• Share
  • Email
  • Embed
  • Like
  • Save
  • Private Content
Stm200920100001000 dddpdfs 3
 

Stm200920100001000 dddpdfs 3

on

  • 2,394 views

 

Statistics

Views

Total Views
2,394
Views on SlideShare
2,393
Embed Views
1

Actions

Likes
0
Downloads
4
Comments
0

1 Embed 1

http://www.slideshare.net 1

Accessibility

Categories

Upload Details

Uploaded via as Adobe PDF

Usage Rights

© All Rights Reserved

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment

    Stm200920100001000 dddpdfs 3 Stm200920100001000 dddpdfs 3 Document Transcript

    • Meld. St. 1 (2009–2010)Offentlige institusjoner kan bestille flereeksemplarer fra:Departementenes servicesenterPost og distribusjonE-post: publikasjonsbestilling@dss.dep.noFaks: 22 24 27 86Opplysninger om abonnement, løssalg ogpris får man hos:FagbokforlagetPostboks 6050, Postterminalen5892 BergenE-post: offpub@fagbokforlaget.noTelefon: 55 38 66 00Faks: 55 38 66 01 Meld. St. 1www.fagbokforlaget.no/offpub (2009–2010)Publikasjonen er også tilgjengelig påwww.regjeringen.no Melding til Stortinget Nasjonalbudsjettet 2010Trykk: 07 Gruppen AS – 10/2009 M ILJ Ø M E R KE T Nasjonalbudsjettet 201024 1 9 7 Trykksak 3
    • Innhold1 Hovedlinjer i den økonomiske 4.5 Arbeidsgrupperapport om politikken og utsiktene for dynamiske effekter av skatte- og norsk økonomi. . . . . . . . . . . . . . . . . 5 avgiftsendringer . . . . . . . . . . . . . . . 131 4.6 Fordelingsutvalgets rapport . . . . . 1332 De økonomiske utsiktene . . . . . . 192.1 Hovedtrekk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 5 Forvaltningen av Statens2.2 Internasjonal økonomi. . . . . . . . . . . 20 pensjonsfond . . . . . . . . . . . . . . . . 1352.3 Nærmere om utviklingen 5.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 i finansmarkedene . . . . . . . . . . . . . . 26 5.2 Resultater i forvaltningen . . . . . . . 1352.4 Norsk økonomi. . . . . . . . . . . . . . . . . 30 5.3 Aktuelle saker knyttet til2.5 Nærmere om utviklingen forvaltningen av fondet . . . . . . . . . 137 i arbeidsmarkedet . . . . . . . . . . . . . . 38 5.4 Gjennomføring av vedtatte2.6 Petroleumssektoren. . . . . . . . . . . . . 42 endringer i forvaltningen . . . . . . . 1432.7 Usikkerheten i makroøkonomiske prognoser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 6 Tiltak for å bedre bruken av samfunnets ressurser . . . . . . . . 1483 Den økonomiske politikken. . . . 52 6.1 Hovedlinjer i strukturpolitikken . . 1483.1 Budsjettpolitikken . . . . . . . . . . . . . . 52 6.2 Produktmarkedene . . . . . . . . . . . . 1493.2 Utviklingstrekk i offentlige finanser 63 6.3 Næringsstøtte. . . . . . . . . . . . . . . . . 1643.3 Nærmere om kommune- 6.4 Fornying av offentlig sektor . . . . . 171 forvaltningens økonomi. . . . . . . . . . 683.4 Pengepolitikk og finansiell 7 Bærekraftig utvikling . . . . . . . . . 179 stabilitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 7.1 Regjeringens arbeid for en3.5 Sysselsettingspolitikken . . . . . . . . . 81 bærekraftig utvikling . . . . . . . . . . . 1793.6 Inntektspolitikken . . . . . . . . . . . . . . 88 7.2 Rapportering om arbeidet med3.7 Livskvalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 bærekraftig utvikling . . . . . . . . . . . 1813.8 Regjeringens klimapolitikk . . . . . . . 96 7.3 Bred medvirkning og oppfølging . 1994 Hovedtrekkene i skatte- og Vedlegg avgiftsopplegget for 2010 . . . . . 104 1 Ekstern gjennomgang av4.1 Hovedtrekk i skatte- og risikostyringen innen Norges avgiftsopplegget . . . . . . . . . . . . . . . 104 Banks kapitalforvaltning . . . . . . . . . 2024.2 Provenyvirkninger av forslaget til 2 Nye investeringsprogrammer skatte- og avgiftsendringer . . . . . . 108 i Statens pensjonsfond – Utland . . 2044.3 Fordeling av offentlige skatte- og 3 Historiske tabeller og detaljerte avgiftsinntekter. . . . . . . . . . . . . . . . 118 anslagstall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2064.4 Anslag for skatteutgifter og 4 Tabelloversikt . . . . . . . . . . . . . . . . . 224 skattesanksjoner i 2009 . . . . . . . . . 119 5 Figuroversikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . 226 6 Oversikt over bokser . . . . . . . . . . . 228
    • Finansdepartementet Meld. St. 1 (2009–2010) Melding til Stortinget Nasjonalbudsjettet 2010 Tilråding fra Finansdepartementet av 9. oktober 2009, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) 1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi grunn ble finanspolitikken dreid kraftig i ekspansivHovedtrekk retning i 2009. Også pengepolitikken er sværtRegjeringen fører en politikk som bygger på rett- ekspansiv, og Norges Banks styringsrente er redu-ferdighet og fellesskap. Med utgangspunkt i den sert til det laveste nivået noensinne. I tillegg er detnordiske modellen vil Regjeringen fornye og utvi- gjennomført omfattende tiltak for å bedre forhol-kle de offentlige velferdsordningene og bidra til en dene i finansmarkedene og lette tilgangen på lånmer rettferdig fordeling og et arbeidsliv der alle for husholdninger, bedrifter og kommuner.kan delta. Regjeringen vil legge til rette for økt ver- Norsk økonomi preges fortsatt av det interna-diskaping og utvikling i hele landet, innenfor ram- sjonale konjunkturtilbakeslaget. Løpende statis-mer som sikrer at kommende generasjoners tikk tyder likevel på en bedre økonomisk utviklingmuligheter for å dekke sine behov ikke undergra- enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2009.ves. En slik bærekraftig utvikling krever en ansvar- Situasjonen i finansmarkedene har bedret seglig politikk med vekt på natur- og miljøhensyn, en betraktelig, og nedgangen i den økonomiske akti-langsiktig forvaltning av nasjonalformuen, et opp- viteten hos våre handelspartnere kan bli snudd tilrettholdbart pensjonssystem, et velfungerende oppgang tidligere enn antatt. I norsk økonomi ernæringsliv og en sterk offentlig sektor. det særlig husholdningenes etterspørsel og oljein- Hovedoppgaven for den økonomiske politik- vesteringene som har utviklet seg sterkere enn tid-ken gjennom det siste året har vært å bidra til at ligere ventet. Anslaget for veksten i BNP for Fast-sysselsettingen holdes oppe, slik at arbeidsledig- lands-Norge i 2009 er likevel det samme nå som daheten ikke øker for mye i en situasjon med et kraf- Revidert nasjonalbudsjett 2009 ble lagt fram i mai.tig tilbakeslag i internasjonal økonomi. Finanskri- Dette må ses i lys av ny informasjon som viser atsen og det påfølgende internasjonale økonomiske nedgangen mot slutten av fjoråret var sterkere enntilbakeslaget innebar en betydelig fare for at også tidligere lagt til grunn. For 2010 anslås det en vekstnorsk økonomi skulle gå inn i den sterkeste ned- i aktiviteten i fastlandsøkonomien på vel 2 pst., engangskonjunkturen på flere tiår. På denne bak- oppjustering på 1¼ prosentpoeng siden Revidert
    • 6 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010nasjonalbudsjett. Arbeidsmarkedet har utviklet skole og barnehage. Forskjellene i levekår utjev-seg klart bedre hittil i år enn tidligere ventet, og nes bl.a. gjennom økt støtte til minstepensjonister.ledigheten anslås nå til knapt 3¼ pst. av arbeids- Innsatsen for samferdsel, miljø, utvikling og fors-styrken som gjennomsnitt for 2009 og til knapt kning økes betydelig.3¾ pst. i 2010, en nedjustering på henholdsvis ½ og1 prosentpoeng siden Revidert nasjonalbudsjett. Den økonomiske politikken skal legge til rette Den økonomiske utviklingenfor en stabil økonomisk utvikling både på kort og Etter flere år med sterk vekst ledet finanskrisen delang sikt. Regjeringen følger handlingsregelen for tradisjonelle industrilandene inn i det kraftigsteen gradvis innfasing av petroleumsinntekter i økonomiske tilbakeslaget siden andre verdens-norsk økonomi. Slik sørger vi for at petroleumsfor- krig. Omfattende penge- og finanspolitiske tiltak imuen kan bli til glede både for nåværende og fram- mange land har bidratt til at nedgangen i aktivite-tidige generasjoner. Handlingsregelen er en plan ten hos våre handelspartnere har avtatt i styrkefor jevn og gradvis økning i bruken av oljeinntek- gjennom 2009. Situasjonen i finansmarkedene erter, om lag i takt med utviklingen i forventet realav- vesentlig bedret, og løpende informasjon om denkastning av Statens pensjonsfond – Utland, anslått økonomiske utviklingen tyder nå på at omslaget tiltil 4 pst. av fondskapitalen. ny vekst i produksjonen vil komme tidligere enn Handlingsregelen åpner for å bruke mer enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett.forventet fondsavkastning i år med konjunkturtil- Bedringen i internasjonale finansmarkeder måbakeslag, samtidig som bruken av oljeinntekter ses i sammenheng med målrettede tiltak for åbør ligge under forventet avkastning i år med høy bedre finansinstitusjonenes evne og vilje til å gi lån.aktivitet og press i økonomien. Denne handlefrihe- Spørreundersøkelser fra USA og euroområdetten ble benyttet da Regjeringen la fram den finans- viser en klar nedgang i andelen banker som stram-politiske tiltakspakken i januar i år og i Revidert mer inn på utlånsvilkårene. Risikopåslagene i pen-nasjonalbudsjett i mai, der Regjeringen forsterket gemarkedet er vesentlig redusert etter den drama-tiltakspakken ved å øke utgiftene på enkelte, tiske situasjonen i fjor høst, og det samme gjelderutvalgte områder. Den ekspansive finanspolitikken påslagene i markedet for obligasjoner utstedet avinnebærer at bruken av oljeinntekter er brakt opp banker og andre foretak. Bankene kan igjen hentepå et meget høyt nivå og nå ligger langt over 4-pro- inn lånekapital og egenkapital i markedet. Aksje-sentbanen. kursene på de store, internasjonale børsene har Utsiktene for norsk økonomi i 2010 er noe steget med 5–20 pst. siden midten av mai, og sidenbedre enn for våre handelspartnere sett under ett. bunnen i begynnelsen av mars i år har oppgangenMen også for Norge anslås veksten i fastlandsøko- vært på 35–50 pst. I valutamarkedet har usikker-nomien lavere enn trendvekst, og arbeidsledighe- heten falt og kurssvingningene avtatt. Mens yen ogten ventes å øke fra 2009 til 2010. Regjeringen har dollar har svekket seg, har valutaene til flere råva-derfor funnet det riktig med en viss ytterligere reproduserende land styrket seg.økning i bruken av oljeinntekter også i 2010, tilsva- Også råvareprisene har økt de siste månedene.rende om lag ½ pst. av trend-BNP for Fastlands- Fra midten av mai og fram til begynnelsen av okto-Norge. Budsjettet bidrar dermed til å øke etter- ber steg prisen på nordsjøolje fra om lag 360 kro-spørselen i norsk økonomi også neste år. Regjerin- ner per fat til om lag 390 kroner per fat. Også pri-gens forslag innebærer et strukturelt, oljekorri- sene for framtidig levering av olje har tatt seg klartgert budsjettunderskudd på 148,5 mrd. kroner, opp. I denne meldingen legges det til grunn ensom er 44,6 mrd. kroner høyere enn forventet gjennomsnittlig oljepris på 375 kroner per fat i årfondsavkastning for 2010. Etter hvert som utsik- og 425 kroner per fat neste år. For begge årene ertene bedres og veksten i norsk økonomi tar seg dette en oppjustering på 25 kroner per fat sammen-opp, må budsjettet bringes tilbake til 4-prosentba- liknet med anslagene i Revidert nasjonalbudsjett.nen. Aluminiumsprisene har økt med om lag 20 pst. reg- Innenfor den foreslåtte rammen for bruk av net i USD i samme periode. Det har også vært enpetroleumsinntekter og et uendret skattenivå har økning i prisene på andre metaller.Regjeringen prioritert en rekke tiltak for å styrke Framtidspessimismen blant husholdninger ogfellesskapsløsningene, redusere de sosiale for- bedrifter er redusert de siste månedene, og ver-skjellene og legge til rette for økt verdiskaping og denshandelen har sluttet å falle. Selv om industri-utvikling i hele landet. I budsjettforslaget for 2010 produksjonen i mange land fortsatt avtok i 2. kvar-prioriteres kvalitetsheving og økt omfang av de tal, var nedgangen betydelig mindre enn i de fore-brede fellesskapsløsningene innen helse, omsorg, gående kvartalene. BNP hos våre handelspartnere
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 7 Nasjonalbudsjettet 2010anslås å falle med 3½ pst. i 2009, for deretter å øke overskudd. Isolert sett skulle dette tale for atmed nesten 1¼ pst. i 2010. Anslaget for 2009 er det potensialet for økt vekst i etterspørselen er størst isamme som i Revidert nasjonalbudsjett, mens Asia. Lite utbygde velferds- og pensjonsordningeranslaget for 2010 er oppjustert med om lag 1 pro- i mange asiatiske land gir imidlertid sterke incenti-sentpoeng. Et svakt arbeidsmarked, med nedgang ver til høy sparing for husholdningene, noe sombåde i sysselsetting og lønnsvekst, vil dempe vek- isolert sett bidrar til å dempe veksten i innenlandsksten i husholdningenes inntekter hos flere av våre etterspørsel.handelspartnere. Arbeidsledigheten har økt kraf- Også norsk økonomi påvirkes av finanskrisentig i de fleste land, og er nå rundt 9½ pst. både i og av det internasjonale tilbakeslaget, men denUSA og i euroområdet. Arbeidsledigheten ventes å økonomiske nedgangen ventes ikke å bli like kraf-stige ytterligere i 2010, men den sterkeste oppgan- tig hos oss som i mange andre industriland. Det ergen er trolig bak oss. Inflasjonen ligger an til å stor usikkerhet både om styrken og varigheten påholde seg svært lav, og det ventes at sentralban- det økonomiske tilbakeslaget. Etter framleggelsenkene vil holde styringsrentene lave. av Revidert nasjonalbudsjett 2009 har imidlertid Den økonomiske veksten ser ut til å ta seg ras- utviklingen i norsk økonomi vært noe bedre ennkest opp i Asia. Regionen ble hardt rammet av det ventet, og utsiktene framover framstår som lysere.kraftige fallet i internasjonal handel mot slutten av Dette må ses i sammenheng med at situasjonen er2008, og BNP gikk markant ned i flere land i både betraktelig bedret også i det norske finansmarke-4. kvartal 2008 og 1. kvartal 2009. Kraftig ekspansiv det, godt hjulpet av svært lave renter, megetøkonomisk politikk, mer stabile finansmarkeder ekspansiv finanspolitikk og av de omfattende likvi-og behovet for å bygge opp lager igjen har bidratt ditets- og kredittpolitiske tiltakene som er gjen-til at enkelte land fikk til dels sterk vekst i BNP alle- nomført.rede i 2. kvartal i år. Veksten ventes å ta seg gradvis Husholdningenes etterspørsel ser ut å ta segopp i hele regionen i andre halvår 2009 og gjennom raskere opp enn lagt til grunn. Lavere rente har gitt2010, med særlig rask vekst i Kina og India. I USA økt kjøpekraft, og dette slår ut i både økt forbrukavtar nedgangen i BNP, godt hjulpet av kraftig og økt boligetterspørsel. Etter fem kvartaler medekspansiv økonomisk politikk og mer stabile nedgang økte varekonsumet med 1 pst. fra 1. tilfinansmarkeder. Den økonomiske veksten ventes å 2. kvartal i år, og oppgangen ser ut til å ha fortsatt ibli positiv i andre halvår, for deretter å ta seg opp 3. kvartal. Det anslås nå en økning i privat forbrukmot trendvekst mot slutten av 2010. Også i på 0,3 pst. i 2009 og 4 pst. i 2010. Også boligpriseneeuroområdet har BNP stabilisert seg, og det ven- har økt markert, og nominelt har de nå passert dettes en forsiktig oppgang gjennom resten av 2009 høye nivået fra sommeren 2007. Oppgangen iog inn i 2010. Veksttakten ventes å ligge noe lavere boligprisene gir økt lønnsomhet i boligbyggingenenn i USA. og vil kunne føre til at igangsettingen etter hvert Selv om vekstutsiktene er bedret, er det fortsatt tar seg opp.betydelig usikkerhet knyttet til den videre utviklin- Anslagene for oljeinvesteringene er ogsågen i internasjonal økonomi. I mange land gir vesentlig oppjustert siden Revidert nasjonalbud-finanspolitikken nå sterke vekstimpulser. Dette sjett, særlig for 2010. På den annen side trekker enmønsteret vil bli snudd etter hvert som de medføl- fortsatt lav vekst internasjonalt og et høyt norskgende underskuddene i statsfinansene gradvis vil kostnadsnivå i retning av at eksporten av tradisjo-tvinge fram en reversering av den ekspansive poli- nelle varer ikke vil gi noen betydelige vekstimpul-tikken. Pengepolitikken er også svært ekspansiv, ser den nærmeste tiden. Blant annet er situasjonenmed renter nær null i mange land, supplert med for verftsnæringen usikker pga. få nye kontrahe-ulike former for ekstraordinær likviditetstilførsel ringer og fallende ordrereserver. Investeringene ifor å stimulere privat etterspørsel. Også pengepoli- bedriftene i fastlandsøkonomien ventes heller ikketikken vil over tid måtte normaliseres, med en utfa- å ta seg vesentlig opp før lenger ut i konjunkturopp-sing av de ekstraordinære tiltakene og økte renter. gangen. Samlet sett anslås det en nedgang i BNPDet knytter seg derfor stor usikkerhet til utviklin- for Fastlands-Norge på vel 1 pst. i inneværende år,gen i private investeringer og forbruk framover. mens veksten fra 2009 til 2010 er oppjustert fraUsikkerheten forsterkes av at husholdningene i en 0,8 pst. i Revidert nasjonalbudsjett til vel 2 pst. nå.del land fortsatt har behov for å øke sin sparing og Med vekst under trend ligger det an til fortsattbedre sin formuesposisjon. Dette gjelder særlig for svak utvikling i arbeidsmarkedet en tid framover.USA og andre land som har opplevd en lånefinan- De siste månedene har likevel utviklingen isiert boligprisboble. USA har fortsatt store under- arbeidsmarkedet vært bedre enn ventet. Sysselset-skudd i sin handelsbalanse, mens Asia har store tingen holdt seg godt oppe i 2. kvartal, og målt ved
