Your SlideShare is downloading. ×
NetPower Kickoff
NetPower Kickoff
NetPower Kickoff
NetPower Kickoff
NetPower Kickoff
NetPower Kickoff
NetPower Kickoff
NetPower Kickoff
NetPower Kickoff
NetPower Kickoff
NetPower Kickoff
NetPower Kickoff
NetPower Kickoff
NetPower Kickoff
NetPower Kickoff
NetPower Kickoff
NetPower Kickoff
NetPower Kickoff
NetPower Kickoff
NetPower Kickoff
NetPower Kickoff
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Thanks for flagging this SlideShare!

Oops! An error has occurred.

×
Saving this for later? Get the SlideShare app to save on your phone or tablet. Read anywhere, anytime – even offline.
Text the download link to your phone
Standard text messaging rates apply

NetPower Kickoff

889

Published on

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
889
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0
Actions
Shares
0
Downloads
2
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

Report content
Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
No notes for slide

Transcript

  • 1. NETworked POWER oppstartsmøte 9. Juni 2009 marika.luders@sintef.no VELKOMMEN 1
  • 2. Agenda for oppstartsmøte 12.40 - 13.10: Marika/SINTEF - Sosiale medier og innovasjon 13.15 - 13.45: Alf Martin/Induct - Demonstrasjon av dagens Induct-løsning 15 minutters pause: Servering av frukt/snaks og kaffe/te 14.00 - 14.10: Devoteam: forventinger til prosjektet og innspill til arbeidsplan 14.10 - 14.20: Arbeiderpartiet: forventinger til prosjektet og innspill til arbeidsplan 14.20 - 14.30: Innoco: forventinger til prosjektet og innspill til arbeidsplan 14.30 - 14.40: Induct: forventinger til prosjektet og innspill til arbeidsplan 14.40 - 15.30: Åpen diskusjonsrunde om arbeidsplan og prosjektets konkrete innhold 15 minutters pause: Servering av frukt/snaks og kaffe/te marika.luders@sintef.no Nå har vi allerede hatt gleden av å høre Tord Mortensen fortelle litt fra Idea Work-prosjektet (takk til Kenneth og Thomas for å tipse meg om Idea Work). Resten av programmet er som følger, kommenter kort. VIKTIG PUNKT: Forventninger til prosjektet og innspill til arbeidsplanen. For at dette skal bli et vellykket prosjekt, der alle partnere føler de får noe verdifullt igjen for å delta, må vi få frem hver enkelt partners forventinger. Arbeidsplanen som jeg sendte ut i forrige uke, er et utkast og et første innspill. I hvilken grad svarer dette til hva dere har sett for dere? Er prosjektet fortsatt vagt og vanselig å få tak på? Hva ønsker vi egentlig å oppnå? Dette er viktige spørsmål og derfor er det satt av godt med tid for å utveksle erfaringer. Jeg kommer også til å ta dette opp med en lydopptaker. I tillegg gjør jeg et forsøk på å notere underveis. 2
  • 3. Agenda for oppstartsmøte 15.45 - 16.05: Jan Håvard/SINTEF om egeninnsats: Hva teller som timer? Hvordan føre timer? Hvordan dokumenteres innsats. Prosjektorganisering, stillingsbrøk, frivillige organisasjoner. 16.05 - 16.30: Strategi for bruk av Induct og Origo som arbeidsverktøy i NetPower. Forslag: Origo er vårt ansikt utad, og Induct er vårt interne arbeidsverktøy. 16.30 - 17.00: Organisering/prosjektledelse fra august 2009 - februar 2010. Fastsettelse av møtetidspunkter høsten 2009. marika.luders@sintef.no Siste del av oppstartsdagen er viet mer administrative poster. Tidspunktene her er noe omtrentlige, og det kan være vi blir ferdige før klokken 17. Men jeg har altså satt opp meg selv som neste post på programmet - og jeg ønsker særlig å fokusere på hvilke forventinger som deles av mange sosiale medie-entusiaster i våre dager: 3
