• Share
  • Email
  • Embed
  • Like
  • Save
  • Private Content
Arkiv1050 - Arkivbevaring og arkivbeskrivelse - Semesteroppgave
 

Arkiv1050 - Arkivbevaring og arkivbeskrivelse - Semesteroppgave

on

  • 1,413 views

 

Statistics

Views

Total Views
1,413
Views on SlideShare
1,411
Embed Views
2

Actions

Likes
0
Downloads
7
Comments
0

1 Embed 2

http://www.linkedin.com 2

Accessibility

Categories

Upload Details

Uploaded via as Adobe PDF

Usage Rights

© All Rights Reserved

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment

    Arkiv1050 - Arkivbevaring og arkivbeskrivelse - Semesteroppgave Arkiv1050 - Arkivbevaring og arkivbeskrivelse - Semesteroppgave Document Transcript

    • Semesteroppgave ARKIV1050 – Kandidat 7558 (Magne Haagen Grøtting) – resultat: B Semesteroppgave ARKIV1050 H08 kandidat 7558 Et arkivdepot ønsker å få inn arkiv fra privatpersoner som kan gi bilde av samfunnet slik det er i dag. Depotet har valgt å be utvalgte studenter, deriblant studentene i arkivkunnskap, om å ordne og katalogisere sitt eget privatarkiv for avlevering. Depotet ønsker også å formidle noe av informasjonen i arkivene i en egen utstilling om studenters dagligliv. Som student i Arkiv1050 skal du dermed ordne og katalogisere dine egne arkivdokumenter, både papirdokumenter og elektronisk lagrede dokumenter, slik at de kan avleveres. (Dette er en tenkt situasjon, arkivet skal ikke fysisk avleveres.) Gjør i besvarelsen rede for og drøft dine valg knyttet til ordningsprosessen og katalogiseringen. Lag et forslag til utstilling som kan vises på nett eller i arkivdepotets lokaler: Formuler en overordnet idé for utstillingen med målgruppe, hovedtemaer og eventuelt viktige undertemaer. Redegjør også for om og eventuelt hvordan du vil gjøre bruk av ulike medietyper (som tekstdokumenter, bilde- og lyddokumenter). Diskuter dine valg. En arkivkatalog må leveres inn som vedlegg til besvarelsen. 1
    • Semesteroppgave ARKIV1050 – Kandidat 7558 (Magne Haagen Grøtting) – resultat: B Jeg har valgt å dele oppgaven i to deler; arkiv og utstilling. I den første delen vil jeg forsøke å illustrere en ordningsprosess som tar utgangspunkt i dagens situasjon og fører fram til et avlevert privatarkiv. Slik jeg har oppfattet oppgaven, ber den om en besvarelse som blant annet viser hvordan jeg ville ha ordnet og katalogisert mitt privatarkiv. Jeg vil derfor søke å vise hvilke hvordan jeg i praksis ville ha lagt opp prosessen med å bevare mitt privatarkiv for ettertiden, basert på min totale bestand av dokumenter. Selv om en slik avlevering ville ha skapt store problemer for meg selv, all den tid ingen av mine dokumenter ville ha vært tilgjengelig, velger jeg å gjøre dette for å tydeligere kunne illustrere mine valg i en ordningsprosess. Som en del av dette vil jeg også trekke inn hvordan jeg har valgt å organisere og avlevere mine digitale dokumenter. I den andre delen vil jeg gi et forslag til en utstilling om studenters dagligliv. Mitt privatarkiv følger ikke de samme ordningsprinsippene som et offentlig arkiv. Arkivets struktur, dokumentenes plassering og hva som har blitt gjenstand for arkivavgrensning er i større grad et resultat av tilfeldigheter, enn en konsekvent praksis. Dokumenter som etter saksprinsippet hører sammen og i et offentlig arkiv ville ha vært samlet i samme saksomslag, kan i mitt privatarkiv ligge på flere steder, i pappesker, ringpermer og skuffer. Flere flyttinger de siste årene har ført til at materiale jeg ikke har trengt der og da har ligget nedpakket, mens nye dokumenter som inngår i samme kontekst har blitt satt i ringpermer. Dette har skapt et arkiv der papirene i stor grad ligger tilfeldig, og der mange dokumenter ut i fra arkivets struktur ikke gjenspeiler dokumentenes kontekst. I tillegg har min praksis med arkivbegrensning og kassasjon vært svært varierende, noe som har skapt en ufullstendig