Didaktisk oppgave
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×
 

Didaktisk oppgave

on

  • 24,428 views

Didaktisk oppgave klasse 7C

Didaktisk oppgave klasse 7C

Statistics

Views

Total Views
24,428
Views on SlideShare
24,315
Embed Views
113

Actions

Likes
1
Downloads
139
Comments
0

2 Embeds 113

http://www.slideshare.net 111
https://mbergsvag.home.hive.no 2

Accessibility

Upload Details

Uploaded via as Microsoft PowerPoint

Usage Rights

© All Rights Reserved

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment

Didaktisk oppgave Didaktisk oppgave Presentation Transcript

  • Mappeoppgave 2 Praksisoppgave om didaktikk og veiledning Oppgaven er planlagt og gjennomført av Martin Bergsvåg og Heidi Oppebøen I denne oppgaven skal vi vise hvordan vi gikk frem for å lage et undervisningsopplegg basert på den didaktiske relasjonsmodellen og drøfte hvorfor vi brukte den didaktiske relasjonsmodellen. Vi kommer også til å kort beskrive hva den didaktiske relasjonsmodellen er. Undervisningsopplegget ble laget av oss praksiselever i samarbeid med praksislærer. Vi vil derfor også presentere loggen fra veiledningsøktene med praksislærer i denne opp gaven. Innhold: 1. Hvordan vi laget et undervisningsopplegg basert på didaktisk relasjonsmodell 2. Hvorfor bruke den didaktiske relasjonsmodellen som verktøy? 3. Drøfting av planen og gjennomføringen 4. Læringsmål for denne oppgaven 5. Vedlegg: Undervisningsopplegget som relasjonsmodell
    • 1. Hvordan vi laget et undervisningsopplegg basert på didaktisk relasjonsmodell
    •  
    • Logg før timen.
    • Vi fikk i oppgave å gjennomføre en norsktime med en syvende klasse og hadde en konkret problemstilling å ta opp fra læreboka Agora. Vi begynte med å bruke den didaktiske relasjonsmodellen gjennom å fylle ut de forskjellige bolkene i et skjema for nettopp dette. Vi hentet skjemaet fra en nettside til høgskolen i Bergen. Deretter laget vi et litt mer utfyllende opplegg rundt teksten i boka for å understreke nytteverdien for den enkelte elev. Vi skrev ned et førsteutkast av hele opplegget som innholdt både det didaktiske skjemaet og teksten vi ville lese høyt for elevene. Til slutt konsulterte vi med praksislærer Wenche Fjeldstad. Hun godkjente umiddelbart og sa det holdt mål. Derfor ble ikke planen forandret og det ble kun holdt én veiledningsøkt.
    •  
    • Deretter ble timen gjennomført i klasse 7C på Store Bergan barneskole tirsdag 21. oktober. Tilstede var 25 elever, praksislærer og trinnleder på Eik, Geir Winje.
    •  
    • Gjennomføringen av undervisningsopplegget ble fulgt i henhold til planen. Det gikk veldig bra. Elevene var interesserte og deltagende.
    • *Først en kort innledning om timens tema og problemstilling.
    • *Deretter del 2 av innledningen som var et rollespill av praksiselevene hvor timens tema ble satt i kontrast.
    • *Den tredje bolken fikk elevene muligheten til å komme med muntlige innspill på sin oppfatning av temaet.
    • *Deretter ble klassen delt i to. Enkeltvis skulle da elevene skrive henholdsvis positivt eller negativt om skolen sin. Samtlige elever gjorde oppgaven med stor iver.
    • *Fire elevbesvarelser ble tilfeldig utvalgt og lest høyt av praksiselevene. Timen ble avrundet litt humoristisk med å lese klasselærerens besvarelse på samme oppgaven.
    •  
    • Martin tok feil av tiden og avrundet timen litt tidlig. Han var også litt smånervøs i starten, men tok seg inn etter hvert. Ellers ble timen gjennomført etter planen med forsvarlig faglig innhold, variert undervisningsopplegg og godt innen for tidsrammen. Både praksislærer og trinnleder mente seg fornøyd med gjennomføringen av timen i sin helhet. Det ble nevnt at vi nok ikke enda var helt trygge i rollene, som er naturlig nok når det var første gang for begge i rollen som lærer.
    •  
    • Refleksjon etter gjennomført time.