  • 4. Sosiale medier og innovasjon marika.luders@sintef.no Jeg har lyst til å begynne Charles Leadbeater, som i 2008 skrev boken We Think. Boken er oppsummert i en liten film du kan se på YouTube, og som jeg gjerne viser et lite klipp fra: KLIKK FOR FILM. Men dette lille klippet sier jo ikke stort om hva man faktisk kan oppnå. Jeg har derfor lyst til å vise et par andre eksempler. Det ene eksemplet er hentet fra en applikasjon en medarbeider i Bengler står bak, men som han ikke har laget som en del av Benglers arbeid: For en drøy måned siden lanserte Alexander Staubo en ny og bedre applikasjon for brukere av Oslos bysykkelordning. Problemet med bysykkelordningen har vært at du lett kan risikere å komme til et tomt sykkelstativ når du trenger en sykkel, eller at sykkelstativet er fullt når du skal levere fra deg sykkelen. Clear Channel tilbyr en løsning på dette problemet, der syklisten hetner inn data for et sykkelstativ om gangen. Det er tungvint. Dette har Staubo altså gjort noe med. I mai lanserte han sin egen Google Maps applikasjon, som henter data fra Clear Channel, men der syklisten mottar data fra alle sykkelstativer på en gang. For å ikke belaste serveren til Clear Channel mer enn nødvendig, har Staubo lagt inn en liten forsinkelse, men resultatet er likevel en applikasjon som gir deg nesten real-time informasjon om statusen på sykkelstativene i Oslo. Det ser slik ut: 4
  • 5. Hvorfor gjør Alexander Staubo dette? • Han har selv opplevd dette som et problem? • Han har kompetanse til å gjøre noe med det? • Med sin kompetanse tok det egentlig ikke særlig tid? • Han får anerkjennelse for sitt arbeid? • Fordi det er gøy? marika.luders@sintef.no Grønn, gul, rød, blå. Jeg bor i Herman Foss gate, sjekker på iPhone (nå er riktignok dette en iPod, men vi later som) at det er ledige sykler i krysset Collets gate/Geitemyrsveien. Hopper over gjerdet på toppen av skrenten (jeg later som jeg ikke er så gravid) og løper opp og ned Geitemyrsveien for å nå den siste ledige sykkelen. Sykler opp til siste sykkelstativ før jobben, har sjekket at det skal være ledig plass. Enkelt! Jeg har ikke spurt Staubo hvorfor han brukte fritiden sin på å lage denne applikasjonen, men jeg tror vi kan si det skyldes en eller flere av disse grunnene: SLIDE Er det noe vi i NetPower kan lære av dette? Det neste eksemplet er hentet fra Dell: 5
  • 6. marika.luders@sintef.no For to år siden lanserte Dell sin idemyldringstjeneste. Målsetningen med denne siden var å motivere kunder til å dele sine tips og ønsker for nye Dell- produkter og tjenester. Men det stopper ikke der: forslagene kan stemmes opp eller ned, eller kommenteres og således forbedres av andre. Dette er selvfølgelig helt sentralt og bidrar til at Dell samtidig får en oversikt over hvilke forslag som er de mest populære og således som faktisk har markedspotensial. For enkelte forslag blir realisert. Det er et premiss: inviterer du først kunder til å dele sine tips og forslag, må du også vise at du lytter til dem. Men det er ikke bare aktører som Dell som kan benytte seg av offentlig idemyldring: Den danske kommunen Skanderborg hadde en lignende ideoffensiv i 2007. Da jeg forberedte denne presentasjonen, ble jeg svært fristet til å vise frem et prosjektverktøy vi bruker på SINTEF. Dere kjenner det kanskje allerede: eRoom. eRoom har en rekke funksjoner og er sannsynligvis et nyttig verktøy. I samarbeidsprosjekter kan vi invitere partnere utenfra til å få tilgang til prosjektrommet, vi kan dele dokumenter, og vi har tilgang til et forum der vi kan poste innlegg og diskutere. Det er sikkert skikkelig nyttig, men min erfaring er at vi bruker det lite. 6