kontekst. Konteksten har ikke ligget i arkivet, men i min hukommelse. Mitt privatarkiv består i utgangspunktet av ca. 20 ringpermer, 8 arkivbokser, to store pappesker med dokumenter fra grunnskole og videregående skole, 16 hengemapper og ca. en hyllemeter med utskrifter, papirer og lignende som ligger løst i skuffer og i stabler på skaphyller. Min første skolesekk inneholder en forholdsvis komplett samling med kladde- og innføringsbøker. Jeg har i tillegg 12 harddisker, et ukjent antall cdrom-plater og 12 minnepinner som kan tenkes å inneholde dokumentasjon som kan inngå i mitt privatarkiv. Jeg observerer at mine digitale dokumenter er betydelig mer systematisert enn mine papirbaserte dokumenter. På grunn av en funksjonshemning som gjør min håndskrift sterkt uleselig, har all min tekstuelle produksjon vært digital siden 1990 og disse 18 årene med digital produksjon har ført til en betydelig mengde elektroniske dokumenter. I tillegg har jeg både som hobby og 2
    • Semesteroppgave ARKIV1050 – Kandidat 7558 (Magne Haagen Grøtting) – resultat: B yrke utviklet nettsider som jeg i mange tilfeller ønsker å dokumentere, siden disse vil kunne ha en stor verdi som dokumentasjon om meg som person. Dette vil omhandle websider skapt på fritiden – digitalt materiale skapt i yrkesøyemed vil ikke dokumenteres, siden jeg ikke har opphavsrettigheten til disse, og disse i tillegg vil fortelle lite om meg som person. For å best sikre at de elektroniske dokumentene er lesbare i framtiden, velger jeg å avlevere alle digitale dokumenter i ett av de formatene som er spesifisert i Forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige bestemmelser om behandling av offentlige arkiver (Behandling av offentlige arkiver) § 8-17. Arkivloven har ingen hjemmel for å pålegge privatskapere spesielle krav ut over unntakstilfellene i lovens § 13, siste ledd – arkiver som kan karakteriseres som ”forskningsmessig uerstatteleg eller som ein nasjonal kulturskatt” (Kulturdepartementet 1999, 38). Det at jeg likevel velger å ta hensyn til kravene slik de er angitt i Behandling av arkiver er fundamentert i hensiktsmessighet. All den tid mine tidligste digitale dokumenter ikke er lesbare i programmet som jeg bruker for å skrive denne oppgaven, men må konverteres i en flerstegsprosess som starter med den originale datamaskinen dokumentene ble skapt i, vil det etter min mening være bortkastet å avlevere tekstdokumenter i sitt originale format, med mindre jeg da også avleverer datamaskinen som helhet. Jeg vil derfor konvertere tekstdokumenter til PDF/A (§ 8-17 punkt d), mens bilder vil avleveres som JPEG (§ 8-17 pkt. a), lyd som mp3 (§ 8-17 punkt d) og video som mpeg-2 (§ 8-17 punkt c) Web-sider vil avleveres i sin opprinnelige form. Websidene vil derfor fungere både som en dokumentasjon på mitt eget arbeid, og en dokumentasjon på standarder for utforming og tekniske formater som dominerte på den tiden disse ble produsert. Jeg vil i denne sammenhengen påpeke at Behandling av arkiver § 8-20 uttaler at ”Dokumenter som er arkivert i [HTML] før 1. januar 2008, aksepteres (…) ved senere deponering og avlevering”, og all den tid offentlige arkiver da kan forventes å inneholde HTML-filer, vil dette indikere at lesbarheten også for privatarkiver er sikret for framtiden. Jeg har også valgt å se på bestemmelsene i Behandling av arkiver § 3-1 om blandet arkivering av elektroniske dokumenter og papirdokumenter som en ledetråd i tilfeller hvor flere dokumenter inngår i en kontekst som kan sammenlignes med saksbegrepets abstrakte form som ”et spørsmål som er til behandling på grunnlag av en henvendelse utenfra eller på intitativ fra organet selv” (Riksarkivaren 2001, 324). I mitt privatarkiv kan dette omfatte for eksempel brevveksling med en venn, søknader til offentlige myndigheter og lignende. I disse sakene er det en kronologi av dokumenter, og hvert dokument tilfører opplysninger som andre dokumenter må ses i lys av. Siden jeg i disse sakene som oftest har mine egne utsendte 3
