Utfordringer for oss i Volda
 Hvordan skal vi lære studenten og lære resten av livet?
 Hvordan skal vi lære studentene å...
Konnektivismen

Læring i fremtiden
40 år siden

 Kunnskapen var gyldig i 10 år
 Man ble i jobben livet ut
I løpet av de (omtrent) siste tjue årene har teknologien
omorganisert hvordan vi lever, hvordan vi kommuniserer og
hvordan...
I dag
 Kunnskap vokser eksponentielt

 ”Halveringstid på kunnskap"
 Halvparten av det som er kjent i dag var ikke kjent...
Hva er kunnskap I 2014?
 Vi arbeider med kunnskap på andre måter enn tidligere
 Kunnskapen finnes ikke bare i våre hoder...
Med bakgrunn i de 3 store
Behaviorisme, kognitivisme og konstruktivisme

Disse ble utviklet i en tid da læring ikke ble på...
Sosiokulturelt læringssyn
 Bygger på en antakelse om at læring skjer gjennom
bruk av språk og deltakelse i sosial praksis...
Kna og elte
 Det naturlige for teoretikere er
å fortsette å revidere og utvikle
teorier når forholdene endrer
seg.

 På ...
 Hvordan påvirker læringsteorier når kunnskap ikke
lenger er lineær?

 Hvilke justeringer må gjøres med læringsteorier n...
Landauer og Dumais (1997)
 Utforsket fenomenet om at "folk ser ut til å ha mye mer
kunnskap enn den informasjonen de har ...
Konnektivisme
 Konnektivisme er en teori om
læring i nettverk der individet
står i sentrum.

 Teorien er fra det nye tus...
Konnektivisme er integrasjon
av prinsippene fra følgende
teorier:
kaos, nettverk, kompleksitet og
selvorganiseringsteorier
Konnektivisme
 Læring er en prosess som skjer innen uklare miljøer
hvor kjerneelementer er skiftende - ikke helt under
ko...
Konnektivismen
 Sentrale er å etablere personlige læringsnettverk (PLN)

 Finne aktuelle ressurser blant:
lærere, kolleg...
Nettverk
Datanettverk, vannledning, strømnett og
sosiale nettverk fungerer etter det enkle
prinsippet - noder kan kobles s...
Noder som spesialiserer seg og
får anerkjennelse

Noder som vellykket skaffer seg
større profil vil letter skaffe seg
ekst...
Konnektivisme har fokus på å koble sammen spesialiserte
informasjons sett og tilkoblinger som gjør oss i stand til å
lære ...
«Jeg oppbevarer
mine
kunnskaper i
mine venner»
Innsamling av kunnskap
gjennom å samle
venner!
Personlig kunnskap består av et
nettverk
Personlig kunnskap består av et
nettverk, som strømmer inn i
organisasjoner og
in...
Svake bånd
Forbindelser mellom ulike ideer og
felt kan skape nye innovasjoner.
Å finne en ny jobb, for
eksempel, skjer oft...
Prinsipper for konnektivisme
 Læring og kunnskap hviler på mangfoldet av meninger.
 Læring er en prosess ved å koble spe...
Hva må vi kunne i fremtiden?
 Hva må vi kunne for
 å gjør?
 å vite?
 å finne?
 Vi må vite hvordan bruker vi teknologi...
 Evnen til å forstå forskjell mellom viktig og uviktig
informasjon er vesentlig.

 Evnen til å kjenne igjen når ny infor...
 Å ta avgjørelser er i seg selv en læringsprosess.
 Jmf handlekraftig kunnskap og selvorganisering

 Kaos og kompleksit...
”Vår evne til å lære det vi trenger for i morgen er
viktigere enn det vi kjenner til i dag!”
Når kunnskap er nødvendig, me...
Internett utnytter de små
aktivitetene av mange med de
store aktivitetene til noen
Personlig kompetanse i 2014
 ”Min viktigste kompetanse blir å ha kunnskap om
systemene, ressursene og mekanismene som
ans...
Bruk de verktøyene som
finnes
Twitter
Facebook er for folk du kjente før
Twitter er for mennesker du vil bli kjent med
Mitt fagnettverk
Lag deg en digital identitet
-kompetanser i fremtiden
 Samarbeid