  • 7. marika.luders@sintef.no Slik ser eRoom ut når jeg logger meg inn. Jeg kan f.eks. velge å logge meg inn på RECORD-prosjektet. Her er visse mapper definert slik at jeg har tilgang til dem, andre har jeg ikke tilgang til. Jeg kan legge til nye hendelser eller elementer i rommet, KLIKK CREATE F.eks. legge til en diskusjon. Det er en masse muligheter, men Jeg bruker minimalt med tid i eRoom. Det har også vært vanskelig å skape aktivitet i eRoom sammen med andre partnere (men her må andre rette meg). Jeg ønsker ikke egentlig å henge ut JOINT, som står bak tjenesten. Det ville være direkte dumt, jeg har jo knapt gitt tjenesten en sjanse. Men jeg tror og håper vi skal klare hvertfall to ting i NetPower: 1) Lage gode prosjektstyringsverktøy basert på lærdom fra sosiale medier. 2) Komme frem til hvordan vi bruker disse verktøyene for å fremme en god organisasjonskultur, en effektiv prosjektgjennomføring og grunnlag for fornying. Slik jeg ser det handler NetPower om tre ting: SOSIALE MEDIER, ÅPEN INNOVASJON, BRUKERDREVEN INNOVASJON. 7
  • 8. SOSIAL PROGRAMVARE/ SOSIALE MEDIER marika.luders@sintef.no Altså alle de nye verktøyene vi har fått, og som i stor grad er knyttet til plussord som deltakerkultur, demokrati, massenes visdom, kollektiv intelligens. 8
  • 9. Foto: whurley - CC 2.0 Generic http://www.flickr.com/photos/whurley/347165426/ marika.luders@sintef.no Henry Chesbrough snakker om åpen innovasjon som et nytt paradigme, som bryter radikalt med den vertikale integrasjonsmodellen kjennetegnet av bedriftsinterne utviklingsaktiviteter som leder frem til produkter som så distribueres av bedriften. Åpen innovasjon handler på sin side om å bevisst benytte seg av kunnskapsstrømmer inn og ut av organisasjonen for slik å forsterke den interne innovasjonen. Kort sagt: man må anerkjenne at de gode ideene kan befinne seg utenfor organisasjonens grenser. Det man trenger er en arkitektur og et system for å kombinere interne og eksterne ideer. Jeg skal også passe på å nevne at Induct har fått Chesbrough til å lede sitt rådgivende styre. 9
  • 10. Eric von Hippel: Lead-user innovation Brukerdreven innovasjon “Users that innovate can develop exactly what they want, rather than relying on manufacturers to act as their (often very imperfect) agents” Foto: jeanbaptisteparis CC 2.0 Generic http://www.flickr.com/photos/jeanbaptisteparis/3362243959/ marika.luders@sintef.no Hovedpoenget her er at å invitere brukere/konsumenter (eller borgere for den saks skyld) inn i innovasjonsprosessen øker sjansen for å skape de riktige tjenestene og produktene. (KLIKK SLIDE FOR SITAT) For von Hippel dreier ikke bruker-dreven innovasjon seg kun om å invitere brukere inn i high-end produkt og service utvikling, men også om hvordan brukerne tweeker produkter for slik å tilpasse dem egne behov. Et av von Hippels eksempler er hvordan terrengsykkelen er brukerskapt: Hard-core syklister gjorde endringer i forhold til egne behov og hvordan de faktisk benyttet sykkelen. 10-15 år etter at denne brukerskapte skreddersyingen av sykler begynte på 70- tallet, ble terrengsykler dominerende på markedet. Og siden sykler er noe av det fineste jeg vet: 10
  • 11. Det finnes en egen pool for bike-hacks på flickr: “All cleaned up! This is my townie/grocery bike. I picked it up for $15 at yard sale. I added the handlebars, grips, cranks, rear freewheel, had the rear wheel re-dished and the Brooks. Tomorrow she gets a new set of fluted fenders and some leather mudflaps. I made the front box by attaching the legs from an old wald basket to an antique Pepsi box. I live on top a steep hill so the gearing is 40x18 so I can make it home“. CC-licence: http://www.flickr.com/photos/hrtmnstrfr/2675103239/. marika.luders@sintef.no Kort om bike-hacks-pool på flickr: Kombinerer vi sosiale medier, åpen innovasjon og lead-user innovasjon, nærmer vi oss Tapscott og Williams hovedpoenger i boken Wikinomics fra 2007: 11
