Den kulturelle revolusjonen og symbolenes inntreden

556 views

Published on

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
556
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
3
Actions
Shares
0
Downloads
2
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Den kulturelle revolusjonen og symbolenes inntreden

  1. 1. Den kulturelle revolusjonen og symbolenes inntreden Kap 4 – Roger Säljö 2005
  2. 2. Tidslinje• Det moderne mennesker entrer scenen en gang for mellom 100 000 og 150 000 år siden.• 40 000 -10 000 år siden skjer en nokså dramatisk kognitiv revolusjon hos mennesket• 30 000-20 000 symboler -> grottemalerier• jordbruk oppstod på omtrent samme rid (det vil si for 8000-10000 år siden)• 6000-7000 år siden, fantes det bymiljøer med over fem tusen inn-byggere
  3. 3. Nye typer inskripsjonerBilde av tidlige artefakter med symbolsk mønster.
  4. 4. Vi kan være sikre på at de er ment å skullefungere som medie-rende redskaper. De somlaget disse gjenstandene, forsøkte altså åuttrykke noe som åpenbart var viktig for dem.Det er muligens er noen av de første symbolskeartefaktene som er produsert
  5. 5. tegnene laget med hensikt for å re-presentere enidé om noe. De uttrykker indre visjoner som harvokst fram i det skapende individets bevissthet og isamfunnet. Kreatørens forsøk på gripe noeinteressant og å uttrykke dette for seg selv og forandre er blitt eksternalisert og gjort synlig.
  6. 6. Inskripsjoner og artefakterInskripsjoner =påskrift, innskriftEn artefakt er en gjenstand skapt avet menneske
  7. 7. Inskripsjoner og artefakter• Tegnene er permanente og ikke flyktige som talespråket og gestene (Ong 1982).• tilgjengelige i det offentlige rom på fjellhyl-ler og artefakter der de kan betraktes og vurderes av mange• De skal iakttas og skape en form for reaksjon hos betrakteren• De skal strukturere hans eller hen-nes måte å forstå eller oppfarte noe i omverdenen på• Inskripsjoner forutsetter tolkingsfellesskap og tolkingspraksiser, de betyr ikke noe i seg selv.
  8. 8. kommunisere mening, men samtidig krever deat betrakteren er for-trolig med koden
  9. 9. Wartofsky (1979),
  10. 10. Primære arte-fakter
  11. 11. Sekundære arte-fakterSekundære artefakter er redskaper som formidlermenneskelige begreper og innsikter, og som gir ossmodeller for hvordan vi skal tenke og handle. Dennetypen artefakter - instruksjoner om hvordan en skalbruke
  12. 12. Tertiære arte-fakterI sekundære arte-fakter spiller skrift og andre former forinskripsjoner en avgjørende rolle.Tertiære artefakter kan beskrives som en slags forlengelse av desekundære artefaktene og deres praksiser. De har en merindirekte kopling til den primære produksjonen ved at de handlerom hvordan en kan framstille, forstå og analysere verden
  13. 13. Tertiære arte-fakterEstetiske objekter og vitenskapelige resonnementer er ogsåtertiære artefakter der kreative uttrykk og forståelse erprodukter av aktivitetene
  14. 14. Et kart kan fungere som en primærartefakt (når lastebilsjåføren kjørergjennom et område som er ukjent forhan) eller som en sekundær artefakt(når elevene lærer å lese kartet i enskolesituasjon). I det før-ste tilfellet erkartet en del av produksjonen, i detandre blir det brukt for å formidle enmåte å beskrive verden på.
  15. 15. roger sälj Fra etlæringssynspunkt er de sekundære og de tertiære artefak-tene sentrale ved at de bygger på og utvikler ulike typer representa- sjonssystemer
  16. 16. Den historiske utviklingen av kunnskaper og ferdigheter - deres sosiogenese - varsentral for Vygotsky(2000, Vygotsky og Luria 1993).
  17. 17. Tidligere erfaringer blirbevart og utviklet påflere nivåer imenneskelig samvær,og disse nivåeneutspiller seg på uliketidsska-laer (Lemke2000).
  18. 18. 4 nivåer• mikrogenetisk nivå• det sosiogenetiske nivået• det ontogenetiske nivået• den fylogenetiske utviklingen (nivå)
