Semesteroppgave i EXPHIL03, Høsten 2007, seminargruppe 41. Magne Haagen Grøtting



Descartes og maskinene (”Les Automats”...
Semesteroppgave i EXPHIL03, Høsten 2007, seminargruppe 41. Magne Haagen Grøtting



Del 1 – René Descartes
Dette essayet v...
Semesteroppgave i EXPHIL03, Høsten 2007, seminargruppe 41. Magne Haagen Grøtting


Når et menneske smiler er muskelsamment...
Semesteroppgave i EXPHIL03, Høsten 2007, seminargruppe 41. Magne Haagen Grøtting


materielt som kan måles eller påvises m...
Semesteroppgave i EXPHIL03, Høsten 2007, seminargruppe 41. Magne Haagen Grøtting



Del 2 – Hva skiller mennesker fra mask...
Semesteroppgave i EXPHIL03, Høsten 2007, seminargruppe 41. Magne Haagen Grøtting


gi annet enn objektive svar, selv om de...
Semesteroppgave i EXPHIL03, Høsten 2007, seminargruppe 41. Magne Haagen Grøtting


Det kinesiske rom
Som en oppfølger til ...
Semesteroppgave i EXPHIL03, Høsten 2007, seminargruppe 41. Magne Haagen Grøtting


bygger kompliserte maskiner for at menn...
Semesteroppgave i EXPHIL03, Høsten 2007, seminargruppe 41. Magne Haagen Grøtting



Referanser / Litteraturliste
Emilsson,...
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Exphil - René Descartes

7,297

Published on

Published in: Education
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
7,297
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
1
Actions
Shares
0
Downloads
35
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Exphil - René Descartes

