3. • Utsatt vurdering
Alle vurderinger av ideens verdi, betydning, gjennomførbarhet og så
videre må utsettes. Det betyr imidlertid ikke at ideene aldri blir
vurdert. Tvert imot, de blir vurdert senere, etter at all ideskaping har
funnet sted.
• Kvantitet gir kvalitet
jo flere ideer det blir skapt, desto større er sjansen for at en av dem
gir en løsning. Med andre ord; en ide kan aldri være noen løsning på
problemet hvis den ikke åpent blir fremsatt som en mulig løsning.
de første ideene er sjelden de beste
4. 1. Kritikk må ikke forekomme
2. Slipp deg løs og la hemningene fare
3. Jo flere ideer jo bedre
4. Let etter kombinasjoner og forandringer
5. Formuler problemet.
Velg en gruppe på seks til tolv deltakere.
Send et notat å et par sider til alle deltakerne minst to, men ikke mer en syv dager før
møtet. Det bør inneholde problemformuleringen, bakgrunnen for problemet,
eksempler på mulige løsninger, de fire reglene for Brainstorming og tid og sted for
møtet.
Hold et orienteringsmøte med deltakerne like før det virkelige Brainstorming-møtet.
Her bør man forklare hvordan møtet vil foregå, gå gjennom reglene og prinsippene for
Brainstorming, ta en prøveomgang med et uvedkommende problem og om nødvendig
redefinere problemet.
Begynn Brainstorming-møtet med å skrive problemet på en tavle eller liknende som
alle kan se.
6. Gjenta de fire reglene for Brainstorming.
Be deltakerne rekke opp en hånd når de vil legge frem en ide. Bare en ide bør legges
frem om gangen.
En referent noterer alle ideer.
Etter en halv time med ideskaping (aldri mer enn 45 minutter) avsluttes den
ideskapende prosessen.
Velg en evalueringsgruppe på fem personer.
Gi listen over foreslåtte ideer til gruppen, og be dem velge ut de beste ideene.
La den opprinnelige gruppen få en rapport med de valgte ideen, og be den komme
frem med eventuelle nye ideer de har kommet på ved å se de ideene som er valgt ut.
Gi listen med de valgte ideene til de personene som er ansvarlige for å sette dem ut i
livet. Forsøk om nødvendig å ”selge” ideene til dem.
7.
8. 1. Skriftlig ideskaping i stillhet.
2. Registrering av en og en ide.
3. Diskusjon av ideene en for en.
4. Foreløpig avstemming om hvor viktige de forskjellige
ideene er.
5. Diskusjon av stemmegivningen.
6. Endelig avstemning.
9.
10. I denne metoden henger vi opp store ark (for eksempel flipoverark) på
veggene i rommet.
Deltakerne går rundt og skriver ideer på disse arkene. Det er ikke lov å si noe,
vi går rundt og skriver uten å forstyrre hverandre.
Vi ser på hva de andre har skrevet, og bruker dette til å bygge videre på.
Det er derfor en fordel at hver deltaker bare skriver noen linjer på hvert ark
før hun skriver på det neste. På den måten får vi lest bedre hva de andre
skriver og vi får blandet bidragene bedre.
11.
12. Attributt er en egenskap eller et kjennetegn som hører til noe
For å bruke Attributtlisting må vi ha en utgangsidé å starte med. Eller noe som
skal endres eller forbedres.
Attributtlisting brukes derfor først og fremst til å forbedre noe.
13.
14. • Dette er en metode som systematiserer hvilken tilnærming du har til et
problem
• Bakgrunnen for metoden er at vi mennesker ofte faller inn i de samme
tankesettene gang etter gang
16. Hvit hatt representerer informasjon, statistikk og fakta, ingen tolking eller
meninger. Objektivt.
Rød hatt representerer intuisjon og følelser som ikke skal rettferdiggjøres
eller forklares. Subjektivt.
Svart hatt representerer forbehold og forsiktighet, fokuserer på farefulle
sider. Objektivt.
Gul hatt representerer positive, konstruktive muligheter og håp. Tillater
visjoner og drømmer. Objektivt og spekulativt.
Grønn hatt representerer det kreative og brukes til idéskaping og
løsningsforslag. Lete etter alternativer. Spekulativt.
Blå hatt representerer kontroll og organisering, en metatenking. Overblikk.