    • 8 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse følge av en sterkere økonomisk utvikling her(AKU) har arbeidsledigheten holdt seg stabil på hjemme enn ute.3,1 pst. både i 1. og 2. kvartal i år. Dette ledighets-nivået er 1¼ prosentpoeng lavere enn gjennom-snittet for de foregående 20 årene og rundt Avveiinger i den økonomiske politikken6½ prosentpoeng lavere enn nivået i USA og Norske myndigheter møtte den internasjonaleeuroområdet i juli i år. Ledigheten anslås nå til finanskrisen og det kraftige tilbakeslaget i verdens-knapt 3¼ pst. av arbeidsstyrken som gjennomsnitt økonomien med omfattende tiltak for å bedre for-for 2009 og til knapt 3¾ pst. i 2010, en nedjustering holdene i finansmarkedet og stimulere innen-på henholdsvis ½ og 1 prosentpoeng siden Revi- landsk etterspørsel. Pengepolitikken ble raskt lagtdert nasjonalbudsjett. En slik utvikling vil inne- om i ekspansiv retning. Fra oktober i fjor og frambære at arbeidsmarkedet svekkes klart mindre i til midten av juni i år senket Norges Bank styrings-Norge enn hos våre handelspartnere. renten med 4,5 prosentpoeng, til 1,25 pst. I Penge- Lønnsveksten ligger an til å avta betydelig fra politisk rapport 2/09, som ble framlagt i juni, signa-2008 til 2009. På bakgrunn av resultatene i årets liserte Norges Bank at renten vil bli liggende pålønnsoppgjør anslås årslønnsveksten å avta fra dette lave nivået fram til våren 2010. I forbindelse6 pst. i fjor til 4 pst. i år. Lønnsoverhenget inn i 2010 med rentemøtet i august varslet imidlertid bankenligger an til å bli lavt. Sammen med lav lønnsvekst at det kunne bli aktuelt å øke renten tidligere enni konkurrentlandene og en fortsatt krevende mar- dette, dersom den positive utviklingen i norsk øko-keds- og lønnsomhetssituasjon trekker det i ret- nomi skulle fortsette. På rentemøtet 23. septemberning av en videre nedgang i lønnsveksten neste år. i år ble styringsrenten holdt uendret på 1,25 pst.,I denne meldingen anslås en årslønnsvekst på men Norges Bank skrev i pressemeldingen at3½ pst. i 2010. Lønnsveksten i Norge vil trolig like- hovedstyret som et alternativ hadde vurdert å økevel ligge klart over lønnsveksten hos våre viktigste renten.handelspartnere både i 2009 og 2010. Siden norske Også budsjettpolitikken gir kraftige stimulan-lønnskostnader allerede er svært høye i en interna- ser til den samlede etterspørselen. Det struktu-sjonal sammenheng, gjør dette norske bedrifter relle, oljekorrigerte underskuddet i 2009 kan nåsårbare overfor svak etterspørsels- og prisutvikling anslås til nesten 130 mrd. kroner, en økning på 55på norske eksportprodukter eller en styrking av mrd. 2009-kroner fra nivået i 2008. Målt ved endrin-kronen. gen i det strukturelle underskuddet kan den Konsumprisveksten har avtatt de siste to måne- finanspolitiske stimulansen fra 2008 til 2009 anslåsdene etter å ha ligget overraskende høyt tidligere i til 3 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Detteår. Prisveksten er imidlertid fortsatt klart høyere er den sterkeste ekspansive impulsen på over 30 år,enn hos våre handelspartnere. Konsumprisindek- og budsjettet framstår også som svært ekspansivtsen anslås å øke med 1,8 pst. både 2009 og 2010, sammenliknet med budsjettene til mange av våremens veksten i KPI-JAE anslås til henholdsvis 2,5 viktigste handelspartnere.og 1,6 pst. i de to årene. Det er først og fremst ned- Med nedgang i aktiviteten i 2009 og vekstgang i importprisene som ventes å dra ned veksten under trend i 2010 ligger det an til at ledigheten vili KPI-JAE framover. stige noe i tiden framover. Av denne grunn, og for Pengemarkedsrentene er kraftig redusert siden å bidra til en tryggere basis for oppgang i norskuroen i finansmarkedene tok til i fjor høst. Dette økonomi framover, har Regjeringen valgt å baserereflekterer både reduserte styringsrenter og at 2010-budsjettet på en viss ytterligere økning i bru-mye av det økte risikopåslaget mellom pengemar- ken av oljeinntekter. Målt som andel av trend-BNPkedsrenten og forventet styringsrente nå er rever- for Fastlands-Norge foreslår Regjeringen å øke detsert. Også bankenes utlånsrenter er vesentlig strukturelle, oljekorrigerte underskuddet med omredusert, og ifølge Norges Banks utlånsundersø- lag ½ prosentpoeng fra 2009 til 2010. Beregningerkelse ser ikke bankene for seg noen ytterligere til- på den makroøkonomiske modellen MODAG indi-stramming i utlånsvilkårene. kerer at den ekspansive virkningen av 2010-bud- Anslagene i denne meldingen er basert på en sjettet er svakere enn det som isolert sett antydesforutsetning om at pengemarkedsrentene vil utvi- av endringen i det strukturelle budsjettunderskud-kle seg i tråd med markedsaktørenes forventnin- det. Blant annet svekkes det strukturelle, oljekorri-ger, slik disse kom til uttrykk i terminrentene i gerte underskuddet i 2010 med over 6 mrd. kronerbegynnelsen av september. Aktørene forventer at som følge av lavere utbytteinntekter på statensdifferansen mellom norske og utenlandske penge- hånd. Slike inntektsreduksjoner har normalt enmarkedsrenter vil øke gjennom neste år, bl.a. som
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 9 Nasjonalbudsjettet 2010svakere ekspansiv virkning enn en tilsvarende – Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunder-økning i utgiftene. skudd på 148,5 mrd. kroner, som er 44,6 mrd. Budsjettforslaget innebærer at store deler av kroner høyere enn forventet fondsavkastning ide ekstraordinære utgiftstiltakene som ble lagt 2010.fram i St.prp. nr. 37 (2008–2009) fases ut i 2009, – Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddetherunder tilskuddet til vedlikehold og rehabilite- anslås å øke med 14,6 mrd. kroner fra 2009 tilring av kommunal infrastruktur. Næringslivets 2010, tilsvarende om lag ½ pst. av trend-BNPadgang til å tilbakeføre selskapsunderskudd i 2008 for Fastlands-Norge.og 2009 mot beskattet overskudd de to foregående – Samme skatte- og avgiftsnivå som i 2004.årene, samt den midlertidige ordningen med økte – En reell, underliggende vekst i statsbudsjettetsstartavskrivninger for maskiner, vil imidlertid utgifter på om lag 1¾ pst. fra 2009 til 2010.medføre lavere bokførte skatter også i 2010. Samti- – En reell vekst i kommunenes samlede inntek-dig er det relativt sterk vekst i utgiftene under fol- ter fra 2009 til 2010 på 2,6 pst., eller om lagketrygden. 8,0 mrd. kroner, regnet i forhold til inntektsni- Med Regjeringens forslag til budsjett for 2010 vået i 2009 slik det ble anslått i Revidert nasjo-kan det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet nalbudsjett 2009.for 2010 anslås til 148,5 mrd. kroner, som er – Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i44,6 mrd. kroner over 4-prosentbanen. Bruken av 2010 anslås til knapt 154 mrd. kroner, enpetroleumsinntekter er om lag på linje med anslått økning på knapt 36 mrd. kroner fra 2009. Auto-fondsavkastning for 2018, målt i faste priser. matiske stabilisatorer bidrar med 25 mrd. kro- Som det framgår av drøftingen i avsnitt 3.1.5, ner av denne svekkelsen. Målt i forhold tilinnebærer den ekstraordinære opptrappingen av trend-BNP for Fastlands-Norge utgjør det olje-bruken av oljeinntekter det siste året at mestepar- korrigerte underskuddet 8,1 pst. i 2010, motten av handlingsrommet for innfasing av oljeinn- 6,5 pst. i 2009 og 0,7 pst. i 2008.tekter i norsk økonomi er brukt opp. Dette under-streker behovet for raskt å vende tilbake til 4-pro- Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunder-sentbanen etter hvert som veksten tar seg opp og skuddet måler den underliggende bruken av olje-utsiktene bedres. Slik kan handlingsfriheten i bud- inntekter i budsjettet, etter at det bl.a. er korrigertsjettpolitikken gjenopprettes, samtidig som vi styr- for mer- eller mindre-inntekter fra skatter somker evnen til å møte veksten i utgiftene som vil følge av konjunkturutviklingen. Det faktiske utta-følge med en aldrende befolkning. ket fra fondet er lik det oljekorrigerte underskud- Målt som andel av verdiskapingen i fastlandsø- det, som anslås til knapt 154 mrd. kroner i 2010.konomien ligger den foreslåtte bruken av oljeinn- Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirk-tekter i 2010 anslagsvis 2,3 prosentpoeng høyere somheten anslås til om lag 220 mrd. kroner, som erenn forventet fondsavkastning. Dette er et langt 44 mrd. kroner lavere enn anslaget for innevæ-gunstigere utgangspunkt enn situasjonen i de rende år. Netto avsetning i Statens pensjonsfond –fleste andre land. OECD anslår at det strukturelle Utland, der overføringen til statsbudsjettet er truk-budsjettunderskuddet i USA vil komme opp i nær- ket fra, anslås til knapt 67 mrd. kroner. I tilleggmere 9 pst. av BNP neste år, mens underskuddet i kommer renter og utbytte på fondskapitalen påStorbritannia anslås til over 10 pst. Også Japan og knapt 106 mrd. kroner, slik at det samlede over-enkelte land i euroområdet står overfor store bud- skuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjons-sjettunderskudd. Samtidig har disse landene til fond kan anslås til om lag 172 mrd. kroner.dels betydelig netto statsgjeld i utgangspunktet. Markedsverdien av Statens pensjonsfond –Hvilke strategier de enkelte landene velger for å Utland ved utgangen av 2010 anslås til vel 2 800gjenopprette bærekraften i offentlige finanser, vil mrd. kroner, mens kapitalen ved utgangen av inne-ha betydning for den videre økonomiske utviklin- værende år anslås til knapt 2 600 mrd. kroner.gen hos våre handelspartnere på mellomlang sikt, Medregnet Statens pensjonsfond – Norge anslåsog representerer også en usikkerhetsfaktor for den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond vedvurderingene av utviklingen i norsk økonomi. utgangen av 2010 til vel 2 900 mrd. kroner. Samti- dig anslås verdien av allerede opparbeidede rettig- heter til alderspensjon i folketrygden å øke medBudsjettpolitikken i 2010 om lag 250 mrd. kroner i løpet av 2010, til knaptHovedtrekkene i budsjettforslaget for 2010 er som 4 800 mrd. kroner ved utgangen av året. Virknin-følger (alle beløp er oppgitt i 2010-kroner): gen av pensjonsreformen på framtidige pensjons- utgifter er medregnet i dette anslaget.
    • 10 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010 Det vises til nærmere omtale av budsjettpolitik- næringseiendom. Stadig flere investerer oppspartken i kapittel 3. formue i en ekstra bolig som for eksempel benyttes til utleie. Mange førstegangskjøpere får en dyrere inngangsbillett til boligmarkedet fordi de konkur-Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget rerer med slike investorer. Det kan også væreRegjeringens mål for skatte- og avgiftspolitikken er grunn til å tro at investeringer i sekundærboligerå sikre inntekter til fellesskapet, bidra til rettferdig kan gå på bekostning av investeringer i nærings-fordeling og et bedre miljø, fremme verdiskaping virksomhet. Lik verdsetting av sekundærbolig ogog sysselsetting i hele landet og bedre økonomiens næringseiendom kan dermed ha en gunstig effektvirkemåte. Regjeringen mener skattenivået bør på samfunnets ressursbruk.holdes om lag uendret for å sikre forutsigbare ram- Regjeringen mener med dette å ha funnet etmevilkår og et best mulig grunnlag for å opprett- godt kompromiss mellom hensynet til rettferdigholde gode velferdsordninger. fordeling og ønsket om en moderat formues- Regjeringen har styrket fordelingsprofilen i beskatning av folks hjem. Fordelingsvirkningeneskattesystemet som følge av skjerpet skatt på er gode. Forslaget gir en omfordeling fra by tilutbytte og aksjegevinster, en mer rettferdig formu- land, fra vest til øst i Oslo og fra høyinntekts- til lav-esskatt og arveavgift og høyere minstefradrag. I til- inntektsgrupper. Totalt vil 120 000 færre betale for-legg er miljøprofilen i avgiftssystemet blitt tydeli- muesskatt, og andelen av skattebetalerne somgere. betaler formuesskatt vil komme ned i 17 pst. i 2010. Ved å videreføre systemendringene i skattere- Kvadratmetersatsene i det nye systemet for åformen innenfor et stabilt skatte- og avgiftsnivå sik- fastsette ligningsverdier av boligeiendom oppdate-rer Regjeringen forutsigbarhet i skattesystemet, res årlig i takt med utviklingen i boligprisene. Detslik at det skal være attraktivt å investere og drive innebærer at formueskatten vil øke i en høykon-næringsvirksomhet i Norge. De gode fordelings- junktur med kraftig boligprisvekst og reduseres iog miljøegenskapene i skatte- og avgiftssystemet en lavkonjunktur med fallende boligpriser. Dennestyrkes i 2010. Blant annet bedres fordelingsprofi- systemendringen styrker formuesskattens bidraglen i formuesskatten ytterligere, miljøavgiftene til automatisk å stabilisere norsk økonomi ved kon-skjerpes og det gjennomføres viktige tiltak for å junktursvingninger.bekjempe skatteunndragelser. Skatte- og avgiftssystemet skal fremme miljø- Regjeringen har skrittvis og målrettet forbedret vennlig atferd. Omleggingen av bilavgiftene i merformuesskatten. Verdsettelse av ulike typer for- miljøvennlig retning videreføres, og det innføresmue har blitt mer reell og ensartet, og en del en CO2-avgift på innenlandsk bruk av gass til opp-muligheter de mest formuende hadde til å redu- varming i bygg fra 1. april 2010. Fritaket for auto-sere formuesskatten er fjernet. Aksjerabatten og dieselavgift for andel biodiesel halveres i 2010 med80-prosentregelen er fjernet. Samtidig er bunnfra- sikte på endelig utfasing i 2011.draget tredoblet for enslige og mer enn femdoblet Regjeringen følger opp Kulturmomsutvalgetsfor ektepar. forslag til momsplikt for kultur og idrett med 8 pst. I 2010-budsjettet følger Regjeringen opp med sats. Scenekunst unntas fra avgiftsplikt, mensforslag om nye og mer rettferdige verdsettingsre- avgiftsplikten for idrett søkes avgrenset slik at dengler for bolig og samlede lettelser i formuesskatten omfatter treningssentre og den mest profesjonellepå 760 mill. kroner. Den urimelige forskjellsbe- delen av idretten. Regjeringen vil fremme konkretehandlingen som dagens skjeve ligningsverdier av lovforslag på et senere tidspunkt, med sikte påbolig gir opphav til, blir langt på vei fjernet. Det iverksettelse fra 1. juli 2010.foreslås en moderat økning i ligningsverdiene. For å bekjempe skatte- og avgiftsunndragelserSamtidig økes bunnfradraget betydelig. Forslaget har Regjeringen de siste fire årene styrket budsjet-gir ikke økt formuesskatt av egen bolig samlet sett, tene til skatteetaten og toll- og avgiftsetaten. I 2010-og 8 av 10 som i dag betaler formuesskatt, får lettel- budsjettet foreslår Regjeringen bl.a. tiltak som ret-ser. Gjennomsnittlig ligningsverdi som andel av ter seg mot bruken av kontante betalingsmidler.omsetningsverdi øker fra 20 til 25 pst., en økning Det vil sikre at en større del av betalingsstrøm-som først og fremst skyldes at en får løftet opp sær- mene fra næringsdrivende og privatmarkedet skjerlig lave ligningsverdier. Maksimal ligningsverdi gjennom banker og andre finansinstitusjoner, slikskal fortsatt være 30 pst. av omsetningsverdien. at transaksjonene blir sporbare og dermed vanske- Sekundærbolig, dvs. ekstra bolig som ikke er ligere å skjule.fritids- eller næringseiendom, vil verdsettes til Finanskrisen og et vedvarende internasjonalt40 pst. av omsetningsverdi, dvs. på nivå med press, bl.a. fra Norge, har bidratt til at de fleste
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 11 Nasjonalbudsjettet 2010såkalte skatteparadisene i verden nå endrer poli- rammen for rentekompensasjonsordningen fortikk. Flere av disse er rede til å åpne for innsyn for skole- og svømmeanlegg med ytterligere 2 mrd.våre skattemyndigheter. I løpet av denne stortings- kroner i 2010. Den midlertidige økningen i tilskud-sesjonen regner Regjeringen med at Norge vil få det til lærebedrifter i 2009 videreføres også i 2010.etablert innsynsavtaler med en rekke land som hit- Miljø. Regjeringen prioriterer i 2010 tiltak mottil har vært lukket for slikt innsyn. Dette vil omfatte avskoging i utviklingsland, jernbaneinvesteringer,de viktigste av de landene der norske skattytere miljøteknologi, CO2-håndtering, fornybar energihar kunnet gjemme bort penger for å unndra skatt. og energieffektivisering. Bevilgningene til klima-Norge vil fortsatt delta aktivt i det internasjonale og skogsatsingen i utviklingsland foreslås økt medarbeidet for å fjerne slike muligheter for bortgjem- om lag 650 mill. kroner fra saldert budsjett 2009, tilming og skatteflukt. drøyt 2,1 mrd. kroner i 2010. Bevilgningene til Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg er nær- Jernbaneverket foreslås økt nominelt med om lagmere omtalt i kapittel 4 i denne meldingen og i 1,3 mrd. kroner fra saldert budsjett 2009. Det fore-Prop. 1 S (2009–2010) Skatte-, avgifts- og tollved- slås 100 mill. kroner til en ny tilskuddsordning fortak og Prop. 1 L (2009–2010) Skatte- og avgiftsopp- økt satsing på miljøteknologi. Til ulike tiltak forlegget 2010 – lovendringer. CO2-håndtering foreslås det bevilget knapt 3,5 mrd. kroner, som er knapt 1,6 mrd. kroner mer enn i saldert budsjett 2009. Grunnfondet for forny-Viktige prioriteringer på budsjettets utgiftsside bar energi og energieffektivisering foreslås øktRegjeringens politikk bygger på rettferdighet og med 5 mrd. kroner til 25 mrd. kroner i 2010. Detfellesskap. De offentlige velferdsordningene skal foreslås økte utgifter til en rekke miljøtiltak ifornyes og videreutvikles, og Regjeringen vil Norge, bl.a. til kulturminner, bevaring av naturensstyrke arbeidslivet som en arena der alle kan delta. mangfold og friluftsliv.Det legges til rette for økt verdiskaping og utvik- Barnehager. Fra 2009 er det innført en lovfestetling i hele landet. Det offentliges ansvar og rolle rett til barnehageplass, og i september 2009 rap-innen de sentrale velferdsoppgavene som helse, porterte fylkesmennene at kommunene hadde gittomsorg og utdanning skal styrkes, samtidig som tilbud om plass til alle barn med rett til barnehage-miljøoppgavene løses og de økonomiske forskjel- plass. I 2010-budsjettet foreslås det økte utgifter forlene reduseres. Disse formålene følges aktivt opp i å legge til rette for 7 200 nye barnehageplasser.budsjettforslaget for 2010. Det tilsvarer forventet økt etterspørsel etter barne- Helse- og omsorgstilbudet har stor betydning for hageplass som følge av demografiske endringer ogden enkeltes levekår og livsutfoldelse. Regjeringen redusert foreldrebetaling. Foreldrebetalingen forforeslår å øke bevilgningene til drift av helseforeta- barnehageplass reduseres reelt ved at maksimal-kene med knapt 1,5 mrd. kroner fra saldert bud- prisen videreføres nominelt uendret fra 2009 tilsjett 2009, utover generell pris- og lønnsjustering. 2010.Det legges dermed til rette for en vekst i pasientbe- Forskning og høyere utdanning. Regjeringenhandlingen på om lag 1,3 pst. fra 2009 til 2010 og foreslår økte bevilgninger til forskning og utviklingfull innføring av ny inntektsfordeling i tråd med på om lag 1,7 mrd. kroner fra saldert budsjett 2009.anbefalingene i Magnussen-utvalgets innstilling. Offentlig finansiert forskning og utvikling anslås åRusfeltet og omsorgssektoren styrkes, bl.a. gjen- utgjøre 0,97 pst. av BNP i 2010. Kapitalen i Fondetnom investeringstilskuddet til sykehjem og for forskning og nyskaping foreslås økt med 5 mrd.omsorgsboliger. Aldersgrensen for egenandelsfri- kroner. For å følge opp klimaforliket foreslår Regje-tak for helsetjenester under egenandelstak 1 fore- ringen en bevilgningsøkning på 300 mill. kroner tilslås økt fra 12 til 16 år, og det innføres en automa- forskning og utvikling innen fornybare energikil-tisk frikortordning. Samhandlingsreformen følges der og karbonfangst- og lagring, samt ytterligereopp. 50 mill. kroner til annen klimaforsking. I forbin- Skole. Regjeringen foreslår målrettede tiltak for delse med Revidert nasjonalbudsjett 2009 ble detå bedre kvaliteten i grunnopplæringen. Fra høsten bevilget midler til opprettelse av 3 000 nye studie-2010 økes undervisningstimetallet med én uketime plasser. Regjeringen foreslår en ytterligere opp-fordelt på 1. til 7. trinn, og det foreslås et tilbud om trapping med om lag 2 600 studieplasser i 2010,åtte uketimer gratis leksehjelp, fordelt på 1. til noe som innebærer en videreføring av opptakska-4. trinn. Videre foreslås 53 mill. kroner til nye tiltak pasiteten fra 2009.for å bedre fullføringsandelen i videregående opp- Tiltak for arbeid, næringslivet og distriktene.læring. Rehabiliteringsbehovet på skoleanleggene Regjeringen vil legge til rette for trygge arbeids-er stort, og Regjeringen foreslår å øke investerings- plasser og økt verdiskaping og utvikling i hele lan-