  • 12. WIKINOMICS som forretningsmodell? “These new forms . . . enable firms to harvest external knowledge, resources, and scale that were all previously impossible. Whether your business is closer to Boeing or P&G, or more like YouTube or Flickr, there are vast pools of external talent that you can tap with the right approach. Companies that adopt these models can drive important changes in their industries and rewrite the rules of competition” marika.luders@sintef.no Argumentasjonen i denne boken er til tider problematisk, og jeg har tidligere kritisert hvordan dugnadsånd og deltakervilje nærmest kan se ut til å bli utnyttet: Tapscott og Williams mener å se konturene av dype strukturelle endringer og en ny modus operandi for økonomie, som de altså oppsuemmerer i nyordet “wikinomics”. Wikinomics betegner en økonomi basert op åpenhet, deling og brukerskapt innhold, og er retorisk sett et lite mesterverk fordi den er så overbevisende i forhold til hvorfor en hver aktør bør satse på at også mennesker utenfor organisasjonen bidrar som innholdsleverandører: fordi de har noe å tjene på det: kanskje både i kroner og øre, men hvertfall indirekte gjennom mer lojale konsumenter, kunder og brukere. Et illustrerende eksempel er i så måte threadless.com: 12
  • 13. marika.luders@sintef.no Hvorfor bruke penger på å designe t-skjorter, når du kan la ivrige brukere gjøre det for deg? Du trenger ikke en gang betale dem, hvis du ikke da bestemmer deg for å bruke deres design. Dessuten, ved å la potensielle kunder bestemme hvilke designs det faktisk skal lages t-skjorter av, er du sikker på at produksjonen blir utsolgt. Dette er forretningsmodellen bak threadless.com – et eksempel som tidligere nevnte von Hippel er ganske begeistret for. Kan vi lære av dette i NetPower? Kanskje skinner det gjennom en viss skepsis fra min side: Jeg er særlig opptatt av hvordan denne deltakerkulturen kan fremstilles på utnyttingsvis (og det er selvfølgelig ikke bra), alternativt hvordan vi kan fremstille denne delings- og deltakerkulturen som noe som gavner alle uten at noen blir kommersielt utnyttet som gratisarbeidere. Det kan virke som om grunnideen er den samme, men at det er retorikken som tipper disse tankene den ene eller andre veien. Charles Leadbeater er en som ser ut til å klare å fremstille dette som noe ubetinget positivt, og noe som ikke handler om kommersiell utnyttelse: 13
  • 14. “If the culture that the web is Charles Leadbeater creating were to be reduced to a single, simple design principle, it Mass innovation would be the principle of With. not mass production The web invites us to think and act with people, rather than for them, on their behalf or even doing things to them. The web is an invitation to connect with other people with whom we can share, exchange and create new knowledge and ideas through a process of structured lateral, free association of people and ideas. The principle underlying the web is the idea of endless, lateral connection.” Foto: DavePress CC 2.0 Generic http://www.flickr.com/photos/theclosedcircle/3098344517/ marika.luders@sintef.no Charles Leadbeater ga i 2008 ut boken “We think”, der hovedargumentet er at vi tenker bedre sammen enn alene, og at nettet er et ypperlig verktøy nettopp for å understøtte kollektivt tekning. Han bruker sin egen bok som eksempel: tidlige utkast av boken ble postet på nettet, og han mottok en rekke kommetnarer, kritikk og forslag, som fikk konsekvenser for argumentasjonen og eksemplene som benyttes i den endelige boken. I et senere essay skriver han følgende: (KLIKK FOR SLIDE) Vi lever med andre ord i en tid da forventingene til hva vi kan oppnå