 Kunnskapsbygging
 Kommunikasjon
 Egenregulering - å ha mulighet til å selv
planl...
Konklusjon
Konnektivismen har en viktig rolle i
utviklingen av nye undervisningsmetoder og
pedagogikk, når fokus går

- fr...
George Siemens
“To teach is to
model and demonstrate,
to learn is to practice and select!”
Konnektivsmen
Konnektivsmen
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Konnektivsmen

302

Published on

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
302
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
1
Actions
Shares
0
Downloads
6
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide
  • For bare førti år siden fullførte elever den nødvendige skolegangen og gikk inn i en karriere som oftest ville vare livet ut. Informasjonsutviklingen var treg og livet til kunnskapen var gyldig i tiår.
  • I løpet av de siste tjue årene har teknologien omorganisert hvordan vi lever, hvordan vi kommuniserer og hvordan vi lærer.
  • I dag har disse grunnleggende prinsippene blitt endret og kunnskap vokser eksponentielt. På mange områder blir nå kunnskapens gyldighet målt i måneder og år. ”Halveringstiden på kunnskap" er tiden fra når kunnskapen er oppnådd til når den blir foreldet. Halvparten av det som er kjent i dag var ikke kjent for 10 år siden. Mengden av kunnskap i verden er fordoblet de siste 10 årene, og dobles hver 18. måned i henhold til American Societyof Training and Documentation (ASTD). For å bekjempe den krympende halveringstid på kunnskap, har organisasjoner blitt tvunget til å utvikle nye metoder for distribusjon av undervisning."
  • Behaviorisme, kognitivisme og konstruktivisme er de tre store læringsteoriene. De ble utviklet i en tid da læring ikke ble påvirket gjennom teknologi.
  • Sosiokulturelt læringssyn bygger på en antakelse om at læring skjer gjennom bruk av språk og deltakelse i sosial praksis.
  • Det naturlige for teoretikere er å fortsette å revidere og utvikle teorier når forholdene endrer seg. På et tidspunkt har imidlertid de underliggende forholdene endres seg så betydelig at ytterligere modifikasjon ikke lenger er fornuftige. En helt ny tilnærming er nødvendig.
  • Landauer og Dumais (1997) utforsket fenomenet om at "folk ser ut til å ha mye mer kunnskap enn den informasjonen de har vært utsatt for".
  • Konnektivisme er integrasjon av prinsipper utforsket av kaos, nettverk, kompleksitet og selvorganiseringsteorier. Læring er en prosess som skjer innen uklare miljøer hvor kjerneelementer er skiftende - ikke helt under kontroll av den enkelte. Læring (definert som handlekraftige kunnskap) kan ligge utenfor oss selv (i en organisasjon eller en database), Det er ingen læringsteori fordi den ikke sier noe om hvordan du lærer, men hvordan du når distribuert kunnskap. Teori om utdanning?
  • Et nettverk kan ganske enkelt defineres som forbindelser mellom enheter. Datanettverk, strømnett og sosiale nettverk kan alle fungerer etter det enkle prinsippet om at mennesker, grupper, systemer og noder kan kobles sammen til en integrert helhet. Endringer i nettverket har ringvirkninger på helheten.
  • Noder som vellykket skaffer seg større profil vil letter skaffe seg ekstra tilkoblinger. I en lærendes forstand, vil sannsynligheten for læring vil være avhengig av hvor godt denne er tilknyttet. Noder (kan være felt, ideer, samfunn) som spesialiserer seg og får anerkjennelse for sin kompetanse har større sjanser for anerkjennelse, noe som resulterer i krysspollinering av læringsfellesskap.
  • og har fokus på å koble sammen spesialiserte informasjons sett og tilkoblinger som gjør oss i stand til å lære mer er viktigere enn vår nåværende tilstand av å vite.