    • 12 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010det. Regjeringen foreslår utgifter på vel 1,5 mrd. utgifter. Det foreslås også økte utgifter til retur- ogkroner (eksklusive lånetransaksjoner) til ordnin- reintegreringstiltak.ger under Innovasjon Norge under Nærings- og Samferdselstiltak. Nasjonal transportplan 2010–handelsdepartementets budsjett i 2010. Dette til- 2019 har en samlet planramme i perioden som ersvarer en økning på 26 pst. i forhold til saldert bud- 100 mrd. kroner høyere enn planrammen forsjett 2009. For å bidra til å sikre næringslivet til- Nasjonal transportplan 2006–2015. Regjeringen vilgang på kapital foreslås garantirammen for Almin- fase satsingen på samferdsel så raskt som mulignelig ordning under Garanti-instituttet for inn i økonomien, men innenfor de begrensningereksportkreditt (GIEK) satt til 110 mrd. kroner, og et forsvarlig økonomisk opplegg setter. Budsjett-rammen for U-landsordningen foreslås satt til forslaget for 2010 innebærer en betydelig innfasing3 150 mill. kroner. Dette viderefører det økte allerede det første året i planperioden. Regjeringennivået fra tiltakene mot finanskrisen i 2008 og 2009. foreslår en bevilgning til Statens vegvesen på omOgså garantirammen for byggelånsordningen lag 14,1 mrd. kroner og til Jernbaneverket påforeslås økt, fra 5 mrd. kroner i saldert budsjett 8,4 mrd. kroner. Justert for endringer som følger2009 til 6,5 mrd. kroner i budsjettet for 2010. Låne- av forvaltningsreformen, er dette en økning forrammene under Innovasjon Norge foreslås økt i Statens vegvesen med 23,1 pst. sammenlignet medforhold til saldert budsjett 2009, til henholdsvis saldert budsjett 2009, mens økningen for Jernba-500 mill. kroner for landsdekkende innovasjonslån neverket er på 18,5 pst. Veksten i de frie inntekteneog 2 500 mill. kroner for lavrisikolåneordningen. I til fylkeskommunene gir rom for en økning itillegg foreslår Regjeringen å etablere en ny garan- bevilgningene til de øvrige riksvegene som blir fyl-tiordning for langsiktige kraftavtaler til kraftinten- kesveger fra 1. januar 2010, på 1 mrd. kroner. Detsiv industri med en ramme på 20 mrd. kroner. foreslås innført en ny rentekompensasjonsordningRegjeringen foreslår en betydelig økt tiltaksinnsats til fylkeskommunene med en investeringsramme ibåde for ledige med moderat bistandsbehov og for 2010 på 2 mrd. kroner.arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne. Regjerin- Kulturløftet. Gjennom målrettede tiltak og engen foreslår også å utvide målgruppen for langtids- vesentlig økning av bevilgningene til kunst-, kul-ledighetsgarantien. Jordbruksavtalen for 2009– tur-, medie- og frivillighetsformål på statsbudsjet-2010 innebærer en rammeøkning på 1,2 mrd. kro- tet, gjennomfører Regjeringen Kulturløftet. Måletner sammenliknet med avtalen for 2009, hvorav er at 1 pst. av statsbudsjettets utgifter skal benyt-560 mill. kroner (netto) foreslås som bevilgnings- tes til kulturformål innen 2014. Regjeringen fore-økninger over statsbudsjettet i 2010. slår en samlet nominell utgiftsøkning på 812 mill. Innvandring og integrering. Siden høsten 2007 kroner fra saldert budsjett 2009 til oppfølging avhar det vært en betydelig økning i antall nye asyl- Kulturløftet. Forslaget innebærer at kulturbudsjet-søkere til Norge. Bevilgningen til drift av statlige tet har økt med om lag 2,7 mrd. kroner sammen-mottak og vertskommunetilskudd til kommuner lignet med nivået i 2005. Med dette er Regjeringenmed asylmottak foreslås derfor økt med til i rute med opptrappingen av Kulturløftet.sammen om lag 1,4 mrd. kroner fra saldert bud- Tiltak mot fattigdom. Forskjellene i samfunnetsjett 2009, inkl. 400 mill. kroner som følge av flere skal reduseres. Regjeringen foreslår økte bevilg-enslige, mindreårige asylsøkere over 15 år. Videre ninger på til sammen vel 1 mrd. kroner til målret-foreslås bevilgningene til integreringstilskudd og tede tiltak for å redusere fattigdom i 2010. Forskjel-tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunn- lene i levekår utjevnes blant annet gjennom øknin-skap økt med til sammen vel 920 mill. kroner, mens gen i minstepensjonen og andre minsteytelser ibevilgningen til Utlendingsdirektoratet (UDI) fore- folketrygden, og økt bostøtte. Bevilgningene tilslås økt med 51,1 mill. kroner. For å effektivisere dekning av kommunenes utgifter til kvalifiserings-og modernisere utlendingsforvaltningen foreslår programmet foreslås økt som følge av flere delta-Regjeringen i tillegg en bevilgning på 100 mill. kro- kere. Forslag om økte utgifter til tiltak mot rusmid-ner til å videreføre IKT-utviklingsprogrammet delmisbruk og for å bedre tilbakeføringen av inn-EFFEKT. Det foreslås bevilget til sammen 150 mill. satte og domfelte til samfunnet bidrar også til åkroner til å styrke politiets arbeid på utlendingsom- utjevne forskjeller.rådet. Det foreslås også økte ressurser til Utenriks- Politiet og kriminalomsorgen. Regjeringen vildepartementet, blant annet ved å øke antallet bekjempe kriminalitet gjennom å forebygge bedre,lokale og utsendte medarbeidere ved utenrikssta- oppklare mer, reagere raskere og rehabiliteresjonene. Antallet omsorgsplasser for enslige, min- bedre. I 2010-budsjettet foreslås det å øke bevilg-dreårige asylsøkere under 15 år foreslås økt med ningen til politi- og påtalemyndighet med til120 plasser, tilsvarende 220 mill. kroner i økte sammen 1,3 mrd. kroner i forhold til saldert bud-
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 13 Nasjonalbudsjettet 2010sjett 2009. Regjeringen vil videreføre 460 sivile stil- Regjeringens budsjettforslag innebærer enlinger og 104 politistillinger som blir opprettet i vekst i kommunesektorens samlede inntekter somløpet av 2009. Den nye særavtalen mellom staten ligger rundt 2 mrd. kroner over øvre grense i detog hovedsammenslutningene om arbeidstidsbe- intervallet som ble signalisert i Kommuneproposi-stemmelser i politiet tilsvarer en ressursøkning på sjonen 2010.anslagsvis 230 årsverk. Politiets driftsbudsjett fore- Veksten i kommunesektorens frie inntekter islås økt med 371,9 mill. kroner som følge av den 2010 anslås til drøyt 4,2 mrd. kroner, regnet i for-nye særavtalen. I 2010 foreslås det å ta opp 720 nye hold til anslaget for kommunesektorens frie inn-studenter ved Politihøgskolen. Dette er en dobling tekter i 2009 i Revidert nasjonalbudsjett 2009. Densammenlignet med opptaket i 2006. varslede veksten i frie inntekter skal bl.a. gi rom for Regjeringens hovedprioriteringer på utgiftssi- en økning i midlene til riksveier som blir fylkes-den er nærmere omtalt i Gul bok. veier fra 1. januar 2010 på 1 mrd. kroner, en styr- king av skoletilbudet og det kommunale barnever- net, oppfølging av Omsorgsplan 2015, samt en styr-Kommuneopplegget for 2010 king av forebyggende helsetjenester som et ledd iKommunene og fylkeskommunene er ansvarlige samhandlingsreformen.for viktige velferdstjenester som barnehager, Regnet i forhold til nåværende anslag på regn-skole, kommunehelsetjenester, pleie- og omsorgs- skap for 2009, der det tas hensyn til oppjusteringentjenester, kulturtilbud og tekniske tjenester. Kom- av skatteanslaget for 2009 og økte statlige overfø-munesektoren skal levere kvalitativt gode tjenester ringer under tilskuddsordningen for ressurskre-som er tilpasset innbyggernes behov. En god kom- vende tjenester, innebærer budsjettforslaget formuneøkonomi er en forutsetning for et godt vel- 2010 en reell økning i de samlede inntektene på omferdstilbud i hele landet. lag 6,0 mrd. kroner eller 1,9 pst. Kommunesekto- Regjeringen satser på kommunene. For fireårs- rens frie inntekter i 2010 anslås å øke reelt medperioden 2006–2009 sett under ett har kommune- 3,0 mrd. kroner eller 1,3 pst. målt fra anslag påsektorens samlede inntekter økt reelt med 3,1 pst. regnskap i 2009.i gjennomsnitt per år, mot en gjennomsnittlig årlig Kommuneøkonomien er nærmere omtalt ivekst på 2,0 pst. per år i perioden 2002–2005. Den avsnitt 3.3.reelle veksten i kommunesektorens samlede inn-tekter fra 2008 til 2009 anslås nå til 11,4 mrd. kro-ner eller 4,0 pst. Dette er knapt 2 mrd. kroner høy- Pengepolitikken og finansiell stabilitetere enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2009. Den internasjonale finanskrisen og det påfølgende Den finanspolitiske tiltakspakken i januar inne- tilbakeslaget i verdensøkonomien fra høsten 2008bar en betydelig satsing på kommunene, særlig og inn i 2009 innebar en betydelig fare for at ogsåkommunal infrastruktur. Kommuneøkonomien ble norsk økonomi kunne gå inn i en dyp nedgangs-ytterligere styrket i Revidert nasjonalbudsjett konjunktur. I tiden etter konkursen i Lehman Bro-2009, bl.a. gjennom økte rammeoverføringer. Etter thers i midten av september i fjor ble den normaleRevidert nasjonalbudsjett foreligger det ny infor- sammenhengen mellom styringsrenten og penge-masjon om skatteinngangen som medfører at markedsrentene betydelig forstyrret. Risikopåsla-anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i gene i pengemarkedet økte kraftig, og det ble nær-2009 er oppjustert med 1,2 mrd. kroner. mest full stopp i kredittflyten mellom finansinstitu- Regjeringens budsjettforslag for 2010 viderefø- sjoner. Samtidig falt bolig- og eiendomsprisene.rer en sterk satsing på kommunesektoren. Forsla- Disse forholdene førte til at bankene ble mer til-get innebærer en reell vekst i kommunesektorens bakeholdne med å yte lån til husholdninger ogsamlede inntekter på 8,0 mrd. kroner eller 2,6 pst., bedrifter, og særlig til bedriftene.regnet i forhold til anslaget for kommunesektorens For å dempe virkningen på norsk økonomi oginntekter i 2009 i Revidert nasjonalbudsjett 2009. I stabilisere finansmarkedene har Regjeringen ogtillegg til vekst i kommunesektorens frie inntekter Norges Bank iverksatt en rekke målrettede tiltak:foreslår Regjeringen økte bevilgninger til bl.a. bar- – I oktober 2008 la Regjeringen fram forslag omnehager, utvidet timetall i grunnskolen og SFO, en bytteordning, der bankene får låne statspapi-flere omsorgsboliger og sykehjemsplasser, krise- rer i bytte mot obligasjoner med fortrinnsrett.sentre, kvalifiseringsprogram for arbeidssøkende, Stortinget vedtok kort tid etter de nødvendigesamhandlingsreformen og toppfinansieringsord- fullmakter for å kunne iversette ordningen. Byt-ningen for ressurskrevende tjenester. teordningen har en samlet ramme på 350 mrd. kroner for 2008 og 2009. Fram til begynnelsen
    • 14 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010 av oktober er det inngått bytteavtaler for 228 for langsiktig kreditt til næringslivet falt. Informa- mrd. kroner i ordningen. sjon fra Norges Banks utlånsundersøkelse viser at– I perioden oktober 2008 – juni 2009 ble Norges bankene ser for seg om lag uendret kredittpraksis Banks styringsrente satt ned med til sammen overfor både foretak og husholdninger i 3. kvartal i 4,5 prosentpoeng, til 1,25 pst. Norges Bank har år, etter en markert innstramming, særlig overfor dessuten tilført F-lån i et langt større omfang foretakene, gjennom det siste året. og med lengre løpetider enn normalt. Banken De særskilte tiltakene som er iverksatt for å har videre lempet på kravene til sikkerhet for motvirke virkningen av finanskrisen er midlerti- lån i Norges Bank, med sikte på å øke banke- dige. Etter hvert som situasjonen i norsk økonomi nes låneadgang. Norges Bank har også tilført normaliseres, vil tiltakene gradvis trappes ned. I lån i valuta til markedet. tråd med dette har Norges Bank begynt å øke min-– I februar 2009 la Regjeringen fram forslag om å steprisen i byttelånsordningen i takt med at banke- etablere to nye fond, Statens finansfond og Sta- nes finansieringsmuligheter i markedet er blitt tens obligasjonsfond, hver med en ramme på bedre, og banken har også varslet at siste auksjon 50 mrd. kroner. Fondene skal bidra til å styrke vil bli gjennomført i desember i år. Behovet for bankenes egenkapital og lette tilgangen til kre- kapitaltilførsel til næringsliv og banker gjennom ditt for bedrifter og husholdninger. Statens Statens obligasjonsfond og Statens finansfond vil finansfond ble opprettet 6. mars og bidrar med reduseres etter hvert som finansiering kan hentes kjernekapital til norske banker for en avgrenset fra andre kilder. Også renten, som nå er på et his- periode. Fristen for å søke fondet om kapi- torisk lavt nivå, vil etter hvert måtte øke igjen. Nor- talinnskudd utløp 30. september 2009, og det ges Bank har signalisert at rentebunnen nå er nådd var da kommet inn søknader fra 34 banker. Sta- og at styringsrenten etter hvert vil økes. Det vil tens obligasjonsfond startet opp investeringene også være nødvendig å gradvis fase ut stimulan- 18. mars og forvaltes av Folketrygdfondet. Fon- sene i finanspolitikken og bringe bruken av oljeinn- det bidrar til økt likviditet i og kapitaltilgang til tekter over statsbudsjettet tilbake til 4-prosentba- det norske obligasjonsmarkedet. Per 17. august nen, i tråd med handlingsregelen for budsjettpoli- 2009, da fondet la fram rapporten for første tikken. halvår, var 6,2 mrd. kroner av rammen på Det arbeides i en rekke internasjonale fora med 50 mrd. kroner plassert i obligasjonsmarkedet. å analysere årsakene til finanskrisen, og det utar-– Regjeringen har også satt i verk en rekke beides anbefalinger og forslag til endringer i regel- andre tiltak for å bidra til finansiering av verk og tilsyn. Dette gjelder bl.a. prosesser i G20, eksportrettet næringsliv og kommuner. For å IMF, OECD, Baselkomitéen for banktilsyn, Finan- sikre lån til kommunene er egenkapitalen i cial Stability Board (FSB) og EU. Internasjonalt er Kommunalbanken økt, mens økte rammer til det bred enighet om at for stor risikotaking, sterke Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) og internasjonale smitteeffekter, og mangelfull og Innovasjon Norge bidrar til å sikre næringsli- dels fraværende regulering i sentrale enkeltland vet lån. For å avhjelpe situasjonen for ekspor- var viktige årsaker til krisen. I Europa er EU-kom- trettet næringsliv har Regjeringen inngått misjonen sentral i arbeidet med å forbedre regel- avtale om statlige lån til Eksportfinans, som verk og tilsyn, og den videre oppfølgingen av de anslås til 50 mrd. kroner over årene 2009 og Larosière-rapporten – hvor det bl.a. er foreslått ny 2010. tilsynsstruktur på mikro- og makronivå i Europa – vil være viktig. Også Baselkomitéen og FSB er vik-Regjeringens og Norges Banks tiltak har bidratt til tige bidragsytere til regelverksutvikling, menså stabilisere det norske finansmarkedet og bedret IMF særlig skal styrke overvåkingen av makroø-bankenes tilgang til finansiering. Likviditeten i pen- konomisk og finansiell stabilitet, globalt og regio-gemarkedet er økt, og renten på lån mellom ban- nalt.kene har falt betydelig, både som følge av lavere Bankreguleringen går entydig i retning av kravstyringsrenter og som følge av at differansen mel- om mer og bedre (dvs. med høyere kvalitet) kjer-lom pengemarkedsrentene og forventet styrings- nekapital og krav om oppbygging av motsykliskerente har avtatt. Bankenes utlånsrenter har gått kapitalbuffere. Også andre endringer diskuteres,ned. Ettersom rundt 90 pst. av boliglånene i Norge herunder om i det i tillegg bør stilles et enkelt,er lån med flytende rente, slår dette relativt raskt ut ikke-risikovektet, krav til egenkapitalandel («leve-i kjøpekraften til norske husholdninger. Mulighe- rage ratio») som et supplement til det risikobaserteten for å få lån til kjøp av bolig synes nå å være nær systemet i Basel II. Videre er det bred enighet omen normalsituasjon. Samtidig har risikopåslagene at systemviktige finansinstitusjoner må underleg-
