Ped Oppgave2 HøSt2008 Ny

3,200 views

Published on

Oppgave 3 ind.
Didaktisk relasjonsmodell

0 Comments
1 Like
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

No Downloads
Views
Total views
3,200
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
9
Actions
Shares
0
Downloads
15
Comments
0
Likes
1
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Ped Oppgave2 HøSt2008 Ny

  1. 1. Martin Bergsvåg A1A - 2008 Allmennlærerutdanningen ved Høgskolen i Vestfold Metatekst: Oppgaven var å lage en plan for et undervisningsavsnitt bygget på den didaktiske relasjonsmodell. Den skulle så veiledes av praksislærer og medstudenter, for så å gjennomføres i en klasse. Det skulle føres logg. Opplegget ble planlagt og gjennomført i samarbeid mellom studentene Heidi Oppebøen og Martin Bergsvåg. Det hele ble veiledet av praksislærer Wenche Fjeldstad og prøvd ut på vedkommendes 7. klasse. Erfaringene vil nå bli drøftet i lys av de didaktiske grunnbegreper i denne oppgaven. Praksisoppgave om didaktikk og veiledning
  2. 2. <ul><li>Innhold: </li></ul><ul><li>1. Hvordan vi laget et undervisningsopplegg basert på den didaktiske relasjonsmodell og logger. </li></ul><ul><li>2. Læringsmål for denne oppgaven. </li></ul><ul><li>3. Drøfting av planen og gjennomføringen i lys av den didaktiske relasjonsmodell. </li></ul><ul><li>4. Vedlegg: Undervisningsopplegget som relasjonsmodell. </li></ul>
  3. 3. <ul><li>1. Hvordan vi laget et undervisningsopplegg basert på den didaktiske relasjonsmodell og logger. </li></ul><ul><li>  </li></ul><ul><li>Logg før timen . </li></ul><ul><li>Vi fikk i oppgave å gjennomføre en norsktime med en syvende klasse og hadde en konkret problemstilling å ta opp fra læreboka Agora. Vi begynte med å bruke den didaktiske relasjonsmodellen gjennom å fylle ut de forskjellige bolkene i et skjema for nettopp dette. Vi hentet skjemaet fra en nettside til høgskolen i Bergen. Deretter laget vi et litt mer utfyllende opplegg rundt teksten i boka for å understreke nytteverdien for den enkelte elev. Vi skrev ned et førsteutkast av hele opplegget som innholdt både det didaktiske skjemaet og en tekst vi ville lese høyt for elevene. Til slutt konsulterte vi med praksislærer Wenche Fjeldstad. Hun godkjente umiddelbart og hadde ingenting å utsette på opplegget. Derfor ble ikke planen forandret og det ble kun holdt én veiledningsøkt. </li></ul>
  4. 4. <ul><li>Logg fra timen: </li></ul><ul><li>Timen ble deretter gjennomført i klasse 7C på Store Bergan barneskole tirsdag 21. oktober. Tilstede var 25 elever, praksislærer og trinnleder på Eik, Geir Winje. </li></ul><ul><li>Gjennomføringen av undervisningsopplegget ble fulgt i henhold til planen. Det gikk veldig bra. Elevene var interesserte og deltagende. </li></ul><ul><li>*Først en kort innledning om timens tema og problemstilling. </li></ul><ul><li>*Deretter del 2 av innledningen som var et rollespill av praksiselevene hvor timens tema ble satt i kontrast. </li></ul><ul><li>*Den tredje bolken fikk elevene muligheten til å komme med muntlige innspill på sin oppfatning av temaet. </li></ul><ul><li>*Så ble klassen delt i to. Elevene skulle enkeltvis skrive henholdsvis positivt eller negativt om skolen sin. Samtlige elever gjorde oppgaven med stor iver. </li></ul><ul><li>*Fire elevbesvarelser ble tilfeldig utvalgt og lest høyt av praksiselevene. Timen ble avrundet litt humoristisk med å lese klasselærerens besvarelse på samme oppgaven. </li></ul>