    • *Elevene var raskt på plassene sin og i ro
    • *Opplegget gikk mye raskere enn forventet, vi kunne derfor ha forberedt noen flere spørsmål rundt temaet som elevene kunne ha tenkt og reflektert over
    • *Vi var litt stresset og nervøse og snakket litt fort?
    • *Kan gi bedre tid til svar på spørsmål, gi elevene litt mer tid til å tenke seg om slik at flere rekker opp handa
    • *Hva gjør man hvis responsen man forventer fra elevene uteblir? Man bør ha en plan B eller ekstraoppgaver å fylle timen med
    • *Elevene var engasjerte og samarbeidsvillige. Oppgaven tilslutt ble godt mottatt
    • 2. Hvorfor bruke den didaktiske relasjonsmodellen som verktøy?
    • Den didaktiske relasjonsmodellen er et godt verktøy for å planlegge innhold i timer og særlig i startfasen hvor man har større behov for å planlegge, være godt forberedt og ha oversikt på forhånd. Det kan jo ikke være slik at man lager relasjonsmodeller på alle timer, etter hvert blir dette kanskje en mer automatisk prosess etter som man blir trygg i rollen og på stoffet. Det er jo heller ikke slik at, selv med en relasjonsmodell for hånden, så går undervisningen akkurat som planlagt.
    • Det er mange forhold man må tenke på når man skal planlegge undervisning: læreplaner, mål og innhold, rom og utstyr, elevenes evner og forutsetninger osv. Selvfølgelig kan man planlegge undervisningen bare i sitt eget hode, bruke intuisjonen og kanskje etter hvert bruke de erfaringer man har gjort over tid, og på den måten lage seg sin egen private praksisteori. Problemet med det er at ingen andre har tilgang til din planlegging, lærere vil etter hvert sitte med svært så forskjellige forståelser og måter å planlegge undervisning på, det kan bli vanskelig å samarbeide om en felles løsning. Den didaktiske relasjonsmodellen er et bra verktøy for samarbeid fordi det gir en felles plattform for hvordan man kan planlegge.
    • Bildet er hentet fra nettsiden til Høgskolen i Bergen
    • og illustrerer den didaktiske relasjonsmodellen
    • 3. Drøft planen og gjennomføringen av undervisnings- og veiledningsøkter i lys av didaktiske grunnbegreper.
    • Didaktiske grunnbegreper: formidlingspedagogikk, vekstpedagogikk og dialogpedagogikk
    • Uten å tenkt igjennom det på forhånd ser vi at både planen og gjennomføringen av undervisningsøkten ble gjort med innslag fra formidlings- og dialogpedagogikk. I forhold til formidlingspedagogikk kan vi si at i første del av timen var vi som lærere aktive mens elevene var lyttende. De fikk også arbeidsoppgaver hvor vi nærmest hadde definert svaret. I forhold til dialogpedagogikk så hadde vi en form for dramatisering/rollespill og oppgaven ble gitt med stor frihet til eleven; innholdet måtte ikke være sant men troverdig.
    • I ettertid ser vi at veiledningsøktene vi hadde med praksislærer var preget av vekstpedagogikk. Vi fikk stor frihet i utforming av undervisningsøkten innenfor rammen av målet med timen
    • 4. Læringsmål for denne oppgaven
    • *Studenten skal vise at han behersker grunnbegrepene i den didaktiske relasjonsmodellen:
    • Den didaktiske relasjonsmodellens grunnbegreper er de tre H’ene: Hva, Hvordan, Hvorfor. Den didaktiske relasjonsmodellen er et godt verktøy for gi innhold til Hva, Hvordan, Hvorfor. Se pkt 2 for detaljer.
    • *Studenten skal vise evne til reflektere over sammenhengen mellom føringer i Læreplan for Kunnskapsløftet (LK06) og planleggingen, gjennomføringen og vurderingen av den undervisning:
    • LK06 sier ikke noe om planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning. Den tar for seg tydelige mål for de enkelte fag, læreren kan bruke den didaktiske relasjonsmodellen som verktøy for å nå disse målene. Det vil si at lærerne har friere metoder i forhold til undervisningens hva og hvordan, mens hvorfor er nå enda mer spesifisert i Kunnskapsløftet.