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 15 Nasjonalbudsjettet 2010ges strengere regler – særlig mht. risiko og kapital- miljømessig og sosial forstand. Slik kan også fram-mengde – og bedre tilsyn, også på tvers av lande- tidige generasjoner få glede av petroleumsinntek-grenser. I kjølvannet av finanskrisen har det vært tene. I kraft av våre langsiktige investeringer istor oppmerksomhet om avlønningssystemene i svært mange av verdens selskaper har vi både etfinansinstitusjonene og virksomheten til kreditt- ansvar for og en egeninteresse i å bidra til god sel-vurderingsbyråene. Nye regler, som kan bidra til å skapsstyring og til at miljø og sosiale hensyn ivare-unngå sterke interessekonflikter og til å hindre tas. I forvaltningen av fondet vektlegges derfor rol-utilbørlig risikotaking, vurderes både i G20 og i len som ansvarlig investor.EU. I meldingen om forvaltningen av Statens pen- Internasjonale prosesser for å bedre regulering sjonsfond i 2008, St.meld. nr. 20 (2008 – 2009), vars-og tilsyn med finansmarkedene vil først og fremst let Regjeringen at den ville foreta en ekstern gjen-ha betydning for Norge ved at endringer i gjel- nomgang av status for risikostyringen og erfarin-dende EU-direktiver på finansmarkedsområdet tas gene med den aktive forvaltningen i Norges Bank.inn i EØS-avtalen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget våren Et eget utvalg, Finanskriseutvalget, ble opp- 2010 med et bredt beslutningsgrunnlag og en vur-nevnt 19. juni 2009. Utvalget har fått som mandat å dering av hvorvidt eller i hvilket omfang aktiv for-se på den norske finansmarkedsreguleringen i lys valtning i Statens pensjonsfond – Utland skal vide-av finanskrisen, årsaker til den internasjonale reføres.finanskrisen, og hvordan denne har virket inn på I St.meld. nr. 20 (2008 – 2009) la departementetdet norske finansmarkedet. Gjennom sitt arbeid opp til flere endringer i investeringsstrategien forkan utvalget bidra til bedre forståelse av de grunn- Statens pensjonsfond – Utland, bl.a. etablering avleggende årsakene til den internasjonale finanskri- et nytt investeringsprogram innen miljø og etsen. Dette vil sette oss i bedre stand til å identifi- mulig investeringsprogram innen bærekraftigsere mangler ved dagens regulering som har utvikling i framvoksende markeder. I meldingenbidratt til utviklingen av krisen, slik at regulerin- var det også en bred gjennomgang av resultatenegen kan bedres ytterligere i framtiden. Utvalget fra evalueringen av de etiske retningslinjene forskal avgi sin utredning til Finansdepartementet Statens pensjonsfond – Utland. Departementetinnen 31. desember 2010. arbeider nå med å følge opp hovedkonklusjonene Det vises til avsnitt 3.4 for nærmere omtale av fra denne evalueringsprosessen, med sikte på atpengepolitikken og finansiell stabilitet. dette reflekteres i rammeverket for forvaltningen. Gjennomføringen av disse endringene er nærmere omtalt i kapittel 5 i denne meldingen, som ogsåStatens pensjonsfond gjør rede for resultatene i forvaltningen av StatensStatens pensjonsfond skal understøtte statlig spa- pensjonsfond i første halvår 2009.ring for finansiering av folketrygdens pensjonsut-gifter og underbygge langsiktige hensyn vedanvendelse av statens petroleumsinntekter. Sta- Sysselsettings- og inntektspolitikkentens pensjonsfond består av Statens pensjonsfond Arbeidskraften er vår klart viktigste ressurs. Et– Utland og Statens pensjonsfond – Norge. Statens hovedmål for Regjeringen er et inkluderendenetto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten arbeidsliv. Sysselsettingspolitikken skal legge tiloverføres i sin helhet til Statens pensjonsfond – rette for økt tilgang av arbeidskraft og lav arbeids-Utland. Den årlige overføringen fra Statens pen- ledighet over tid, slik at flest mulig kan delta isjonsfond – Utland til statsbudsjettet skal dekke arbeidslivet. Det siste året har avdempingen idet oljekorrigerte underskuddet, slik det anslås i norsk økonomi ført til redusert etterspørsel etternysaldert budsjett. arbeidskraft i flere sektorer, og arbeidsledigheten I lov om Statens pensjonsfond har Stortinget har gått noe opp. Det er viktig at vi har gode ord-gitt Finansdepartementet i oppgave å forvalte fon- ninger som trygger inntekten til de som står uten-det. Departementet fastsetter retningslinjer for for- for det ordinære arbeidslivet. Samtidig må politik-valtningen og følger opp den operative forvaltnin- ken innrettes slik at den hindrer at marginale grup-gen i Norges Bank (Statens pensjonsfond – per støtes ut av arbeidsmarkedet og over iUtland) og Folketrygdfondet (Statens pensjons- trygdeordningene. Sykefraværet og andelen uføre-fond – Norge). Målet for forvaltningen av fondet er trygdede er høyt i Norge sammenliknet med gjen-å oppnå høyest mulig finansiell avkastning innen- nomsnittet for andre OECD-land, og om lag 1/5 avfor moderat risiko. God avkastning på lang sikt er befolkningen i yrkesaktiv alder er i dag på ulikeavhengig av bærekraftig utvikling i økonomisk, helserelaterte ordninger eller AFP.
    • 16 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010 Selv om arbeidsmarkedet har svekket seg, vil dert nasjonalbudsjett 2010 i lys av den aktuelledet fortsatt være mange ledige stillinger. Den vik- konjunktursituasjonen.tigste delen av arbeidsmarkedspolitikken er fort- Regjeringen ønsker å stimulere til forlengetsatt å legge til rette for aktiv jobbsøking og formid- arbeidsinnsats blant eldre arbeidstakere. Regjerin-ling til arbeid. Arbeids- og velferdsetatens virke- gen fjernet avkortingen av pensjon fra folketryg-midler vil innrettes mot tett oppfølging og den mot arbeidsinntekt for 67-åringer og 68-årin-nødvendig bistand til arbeidssøkere. Arbeidsmar- ger fra henholdsvis 1. januar 2008 og 1. januarkedstiltak skal hjelpe personer som har behov for 2009. Med dagens regelverk reduseres imidlertidå forbedre sine kvalifikasjoner og som trenger sær- alderspensjonen for 69-åringer med 40 pst. avskilt bistand for å komme i arbeid. arbeidsinntekt ut over to grunnbeløp. I budsjettet Det økonomiske tilbakeslaget har gitt oppgang for 2010 følger Regjeringen opp de tidligere endrin-i arbeidsledigheten det siste året, men anslagene gene ved å oppheve avkortingsreglene for 69-årin-for utviklingen i arbeidsmarkedet er nå mer posi- ger fra 1. januar 2010. Dette er i tråd med de prin-tive enn da Revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram sippene en har lagt vekt på i pensjonsreformen, deri mai. Den økte ledigheten har gjort at Regjeringen det vil bli innført fleksibel pensjonering fra 62 århar funnet det nødvendig med en opptrapping i uten avkorting mot eventuell arbeidsinntekt.nivået på arbeidsmarkedstiltak. Nivået på arbeids- Det inntektspolitiske samarbeidet har bidratt tilmarkedstiltakene ble styrket med 6 000 plasser i at Norge i de siste 30 årene har hatt lavere arbeids-forbindelse med tiltaksproposisjonen for 2009 og ledighet enn de fleste andre OECD-landene. I lik-med ytterligere 1 000 plasser i forbindelse med het med de øvrige nordiske landene har Norge etRevidert nasjonalbudsjett 2009. Bevilgningen for omfattende sosialt sikkerhetsnett, høy organisa-2009 gir rom for et samlet tiltaksnivå for 2009 på sjonsgrad og en forholdsvis koordinert lønnsdan-75 200 plasser. Dette omfatter tiltak både for ledige nelse. Det sosiale sikkerhetsnettet gir økonomiskmed moderat bistandsbehov og for arbeidssøkere trygghet for arbeidstakerne og legger dermed etmed nedsatt arbeidsevne. Noe høyere ledighet i grunnlag for fleksibilitet og omstillingsevne i2010 enn i 2009 tilsier at nivået på tiltak bør trappes norsk økonomi.ytterligere opp. Regjeringens budsjettforslag gir En koordinert lønnsdannelse, der tariffområ-rom for et samlet tiltaksnivå på 78 200 plasser i dene i konkurranseutsatt sektor forhandler først,2010, 3 000 flere enn i 2009. Det legges opp til å skal bidra til at lønnsutviklingen holdes innenforstyrke tiltaksnivået rettet mot ledige med moderat rammer som sikrer en tilstrekkelig størrelse påbistandsbehov med 2 000 plasser, mens tiltakene konkurranseutsatt virksomhet over tid. Etter hvertfor arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne styr- har kostnadsnivået blitt klart høyere i norsk indus-kes med 1 000 plasser. tri enn hos våre handelspartnere. Anslagene i Det foreslåtte tiltaksnivået gir rom for å for- denne meldingen innebærer at kostnadsgapet i for-sterke innsatsen overfor personer som blir gående hold til handelspartnerne vil fortsette å øke både ilenge arbeidsledige, ved at målgruppen for lang- år og neste år. Hensynet til en balansert utvikling itidsledighetsgarantien utvides til å omfatte perso- norsk økonomi må være retningsgivende for detner med en arbeidssøkerperiode på to år eller mer inntektspolitiske samarbeidet også framover.og med en sammenhengende ledighetsperiode på Regjeringen understreker at gjennomføringen avminst seks måneder. Det legges også opp til flere inntektsoppgjørene er partenes eget ansvar.tiltaksplasser til forsøket med tidsubestemt lønns- Sysselsettingspolitikken og det inntektspoli-tilskudd, samtidig som den arbeidsmarkedspoli- tiske samarbeidet er omtalt i avsnittene 3.5 og 3.6.tiske innsatsen på viktige områder som fattigdom,integrering og inkludering av innvandrerbefolk-ningen og arbeid med psykisk helse videreføres. Tiltak for å bedre bruken av samfunnets ressurser I lys av den økte arbeidsledigheten ble det i Full sysselsetting og god vekst i økonomien krever2009 gjennomført flere endringer i permitterings- at vi tar ressursene i bruk og anvender dem bestregelverket. Maksimal dagpengeperiode ved per- mulig. Strukturpolitikken skal bidra til at dette opp-mittering ble bl.a. utvidet, samtidig som bedrifte- nås. Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Det ernes lønnspliktdager ble redusert. Kravet til derfor viktig at flest mulig får delta i arbeidslivet.arbeidstidsreduksjon for rett til dagpenger under Videre må det legges til rette for at det skapes nyepermittering ble også redusert, fra 50 til 40 pst. arbeidsplasser med høy produktivitet og god lønn-Regjeringen viderefører disse endringene inntil somhet.videre. Permitteringsreglene vil bli vurdert i Revi- Veksten må være bærekraftig. En effektiv bruk av ressursene avhenger av at de er priset riktig.
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 17 Nasjonalbudsjettet 2010Bruk av miljøressurser som ikke er belagt med Videre er miljøavgifter viktig for å dreie forbruk ogavgifter eller priset gjennom et kvotesystem, kan produksjon i en miljøvennlig retning og bidra tilf.eks. medføre at verdiskaping og produktivitet mer effektiv ressursbruk.overvurderes. For å sikre høy avkastning og inn- Tiltak for å bedre bruken av samfunnets ressur-tekter til fellesskapet må naturressurser som olje, ser i produktmarkedene og offentlig sektor er nær-gass og vannkraft utnyttes mest mulig effektivt mere omtalt i kapittel 6.innenfor rammene for en forsvarlig forvaltning. Nye eller forbedrede produkter og produk-sjonsmåter, innpass i markeder og bedre måter å Arbeidet med bærekraftig utviklingorganisere bedrifter på er avgjørende for at ressur- Bærekraftig utvikling innebærer å ivareta nåvæ-sene skal bli brukt der de kaster mest av seg. Der- rende generasjoners behov uten å undergravefor er det viktig både å utvikle ny kunnskap gjen- mulighetene for kommende generasjoner til å til-nom forskning og innovasjon og styrke evnen til å fredsstille sine behov. FN har slått fast at hovedut-anvende den kunnskapen som foreligger. fordringene for en slik utvikling er internasjonal OECD-landene har gjennomført omfattende fattigdom, reduksjon i det biologiske mangfoldet,reformer av reguleringene i produktmarkedene. menneskeskapte klimaendringer og spredning avUndersøkelser viser at reformene gjennomgående miljøgifter. For å takle miljø- og fattigdomsutfor-har ført til nedbygging av reguleringer som hin- dringene må miljøbelastningen fra økonomisk akti-drer konkurranse. Utviklingen i Norge har i hoved- vitet reduseres.trekk vært på linje med reformene i andre OECD- Regjeringen har ambisjon om at Norge skalland. være et foregangsland i arbeidet for en bærekraftig Regjeringen legger særlig vekt på: utvikling. I Nasjonalbudsjettet 2008 la Regjeringen– Å fornye offentlig sektor. Regjeringen legger stor fram en ny nasjonal strategi for bærekraftig utvik- vekt på arbeidet med å forbedre og effektivise- ling. Arbeidet med å følge opp strategien rapporte- re offentlig sektor bl.a. gjennom en målbevisst res årlig i et eget kapittel i nasjonalbudsjettet, jf. satsing på økt bruk av IKT i kontakten med kapittel 7 i denne meldingen. husholdninger og næringsliv. God kvalitet på Det er utviklet 18 indikatorer for å kunne følge offentlige tjenester er viktig for å møte økte utviklingen på en systematisk måte. Statistisk sen- krav og forventninger til offentlige tjenester og tralbyrå peker på at indikatorene viser at den øko- for oppslutningen om fellesskapsløsningene. nomiske utviklingen har vært bærekraftig i perio- Effektivisering av offentlig tjenesteproduksjon den 1986–2008 sett under ett. Nasjonalformuen er nødvendig for å møte økte helse-, omsorgs- per innbygger har økt gjennom hele perioden, og og pensjonsutgifter som følge av aldringen av humankapitalen utgjør stabilt om lag 73 pst. av befolkningen. nasjonalformuen. Regjeringen vil i 2009 oppfylle– Å legge til rette for innovasjon i næringslivet og målet om at offisiell norsk bistand skal utgjøre offentlig sektor. Den årlige realveksten i statlig 1 pst av brutto nasjonalinntekt (BNI). I budsjettfor- FoU-finansiering har vært 4,8 pst. i perioden slaget for 2010 er bistandsnivået beregnet til 2006–2009. Regjeringen har lagt fram stor- 1,1 pst. av BNI. Importen fra utviklingsland er mer tingsmeldinger om både innovasjonspolitikken enn doblet siden 2003. Kina og Brasil er de landene og forskningspolitikken. vi importerer mest fra, men også importen fra de– Forenkling av offentlig regelverk. Forenklingstil- minst utviklede landene i Afrika øker. tak og elektroniske tjenester bidrar til å redu- Norge ligger an til å oppfylle Gøteborg-proto- sere administrative kostnader og til større kollens forpliktelser når det gjelder reduksjon i forutsigbarhet for brukerne. utslippene av tre av fire langtransporterte gasser. For å bidra til at Norge skal oppfylle forpliktelsenNæringslivet får offentlig støtte gjennom tilskudd, for nitrogenoksider (NOx), har Regjeringen inn-særskilte skattefradrag, skjerming fra utenlandsk gått en avtale om utslippsreduksjoner medkonkurranse mv. All næringsstøtte vil påvirke kon- næringsorganisasjoner.kurransen mellom bedrifter og næringer og der- Regjeringen har som mål å overoppfylle Nor-med hvordan ressursene i økonomien brukes. ges forpliktelse under Kyoto-avtalen. Fra og medSkatter og avgifter påvirker også ressursbruken i 2008 omfattes mer enn 70 pst. av de norske klima-økonomien. Regjeringen er opptatt av at skattesys- gassutslippene av økonomiske virkemidler. Detemet skal være legitimt og rettferdig og virke norske utslippene av klimagasser gikk ned i 2008,omfordelende. For å sikre dette må en unngå hull i dels som følge av tiltak, men også som følge avsystemet som gjør det mulig å omgå skatten.
    • 18 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010lavere aktivitet i enkelte utslippsintensive nærin- Regjeringen følger også opp satsingen på tiltakger. mot klimagassutslipp fra avskoging og skogforrin- Etter at arbeidet med å legge om bilavgiftene gelse i utviklingsland. Regjeringen foreslår å økebegynte 1. januar 2007, har CO2-utslippene fra før- bevilgningene til disse formålene med 600 mill.stegangsregistrerte kjøretøy i gjennomsnitt blitt kroner, fra 1,5 mrd. kroner i saldert budsjett 2009redusert fra 177 g/km i 2006 til 152 g/km i perio- til mer enn 2,1 mrd. kroner i statsbudsjettet forden januar-august 2009. 2010. I tillegg foreslås en tilsagnsfullmakt på 1,4 Regjeringen bidrar aktivt i arbeidet med å få på mrd. kroner.plass en ambisiøs internasjonal klimaavtale i For perioden 2006–2009 har Regjeringen sattKøbenhavn i desember 2009, som omfatter så av 5,3 mrd. kroner til fornybar energi og energief-mange land og sektorer som mulig. Den nye avta- fektivisering gjennom Enova. Dette er nær 2,5 gan-len bør innrettes slik at målet om å begrense den ger så mye som i den foregående stortingsperio-menneskeskapte temperaturøkningen til 2 grader den. Opptrappingen fortsetter i 2010-budsjettet.fra førindustrielt nivå kan nås. Avtalen bør inklu- Også satsingen på jernbane fortsetter.dere tiltak mot avskoging, samarbeid om teknologi Vår økonomiske politikk skal bygge på bære-og tilpasning til klimaendringer. En vesentlig del av kraftprinsippet. Ved kongelig resolusjon ble det ikostnadene bør bæres av industrilandene. mai 2008 opprettet et offentlig utvalg for å vurdere Regjeringen viderefører og styrker arbeidet hvordan bærekraftig utvikling og klima bedre kanmed å utvikle teknologi for fangst og sikker lagring ivaretas i offentlige beslutningsprosesser. Utvalgetav CO2. Byggearbeidet ved teknologisenteret for leverte 22. juni i år sin innstilling til Finansdeparte-fangst av CO2 på Mongstad er i gang, og det arbei- mentet, og den er nå på offentlig høring. Innstillin-des videre med planleggingen av fullskala CO2- gen og høringsuttalelsene vil inngå i departemen-håndtering. tets arbeid med en revisjon av bærekraftstrategien, som vil starte opp i 2010.