  • Teknologi og nettverksbygging som læringsaktiviteter begynner nå å bevege læringsteorier inn i en digital tidsalder. Vi kan ikke lenger personlig oppleve å tilegne oss kunnskap som vi må ha for å handle. Vi henter vår kompetanse fra våre nettverkskontakter. Karen Stephenson sier:"Erfaring har lenge vært ansett som den beste læring av kunnskap. Siden vi ikke kan oppleve alt og dermed blir andre mennesker surrogat for vår kunnskap. «Jeg oppbevarer mine kunnskaper i mine venner» et aksiom (grunnsetning som aksepteres uten bevis) for innsamling av kunnskap gjennom å samle venner (udatert)".
  • Utgangspunktet for konnektivismen er den enkelte. Personlig kunnskap består av et nettverk, som strømmer inn i organisasjoner og institusjoner, som igjen mater tilbake i nettverket, og deretter fortsetter å gi læring til individene. Denne syklusen av kunnskapsutvikling (personlig -> nettverket -> organisasjonen) tillater elever å holde seg oppdatert på sitt felt gjennom nettverket de har dannet.
  • Svake bånd er linker eller broer som tillater korte forbindelser mellom informasjon. Våre små verdensnettverk er generelt befolket med mennesker som har interesser og kunnskap lik vår. Å finne en ny jobb, for eksempel, skjer ofte gjennom svake bånd. Dette prinsippet får stor avkastning i tilfeldigheter, innovasjon og kreativitet. Forbindelser mellom ulike ideer og felt kan skape nye innovasjoner.
  • Pleie og vedlikehold av nettverksbygging (koblinger) er nødvendig for å legge til rette for kontinuerlig læring.Evne til å se sammenhenger mellom felt, ideer og konsepter er en sentral ferdighet.Oppdatert kunnskap (nøyaktig, up- to-date kunnskap) er hensikten med alle konnektivistiske læringsaktiviteter.Å ta avgjørelser er i seg selv en læringsprosess. Å velge hva en skal lære og betydningen av den innkommende informasjonen er sett gjennom en linse av skiftende virkelighet. Mens det er et riktig svar nå, kan dette være galt i morgen på grunn av endringer i informasjonsstrømmen som påvirker avgjørelsen.
  • Konnektivisme forstår at beslutninger er basert på raskt endrede fundamenter. Ny informasjon blir kontinuerlig skaffet. Evnen til å forstå forskjell mellom viktig og uviktig informasjon er vesentlig. Evnen til å kjenne igjen når ny informasjon endrer landskapet basert på vedtak gjort i går er også kritisk.
  • Vår evne til å lære det vi trenger for i morgen er viktigere enn det vi kjenner til i dag. En skikkelig utfordring for enhver læringsteori er å kjenne til kunnskapen på det tidspunktet den blir tatt i bruk. Når kunnskap imidlertid er nødvendig, men ikke er kjent, blir evnen til å bli plugget inn kilder for å møte kravene en viktig ferdighet. Kunnskap fortsetter å vokse og utvikle seg, er tilgang til det som trengs blir viktigere enn hva eleven per i dag besitter.
  • John Seely Brown presenterer en interessant forestilling om at internett utnytter de små aktivitetene av mange med de store aktivitetene til noen. Den sentrale forutsetningen er at tilkoblinger som opprettes med uvanlige noder støtter og forsterker eksisterende store aktiviteter. Brown viser til MaricopaCountyCommunity College prosjekt som knytter pensjonister med grunnskole elever i et mentorprogram. Barna "lytter til disse "besteforeldrene" bedre enn de gjør til sine egne foreldre, mentorene hjelper lærerne ... de små aktivitetene av mange - de eldre - utfyller de store aktivitetene til de få - lærerne." (2002). Denne forsterkningen av læring, kunnskap og forståelse gjennom forlengelse av et personlig nettverk er selve symbolet på konnektivisme.
  • Noenavdisseersosiale media,noener for ålageinnhold, noener bare for gøy.
  • Konklusjon«Røret er viktigere enn innholdet i røret»
  • Konnektivsmen

