i Namsos oppgaver innen forebygging vindkraftprosjekter på Fosen og i   Nepals statsminister og Kinas av skredulykker Namdalen vannminister på besøk   Formannskapet i NordREG i   Tilsynskonferanse i samarbeid med   Samarbeid med Sametinget om 2009 til NVE Direktoratet for sivilt beredskap konsultasjon ved konsesjonssaker   Vi blir med i klimatilpassings- i samiske områder utvalget   NVEs nettsider legges om og blir mer brukerorienterte. Alle NVEs konsesjonsvedtak fra 1899 og til i dag gjøres tilgjengelige på www.nve.no April Mai Juni   60 år med måling av masse-   Flomsonekart for Steinkjer   Konsesjon til kraftledning Ørskog balansen på Storebreen   Avtale mellom Nasjonal – Fardal   Ny veileder – krav til sikkerhetsmyndighet og NVE   Skred- og vassdragsdagene i Tromsø nettselskapenes nøytralitet   Damtilsynet 100 år   EUs grønne pakke trådte i kraft på Internett Juli August September   Ni utredningsprogrammer for plan-   Åpning av omfattende kvikk-   Mange nye ansatte i skred- lagte vindkraftverk leiresikring i Skaun og vassdragsavdelingen   Konsesjon til fem småkraftverk   Overrekkelsen av flomverket i Trysil   Statnett pålegges å rette feil i ved Fjærlandsfjorden og ny kraft-   Elleve nettselskaper pålegges Oslofjord-kabelen ledning Fjærland – Grindsdalen tvangsmulkt på grunn av mangelfull   Vindkraftseminar i Stavanger   Konsesjon til Bessakerfjellet II vind- økonomisk og teknisk rapportering   Avslutning av sikkringsarbeid kraftverk på Fosen for 2008 i Hvittingfoss   Oppdrag fra OED om   NVEs hovedkontor flytter midler- en gjennomgang av den tidig til Drammensveien 211. Fram samlede nettreguleringen til sommeren 2011 skal bygget i Middelthunsgate 29 totalrehabiliteres Oktober November Desember   Norges energidager   Flom i Eigersund – NVE i beredskap   Fornying av markedsplass-   Norges vindressurser kartlagt   Breene trekker seg fortsatt tilbake konsesjon for NordPool Spot   Klimastasjon og prøvefelt for måling   NVE signerer samarbeidsavtale   Fornying av omsetnings- av snømengde (vekt) etablert på med Bulgarias miljøvern- konsesjoner Filefjell departement   Forskrift om energimerking av bygg vedtatt   Konsesjon til fire vindkraftverk i Rogaland 6 n v e å r s m e l d i n g 20 0 9
  • 5. 1 Januar: NVE får det overordnete ansvaret for statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av skredulykker. Foto: Olianne Eikenæs. 2 Mars: Agnar Aas tar avskjed med den daværende nepalske statsministeren Pushpa Kamal Dahal. NVE har samarbeidet med Nepal siden 1993, primært med å gi Nepal tilgang på eksperthjelp og kompetanse. 3 Mai: Overrekkelse av flomsonekart for Steinkjer. Ordfører Bjørn Arild Gran får overrakt innrammet kart av regionssjef Kari Øvrelid. 4 August: Fredag 14.08 ble overleveringen av det nye flomverket ved Innbygda i Trysil høytidelig markert. Det var skrevet egen sang om hele prosessen, frem mot det ferdige anlegget. 5 Oktober: Norges energidager ble arrangert for sjette gang på Homenkollen Park Hotell i Oslo. Tema var «EUs fornybarhetsdirektiv: Kommer Norge i mål?» 1 2 3 4 5 n v e å r s m e l d i n g 20 0 9 7
  • 6. Menneskene og organisasjonen NVE fikk i 2009 ansvaret for den helhetlige skred-beredskapen i landet og fikk derfor betydelige midler til å opprette nye stillinger både sentralt og ved regionkontorene. Også saksbehandlerkapasiteten innen konsesjon på småkraft og nett ble styrket. 1 kompetaNse og rekrut teriNg Hms og iNkludereNde arBeidsliv NVEs medarbeidere har et høyt utdanningsnivå, og vi legger NVE er en IA-virksomhet og har gode erfaringer med stor vekt på å utvikle kompetansen til medarbeiderne slik at avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA). HMS-arbeidet den er i samsvar med våre strategiske utfordringer. NVE har står sentralt og det holdes jevnlige holdt møter med merket at det har blitt vanskeligere å rekruttere kvalifiserte Arbeidsmiljøutvalget Det har vært tolv registrerte søkere til enkelte stillinger, særlig sivilingeniører innen avviksmeldinger i 2009 (mot elleve i 2008). Vi har ikke bygg og elkraft, og hydrologer. NVE holder bedriftspresent- hatt noen alvorlige personskader. asjoner, deltar på karrieredager og bidrar med lærerkrefter ved universiteter og høyskoler. I tillegg har vi god dialog arBeidsmil jø med energibransjen med tanke på rekruttering av studenter Våren 2009 gjennomførte vi en arbeidsmiljøundersøkelse til relevante linjer og fagområder ved lærestedene. som viste at NVE har et meget godt arbeidsmiljø. Målingene viser at vi har engasjerte medarbeidere med stor grad av over ti År med l av t sykefr avær indre motivasjon og et gjennomgående godt lederskap. Vi De siste 13 årene (1997-2009) har sykefraværet i gjennom- planlegger tilsvarende undersøkelser også i 2010 og 2012. snitt vært 4,07 prosent. I 2009 var sykefraværet 4,47 pro- NVEs hovedkontor ble midlertidig flyttet til Drammens- sent, mot 3,70 prosent året før. veien 211 i samband med at bygningen i Middelhunsgate 8 n v e å r s m e l d i n g 20 0 9
  • 7. 1 NVEs ledergrupe i 2009. Fra venstre: Agnar Aas, Rune Flatby, Kjell Otto Bjørnå, Gunn Oland, Sverre Sivertsen, Anne Britt Leifseth, Morten Johnsrud og Marit Lundteigen Fossdal. 2 Noen av NVEs nyansatte. fak ta Årsverk og turNover Årsverk: 505,6 455 i 2008 medarbeidere: 520 469 i 2008 faste stillinger hovedkontor: 347 321 i 2008 engasjement hovedkontor: 29 17 i 2008 faste stillinger regionkontor: 140 126 i 2008 engasjement regionkontor: 4 5 i 2008 2 lærlinger: 3 3 i 2008 sluttet: 35 skal rehabiliteres. NVE skal flytte tilbake til Middelthunsgate 48 i 2008 sommeren 2011. Ledelsen ønsker å utnytte mulighetene rehabiliteringen gir til å stimulere og videre-utvikle NVE stillingsutlysninger: 50 50 i 2008 som kunnskapsorganisasjon. ansatt: 78 likestilliNg og persoNalpolitikk 71 i 2008 Det er NVEs mål å ha et arbeidsmiljø som sikrer at vi beholder den beste kompetansen uavhengig av kjønn, turnover: 6,7 prosent 10,2 prosent i 2008 etnisitet, alder, m.m. Alle ansatte i NVE har samme vilkår og anledning til arbeid som fremmer faglig og personlig gjennomsnittsalder: 45 utvikling. Kvinner utgjør 37,1 prosent av arbeidsstokken 45,4 år i 2008 og 21 prosent av lederne er kvinner. antall nasjoner representert: 20 I tråd med en livsfaseorientert personalpolitikk og 20 i 2008 avtalen om et inkluderende arbeidsliv legger NVE til rette for fleksible arbeidstidsordninger ut fra livssituasjonen. n v e å r s m e l d i n g 20 0 9 9
  • 8. NVEs 1 NVEs regionsjefer. Fra venstre: Anne Chatrine Sverdrup Region Sør (tiltrer stillingen 01.04.2010), Stein Nordvi Region Øst, Anne Britt Leifseth avdelingsdirektør Skred- og vassdragsavdelingen, regiontjeneste Aage S. Josefsen Region Nord, Kari Øvrelid Region Midt-Norge og Gunnstein Brakestad Region Vest. Foto: Lillian Jonassen NVE har hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Tønsberg, Hamar, Førde, Trondheim og Narvik. Regionkontorene har en rekke oppgaver innen NVEs forvaltning av vassdrag og forebygging av skader fra flom og skred, herunder: Nve aNlegg NVE anlegg driver entreprenørvirksom- het og utfører i hovedsak vassdragsrela- terte oppdrag for NVE. Virksomheten er i dag underlagt regelverket for Statens forretningsdrift og har tilgang til å utføre inntil 20 prosent eksterne oppdrag innenfor vassdragsrelatert virksomhet. Alle regioner, med unntak av Region Sør, har slik virksomhet. 1 Nve regioN Nord Nve regioN midt-Norge Nve regioN vest Nve regioN øst Nve regioN sør 10 n v e å r s m e l d i n g 20 0 9
  • 9. Om NVE admiNistr asjoNsavdeliNgeN har ansvar for etatens personal- og organisasjonsutvikling, økonomi- forvaltning, informasjonsteknologi, juridisk rådgivning og kvalitetssikring samt fellestjenester (bibliotek, arkiv, servicesenter m.m.). eNergiavdeliNgeN fak ta legger rammer for landets energi- system, både innen produksjon, siden starten i 1921 har Nve arbeidet for å sikre en samfunns- og omsetning, overføring og energibruk, miljømessig forsvarlig utbygging av norske vassdrag og tilhørende og utfører tilsyn og følger opp krav infrastruktur. knyttet til sikkerhet og beredskap. Nve er underlagt olje- og energidepartementet med ansvar for å forvalte landets vann- og energiressurser. vi skal også bidra til Hydrologisk avdeliNg å redusere risikoen for skader som følge av skred og flom. utfører hydrologiske målinger, under- søkelser og analyser for forvaltningen, direktoratet skal sikre en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vassdragene, fremme en effektiv kraftomsetning, kostnadseffektive og er ansvarlig for den nasjonale flom- energisystemer og bidra til en effektiv energibruk. vi leder også varslingstjenesten. Avdelingen har en den nasjonale kraftforsyningsberedskapen. betydelig forsknings- og oppdrags- virksomhet. Nve er engasjert i forskings- og utviklingsarbeid, internasjonalt utviklingssamarbeid og er nasjonal faginstitusjon for hydrologi. skred- og vassdr agsavdeliNgeN med hydrologisk spisskompetanse og systematisk kartleggings- arbeider med å forebygge skader og observasjonsarbeid, har Nve også blitt en viktig aktør i norsk og internasjonal klimaforskning. som følge av flom og skred, gjennom arealplanoppfølging, kartlegging og Nve st yrer siN virksomHet et ter fire HovedmÅl sikringstiltak. Avdelingen har over- 1 ivareta miljø- og brukerinteresser i vassdrag ordnet ansvar for NVEs regionstjeneste, 2 ivareta sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen og sikre inkludert anleggsvirksomheten. samfunnet mot skred- og vassdragsulykker 3 fremme verdiskapning gjennom effektiv og miljømessig akseptabel energiproduksjon koNsesjoNsavdeliNgeN 4 fremme effektiv og sikker overføring og omsetning av behandler konsesjonssøknader etter energi og effektiv energibruk energiloven/vassdragslovgivningen og ivaretar det offentlige tilsynsansvaret for damsikkerhet og miljøtilsyn. Vassdrags- og energidirektør NVEs organisasjon 01.03.10 Stabsdirektør Administrasjon Nves organisasjon Arkiv, bibliotek og museumsordning per 01.03.2010 Drift og service Kommunikasjon Informasjonsteknologi Juridisk rådgivning Personal og organisasjon Økonomi Internasjonalt utviklingssamarbeid Energi Hydrologi Konsesjon Skred og vassdrag Analyse Bre, is og snø Damsikkerhet Areal og sikring Region Midt-Norge Regionkontor Beredskap Geoinformasjon Energikonsesjon Skred- og flomkartlegging Region Nord Hydroinformatikk Skredkunnskap Region Sør Energibruk Miljøtilsyn og -formidling Region Vest Kraftmarked Hydrologisk modellering Nettkonsesjon Region Øst Nett Hydrometri Småkraftverk og Prising av nett-tjenester Sediment og erosjon vassdragsinngrep Region Midt-Norge Anlegg Ressurs Vannbalanse Vassdragskonsesjon Region Nord Økonomisk regulering Region Vest Region Øst n v e å r s m e l d i n g 2009 11
  • 10. Fra Canal-Direction til et moderne direktorat 1804:Canal-Direction for Danmark- 1921:Norges vassdrags- og elektrisitets- 1989: Fast flomvarslingstjeneste. Norge opprettes i København. NVEs vesen opprettet. Dermed er vassdrags- forløper. og energiforvaltningen samlet i én etat. 1991:Fra forvaltning til forretning. Ny energilov, nye oppgaver og ny 1813: Canal-Directionen får kontor 1929: Ny lov om elektrisitets- organisasjon. i Tønsberg og ansetter «Canal- og tilsyn. Elektrisitetstilsynet oppret- havneinspektør for Det Sønden- tes og plasseres under NVE. Der blir 1995: Vesleofsen, stor flom på Østlandet. fjeldske Norge». det til 1990, da det blir underlagt Kommunaldepartementet. 1998: Navneskifte til Norges vassdrags- 1847: Kanaldirektørembetet opprettes. og energidirektorat. 1938:Statsstønad til elektrisitets- 1885: Laugstøl Brug i Skien landets forsyning i strømløse distrikter. 2001: Ny lov om vassdrag og grunnvann første elektrisitets-verk blir offisielt - en moderne vannressurslov. satt i drift 1. oktober. 1940: Ny vassdragslov. 2002: Enova blir opprettet og overtar 1887: Lov om vassdragenes benyttelse. 1966: Naturvernkontoret i NVEs tidligere ansvar for tildeling av En ny epoke for å sikre samfunnsmessig Vassdragsdirektoratet opprettet. tilskudd til energiøkonomisering kontroll og medbestemmelsesrett over og energiomlegging. utnyttelsen av vassdragene. 1967: NVE begynte med flomvarslings- tjenester. 2003: Permanent museums- og kultur- 1891: Norge får sin første elektrisitets- minneordning i NVE. lovgivning. 1970: Regionkontor Øst og Sør opprettet i Oslo. 2004:Anstrengt kraftsituasjon. Stort 1906-1917: Konsesjonslovene og det fokus på strømpriser og strømsparing. nasjonale eierskap. I 1906 eide ut- 1972: Forurensningssaker skilt ut fra lendinger tre fjerdedeler av alle fossene NVE og underlegges Miljøvern- 2007: EUs rammedirektiv for vann som var bygget ut. For sikre kontroll departementet. innført. NVE har spesielt ansvar for med hvert enkelt oppkjøp innføres kon- å tolke direktivets miljømål og sesjonsloven i 1909. Denne inneholdt 1972: Første verneplan for vassdrag. tiltak i vassdrag der det er gjort bestemmelser om «hjemfallsrett». fysiske inngrep. 1978: NVE blir overført fra Industri- 1907: Kanalvesenet skifter navn til departementet til det nyopprettede 2009:NVE overtar statlige forvalt- Vassdragsvesenet. Olje- og energidepartementet. ningsoppgaver innen forebygging av skredulykker. 1912: En ingeniør stasjoneres i Førde. 1986: Stor omorganisering av NVE der Begynnelsen på regionkontorene. Statkraftverkene ble skilt ut som fritt- stående forvaltningsbedrift. Det førte til at antall ansatte i NVE gikk ned fra 4000 til 380. 12 n v e å r s m e l d i n g 20 0 9