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 19 Nasjonalbudsjettet 2010 2 De økonomiske utsiktene2.1 Hovedtrekk Også i det norske finansmarkedet har situasjo- nen bedret seg betydelig. Regjeringen og Norges Etter et kraftig tilbakeslag mot slutten av fjor- Bank var raskt ute med å iverksette målrettede til-året og inn i 2009, tyder løpende informasjon på at tak for å stabilisere finansmarkedene i fjor høst danedgangen i aktiviteten hos våre handelspartnere penge- og kredittmarkedene nær stoppet å fungerestoppet opp i 2. kvartal i år og ble snudd til moderat og tilgang på finansiering for banker, husholdnin-oppgang i 3. kvartal. Situasjonen i finansmarke- ger og bedrifter ble vanskelig. Tiltakene har virketdene er vesentlig bedret, og råvareprisene har økt etter hensikten. Kredittflyten i penge- og kreditt-markert. I denne meldingen legges det til grunn at markedene fungerer nå klart bedre, og risikopåsla-veksten hos handelspartnerne tar seg videre opp gene har falt. Samtidig tyder utviklingen i renter ogframover. På årsbasis anslås likevel BNP hos våre aksjekurser på at markedsaktørene nå ser lyserehandelspartnere å falle med 3½ pst. fra 2008 til på den videre økonomiske utviklingen. Tiltakene2009. Neste år anslås en vekst på 1¼ pst., jf. nær- er nærmere omtalt i avsnitt 3.4.mere omtale i avsnitt 2.2. Så langt har den internasjonale finanskrisen og Bedringen i finansmarkedene har kommet etter tilbakeslaget i verdensøkonomien slått klart min-at myndighetene i mange land har satt inn omfat- dre ut i norsk økonomi enn i de fleste andre økono-tende tiltak. Risikopåslagene har blitt vesentlig mier. Arbeidsledigheten er fortsatt på et moderatredusert både i pengemarkedet og i markedene for nivå, og nedgangen i produksjonen har vært klartprivate obligasjonslån. Samtidig viser spørreunder- mer begrenset enn hos våre handelspartnere. Desøkelser fra USA og euroområdet en klar nedgang relativt beskjedne utslagene i norsk økonomi skyl-i andelen banker som strammer inn på utlånsvilkå- des bl.a. at deler av norsk industri, mange oljeser-rene. Utviklingen i finansmarkedene er nærmere viceselskaper og deler av tjenestesektoren fortsattomtalt i avsnitt 2.3. nyter godt av høy aktivitet i petroleumsnæringen. Videre har vi mindre produksjon av industrielle Risikopåslag BNP for Fastlands-Norge 8 8 4 4 Norge Euroområdet 6 6 3 USA 3 4 4 2 2 2 2 1 1 0 0 0 0 -2 -2 jan.07 jul.07 jan.08 jul.08 jan.09 jul.09 2000 2002 2004 2006 2008 2010Figur 2.1 Risikopremier i pengemarkedet. Figur 2.2 BNP for Fastlands-Norge. Endring fraProsentpoeng året før i prosentKilder: Reuters EcoWin, Norges Bank og Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.Finansdepartementet.
    • 20 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010ferdigvarer enn f.eks. Sverige og Tyskland, som som gjennomsnitt for 2009 og knapt 3¾ pst. i 2010.har blitt vesentlig hardere rammet av fallet i inter- Dette er lavere enn gjennomsnittlig nivå pånasjonal etterspørsel enn Norge. I tillegg får lavere arbeidsledigheten de siste 20 årene.styringsrente raskere og større gjennomslag inorsk økonomi enn i mange andre økonomier.Dette skyldes at norske husholdninger i det alt 2.2 Internasjonal økonomivesentlige har lån med flytende rente, mens det ide fleste andre land er mer vanlig med fast rente på Internasjonal økonomi har det siste året værtlån. En stor offentlig sektor og en svært ekspansiv sterkt preget av krisen i finansmarkedene og ring-budsjettpolitikk bidrar også til å dempe tilbake- virkningene av denne. Krisen ga et uvanlig bråttslaget i norsk økonomi. omslag i realøkonomien, og ledet til det kraftigste Siden i fjor høst har Norges Bank redusert sty- tilbakeslaget i internasjonal økonomi etter andreringsrenten med til sammen 4,5 prosentpoeng. verdenskrig.Renten er nå 1,25 pst. Norges Banks referanse- Situasjonen synes nå å være i ferd med å bedrebane for styringsrenten i den pengepolitiske rap- seg. Internasjonale finansmarkeder fungererporten fra juni i år antyder at rentebunnen er nådd bedre og framtidsoptimismen blant bedrifter ogog at renten vil holdes på dagens nivå fram til våren husholdninger øker. I både framvoksende økono-2010, før den gradvis vil bli økt. I forbindelse med mier og industriland i Asia var det til dels sterk akti-rentemøtene i august og september har imidlertid vitetsoppgang i 2. kvartal, og denne utviklingenNorges Bank antydet at det kan ligge an til en noe fortsatte i 3. kvartal. Løpende statistikk viser atraskere oppgang i styringsrenten enn indikert i industriproduksjonen er i ferd med å ta seg oppjuni. I rentemarkedet er det priset inn at renteopp- også i USA og Tyskland, og at verdenshandelengangen starter i år og fortsetter neste år. igjen øker. Den siste tiden har også detaljhandelen Finanspolitikken for inneværende budsjettår er økt i bl.a. USA, Storbritannia, Japan og Sverige, ogden mest ekspansive på over 30 år. Dette gir økt det er tegn til stabilisering i boligmarkedene i bl.a.sysselsetting i offentlig sektor, samtidig som en USA og Storbritannia. Arbeidsledigheten, som nor-rekke vedlikeholds- og investeringsprosjekter malt følger produksjonsutviklingen med et visstbidrar til aktivitet i bygg- og anleggsnæringen og tidsetterslep, stiger fortsatt i mange land.midlertidige skattetiltak bedrer bedriftenes likvidi- I de fleste industriland har myndighetene iverk-tet. satt omfattende tiltak for å stabilisere finansmarke- Ifølge reviderte nasjonalregnskapstall var ned- dene og dempe tilbakeslaget i realøkonomien. Sen-gangen i norsk økonomi mot slutten av fjoråret noe tralbankenes styringsrenter er redusert til histo-sterkere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbud- risk lave nivåer samtidig som finanspolitikken ersjett. Samtidig har utviklingen i 2. kvartal og inn i brukt aktivt for å dempe konjunkturnedgangen, jf.3. kvartal i år vært noe bedre enn ventet, og utsik- boks 2.1.tene for det videre forløpet i norsk økonomi ser nå Løpende informasjon om utviklingen i interna-noe lysere ut. I lys av dette anslås fortsatt en ned- sjonal økonomi de siste månedene har vært bedregang i BNP for Fastlands-Norge på 1 pst. i innevæ- enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett, ogrende år. Neste år anslås en vekst på 2 pst. For BNP hos Norges viktigste handelspartnere ligger2010 er veksten i BNP for Fastlands-Norge oppjus- nå an til å vokse i andre halvår i år. Etterspørselsim-tert med 1¼ prosentpoeng sammenliknet med pulsene fra penge- og finanspolitikken vil imidler-Revidert nasjonalbudsjett 2009. Oppjusteringen tid bli svakere i 2010 enn i 2009, og etter 2010 ven-har bl.a. sammenheng med at rentenedgangen ser tes konsolidering av offentlige finanser og normal-ut til å gi noe større utslag i husholdningenes etter- isering av styringsrentene å gi kontraktivespørsel enn ventet. Nye rapporteringer fra oljesel- impulser.skapene kan dessuten tyde på at veksten i petrole- På kort og mellomlang sikt vil privat etterspør-umsinvesteringene blir noe høyere i inneværende sel trolig bli bremset av at husholdningene i sen-og neste år enn lagt til grunn i Revidert nasjonal- trale industriland og enkelte framvoksende økono-budsjett. mier i Europa vil måtte øke sparingen for å tilpasse En fortsatt utfordrende situasjon for deler av gjeldsnivået til en situasjon med lavere boligpriserprivat sektor og et mindre stramt arbeidsmarked og svakere arbeidsmarked. En slik økning er alle-enn i de foregående årene ventes å bidra til noe rede synlig i USA, jf. figur 2.4, og vil trekke i ret-lavere pris- og lønnsvekst framover. I denne mel- ning av lavere etterspørsel globalt. I noen grad vildingen legges det til grunn at ledigheten vil gå opp dette kunne bli motsvart av økt innenlandsk etter-fra 3 pst. av arbeidsstyrken i dag til knapt 3¼ pst. spørsel i land som i dag har store handelsover-
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 21 Nasjonalbudsjettet 2010skudd, bl.a. Kina, Tyskland og Japan. En slik utvik- i de fleste land, og mer i USA enn i Europa. Detteling vil kreve omstillinger i produksjonen både i kan skyldes langsommere tilpasning fra bedrifte-land med handelsoverskudd og i land men han- nes side i Europa, og i så fall vil oppgangen i ledig-delsunderskudd, men kan over tid bidra til å rette heten kunne bli mer langvarig der enn i USA. Gjen-opp de store ubalansene i verdensøkonomien, jf. nomsnittlig arbeidsledighet hos Norges handels-figur 2.5. partnere anslås i denne meldingen til 8 pst. i 2009 Den økonomiske veksten hos Norges viktigste og 10 pst. i 2010.handelspartnere var i 2007 og 2008 henholdsvis Den lave kapasitetsutnyttingen det siste året3¼ pst. og i overkant av 1 pst. I denne meldingen har sammen med lavere råvarepriser ført til fal-legges det til grunn et fall i BNP på 3½ pst. i 2009. lende konsumprisvekst verden over. KPI-vekstenFor neste år anslås BNP-veksten hos våre handels- hos våre handelspartnere anslås nå til ½ pst. i 2009partnere til 1 pst. Anslagene for 2009 og 2010 er og 1 pst. i 2010. For 2009 er dette ½ prosentpoenghenholdsvis ½ og 1 prosentpoeng høyere enn tilsva- lavere enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett.rende anslag i Revidert nasjonalbudsjett. Ansla- Det er betydelig usikkerhet knyttet til dengene innebærer likevel at oppgangen etter tilbake- videre utviklingen i internasjonal økonomi. Erfa-slaget blir relativt svak. Dette er i tråd med erfarin- ringsmessig har det vist seg svært vanskelig åger om at konjunkturoppganger etter store anslå hvor raskt veksten tar seg opp etter en kon-finanskriser gjerne har vært svake og tatt lang tid. junkturnedgang. Vekstimpulsene som følge av den Arbeidsledigheten nærmer seg 10 pst. både i ekspansive økonomiske politikken kan bli sterkereUSA og i euroområdet. Ledigheten har økt kraftigTabell 2.1 Hovedtall for internasjonal økonomi. Prosentvis endring fra året før Årlig gj.snitt 2008 2009 2010 2005–2007 Bruttonasjonalprodukt: Handelspartnerne1 . . . . . . . . . . . . . . . 3,3 1,1 -3,5 1,2 Euroområdet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,4 0,7 -4,0 0,5 USA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,6 0,4 -2,7 1,6 Japan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,1 -0,7 -5,6 1,5 Konsumpriser: Handelspartnerne2 . . . . . . . . . . . . . . . 2,2 3,2 0,6 1,1 Euroområdet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,2 3,2 0,6 1,0 USA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,2 3,8 -0,7 1,4 Japan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -0,1 1,4 -1,2 -0,6 Arbeidsledighet3: Handelspartnerne2 . . . . . . . . . . . . . . . 6,8 5,9 8,0 10,0 Euroområdet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8,1 7,5 9,7 11,7 USA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4,8 5,8 9,3 10,0 Japan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4,1 4,0 5,2 5,5 Memo: IMFs anslag for vekst i BNP Framvoksende økonomier . . . . . . . . . 7,8 6,0 1,7 5,1 Herav: Framvoksende økonomier i Asia . . 9,8 7,6 6,2 7,3 Latin-Amerika . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5,4 4,2 -2,5 2,9 Afrika sør for Sahara . . . . . . . . . . . . 6,6 5,5 1,3 4,11 Norges 25 viktigste handelspartnere sammenveid med andeler av norsk eksport av tradisjonelle varer.2 Norges 25 viktigste handelspartnere sammenveid med konkurranseevnevekter fra OECD.3 I prosent av arbeidsstyrken.Kilder: OECD, IMF og Finansdepartementet.
    • 22 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010 enn lagt til grunn; styringsrentene er historisk Internasjonal økonomi lave, og virkningen av de finanspolitiske stimulan- A. BNP i OECD-landene. Prosentvis vekst fra sene er antagelig ikke uttømt før langt ut i 2010. Et kvartalet før. Sesongjustert samtidig omslag i mange land kan gi en selvforster- 3 3 kende effekt. På den annen side kan behovet for nedbygging av gjeld i husholdninger, banker og 2 2 bedrifter i mange land dempe privat etterspørsel mer enn forutsatt. Videre kan konjunkturnedgan- 1 1 gen ha redusert produksjonspotensialet i økono- mien mer enn anslått, og det knytter seg usikker- 0 0 het til de mulige negative konsekvensene av den raske økningen i offentlig gjeld i mange land. Sam- -1 -1 let sett vurderes risikobildet å være rimelig balan- -2 -2 sert med hensyn til anslagene for internasjonal økonomi. For nærmere omtale av usikkerheten i -3 -3 anslagene, se avsnitt 2.7. 2000 2003 2006 2009 B. Konsumpriser. Prosentvis vekst fra samme 2.2.1 Nærmere om utviklingen i de måned året før tradisjonelle industrilandene 6 6 Euroområdet Nedgangskonjunkturen i USA startet mot slutten Japan av 2007, og ble kraftig forsterket av finanskrisen. 4 4 USA BNP har falt siden begynnelsen av 2008 og var i 2. kvartal i år 3,7 pst. lavere enn i 4. kvartal 2007, målt 2 2 i faste priser. Myndighetene har ført en ekspansiv penge- og finanspolitikk, og har iverksatt omfat- 0 0 tende tiltak for å stabilisere finansmarkedene. Ned- gangen ser ut til å ha stoppet opp, og det er nå tegn til ny vekst. -2 -2 Det privat forbruket, bolig- og bedriftsinveste- ringene og eksporten har falt gjennom det siste -4 -4 året. Tilbakeslaget har ført til et markert fall i sys- 2000 2003 2006 2009 selsettingen, og arbeidsledigheten har økt fra 4,9 pst. i desember 2007 til 9,8 pst. i september i år. C. Arbeidsledighet. Sesongjustert. Prosent av arbeidsstyrken Dette har dempet inntektsveksten for husholdnin- 12 12 gene. Euroområdet Ledende indikatorer tyder nå på at BNP i USA Japan 10 USA 10 vil vokse igjen i andre halvår. Dette har sammen- heng med sterk vekst i offentlig etterspørsel og at 8 8 bedriftene nå er ferdige med å bygge ned lagre. Svak vekst i inntekter og formuespriser samt bort- 6 6 fall av offentlige stimulansetiltak ventes å dempe veksten i husholdningens etterspørsel neste år, 4 4 samtidig som lav kapasitetsutnyttelse ventes å 2 2 dempe bedriftenes investeringer i produksjonsut- styr. Finanspolitikken forventes å bli vesentlig min- 0 0 dre ekspansiv i 2010 enn i 2009. Samlet sett legges 2000 2003 2006 2009 det til grunn en relativ moderat oppgang i BNP neste år på 1½ pst., etter et fall i BNP på 2¾ pst. i år.Figur 2.3 Internasjonal økonomi For 2010 innebærer dette en oppjustering på 1½ prosentpoeng sammenliknet med anslagene i Revi-Kilder: Reuters EcoWin og Eurostat. dert nasjonalbudsjett. Anslaget er likevel fortsatt godt under anslått trendvekst for USA, og arbeids- ledigheten ventes derfor å fortsette å øke en stund
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 23 Nasjonalbudsjettet 2010framover. På årsbasis anslås ledigheten å stige til dingen til grunn at BNP i euroområdet vil falle med9¼ pst. i 2009 og 10 pst. i 2010. 4 pst. i år for så å vokse med ½ pst. til neste år. For Euroområdet gikk inn i en konjunkturnedgang 2010 er dette en oppjustering på 1 prosentpoeng ikort tid etter USA, og har hatt et tiltakende fall i forhold til anslaget i Revidert nasjonalbudsjett.BNP fra 2. kvartal i fjor fram til i 1. kvartal i år. I 2. Arbeidsledigheten ventes å stige videre, og måltkvartal i år falt BNP svakt, men i euroområdets to som årsgjennomsnitt ventes ledigheten å øke tilstørste økonomier, Tyskland og Frankrike, var det 9¾ pst. i 2009 og videre til 11¾ pst. i 2010.en moderat oppgang. For området sett under ett Tyskland har en stor eksportrettet industri, somvar BNP i faste priser i 2. kvartal i år 5,0 pst. lavere ble særlig hardt rammet av den kraftige nedgan-enn i 1. kvartal 2008, og nedgangen har altså vært gen i global etterspørsel i kjølvannet av finanskri-noe sterkere enn i USA. sen. Etter kraftige fall i BNP i 4. kvartal 2008 og 1. Konjunkturnedgangen var drevet av fallende kvartal 2009, økte BNP moderat i 2. kvartal. Vende-privat etterspørsel, som ble forsterket av uroen i punktet kom tidligere enn ventet. Eksporten ogfinansmarkedene og økt usikkerhet om framtidsut- ordreinngangen har tatt seg opp, og industripro-siktene for bedrifter og husholdninger, betydelige duksjonen har steget noe fra bunnen i april.fall i boligprisene i enkelte euroland, og et markert Sammen med svak inntektsutvikling, vil bortfall avfall i eksportetterspørselen. Pengepolitikken i offentlige stimulansetiltak som den midlertidigeeuroområdet er blitt lagt om i ekspansiv retning, vrakpantordningen på biler, dempe veksten i privatbåde med en historisk lav styringsrente og med konsum framover. I denne meldingen legges det tilandre tiltak. Et flertall av eurolandene fører nå en grunn at BNP vil falle med 4¾ pst. i 2009 for så åmeget ekspansiv finanspolitikk. Også i euroområ- øke med i overkant av 1 pst. i 2010. Tross fallet idet har det vært en oppgang i arbeidsledigheten, BNP, er Tyskland blant de OECD-landene hvorfra 7,2 pst. i januar 2008 til 9,6 pst. i august i år. arbeidsledigheten har steget minst det siste året, Løpende statistikk peker nå i retning av svak til med en oppgang fra 7,2 pst. i juli 2008 til 7,7 pst. imoderat oppgang i BNP i 3. og 4. kvartal i år. Som august 2009. Så langt ser tyske bedrifter ut til å hai USA, er det usikkert hvor mye av denne veksten tilpasset seg lavere produksjon ved å reduseresom skyldes offentlig etterspørsel og lagersyklu- arbeidstiden, bl.a. ved økt bruk av delvise permit-sen, og hvor mye som skyldes privat innenlandsk teringer. Framover ventes bedriftene å redusereetterspørsel og eksportetterspørsel. Lengre fram arbeidsstokken, og på denne bakgrunn venteser det usikkert om privat etterspørsel vil være ledigheten å stige relativt kraftig, fra 8 pst. i 2009 tilsterk nok til å kompensere for bortfall av myndig- 11 pst. i 2010.hetenes stimulansetiltak. Det legges i denne mel- Spareraten i USA Globale ubalanser 15 15 2 2 Tyskland og Japan USA 12 12 Oljeeksporterende land Kina og andre asiatiske land 1 1 9 9 0 0 6 6 -1 -1 3 3 0 0 -2 -2 1970 1976 1982 1988 1994 2000 2006 2009 1996 1999 2002 2005 2008 2011 2014Figur 2.4 Husholdningenes sparerate i USA Figur 2.5 Globale ubalanser. Overskudd på drifts-Kilde: U.S. Department of Commerce. balansen i prosent av verdens BNP Kilde: IMF.