    • Semesteroppgave ARKIV1050 – Kandidat 7558 (Magne Haagen Grøtting) – resultat: B dokumenter digitalt i word-format og motpartens svar i papirform, vil en hensiktsmessig tilnærming til dette være å skrive ut mine egne digitale dokumenter og legge disse i samme omslag som brevene jeg har mottatt, slik at saken gjenspeiler dokumentenes kronologi og kontekst, samtidig som motpartens brev har sin originale signatur. Den digitale versjonen vil da ikke bli avlevert. I andre tilfeller hvor det ikke inngår en slik kontekst og arkivmaterialet er ordnet etter type, eksempelvis med mine egne barnetegninger på papir og grafikk i digital form, vil dokumentenes eneste fellesnevner være at de alle er skapt av meg, og de vil da avleveres i sin opprinnelige form. Det digitale innholdet vil avleveres på CD-plater som for øvrig følger en mappestruktur i filsystemet som tilsvarer katalogens oppbygning, etter hovedserie, underserie, mappe og filbeskrivelse. Digitalt materiale vil i katalogen bli behandlet på samme måte som analogt materiale, ved at det er ”plassert etter funksjon i sin rette serie” (Riksarkivaren 2001, 177). Hver CD- plate vil da kun inneholde materiale innen en hovedserie, men de vil fra min side bli registrert som separate arkivstykker i katalogen. Dette med tanke på at forskjeller i krav til oppbevaringsklima for papir og optiske medier (Riksarkivaren 2001, 251), eller spesielle rutiner hos arkivsinstitusjonen i forbindelse med senere migrering til nye medier, kan medføre at disse blir oppbevart atskilt fra det analoge materialet. Bakgrunnen for at jeg har valgt å vektlegge digitalt innhold i så stor grad i oppgaven, er at digitale medier og datamaskiner har hatt en svært sentral rolle i mitt liv og følgelig vil utgjøre en vesentlig del av mitt privatarkiv. Selv om dette er et tenkt tilfelle, er oppgaven utformet som om dette hadde vært en faktisk avlevering, og da vil filtyper og måten jeg har valgt å organisere det digitale materialet på være sentralt. I beskrivelsen av ordnings- og katalogiseringsarbeidet vil jeg imidlertid ikke vektlegge ordning av digitalt innhold, siden handlingen med å flytte et digitalt dokument fra en mappe til en annen ikke vil være vesentlig forskjellig om det er digitalt eller analogt. Før jeg starter ordnings- og kategoriseringsarbeidet, vil jeg kartlegge arkivskaperen, ved å referere til informasjon om denne, og kartlegge over viktige aspekter ved dennes liv og virke. Arkivskaperen i dette tilfellet er meg selv, det kan derfor virke litt unødvendig å kartlegge mitt eget liv. Jeg vet imidlertid av erfaring at mine minner fra barndom og tidlig ungdom ofte er veldig diffuse, og at min oppfattelse av hendelsers kronologi kan være feilaktig. Slike misforståelser kan påvirke kvaliteten på det ferdige arkivet, og skape merarbeid i ordningen og katalogiseringen av arkivet. En person som besitter spisskompetanse på dette feltet er imidlertid min mor. Sammen vil vi sette opp en kronologisk 4
    • Semesteroppgave ARKIV1050 – Kandidat 7558 (Magne Haagen Grøtting) – resultat: B oversikt over hendelser i mitt liv, og vi vil underveis i produksjonen av listen forsøke å huske om det finnes dokumenter som er knyttet til denne hendelsen. I ordningen av mitt privatarkiv vil denne listen da fungere som en ledetråd for meg selv, og eventuelle feil i denne listen som oppdages under ordningen, for eksempel ved at dokumentenes dato ikke stemmer overens med listen, vil bli korrigert. Når ordningsarbeidet er ferdigstilt, vil listen renskrives og innlemmes i arkivet, siden dette vil være en vesentlig kilde til dokumentasjon av mitt liv. Jeg vil også gi henvisninger til arkivmateriale fra denne listen, men den vil ikke være en uttømmende liste. Før jeg starter ordningsarbeidet