  5. 5. <ul><li>Refleksjon etter gjennomført time: </li></ul><ul><li>*Elevene satte seg raskt på plassene sine og falt til ro. </li></ul><ul><li>*Opplegget gikk mye raskere enn forventet, så vi kunne derfor ha forberedt noen flere problemstillinger rundt temaet som elevene kunne ha reflektert over. </li></ul><ul><li>*Vi var litt stresset og nervøse og snakket litt fort? </li></ul><ul><li>*Kunne gitt bedre tid til å svare på spørsmål - gitt elevene litt mer tid til å tenke seg om slik at flere rekker opp handa. </li></ul><ul><li>*Hva gjør man hvis responsen man forventer fra elevene uteblir? Man bør ha en plan B eller ekstraoppgaver å fylle timen med. </li></ul><ul><li>*Elevene var engasjerte og samarbeidsvillige. Oppgaven elevene fikk ble godt mottatt. </li></ul><ul><li>* Jeg tok feil av tiden og avrundet timen litt tidlig. </li></ul><ul><li>*Ellers ble timen gjennomført etter planen med forsvarlig faglig innhold, variert undervisningsopplegg og godt innen for tidsrammen. </li></ul><ul><li>*Både praksislærer og trinnleder mente seg fornøyd med gjennomføringen av timen i sin helhet. Det ble nevnt at vi nok enda ikke var helt trygge i rollene, som er naturlig når det var første gang for begge i rollen som lærer. </li></ul>
  6. 6. 2. Læringsmål for denne oppgaven <ul><li>* Studenten skal vise at han behersker grunnbegrepene i den didaktiske relasjonsmodellen. </li></ul><ul><li>For omkring 30 år siden kom den didaktiske relasjonsmodellen som kjennetegnes ved de tre H’ene: undervisningens hva, hvordan, hvorfor (Bjørndal & Lieberg, 1978). Inndelingen er likevel seks ulike faktorer som påvirker hverandre i denne modellen. Disse er mål, innhold, arbeidsmåter, rammefaktorer, elevforutsetninger og vurdering (pedagogisk ordbok, 2008), hvor noen av disse hører inn under hva, hvordan og hvorfor betegnelsen. Noen opererer også med fem, hvor arbeidsmåter og rammefaktorer faller inn under aktiviteter (Olsen, K.-R., 2008). </li></ul><ul><li>*Studenten skal vise evne til reflektere over sammenhengen mellom føringer i Læreplan for Kunnskapsløftet (LK06) og planleggingen, gjennomføringen og vurderingen av den i undervisningen. </li></ul><ul><li>LK06 sier ikke noe om planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning. Den tar for seg tydelige mål for de enkelte fag og læreren står fritt til å bruke den didaktiske relasjonsmodellen som verktøy for å nå disse målene. Det vil si at lærerne har friere metoder i forhold til undervisningens hva og hvordan, mens hvorfor er nå enda mer spesifisert i Kunnskapsløftet. I forhold til vår time kan vi referere til punktet for Norsk, 5.-7. Årstrinn, Muntlige tekster: ” drøfte hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av menneske r”, (Saabye, 2007:24). </li></ul>
  7. 7. <ul><li>* Studenten skal drøfte betydningen av veiledning som grunnlag for utvikling av didaktisk kompetanse. </li></ul><ul><li>Veiledning er viktig for å få et perspektiv på undervisningsopplegget. I forhold til denne oppgaven fungerte veiledning som en bekreftelse på at innhold og plan for denne undervisningstimen var godkjent. Veiledning er med på å gjøre oss som praksiselever tryggere i forhold til å undervise. Det kan også være en metode for å holde seg oppdatert og inspirert som lærer når man har lang erfaring og ”kjører på autopilot” (Arneberg, 2008:??). Samtidig kan jo veiledning virke mot sin hensikt om den som veileder har sære vaner eller oppfatninger (Schultz, Hauge & Støre, 2008:??). </li></ul><ul><li>(red: ønsker å utdype denne delen litt, men har ikke bøkene jeg leste det i. Tenkte å rette det til neste runde). </li></ul>