  • 11. 1 NVEs hovedkontor ved Frognerparken som nå er under rehabilitering. Bygget er tegnet av arkitektene Fr. Lykke-Enger og Knut Enger. NVE flyttet inn i 1964. Foto: Henrik Svedahl/NVE. Noen kommende begivenheter i 2010 skred – og vassdr agsdageNe Flom og skred – er vi beredt? Larvik 19. – 20. april iNfodager Ny damsikkerhetsforskrift Tromsø 22. april Trondheim 28. april Oslo 4. mai koNfer aNse Future Climate and Renewable Energy: Impacts, Risks and Adaptation Oslo 31. mai – 2. juni semiNar Vindkraft Bodø 7. – 8. juni eNergimerkiNg 1 Fra 1. juli må alle bygninger og boliger som skal selges eller leies ut, energimerkes Norsk Hydrologir Åd Conference on modelling hydrology and climate Lillehammer 14. – 16. september Norges eNergidager Oslo 14. – 15. oktober Følg også med på arrangements- kalenderen på www.nve.no n v e å r s m e l d i n g 20 0 9 13
  • 12. Forskning og utvikling 1 Hovedvekten av NVEs FoU-aktivitet ligger innenfor området anvendt, forvaltningsrettet forskning. Fordi vi de siste årene har fått et stadig bredere ansvarsområde er også bredden på våre FoU- aktiviteter blitt større. I 2009 startet flere nye prosjekter som videre- føres i 2010. En rekke prosjekter ble også avsluttet. Her er et utvalg: mastedesigN Prosjektet har kombinert kjente metoder masse, avhengig av kilde og volum. av 200-årsflom som følge av klima- for vurdering av landskap med indus- Resultat: Ut fra de studier som er gjen- endringer. tridesignerens metoder for systematisk nomført kan det fastslås at det neppe behandling av menneskers forhold til vil være realistisk å øke meruttaket av vegetasjoNsprosjektet industriprodukter. bioenergi med mer enn ca. ni TWh. Dette prosjektet har som mål blant annet å framskaffe norsk frømateriale for å Resultat: En metode for å komme fram effekteN av klimaeNdriNger tilfredsstille de nye kravene i naturmang- til designkriterier for høyspentmaster Hydrologisk avdeling forsker på foldloven. Prosjektperioden er 2006-2010. på spenningsnivåene 132, 300 og 420 effekten av klimaendringer i Norge og I 2009 ble det foretatt oppformering kV. Ved å vise hvordan mastenes visuelle Arktis. De har brukt ulike hydrologiske av tidligere innsamlet frø. Det ble også virkning kan dempes, kan metoden bidra datasett i modellering og kalibrering for foretatt supplerende innsamlinger av frø til økt aksept for nødvendige utbyggings- nedbørfelt i Glommavassdraget. I tillegg i naturen. prosjekter. har de tatt ut kontrolldata fra klima- scenarier fra met.no og WATCH og brukt Resultat: I 2009 ble frøavlingen så eNergiressurser disse i en hydraulisk modell for innsjøen god at et mindre parti kan selges på I løpet av 2009 har NVE videreført studier Aursunden. kommersiell basis i 2010. Fra og med som er gjort om potensialet for økt uttak 2011 forventes det at frøproduksjonen av biomasse til energiformål. Det er Resultat: Det er utviklet en metode for å vil skje på kommersiell basis i tråd med anslått kostnader for meruttak av bio- beregne endring og usikkerhet i estimatet målet på prosjektet. 14 n v e å r s m e l d i n g 20 0 9
  • 13. Bilder fra FoU-programmet «Miljøbasert vannføring». Programmet startet opp i 2002 og skal avsluttes i 2011. 1 Fiske med elektrisk fiskeapparat for datainnsam- ling i studier av elvefisk i Norge . Bildet er tatt i Frafjordelva i Rogaland. Foto: Bjørn Mejdell Larsen. 2 Fisketrapp brukt i forskningsøyemed på Eivindstad i Arendalsvassdraget. Foto: Hans Petter Fjeldstad. 3 Radiomerking av laksesmolt. Foto: Hans Petter Fjeldstad. 2 fak ta et ut valg aNdre prosjek ter som Ble avslut tet i 2009   pilotstudie tilsigstyrt vannføring   modeller for simulering av miljøkonsekvenser av vannkraft   evaluering av ordning med prøveregelement   Hvor viktig er vann- og vannføring for friluftsliv?   samkjøring mellom vannkraftverk og vindkraft og påvirkning på nødvendige nettinvesteringer 3   Nves vindatlas   utvikling av utstyr for automatisk vannføringsmåling   utvikling av metodikk for analyser av bunnsedimenter   energiprosjekters innvirkning på kulturminner og kulturmiljø   estimering av grunnvannbasert tilsig   klimaendringskunnskap og tilpassingsmotivasjon i kraftforsyningen   analyse av vindforhold i Nordsjøen og Norskehavet n v e å r s m e l d i n g 20 0 9 15
  • 14. Tilsyn og reaksjoner 1 NVE gjennomførte i 2009 104 stedlige tilsyn og flere hundre inspek- sjoner og andre typer kontroller. Vi fant til sammen 538 avvik innen- for tilsynet med konsesjonærer, nettselskaper, kommuner og andre aktører. De vanligste funnene er dårlig dokumentasjon, mangelfulle internkontrollsystemer, og mangel på øvelser. Nves Bruk av reaksjoNer Det er i 2009 truffet en rekke vedtak om retting av ulovlige naturhendelser eller ekstraordinære hendelser i kraftforsy- forhold, både mot vassdrags- og energianlegg. Når NVE tref- ningen. I 2008 ble det derfor etablert et felles tilsynsforum fer vedtak om retting av ulovlig forhold, varsler vi som regel for å oppnå en mer samordnet tilsyn av nettselskaper. bruk av tvangsmulkt dersom retting ikke skjer innen en satt Hensikten er å styrke både erfaringsoverføring og informa- frist. I 2009 er dette gjort i ca. 330 saker. De aller fleste har sjonsutveksling. Felles tilsynsforum har i 2009 blant annet da valgt å rette frivillig. Det er derfor kun i 45 saker det har arrangert ett kontaktmøte mellom tilsynspersonell i etatene vært truffet vedtak om tvangsmulkt. og ett kontaktmøte med nettselskapene. Som en prøveord- Overtredelsesgebyr og anmeldelser er de sterkeste ning er det også gjennomført fem samtidige tilsyn hos ulike reaksjonsmidlene NVE har til rådighet, i tillegg til tilbake- nettselskaper. Det er laget en rapport om erfaringene fra de trekking av konsesjon. I 2009 har NVE politianmeldt bare samtidige tilsynene. Hovedkonklusjonen er at erfaringene er ett selskap for brudd på vassdragslovgivningen. Dette gjaldt gode og at samtidige tilsyn bør videreføres innenfor områder et settefiskanlegg. Vi har videre ilagt ett energiselskap med overlappende temaer. overtredelsesgebyr på 500 000 kroner på grunn av brudd NVE deltar også i Nasjonalt miljøforum som består av på nøytralitetsbestemmelsene. representanter for Økokrim, Riksadvokaten og ulike tilsyns- organer, og har fokus på bruk av reaksjoner ved brudd på samarBeid med aNdre tilsyNsetater miljølovgivningen. NVE og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har viktige kontaktflater dersom det oppstår store 16 n v e å r s m e l d i n g 20 0 9
  • 15. 1 Rustne låsbeslag med dårlige hengelåser gir avvik når NVE er på revisjon. Hengelåsen var den eneste fysiske barrieren mellom et fortau og to trans- formatorer som forsyner sentrale deler av en stor norsk by. Avviket er nå rettet. Foto: Kjetil Sørli. 2 På de viktigste anleggene i norsk strømforsyning er det krav om å oppdage uønskede handlinger straks. Bildet viser et kamera som overvåker inngangen til IKT-systemer som styrer strømforsyningen i et fylke. Foto: Kjetil Sørli. 3 Befaring i forbindelse med miljøtilsyn ved bygging av ny dam ved Stolsvatn i Hol kommune i Buskerud. Foto: Tore Sollibråten. 2 3 viktige tema for Nves tilsyN i 2009 Har vært   sikkerhetskrav for vassdragsanlegg   krav om internkontroll-system og miljøkrav fak ta for tiltak i vassdrag Nve definerer tilsyn som den konkrete   nettselskapenes beregning og innkreving kontrollen med at krav satt i regelverket av anleggsbidrag eller vedtak etterleves og at krav om   vedlikehold og modernisering av retting av avvik gjennomføres. tilsynet overføringsanlegg utføres i hovedsak som revisjon og inspeksjon, men også andre metoder   leveringskvalitet i kraftsystemet blir benyttet. dette er for eksempel   krav om nøytralitet hos nett- kartlegginger rettet mot flere aktører selskapene og deres informasjonsplikt samtidig, ved hjelp av spørreunder-   teknisk og økonomisk rapportering fra søkelser, gjennomgang av internettsider nettselskap og andre aktører med og sammenstilling av dokumentasjon. omsetningskonsesjon   sikkerhet og beredskap   energimerking av hvitevarer n v e å r s m e l d i n g 20 0 9 17
  • 16. Debutant i utvikling – ett år med skredansvar 1 2009 var det første året NVE hadde et utvidet k artleggiNg av skredfare Våren 2009 leverte NVE nye landsdekkende aktsomhetskart for ansvar for forebygging av skredulykker. Målet steinsprangfare utarbeidet av Norges geologiske undersøkelse er å skape trygge lokalsamfunn og økt samfunns- (NGU), presentert via nettportalen www.skrednett.no. Disse viser områder med mulig fare for steinsprang, der faren sikkerhet ved å redusere risikoen ved skred- må utredes nærmere før en eventuelt tillater ny utbygging. ulykker. Året har vært preget av rekruttering, NVE og NGU jobber med sikte på å etablere landsdekkende aktsomhetskart også for snøskred, jordskred og flomskred. etablering av forvaltningspraksis og samarbeids- Arbeidet med en plan for statlig skredfarekartlegging er relasjoner, i tillegg til håndtering av små og i gang. Denne planen vil omfatte alle nivå på kartlegging (se egen faktaboks om kartleggingsnivåer) og viser hvilke store skredhendelser. områder og typer skred som prioriteres for statlig kart- legging. Ved å samle pågående og nye kartleggingsaktiviteter i en plan, vil vi ha et godt verktøy for å rette kartleggings- eN st yrket orgaNisasjoN arbeidet inn der behovet er størst. NVE har i løpet av året styrket organisasjonen med 14 nye medarbeidere, både i form av ny skredfaglig kompetanse og arealpl aNoppfølgiNg med økt kapasitet på arealplanoppfølging og kommunika- NVEs retningslinjer for arealplanlegging i fareområder sjon. Gjennom etablering av en egen enhet for skredkunn- langs vassdrag tilsier at kommunene må vurdere flom- og skap- og formidling av skredfare i Førde vil NVE i 2010 bli skredfare tidlig i arealplanleggingen. Potensiell fare må være ytterligere styrket. For å håndtere det nye fagområdet har vurdert og innarbeidet på kommuneplannivå, og i regule- NVE bygd videre på modellen for håndtering av flomfare. ringsplaner skal det kartlegges og tas hensyn til skredfare i I dette ligger også at vi utnytter vårt apparat på de fem forhold til gjeldende sikkerhetskrav. Dette gjelder for både regionkontorene til daglig kontakt og oppfølging mot kom- flom- og skredfare. NVEs regionkontorer gir innspill, råd og munene. Samtidig som NVE har mye erfaring å trekke på, uttalelser til et stort antall kommunale arealplaner i løpet av er det klart at det nye ansvaret gir utfordringer på mange et år. Der ser vi særlig på om skred- og flomfare er vurdert plan. Det omfatter ansvar for nye skredtyper, behov for og tatt tilskrekkelig hensyn til. NVE fremmer innsigelse til kompetanse på flere fagfelt og rolleavklaring overfor planer der dette ikke er godt nok ivaretatt. Fra 2008 til andre aktører. 2009 har det vært en økning på ca. 40 prosent i antall 18 n v e å r s m e l d i n g 20 0 9