må jeg også foreta en proveniensavgrensning. Proveniensprinsippet kan deles i to underprinsipper. Prinsippet om ytre proveniens innebærer at ”enkeltarkiver skapt av en arkivskaper skal holdes for seg og ikke blandes sammen med andre arkiver”. Indre proveniens innebærer at arkivet så langt det er mulig skal oppbevares i sin opprinnelige orden. (Riksarkivaren 2001, 135). I mitt privatarkivs tilfelle kan det ut i fra min totale bestand av dokumenter være snakk om fire ytre provenienser; arkiv skapt av mine foreldre på vegne av meg, arkiv jeg selv har skapt, en del dokumenter jeg oppbevarer på vegne av en annen person og dokumenter jeg har utarbeidet for en oppdragsgiver i forbindelse med et pågående museumsprosjekt. Siden de to sistnevnte kategoriene dokumenter i utgangspunktet ikke tilhører meg, tar jeg disse ut av arkivet, og disse dokumentene vil ikke bli avlevert. Spørsmålet om dokumenter skapt av mine foreldre og meg selv henger imidlertid igjen, og etter en vurdering velger jeg å definere arkivets ytre proveniens ut i fra dets funksjon, ikke dets arkivskapere. Det å skille mellom disse to typene dokumenter vil i mitt privatarkivs tilfelle ikke ha noen positiv effekt, men snarere skape et kunstig skille der enkeltstående dokumenter tas ut av sin sammenheng, noe som vil være i strid med proveniensprinsippets formål – å dokumentere sammenhenger (Riksarkivaren 2001, 135). Om dokumentene hadde omhandlet mine søsken eller mine foreldre, og følgelig ikke naturlig inngår i en kontekst knyttet til mitt liv, kunne det imidlertid ha vært aktuelt å vurdere å skille disse ut som egne arkiv. Når den ytre proveniensen har blitt avklart, må den indre proveniensen vurderes. Ut i fra beskrivelsene jeg ga av arkivet innledningsvis i oppgaven, synes det klart at arkivets indre orden ikke er hensiktsmessig å opprettholde i sin helhet, all den tids arkivets opprinnelige orden i stor grad er et fravær av orden. Jeg forventer derfor å måtte skape mange serier på ny, samtidig som andre serier forventes å kunne avleveres med sin indre proveniens i behold, for eksempel det jeg har produsert i skolesammenheng i tidlig alder, og som ligger i min første skolesekk. 5
    • Semesteroppgave ARKIV1050 – Kandidat 7558 (Magne Haagen Grøtting) – resultat: B Grovordningen har som hensikt å identifisere og adskille forskjellige arkivserier, og å bestemme rekkefølgen mellom arkivseriene. Denne prosessen hjelper arkivaren med å få en grov oversikt over arkivet, og allment arkivskjema kan her være et referanseverktøy for å identifisere forskjellige serier. (Riksarkivaren 2001, 143-144) Jeg velger å starte med det analoge materialet, siden dette lettest kan identifiseres ut i fra ytre egenskaper og enklest kan sorteres. Ved å ta et raskt overblikk over arkivmaterialet, er noen materielltyper framtredende. Dette er fotoalbum, negativer og dias, skoleoppgaver, finansielle papirer, forretningsideer, tegninger og grafikk, ”viktige” papirer satt i ringperm, samt min første skolesekk med alle lære- og skrivebøker fra første klasse. Jeg vet også at jeg på min datamaskin har mp3-filer med opptak av radioprogram jeg produserte for noen år siden. Jeg har en stor samling korrespondanse, fakturaer, utskrifter fra internett og lignende papirer som ligger usortert, noe jeg velger å legge til side inntil videre. I denne prosessen bruker jeg en fornorsket versjon av Martin Grass’ arkivskjema (Riksarkivaren 2001, 155) som et hjelpeverktøy. Ut i fra skjemaets kategorier framgår følgende hovedkategorier som tydelige: Korrespondanse (D), Personlige dokumenter (F), Manuskripter og egne publikasjoner (G), Økonomi (R) og Fotografier, film og lydopptak (T). Jeg vil omtale disse kategorienes innhold under avsnittet om finordning, for å vise hvordan jeg kom fram til det resultatet som gjenspeiles i arkivkatalogen. Videre vil jeg sortere materialet etter overordnet