  8. 8. 3. Drøfting av planen og gjennomføringen i lys av den didaktiske relasjonsmodell. <ul><li>Hvorfor bruke den didaktiske relasjonsmodellen som verktøy? </li></ul><ul><li>Den didaktiske relasjonsmodellen er et godt verktøy for å planlegge innholdet og gjennomføringen i timene. Særlig i startfasen hvor man har større behov for å planlegge, være godt forberedt og ha oversikt på forhånd. Det er jo heller ikke slik at, selv med en relasjonsmodell for hånden, så går undervisningen akkurat som planlagt. </li></ul><ul><li>Det er mange forhold man må tenke på når man skal planlegge undervisningen: læreplaner, mål og innhold, rom og utstyr, elevenes evner og forutsetninger osv. Selvfølgelig kan man planlegge undervisningen bare i sitt eget hode, bruke intuisjonen og kanskje etter hvert bruke de erfaringer man har gjort over tid, og på den måten lage seg sin egen private praksisteori. Problemet med det, er at ingen andre har tilgang til din planlegging. Lærere vil etter hvert sitte med svært så forskjellige forståelser og måter å planlegge undervisning på, det kan bli vanskelig å samarbeide om en felles løsning. Den didaktiske relasjonsmodellen er et bra verktøy for samarbeid fordi det gir en felles plattform for hvordan man kan planlegge, samtidig som den gjør det enklere for andre lærere å forstå og sette seg inn i din tankemåte. Slik vil det for eksempel være mye lettere å vikariere i en time ved behov. </li></ul>Bildet er hentet fra Høyskolen i Bergen og illustrerer den didaktiske relasjonsmodellen. I Imsen (2006:406) brukes betegnelsene mål, vurdering, læringsaktiviteter, materielle forutsetninger, faginnhold og elev-/lærerforutsetninger uten at det forandrer betydningen nevneverdig.
  9. 9. <ul><li>Mine erfaringer fra timen sett i lys av didaktiske grunnbegreper. </li></ul><ul><li>Uten å ha tenkt igjennom det på forhånd så vi i ettertid at både planen og gjennomføringen av undervisningsøkten ble gjort med innslag fra formidlings- og dialogpedagogikk. I forhold til formidlingspedagogikk kan vi si at i første del av timen var vi som lærere aktive, mens elevene var lyttende. De fikk også arbeidsoppgaver hvor vi nærmest hadde definert svaret. </li></ul><ul><li>Med tanke på dialogpedagogikk så hadde vi en form for dramatisering/rollespill og oppgaven ble gitt med stor frihet til eleven; innholdet måtte ikke være sant, men troverdig. Også det faktum at kunnskapen som ble formidlet var sosialt relevant, og burde være av interesse for den enkelte elevs forståelse av samfunnet, forsterker dette. Elevene skulle få innsikt i hvordan språket kunne brukes aktivt for å vise to sider av samme sak. Følgelig vil det trolig også utvikle deres kritiske sans, noe som er helt i tråd med dialogpedagogikken. </li></ul><ul><li>I ettertid ser vi at veiledningsøktene vi hadde med praksislærer var preget av vekstpedagogikk , også kalt elevsentrert undervisning (Bø & Helle 2008). Vi fikk stor frihet i utforming av undervisningsøkten innenfor rammen av målet med timen. Det lå ingen føringer utover det som var timens tema og praksislærer lot oss få bruke egne erfaringer til å komme frem til en løsning. Dermed var vi innom alle de tre grunnbegrepene skissert i undervisningen på Eik. </li></ul>
  10. 10. <ul><li>4. Vedlegg: Undervisningsopplegget som relasjonsmodell. </li></ul><ul><li>Forutsetninger: Hvilke forutsetninger må til ta hensyn til når det gjelder barna, deg selv og personalet </li></ul><ul><li>Mål: Hva vil du oppnå underveis I opplegget og som resultat </li></ul><ul><li>Innhold: Hva for slags stoffutvalg, materiell og utstyr vil du velge </li></ul><ul><li>Arbeidsmåte: Hva skal voksne og barn gjøre ( praktisk gjennomføring) </li></ul><ul><li>Rammefaktorer: Hvilke rammefaktorer kan stimulere og begrense </li></ul><ul><li>Evaluering: Hva vil du legge vekt på å evaluere? </li></ul>