  19. 19. mikrogenetisk nivå• hverdagslige handlinger• Rutinepregede• benytter mennesker kunnskapene og fer-dighetene sine i konkrete sosiale praksiser. Dette er det nivået der red-skaper blir utformet slik at de passer til de forutsetningene som aktø-rene oppfatter som relevante når de arbeider, løser problemer, skriver og utøver dagligdagse aktiviteter
  20. 20. Læring er en naturlig del av mikrogenetiskeprosesser; det er det vimå oppnå for å kunne,som Vygotsky uttrykker det, «gå videre» med det vi holder på med
  21. 21. det sosiogenetiske nivået• utviklingen av en spesifikk kultur• et samfunn og dets ulike redskaper, kulturelle praksiser og løsninger på forskjellige problemer.• språklige red-skaper institusjonalisert innenfor ulike virksomheter.
  22. 22. det sosiogenetiske nivåetNår teknikker for å skrive, å dyrke jorda, ålege sykdommer, å bygge hus og åorganisere ulike aktiviteter blir utviklet,inngår de i det aktu-elle samfunnetskollektive erfaringer og ferdigheter og blirført videre til kommende generasjoner
  23. 23. det ontogenetiske nivået• kunnskap bevart og utviklet hos det enkelte individ• Individet deltar hele tiden i ulike sosiale praksiser og tilegner seg -approprierer - erfaringer og kulturelle ferdigheter eller redskaper.• Erfaringene med å benytte redskaper i ulike situasjoner og for ulike formål blir i neste omgang ressurser for dets framtidige atferd i sosi-ale praksiser
  24. 24. den fylogenetiske utviklingen• mennesket som et biologisk vesen• Som biologiske fenomener inneholder kroppene våre noen basale utgangspunkter for vår inter-aksjon med omverdenen, nemlig vår hjerne, våre sanser og vår mus-kelstyrke• ?
  25. 25. Mennesket blir bofast
  26. 26. Mennesket blir bofast• En bofast befolk-ning må organisere livet sitt på andre måter, og den må skaffe seg mange nye kunnskaper og ferdigheter.• En forutsetning for at en skal kunne være bofast, er helt klart at en lærer seg å dyrke jorda og å holde husdyr. (de primære artefaktene ble utviklet)• kanskje fram-stod det bofaste livet også som mer bekvemt.• En bofast befolkning kan på en helt annen måte samle seg eiendeler og bygge opp lagre av primære artefakter
  27. 27. En ny situasjon oppstår…• overskudd i produksjon • Det var ikke lenger nødvendig at alle arbeidet med å skaffe mat. • skapte et behov for, og forutsetninger for, læring hos både kollektiv og individ
  28. 28. Byen som livsform• Urbaniseringen forsterket den differensieringen og den økte kom-pleksiteten i kunnskapsutvikling og læring som det bofaste levesettet innebar.• En tiltakende arbeidsdeling i samfunnet faller sammen med utvik-lingen av en ny type økonomi.
  29. 29. forandringene i sosiale praksiser og dermed i kunn-skaps- og ferdighetsbehov. Det oppstod:• en organisert varehandel med landsbygda omkring.• en administrasjon med arbeidsoppgaver som gikk ut på å regis-trere, dokumentere, kreve inn skatter, opprette kontrakter og lik-nende. Disse virksomhetene la dessuten grunnlaget for nye sam-funnsklasser.• et forsvar som kunne beskytte innbyggerne og de rikdommene som var samlet i templene. Å forsvare seg mot omvandrende røverbander var en viktig oppgave.• et rettsapparat som kunne håndtere konflikter. En slik mekanisme for problemløsing er helt nødvendig i et bymiljø der mennesker lever nær hverandre, gjør forretninger og interagerer mer perma-nent.• en kollektiv politisk prosess der det ble tatt beslutninger om byboernes felles anliggender.• ny teknikk for konstruksjon og bygging av hus, gater og offentlige miljøer samt for håndtering av vann, avfall og andre samfunns-oppgaver.• en institusjonalisering av religionsutøvelsen med prester og andre• yrker knyttet til kirken.
  30. 30. I neste kapittel får du vite mer om en revolusjonerende endring i medieringen av kunn­skap…

×