kategori. Jeg vil ta bunke for bunke med papir, studere innholdet og plassere dette i rett kategori. I de tilfellene hvor jeg ikke vet hvilken funksjon et dokument har, legger jeg disse til side for senere gjennomgang. Siden dette er mitt eget privatarkiv og jeg har svært god kjennskap til innholdet, velger jeg å utføre arkivbegrensning også i grovordningsprosessen. Dette gjelder for eksempel blanke ark, massepublikasjoner (uten egne notater), utskrifter fra internett og lignende som jeg vet ikke har noen relevans til det andre materialet. Jeg legger materialet som har blitt underlagt arkivbegrensning til side, framfor å makulere dette, for å unngå at jeg senere i prosessen finner ut at dette materialet har en relevans likevel. Etter å ha grovordnet arkivmaterialet i hovedserier, starter jeg arbeidet med finordning. Under finordningen går jeg ned på dokumentnivå, sorterer disse i eventuelle underserier og rydder opp i rekkefølgen dokumenter og arkivstykker imellom. (Riksarkivaren 2001, 145) Siden det opprinnelige arkivet var preget av stor uorden, vil jeg på dette punktet konstruere en stor del av arkivseriene. Underseriene jeg i denne prosessen oppretter er: D - Korrespondanse 6
    • Semesteroppgave ARKIV1050 – Kandidat 7558 (Magne Haagen Grøtting) – resultat: B Jeg ser at jeg i hovedsak har to typer korrespondanse – korrespondanse med familie og venner, og annen korrespondanse. Mens brev fra familie og venner ofte er sporadiske, vil den andre korrespondansen ofte initieres for å avklare bestemte spørsmål, og det involverer ofte mer enn en part. Jeg bestemmer meg derfor for å dele serien inn i to underserier; en serie for generell korrespondanse ordnet alfabetisk etter emne og en serie for korrespondanse med familie og venner ordnet etter adressatens navn. Den ene serien er følgelig ordnet som et sakarkiv, og den andre etter dossierprinsippet. Siden jeg har en hel del generell korrespondanse som foreligger digitalt, både som epost og i andre formater, vil det være to serier med generell korrespondanse, en digital (Da) og en analog (Db). I de få tilfellene hvor jeg har digitale dokumenter med familie og venner bevart, velger jeg å skrive disse ut og legge utskriftene inn i dossiermappene (Dc). Siden mye av denne korrespondansen er sensitiv, velger jeg å gi disse tre seriene 60 års klausul. Jeg har hatt samme epostkonto siden 2002, og jeg bestemmer meg for å dokumentere all min epostkorrespondanse (Dd) i denne perioden. Filene lagres som flattekstfiler i databasen. Tanken bak dette, er foruten å dokumentere all min epost-korrespondanse i perioden, å skape en tidskapsel som viser hvordan mennesker i vår samtid kommuniserer via epost. Selv om utdraget ikke inneholder spam, utgjør utdraget imidlertid flere gigabytes med data, som lagres over 5 cd-rom-plater. Siden jeg vanskelig kan kontrollere innholdet på en enkel måte og en stor del av disse epostene er av sensitiv art og blant annet kan tenkes å inneholde fortrolige brev fra andre personer, velger jeg å gi denne serien en klausul på 100 år. Som jeg også poengterer i arkivkatalogen, er ingen av mine klausuler imidlertid til hinder for at dataene på cd-platene kan brukes til forskningsformål. F – Personlige dokumenter Jeg velger å skille mellom vitnemål og karakterutskrifter (Fa) og attester og tjenestebevis (Fb). Disse kategoriene gir jeg en klausul på 60 år, siden de utgjør en betydelig mengde dokumenter med både negative og positive uttalelser om meg som person. Jeg har i løpet av mitt liv også blitt tildelt og tilegnet meg diplomer og utmerkelser, medaljer, nåler, såkalte coins (militære minnemynter fra norske og utenlandske avdelinger) og ulike typer identifikasjon fra festivaler, speiderleirer og konserter jeg har deltatt på. Disse ønsker jeg å bevare. Etter en praktisk vurdering velger jeg å dele disse i to serier; en serie for diplomer og utmerkelser i papirform (Fd) og en serie for de tidligere nevnte gjenstandene (Fe). Grunnen til at jeg har valgt å dele disse inn i to serier, er at jeg ser en sannsynlighet for at disse hos institusjonen kan bli oppbevart på forskjellig sted, all den tid plastlaminerte 7