  1. 1. Semesteroppgave i EXPHIL03, Høsten 2007, seminargruppe 41. Magne Haagen Grøtting Descartes og maskinene (”Les Automats”) En Hane har ingen Menniskelig Forstand, jeg har Menniskelig Forstand, ergo er jeg ingen Hane.» (Per Degn i Erasmus Montanus 1771) Oppgave: Finn likheter mellom mennesker og maskiner. Hva skiller maskiner fra mennesker ifølge Descartes? Ta stilling til om det kan sies å være teknisk umulig å framstille en maskin gom oppfyller de krav til å være menneske som Descartes stiller opp. Vil dine egne kriterier for hva som er skal til for å være menneske også utelukke at maskiner noen gang kan oppfylle kriteriene? 2860 ord eksklusive oppgave og referanseliste. Oppgaven fikk karakter B av sensor Tilnærming til oppgaven: Jeg har valgt å dele oppgaven i to deler. I første del vil jeg redegjøre for Descartes dualisme og hans syn på mennesker og maskiner. I andre del vil jeg redegjøre for mitt eget syn på mennesker og maskiner, samt tester for å skille menneske og maskin. Som en del av dette vil jeg også vurdere hvorvidt det er teknisk mulig å konstruere en mennesklig maskin ut i fra disse kriteriene. Side 1 av 9
  2. 2. Semesteroppgave i EXPHIL03, Høsten 2007, seminargruppe 41. Magne Haagen Grøtting Del 1 – René Descartes Dette essayet vil i hovedsak basere seg på et tosiders utdrag fra Om metoden i Asbjørn Aarnes oversettelse fra 1992. I utdraget hevder Descartes at det vil være mulig å skape maskiner med et utseende som er så realistisk at vi ikke kan skille disse fra dyr. Mennesket kan imidlertid ikke konstrueres på denne måten fordi det har språkevne og fornuft. «Fornuften er et universelt redskap som kan yde tjeneste i alle slags sammentreff». Selv om man kan konstruere maskiner som gjør noen få bestemte oppgaver mye bedre enn et menneske, vil man imidlertid ikke kunne konstruere en maskin med så mange deler at den «blir i stand til å handle i alle livets sammenhenger». Descartes avfeier teorier om at dyr faktisk kan tale, men at mennesket ikke forstår deres tale. «For hvis det var tilfelle, ville de, siden de har så mange organer som svarer til våre, også ha kunnet gjøre seg forstått like meget for oss som for sine artsfeller». På samme måte har de ingen ånd, for selv om dyr kan gjøre enkelte ting mye bedre enn mennesker, viser de «ingen dyktighet i mange andre handlinger». Dette er for Descartes et bevis på at dyrene ikke har ånd, men at deres evner og handlinger er «naturen som virker i dem ut fra innretningen av deres organer». Descartes mener at menneskets fornuftssjel «ikke kan være utgått fra materiens kraft», men at den må være «uttrykkelig skapt», altså av Gud. Menneskets sjel er ulik dyrenes og udødelig. For nest efter feiltagelsen hos dem som benekter Guds eksistens (…) er det ingen annen [feiltakelse] som fjerner de svake sjeler mer fra dydens rette vei, enn det å forestille seg at dyrenes sjel er av samme natur som menneskets, og at vi, efter dette liv, følgelig ikke har mere å frykte eller å håpe på enn fluer og maur. Dette er en moralsk pekefinger og en indikasjon på at mennesket er nødt til å stå til rette for sine handlinger etter at kroppen dør, med mindre de følger «dydens rette vei». Man ser at ordvalget her er ganske sterkt, ikke bare forfekter han at menneskets sjel har blitt skapt av en høyere makt, men troen på at mennesket er av samme natur som fluer og maur er moralsk villedende og, om man skal tolke henvisningen til fluer og maur som sarkasme, direkte latterlig. I følge Descartes er alt bygd opp av to substanser, i praksis res cogitans og res extensa. Res extensa er det fysiske og materielle, ting som har utstrekning; menneskekroppen, dyr, planter, fysiske objekter. Altså ting vi fysisk kan berøre. Res cogitans er det mentale og åndelige; fornuft, følelser og persepsjon. Side 2 av 9