  • 17. 1 Montering av overvåkingsutstyr ved Mannen i Romsdalen. Foto: Tore Bergeng, Åknes/Tafjord beredskap. 2 Sentral for energiforsyning, kommunikasjon og instrumentering ved Mannen. Foto: Tore Bergeng, Åknes/Tafjord beredskap. fak ta arealpl aNsaker 2009 antall dokumenter inn: 5329 antall dokumenter ut: 1809 antall innsigelser: 67 2008 antall dokumenter inn: 4554 antall dokumenter ut: 1255 antall innsigelser: 39 2 arealplansaker som NVE har behandlet. Økningen kan i stor grad forklares med det nye ansvaret knyttet til skred. NVE fak ta legger vekt på et tett samarbeid med fylkesmennene i disse sakene. k artleggiNgsNivÅer Aktsomhetskart for skred viser områder sikriNgstiltak med potensiell fare, der det kan være fare og må vises aktsomhet i forhold til Gjennom kartlegging og ved hendelser ser vi at mye bebyg- skredfare. dette er oversiktskart i relativt gelse ligger utsatt til for skred. NVE har gjennom flere år liten målestokk. kartene brukes på gjennomført sikringstiltak mot kvikkleireskred, basert på kommuneplannivå. aktsomhetskart vil en risikoklassifisering av kartlagte kvikkleiresoner. Fra 2009 være grunnlag for å avgjøre i hvilke områder det bør gjennomføres mer gir vi også tilskudd til sikring mot andre typer skred, både detaljert kartlegging av faresoner. snøskred og steinskred. I 2009 brukte NVE ca. 130 millioner kroner til sikringstiltak mot skred, det aller meste til sikring Faresonekart viser skredfarlige områder mot kvikkleireskred (se egen artikkel s. 22). der faregraden er gitt med sannsynlig- het (1/1000 år, 1/333 år og 1/100 år). faresonekart viser reell fare og brukes i overvÅkiNg og varsliNg av løsmasse- og sNøskredfare reguleringsplaner og bebyggelsesplaner. NVE har gjennomført en utredning av forslag til en lands- kartene blir laget for utvalgte områder. dekkende varslingstjeneste for løsmasseskredfare og snøskredfare. Utredningen bygger på at det statlige ansvaret Risikokart viser risiko i skredfareområder, der risiko er produktet av sannsynlighet kun gjelder varsling på regionalt nivå tilsvarende flomvars- og konsekvens. kartene er særlig viktig lingen, mens lokal varsling er et lokalt ansvar. Regional for prioritering av sikringstiltak (fysisk varsling av løsmasseskredfare vil være en ny tjeneste, mens sikring og overvåking). kartene blir varsling av snøskredfare vil være en videreutvikling ut over laget for utvalgte områder. den tjenesten met.no per i dag leverer. Utredningen var på høring høsten 2009. Beslutning om valg av modell tas i løpet av første halvår 2010. n v e å r s m e l d i n g 20 0 9 19
  • 18. 1 store fjellskred Kartleggingen av store fjellskred resulterte i at det i 2009 ble definert behov for kontinuerlig overvåking av et fjellparti fak ta ved Mannen i Romsdal og ved Nordnes i Troms, som følge av at risikoen (risiko = produkt av sannsynlighet og konsekvens) store koNsek veNser av fjellskred ved maNNeN knyttet til fjellskred på disse stedene er høy. NVE ledet et for- 25 millioner kubikkmeter stein kan rase ut fra et fjellparti ved prosjekt våren 2009 for å utrede strakstiltak for overvåking mannen i romsdalen. et skred frå dette området er en svært alvorlig risiko med mulige konsekvenser for store deler av romsdalen. av skredfaren ved Mannen. Nve har sammen med Norges geologiske undersøkelser, lo- NVE har bevilget midler til overvåking ved Mannen og kale myndigheter i møre og romsdal, statens vegvesen og ved Nordnes i Troms. I tillegg gis årlig driftstilskudd til jernbaneverket utarbeidet en rapport med strakstiltak for overvå- beredskapssenteret på Stranda, som overvåker objektene ved king. denne ble presentert på et folkemøte i Åndalsnes i juni. Åkneset og Hegguraksla. NVE startet i 2009 en utredning av et ustabilt fjellområde ved mannen beveger seg årlig med rundt hvordan overvåkningen av store fjellskred best kan organi- fem centimeter. konsekvensen av skred vil omfatte oppdemming av seres framover. rauma og påfølgende dambruddsflom som i verste fall kan berøre 1650 fastboende, i tillegg til skader på veg, jernbane og annen Beredsk ap ved skredHeNdelser infrastruktur. Fredag 13. mars ble Namsos rammet av et stort kvikkleire- strakstiltakene med sanntids overvåking med radar og laser ble satt i skred. NVE tok her en faglig samordningsrolle som vi har gang sommeren 2009. disse koster 4,9 millioner kroner og er finan- fått mange positive tilbakemeldinger på. Det var viktig å siert av Nve og jernbaneverket. den årlige sannsynligheten for et få gjennomført de nødvendige vurderinger av skredfaren stort fjellskred i området er vurdert til å være i størrelsesorden 1/100. så raskt og effektivt som mulig. I 2009 har det også vært 20 n v e å r s m e l d i n g 20 0 9
  • 19. 1 Fra skredgropa etter kvikkleireskredet som gikk i Kattmarka 13. mars 2009. 2 I bakgrunnen deler av boligfelt i Kattmarka som ble evakuert. Dette sikres nå mot ytterligere skred. 3 Fungerende justisminister Trond Giske og NVEs Mads Johnsen under befaring i Kattmarka tre dager etter kvikkleireskredet. 2 3 flere andre, mindre hendelser der NVE har bistått kommune. NVEs rolle ved skredhendelser er ennå under utforming. Vi er i dialog med andre statlige aktører og videreutvikler vårt beredskapsplanverk. Vi ser behov for å gjøre NVEs beredskapsrolle mer tydelig og utvikle god kommunikasjon med kommunene. Statlig bistand må avpasses etter ressur- sene og hvor alvorlig krisesituasjonen er, og ikke skape tvil om at det er kommunene som sammen med politiet har førsteansvaret. store forveNtNiNger Vi ser at det er store forventninger til NVE særlig fra kommunene, og det er bra. Det skal bety en positiv forskjell for kommunen at NVE har fått dette helhetlige ansvaret for skredforebygging på statlig side. Samtidig er utfordringene på skredsiden store. Kostnadene ved sikringstiltak er store og NVE må gjøre strenge prioriteringer innenfor de rammene vi er tildelt. n v e å r s m e l d i n g 20 0 9 21
  • 20. Sikring av bebyggelse Å være trygg for at ens hus er sikker mot fare fra flommer og skred er grunnleggende viktig. NVE gir hvert år bistand til en rekke tiltak som sikrer bebyggelse og trygger mennesker over hele Norge mot skader fra skred og flom. Også der det har gått skred er det et stort behov for å undersøke området, stabilisere forholdene og sikre utsatte hjem. I 2009 ga NVE bistand til ca. 60 tiltak som sikrer mot skade fra skred og flom. Her presenterer vi noen. Namsos NVE kom raskt i gang med sikring etter det dramatiske skredet i Namsos 13. mars 2009. Med kalk ble overflaten av rasmassene stabilisert for å lage anleggsvei inn i området. Kalken reagerer med den flytende leira slik at den blir stiv igjen. Kalk er også brukt til å stabilisere massene i dybden og sikre mot nye skred i området. I tillegg er leire i vegtraséen drenert i dybden ved hjelp av nedsatte vertikaldren. Det er også brukt kalk/sement-peler for å stabilisere massene i dybden og sikre mot nye skred i området. Nær inntil skredet lages det støttefylling som skal redusere skredfaren inn mot bebyggelsen her. Hvit tiNgfoss NVE har sikret et lang rekke områder, Kartet viser utførte sikringstiltak i 2009 spesielt på Østlandet og i Trøndelag, der det er fare for kvikkleireskred. Et slikt flomsikring  område ble avdekket under et boligfelt miljøtiltak  skredsikring  i bygda Hvittingfoss som ligger langs Lågen sør for Kongsberg i Buskerud. Nve lager en egen årsrapport for sikringstiltak som blir lagt ut på www.nve.no 22 n v e å r s m e l d i n g 20 0 9
  • 21. 1 Hvittingfoss. 2 Ørsta. 3 Skaun. 4 Trysil. 1 2 3 4 trysil Boligfeltet er sikret i 2008 og 2009 Under flommen i 1995 ble Innbygda 320 meter lang betongrør. I 2009 startet ved at det er lagt en stabiliserende i Trysil i Hedmark hardt rammet, og et tilsvarende prosjekt der bebyggelsen motfylling i bunnen av en høy skråning mange innbyggere fikk føling med i deler av sentrum og i Grepalia sikres ned mot Lågen. I tillegg er skråningen vannets ødeleggende krefter. Nå er mot oversvømmelser ved å føre unna avlastet ved å slake ut toppen. Mindre sentrum sikret med et solid flomverk på flomvannet til Morkaelva vest for bekkeraviner er også sikret. over 700 meter med egen pumpestasjon sentrum. og utendørsscene oppå. Byggearbeidene sk auN har pågått siden 2006 og flomverket ble sikriNg mot sNøskred i Hammerfest Store deler av tettsteds- og gårds- overlevert kommunen i august 2009. og tromsø bebyggelsen i Buvika og Børsa, og langs Under overlevering fikk flomverket I 2009 overtok NVE forvaltningen av elvene Vigda og Børselva i kommunene både sin egen flomstein som viser midler til bistand til sikringstiltak mot Skaun og Melhus i Sør-Trøndelag ligger høyden på tidligere flommer i Innbygda skred fra Statens Landsbruksforvaltning på kvikkleire. Siden 2003 har det pågått og sitt eget musikkverk framført av ved Naturskadefondet. NVE har gitt et omfattende arbeid med å sikre om- Trysil Mandskor. tilskudd til flere store skredsikrings- rådet mot skred. Bekkene er sikret mot prosjekter i 2009, blant annet i Finn- erosjon ved å heve og steinsette disse. ørsta mark, Troms og i Sogn og Fjordane. Det er utført biologiske undersøkelser Ørsta i Møre og Romsdal er omgitt av Deler av bebyggelsen i Tromsø og i forkant av arbeidene og lagt stor vekt mange flotte fjell, men vannet som store deler av sentrum i Hammerfest på å gjenskape den frodige skogen, samles i bekkene i lia ovenfor sentrums- er utsatt for snøskred. Det har pågått og legge til rette gode forhold for dyr, bebyggelsen kan gjøre stor skade når et stort arbeid i mange år med å sikre fugl og fisk. I sentrumsområdene er det er flom. NVE har de siste årene bebyggelsen i begge disse byene. Mange skredsikringen formet mer parkmessig arbeidet med to prosjekter for å avlede av gjerdene som skal holde igjen snø- og tilrettelagt for bevegelseshemmede. flomvannet bort fra de bekkene som massene har nå behov for vedlikehold gjør størst skade. Bekken Skytjåa ble og fornying, og NVE bistår kommunene sikret ved å føre flomvannet til det med dette. større vassdraget Røsåa gjennom et n v e å r s m e l d i n g 20 0 9 23
  • 22. Første regionale forvaltningsplaner for vann Vannforskriften krever at alt som kan påvirke vann- miljøet, skal sees i sammenheng – forurensing, biologiske endringer og fysiske inngrep. I 2009 sto arbeidet med regionale forvaltningsplaner sentralt. NVE deltar i arbeidet lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Norge er delt inn i vannregioner, og for hver av regionene er det utarbeidet Finnmark en forvaltningsplan som skal rulleres hvert sjette år. Arbeidet koordineres av Troms Tornionjoen vannregionmyndigheten som fra 2010 Kemijoki overføres fra utvalgte fylkesmenn til Bottenviken utvalgte fylkeskommuner. Forskriften ble i 2009 endret slik at antall nasjonale agder vannregioner økte fra ni til elleve. finnmark Forvaltningsplanene setter miljø- Nordland mål for hver elvestrekning eller innsjø glomma og foreslår tiltak for å forbedre miljø- Hordaland tilstanden, også i regulerte vassdrag. møre og romsdal Vassdrag med fysiske inngrep har egne Nordland tilpassede miljømål som tar hensyn rogaland til bruken av vassdraget til samfunns- Trøndelag Bottenhavet nyttige formål, for eksempel energi- sogn og fjordane produksjon. Forvaltningsplanene skal troms endelig godkjennes av regjeringen. trøndelag Møre og NVE deltar i vannregionutvalgene Romsdal vest-viken og ulike arbeidsgrupper, og bidrar med Bottenhavet kunnskap om vassdragene og om tiltak Sogn og Västerhavet som kan forbedre miljøtilstanden. NVE Fjordane Bottenviken Glomma har også god oversikt over hydrologisk västerhavet overvåkning, konsesjoner og konse- kemijoki Hordaland sjonsvilkår. Et viktig ledd i arbeidet er tornionjoen å legge til rette for informasjonsutveks- Vest-Viken finnmark fra finland ling og samordning med NVEs ordinære Rogaland saksbehandling. Forvaltningsplanen glomma fra sverige skal følges opp med vurdering og Agder troms fra sverige vedtale etter sektorlovverket. trøndelag fra sverige Som en del av arbeidet er det utviklet et web-basert verktøy: Vann- Nett. Dette viser miljøtilstanden til alle vannforekomster i Norge. I 2009 ble Vann-Nett oppgradert og tilpasset det felles-europeiske informasjonssystemet Norges vannregioner en vannregion er ett eller flere tilstøtende for vann. nedbørfelt med tilhørende grunnvann og kystvann som er satt sammen til en hensikts- http://vann-nett.nve.no messig forvaltningsenhet. 24 n v e å r s m e l d i n g 20 0 9
