Your SlideShare is downloading. ×
  • Like
Hvorfor og hvordan involvere medborgerne i lokalpolitiske prosesser
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Thanks for flagging this SlideShare!

Oops! An error has occurred.

×

Now you can save presentations on your phone or tablet

Available for both IPhone and Android

Text the download link to your phone

Standard text messaging rates apply

Hvorfor og hvordan involvere medborgerne i lokalpolitiske prosesser

  • 782 views
Published

Foredrag for Kommunenes Sentralforbund, 26. mai 2009 (http://ksk.event123.no/ekommune2009/hjem.cfm)

Foredrag for Kommunenes Sentralforbund, 26. mai 2009 (http://ksk.event123.no/ekommune2009/hjem.cfm)

Published in News & Politics , Technology
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Be the first to comment
    Be the first to like this
No Downloads

Views

Total Views
782
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
1

Actions

Shares
Downloads
1
Comments
0
Likes
0

Embeds 0

No embeds

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
    No notes for slide
  • Hei! Jeg vil gjerne takk arrangørene for et spennende seminar! Jeg skal altså snakke om det politiske engasjementet som sosiale medier kan sies å understøtte. Mer spesifikt:

Transcript

  • 1. Hvorfor og hvordan involvere medborgerne i lokalpolitiske prosesser?
  • 2.
    • Hvorfor gjør Alexander Staubo dette?
    • Han har selv opplevd dette som et problem?
    • Han har kompetanse til å gjøre noe med det?
    • Han får anerkjennelse for sitt arbeid?
    • Fordi det er gøy?
  • 3.
    • Hvorfor sosiale medier bør bli en naturlig del av samfunnet, både på nasjonalt og lokalt nivå?
    • Hvordan sosiale medier bør bli en naturlig del av samfunnet
  • 4.
    • Brukerdeltakelse og delingskultur  et enormt informasjons (kommunikasjons-) potensial
    • Slipp folket til! eBorger2.0
    • Vanskelige offentlige portaler
    • Borgere hjelper borgere
    • Økt krav til åpenhet og effektivitet
  • 5.
    • UTVIKLING INNEN SOSIALE MEDIER DE SISTE ÅRENE
    • Mot en bredere sammensatt brukergruppe
    • Mer åpenhet og mindre anonymitet
    • Mer variert bruk
    • Kombinasjon av forskjellige data i nye kontekster
    • “ Six degrees of separation” (Milgram) og svake bånd (Granovetter)
  • 6.
    • MARK GRANOVETTER (1973)
    • Svake bånd (kontakter/mennesker vi ikke har nære sosiale relasjoner til) har stor verdi, fordi disse menneskene er del av andre fellesskap og dermed sitter de også på en annen kunnskap enn vår umiddelbare sosiale sfære.
    • Det er nettopp denne nettverksmekanismen vi kan utnytte enda bedre med nettverksteknologi: Bygge opp og opprettholde store sosiale nettverk og gjennom dem få den informasjonen vi trenger (eller ikke visste at vi trengte).
    Foto: Cobalt123 - CC 2.0 Generic http://www.flickr.com/photos/cobalt/34248855/
  • 7. Deltakerkulturen og demokratiet
    • Deltakerkulturen skaper forventninger om en politisk virkning – at den kan fremme demokratiske “hverdagsprosesser” i samfunnet.
    • Deliberative demokratimodeller: betydningen av meningsbrytning og arenaer for samtaler mellom likestilte medborgere.
    • Massemedienes monopol for å sette dagsorden og premisser for den offentlige debatten er brutt.
  • 8.  
  • 9.
    • Men hvordan motvirker vi DIGITALE SKILLER?
    • Deltakelse krever høy grad av digital kompetanse og formidlingsevne, og strukturelle ulikheter gjenspeiler seg på nettet.
    • “ Rather than fantasizing about how social network sites will be a cultural and democratic panacea, perphas we need to focus on the causes of alienation and disillusionment that stop people from participating in communal life” (danah boyd, 2008).
  • 10. Foreløpig oppsummering (hvorfor?)
    • Nye nettjenester kan utvide mulighetene for allmenn deltakelse og debatt.
    • Det er likevel ikke gitt at alle griper muligheten til samfunnsdeltakelse. En konsekvens kan være dypere digitale skiller.
    • Nettverkstjenester har et demokratisk potensial, men allmenn samfunnsdeltakelse fremmes best gjennom en aktiv offentlig politikk.
  • 11. Hvordan involvere? 1. Ta i bruk mer symmetriske kommunikasjonskanaler 2. Medborgerdreven innovasjon
  • 12. Sosiale medier som mer symmetriske kommunikasjonsarenaer
    • Det er nødvendig og naturlig å bruke sosiale medier i politiske sammenenger: når over en million nordmenn er registrert på Facebook, er det ikke helt unaturlig at også politikere tar disse arenaene i bruk.
    • Ulike medieformer har ulike karakteristikker. Det tar tid å utvikle en effektiv og profesjonelle bruk.
  • 13.
    • Men hvilke typer engasjement skaper sosiale medier?
    • Skapes et nytt politisk rom basert på deltakelse og reell toveiskommunikasjon?
    • Har lokalpolitikken den nødvendige appellen til å aktivisere lokalbefolkningen?
  • 14.
    • Lokalpolitikere hadde store forventinger
    • Men ble skuffet over den faktiske deltakelsen: denne var forsvinnende lav og ble oppfattet som polemisk og usaklig.