  3. 3. Semesteroppgave i EXPHIL03, Høsten 2007, seminargruppe 41. Magne Haagen Grøtting Når et menneske smiler er muskelsammentrekningene i ansiktet res extensa, men den forståelsen andre har av hva et smil ser ut som og betyr er res cogitans. Bokstavene på dette papiret er res extensa, men uten res cogitans vil ikke bokstavene ha noen mening. Mens dyrene bare er res extensa og en fornuften bare res cogitans, er mennesket som helhet en hybrid imellom disse to substansene. Dette kalles også for kartesisk dualisme, eller substansdualisme. Descartes var en tilhenger av det mekanistiske natursyn. Alt som eksisterer fysisk forholder seg til, og kan forklares med, naturlover, på lik linje med tannhjul i en klokke. Jorden, universet og alt som er fysisk blir sett på som maskiner, eller deler i en stor mekanisme. Begrepet maskin er altså betydelig videre enn den allmenne forståelsen av en maskin i dag. En maskin kan være det vi i dag kjenner som en bilmotor, en datamaskin, ett dyr, menneskekroppen eller en gruppe mennesker, eksempelvis statsapparatet eller kollektivet av samlebåndsarbeidere i en fabrikk. Menneskekroppen (res extensa) er altså en maskin som har utstrekning og innordner seg fysiske lover. En død menneskekropp er ikke vesentlig forskjellig fra en ødelagt klokke, for det som definerer mennesket er res cogitans; fornuften, eller tankeakten. Fornuften er uavhengig av legemet og selv om livet ender når kroppen dør, vil fornuften leve videre. I følge Descartes er ikke dyr annet enn maskiner eller automater, som best kan beskrives som en selvgående maskin. Om man konstruerer en maskin med et ytre som ligner et dyr, vil vi ikke ha mulighet til å kunne skille imellom maskin og dyr. Årsaken til dette er at dyrene mangler fornuft. Hva skiller da så en katt fra en spilledåse? Fint lite. Selv om katten er en organisk maskin og spilledåsen en syntetisk maskin, opererer de etter fullstendig de samme prinsippene. Når en katt fanger en mus og spilledåsen spiller en melodi er dette et resultat av naturens innvirkning på deres indre organer. Katter kan ikke skrive bøker fordi deres indre organer ikke er innrettet på en slik måte at dette er mulig. På samme måte kan ikke en spilledåse spille andre melodier enn den som er preget inn på spilledåsens trommel. Selv om en katt er langt mer avansert som en spilledåse, kan den likevel ikke bjeffe eller kvitre som en fugl, noe mennesket i alle fall kan etterligne igjennom sin fornuft og taleevne. Om ikke annet kan mennesket bygge en båndopptaker som gjenskaper disse lydene perfekt. Hvor er fornuften? I hjernen? Nei. Dyr har også hjerner, disse er målbare, har utstrekning og er følgelig res extensa. Selv om hjernen styrer både menneske- og dyrekropper igjennom neuronimpulser («livsånder») er ikke dette det samme som fornuft, for fornuften er ikke noe Side 3 av 9
  4. 4. Semesteroppgave i EXPHIL03, Høsten 2007, seminargruppe 41. Magne Haagen Grøtting materielt som kan måles eller påvises med apparater. Når et menneske eller et dyr rykker til seg armen hvis det kommer i flammen fra et stearinlys går det først nevronimpulser fra armen til hjernen som forteller at flammen skaper en uholdbar temperatur. Dernest går det en melding fra hjernen til en rekke muskler at man på grunn av varmen må fjerne armen fra kilden. Med de rette instrumentene kan man enkelt påvise hjerneaktivitet i en slik situasjon. Det nøyaktig samme prinsippet gjelder for en simpel termostat som kutter strømmen når temperaturen i et rom når et visst nivå, en ren mekanisk handling. På samme måte kan det å forflytte seg, ta til seg næring eller ha sex forklares med basale kjemiske og mekaniske prinsipper. I andre meditasjon definerer Descartes res cogitans som «ånd eller sjel, eller intellekt eller fornuft». Han tar et voksstykke imellom hendene og studerer det. Etter å ha smeltet det observerer han at det har en helt annen form og andre egenskaper enn det opprinnelig hadde. Det verken ser eller høres ut som et voksstykke. Likevel vet han at det er det samme voksstykket, selv om sansene hans sier noe helt annet. Ut i fra dette konkluderer han