    • Semesteroppgave ARKIV1050 – Kandidat 7558 (Magne Haagen Grøtting) – resultat: B pressekort, medaljer i tøy/metall og coins i kobberlegeringer kan ha en negativ effekt på papiret. Eventuelle arkivreferanser som peker til disse seriene vil da kunne opprettholdes. Jeg ser ingen grunn til å klausulere dette materialet. Mine dagbøker (Fe) inneholder mine innerste tanker, i usensurert form. For å beskytte meg selv, og de jeg omtaler, velger jeg å gi disse en klausul på 60 år. Jeg har en serie mapper inneholdende helseopplysninger (Ff) av svært sensitiv karakter, som jeg ønsker å bevare for ettertiden, siden disse gir et svært detaljert og dyptgående bilde av meg som person. Denne arkivserien velger jeg å gi en klausuleringstid på 100 år, ikke bare for min egen del, men også for mine nærmeste. G – Manuskripter og egne publikasjoner I denne kategorien har jeg som tidligere nevnt valgt å plassere mine forretningsideer (Ga). Siden mange av disse ikke er offentlige, og omhandler produkter som ikke er utviklet ennå, velger jeg å gi denne serien en klausul på 10 år. Jeg vil også hindre forskning i denne kategorien før klausultiden utløper, for å unngå at disse forretningsideene blir utnyttet av andre og vil derfor omtale denne serien spesielt i katalogen. Begrepet ”publikasjon” velger jeg å også omfatte nettsted og weblogginnlegg (Gb) jeg har produsert. Disse kunne ha blitt plassert under kategori Z – EDB, men som tidligere nevnt skal digitale kilder klassifiseres etter funksjon, ikke format. Jeg var i en tid en ivrig debattant i avisers diskusjonsspalter, og har i tillegg skrevet en del artikler som har blitt publisert. Jeg velger å legge disse som en underserie (Gc) for publikasjoner, i stedet for å opprette en egen hovedserie (Z- Avisutklipp) for disse all den tid jeg tolker kategori Z til i større grad å omfatte avisutklipp om arkivskapers idoler eller interesser snarere enn egne publikasjoner. H – Utdanning Jeg har gått tre ulike typer skoler – grunnskole, videregående og universitet. Slik dokumentene var ordnet i utgangspunktet, er det tre serier innen grunnskole og 2 serier fra videregående. Jeg velger å respektere serienes indre proveniens og utfører kun arkivbegrensning på disse. I tillegg samler jeg semesteroppgaver og andre skriftlige arbeider jeg har utført på universitetet, både i rå form og ferdige innleveringer, på en CD-rom som jeg definerer som en egen serie. Av ulike årsaker jeg ikke ønsker å gå inn på her, velger jeg å gi mine arbeider fra grunnskolen og videregående 30 års klausul. 8
    • Semesteroppgave ARKIV1050 – Kandidat 7558 (Magne Haagen Grøtting) – resultat: B R – Økonomi Her definerer jeg to kategorier; en kategori for skjøter, kjøpekontrakter og eierbevis (Ra) og en kategori for selvangivelser, kontoutskrifter og lignende generell informasjon (Rb) som har blitt akkumulert i løpet av hele mitt voksne liv. Førstnevnte er offentlig informasjon, men jeg velger å gi sistnevnte en klausul på 10 år, siden jeg ikke har noe ønske om å tilgjengeliggjøre detaljert og oppdatert informasjon om mine finansielle forhold. I denne katalogen har jeg for øvrig utført en betydelig kassasjon, der lønnsslipper og lignende informasjon som finnes i aggregerte versjoner i min selvangivelse, eller har blitt vurdert til å ha liten relevans for ettertiden har blitt makulert. T – Lyd og bilde Mine familiebilder er digitaliserte, og jeg velger å avlevere disse (Taa) på 5 CD-ROM-plater. Ut i fra bildenes innhold velger jeg å gi disse en klausul på 30 år, siden disse går inn i en privat sfære og har et stort omfang. Grunnen til at disse er digitalisert er at