ved hjelp av nettverksteknologi og nye innovasjonsparadigmer er skyhøye. Og jeg regner det som selvsagt at også våre forventninger er svært store i så måte: Vi forventer rett og slett at det vi skal få til ved hjelp av sosial programvare generelt, og Induct og Origo spesielt er noe bedre enn det vi kan klare uten. Vi forventer rett og slett at prosjektet skal gjøre en forskjell. Før jeg går videre, vil jeg gjerne gå tilbake til det Leadbeater avslutter sitatet med: “The principle underlying the web is the idea of endless lateral connection”. Dette gir meg assosiasjoner til en mye referert til klassiker første gang utgitt av sosiologen Mark Granovetter i 1973: 14
  • 15. MARK GRANOVETTER (1973) Svake bånd (kontakter/mennesker vi ikke har nære sosiale relasjoner til) har stor verdi, fordi disse menneskene er del av andre fellesskap og dermed sitter de også på en annen kunnskap enn vår umiddelbare sfære. Det er nettopp denne nettverksmekanismen vi kan utnytte enda bedre med nettverksteknologi: Bygge opp og opprettholde store sosiale nettverk og gjennom dem få den informasjonen vi trenger (eller ikke visste at vi trengte). Foto: Cobalt123 - CC 2.0 Generic http://www.flickr.com/photos/cobalt/34248855/ marika.luders@sintef.no «Six degrees of separation» and svake bånd. Nettsamfunn bringer mennesker sammen og gjør verden mindre. I følge hypotesen om ”six degrees of seperation” (se for eksempel Barabási, 2003 og Rasmussen, 2008 for diskusjoner) kan vi nå hvilken som helst person på planeten gjennom seks venneledd, eller kanskje mer presist kontaktledd. Six degrees of separation understreker at vi alltid kjenner noen som kjenner noen. Slik sett har den likheter til Granovetters studie og teori om svake og sterke bånd (Granovetter, 1973). Et av Granovetters hovedpoenger er at de svake båndene (”kontakter”/mennesker vi ikke har nære sosiale relasjoner til) har stor verdi, fordi disse menneskene er del av andre fellesskap og dermed sitter de også på annen kunnskap enn vår umiddelbare sosiale sfære. Det er nettopp disse poengene nettverkstjenester kan utnytte og forenkle: vi kan bygge og opprettholde store sosiale nettverk og igjennom dem få den informasjonen vi trenger (eller ikke visste at vi trengte). Eller evt. de innspillene vi ikke visste at vi trengte. Poengene mine så langt har i stor grad dreid seg potensialet ved å åpne en organisasjons prosesser utad – å slippe andre mennesker og perspektiver til. Dette er kun en side av NetPower, den andre handler om de interne kommunikasjonsprosessene: 15
  • 16. Trekke veksler på ekstern kunnskap og eksterne ressurser. Skape mer effektive systemer for samarbeid og INNOVASJON kreativ idéutvikling internt i organisasjonen (uavhengig av tid og rom). marika.luders@sintef.no Altså vi ønsker å skape innovasjon gjennom å trekke veksler på ekstern kunnskap og eksterne ressurser. Men, vi ønsker også å skape mer effektive systemer for samarbeid og kreativ ideutvikling internt i organisasjonen. Det siste har jeg ikke fokusert på, og kommer jeg heller ikke til å snakke mye om i denne presentasjonen. Her tror jeg dere sitter på mer relevant kunnskap enn meg, og vi kunne ha byttet roller. Her kommer også BI inn i bildet. Det er altså ikke slik at jeg underkjenner betydningen av dette punktet, og det kommer definitivt til å være en viktig del av prosjektet, spesielt for Induct, Devoteam og Innocos del. 16