at denne vissheten kommer fra fornuften og at fornuften dermed eksisterer. Descartes mener koblingen imellom fornuft og kropp ligger i konglekjertelen, glandula pinealis, også kjent som hypofysen. På grunn av denne kjertelen kan fornuften påvirke kroppen igjennom hjernen. Hvorfor Descartes trakk denne konklusjonene kan kanskje forklares på følgende måte: Konglekjertelen ble oppdaget av Herophilus, (Zee, 2007) en gresk lege som levde ca. 335 – 280 før kristus. I motsetning til andre lett forklarlige anatomiske forhold som muskler, skjelett og hjertet, var konglekjertelens funksjon ikke kjent i Descartes samtid. Det at kjertelen eksisterer tilsier imidlertid at den fyller en funksjon. Hvorfor Descartes trakk konklusjonen om at konglekjertelen forbandt res extensa og res cogitans er litt ullent, men faktum er at han gjorde det. Selv om denne koblingen kan virke søkt med dagens kunnskap, er forholdet imellom fornuft og kropp ennå et område hvor menneskeheten mangler mye innsikt. Selv om mennesket i dag kan reise til verdensrommet, har vi ikke funnet noen kur for forkjølelse, ei heller si med stor sikkerhet hvordan fornuft og legeme henger sammen. Vi har ikke lært oss å tale med dyrene eller sett hester klatre i trær. Selv om vi i dag er av en annen oppfatning om mye av det Descartes mener, kan vi ikke motbevise Descartes dualisme, bare bestride den. Side 4 av 9
  5. 5. Semesteroppgave i EXPHIL03, Høsten 2007, seminargruppe 41. Magne Haagen Grøtting Del 2 – Hva skiller mennesker fra maskiner? Turing-testen I Om metoden antok Descartes at det var teknisk mulig å konstruere maskiner som lignet dyr på alle måter. Det ville da ikke være mulig å skille imellom dyr og maskiner. Det vil på samme måte være mulig å konstruere en maskin som har et ytre som ligner et menneske på alle måter. Vi vil imidlertid kunne skille menneske fra maskin ved å teste dens fornuft. Den britiske matematikeren og kryptografen Alan Turing (1912 – 1954) publiserte i 1950 artikkelen Computing Machinery and Intelligence hvor han definerte en test for å skille mennesker fra maskiner. Som en videreføring av Descartes teori om at maskiner ikke kan «Sammenstille ord på forskjellig måte for å svare på betydningen i alt som blir sagt i dens nærhet» foreslo Turing en test hvor man ved hjelp av tekst på papir eller fjernskriver, lar et menneske (dommeren) kommunisere med to ukjente kandidater. Den ene kandidaten vil være et menneske, den andre en maskin. Begge tiltalte skal forsøke å utgi seg for å være et menneske. Ved å stille ulike spørsmål skal dommeren finne ut om: 1. har kandidatene lik utførerkapasitet (performance capacity)? 2. Er det mulig å skille imellom de to kandidatene, slik at man kan oppdage om den ene er et tenkende menneske og den andre en maskin? Om dommeren ikke klarer å skille imellom disse to, har maskinen klart Turing-testen. Det er verdt å merke seg at en Turing-test kun utfordrer maskinens evne til å tenke, eller rettere sagt, simulere tenkning. I og med at begge kandidatene kommuniserer skriftlig med dommeren vil utseende og fysisk fremtreden ikke påvirke testen. En maskin vil med enkelthet kunne svare på spørsmål som «Hvor stort er finnmark?», all den tid dette bare er rene faktaopplysninger. Forutsatt at maskinen har blitt tilført objektive opplysninger fra leksikon eller lignende kilder, vil den gi et nøyaktig tall for Finnmarks størrelse. Likevel vil det også her være forskjeller i svaret fra en maskin og et menneske. Mens maskinen kun vil gi objektive svar basert på sin kunnskap, vil hvert enkelt menneske være i stand til å gi subjektive svar. Selv om maskinen har blitt tilført opplysninger som er subjektive fra mitt og ditt ståsted, vil dette for maskinen være objektiv informasjon, all den tid maskinen bare gjenforteller informasjon som den har blitt tilført av andre, eller prosesserer denne informasjonen etter forhåndsdefinerte regler. En maskin kan altså i utgangspunktet ikke Side 5 av 9