  • 23. NVEs flomvarslings- 1 NVEs flomvarsling sendte i 2009 ut to flomvarsler, tolv meldinger, fem situasjonsrapporter og totalt tretten oppfølgende meldinger. Illustrasjonsbilde fra flom i Eigesund 20. november 2009. tjeneste 20 år 1 NVEs landsdekkende og døgnkontinuerlige Våren 1995 rammet storflommen «Vesleofsen» Østlandet, og det ble noen flomvarslingstjeneste ble etablert i 1989, meget hektiske uker for flomvarslerne, og er i dag en av direktoratets mest og for mange andre ansatte i NVE. Etter denne flommen foretok det regje- allmennkjente tjenester. ringsoppnevnte Flomtiltaksutvalget en grundig gjennomgang av flomvarslings- tjenesten og kom med sterke anbefa- linger for en vesentlig videreutvikling. Fram til 1987 var flomvarslingen i NVE fra 15-20 målestasjoner. I tillegg var det Ressursene ble økt vesentlig og flere stort sett begrenset til å lage prognoser tilgang på sanntidsdata fra noen titalls personer ble involvert i vakttjenesten. for vårflommen i Glommavassdraget. målestasjoner utstyrt med telefon- Den økte satsingen og den tekniske Storflommen på Sørlandet og Østlandet svarer – de aller fleste i Glomma og utviklingen har medført vesentlige i oktober 1987 avdekket imidlertid Gudbrandsdalslågen. forbedringer av tjenesten, både når det et behov for en landsdekkende flom- Våren 1989 hadde NVE organisert gjelder verktøy, tilgang på data i sann varslingstjeneste. en kontinuerlig, landsomfattende tid, samarbeid med meteorologer og Store snømengder på Østlandet tjeneste med vaktordning, og første regulanter, og formidling. våren 1988 førte til at det ble satt i gang flomprognose ble sendt ut 9. mai det I dag bemannes flomvarslingstjenes- et opplegg for flomvarsling i de største året. Prognoser ble sendt med telefaks ten av ti NVE-medarbeidere. Det er hele vassdragene på Østlandet dette året. til alle landets fylkesmenn og til en tiden en flomvarsler på vakt i tillegg Vårflommen forløp uten dramatikk del regulanter. Fra 1990 ble det lagt ut til en på bakvakt. Når NVE sender ut og planleggingen av en landsomfat- vannføringsprognoser på NRKs tekst-tv, melding eller flomvarsel går denne til tende tjeneste tok til for alvor. Det ble minst to ganger i uken. Denne tjenesten fylkesmannen i aktuelt fylke, som vur- blant annet tatt initiativ til et samar- er fortsatt i bruk. Fem hydrologer var derer om det er behov for å videresende beid med Meteorologisk Institutt for involvert i flomvarslingstjenesten fra til en eller flere kommuner. I tillegg daglig oversendelse av meteorologiske 1989, med en vakttjeneste i helgene varsler NVE andre offentlige etater, prognoser og observerte data. NVE og utenom arbeidstid som var basert regulanter og media. Prognosekart fikk allerede da automatisk overført på frivillighet. Det var først i 1992 vakt- for kommende fire døgn oppdateres sanntids vannføringsdata, men bare ordningen ble formalisert. daglig på www.nve.no. n v e å r s m e l d i n g 20 0 9 25
  • 24. Forskerkonferanse under isen To dager i mars 2009 var 29 mennesker fra ti forskjellige land samlet på verdens første forskerkonferanse under 200 meter bre-is. Forskere fra blant annet universiteter, kraftselskaper og atomavfallsindustrien var samlet i NVEs brelaboratorium under Engabreen på Svartisen for å dele erfaring og kunnskap om subglasial is og prosesser. 1 Laboratoriet ligger 630 meter over havet i Engabretunnelen, Etter omvisningen ble det presentert forskningsresultater 1,6 kilometer fra inngangen til tunnelen og under 200 meter fra tidligere arbeid i brelaboratoriet, og fra lignende steder bre-is. Stien opp til tunnelinngangen er svært krevende på som under norske Bondhusbrea og Glacier d’Argentière vinterføre, så deltagerne ble fløyet opp i helikopter. i Frankrike. Et av høydepunktene var besøket i selve forskningssjakten, På konferansens andre dag ble det lagt fram resultater som består av en vertikalsjakt og en horisontalsjakt med til- fra seismisk forskning gjort på, og under, Engabreen. Det gang til bunnen av breen. I vertikalsjakten kan forskere sette ble også presentert resultater fra et vanninntak under Mer instrumenterte plater på toppen av sjakten, for så å senke de Glace i Frankrike hvor man opplever problemer på grunn disse ned til brebunnen. Der kan de kontinuerlig måle trykket av breens tilbakegang. Svenske forskere presenterte under- under isen. Med tilgang fra horisontalsjakten kan det smeltes søkelser knyttet til deres planlegging av permanente lager ut tunneler i isen langs fjelloverflaten. En slik tunnel var for høyaktivt atomavfall i fjell. smeltet ut i forkant av workshopen for å vise hvor lett det Avslutningen av konferansen foregikk i dagslys på bre- er å ta isprøver. Vi fikk da også vist fram hvordan bunn-is ser tunga der de internasjonale tilhørerne fikk høre resultater ut med mye sediment inne i isen og hvor ujevn brebunnen fra 40 år med massebalansemålinger av Engabreen. kan være. Dette er viktige faktorer for alle glasiologer. 26 n v e å r s m e l d i n g 20 0 9
  • 25. 1 Hele forskergruppen samlet. Foto: Werner Anderson. 2 NVEs Miriam Jackson inne i tunnelen. Foto: Werner Anderson. 3 Ekskursjon til brefronten. 2 fak ta forskNiNg ved Brel aBor atoriet Brelaboratoriets spesielle beliggenhet gir enestående muligheter til å skaffe ny kunnskap innen glasiologi. forskningen har nytte- verdi innen flere områder med vesentlig kunnskapshull, som for eksempel modellering av isdynamikk på små isbreer, klima- endringers påvirkning på store iskapper (som grønland og antarktis), utvikling av teknologi for søk etter liv på islagte himmel- legemer og lagring av atomavfall under jorden. forskningsresul- tatene gir også ny kunnskap som kan anvendes innen industrien, for eksempel om kraftproduksjon fra subglasiale inntak og klima- effekter på kraftproduksjon fra bretilsig. forskningsresultater fra Nves brelaboratorium er publisert i blant annet science, journal of glaciology, journal of geophysical research og annals of glaciology. 3 n v e å r s m e l d i n g 20 0 9 27
  • 26. Breene fortsetter å trekke seg tilbake Resultat fra målingen av frontposisjonen til 27 breer i Norge viser at 22 breer trakk seg tilbake, tre breer er uendret, mens to breer gikk litt fram i 2009. Tilbakegangen er omtrent som i 2008, men mindre enn i 2006 og 2007. De målte breene utgjør 14 prosent av brearealet i Norge. Tre brearmer fra Jostedalsbreen gikk mest tilbake. Kjenndalsbreen og Bødalsbreen i Stryn og Fåbergstølsbreen i Luster trakk seg tilbake henholdsvis 93, 52 og 59 meter. Kjenndalsbreen har trukket seg tilbake nesten 600 meter siden år 2000. Da målingene ved Jostedalsbreen startet rundt år 1900, var mange av brearmene opp til tre kilometer lengre enn i dag. Fåbergstølsbreen var 2500 meter lengre, og Bødalsbreen var 900 meter lengre. I Jotunheimen er de årlige endringene normalt små. Hellstugubreen og Storbreen er målt siden 1901 og 1902, og har trukket seg tilbake nesten 1100 meter i denne perioden. masseBal aNse I Sør-Norge og på Engabreen i Nordland var vinterbalansen fak ta rundt det normale, mens den på Langfjordjøkelen i Vest- Hva er masseBal aNse? Finnmark var ti prosent under gjennomsnittet Sommer- den årlige massebalansen for en bre balansen var rundt det normale på alle de målte breene, utgjøres av hvor mye den legger på bortsett fra Engabreen hvor den var 24 prosent større enn seg om vinteren (vinterbalansen) og det normale. Ellers var sommerbalansen rundt det normale smelting av snø og is i løpet av sommeren (sommerbalansen). forskjellen mellom på breene. disse kaller vi nettobalansen. vinter- Langfjordjøkelen og Hansebreen i Nordfjord hadde balansen måles vanligvis i april og mai et masseunderskudd på rundt en meter. Det største over- med sondering av snødybde langs faste skuddet hadde Blomstølskardsbreen på sørsida av Søre profiler og måling av tetthet i snøsjakter. sommerbalansen måles på staker som er Folgefonna. På sju breer var det nær balanse mellom vinter boret ned i snøen og isen. stakene måles og sommer. Massebalansen ble målt på 14 breer i 2009. om våren og høsten for at endringen (smeltingen) skal kunne beregnes. 28 n v e å r s m e l d i n g 20 0 9
  • 27. 1 1 Langfjordjøkelen i Loppa, Vest-Finnmark, trakk seg tilbake 46 meter fra 2008 til 2009. På midten av fak ta 1960-tallet lå brefronten omtrent der fotografen har tatt bildet – ca. 1,2 kilometer fra brefronten Nve overvÅker Norske isBreer i 2009. Foto: Heidi Backe Stranden. Nves overvåking av Norges breer er et viktig ledd i landets klima- og vannres- sursovervåking. Hvert år måler Nve og samarbeidspartnere forholdet mellom snølagring og snøsmelting på 14 breer, og endring i brefronten ved ca. 30. breer. på utvalgte breer kartlegges endringer i istykkelse over lengre perioder. vi kart- legger nå også arealet til alle breene i Norge for å tallfeste hvor mye breene har endrer seg over de siste tretti årene. n v e å r s m e l d i n g 20 0 9 29
  • 28. Rekordmange konsesjoner i 2009 Finnmark   Troms  Nve ga i 2009 konsesjoner til  2,1 tWh ny kraftproduksjon. i tillegg  ble det gitt 33 konsesjoner for fjern-    varmeanlegg som svarer til om lag vaNNkr aft 1,2 tWh varmeproduksjon. totalt ble Behandlet: 74 småkraftsaker, en  det i 2009 klarert 3,3 tWh ny energi-  økning fra 53 i 2008. Avslag: 17. Konsesjoner: 55, i tillegg til 2 sendte produksjon. det tilsvarer elektrisitets-  Nordland  innstillinger til OED. Til sammen utgjør forbruket i 165 000 husstander.  det om lag 644 GWh. De siste fem årene  er det gitt 233 konsesjoner for små- kraftverk på til sammen 2,7 TWh. Det ble i 2009 også sendt 12 innstillinger i større vannkraftsaker til Olje- og energi- departementet, disse er på til sammen Nord-Trøndelag 494 GWh.    viNdkr aft  Behandlet: 12. Avslag: 3. Konsesjoner: 9.  Disse representerer en installert ytelse      Sør-Trøndelag på 525 MW og en mulig el-produksjon    på 1,5 TWh. Totalt har NVE de siste Møre og Romsdal  årene gitt konsesjon til ca. 7 TWh       vindkraft. Ca. 1 TWh er utbygd.         Hedmark fjerNvarme Sogn og Fjordane  Oppland   Behandlet: 50. Avslag: 17. Dette er en    økning fra 7 i fjor. Avslagene skyldes  i økende grad konkurranse om konse-      Hordaland  sjonsområder. Konsesjoner: 33. Dette  Buskerud    representerer om lag 1,2 TWh ny varme-   produksjon om de blir realisert. Det er    Akershus  Oslo  omtrent samme nivå som året før. Telemark   Rogaland Østfold kartet viser vindkraft-, vann- Vest-  kraft og fjernvarmeanleggene  fold    som fikk konsesjon i 2009. Aust-Agder     Vest-Agder   vindkraft  vannkraft  fjernvarme 30 n v e å r s m e l d i n g 20 0 9
  • 29. Sterkt lokalt engasjement i kraftledningssaker i 2009 ga Nve konsesjon til lok al medvirkNiNg Ny t ter veNter økNiNg i aNtall koNsesjoNsøkNader NVE ser en trend med økende antall Kraftledninger er en viktig del av den 650 kilometer med kraftledninger. innkomne høringsuttalelser i kraft- norske infrastrukturen. For å legge til det tilsvarer omtrent strekningen ledningssaker, noe som viser et stadig rette for en sikker strømforsyning, lindesnes – trondheim i luftlinje. sterkere lokalt engasjement knyttet til næringsutvikling og økende satsing på det største prosjektet vi slutt- slike utbygginger i Norge. Forslag til nye utbygging av fornybar energi, vil det i traseer kommer ofte opp i konsesjons- årene framover være behov nye kraft- behandlet, var statnetts søknad behandlingen og er i stor grad basert på ledninger. NVE regner derfor med å få om å bygge en 280 kilometer lang konkrete innspill fra lokale interesser. en økning i antall konsesjonssøknader 420 kv kraftledning fra sogndal til Flere slike tilfeller det siste året har på- for kraftledninger, både i regional- og ørskog. i denne saken mottok Nve virket våre endelige beslutninger. Dette sentralnettet. Statnett har allerede i sin viser at lokal medvirkning nytter. nettutviklingsplan fra 2009 signalisert over 2000 innspill og vurderte over I 2009 gjennomførte NVE 30 offent- at de planlegger investeringer på mel- 1000 kilometer med traseer. lige møter i forbindelse med høring av lom 20-45 milliarder kroner de neste kraftledningssaker. NVE vil fortsatt ha ti årene. fokus på åpne prosesser som omfatter befaringer og møter med kommuner, fylker, grunneiere og andre lokale interesser. Det er viktig å legge til rette for medvirkning, slik at vi i NVE får et godt beslutningsunderlag. git te Net tkoNsesjoNer i 2009, sortert et ter speNNiNgsNivÅ   elektroledning skagerak: 28,5 km   konsesjon andre elektriske installasjoner: 26. 22 kV 52/66 kV 132 kV 420 kV dette er bryterfelt, transformatorstasjoner, kabelanlegg, koplingsanlegg m.m. 14,2 km 11,63 km 212,9 km 280 km 107,7 km n v e å r s m e l d i n g 20 0 9 31