    • 24 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010 Boks 2.1 Situasjonen for offentlige finanser hos viktige handelspartnere Det internasjonale tilbakeslaget har bidratt til å ytterligere gjeldsøkning som følge av garantier svekke offentlige finanser hos mange av Norges staten og sentralbankene har gitt overfor de pri- viktigste handelspartnere. Finanspolitikken er vate bankene. blitt brukt aktivt for å dempe konjunkturnedgan- OECD har gjort framskrivinger av utviklin- gen, samtidig som konjunkturnedgangen har gen i offentlige finanser til 2017. Beregningene bidratt til lavere inntekter og oppgang i utgiftene viser at en reversering av de finanspolitiske tilta- til arbeidsledighetsstønad mv. For OECD-lan- kene fra 2011 for de fleste land ikke vil være til- dene under ett anslås underskuddet på offentlig strekkelig til å gjenopprette langsiktige bære- sektors budsjetter å øke fra 2,3 pst. av BNP i kraftige finanser. I et slikt scenario vil gjeldsgra- 2008 til 8,8 pst. av BNP i 2010. Europakommisjo- den fortsette å øke i framskrivingsperioden, og nen anslo i sine vårprognoser fra mai i år at 21 av det offentlige budsjettunderskuddet vil være totalt 27 EU-land i 2009 ville overskride Stabili- høyere enn 4 pst. i fem av de største OECD-lan- tets- og vekstpaktens referansegrense for offent- dene. Årsaken er først og fremst de økte rente- lige budsjettunderskudd på 3 pst. av BNP. kostnadene som følger av gjeldsøkningen. I De finanspolitiske tiltakene har vært nødven- årene framover kan dermed mange land komme dige for å stimulere den økonomiske veksten på i en situasjon der de må øke skattene eller redu- kort sikt, men bidrar også til raskt økende stats- sere omfanget av offentlig velferdsordninger for gjeld. OECD har anslått at offentlig forvaltnings å begrense den offentlige gjeldsveksten. Dette nettogjeld vil øke fra 42,2 pst. av BNP i 2008 til kan bli en særlig utfordring for land som samti- knapt 60 pst. i 2010 for OECD-området samlet. dig vil oppleve økte utgifter knyttet til en Europakommisjonen anslår i sine vårprognoser aldrende befolkning. Strategier for hvordan og at offentlig forvaltnings bruttogjeld i EU27 vil når den ekspansive finans- og pengepolitikken øke fra 61,5 pst. i 2008 til knapt 80 pst. i 2010. I skal reverseres uten å svekke den begynnende følge prognosene vil 13 av 27 land i 2010 over- oppgangen i verdensøkonomien, er derfor et stige referansegrensen for offentlig forvaltnings viktig tema internasjonalt. bruttogjeld på 60 pst. av BNP. I tillegg kommer Utviklingen i offentlige finanser. Prosent av BNP A. Nettofinansinvesteringer B. Nettogjeld 20 20 120 120 15 2008 15 90 90 10 2009 10 60 60 2010 30 30 5 5 0 0 0 0 -30 2008 -30 -5 -5 2009 -60 -60 -10 -10 -90 2010 -90 -15 -15 -120 -120 -20 -20 -150 -150 D U D N rk N a rk Fi a nd Fi a nd s n N s kl a n Irl d Ir l d ge ge s n s n er d er d Sv d er d an K an K SA Eu J a A e e EC EC Ty one Ty one an an ro pa ro pa ed n ed n an an ig ig a S D U D U N kl a or or m m U er l l Eu J a nl nl O O Sv Figur 2.6 Overskudd i offentlig forvaltning (nettofinansinvesteringer)1 og offentlig nettogjeld i utvalgte land 1 Tallene for Norge inkluderer statens nettokontantstrøm for oljevirksomheten. Kilder: OECD og Finansdepartementet.
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 25 Nasjonalbudsjettet 2010 Også i Storbritannia har vanskeligere tilgang kvartal økte BNP. BNP i Japan anslås å falle medpå kreditt, sammen med kraftig nedgang i bolig- og 5½ pst. i inneværende år, for så å vokse medeiendomspriser, bidratt til fall i bolig- og bedriftsin- 1½ pst. i neste år.vesteringer og i privat konsum. BNP har falt siden2. kvartal 2008, med særlig kraftige fall i 4. kvartal2008 og 1. kvartal 2009. Fallet avtok betydelig i 2. 2.2.2 Nærmere om utviklingen ikvartal i år. Med god hjelp av betydelige stimulan- framvoksende økonomierser fra finanspolitikken og en svært ekspansiv pen- De nye EU-landene i Sentral- og Øst-Europa ergepolitikk, ventes det svak vekst i andre halvdel av hardt rammet av finanskrisen. Spesielt gjelder2009. Som årsgjennomsnitt legges det til grunn et dette de baltiske landene. IMF anslår at samletfall i BNP på 4¼ pst. i 2009 og deretter en vekst på BNP for de framvoksende økonomiene i Europa vil¾ pst. 2010. Arbeidsledigheten har gått opp fra falle med 5,2 pst. i inneværende år og øke medunder 6 pst. i fjor sommer til 7,8 pst. i juni i år. På 1,8 pst. neste år. For de baltiske landene anslårårsbasis ventes ledigheten å stige til 8¼ pst. 2009 IMF et fall på henholdsvis 17,4 pst. og 3,7 pst. iog 9½ pst i 2010. 2009 og 2010. Den internasjonale finanskrisen har I Sverige begynte BNP å falle i 2. kvartal 2008 vært en utløsende faktor for nedgangen, men denog falt fram til første kvartal i år. Nedgangen var økonomiske situasjonen må også ses i sammen-særlig sterk i 4. kvartal i fjor. I 2. kvartal i år var det heng med underliggende strukturelle problemer.en moderat vekst i BNP, og BNP-fallet ser nå ut til Fram til 2007 opplevde disse landene en megetå være over. Nedgangen ble først og fremst drevet sterk økonomisk oppgang understøttet av sterkav et sterkt fall i eksporten, men også innenlandsk kredittvekst. En stor del av denne kredittvekstenetterspørsel har gått ned. Svenske myndigheter var finansiert av utenlandske kilder. Store under-har møtt utviklingen med en ekspansiv penge- og skudd på driftsbalansen overfor utlandet over flerefinanspolitikk, men dette har ikke kunnet kompen- år har gitt en høy utenlandsgjeld både for privat ogsere for fallet i eksporten. Nedgangen i produksjon offentlig sektor i disse landene.har ført til at antallet sysselsatte falt med hele I årene 2003–2007 hadde Russland en gjennom-2¼ pst. fra 2. kvartal i fjor til 2. kvartal i år. Dette er snittlig årlig BNP-vekst på 7¼ pst. Finanskrisen ogdet kraftigste fallet i sysselsettingen i Sverige siden lavere oljepris førte til at investeringene falt ognedgangskonjunkturen tidlig på 1990-tallet. Fram- BNP gikk ned med om lag 10 pst. i første halvårover ventes det svak vekst i privat forbruk, bl.a. 2009 sammenlignet med samme periode året før,som følge av lav inntektsvekst og økt arbeidsledig- det største fallet siden tidlig på 1990-tallet. Industri-het. Lav kapasitetsutnyttelse ventes å dempe produksjonen har tatt seg noe opp de siste måne-bedriftenes investeringer i produksjonsutstyr. dene. Inflasjonen har vært høy, men er i ferd medSamlet sett anslås årsveksten i BNP til -4½ pst. i år å stabilisere seg. Selv om situasjonen bedres, ven-og 1¼ pst. til neste år. Lav kapasitetsutnyttelse tes BNP å falle med hele 6 pst. i 2009, for så å snufører til at arbeidsledigheten fortsetter å øke, og til en vekst på ½ pst. i 2010. Den ventede oppgan-ledigheten ventes å komme opp i hele 11½ pst. gen i 2010 har sammenheng med ekspansiv finans-som årsgjennomsnitt i 2010. politikk, økte råvarepriser og den generelle bedrin- Etter en svak vekst i 2007 har BNP i Danmark gen i internasjonal økonomi.falt gjennom hele 2008 og i første halvår 2009. Ned- Framvoksende økonomier i Asia har i varier-gangen ble drevet av fall i privat forbruk og inves- ende grad blitt rammet av finanskrisen. De to stør-teringer. Arbeidsledigheten har steget fra 3,1 pst. ste landene i regionen, Kina og India, ser ut til å hapå våren 2008 til 5,9 pst. i august 2009. I tiden fram- unngått en kraftig konjunkturnedgang. I Kina varover ventes en videre økning som følge av fall i pro- BNP-veksten i 2008 hele 13 pst., og kinesiske myn-duksjonen, til 5¾ pst. som gjennomsnitt for 2009 digheter innførte flere tiltak fram mot sommerenog 7¼ pst. i 2010. Ekspansiv finanspolitikk, økt pri- 2008 for å dempe veksten. Det bråe fallet i interna-vat forbruk og forsiktig oppgang i eksporten ven- sjonal handel mot slutten av 2008 rammet kinesisktes å bidra til at veksten blir positiv fra andre halvår eksport hardt, og i tillegg ble tilgangen på uten-av 2009. Det legges til grunn et fall i BNP på 3¼ pst. landske direkteinvesteringer brått redusert. Kine-i 2009 og en oppgang på ¾ pst. i 2010. siske myndigheter la da om til en svært ekspansiv Japans svært eksportavhengige økonomi falt økonomisk politikk. Et sentralt element i den kine-kraftig både i fjor og i 1. kvartal i år. Som følge av siske tiltakspakken er en kraftig vekst i offentligsterkere etterspørsel fra andre asiatiske land er styrte investeringer i infrastruktur. Utviklingen isituasjonen nå gradvis i ferd med å ta seg opp. private investeringer har imidlertid vært langt sva-Industriproduksjonen har begynt å vokse og i 2. kere enn utviklingen i offentlig styrte investerin-
    • 26 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010ger. Denne tendensen ventes å vedvare framover,ettersom mange eksportbedrifter har ledig kapasi- Renteutvikling og risikopåslagtet. Svak utvikling i private investeringer og A. Tremåneders pengemarkedsrenter. Prosenteksport gjør at den økonomiske veksten ventes å 10 10bli noe lavere enn før krisen. Det legges til grunn Norgeen oppgang i kinesisk BNP på 8½ pst. i år og 9 pst. Euroområdet 8 8neste år. USA Også i India førte finanskrisen til fall i ekspor-ten og i tilgangen på utenlandske direkteinveste- 6 6ringer. I tillegg avtok veksten i innenlandsk etter-spørsel som følge av vanskeligere tilgang på kre- 4 4ditt og økt usikkerhet. Dette ble motvirket av ensvært ekspansiv finanspolitikk i budsjettåret fram 2 2til mars 2009. Ekspansiv pengepolitikk og reduserturo i finansmarkedene ventes å bidra til viderevekst i privat innenlandsk etterspørsel i resten av 0 02009 og inn i 2010, når stimulansen fra finanspoli- 2000 2003 2006 2009tikken avtar. Det legges til grunn en vekst i indisk B. Langsiktige renter1. ProsentBNP på 5½ pst. i år og 6½ pst. neste år. 8 8 Norge Tyskland2.3 Nærmere om utviklingen i 6 USA 6 finansmarkedene2.3.1 Utviklingen internasjonalt 4 4Forholdene i finansmarkedene har bedret seg desiste månedene, og mye kan tyde på at den versteuroen nå er bak oss. Kredittflyten i penge- og kre- 2 2dittmarkedene har tatt seg opp og risikopåslagenehar falt. Dette bedrer finansieringsmulighetene 0 0både for husholdninger og bedrifter. Samtidig har 2000 2003 2006 2009aksjekursene steget betydelig på alle viktige børser,og det er klare tegn til en bedre realøkonomisk C. Differanse mellom foretaksobligasjoner (BBB)utvikling. Raske og omfattende tiltak fra myndighe- og statsobligasjoner med fem års løpetidtene i mange land har i betydelig grad redusert 8 8faren for at svakere utvikling i finansmarkedene og Euroområdetrealøkonomien gjensidig skal forsterke hverandre, USAjf. boks 2.2. Usikkerheten knyttet til den videre 6 6utviklingen i finansmarkedene er imidlertid fortsattstor. Banker har nå lettere tilgang på både kortsiktig 4 4og langsiktig finansiering enn i fjor høst og tidlig ivår. I pengemarkedene er ikke lenger banker ogandre finansinstitusjoner like tilbakeholdne med å 2 2gi hverandre lån, og risikopremiene har falt mar-kert. Påslag på tremåneders pengemarkedsrenterfor lån i euro og dollar er nå noe lavere enn de var 0 0før Lehman Brothers gikk konkurs i september i 2002 2004 2006 2008 2009fjor, men fortsatt noe høyere enn før finansuroenbrøt ut sommeren 2007, jf. figur 2.1. Påslagene da Figur 2.7 Renteutvikling og risikopåslagvar imidlertid historisk lave, og det er usikkert om 1 Effektive renter ved utgangen av hver måned på 10-årsde vil falle helt tilbake til dette nivået. statsobligasjoner Sammen med reduserte styringsrenter og Kilde: Reuters Ecowin.omfattende likviditetsoperasjoner fra sentralban-
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 27 Nasjonalbudsjettet 2010kene, har nedgangen i risikopåslagene bidratt til overfor både husholdninger og bedrifter. Andelenhistorisk lave pengemarkedsrenter, jf. figur 2.7A. banker som strammer inn har imidlertid avtattTremåneders pengemarkedsrenter for lån i euro betydelig fra i fjor høst, og utlånsundersøkelsenevar i begynnelsen av oktober i underkant av ¾ pst., til sentralbankene i USA og euroområdet tyder påmens den tilsvarende renten for lån i dollar var noe at denne tendensen fortsatte i 3. kvartal i år. Myn-over ¼ pst. Disse rentene var dermed om lag hen- dighetenes tiltak har trolig bidratt til å begrenseholdsvis 1¼ og 2¼ prosentpoeng lavere enn ved videre innstramming i bankenes kredittpraksis.starten av året. Nedgangen i pengemarkedsren- Etter å ha falt markert i fjor høst har renten påtene gir seg utslag i lavere utlånsrenter til hushold- amerikanske statsobligasjoner med 10-års løpetidninger og bedrifter. steget fra om lag 2¼ pst. ved starten av året til like Også markedene for foretaksobligasjoner har under 3¼ pst. nå, jf. figur 2.7B. Også i eurolandenefungert bedre de siste månedene. Risikoviljen har og i Storbritannia har rentene på 10-års statsobliga-tatt seg opp og påslagene falt. Differansen mellom sjoner steget. Oppgangen kan indikere at markeds-rentene på foretaksobligasjoner med såkalt BBB- aktørene har blitt mer optimistiske i synet på denrating og statsobligasjoner med fem års løpetid har økonomiske utviklingen framover. Enkelte obser-falt markert både i USA og i euroområdet, jf. figur vatører har imidlertid pekt på at oppgangen kan ha2.7C. Risikopåslagene er likevel fortsatt klart høy- sammenheng med at risikomarginene på stats-ere enn de var før uroen i finansmarkedene tok til gjeld har økt som følge av økt bekymring til bære-sommeren 2007. Rentedifferansen mellom foretaks- kraften i offentlige finanser i enkelte land. Mangeobligasjoner og statsobligasjoner varierer imidlertid land har økt sin statsopplåning markert det sistevanligvis en god del med konjunkturutviklingen, og året for å finansiere en ekspansiv finanspolitikk.differansen er nå om lag på samme nivå som under Aksjemarkedene har utviklet seg positivt delavkonjunkturen i 2002–2003. siste månedene. De store, internasjonale børsindek- Ifølge utlånsundersøkelser internasjonalt sene var i begynnelsen av oktober 5–15 pst. høyerestrammer bankene fortsatt inn på sin utlånspraksis enn ved starten av året, og hele 35–50 pst. høyere Boks 2.2 Internasjonale tiltak Myndighetene i en rekke land var raskt ute med omfattende tiltak for å bedre situasjonen i penge- – I noen land, bl.a. i USA og Storbritannia, og kredittmarkedene og stimulere økonomien: opprettet sentralbankene ordninger der – De første tiltakene adresserte først og fremst bankene kan bytte til seg statspapirer mot mangelen på likviditet blant banker og andre verdipapiriserte lån, herunder boliglånso- finansinstitusjoner. Sentralbanker har sørget bligasjoner med høy sikkerhet. for ekstra likviditet til banksystemet, utvidet – I flere land har sentralbankene gjennomført løpetiden på sine lån, lempet på kravene for såkalte kvantitative lettelser i pengepolitik- sikkerhetsstillelse og utvidet gruppen av ken. Sentralbanken i USA innførte i mars et finansinstitusjoner som kan få lån i sentral- program for kjøp av statsobligasjoner for banken. inntil 300 mrd. dollar. I Storbritannia har – Sentralbankene har videre redusert sine sty- Bank of England et program for kjøp av ver- ringsrenter kraftig, til historisk lave nivåer. dipapirer for inntil 175 mrd. pund. Hittil har Samtidig har sentralbankene varslet at ren- sentralbanken hovedsakelig kjøpt statsobli- tene vil bli holdt lave så lenge den økono- gasjoner, men også en viss andel private ver- miske situasjonen tilsier det. dipapirer. I euroområdet iverksatte ECB et – For å styrke innskyternes tillit til bankene, program for kjøp av obligasjoner med for- utvidet myndighetene i flere land garantien trinnsrett utstedt i euroområdet for inntil 60 for bankinnskudd. I enkelte land, bl.a. Storbri- mrd. euro. Siktemålet med de kvantitative tannia og landene i euroområdet, garanterte lettelsene har vært både å stimulere den myndighetene også for nye lån som bankene økonomiske aktiviteten ved å tilføre likvidi- tar opp i markedet. Det er videre etablert ord- tet, og å redusere rentenivået på verdipapi- ninger for å styrke bankenes egenkapital, og rer med lang løpetid. i flere land har myndighetene reddet store finansinstitusjoner fra å gå under.