    • Skogerbø og Winsvold: (1) Lokalmediene fyller allerede en viktig arena for lokalpolitisk debatt. (2) Innbyggerne fikk sjelden svar i kommunenes debattfora.
  • 15. Medborgerdreven innovasjon
    • “ These new forms . . . enable firms to harvest external knowledge, resources, and scale that were all previously impossible. Whether your business is closer to Boeing or P&G, or more like YouTube or Flickr, there are vast pools of external talent that you can tap with the right approach. Companies that adopt these models can drive important changes in their industries and rewrite the rules of competition”
  • 16.
    • Delingskultur Massenes visdom Deltakelse Demokratisering
  • 17.  
  • 18.  
  • 19.  
  • 20.  
  • 21. Oppsummering (hvordan)
    • Sosiale medier kan minske avstanden mellom de styrende og styrte, men forutsetter at man forsøker å gjøre kommunikasjonsprosessene så symmetriske som mulige.
    • Sosiale medier kan engasjere og aktivisere medborgerne. Gatami.no som eksempel, men forutsetter at forslag og innspill tas til etterretning.
    • Innbyggere kan selv skape innovasjoner, men forutsetter at offentlige data gjøres tilgjengelige slik at de kan brukes i nye tjenester.
  • 22. Muligheter og utfordringer
    • Styrker demokratiet. Debatt- og ytringsmuligheter, demokratisering og økt deltakelse. Dette bringer politiske prosesser nærmere berørte parter.
    Ujevn fordeling - fordyper sosiale skiller. Dypere digitale skiller, fordi det er de aktive offline som også er aktive online, og fordi deltakelse krever høyt utviklet digital kompetanse. Det er derfor viktig at det offentlige fortsetter sitt arbeid med å fremme tilgangen til digitale medier og kompetansen til å bruke disse.
  • 23. Muligheter og utfordringer
    • Hurtig og fleksibel innholdsutveksling. Internett er et hurtig og fleksibelt verktøy, og det er enkelt å kopiere og spre innhold.
    Brudd på åndsverksloven. Det at digital informasjon er så enkelt å kopiere og videredistribuere stiller store krav til hvordan immaterielle rettigheter (IPR) og åndsverk skal beskyttes.
  • 24. Muligheter og utfordringer
    • Styrker ytringsfriheten. Grunnloven § 100 stadfester retten til ytringsfrihet, det innebærer at enhver har rett til å meddele seg til andre. Utviklingen de siste årene har utvilsomt styrket medborgernes reelle muligheter til å ytre seg, og også til å faktisk bli hørt i offentlige sammenhenger.
    Ytringsfrihetens begrensninger. Ytringsfriheten er ikke uten begrensninger: ærekrenkelser, trusler, visse former for pornografiske ytringer, rasistiske ytringer og fredsforstyrrelser er blant annet ikke beskyttet av Grunnlovens paragraf nummer 100. På nettet er det svært enkelt å publisere ytringer som går utover ytringsfrihetens grenser.
  • 25. Muligheter og utfordringer
    • Større tillit mellom borgere og myndigheter. Internett fører til hurtig informasjonsflyt og det går enkelt og kjapt å ytre egen mening, noe som kan oppleves demokratiserende. Slik kan nettet føre til en reell maktforskyvning fra de styrende til de styrte.
    Brutte forventninger. Politikk er en langsom prosess, og det kan følgelig være fare for overhyping av hva nye tjenester kan tilby i et demokratiseringsperspektiv. Brukere med høye forventninger kan bli skuffede. Det er derfor viktig å legge til rette for realistiske forventninger.
  • 26. Muligheter og utfordringer
    • Åpenhet. Normen går mot større åpenhet og mindre grad anonym deltagelse på nettet. Dette gir muligheter for mer pålitelig brukerskapt innhold. (Studier viser at åpenhet om brukernes identitet skaper bedre forutsetninger for pålitelig innhold).
    Personvern. Systemer der brukerne registrerer persondata utfordrer problemstillinger knyttet til overvåking, personvern og tillit.
  • 27. Muligheter og utfordringer
    • Dugnadsånd. Brukerskapte nettverkstjenester preges av aktiv brukerdeltagelse, engasjement og en idealistisk dugnadsånd.
    Kommersiell utbytting. Kommersielle aktører utnytter i dag bruker- engasjementet rundt produkter og tjenester. Hvordan skape klare skillelinjer mellom kommersielle interesser og offentlige interesser?
  • 28. Muligheter og utfordringer
    • Åpenhet som ideal . Mer åpenhet til offentlig informasjon og gjenbruk av offentlig informasjon i nye kontekster og for utvikling av nye innovative tjenester for befolkningen
    Realitet: lukkede informasjonsprosesser- Offentlig informasjon og metadata er i liten grad tilgjengelig. Problemet ved offentlig informasjon og data er at disse ofte er laget for nettopp å nå sluttbrukere. Ingen mekanismer som muliggjør det å laste ned store datasett, metadata fra det offentlig (kommune og stat) for å kunne skape alternative tjenester.
  • 29. Anbefalinger
    • Åpenhet og gjenbrukbare data
    • Pilotprogrammer
    • Betakulturen
    • Eksperimenter og ta sjanser
    • Offentlig informasjonsdeling i alle kanaler
    • Politikere må delta i sosiale medier
  • 30.
    • Takk for meg!
    • [email_address]