jeg er en av flere søsken og papirbildene skal gå i arv. Selv om denne samlingen er multiproveniensell og i tillegg spenner over et større tidsrom enn min levetid, velger jeg å ikke komplisere katalogen ved å definere denne serien som proveniensfremmed. Jeg har en stor mengde dias (Tab), negativ og positiv film (Tac), som har blitt skapt som ulike serier. I tillegg har jeg også en stor mengde generelle digitale fotografier som ikke er familiebilder (Tad). Disse ser jeg ingen grunn til å klausulere. Mine digitaliserte hjemmevideofilmer (Tb) har fått 30 års klausul med samme begrunnelse som de tidligere nevnte familiebildene. Opptak av radioprogram jeg har medvirket i (Td) og mine tegningsmapper er imidlertid uklausulerte. Under finordningen av arkivserien har jeg lagt løse dokumenter i merkede legg, fjernet proveniensfremmed materiale og arkivlagt materialet. Jeg har videre utarbeidet et grovt register over arkivets innhold på dokumentnivå og skrevet en katalog, som ligger som vedlegg til denne besvarelsen. I den grad jeg har utført kassasjon, har jeg skrevet en kassasjonsliste, som jeg innordner under punkt C i katalogen. Utstillingen Jeg ser for meg en ren nettutstilling, der jeg vil dokumentere 5 nåværende Oslostudenters studietid, ut i fra arkivmaterialet som har blitt avlevert som et ledd i arkivinstitusjonens dokumentasjonsprosjekt. Jeg vil i tillegg finne fem tidligere studenter i Oslo, og ta 9
    • Semesteroppgave ARKIV1050 – Kandidat 7558 (Magne Haagen Grøtting) – resultat: B utgangspunkt i forskjeller imellom nåtiden og tidligere liv. Grunnen til at jeg avgrenser dette til Oslo, og ikke studenter generelt, er at denne vinklingen muliggjør det å kunne se hvordan studentlivet kan være helt forskjellig til forskjellige tider, selv om kulissene, dvs. forelesningssalene, bymiljøet og studenthyblene kan være de samme. Jeg ser for meg en utstilling som består av fire hovedseksjoner: 1 – I lesesalen I denne seksjonen vil jeg se på forskjeller i hvordan studentene oppfatter den faglige undervisningen. Hvordan har ulike vitenskaper blitt utviklet i løpet av denne tiden? Har introduksjonen av internett og teknologifiseringen av samfunnet påvirket måten studentene oppfatter undervisningen? 2 – Fritimen Her vil jeg prøve å skildre hvordan velferdstilbud ved de ulike institusjonene har utviklet seg i løpet av årene. En vinkling på dette kan være hvordan studentene brukte Frederikke før i tiden, hvilke rutiner som gjaldt og hvordan maten var. 3 – Hybel og kjeller Her vil jeg se på bo- og fritidstilbudet til studentene og de sosiale miljøene som oppstod rundt studentbyer og –kjellere. Sogn studentby kan her være et eksempel – finnes det forskjeller i hvordan studentene oppfattet studentbyen i de snart 50 årene studentbyene har eksistert? Er det andre omgangsformer på fritiden? 4 – Deltidsjobben Her vil jeg fokusere på studentenes økonomi, og hvordan for eksempel studentenes stipend og –lån har utviklet seg i forhold til kostnader med å leve, og lønnsveksten i samfunnet for øvrig. Historier om hvilke deltidsjobber studenter hadde til forskjellige tider vil her være sentralt. Målgruppene for denne utstillingen vil mange, men en gruppe som peker seg ut vil være tidligere og nåværende studenter som kjenner igjen sin egen situasjon. Jeg har i denne oppgaven forsøkt å illustrere prosessen som har omskapt mine private dokumenter til et privatarkiv for ettertiden, med fokus på de praktiske prosessene. 10
    • Semesteroppgave ARKIV1050 – Kandidat 7558 (Magne Haagen Grøtting) – resultat: B Siterte verk Kulturdepartementet. Stortingsmelding nr. 22 (1999-2000) - Kjelder til kunnskap og oppleving. Oslo: Det kongelige kulturdepartement, 1999. Riksarkivaren. Privatarkiver - bevaring og tilgjengeliggjøring. Oslo: Kommuneforlaget, 2001. 11
    • Semesteroppgave ARKIV1050 – Kandidat 7558 (Magne Haagen Grøtting) – resultat: B 12