    • 28 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010enn bunnivåene fra tidlig i mars i år, jf. figur 2.8A.Den krafitige oppgangen kan delvis være en korre- Utviklingen i aksjekurser,sjon etter det kraftige kursfallet fram til mars, men råvarepriser og valutakurserkan også reflektere mer optimistiske forventninger A. Utviklingen i aksjekurser. Gj.snittligeblant investrorer om framtidig vekst og inntjening. månedstall. Indekser, januar 2004 = 100 400 400De store børsindeksene er fortsatt 30–50 pst. lavere Hovedindeksen Oslo Børsenn da de var på sitt høyeste i 2007. Tegn til økt optimisme og tro på økt vekst i ver- 300 DAX 30 (Tyskland) 300densøkonomien framover kommer også til uttrykk S&P 500 (USA)i råvaremarkedene, jf. figur 2.8B. Etter den kraftigenedgangen i fjor høst har prisene på råvarer tatt 200 200seg klart opp i år. Til tross for denne markerte opp-gangen er metallprisene likevel vesentlig lavereenn i perioden 2006–2008. Nivået i perioden fram 100 100til sommeren 2008 var imidlertid historisk høyt.Også oljeprisen har tatt seg opp så langt i år, jf.omtale i avsnitt 2.6. 0 0 I valutamarkedet har kurssvingningene avtatt. 2004 2005 2006 2007 2008 2009Mens valutaer som yen og dollar har svekket seg B. Utviklingen i råvarepriser. Spotpriser. Gj.snittligehittil i år, er typiske råvarevalutaer som australske månedstall. USD per tonnog newzealandske dollar styrket. Dette er en delvis 70 000 4 000 Nikkel, LME (venstre akse)reversering av utviklingen i fjor høst. Utviklingen 60 000 Aluminiumspris, LME (høyre akse) 3 500må trolig ses i sammenheng med at etterspørselenetter store, likvide valutaer har en tendens til å øke 50 000 3 000i perioder med økt usikkerhet i valutamarkedene. 2 500Når risikovilligheten så tar seg opp igjen, reverse- 40 000res ofte denne utviklingen. 2 000 30 000 1 500 20 0002.3.2 Utviklingen i Norge 1 000Også i Norge fungerer kredittflyten i penge- og 10 000 500 Aluminiumkredittmarkedene nå vesentlig bedre enn i fjor Futurepris: Nikkelhøst og i vinter. Utviklingen i renter og aksjekurser 0 0indikerer at markedsaktørene ser lysere på den 2004 2006 2008 2010økonomiske utviklingen framover. Den bedrede C. Valutakursutvikling mot euro1.situasjonen i finansmarkedene må bl.a. ses i sam- Prosentvis endring fra uke 1, 2000 50 50menheng med de omfattende tiltakene norskemyndigheter har iverksatt. Norges Bank har satt 40 NOK 40styringsrenten ned til det laveste nivået noensinne 30 USD 30og tilført betydelige mengder likviditet. Regjerin- 20 JPY 20gen la i oktober i fjor fram en bytteordning overforbankene, der bankene får låne statspapirer i bytte 10 10mot obligasjoner med fortrinnsrett. Videre har 0 0Regjeringen opprettet Statens finansfond og Sta- -10 -10tens obligasjonsfond for å styrke norske banker og -20 -20bedre kredittilførselen til bedrifter og husholdnin-ger. Regjeringen har også økt rammene til Garanti- -30 -30instituttet for eksportkreditt og Innovasjon Norge. -40 -40Tiltakene er nærmere omtalt i avsnitt 3.4. 2000 2003 2006 2009 I pengemarkedet har aktiviteten tatt seg opp,og risikopåslagene har gått markert ned de siste Figur 2.8 Utviklingen i aksjekurser, råvarepriser ogmånedene. Differansen mellom tremåneders pen- valutakurser.gemarkedsrente og markedsaktørenes forventnin- 1 En stigende kurve angir styrket valuta mot euro.ger til styringsrenten kan nå anslås til om lag ½ Kilde: Reuters Ecowin.
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 29 Nasjonalbudsjettet 2010prosentpoeng, jf. figur 2.1. Risikopåslagene er nå norske 5-års obligasjoner for ikke-finansielle fore-noe lavere enn nivåene man observerte før Leh- tak og 5-års statsobligasjoner har avtatt fra rundtman Brothers gikk konkurs i september i fjor, men 3¾ prosentpoeng i april til om lag 2¼ prosentpoengfortsatt høyere enn før finansuroen tok til somme- i begynnelsen av oktober.ren 2007, da de var rundt ¼ prosentpoeng. Også i Bedringen i de norske finansmarkedene gjen-Norge var imidlertid påslagene da historisk lave, speiles i Norges Banks utlånsundersøkelse. Etter åog det er usikkert om de skal falle helt tilbake til ha strammet inn sin kredittpraksis overfor hus-dette nivået. holdningene i hvert kvartal siden 4. kvartal 2007, Sammen med Norges Banks reduksjon i sty- dvs. så langt tilbake som undersøkelsen går, varringsrenten har nedgangen i påslagene bidratt til bankenes kredittpraksis om lag uendret både i 1.rekordlave pengemarkedsrenter. Pengemarkeds- og 2. kvartal i år, jf. figur 2.9A. Utlånsundersøkel-renten på lån med tremåneders løpetid var i begyn- sen viser at bankene fortsatt strammet inn på kre-nelsen av august nede i 1¾ pst., mot nærmere dittpraksisen overfor ikke-finansielle foretak i 2.8 pst. da finansuroen var på sitt verste i oktober i kvartal, men at de ikke planlegger å stramme ytter-fjor, jf. figur 2.7A. Den siste tiden har tremåneders ligere inn framover.pengemarkedsrente gått noe opp igjen, til om lag Emisjonsaktiviteten i obligasjonsmarkedet for2 pst. i begynnelsen av oktober. Oppgangen har ikke-finansielle foretak har tatt seg klart opp i år,bl.a. sammenheng med at markedsaktørene nå for- etter å ha falt betydelig i 2008, jf. figur 2.9B. Opp-venter en raskere økning i styringsrenten enn det gangen i emisjonsaktiviteten tyder på at det er blittNorges Bank signaliserte i juni. Dette er også i tråd lettere å hente inn kapital i markedet. I løpet avmed Norges Banks uttalelser i forbindelse med årets tre første kvartaler har ikke-finansielle fore-rentemøtene i august og september. tak utstedt nye obligasjoner for nesten 33 mrd. kro- Aktiviteten i det norske markedet for kreditt- ner, 21 mrd. kroner mer enn i samme periode i fjor.og foretaksobligasjoner har også tatt seg klart opp Dette er likevel lavere enn i 2007, da det ble utstedtde siste månedene. Risikoviljen har økt og påsla- obligasjoner for over 67 mrd. kroner for året settgene mellom rentene på statspapirer og private under ett.papirer har falt. Differansen mellom rentene på Kredittpraksis og obligasjonsutstedelser A. Endring i kredittpraksis overfor husholdninger B. Obligasjoner utstedt av selskaper i Norge. og ikke-finansielle foretak i 2009. Nettotall1. Mrd. kroner Prosent 60 60 400 400 Kredittpraksis 2 Finansieringsselskap og 350 350 40 40 kredittforetak 300 Banker 300 Husholdninger Ikke-finansielle 20 20 250 Ikke-finansielle foretak 250 foretak 0 0 200 200 150 150 -20 -20 100 100 -40 -40 50 50 0 0 -60 -60 ep 8 9 00 01 02 03 04 05 06 07 ja s ep 8 n. . 0 .0 n. 200 1kv 2kv 3kv 1kv 2kv 3kv 20 20 20 20 20 20 20 20 -s - jaFigur 2.9 Kredittpraksis og obligasjonsutstedelser1 Nettotallene framkommer ved å veie sammen svarene i undersøkelsen. Søylene viser utviklingen det siste kvartalet, mens punk- tene viser forventet utvikling neste kvartal. Punktene er forflyttet ett kvartal fram i tid.2 Negative tall innebærer innstramming i kredittpraksis.Kilder: Norges Bank og Stamdata.
    • 30 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010 Emisjonsaktiviteten for finansinstitusjonene 2009 enn vi da la til grunn. Særlig har effektene avhar vært svært høy så langt i år. Tallene er sterkt Norges Banks rentenedsettelser på husholdninge-påvirket av etableringen av Regjeringens bytteord- nes etterspørsel vært noe sterkere enn antatt. BNPning. for Fastlands-Norge anslås nå å falle med 1 pst. i I likhet med kursene på de store børsene inter- 2009. For 2010 anslås en vekst på 2 pst., en oppjus-nasjonalt, har også aksjekursene på Oslo Børs ste- tering på 1¼ prosentpoeng siden Revidert nasjo-get de siste månedene. Hovedindeksen var i nalbudsjett. Oppjusteringen skyldes høyere anslagbegynnelsen av oktober nær 40 pst. høyere enn for veksten i husholdningenes etterspørsel, petro-ved inngangen til året og nesten 60 pst. over bunni- leumsinvesteringene og aktiviteten hos våre han-vået i begynnelsen av mars. Finansaksjer er blant delspartnere. Arbeidsledigheten anslås nå til knaptaksjene som har steget mest. Selv om hovedindek- 3¼ pst. av arbeidsstyrken som gjennomsnitt forsen på Oslo Børs har steget mye de siste måne- 2009 og knapt 3¾ pst. i 2010. Arbeidsledighetendene, er nivået fortsatt om lag 25 pst. lavere enn ser dermed ut til å øke klart mindre i Norge enn igjennomsnittet for treårsperioden fram til konkur- de fleste andre industrialiserte land. Anslagenesen i Lehman Brothers i september i fjor. innebærer videre et klart mindre alvorlig tilbake- Også i aksjemarkedet har emisjonsaktiviteten slag for norsk økonomi enn det vi så på slutten avtatt seg klart opp i år. I årets åtte første måneder var 1980- og begynnelsen av 1990-tallet, jf. boks 2.4.det totale emisjonsbeløpet på Oslo Børs og Oslo Anslagene for norsk økonomi er oppsummert iAxess på nesten 28 mrd. kroner, som er hele 13 tabell 2.3. Rente- og valutakursforutsetningenemrd. kroner høyere enn for fjoråret som helhet. som ligger til grunn for anslagene er nærmereNivået på aksjeemisjoner er likevel klart lavere enn omtalt i boks 2.3. Utviklingen i arbeidsmarkedet eri 2006 og 2007, men høyere enn under tilbakesla- nærmere omtalt i avsnitt 2.5. Avsnitt 2.6 ser nær-get i 2002/2003. mere på utviklingen i petroleumsvirksomheten. Målt ved konkurransekursindeksen svekket Kraftig rentenedgang og tiltakende optimismekronen seg med 18 pst. i andre halvår i fjor. Hittil i har bidratt til et klart omslag i husholdningenesår har mye av denne svekkelsen blitt reversert. etterspørsel. Etter å ha falt gjennom fjoråret og i 1.Sammenliknet med gjennomsnittet for femårsperi- kvartal i år økte det private konsumet i 2. kvartal.oden 2004–2008 er kronen nå om lag 2¼ pst. ster- Bilkjøpene tok seg markert opp etter fem kvartalerkere. Den markerte svekkelsen i fjor høst, og styr- med kraftig nedgang. Også kjøp av klær og sko,kingen hittil i år har skjedd parallelt med et mar- møbler, hvitevarer og fritidsutstyr bidro til oppgan-kert fall og en etterfølgende oppgang i oljeprisen. gen i 2. kvartal. Sterk vekst i varekonsumindeksenUtviklingen i kronekursen det siste året må trolig i juli og august og ytterligere oppgang i bilkjøpeneogså ses i sammenheng med at etterspørselen i september peker i retning av betydelig vekst ietter små valutaer ofte faller i perioder med lav risi- varekonsumet også i 3. kvartal. Utviklingen i tje-kovillighet. nestekonsumet har vært mer stabil så langt i år, med moderat vekst i både i 1. og 2. kvartal. Ettersom en stor andel av norske husholdnin-2.4 Norsk økonomi ger har flytende rente på sine lån, slår renteendrin- ger raskt ut i husholdningenes kjøpekraft. Samti-Den internasjonale finanskrisen og den sterke ned- dig er husholdningenes gjeld på et historisk høytgangen i verdensøkonomien har bidratt til at den nivå relativt til disponibel inntekt. Utenom fordrin-ventede avmatningen i norsk økonomi i 2009 ble ger som er bundet opp i form av pensjonssparing,snudd til et klart tilbakeslag. Etter flere år med livsforsikringspoliser mv. har husholdningenesterk vekst ble konjunkturtoppen passert rundt netto rentebærende gjeld på noe over 1 100 mrd.årsskiftet 2007/2008. Oppgang i rentene bidro til kroner. For hvert prosentpoeng innskudds- ognedgang i husholdningenes forbruk og boliginves- utlånsrentene settes ned, øker dermed hushold-teringer gjennom 2008. Omslaget ble forsterket ningenes konsummotiverende inntekter, dvs. dis-mot slutten av fjoråret, da lavere vekst hos handels- ponibel inntekt utenom aksjeutbytter og renter påpartnerne førte til etterspørselssvikt i markedene forsikringstekniske reserver, med i underkant av 8for mange norske eksportprodukter, med lavere mrd. kroner etter skatt. Nedgangen i Norgesproduksjon og inntjening som resultat. Banks styringsrente på 4,5 prosentpoeng siden Aktiviteten i fastlandsøkonomien falt betydelig oktober i fjor kan dermed innebære noe over 35i 4. kvartal i fjor og i 1. kvartal i år. Løpende statis- mrd. kroner i økt konsummotiverende inntekt fortikk viser imidlertid en noe bedre utvikling i norsk husholdningssektoren på årsbasis. Sammen medøkonomi i tiden etter Revidert nasjonalbudsjett utsikter til moderat prisvekst framover, bidrar
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 31 Nasjonalbudsjettet 2010lavere renteutgifter til at veksten i husholdninge- oppgang i rentene og lavere inntektsvekst vil imid-nes konsummotiverende inntekt kan komme opp i lertid kunne bidra til at forbruksveksten etterhele 5 pst. i 2009. hvert bremser opp. Selv om det erfaringsmessig Lavere rente og bedringen i finansmarkedene tar noe tid før renteendringer får fullt gjennomslaghar trolig også bidratt til at husholdningene ser i husholdningenes konsum, trekker historisk høylysere på den økonomiske situasjonen. Stemnings- gjeldsbelastning og en svært høy andel lån med fly-barometre for husholdningene, som TNS Gallups tende rente i retning av at effektene kan kommetrendindikator og Makrosikts indikator for forbru- raskt, jf. kapittel 2.7. Det anslås nå en vekst i privatkertillit, har tatt seg markert opp den siste tiden. konsum på 4 pst. i 2010. Spareraten anslås til iDette tyder på at oppgangen i det private konsumet underkant av 4 pst. i 2010, som er på linje med detvil fortsette også gjennom andre halvår i år. Ned- historiske gjennomsnittet.gangen gjennom fjoråret gjør likevel at årsveksten Også i boligmarkedet har etterspørselen tattfra 2008 til 2009 vil bli svak, anslagsvis ¼ pst. Hus- seg klart opp, med økt omsetning og markert opp-holdningenes sparerate anslås å øke fra 2 pst. i gang i boligprisene. Etter å ha falt siden sommeren2008 til 4¾ pst. i 2009. 2007 har boligprisene økt sammenhengende gjen- Anslagene i denne meldingen innebærer at det nom inneværende år. Nominelt ligger boligpriseneprivate konsumet vil ha høy fart inn i 2010. En viss nå over toppnivået fra sommeren 2007. Igangset-Tabell 2.2 Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis endring fra året før1 Mrd kroner2 2008 2009 2010 2008 Privat konsum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 991,4 1,4 0,3 4,0 Offentlig konsum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 490,2 3,8 5,6 2,1 Bruttoinvesteringer i fast kapital . . . . . . . . . . . . . 529,3 3,9 -5,9 -1,0 Herav: Oljeutvinning og rørtransport . . . . . . . 122,2 6,6 7,0 3,0 Bedrifter i Fastlands-Norge. . . . . . . . . . 202,1 6,8 -16,4 -2,6 Boliger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99,6 -8,1 -12,0 0,5 Offentlig forvaltning . . . . . . . . . . . . . . . 78,0 5,8 13,2 -2,0 Etterspørsel fra Fastlands-Norge3 . . . . . . . . . . . . 1 861,4 2,2 -0,3 2,4 Eksport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 225,8 1,4 -6,5 0,1 Herav: Råolje og naturgass . . . . . . . . . . . . . . . . 620,5 -1,5 -4,4 -2,1 Tradisjonelle varer . . . . . . . . . . . . . . . . 324,2 4,8 -11,0 1,6 Import . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 732,7 4,4 -4,9 2,4 Herav: Tradisjonelle varer . . . . . . . . . . . . . . . . 477,6 2,7 -7,1 1,9 Bruttonasjonalprodukt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 548,3 2,1 -2,1 1,3 Herav: Fastlands-Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 829,9 2,6 -1,1 2,1 Fastlands-Norge uten elforsyning . . . . 1 771,9 2,5 -0,7 1,9 Andre nøkkeltall: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sysselsetting, personer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,1 -0,4 -0,4 Arbeidsledighetsrate, AKU (nivå) . . . . . . . . . . 2,6 3,2 3,7 Årslønn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6,0 4 3½ Konsumprisindeksen (KPI) . . . . . . . . . . . . . . . 3,8 1¾ 1¾ KPI-JAE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,6 2½ 1½ Råoljepris, kroner pr. fat2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . 536 375 425 Driftsbalansen (pst. av BNP). . . . . . . . . . . . . . . 19,5 12,0 12,21 Beregnet i faste 2006-priser2 Løpende priser.3 Utenom lagerendring.Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
    • 32 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010 tingen av nye boliger har imidlertid fortsatt å falle. Boks 2.3 Rente- og Dette har bidratt til en videre markert nedgang i valutakursframskrivinger boliginvesteringene så langt i år. Ordretilgangen på boligbygg økte imidlertid både i 1. og 2. kvartal I denne meldingen er det teknisk lagt til grunn at i år, etter sammenhengende nedgang siden 2. kvar- rentene utvikler seg i samsvar med de implisitte tal 2007, og nedgangen i ordrereservene flatet noe terminrentene, beregnet på grunnlag av avkast- ningskurven i penge- og obligasjonsmarkedene i ut. I tillegg har veksten i byggekostnadene brem- begynnelsen av september. De implisitte termin- set kraftig opp. Sammen med en markert oppgang rentene for inneværende år har falt siden i boligprisene og lavere renter bidrar dette til å øke Revidert nasjonalbudsjett 2009 ble lagt fram i lønnsomheten ved boligbygging. Dette kan tilsi at mai, mens terminrentene for neste år har steget. boligbyggingen etter hvert vil ta seg noe opp. I Terminrentekurven i begynnelsen av september denne meldingen er det lagt til grunn en igangset- indikerte at tremåneders pengemarkedsrente i gjennomsnitt vil være om lag 2½ pst. i år og ting på 21 000 boliger i 2009 og 23 000 boliger i 3½ pst. neste år, jf. figur 2.10. 2010. Boliginvesteringene anslås å falle med Tremåneders pengemarkedsrente i Norge er 12 pst. i år, for deretter å øke med ½ pst. neste år. nå om lag 1¼ prosentpoeng høyere enn gjennom- Offentlig konsum er anslått å øke med 5½ pst. i snittet av de tilsvarende rentene hos våre viktigste 2009. Basert på det økonomiske opplegget i denne handelspartnere. Terminrentene tilsier at denne meldingen anslås offentlig konsum å øke med differansen vil øke noe det nærmeste året. Ter- minrentene indikerer forventninger om at inter- ytterligere 2 pst. i 2010. Samtidig legges det til nasjonale renter vil bli holdt svært lave lenge. I grunn en økning i offentlige bruttoinvesteringer Norge prises det imidlertid inn en noe raskere på 13¼ pst. i år og en nedgang på 2 pst. neste år. økning i styringsrenten enn Norges Bank signali- Investeringene i fastlandsbedriftene økte sterkt i serte i juni. årene fram mot konjunkturtoppen mot slutten av Videre er det, som en teknisk forutsetning, 2007. Investeringene falt markert i første halvår i lagt til grunn at utviklingen i kronekursen vil følge år, og nivået i første halvår i år var vel 10 pst. lavere terminvalutakursene. I henhold til framskrivin- gene svekkes kronen, målt ved konkurransekurs- enn i første halvår i fjor. Nedgangen i 2009 har indeksen (KKI), med 3¾ pst. fra 2008 til 2009, for kommet både i vareproduserende og tjenesteyt- deretter å holde seg om lag uendret fra 2009 til ende næringer, med størst nedgang i industrien. 2010. Svekkelsen fra 2008 til 2009 må ses i sam- Mens kapasitetsutnyttingen i industrien var på et menheng med at kronen har holdt seg relativt rekordhøyt nivå mot slutten av 2006, ligger den nå svak i deler av inneværende år, etter en markert på et historisk sett svært lavt nivå. I tillegg har fall svekkelse i siste del av 2008. De siste månedene har kronen imidlertid styrket seg igjen. i etterspørselen satt lønnsomheten i store deler av næringslivet under press. Særlig har deler av den Tremåneders pengemarkedsrenter eksportrettede industrien blitt hardt rammet, med kraftig nedgang i både omsatte volumer og i mar- 8 8 kedspriser. Både den lave kapasitetsutnyttelsen og svekket lønnsomhet peker i retning av en svak utvikling i investeringene i en tid framover. Dette 6 6 underbygges av Statistisk sentralbyrås investe- ringstelling for 3. kvartal i år, som kan indikere en nedgang i industriinvesteringene på 25 pst. fra 4 4 2008 til 2009, og en videre nedgang på om lag 7 pst. neste år. Investeringene i kraftforsyning ventes 2 2 også å falle i år, mens det neste år ser ut til å bli Norge betydelig vekst bl.a. som følge av større prosjekter Handelspartnerne innen overføringskapasitet og fjernvarme. Også i 0 0 øvrige næringer ligger det an til nedgang i investe- 2002 2004 2006 2008 2010 ringene framover. Blant annet viser tall fra Statis- tisk sentralbyrå at nedgangen i igangsettingen av Figur 2.10 Teknisk framskriving av tremåneders næringsbygg fortsatte inn i 3. kvartal. Det legges pengemarkedsrenter. Faktisk utvikling og nå til grunn at investeringene i fastlandsforetakene implisitte terminrenter. Prosent avtar med 16 pst. i år og med ytterligere 2½ pst. Kilder: Norges Bank, Thomson Reuters og neste år. Finansdepartementet.