    • I forhold til vår time kan vi referere til punktet for Norsk, 5.-7. Årstrinn, Muntlige tekster ”drøfte hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker”, s 24.
    • *Studenten skal drøfte betydningen av veiledning som grunnlag for utvikling av didaktisk kompetanse:
    • Veiledning er viktig for å få et ”utenfrablikk” på undervisningsopplegget. I forhold til denne oppgaven fungerte veiledning som en bekreftelse på at innhold og plan for denne undervisningstimen var bra. Veiledning er med på å gjøre oss som praksiselever tryggere i forhold til å undervise.
    • 5. Vedlegg: Undervisningsopplegget som relasjonsmodell
    • For
    • Forutsetninger: Hvilke forutsetninger må til ta hensyn til når det gjelder barna, deg selv og personalet
    • Mål: Hva vil du oppnå underveis I opplegget og som resultat
    • Innhold: Hva for slags stoffutvalg, materiell og utstyr vil du velge
    • Arbeidsmåte: Hva skal voksne og barn gjøre ( praktisk gjennomføring)
    • Rammefaktorer: Hvilke rammefaktorer kan stimulere og begrense
    • Evaluering: Hva vil du legge vekt på å evaluere?
    • Sandefjord by
    •  
    • I dag skal vi prate om språket og ordets makt. Er det slik at vi kan fargelegge og bestemme hva andre skal tenke og mene, gjennom å bruke forskjellige beskrivelser for samme sak? Vi har laget noen eksempler som kanskje kan gi deg en idé om hva vi mener.
    • Hvis for eksempel jeg sier at Sandefjord by er altfor liten.
    • Mens jeg synes den er akkurat passe stor. Hva tenker du da?
    • Nå må du følge nøye med, for her kommer flere påstander. Er de negative eller positive?
    • Hvalfangstmonumentet står der mutters alene og de skrur aldri fontene på. På Preståsen er det kaldt, vått og bare oppoverbakker. Ferja til Strömstad er skitten og trang av folk som kaster opp. Uff, for et sjøliv! Om sommeren invaderer hyttefolk fra Oslo oss. De tar over strendene og skriker høyere enn måker. I byen er det innvandrere som er skumle og annerledes. Og torget er et kjipt sted av stein hvor det nesten aldri er mennesker. Store Bergan barneskole er forlatt i ødemarka med håpløse elever og fotballklubben her ute har uerfarne trenere og dårlig gressmatte. Forferdelige Sandefjord!
    • Stopp!! La meg få si et par ting her.
    • Hvalfangstmonumentet er et flott monument over Sandefjords historiske røtter og et deilig sted å kjøle føttene på varme dager. På Preståsen har vi en kjempefin skog hvor vi hvert år feirer 17.mai og ellers kan komme når vi vil for å utforske skogen. På ferja til Strömstad er det godteri, masse mennesker og alltid noe spennende å finne på. Mmmhm, for et sjøliv! Om sommeren besøker hyttefolk fra Oslo oss. De er alltid glade og trivelige og lager masse liv i sentrum og på strendene. I byen er det innvandrere som er spennende og annerledes. Og torget er en fin møteplass med god plass, benker og trær. Store Bergan barneskole er idyllisk på landet med fantastiske elever og fotballklubben her ute har fotballskole som har fostret proffspillere som Kevin (Larsen) og Nora (Holstad Berge). Deilige Sandefjord!
    • Hvilke tanker gjør du deg? Tror du språket har noen innvirkning på hvordan vi ser på ting? Kan vi styre mennesker ved å velge forskjellige beskrivelser av samme sak? (Er språk makt?)
    • Lyver vi nødvendigvis, om vi bare tar med den negative siden?
    • Snakker vi nødvendigvis sant om vi bare forteller om det positive?
    • Gjør vi noe galt ved å velge bare én av dem?
    • Kjør debatt!!!!
    • (klassen deles i to grupper og får 15 minutter til å beskrive Store Bergan skole med henholdsvis positiv eller negativ vinkling. En positiv og en negativ leses høyt som avslutning).
    • Kilder:
    • Imsen, Gunn: Lærerens verden:
    • Saabye, Malin, Redaktør: Om læreplanverket for kunnskapsløftet: 2007: Pedlex
    • http://student.hib.no/praksis/al/alu/handbok/didaktisk_relasjonsmodell.htm