  6. 6. Semesteroppgave i EXPHIL03, Høsten 2007, seminargruppe 41. Magne Haagen Grøtting gi annet enn objektive svar, selv om den har blitt programmert til å si noe annet enn sannheten. For en maskin vil 2+2 alltid være 4, selv om en moderne versjon av Descartes demon har programmert den til å gi et uriktig svar. På spørsmålet «hvor stort er Finnmark?» kan ett menneske kan svare «dobbelt så stort som Nord-Trøndelag», et annet «alt for stort». Begge svarene vil kunne gi fullstendig mening for et menneske, mens en maskin vil tolke disse som uriktige. Finnmark er 48.649 km2 , mens Nord-Trøndelag er 22.396 km2. Finnmark er ikke dobbelt så stort som Nord-Trøndelag og «alt for stort» er et begrep som i utgangspunktet ikke gir noen mening med mindre man også skjønner ironi. Det er i aller høyeste grad mulig å programmere maskinen til å sammenligne størrelser og ta høyde for enkelte særregler, men det vil være veldig vanskelig, om ikke umulig, å lage et program som er godt nok til å gjøre maskinen «i stand til å handle i alle livets sammenhenger», selv om man avgrenser dette til bare å gjelde skriftlig kommunikasjon. Ved å stille spørsmål som krever evne til å oppfatte subtile sammenhenger imellom ulik informasjon, ironi, humor og absurditeter vil man under en Turing-test kunne skille menneske og maskin fra hverandre. Dette krever selvfølgelig at man ikke gis restriksjoner på hvilke spørsmål som kan stilles. Om en datamaskin mates med avanserte matematiske ligninger eller konfronteres med årstall kan maskinen i mange tilfeller ha en vesentlig større utførerkapasitet enn et menneske. Et eksempel på dette kan være en datamaskins evne til å i sanntid si hvilke tog som er i rute ut i fra informasjon fra mange forskjellige og komplekse systemer, eller alle nyttårsdager de neste tusen årene som faller på en tirsdag. Et menneske vil normalt ikke være i stand til å kunne ramse opp slik informasjon, langt mindre huske slik informasjon over tid med mindre man har repetert denne informasjonen jevnlig. Descartes bruker en klokke som en metafor for denne egenskapen. Men igjen er maskinenenes evner kun et resultat av av naturens innvirken på deres organer. De mangler fornuft, det universelle verktøyet som gjør mennesket i stand til å handle i alle sammenhenger. Side 6 av 9
  7. 7. Semesteroppgave i EXPHIL03, Høsten 2007, seminargruppe 41. Magne Haagen Grøtting Det kinesiske rom Som en oppfølger til Turing-testen publiserte filosofen John Searle i 1980 et konsept han kalte det kinesiske rom. Der Turing-testen er utformet for å påvise en eventuell fornuft (kunstig intelligens) hos maskiner, ønsker Searle igjennom det kinesiske rom å bevise at maskiner ikke kan ha intelligens. Et menneske befinner seg i et rom med to luker. Igjennom den ene luken får mennesket tilsendt ark med en rekke kinesiske symboler på. Mennesket, som ikke kan kinesisk, skal ved hjelp av en regelbok prosessere disse tegnene og skrive andre tegn som svar. Svaret legges så i luke nummer 2. I og med at mennesket ikke kan lese kinesisk, vil det ikke vite verken hva meldingene inn eller ut betyr. Det å skrive inn tegnene er en enkel, regelbasert handling. Searle ønsket i gjennom det kinesiske rom å bevise at en maskin kan utføre en handling korrekt og tilfredsstillende, uten å ha forståelse for hva den gjør. For å bruke meg selv som et eksempel: I barndommen leste jeg noveller fra tropiske øyer der menneskene i boken blant annet spiste brødfrukter. Jeg har aldri smakt en brødfrukt eller sett en brødfrukt. Bortsett fra å anta at det er en spiselig vekst, har jeg ingen begrep om hva det er. Om noen ber meg om å legge sammen to pluss to brødfrukter, vet jeg at dette er fire til sammen. Men siden jeg bortsett fra å vite at to pluss to er fire, ikke har noe begrep om brødfrukten som sådan, har jeg ingen forståelse av hvordan fire brødfrukter ser ut. Jeg kan ikke tegne de, eller forklare hvordan de smaker. Jeg har utført en enkel matematisk operasjon, men