  • 30. Strømnettet er blitt mer pålitelig Både leveringspålitelighet og nettselskapenes kostnader til investeringer og vedlikehold av strømnettet utvikler seg i riktig retning. NVEs direkte regulering har sammen med den økonomiske reguleringen av nettselskapene bidratt til at strømnettet er blitt mer pålitelig. Kraftforsyningen er kanskje den mest kritiske infrastrukturen vi har i samfunnet, ikke minst fordi den er så avgjørende for andre viktige tjenester som telefoni, data, vannforsyning, sam- ferdsel og næringsvirksomhet. I tillegg sørger strømmen for lys og varme i skoler, sykehjem og boliger. Samfunnet stopper opp dersom strømmen blir borte. En av NVEs viktigste oppgaver er å sørge for at samfunnet har en robust infrastruktur for strøm i et langsiktig perspektiv. Dette skal gjøres på en måte som er mest mulig skånsom for miljø og lokalsamfunn. HeNsiktsmessig leveriNgspÅliteligHet På oppdrag fra Olje- og energideparte- mentet gikk NVE våren 2009 gjennom driftsikkerheten i overføringsnettet, og incentivene til investeringer og vedlike- hold av nettet. Konklusjonen er at leve- ringspåliteligheten er blitt bedre i løpet av de siste tolv årene. Nettselskapenes investeringer varierer, men har vært økende fra 2004. NVEs avbruddsstatistikk for 2008 viser at strømkundene i snitt hadde 2,1 langvarige avbrudd (strømutfall som varer mer enn tre minutter), og opplevde i sum en gjennomsnittlig avbruddstid på to timer og 30 minutter. De langvarige avbruddene hadde en gjennomsnittlig gjenopprettingstid på en time og tolv minutter. Videre var det gjennomsnittlig 2,1 kortvarige avbrudd (varighet til og med tre minutter) per sluttbruker, og sluttbrukerne opplevde i gjennomsnitt en avbruddstid på ett 1 32 n v e å r s m e l d i n g 20 0 9
  • 31. 1 Leveringspåliteligheten i strømnettet er blitt bedre de siste tolv årene. Foto: Hilde Totland Harket. 2 Fra og med 2009 straffes nettselskapene økonomisk også ved strømavbrudd kortere enn tre minutter. Foto: Hilde Totland Harket. 2 minutt og 42 sekunder. De kortvarige Modellene som benyttes i forbindelse prosjekt støttet av Norges forskningsråd avbruddene hadde en gjennomsnittlig med den økonomiske reguleringen må for å blant annet kunne skaffe bedre gjenopp-rettingstid på 48 sekunder. kunne endres for å utnytte ny kunnskap datagrunnlag for KILE-ordningen. og fange opp endringer i nettselskap- Prosjektet er et ledd i NVEs kontinuer- direkte og økoNomiske reguleriNger enes rammevilkår. Dette er et arbeid lige arbeid for å utvikle metoder og Det er i hovedsak de direkte regulerin- NVE bruker mye ressurser på. NVE regelverk for at strømnettets drifts- gene av nettselskapene som sørger for mener det er svakheter i modellene som sikkerhet fortsatt skal utvikle seg i at nødvendige investeringer blir gjort, benyttes, men dette er forhold som kan positiv retning. og at nettet vedlikeholdes slik at god løses uten gjennomgripende endringer leveringspålitelighet opprettholdes. av den økonomiske reguleringen. NVE tilsyN Tilknytningsplikt, leveringsplikt, plikten vil i løpet av 2010 legge frem konkrete NVE forutsetter at nettselskapene til å holde nettanleggene i tilfredsstil- forslag til forbedringer av modellene etterlever de direkte reguleringene, lende driftssikker stand og plikten til å som benyttes i distribusjons- og regional- og at alle tiltak blir gjennomført i tråd opprettholde spesifikke krav til leve- nettet. Modellene vil bli endret dersom med dem. Direkte reguleringer følges ringskvalitet er eksempler på direkte det kan bidra til bedre måloppnåelse. opp med tilsynsaktiviteter. Dersom det reguleringer. Disse kravene er ufravi- registreres avvik i et selskap tas passende kelige og skal oppfylles uavhengig av eNdriNger i kile reaksjoner i bruk for å rette avviket. Det det enkelte nettselskaps vurdering av KILE-ordningen (Kvalitetsjusterte er lite hensiktsmessig å prøve å korrigere bedriftsøkonomisk lønnsomhet. inntektsrammer ved ikke levert energi) selskapets adferd i tilknytning til brudd Den økonomiske reguleringen gir skal gi nettselskapene økonomisk på direkte reguleringer gjennom den nettselskapene incentiver til å drifte, motivasjon til riktig ressursallokering økonomiske reguleringen av selskapet. vedlikeholde og investere i nettet på innenfor de rammer og vilkår som ellers For å sikre at reguleringene etter- en kostnadseffektiv måte. NVE regulerer er gitt av myndighetene. Ordningen er leves av nettselskapene, har NVE styrket nettselskapene økonomisk gjennom en viktig faktor når det enkelte nett- tilsynsvirksomheten betydelig de siste fastsettelse av årlige inntektsrammer selskaps tillatte inntekt skal fastsettes. årene. NVE har i 2009 ledet planlegging Disse setter en øvre begrensing på For å stimulere til investeringer som og gjennomføring av fem samtidige hvor mye selskapene kan ta betalt gjør strømnettet enda mer pålitelig, tilsyn sammen med Direktoratet for sam- for overføring av elektrisk kraft. endret NVE i 2009 KILE-ordningen slik funnssikkerhet og beredskap (DSB). DSB NVEs gjennomgang av den samlede at nettselskapene nå straffes økonomisk og NVE har også et felles tilsynsforum. reguleringen, konkluderer med at alle også ved strømavbrudd kortere enn tre NVE har også forsterket sin veiled- reguleringene samlet sett sikrer en minutter. Tidligere har ikke nett- nings- og tilretteleggerrolle. I 2009 samfunnsmessig rasjonell utvikling av selskaper hatt økonomiske incentiver ble det blant annet gjennomført flere energisystemet. Den økonomiske regule- for å unngå kortvarige avbrudd. KILE nasjonale beredskapsseminarer, og NVE ringen gir nettselskapene gode incenti- er også endret for å gi mer treffsikre ledet gjennomføringen av to store regio- ver til å gjøre de riktige avveiningene i beregninger av kostnader ved lang- nale samvirkeøvelser med deltakelse fra forhold til egen ressursbruk når de fore- varige avbrudd, altså strømutfall blant annet energiselskaper, telekomle- tar nødvendige tiltak for å tilfredsstille som varer mer enn tre minutter. verandører, vegmyndigheter, kommune- etterspørselen etter nettjenester og for å NVE har også tatt initiativ til ledere, fylkesmenn. etterleve andre direkte reguleringer. et større forsknings- og utrednings- n v e å r s m e l d i n g 20 0 9 33
  • 32. 430 omsetnings- konsesjoner fornyet NVE har i 2009 fornyet av- regningskonsesjonen til Statnett, markedsplasskonsesjonen til Nord Pool Spot og omsetnings- konsesjonene til mer enn 430 nettselskap, kraftomsettere og produsenter. Omsetningskonsesjonsordningen omfatter alle former for leveranse av elektrisk energi. Dette innebærer at alle aktører som har fysisk omsetning av kraft eller eier eller driver nettvirk- somhet, må ha omsetningskonsesjon. Dette gjelder både nettselskap, alle typer kraftleverandører og kraft- produsenter. Alle omsetningskonse- sjonene utløp ved utgangen av 2009 og er dermed fornyet. For å bidra til en enklere søkerprosess ble det lagt til rette for registrering og innsending av søknader via Altinn. Både for konsesjonærene og NVE er det dermed blitt svært balanse i kraftmarkedet, og er således å fremme en effektiv og tillitvekkende mye enklere å registrere og endre opp- en viktig forutsetning for et effektivt omsetning. Konsesjonæren skal bidra til lysninger knyttet til konsesjonene. kraftmarked. effektiv prisdannelse og hensiktsmessig NVE er tilsynsmyndighet for Nord Pool Spot fikk med virkning kraftflyt i det felles nordiske kraft- Statnett som såkalt avregningsansvar- fra 1. januar 2010 fornyet markedsplass- markedet. Dette omfatter blant annet lig konsesjonær. Avregningsansvaret konsesjonen frem til 31. desember 2012. å utforme effektive handelssystem og innebærer at Statnett avregner alle Markedsplasskonsesjonen regulerer infrastruktur, en god markedsover- balanseansvarlige aktører i kraftmar- organisering og drift av markedsplass våkning samt handelsavgifter som står kedet for avvik mellom planlagt og for omsetning av elektrisk energi. i et rimelig nivå i forhold selskapets virkelig produksjon, og planlagt og Markedsplasskonsesjonens vilkår effektivitet og risiko. virkelig uttak av kraft. Avregningen retter seg primært mot tilrette- har som formål å skape økonomisk leggingen av markedsplassen for 34 n v e å r s m e l d i n g 20 0 9
  • 33. 1 Foto: Hilde Totland Harket. Økning i planlagte nettinvesteringer totalt er det planlagt investeringer for omlag 10,5 milliarder kroner i regionalnettet og 26,0 milliarder kroner i sentralnettet de neste ti årene. dette er en økning i investeringsnivået de kommende ti år, sammenliknet med nivået for de foregående ti år. I regionalnett er lastutvikling og til- knytning av ny produksjon de sterkeste drivkreftene for nettinvesteringer, og står for henholdsvis 33 og 32 prosent av de totale planlagte investeringene. I sen- tralnett er ønsket om økt forsyningssik- kerhet oppgitt som begrunnelse til 45 prosent av de planlagte investeringene. De neste ti årene forventes 70 pro- sent av de kommende investeringene i regionalnett å være på spenningsni- 1 vået 132 kV. I sentralnett ventes 420 kV-investeringer å stå for 76 prosent av investeringene. Andelen jordkabel i overføringsnet- fak ta tet er økende på regionalnettsnivå. Av de planlagte investeringene i overfø- eNergi- og kr aft 2009   total kraftproduksjon i 2009: 130,5 tWh ringsanlegg de kommende ti årene   kraftutveksling i 2009: import 5,6 tWh. eksport: 14,7 tWh. er tolv prosent av den totale lengden Nettoeksport: 9,0 tWh planlagt kablet. Den største delen av   Brutto totalforbruk i Norge 2009: 121,5 tWh kablingen er planlagt å foregå i tett-   forbruk i kraftintensiv industri i 2009: 26,8 tWh (laveste siden 1982) bebygde strøk. I dag er andelen kabel   Høyeste produksjon noensinne i en time: 18. desember 2009 kl 08-09, 25 266 mWh i regionalnett om lag åtte prosent.   tilsig i prosent av normalt i 2009: 102 prosent NVE-apporten «Nasjonal utbyg-   magasinfylling ved årets utgang (utgangen av uke 52): 67,6 prosent gingsutredning for overføringsanlegg   totalt skiftet rundt 195 200 husholdningskunder kraftleverandør i i elkraftsystemet» gir en oversikt over 2009 (190 300 i 2008)   i 2009 hadde vel 52 prosent av husholdningene spotpris kontrakter. planlagte investeringer i det norske stadig færre husholdniger velger standard variabel kontrakt. kraftsystemet 2008-2017. gjennomsnittet for 2009 viser at om lag 42 prosent av hus- holdningene har denne kontraktstypen. (45,9 prosent i snitt i 2008 og 73,5 prosent i snitt for 2003) n v e å r s m e l d i n g 20 0 9 35