  11. 11. <ul><li>Tekst brukt til rollespill av studentene: </li></ul><ul><li>Sandefjord by   </li></ul><ul><li>I dag skal vi prate om språket og ordets makt. Er det slik at vi kan fargelegge og bestemme hva andre skal tenke og mene, gjennom å bruke forskjellige beskrivelser for samme sak? Vi har laget noen eksempler som kanskje kan gi deg en idé om hva vi mener. </li></ul><ul><li>Hvis for eksempel jeg sier at Sandefjord by er altfor liten. </li></ul><ul><li>Mens jeg synes den er akkurat passe stor. Hva tenker du da? </li></ul><ul><li>Nå må du følge nøye med, for her kommer flere påstander. Er de negative eller positive? </li></ul><ul><li>Hvalfangstmonumentet står der mutters alene og de skrur aldri fontene på. På Preståsen er det kaldt, vått og bare oppoverbakker. Ferja til Strömstad er skitten og trang av folk som kaster opp. Uff, for et sjøliv! Om sommeren invaderer hyttefolk fra Oslo oss. De tar over strendene og skriker høyere enn måker. I byen er det innvandrere som er skumle og annerledes. Og torget er et kjipt sted av stein hvor det nesten aldri er mennesker. Store Bergan barneskole er forlatt i ødemarka med håpløse elever og fotballklubben her ute har uerfarne trenere og dårlig gressmatte. Forferdelige Sandefjord! </li></ul><ul><li>Stopp!! La meg få si et par ting her. </li></ul>
  12. 12. <ul><li>Hvalfangstmonumentet er et flott monument over Sandefjords historiske røtter og et deilig sted å kjøle føttene på varme dager. På Preståsen har vi en kjempefin skog hvor vi hvert år feirer 17.mai og ellers kan komme når vi vil for å utforske skogen. På ferja til Strömstad er det godteri, masse mennesker og alltid noe spennende å finne på. Mmmhm, for et sjøliv! Om sommeren besøker hyttefolk fra Oslo oss. De er alltid glade og trivelige og lager masse liv i sentrum og på strendene. I byen er det innvandrere som er spennende og annerledes. Og torget er en fin møteplass med god plass, benker og trær. Store Bergan barneskole er idyllisk på landet med fantastiske elever og fotballklubben her ute har fotballskole som har fostret proffspillere som Kevin (Larsen) og Nora (Holstad Berge). Deilige Sandefjord! </li></ul><ul><li>Hvilke tanker gjør du deg? Tror du språket har noen innvirkning på hvordan vi ser på ting? Kan vi styre mennesker ved å velge forskjellige beskrivelser av samme sak? (Er språk makt?) </li></ul><ul><li>Lyver vi nødvendigvis, om vi bare tar med den negative siden? </li></ul><ul><li>Snakker vi nødvendigvis sant om vi bare forteller om det positive? </li></ul><ul><li>Gjør vi noe galt ved å velge bare én av dem? </li></ul><ul><li>Kjør debatt!!!! </li></ul><ul><li>(klassen deles i to grupper og får 15 minutter til å beskrive Store Bergan skole med henholdsvis positiv eller negativ vinkling. En positiv og en negativ leses høyt som avslutning). </li></ul>
  13. 13. <ul><li>Kilder: </li></ul><ul><li>Bjørndal, B. & Lieberg, S. (1978) Nye veier i didaktikken Aschehoug </li></ul><ul><li>Bø, I. & Helle, L. (2008) Pedagogisk ordbok, 2.utg. Universitetsforlaget </li></ul><ul><li>Imsen, G. (2006) Lærerens verden Universitetsforlaget </li></ul><ul><li>Saabye, M. (Red.) (2007) Om læreplanverket for kunnskapsløftet Pedlex </li></ul><ul><li>Høgskolen i Bergen > Didaktisk relasjonsmodell </li></ul><ul><li>Gunn Åse Karlsen > Didaktisk relasjonsmodell </li></ul><ul><li>Knut-Rune Olsen > Foredrag 1.september 2008 </li></ul>

×