    1. 1. Utfordringer for oss i Volda  Hvordan skal vi lære studenten og lære resten av livet?  Hvordan skal vi lære studentene å finne nye programvarer i fremtiden som de har bruk for?  Hvilke samarbeidspartnere bør de ha?  Vi har ikke noen offentlig kvalitetssikring på programvare – den er det «the crowd» (nettbrukere) som gjør og da må studenten ha et nettverk…  Deres digitale kompetanse – hvordan klare å holde hodet over vannet når det flommer over av informasjon og nye programvarer som er såååå bra!  Hvordan skal vi lære studentene studieteknikk? Digital studieteknikk er ufattelig mye!  Hvordan skal vi lære studentene didaktiske metoder? Baklengs planlegging, undervisningsdesign, omvendt undervisning, digital vurdering, polls  Løsning: Vi må lære dem konnektivisme på en praktisk måte = PLN gjennom M1 og pedagogiske måter i M2!
    2. 2. Konnektivismen Læring i fremtiden
    3. 3. 40 år siden  Kunnskapen var gyldig i 10 år  Man ble i jobben livet ut
    4. 4. I løpet av de (omtrent) siste tjue årene har teknologien omorganisert hvordan vi lever, hvordan vi kommuniserer og hvordan vi lærer.
    5. 5. I dag  Kunnskap vokser eksponentielt  ”Halveringstid på kunnskap"  Halvparten av det som er kjent i dag var ikke kjent for 10 år siden  Mengden av kunnskap i verden dobles hver 18. måned
    6. 6. Hva er kunnskap I 2014?  Vi arbeider med kunnskap på andre måter enn tidligere  Kunnskapen finnes ikke bare i våre hoder, men også i nettverk der tjenester, personer og dokumenter henger sammen  Kunnskap er en ressurs vi har tilgang til  Vi må ha kompetanse til å bruke den  Ikke bare det du vet, også det du kan finne ut – er en del av din kunnskap
    7. 7. Med bakgrunn i de 3 store Behaviorisme, kognitivisme og konstruktivisme Disse ble utviklet i en tid da læring ikke ble påvirket / mediert gjennom teknologi.
    8. 8. Sosiokulturelt læringssyn  Bygger på en antakelse om at læring skjer gjennom bruk av språk og deltakelse i sosial praksis.  Men tar ikke inn over seg at datamaskiner kan være din eksterne kunnskapsbeholder  Tar heller ikke inn over seg at den sosiale praksisen endres i rask tempo  Eller at vi jobber i nettverk
    9. 9. Kna og elte  Det naturlige for teoretikere er å fortsette å revidere og utvikle teorier når forholdene endrer seg.  På et tidspunkt har imidlertid de underliggende forholdene endres seg så betydelig at ytterligere modifikasjon ikke lenger er fornuftige.  En helt ny tilnærming er nødvendig.
    10. 10.  Hvordan påvirker læringsteorier når kunnskap ikke lenger er lineær?  Hvilke justeringer må gjøres med læringsteorier når teknologien utfører mange av de kognitive operasjoner som tidligere ble utført av mennesker (informasjonslagring og gjenfinning)  Hvordan kan vi fortsette å holde oss oppdatert i en raskt utviklende informasjonsøkologi?
    11. 11. Landauer og Dumais (1997)  Utforsket fenomenet om at "folk ser ut til å ha mye mer kunnskap enn den informasjonen de har vært utsatt for!?”  Hvor kommer informasjonen fra?
    12. 12. Konnektivisme  Konnektivisme er en teori om læring i nettverk der individet står i sentrum.  Teorien er fra det nye tusen året og har bakgrunn I disse kjente gamle gubbene   Det er ikke noe nytt – annet enn at vi nå har tatt inn kunnskap fra ressurser og IKT!
    13. 13. Konnektivisme er integrasjon av prinsippene fra følgende teorier: kaos, nettverk, kompleksitet og selvorganiseringsteorier
    14. 14. Konnektivisme  Læring er en prosess som skjer innen uklare miljøer hvor kjerneelementer er skiftende - ikke helt under kontroll av den enkelte – KAOS og kompleksitet  Læring er definert som handlekraftig kunnskap selvorganisering  Læring kan ligge utenfor oss selv i en organisasjon eller en database - nettverk  Det er ingen læringsteori fordi den ikke sier noe om hvordan du lærer, men hvordan du når distribuert kunnskap. Teori om utdanning?
    15. 15. Konnektivismen  Sentrale er å etablere personlige læringsnettverk (PLN)  Finne aktuelle ressurser blant: lærere, kolleger, professorer, kunnskapsrike venner, nettbaserte ressurser, politikere, andre digitale tjenester (for eksempel automatiserte prosesser i bank som lånesøknad)  Utvider vår menneskelige aktivitet (sosiale nettverk)