  • 34. Norges samlede vindressurser kartlagt På Norges energidager i oktober kunne NVE for første gang presentere en oversikt over Norges samlede vindressurser. Kartleggingen omfatter hele fastlands-Norge og havområdene utenfor. Dette er første gangen Østlandet er kartlagt. Vindkartet vil bli nyttig når NVE skal teknologi ikke kan nyttiggjøres fordi vurdere hvilke områder som er best vindturbinene må stenges når vinden egnet for vindkraftutbygging. Til nå er for sterk, bidrar imidlertid til å har utbyggingen skjedd langs kysten. redusere årsproduksjonen i forhold til Det nye kartet viser at det er gode hva en kunne forvente ut fra registrert vindforhold også i innlandsområdene, middelvind. Havområdene sørvest for for eksempel på Østlandet. Dette åpner Rogaland har noe lavere vindhastighet, nye perspektiver for planlegging av nye men mindre stormhyppighet, og er vindkraftverk. dermed mer egnet for vindkraftproduk- Vindkartet gir ikke bare en over- sjon. Disse områdene har derfor poten- sikt over vindforholdene, men også sial for høyest energiproduksjon. opplysninger om isings- og terreng- forhold som kan ha stor betydning for Østlandet kartlagt for første gang: en eventuell utbygging av vindkraft. Også i innlandsområdene finnes det Kartet gir også nyttig informasjon med områder med gode vindressurser. tanke på å planlegge fremtidig offshore Vindkartet viser at skogsområder på vindkraftutbygging. Østlandet kan være bedre egnet til Norge har gode vindressurser med utvikling av vindkraft enn tidligere årsmiddelvind på mer enn 7,5 meter antatt. Enkelte steder på Østlandet per sekund for store deler av kyst- finner vi områder med årsmiddel- strekningen fra Lindesnes og nordover, vind som tilsvarer deler av Møre- og og for mange høyereliggende innlands- Trøndelagskysten der vindparkene kartet viser årsmiddelvind i områder. God vindkraftproduksjon er Smøla og Hitra ligger. 80 meters høyde [m/s]. imidlertid ikke bare avhengig av sterk vind. For mye vind kan også føre til Finnmark best på land: Finnmark er  – 4.0 3.5  – 8.0 7.5  – 4.5 4.0  – 8.5 8.0 at vindturbinene må stenges og produk- det fylket med størst vindkraftpotensial.  – 5.0 4.5  – 9.0 8.5 sjonen stanser. Is og komplekst terreng Her er det store arealer med gode vind-  – 5.5 5.0  – 9.5 9.0 gir andre utfordringer. ressurser. Samtidig er Finnmark i den  – 6.0 5.5  – 10.0 9.5 gunstige situasjonen at utfordringene  – 6.5 6.0 10.0 – 10.5   – 7.0 6.5 10.5 – 11.0  resultater fr a uNdersøkelseN knyttet til ising på vindkraftverk er  – 7.5 7.0 11.0 – 11.5  Rogalandskysten best til havs: lavere enn for eksempel for Nordland, De beste forholdene for vindkraft- hvor vind fra vest bidrar til mye fuk- et omfattende arbeid ligger bak produksjon finnes i havområdene tig luft og ising for høyereliggende utarbeidelsen av kartene, som er utenfor Stad og langs Rogalandskysten. områder. beregnet av 200 datamaskiner i et halvt år. en anerkjent værvarslings- Utenfor Stad finner man landets høyeste og forskningsmodell ligger til grunn vindhastigheter med årsmiddelvinder for vindkartet. arbeidet er gjennom- på over 10,5 meter per sekund. Mye ført av kjeller vindteknikk på oppdrag ekstremvind, som med dagens fra Nve. 36 n v e å r s m e l d i n g 20 0 9
  • 35. EUs tredje 1 Anne Dønnem er NVEs representant i CEERs general- forsamling, forum for de europeiske energiregulato- rene, som har har månedlige møter i Brüssel. Dette forumet vil bestå også etter at ACER er etablert. energimarkedspakke Opprettelsen av Agency for the Cooperation of Energy Regulators (ACER), et nytt organ for samarbeid mellom europeiske regulerings- myndigheter, er en sentral del av EUs tredje energimarkedspakke. NVE arbeider for å bli med i ACERs regulatorstyre med fulle rettigheter og plikter. Den såkalte tredje energimarkedspak- Arbeidet i CEER/ERGEG organiseres ken, som ble publisert i EUs Official gjennom en rekke ulike arbeidsgrup- Journal 14. august 2009, skal bidra til å per. NVE deltar aktivt i de fleste av disse skape ett felles, integrert pan-europeisk innenfor elektrisitetsområdet. Det har energimarked. Direktivene og forord- vært lagt ned en betydelig innsats fra ningene skisserer blant annet tiltak for NVEs side i disse arbeidsgruppene, og å etablere mer effektive skiller mellom omkring 18 NVE-ere har deltatt de ulike krafthandel, produksjon og nettvirk- arbeidsgruppene. somhet samtidig som forbrukernes rettigheter styrkes. eu mot Nordisk modell Hovedsaken i det europeiske sam- Det nordiske energimarkedet er vel- arbeidet i 2009 har vært knyttet til be- utviklet, og utviklingen innen EU går handlingen av den nye energimarkeds- på mange områder i retning av den pakken. Som en del av pakken vil det bli nordiske modellen, med et klart skille opprettet et byrå for samarbeid mellom mellom systemansvarlig nettselskap europeiske reguleringsmyndigheter og produksjon og omsetning, og der (ACER). Et sentralt organ i ACER vil være kraftbørsen har en sentral rolle også i Regulatorstyret som skal være sammen- håndtering av flaskehalser i nettet. NVE satt av regulatorer fra alle medlemslan- har mye å bidra med i det europeiske dene i EU. samarbeidet. Samtidig er det viktig å Om NVE blir inkludert i Regulator- huske at sentrale rammebetingelser 1 styret med fulle rettigheter og plikter, for energimarkedsutviiklingen skjer forventes å bli bestemt som en del av i Europa, og NVE mener det er av stor EØS-forhandlingene om den tredje betydning å være med å påvirke denne. fak ta energimarkedspakken i 2010. NVE har valgt å legge mye av innsatsen eus tredje energimarkedspakke består av til prioriterte fagområder som markeds- flere direktiv og forordninger. europeisk regul atorsamarBeid design, handelsløsninger og makeds-   electricity directive 2009/72 Regulatorsamarbeidet i medlemsorga- kobling, flaskehalshåndtering, ba-   gas directive 2009/73   aCer regulation 713/2009 nisasjonen CEER (Council of European lansemarkeder og nettinvesteringer.   electricity regulation 714/2009 Energy Regulators) vil fortsette også Dessuten har vi bidratt aktivt med vår   gas regulation 715/2009 etter at ACER blir etablert, mens det for- kompetanse innen utviklingen av et ventes at ERGEG (European Regulators’ sluttbrukermarked og rammer for Group for Electricity and Gas) avvikles. god leveringssikkerhet. n v e å r s m e l d i n g 20 0 9 37
  • 36. Mot et felles nordisk Nå kan du energimerke sluttbrukermarked boligen din for strøm i mai anbefalte den nordiske forskrift om energimerking av bygninger og energi- regulatororganisasjonen Nordreg vurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften) at det innen 2015 etableres et ble vedtatt 18. desember 2009, og trådte i kraft felles sluttbrukermarked for strøm 1. januar 2010. det betyr at alle som vil kan skaffe i Norden. de nordiske energi- seg en gyldig energiattest på www.energimerking.no. ministrene støtter forslaget, og har bedt om at det lages en detaljert plan for implementering av et felles nordisk sluttbrukermarked. NVE mener at et felles nordisk slutt- Forskriften ble vedtatt etter en lang og grundig prosess. Det brukermarked i det lange løp vil føre kom inn rundt 60 innspill i høringsprosessen, og NVE var i til vesentlige fordeler for kundene dialog med en rekke aktører som berøres av ordningen. Flere gjennom økt effektivitet, reduserte av forslagene som kom inn under høringen ble tatt inn i den driftskostnader og økt innovasjon i vedtatte forskriften. Enkelte forhold, som at levert energi hele det nordiske kraftmarkedet. NVEs legges til grunn for energiberegningen og at energimerkingen avdelingsdirektør Marit Lundteigen skal kunne skje i en selvangivelsesordning, ble besluttet før Fossdal, hadde formannsvervet i forskriftsarbeidet ble igangsatt. NordREG i 2009. Fra 1. juli 2010 er energimerking obligatorisk for nybygg Et felles sluttbrukermarked for og for alle som skal selge eller leie ut boliger eller yrkesbygg. kraft i Norden vil innebære at strøm- Yrkesbygg over 1000 kvadratmeter skal alltid ha gyldig energi- leverandørene i alle de nordiske landene attest. Fristen for å ha utført denne merkingen første gang innen 2015 skal kunne tilby strøm til er 1. januar 2012. kundene på like vilkår, uavhengig av Planen var opprinnelig at den obligatoriske ordningen hvilket nordisk land kunden bor i. På skulle innføres fra 1. januar 2010. Etter dialog mellom NVE sitt møte i Stockholm i oktober 2009 og Olje- og energidepartementet ble det bestemt at ordnin- uttrykte energiministrene forsterket gen med pliktig energimerking skulle utsettes til 1. juli. støtte til et felles nordisk sluttbruker- Bakgrunnen for utsettelsen var et ønske om en mykere marked for strøm. innføring av en ordning som vil omfatte svært mange. NordREG fikk i oppgave å lage en En periode med frivillig merking gir også NVE nyttige detaljert oversikt over hvilke regulato- erfaringer før ordningen blir obligatorisk. riske, tekniske og økonomiske tiltak som må gjøres for å komme fram til et felles nordisk sluttbrukermarked for strøm. Oversikten overleveres til Nordisk Ministerråd våren 2010. 38 n v e å r s m e l d i n g 20 0 9
  • 37. Klimatilpassning 1 Kyrkjestølane snøforskningstasjon, et steinkast unna E16 over Filefjell. Foto: Elise Trondsen. 2 Stigerør fra de fem snøputene. Foto: Knut Møen. i Norge 1 2 For å minimalisere skadevirkningene av menneskeskapte klima- endringer, må vi sørge for at den globale oppvarmingen blir minst fak ta mulig ved å redusere våre utslipp av klimagasser. Samtidig må vi gjeNoppliviNg av sNøforskNiNgs- stasjoNeN pÅ filefjell tilpasse oss de klimaendringene som uansett vil komme. Nves snøforskningstasjon ved kyrkjestølane på filefjell ble høsten 2009 kraftig oppgradert. fra tidligere å Grunnlaget for en god klimatilpasning gjennomføre klimatilpasning innen kun måle vannekvivalent, grunnvannsnivå, er kunnskap om fortidens og dagens vassdrags- og energiforvaltningen er vind, lufttemperatur og nedbør, måler den klima og hvordan klimaendringene godt i gang. nå totalt 55 parametre. vil arte seg. NVE bidrar til klima- I 2009 begynte arbeidet i et med så mange målte parametre er det er overvåkingen gjennom sitt hydrologiske regjeringsoppnevnt offentlig utvalg, rekke analyser som kan gjøres. vi ønsker målestasjonsnett, og gjennomfører NOU Klimatilpassing. Utvalget skal ut- blant annet å finne ut av hvordan forskning for å studere effekten av rede sårbarhet og behov for tilpasning man riktigst og enklest kan måle vann- ekvivalent med automatisk måleutstyr. vi klimaendringer. I Norge kan vi forvente til klimaendringer. NVE bidrar til dette er også opptatt av hvordan snøsmelting et våtere og varmere vær. Som følge av arbeidet med et medlem i utvalget. kan modelleres og hvordan klima- og dette kan vi blant annet forvente en NVE har også bidratt med sin fagkom- grunnvannsdata kan brukes til klima- reduksjon i utbredelsen av våre isbreer, petanse i en rapport bestilt av utvalget, forskning, skredvarsling og analyse av redusert snøsesong, mindre snøsmelte- «Klima i Norge 2100» som gir et bilde kraftsituasjon. vi ser for oss at stasjonen skal utvides noe, og håper å ha på plass flommer om våren, flere og større regn- av hvordan fremtidens klima og bedre mark- og grunnvannsutstyr allerede flommer til alle årstider, økt fare for hydrologi vil bli. NVE utarbeider også, sommeren 2010. meteorologisk institutt vil sommertørke i deler av landet og på bestilling fra utvalget, en rapport trolig etablere en automatisk værstasjon i endrede skredforhold. Dette vil påvirke om Kraftforsyningens sårbarhet og umiddelbar nærhet til snøstasjonen. alle NVEs forvaltningsområder. Arbeidet tilpasningsbehov til et endret klima. med en strategi for hvordan NVE skal n v e å r s m e l d i n g 20 0 9 39
  • 38. Klimakur 2020 Vassdragsteknikkens kulturminner innen 2020 skal de norske utslippene av klimagasser reduseres med 15 til 17 millioner tonn. Nve er med i etatsgruppen klimakur 2020 som har i oppdrag å vurdere mulige tiltak og virkemidler for å oppfylle dette målet innen 2020. 1 Gjennom både sektorvise analyser prosjektet vassdragsteknikkens kulturminner er nå av tiltak og virkemidler og makro- ferdigstilt, og med dette har Nve kommet enda et skritt økonomiske analyser skal Klimakur 2020 belyse hva som kan gjøres for å videre med å beskrive kraftsektorens kulturminner. redusere de nasjonale utslippene. NVE Vassdragsteknikk som virksomhet er en av NVEs eldste hatt hatt i oppgave å utrede tiltak innen kjerneoppgaver, og kulturminnene forteller historie helt bygg og fjernvarmesektoren. Det skal tilbake til etableringen av Canal-Directionen tidlig på 1800- også utarbeides menyer for å illustrere tallet. Prosjektet presenterer 62 bevaringsverdige vassdragstek- noen hovedtilnærminger og konsekven- niske anlegg og viser et stort mangfold av store og små anlegg sene av disse. Klimakur 2020 gir ikke langs norske vassdrag. Data om de vassdragstekniske anlegg- anbefalinger. Utredningen skal danne ene er hentet fra NVEs arkiv, vassdragstekniske plandatabase, grunnlag for regjeringens vurdering Kanalvæsenets historie i ni bind (1881-1888) og utvalgte av klimapolitikken, som skal legges fagbøker. Den aller viktigste kilden i prosjektet har vært fram for Stortinget i 2011. Onsdag 17. medarbeiderne ved NVEs regionkontorer, primært de vass- februar 2010 overleveres Klimakur dragsteknisk ansvarlige. 2020s utredninger til miljøvern- Prosjektet var en av flere aktiviteter innenfor Museums- minister Erik Solheim. ordningen i markeringen av Kulturminneåret 2009. Resultatet Klima- og forurensningsdirektoratet av prosjektet presenteres i boken «Kulturminner i vassdrag - har ledet arbeidet i samarbeid med Flom- og erosjonssikring, kanaler og miljøtiltak» som kommer NVE, Statens vegvesen, Statistisk våren 2010. sentralbyrå og Oljedirektoratet. fak ta Nves museumsordNiNg Nves museumsordning arbeider med å bevare og formidle historie knyttet til Nves ansvarsområder. vi samarbeider med riksantikvaren og museer landet rundt. Hovedsamarbeidspartnere er Norsk skogmuseum og Norsk vasskraft- og industristadmuseum. 40 n v e å r s m e l d i n g 20 0 9