  • 17. HVORDAN LYKKES? marika.luders@sintef.no Spørsmålet er hvordan vi skal lykkes? Jeg har ikke en gang snakket om optimismen som preger sosiale-medier miljøet i Norge når det gjelder potensialet slike løsninger har. Med “sosiale medier miljø” mener jeg en rekke journalister og konsulenter som har tatt blogger, sosiale nettverkstjenester og mikrobloggingstjenester (som Twitter) i bruk, og som hver dag hevder å få noe igjen for dette. Når de snakker om fordelene ved å bruke sosiale medier, snakker de gjerne om - Nettverkseffekter: hvordan nå ut til de riktige menneskene når du trenger dem mest. - for å spre ideer og tanker, eller - for å få innspill til eget arbeid: Et eksempel er f.eks Anders Brenna, nettsjef for teknisk ukeblad 17
  • 18. marika.luders@sintef.no Artikkelen det gjaldt i dette tilfellet var Brennas kommentar til en hemmelig kjennelse fra Stavanger Tingrett – det er uvisshet om hvorvidt Stavanger Tingrett påla bredbåndsleverandøren Lyse Tele å utlevere kundeinformasjon til advokatfirmaet Simonsen i forbindelse med en privat etterforskning på internett. Stavanger Tingrett hemmeligholder kjennelsen i det som blir beskrevet som en midlertidig sikringsfase. Slik utlevering av kundeinformasjon (så som IP-nummer) er selvfølgelig av svært stor prinsipiell betydning for personvern. Igjen, dette handler om å nå ut til mennesker som kan hjelpe deg å gjøre ditt eget arbeid bedre eller mer effektivt. De samme menneskene kommer gjerne også med gode tips om hvordan man kan lykkes i forhold til å skape innovasjon ved hjelp av sosiale medier: 18
  • 19. Monologue has given way to dialogue. Content is the new democracy and we the people, are ensuring that our voices are heard. The evolution of social media is also forcing an incredible transformation in PR and corporate http://www.flickr.com/phot communications – its most dramatic to date; os/hyku/2789806344 (CC) even more significant than the introduction of radio, television and motion pictures. It all starts with respect. Engage or die Listening is marketing Participation is marketing. Media is marketing. Social media is about speaking with, Conversations are marketing. not “to” or “at” people. Comments are marketing. http://www.briansolis.com/2007/06/future-of-communications-manifesto-for.html marika.luders@sintef.no Brian Solis råd og tips: Når det gjelder HVORDAN vi kan lykkes, tror jeg vi kan lære en hel del av vellykkede eksempler (som på ingen måte er hentet fra den harde næringslivsverdenen): 19
  • 20. Bidra med bra innhold! Kommuniser og delta i dialog! Oppfordre til innholdsproduksjon! INNSATSVILJE marika.luders@sintef.no Vi har ikke alle svarene på hvordan, men det som sannsynligvis er helt sikkert, er at en vellykket bruk av sosiale medier krever innsats. Jeg har tenkt litt på dette, og lurer på om vi kanskje kan lære noe av andre vellykkete eksempler på bruk av sosiale medier? 1) Som Lasse Gjertsen på YouTube? Han gir oss bra innhold! 2) Og hvorfor får noen så mange kommentarer på nettdagboken sin? Fordi de gir oss bra innhold og i tillegg tar seg bryet med å svare! 3) Hvordan få andre til å delta med innspill og erfaringer? Oppfordre og ta på alvor! Når det gjelder det tredje punktet kunne jeg også vist dere Dagbladets satsning på leserkommentarer, eller kanskje NRK Betas involvering av publikum i ide- og utviklingsprosesser. De to siste eksemplene er kanskje spesielt interessante, fordi Dagbladet har slitt en del med uønskede kommentarer, mens NRK Beta har en hard kjerne av bidragsytere, som virkelig ønsker å gjøre en forskjell. Dette kommer sikkert Eirik Solheim til å fortelle mer om. Oppsummert kan vi derimot med sikkerhet si at en vellykket bruk av sosiale medier krever stor innsats og betydelig ressursbruk. Selv om det er medlemmene som skal stå for mye av innholdet. Spille på lag med bidragsytere, verdsette aktiviteten uten å utnytte Legge til rette for medlemskontrollerte mekanismer (varsle upassende innlegg) 20
  • 21. TAKK! marika.luders@sintef.no 21

×