har ingen begreper om hvordan verken inndataene eller resultatet ser ut i virkeligheten. Hva mener jeg er et menneske, og er det mulig å skape kunstig fornuft? Jeg tror at menneskets egen erkjennelse av seg selv som et menneske definerer mennesket. Om man skal legge Darwins evolusjonsteori til grunn, er mennesket et resultat av et naturlig utvalg over lang tid der den best tilpassede har overlevd. Hvis fortidens urmennesker ikke har de samme egenskapene som nåtidens, vil det være naturlig å anta at også framtidens menneske over tid vil utvikle seg og anta andre egenskaper enn mennesket i dag. Aristoteles forståelse av et menneske er vesentlig annerledes enn Descartes. I Descartes ontologi er mennesket en opphøyet skapning med helt spesielle evner og potensiale. Vår fornuft gjør det mulig for oss å temme naturen og tilpasse den i vårt bilde. Gresskledde åser og små bekker blir av mennesket omgjort til boligfelt og demninger. Vi Side 7 av 9
  8. 8. Semesteroppgave i EXPHIL03, Høsten 2007, seminargruppe 41. Magne Haagen Grøtting bygger kompliserte maskiner for at mennesket skal kunne fly sydover for å nyte sol og varme og dermed etterligne trekkfuglenes urgamle atferd. Vi helbreder våre egne defekter med stoffer som fra naturens side har eksistert fra før vår tidsregning. Vi deler ut nobelpriser for å oppdage ting som alltid har vært her. Vi bygger monumentale byggverk med hundrevis av etasjer og tusenvis av rom. I motsatt ende av skalaen kappes vi om å lage stadig mindre maskiner og elektriske kretser. I vår egen fascinasjon over ingeniørkunsten glemmer vi ofte at selv de enkleste skapninger, i menneskets egen målestokk, kan bygge enorme korallrev med førsteklasses boforhold for milliarder av individer, eller at en simpel parasitt kan være langt mer kompleks enn selv den beste mikroprosessor. Hvorfor skal det være så latterlig å tro at et menneske ikke er mer enn fluer og maur? Hva gjør oss så spesielle? Er det det at vi er villige til å bruke enorme ressurser for å reise til månen, i stedet for å bruke disse ressursene på å forbedre vår egen planet? Det at vi kan sende våre primitive automater til fjerne planeter, samtidig som vi utrydder dyrearter som vi aldri har fått tid til å tilegne oss kunnskap om? Er dette tegn på fornuft? Når det gjelder muligheten til å skape tenkende automater som ikke kan skilles fra mennesket, vil jeg på ingen måte hevde at dette er umulig. Et spørsmål vil da være om denne maskinen har fornuft, eller bare emulerer dette. Et betydelig mer aktuelt spørsmål vil være: Hvorfor skulle vi ønske å konstruere en slik maskin? Hvilken funksjon skal den fylle? Side 8 av 9
  9. 9. Semesteroppgave i EXPHIL03, Høsten 2007, seminargruppe 41. Magne Haagen Grøtting Referanser / Litteraturliste Emilsson, Eyólfur Kjalar. 2006. ”René Descartes”, Lærebok i filosofi- og vitenskapshistorie, 3. utg. Universitet i Oslo Descartes, Rene, 2007. ”Om metoden, utdrag”. oversatt av Asbjørn Aarnes, Exphil 1, Tekster i filosofi- og vitenskapshistorie, 3. utg. Universitetet i Oslo. Descartes, Rene, 2007. ”Meditasjoner over filosofiens grunnlag”, oversatt av Asbjørn Aarnes, Exphil 1, Tekster i filosofi- og vitenskapshistorie, 3. utg. Universitetet i Oslo. Holberg, Ludvig, 1731. Erasmus Montanus Eller Rasmus Berg. Internettversjon. Tilgjengelig fra http://www2.kb.dk/elib/lit/dan/holberg/komedier/erasmus.dkl/ [19.okt.07] Turing, Alan. 1950. ”Computing machinery and intelligence”. Mind 59. årgang side 433-460. Tilgjengelig fra http://loebner.net/Prizef/TuringArticle.html [19. okt 07] ”Herophilus” – Encyclopedia Britannica, elektronisk versjon Tilgjengelig fra http://www.britannica.com/eb/article-9040209 [19. okt 07] ”Pineal Germinoma” Chi-Shing Zee, MD. E-Medicine Tilgjengelig fra http://www.emedicine.com/radio/TOPIC554.HTM [19. okt 07] ”The chinese room argument”, The Internet Encyclopedia of Philosophy. Tilgjengelig fra http://www.iep.utm.edu/c/chineser.htm [19. okt 07] Side 9 av 9

×