  • 39. Flomsamarbeid mellom 1 Utbedring etter flom ved Åsta, Åmot, Hedmark ca. 1958. 2 Cagayan-elva nedfor Magat-dammen. Foto: Lars Evan Petterson. NVE og Filippinene 3 Tømming av nedbørmåler i byen Tuguegarao i den nedre delen av Cagayan-elvas nedbørfelt. Foto: Lars Evan Petterson. Filippinene har vært utsatt for mange store flom- katastrofer, ofte i forbindelse med sykloner, som opptrer gjennomsnittlig seks til sju ganger i året. NVE er involvert i ulike prosjekter som kan redusere skadevirkningene av slike flommer. 2 3 Med syklonene følger ekstreme nedbørmengder som også varslingsetat. Øya Luzon, hvor også hovedstaden Manila kan utøse jordskred. Slike katastrofer krever gjerne tusener ligger, og PAGASA har hovedkvarteret sitt, er kanskje den av menneskeliv. Landet bruker store ressurser på tiltak som av alle øyene som er mest utsatt for sykloner. Her finner kan redusere skadeomfanget av syklonene, og modernisere man også den største av alle elvene på Filippinene, Cagayan- sin overvåknings- og flomvarslingstjeneste. elva. Allerede i 1982 ble det med japansk u-hjelp etablert et flomvarslingssystem for vassdraget. Dette har imidlertid vært pl aNer for Å redusere sk adevirkNiNgeNe av flom ute av drift de siste årene, til tross for en rehabilitering av Siden 2007 har NVE, sammen med det lokale provins- systemet i 1992. styret, utarbeidet planer for å redusere skadevirkningene av I vassdraget ligger også den store Magat-dammen, som flommer på Mindoro, en av de største øyene på Filippinene. forsyner dalføret med irrigasjonsvann. Den forsyner også Mesteparten av arbeidet er utført av et norsk konsulent- et delvis norsk-eid vannkraftverk med vann. Dammen skal firma, mens NVE har vært koordinator og kvalitetssikrer. også regulere, og forhåpentligvis redusere flommene. Med Programmet har hatt et budsjett på drøye fire millioner en tidsriktig og moderne overvåkning av vassdraget kan man kroner og har munnet ut i planer for flomforebyggende få en bedre utnyttelse av vannressursene, og bidra til at de og reduserende tiltak i provinsen. Det er flere tiltak som er hyppige oversvømmelsene reduseres. Hele det brede dalføret mulige, blant annet rene flomforbygninger kombinert med er tett befolket, og risdyrking utgjør en vesentlig del av endringer av elveløpene, og mudring i deltaområdene. Et næringsveien. Ikke bare er jordbruket sterkt skadelidende alternativ kan være å etablere et flomreservoir som også på grunn av de hyppige flommene, men også en rekke kan brukes til vannkraftproduksjon. Det planlegges også å menneskeliv går tapt årlig. etablere et flomvarslingssystem, men det er ennå ikke klart PAGASA har en rekke dyktige fagfolk, men mangler om det finnes midler til å sette planene ut i livet. penger. Med en totalstøtte på ti til tolv millioner kroner og litt teknisk rådgivning fra NVEs flomvarslere, datafolk, og flomvarsliNgstjeNeste pÅ luzoN stasjonsnett-byggere regner man med at flomovervåkning- I 2009 innledet også NVE samarbeid med Philippine og varslingssystemet for Cagayan-elva i løpet av et par års Atmospheric, Geophysical and Astronomical Services tid vil være i full drift igjen. Administration (PAGASA), som er landets flom- og vær- n v e å r s m e l d i n g 20 0 9 41
  • 40. 1 Polokwane, Sør-Afrika: Peter Mokaba fotballstadion. Foto: 2010 FIFA World Cup Organising Committee South Africa. NVE kartlegger Kursing i forsyningssikkerheten i forbindelse internasjonalt med fotball-VM i Sør-Afrika utviklingsarbeid for å øke bevisstheten omkring, og rekrutteringen til, internasjonalt ut- viklingsarbeid har det vært arrangert en rekke kurs for Nves ansatte. Kursene startet i september 2009 som en serie faglunsjer etterfulgt av kursda- ger for NVEs ansatte som er interesserte i å jobbe internasjonalt. De ble også ar- 1 rangert kurs for de som allerede har job- bet internasjonalt og har noe erfaring. På hvert av arrangementene deltok det På oppdrag fra myndighetene i for VM 2010 er produksjonskapasiteten rundt 40 personer. I tillegg til ansatte i i Sør-Afrika, og om myndighetene ved NVE deltok også ansatte i NORAD, Olje- Sør-Afrika har NVE kartlagt for- det statlige energiselskapet ESCOM og energidepartementet og Statnett. syningssikkerheten av elektrisitet klarer å dekke energibehovet i vinter- Foredragsholderne av kursene var perioden juni-juli 2010. inviterte fra Universitet i Oslo, WWF, i områdene rundt de åtte byene Utenriksdepartementet, NORAD, ulike der VM-kampene skal spilles. lite plaNleggiNg private konsulentbedrifter og interne Arbeidet ble hemmet fordi det er krefter fra avdeling for internasjonalt Oppdraget kom i stand gjennom mangel på dokumentasjon i de forskjel- utviklingssamarbeid (IN) i NVE. institusjonssamarbeidet vi har med lige kommunene, og kvaliteten på data Responsen på kursene var svært god Sør-Afrika og fokuserer spesielt på flas- varierte mye. Elektrisitetsforsyningen i og førte til at flere har tatt kontakt med kehalser kraftsystemet i området rundt de fleste kommunene preges av dårlig IN for å undersøke arbeidsmulighetene. fotballstadionene i vertsbyene. Det er planlegging, og studien avdekket mange På bakgrunn av den positive responsen spesielt distribusjonsnettet (22 kV) i svakheter ved dokumentasjon, planleg- vurderes det å kjøre et nytt kurs om hver kommune NVE har sett på. ging, tilgjengelighet og kommunikasjon ett eller kanskje to år, og da i nærmere internt i kommunenes drift- og planav- samarbeid med NORAD og Utenriks- maNge usikkerHetsmomeNter delinger. Dette skyldes både manglende departementet. Normalforsyningen til arenaene menneskelig resurser og dårlig økonomi blir sikret gjennom ekstra diesel- i de fleste kommunene. Vi påpekte også aggregater, men det er stor usikkerhet nødvendigheten av å etablere et system fak ta om det elektriske nettet kan dekke for- for rapportering og oppfølging i forhold syningsbehovet til stadionene dersom til myndighetene. En del tiltak skal iNterNasjoNal seksjoN aggregatene faller ut. Ved å analysere følges opp av Department of Energy Nves internasjonal seksjon har i 2009 tilgjengelige data ble det avdekket (DoE) i samarbeid med energi- hatt oppdrag i følgende land: azerbaijan, Bhutan, Bulgaria, etiopia, enkelte flaskehalser i overføringsnettet regulatoren National Energy Regulator filippinene, ghana, kina, liberia, Nepal, i de åtte byene. Hovedkonklusjon i South Africa (NERSA). montenegro, sør-afrika, tanzania, timor rapporten er at de største utfordringene leste, uganda og vietnam. 42 n v e å r s m e l d i n g 2009
  • 41. Regnskap NVEs totale budsjett blir hvert år vedtatt av Stortinget. Direktoratets inntekter utgjør ca. 25 – 30 prosent Budsjettets utgiftsnivå har økt med ca. 35 prosent i løpet av utgiftsnivået når det sees bort fra NVE Anlegg, NVEs av de tre siste årene. Hovedårsaken finner vi i tilskudds- samarbeids- og oppdragsvirksomhet og NVEs tilsynsvirksom- postene. Det har i perioden tilkommet ett nytt tilskudd – het. Disse virksomhetsområdene skal gå i balanse, det vil si ca. 45 millioner kroner tilknyttet skredforebygging, samt at inntektene skal dekke årets utgifter. For at dette i praksis at tilskuddet til utjevning av overføringstariffer er doblet. skal være mulig, har det for eksempel for NVE Anlegg blitt En annen vesentlig forklaring er prosjekt vedrørende omleg- opprettet et reguleringsfond. I år med driftsoverskudd tilfø- ging av energibruk og energiproduksjon. Her er utgifts- res det fondet, og i år med underskudd dekkes det fra fondet. nivået over seksdoblet siden 2007. I tillegg har NVEs lønns- utgifter og øvrige driftsutgifter økt betydelig i perioden, jf. punktet om driftsutgifter under. iNNtekter 2007 2008 2009 Gebyrinntekter 37,3 41,4 50,1 Oppdragsinntekter 30,6 33,6 33,1 Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag 19,7 23,2 21,7 Refusjon internasjonal bistandsvirksomhet og samarbeide 14,7 19,0 23,5 NVE Anleggs tot. inntekter inkl. salg av brukt utstyr 63,4 59,3 72,2 sum 165,7 176,5 200,6 utgifter 2007 2008 2009 Lønn (inkl. arbeidsgiveravgift) 189 209,9 235 Øvrige driftsutgifter 112 119,7 145,1 Oppdragsutgifter 29,2 36,8 29,7 Museums- og kulturminnetiltak 5,1 9,3 9,3 Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag 120,9 90,5 124,1 Hydrologisk stasjonsnett 5,1 5,6 5,6 Tilskudd til skredforebygging 0 0 44,9 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer 30,0 30,0 60,0 Omlegging av energibruk og energiproduksjon 1,9 11,4 14,2 Forskning og utvikling 19,3 21,1 25,6 Internasjonal bistandsvirksomhet og samarbeide 13,7 18,5 25,7 NVE Anleggs tot. utgifter inkl. investeringer 61,6 66,2 74,7 sum 587,8 619 793,9 tall oppgitt i millioner (Nok). n v e å r s m e l d i n g 2009 43
  • 42. relativt sterk vekst innen konsesjons- regionkontorer som har ansvaret for Utgifter og behandling (med opp mot 30 nye stil- planlegging og utførelse av tiltakene. inntekter linger), samt nye stillinger ifm. oppbyg- ging av nytt forvaltningsområde i NVE Hydrologisk stasjoNsNett – skredområdet i 2009. Totalt har antall Oppgraderingen og rehabiliteringen av stillinger i NVE økt fra ca. 440 i 2007 til NVEs hydrologiske stasjonsnett ble vide- ca. 520 i 2009 (18 prosent). reført i 2009. De fleste av vannføringssta- sjoner har nå moderne dataloggere, men B) øvrige driftsutgifter det er allerede behov for oppgradering av iNNtekter Av det totale beløpet i 2009 på 145,1 blant annet de eldste loggerne som ble mill. kr vedr. øvrige driftsutgifter, utgjør satt opp i 2003. geByriNNtekter husleie, strøm, rengjøring o.l. for hoved- Inntektene knytter seg til gebyrer fra og regionkontor ca. 47,5 mill. kr. De tilskudd til utjevNiNg av sikkerhetstilsyn med dammer og andre resterende ca. 97,6 mill. kr (ca. 76 mill. overføriNgstariffer vassdragsanlegg, tilsyn med elektriske kr i 2008) gjelder bl.a. konsulent-, reise- Beløpet kanaliseres til nettselskapene for anlegg og fjernvarmeanlegg, miljøtilsyn, og kontorutgifter, samt inventar- direkte å redusere overføringstariffene samt beredskapstilsyn. Gebyrinntektene og utstyrskjøp. Økningen her er i hoved- for sluttbrukere tilknyttet distribusjons- dekker utgifter vedrørende kraftforsy- sak knyttet til skredområdet. nettet i de områder av landet som har ningsberedskap og driften av tilsynsvirk- Oppdragsutgifter (ekskludert høyest overføringskostnader. somheten i NVE. internasjonal bistandsvirksomhet og samarbeid) Over 60 prosent av utgif- omleggiNg av eNergiBruk oppdragsiNNtekter (ekskl. iNterNasjoNal tene omfatter oppdragsvirksomhet for og eNergiproduksjoN BistaNdsvirksomHet og samarBeid) kraftprodusenter vedrørende blant annet Beløpet dekker NVEs direkte utgifter til Disse inntektene skal dekke drifts- stasjonsdrift og bre-undersøkelser. De implementeringen av EUs bygningsener- utgiftene knyttet til NVEs oppdrags- totale oppdragsutgiftene skal i sin gidirektiv. Arbeidet startet opp i NVE i virksomhet. helhet dekkes av inntekter. oktober 2004. I 2009 begynte NVE med planmessig informasjon om energimer- refusjoN iNterNasjoNal BistaNds- flom- og skredforeByggiNg king og mulighetene det gir til å få vur- virksomHet og samarBeid I 2009 ble det brukt ca. 124 mill. kr til dert sin egen bolig, jf. nettstedet www. Beløpet ble refundert NVE av oppdrags- sikrings- og miljøtiltak i vassdrag. Ca. 60 energimerking.no. giverne til dekning av utgiftene direkto- tiltak er fullført eller startet opp i regi ratet hadde i samband med prosjekter av NVE i 2009. Størsteparten var sikrings- forskNiNg og utvikliNg knyttet til samarbeidsavtalen med tiltak mot kvikkleireskred. I tillegg til NVE deltar i eller driver FoU-aktiviteter NORAD og utgifter ved virksomhet disse sikringstiltakene ble flere mindre innenfor blant annet områdene vass- forankret i institusjonsavtaler. vedlikeholdstiltak gjennomført. dragsmiljø, flomproblematikk og energi- De største sikringstiltakene som forvaltning. Størstedelen av utgiftsbelø- NVE igangsatte og fullførte i 2009, pet i 2009 ble