    16. 16. Nettverk Datanettverk, vannledning, strømnett og sosiale nettverk fungerer etter det enkle prinsippet - noder kan kobles sammen til en helhet og ”strømmen”/vannet/kunnskap går der hvor det er åpent. Nettverk med mennesker, grupper, systemer og dokumenter i sann forening.
    17. 17. Noder som spesialiserer seg og får anerkjennelse Noder som vellykket skaffer seg større profil vil letter skaffe seg ekstra tilkoblinger.
    18. 18. Konnektivisme har fokus på å koble sammen spesialiserte informasjons sett og tilkoblinger som gjør oss i stand til å lære mer. DETTE er viktigere enn vår nåværende tilstand av å vite!
    19. 19. «Jeg oppbevarer mine kunnskaper i mine venner» Innsamling av kunnskap gjennom å samle venner!
    20. 20. Personlig kunnskap består av et nettverk Personlig kunnskap består av et nettverk, som strømmer inn i organisasjoner og institusjoner, som igjen mater tilbake i nettverket, og deretter fortsetter å gi læring til individene. = holde seg oppdatert
    21. 21. Svake bånd Forbindelser mellom ulike ideer og felt kan skape nye innovasjoner. Å finne en ny jobb, for eksempel, skjer ofte gjennom svake bånd. Får ofte stor avkastning i tilfeldigheter, innovasjon og kreativitet. Svake bånd er linker eller broer som tillater korte forbindelser mellom informasjon.
    22. 22. Prinsipper for konnektivisme  Læring og kunnskap hviler på mangfoldet av meninger.  Læring er en prosess ved å koble spesialiserte noder eller informasjonskilder.  Læring kan ligge i ikke -menneskelige apparater.  Kapasiteten til å vite mer er større enn det i dag som er kjent.  Pleie og vedlikehold av nettverksbygging (koblinger) er nødvendig for å legge til rette for kontinuerlig læring.  Evne til å se sammenhenger mellom felt, ideer og konsepter er en sentral ferdighet.  Oppdatert kunnskap (nøyaktig, up- to-date kunnskap) er hensikten med alle konnektivistiske læringsaktiviteter.
    23. 23. Hva må vi kunne i fremtiden?  Hva må vi kunne for  å gjør?  å vite?  å finne?  Vi må vite hvordan bruker vi teknologien  Vi må evne å bygge ut nettverket vår  KONKLUSJON: Fokus må flyttes til ”hva en kan” til ”hva en har potensialet til å kunne”!
    24. 24.  Evnen til å forstå forskjell mellom viktig og uviktig informasjon er vesentlig.  Evnen til å kjenne igjen når ny informasjon endrer landskapet basert på vedtak gjort i går er også kritisk.
    25. 25.  Å ta avgjørelser er i seg selv en læringsprosess.  Jmf handlekraftig kunnskap og selvorganisering  Kaos og kompleksitet:  Å velge hva en skal lære og betydningen av den innkommende informasjonen er sett gjennom en linse av skiftende virkelighet.  Mens det er et riktig svar nå, kan dette være galt i morgen på grunn av endringer i informasjonsstrømmen som påvirker avgjørelsen.
    26. 26. ”Vår evne til å lære det vi trenger for i morgen er viktigere enn det vi kjenner til i dag!” Når kunnskap er nødvendig, men ikke er kjent, blir evnen til å bli plugget inn kilder fra nettverket for å tilegne seg kunnskapen en viktig ferdighet!
    27. 27. Internett utnytter de små aktivitetene av mange med de store aktivitetene til noen
    28. 28. Personlig kompetanse i 2014  ”Min viktigste kompetanse blir å ha kunnskap om systemene, ressursene og mekanismene som anskueliggjør kunnskapen og gjør at den kan gjenbrukes i forskjellige kontekster, for eksempel min egen.”  Professor Krokan, A. (2013:135)
    29. 29. Bruk de verktøyene som finnes
    30. 30. Twitter
    31. 31. Facebook er for folk du kjente før Twitter er for mennesker du vil bli kjent med
    32. 32. Mitt fagnettverk
    33. 33. Lag deg en digital identitet
    34. 34. -kompetanser i fremtiden  Samarbeid  Kunnskapsbygging  Kommunikasjon  Egenregulering - å ha mulighet til å selv planlegge og styre tid og ressurser i arbeidet  Problemløsning (virkelig-verden-problemer og innovasjon)
    35. 35. Konklusjon Konnektivismen har en viktig rolle i utviklingen av nye undervisningsmetoder og pedagogikk, når fokus går - fra læreren til en autonom elev!
    36. 36. George Siemens “To teach is to model and demonstrate, to learn is to practice and select!”
    1. A particular slide catching your eye?

      Clipping is a handy way to collect important slides you want to go back to later.

    ×