brukt til program/prosjekt utgifter sikrer boliger og infrastruktur mot innen forvaltningsrettet energi- og kvikkleireskred blant annet i Telemark, vassdragsforskning. driftsutgifter (løNN og Buskerud, Østfold og Trøndelag. Et av øvrige driftsutgifter) de største kvikkleiretiltakene var sik- Nve aNlegg Samlede driftsutgifter (380,1 mill. kr i ring av Kattmarka i Namsos etter skre- NVE Anleggs omsetning varierer noe fra 2009) er sum av lønnsutgifter inkludert det 13. mars 2009. Det ble brukt ca. 14 år til år, men har vist en økende tendens arbeidsgiveravgift og utgifter til kjøp av mill. kr til tiltaket i 2009. Totalutgiften i perioden. Bemanningen har vært stabil varer og tjenester (øvrige driftsutgifter). for hele tiltaket er anslått til 18 mill. på samme nivå. Den største oppdrags- kr. I Trøndelag er det i tillegg fullført giveren er NVEs forvaltning. Omfanget a) løNN og startet opp flere større tiltak mot av eksterne oppdrag for kraftselskap, Lønnsutgiftene omfatter foruten lønn kvikkleire. I Telemark er et boligområde vegvesen, jernbaneverket etc. svinger til NVEs medarbeidere knyttet til for- i Skien ved Bøle sikret med en støttefyl- en del fra år til år. De siste tre årene har valtningsmessig virksomhet i 2009, også ling ut i Skienselva (utgift ca. 22 mill. gjennomsnittlig omsetningsprosent for lønn til tidsbegrensede engasjement-- kr). Flere store flomsikringstiltak er eksterne oppdrag vært ca. 16 prosent av stillinger, samt vikar- og ekstrahjelp- gjennomført i 2009, blant annet i Ørsta total omsetning. utgifter, overtidsutgifter og arbeidsgiver- sentrum (utgift 12 mill. kr), i Høyanger avgift. Lønnsutgiftene i NVE har i løpet sentrum for sikring mot flom fra Dale- iNterNasjoNal BistaNdsvirksomHet av de tre siste år økt fra 189 mill. kr til elva (utgift 30 mill. kr) og sikring av og samarBeid 235 mill. kr, dvs. med ca. 24 prosent. Pr. sentrumsbebyggelse i Hol i Buskerud Internasjonalt bistandsarbeid er regulert år utgjør det i gjennomsnitt 8 prosent. (spesielt Hol kirke) mot flomskader. gjennom en samarbeidsavtale mellom Økningen har sin forklaring i sentralt Gjennom forvaltningsplanene som NVE og NORAD og omfatter NVEs akti- vedtatte lønnstillegg i, lokale lønns- utarbeides etter vannforskriften, ble det vitet som rådgiver overfor NORAD, samt forhandlinger, forhandlinger på særlig i 2009 avdekket behov for flere miljøtil- hjemler NVEs oppgaver knyttet til institu- grunnlag i NVE gjennom de siste år og tak. Det legges opp til at miljøtiltak som sjonsavtaler i u-land. Avtalen forutsetter i netto økning i antall stillinger. Det NVE gir bistand til i fremtiden, er del at NVE skal ha dekket sine utgifter ved ble noen flere stillinger på tilsynssiden, av slike forvaltningsplaner. Det er NVEs virksomhet som faller innenfor avtalene. 44 n v e å r s m e l d i n g 20 0 9
  • 43. Inntekter Mill. kr 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Gebyrinntekter Oppdragsinntekter Sikrings- og miljøtiltak i Refusjon internasjonal NVE Anleggs tot. vassdrag bistandsvirksomhet og inntekter inkludert salg samarbeide av brukt utstyr Utgifter Mill. kr 250 200 150 100 50 0 Lønn (inkludert Øvrige Oppdrags- Museums- Sikrings- og Hydrologisk Tilskudd Tilskudd til Omlegging av Forskning Internasjonal NVE Anleggs arbeidsgiveravgift) driftsutgifter utgifter og kultur- miljøtiltak stasjonsnett til skred- utjevning av energibruk og utvikling bistands- totalutgifter minnetiltak i vassdrag forebygging overførings- og energi- virksomhet inkludert tariffer produksjon og samarbeide investeringer 2007  2008  2009  Lønnskostnader pr. hovedmål Mill. kr 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Ivareta miljø og bruker- Sikre samfunnet mot vassdragsulykker Fremme verdiskaping gjennom Fremme effektiv og sikker Andre innsatsområder interesser i vassdrag og ivareta sikkerhet og beredskap effektiv og miljømessig overføring og omsetning av (administrasjon, info/kommunikasjon, i kraftforsyningen akseptabel energiproduksjon energi og effektiv energibruk internasjonalt samarbeid mv.) Budsjett regnskap n v e å r s m e l d i n g 20 0 9 45
  • 44. Publikasjonsliste DOKUMENTSERIEN R APPORTSERIEN REPORT SERIES Nr. 1 Sætrang: Statistikk over nettleie i regio- Nr. 18 Grammeltvedt (red.): Avanserte måle- Nr. 1 Skaansar (red.): Kvartalsrapport for No. 1 Lawrence, Haddeland, Langsholt: nal- og distribusjonsnettet 2009 (60 s.) og styringssystem (AMS) Tilleggshøring kraftmarkedet, 4. kvartal 2008 (72 s.) Calibration of HBV hydrological models 2009. Høringsuttalelser med NVE sine using PEST parameter estimation (44 pp.) Nr. 2 Kristensen: Endringer i forskrift kommentarer (20 s.) Nr. 2 Tiltak for å redusere sannsynligheten om systemansvar i kraftsystemet. for at et område er strømløst over lang No. 2 Kjøllmoen (Ed.): Glaciological investiga- Forskriftstekst og merknader Nr. 19 Bondy (red.): Forskrift om energimer- tid Regelverksprosjektet (66 s.) mellom tions in Norway in 2008 (82 pp.) til innkommende hørings- king av bygninger og energivurdering NVE, DSB og Statnett (64 s.) kommentarer (65 s.) av tekniske anlegg (67 s.) No. 3 Bache Stranden, Skaugen: Trends in an- Nr. 3 Pettersson: Flomforhold i Sør- og Midt- nual maximum snow water equivalent Nr. 3 Halmrast, Bendiksen Åsgård, Rogstad OPPDR AGSR APPORTSERIE A Norge (67 s.) in Norway (1914-2008) (25 pp.) (red.): Styrende dokumenter for tilsyn og Nr. 1 Skei (red.): Nidelva og Gaula. reaksjoner. Versjon 2 – mars 2009 (85 s.) Tilstandskartlegging av elvebredden Nr. 4 Opdahl, Colleuille: Nasjonalt overvå- VEILEDER innen Trondheim kommune (301 s.) kingsnett for grunnvann og markvann Nr. 1 Undem og Thorsen: Veileder i Nr. 4 Sætrang: Oversikt over vedtak og (fysiske parametere) Drift og formidling utforming av konsesjonssøknad for utvalgte saker. Tariffer og vilkår for Nr. 2 Holmqvist: Flomberegning for Middøla, 2008 (37 s.) fjernvarmeanlegg (30 s.) overføring av kraft i 2008 (16 s.) 016. h1z (29 s.) Nr. 5 Westgaard, Ulsberg og Arnesen (red.): Nr. 2 Fagerlund (red.): Veileder for lokale Nr. 5 Endringer i forskrift 11. mars 1999 Nr. 3 Holmqvist: Flomberegning for Tilsynsrapport 2008 (20 s.) energiutredninger. Revidert utgave av nr 301 om måling, avregning mv. Busneselva, 016.G2 (18 s.) NVE veileder nr 1 2005 Korrigert 25. Oppsummering av høringsuttalelser Nr. 6 Skaansar (red.): Kvartalsrapport for august 2009 (side 37 og 38) (40 s.) og endelig forskriftstekst (10 s.) Nr. 4 Svelle Reistad og Kebede Ejibu: kraftmarkedet, 1. kvartal 2009 (68 s.) Hydraulisk beregning av Busneselva Nr. 3 Korbøl og Kjellevold, NVE, Selboe, DN: Nr. 6 Anleggsbidrag og fellesmåling. Forslag fra RV 37 til Tinnsjø (42 s.) Nr. 7 Hausberg og Andreassen: Satellittbasert Kartlegging og dokumentasjon av til endringer i forskrift nr 302 av brekartlegging i Lyngen (20 s.) biologisk mangfold ved bygging av små- 11. mars 1999 (18 s.) Nr. 5 Melvold: Kvennfossen kraftverk. kraftverk (1-10 MW). Mal for utarbeidelse Virkninger på isforhold (19 s.) Nr. 8 Haugum (red.): Årsrapport for utførte av rapport –revidert utgave (22 s.) Nr. 7 Holmqvist (red.): Flommen på Sør- sikrings- og miljøtiltak i 2008 (77 s.) og Østlandet våren 2008 (89 s.) Nr. 6 Bjerke: Hydrologisk undersøkelse i Nr. 4 Jenssen og Fergus (red.): Veileder for forbindelse med bygging av ny gang- og Nr. 9 Widenoja og Aastorp Widenoja dimensjonering av erosjonssikringer av Nr. 8 Pettersson: Flomberegning for sykkelbru over Fjelna ved Vinjeøra (14 s.) Design AS, Skaug, Asplan Viak AS: stein (181 s.) Årdalsvassdraget (21 s.) Landskapstilpasset mastedesign En meto- Nr. 7 Bogen, Bønsnes, Elster, Olsen: Faktorer disk tilnærming for landskapstilpassing FAK TA ARK Nr. 9 Endringer i forskrift 11. mars 1999 nr. som har betydning for sandflukt i Vestre av 132- 420 kV høyspentmaster (78 s.) Nr. 1 Kraftoverføringens kulturminner. 302 om økonomisk og teknisk rapporte- Vågåvatn (38 s.) ring, inntektsramme for nettvirksom- Nr 10 Sveaas (red.): Avbruddsstatistikk 2008 ( 96 s.) Nr. 2 Energimerking av bygg. heten og tariffer. Utkoblbart forbruk. Nr. 8 Svelle Reistad: Hydraulisk beregning av Oppsummering av høringsuttalelser Middøla ved Middøla bru (36 s.) Nr 11 Pettersson: Flomforhold i Nord-Norge (49 s.) Nr. 3 NVEs sikringstiltak i Skaun kommune . og forskriftstekst (12 s.) Nr. 9 Hofstad: Vindkart for Norge (43 s.) Nr. 12 Johnsen (red.): Kvartalsrapport for Nr. 4 Miljøbasert vannføring. Et FoU-program Nr. 10 Fjellskredfare ved Mannen i kraftmarkedet. 2. kvartal 2009 (65 s.) om vassdrag og miljø. Romsdalen (39 s.) Nr. 10 Hofstad: Analyser av offshore modellsi- muleringer av vind (28 s.) Nr. 13 Kulturminner i vassdrag. Flom- og DIVERSE Nr. 11 Karstad Isachsen og Bondy: Forskrift erosjonsikring, kanaler og miljøtiltak. Karijord (red.): Annual report: The om energieffektivitet i bygninger (37 s.) Nr. 11 Colleuille: Filefjell - Kyrkjestølane SEMINARUTGAVE (38 s.) cooperation between NVE and NORAD (073.Z). Grunnvannsundersøkelser 2008. (38 s) Nr. 12 Avanserte måle- og styringssystem (ams). Tilstandsoversikt 2008-09 (16 s.) Nr. 14 Eriksson og Kvamme: Nasjonal Forslag til endringer i forskrift 11. mars ut-byggingsutredning for overførings- Hobæk Ose (red.): Annual report 2008 1999 nr. 301. Tilleggshøring 2009 (20 s.) Nr. 12 Colleuille: Groset forsøksfelt (016. h5). anlegg i elkraftsystemet (32 s.) Norwegian Water Resources and Energy Grunnvanns- og markvannsunder- Directorate. (16 s) Nr 13 Steinnes og Gundersen: Rapportering søkelser. Tilstandsoversikt 2008-09 (29 s.) Nr. 15 Johnsen (red.): Kvartalsrapport for og fastsettelse av inntektsrammer. kraftmarkedet. 3. kvartal 2009 (86 s.) Nordang Solum og Aamodt (red.): Vatnet Forslag til endringer i forskrift nr. 302 Nr. 13 Colleuille: Lappsætra tilsigsfelt (156. dc). vårt Hydrologi i Noreg 2008. (42 s) av 11. mars 1999. Høringsdokument Grunnvanns- og markvannsundersøkel- R APPORTSERIEN MILJØBASERT juli 2009 (11 s.) ser. Tilstandsoversikt 2008-09 (20 s.) VANNFØRING, FASE II Hobæk Ose (red.): Årsmelding 2008 Norges Nr. 1 Glover, Brittain og Saltveit: Evaluering av vassdrags- og energidirektorat. (40 s) Nr 14 Væringstad: Flomberegning for Nr. 14 Colleuille: Skurdevikåi tilsigsfelt (015. ordningen med prøvereglement (49 s.) Oselva (30 s.) ndz). Grunnvanns- og markvannsunder- NVE – sikrer framtiden (12 s) søkelser. Tilstandsoversikt 2008-09 (19 s.) Nr. 2 Alfredsen, Linnansaari, Harby, Nr 15 Væringstad: Flomberegning for Ugedal: Pilotstudie tilsigsstyrt minste- NVE – securing the future (12 s) Øysteseelvi (30 s.) Nr. 15 Lawrence, Andersen, Haddeland: vassføring (41 s.) Climate Change and Changing Runoff NYHETSBREV Nr 16 Colleuille, Engen: Utredning om in South East Europe (28 s.) Nr. 3 Størset: Miljøvirkninger av vannkraft - Energimerking hvitevarer (4 s) overvåking og varsling av løsmasse- forslag til undersøkelsesmetodikk (51 s.) og snøskredfare på regionalt nivå (76 s.) Nr. 16 Bønsnes (red.): Storglomfjord- BØKER utbyggingen - Hydrologiske under- Nr. 4 Vistad, Vittersø, Andersen, Øian, Bjerke: Autoritet, tillit, ansvar: Norsk Nr. 17 Endringer i forskrift 11 mars 1999 søkelser i 2008 ( 76 s.) Hvor viktig er vatn og vassføring for Vassdragstilsyn 1909-2009 (126 s) nr. 302 om økonomisk og teknisk friluftsliv? Brukerstudier om aktiviteter, rapportering, inntektsramme for nett- opplevelser, holdninger, kraftutbygging virksomheten og tariffer - Fellesmåling. og konsesjonsvilkår (84 s.) Oppsummering av høringsuttalelser og forskriftstekst. Høringsdokument april Nr. 5 Harby (red.): Modeller for simulering av 2009 (18 s.) miljøkonsekvenser av vannkraft (50 s.) 46 n v e å r s m e l d i n g 20 0 9
  • 45. norges vassdrags- og energidirektorat hovedkontor region nord region vest Drammensveien 211 Kongensgate 14-18 Naustdalsvn. 1b Pb. 5091 Majorstuen Pb. 394 Pb. 53 0301 Oslo 8505 Narvik 6801 Førde Telefon 22 95 95 95 Telefon 76 92 33 50 Telefon 57 83 36 50 Telefaks 22 95 90 00 Telefaks 76 92 33 51 Telefaks 57 83 36 51 www.nve.no E-mail rn@nve.no E-mail rv@nve.no region midt-norge region sør region øst Trekanten Anton Jenssens gate 5 Vangsveien 73 Vestre Rosten 81 Pb. 2124 Pb. 4223 7075 Tiller 3103 Tønsberg 2307 Hamar Telefon 72 89 65 50 Telefon 33 37 23 00 Telefon 62 53 63 50 Telefaks 72 89 65 51 Telefaks 33 37 23 05 Telefaks 62 53 63 51 E-mail rm@nve.no E-mail rs@nve.no E-mail ro@nve.no