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 33 Nasjonalbudsjettet 2010 Hittil i år har oljeprisen i gjennomsnitt vært om Husholdningenes etterspørsel og handel lag 365 kroner per fat. I denne meldingen legges det med utlandet til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 375 kroner A. Husholdningenes etterspørsel. Sesongjusterte per fat i 2009 og 425 kroner per fat i 2010. Anslagene 180 volumindekser. 2000 =100 180 er godt i tråd med prisingen i terminmarkedet. Boliginvesteringer Petroleumsinvesteringene har økt med over Tjenestekonsum 60 pst. siden våren 2003, og har gitt betydelige 160 Varekonsum 1 160 etterspørselsimpulser til fastlandsøkonomien. Investeringene falt noe fra 1. til 2. kvartal i år, etter 140 140 sterk vekst gjennom andre halvår 2008 og i 1. kvar- tal 2009. Basert på bl.a. nye rapporteringer fra sel- 120 120 skapene legges det nå til grunn en vekst på 7 pst. fra 2008 til 2009, en oppjustering på 1½ prosentpo- eng siden Revidert nasjonalbudsjett. Til neste år 100 100 anslås en videre økning på 3 pst. Utviklingen i petroleumssektoren er nærmere omtalt i avsnitt 80 80 2.6. 2000 2003 2006 2009 Som følge av det markerte omslaget i interna- sjonal økonomi har eksportvolumet av tradisjonelle B. Boligprisvekst (NEF-ECON). Tremåneders- varer gått betydelig ned siden i fjor sommer. Kvar- vekst (årlig rate) og tolvmånedersvekst. Prosent 25 25 talsvise nasjonalregnskapstall for 2. kvartal indike- rer imidlertid at nedgangen nå har stoppet opp. 20 20 Det har også vært store forskjeller i utviklingen 15 15 mellom de ulike næringene det siste året. Mens 10 10 eksportvolumet av metaller, verkstedprodukter og 5 5 kjemiske råvarer har falt markert, har eksporten 0 0 av oppdrettsfisk, nærings- og nytelsesmidler og -5 -5 raffinerte oljeprodukter økt. Framover ventes høy- -10 Tremånedersvekst -10 ere etterspørselsimpulser fra eksportmarkedene å -15 (årlig rate) -15 bidra til at eksporten tar seg noe opp igjen. Til Tolvmånedersvekst tross for forventet vekst i andre halvår anslås det -20 -20 nå et fall i eksportvolumet av tradisjonelle varer på -25 -25 11 pst. i 2009. I 2010 ventes tradisjonell vareek- 2004 2005 2006 2007 2008 2009 sport å vokse med vel 1½ pst. på årsbasis. Den C. Bytteforholdet mot utlandet, indeks, 2000=100 samlede eksporten anslås å gå ned med 6½ pst. i 160 160 år, for deretter å holde seg om lag uendret til neste I alt år. 150 150 Tradisjonelle varer Som følge av avdempingen i norsk økonomi, 140 Tradisjonelle varer utenom 140 falt importvolumet av tradisjonelle varer markert raffinerte oljeprodukter gjennom fjoråret. Den svake utviklingen fortsatte i 130 130 første halvår i år. I denne meldingen anslås det at 120 120 økt innenlandsk etterspørsel vil bidra til at impor- ten tar seg noe opp igjen i andre halvår. Som følge 110 110 av den svake utviklingen i første halvår ventes importen av tradisjonelle varer likevel å avta med 100 100 7¼ pst. fra 2008 til 2009. Til neste år legges det til 90 90 grunn at importen øker med knapt 2 pst. 2000 2002 2004 2006 2008 2010 Det internasjonale tilbakeslaget har ført til en kraftig nedgang i eksportprisene siden i fjor høst.Figur 2.11 Husholdningenes etterspørsel og han- Særlig prisene på olje, metaller, raffinerte oljepro-del med utlandet dukter og kjemiske råvarer har gått markert ned.1 Importprisene har falt klart mindre i denne perio- Varekonsumindeksen er brukt for 3. kvartal 2009 den, bl.a. som følge av at kronekursen svekket segKilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet. betydelig gjennom andre halvår i fjor. Samlet sett anslås nå Norges bytteforhold overfor utlandet, målt
    • 34 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010 Boks 2.4 Hvor sterkt er dette konjunkturtilbakeslaget? Norsk økonomi passerte en konjunkturtopp rundt årsskiftet 2007/2008 og er nå inne i et Utviklingen rundt konjunkturtilbakeslag markert konjunkturtilbakeslag. Selv om ingen A. BNP for Fastlands-Norge. Gjennomsnittlig konjunktursykler er identiske, er det noen trekk kvartalsvis vekst før og etter vendepunktene. som er felles. Denne boksen sammenlikner Prosent 2 2 utviklingen i dette tilbakeslaget med utviklingen rundt to tidligere nedgangsperioder, det mode- Før Etter rate tilbakeslaget på begynnelsen av 2000-tallet og det kraftige tilbakeslaget på slutten av 1980- 1 1 tallet. Forut for en konjunkturtopp øker typisk akti- viteten i økonomien raskere enn den underlig- gende sysselsettings- og produktivitetsveksten 0 0 skulle tilsi. Knappheten på arbeidskraft og andre Vendepunkt i: innsatsfaktorer går da opp, og kostnadsveksten 2. kvartal 1986 4. kvartal 2000 tiltar mer enn det som er forenlig med lønnsom 4. kvartal 2007 produksjon. Når slike ubalanser skal rettes opp, -1 -1 må økonomien gjennom en etterfølgende peri- B. Sysselsatte personer. Gjennomsnittlig kvartalsvis vekst før og etter vendepunktene. ode med lavere vekst. Jo større ubalanser som Prosent har bygget seg opp gjennom oppgangsperioden, 2 2 jo sterkere og mer langvarig kan den etterføl- Før Etter gende nedgangsperioden bli. I tillegg kan ned- gangen bli kraftigere jo kraftigere ytre 1 1 forstyrrelser økonomien blir utsatt for. I fireårsperioden forut for konjunkturtoppen ved årsskiftet 2007/2008 hadde veksten i norsk økonomi vært historisk høy, og arbeidsledighe- 0 0 ten hadde kommet ned på et svært lavt nivå. Vendepunkt i: Lønns- og kostnadsveksten hadde tiltatt gjen- 2. kvartal 1986 4. kvartal 2000 nom flere år, til et nivå klart høyere enn hos våre 4. kvartal 2007 handelspartnere. Husholdningenes gjeld hadde -1 -1 økt til historisk høye nivåer. Disse forholdene C. AKU-ledighet ved vendepunktet og i det 12. skulle isolert sett trekke i retning av at et påføl- 6 kvartalet før2 og etter. Prosent av arbeidsstyrken 6 gende tilbakeslag kunne bli forholdsvis kraftig. I Før Etter tillegg ble norsk økonomi utsatt for kraftige ytre Ved vende- forstyrrelser i forbindelse med finanskrisen. 4 4 punktet Likevel ser det ikke ut til at tilbakeslaget denne gangen blir spesielt kraftig. Samlet sett ser utslagene ut til å bli av om lag samme stør- 2 2 relsesorden som under det moderate tilbakesla- get på begynnelsen av 2000-tallet, men klart mindre enn under nedgangsperioden på slutten 0 0 Vendepunkt i: av 1980-tallet, jf. figur 2.12B. Det er flere årsaker 2. kvartal 1986 4. kvartal 2000 til dette. Selv om husholdningenes gjeld økte 4. kvartal 2007 markert gjennom oppgangskonjunkturen, er husholdningenes finansielle stilling likevel klart Figur 2.12 Utviklingen rundt konjunkturtilbake- bedre nå en den gangen. Samtidig har impul- slag1 sene fra penge- og finanspolitikken vært betyde- 1 Tolv kvartaler før og etter tilbakeslagets begynnelse, lig sterkere enn ved tidligere tilbakeslag. Videre inklusive anslag. har deler av økonomien fått betydelige vekstim- 2 Det 6. kvartalet for tilbakeslaget i 2. kvartal 1986. pulser fra oljeinvesteringene. Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 35 Nasjonalbudsjettet 2010ved forholdet mellom eksportpriser og importpri- gikk ned gjennom første halvår i år, bidro krone-ser, å svekke seg med 18 pst. i år. Fra 2009 til 2010 kurssvekkelsen i andre halvår i fjor til en sterk opp-er det lagt til grunn en oppgang i prisene på olje, gang i årsveksten på importerte konsumvarer.metaller og raffinerte oljeprodukter. Samtidig leg- Utviklingen i flyprisene bidro til å trekke ned vek-ges det til grunn en mer moderat vekst i importpri- sten i KPI-JAE fra januar til mars. Etter dette øktesene, med den følge at bytteforholdet bedrer seg prisene på flyreiser igjen, og bidro til at tolvmåne-med om lag 2 pst. Dersom vi bare ser på handelen dersveksten i KPI-JAE kom opp i hele 3,3 pst. i juni.med tradisjonelle varer, anslås bytteforholdet å De siste månedene har tolvmånedersveksten i KPI-svekke seg med 5¾ pst. i år, før det bedrer seg noe JAE avtatt igjen, til 2,3 pst. i august. Flyprisene hartil neste år, jf figur 2.11C. falt tilbake og prisveksten på importerte konsum- Det har vært en klar avdemping i arbeidsmarke- varer har igjen gått ned. Også årsveksten i huslei-det det siste året. Sysselsettingen har avtatt siden i ene har falt de siste månedene. Nedgang i prisenefjor høst, og arbeidsledigheten har økt. Utviklingen på drivstoff og fyringsolje har bidratt til at veksteni arbeidsmarkedet den siste tiden har likevel vært i de samlede konsumprisene (KPI) har vært noebedre enn ventet. Sammenliknet med anslagene i lavere enn veksten i KPI-JAE så langt i år.Revidert nasjonalbudsjett er anslagene for syssel- Framover ventes prisene på importerte kon-settingen justert opp både for inneværende og sumvarer å avta noe som følge av kronestyrkingenneste år, mens anslagene for ledigheten er justert i løpet av våren og den lave konsumprisvekstenned. hos handelspartnerne. Samtidig ventes lavere Det legges i denne meldingen til grunn en sam- lønnsvekst og et mindre stramt arbeidsmarked ålet nedgang i sysselsettingen på 10 000 personer på bidra til at den innenlandske prisveksten avtar.årsbasis, eller knapt ½ pst. både i 2009 og 2010. Samlet sett anslås konsumprisindeksen å øke medMed en moderat oppgang i arbeidsstyrken anslås 1¾ pst. i både 2009 og 2010, mens veksten i KPI-ledigheten nå til knapt 3¼ pst. som gjennomsnitt JAE anslås til henholdsvis 2½ og 1½ pst. Det erfor inneværende år og knapt 3¾ pst. i 2010. Nivået bare små endringer i konsumprisanslagene sideni 2010 er 1¼ prosentpoeng høyere enn bunnivået i Revidert nasjonalbudsjett 2009.2008, men fortsatt lavere enn gjennomsnittet for de Selv om faren for et kraftig tilbakeslag i norsksiste 20 årene. Utviklingen i arbeidsmarkedet er økonomi nå framstår som klart mindre enn danærmere omtalt i avsnitt 2.5. Revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram, er er det Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen betydelige usikkerhet knyttet til den videre økono-justert for avgiftsendringer og utenom energivarer miske utviklingen. Usikkerheten rundt progno-(KPI-JAE) var i gjennomsnitt 2,9 pst. i første halvår sene er omtalt nærmere i avsnitt 2.7.i år. Mens tolvmånedersveksten i matvareprisene Arbeidsledighet Konsumprisvekst 8 8 6 6 5 KPI 5 AKU-ledige KPI-JAE 6 6 4 4 (3 mnd. glidende gjennomsnitt) 3 3 4 4 2 2 1 1 Registrert ledige 0 0 2 2 -1 -1 -2 -2 0 0 2000 2003 2006 2009 1985 1991 1997 2003 2009Figur 2.13 Arbeidsledighet. Prosent av Figur 2.14 KPI og KPI-JAE. Prosentvis endring fraarbeidsstyrken samme måned året førKilder: NAV og Statistisk sentralbyrå. Kilde: Statistisk sentralbyrå.
    • 36 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010 Boks 2.5 Vekstevnen i norsk økonomi og utsiktene på mellomlang sikt Gjennom den kraftige oppgangskonjunkturen i årene 2004–2007 økte BNP for Fastlands-Norge med 5 pst. i gjennomsnitt per år, dvs. over 1½ prosentpoeng mer enn gjennomsnittet for årene fra 1970 til 2008. Det var særlig arbeidsinnsatsen som økte sterkt i denne fireårsperioden, bl.a. som følge av høy arbeidsinnvandring. Norsk økonomi passerte en konjunkturtopp rundt årsskiftet 2007/2008. Finanskrisen og den sterke nedgangen i internasjonal økonomi forsterket konjunkturnedgangen i andre halvår 2008. For inneværende og neste år ventes det at konjunkturnedgangen vil bidra til et fall i antall utførte timeverk. Høy vekst gjen- nom de tre første kvartalene av 2008 gjør at den gjennomsnittlige årlige veksten i timeverkene i perioden 2008–2010 likevel kan anslås til vel ½ pst. Samtidig tyder foreløpige tall fra nasjonalregnskapet på svak pro- duktivitetsvekst i år. Anslagene i denne meldingen innebærer at produktivitetsveksten vil ta seg klart opp til neste år, slik at den gjennomsnittlige årlige produktivitetsveksten anslås til vel ½ pst. per år i treårsperioden 2008–2010. Anslagene for utførte timeverk og produktivitet innebærer en gjennomsnittlig årlig vekst i BNP for Fastlands-Norge på i underkant av 1¼ pst. i årene 2008–2010. Videre fram mot 2012 er det lagt til grunn at veksten i timeverkene tar seg opp til et nivå om lag på linje med det historiske gjennomsnittet på ½ pst. per år. Med en produktivitetsvekst i fastlandsøkonomien på i størrelsesorden 1½ – 2 pst. kan veksten i produksjonskapasiteten i fastlandsøkonomien i årene fram til 2012 dermed anslås til opp mot 2½ pst. per år. Den anslåtte veksten i BNP for Fastlands-Norge i årene 2011–2012 er på linje med dette, og innebærer dermed ikke noe klart oppsving i økonomien i etterkant av tilbakeslaget. Dette må ses i sammenheng med at det er lagt til grunn avtakende oljeinvesteringer og begrensede impulser fra den økonomiske politikken. Rentenivået vil gradvis måtte normaliseres, og bruken av petroleumsinntek- ter vil måtte bringes ned mot 4-prosentbanen etter hvert som den økonomiske situasjonen bedres. Ledig- heten ventes å stabilisere seg på et nivå godt under det gjennomsnittlige nivået for de siste 20 årene, men noe høyere enn det vi har sett de siste årene, jf. figur 2.16B. Det er betydelig usikkerhet knyttet til effektene av finanskrisen og det internasjonale tilbakeslaget for utviklingen i produksjonspotensialet framover. OECD viser blant annet til at en finanskrise og et alvorlig real- økonomisk tilbakeslag kan påvirke nivået på produksjonspotensialet gjennom redusert kapitalbeholdning og lavere yrkesdeltakelse, slik det skjedde i kjølvannet av bankkrisen på begynnelsen av 1990-tallet. Det kan imidlertid ikke utelukkes at også veksten i produksjonspotensialet vil kunne påvirkes, f.eks. dersom betydelig mindre vilje til å ta risiko skulle slå ut i et lavere investeringsnivå også på lang sikt. Siden finanskrisen så langt har rammet produksjon og sysselsetting betydelig mindre i Norge enn i de fleste andre land, vil trolig også konsekvensene på mellomlang sikt bli mindre. I anslagene i denne meldingen er det lagt til grunn at produk- sjonspotensialet i økonomien i liten grad trekkes ned av finanskrisen og det internasjonale tilbakeslaget. Vekst og ledighet A. Vekst i BNP for Fastlands-Norge B. BNP for Fastlands-Norge og AKU-ledighet. dekomponert i bidrag fra arbeidsproduktivitet Prosentvis vekst fra året før og nivå i prosent og timeverksvekst. Prosent av arbeidsstyrken1 6 6 8 8 BNP-vekst for Fastlands-Norge Timeverk Produktivitet AKU-ledighet 6 6 4 4 Ledighet 4 4 BNP-vekst 2 2 2 2 0 0 0 0 -2 -2 1970-2008 2004-2007 2008-2010 2011-2012 2000 2003 2006 2009 2012 Figur 2.15 Utviklingen på mellomlang sikt 1 Anslagene for 2011–2012 er oppgitt som gjennomsnitt for perioden Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 37 Nasjonalbudsjettet 2010 Boks 2.6 Husholdningene og bedriftenes finansielle stilling Husholdningenes gjeldsbelastning, dvs. hushold- fjor var på drøyt 15 pst., var veksttakten ved utgan- ningenes bruttogjeld som andel av disponibel inn- gen av juni i år knapt 5 pst. Oppbremsingen i vekst- tekt, er nå på et historisk høyt nivå, jf. figur 2.16A. I takten må ses i sammenheng med redusert 2. kvartal i år var bruttogjelden i underkant av 2 200 etterspørsel etter kreditt som følge av lavere aktivi- mrd. kroner, tilsvarende vel 210 pst. av disponibel tetsvekst, samt med strammere kredittpraksis i inntekt. Dette er om lag 75 prosentpoeng høyere bankene og høyere risikopremier ved låneopptak. enn ved årtusenskiftet. Den kraftige oppgangen må Driftsmarginen for norske børsnoterte ikke- bl.a. ses i lys av sterk vekst i boligprisene og at finansielle fastlandsforetak har falt betydelig de utlånsrentene i deler av perioden var svært lave. De siste to årene. Også selskapenes egenkapitalandel siste to årene har gjeldsveksten avtatt noe, men gikk ned fra 2007 til 2008, men ser etter dette ut til den er fortsatt høyere enn inntektsveksten. å ha stabilisert seg, jf. figur 2.17B. Sterk vekst i fordringene bidro lenge til at netto- fordringer som andel av disponibel inntekt ikke ble svekket tilsvarende. Fra 1. kvartal 2007 og fram til 1. Finansielle indikatorer kvartal 2009 var imidlertid gjeldsveksten også høy- ere enn veksten i finansielle fordringer, og netto- A. Husholdningenes gjeld og renteutgifter etter skatt. fordringsraten avtok derfor betydelig. Svekkelsen Prosent av disponibel inntekt Rente- Gjelds- var særlig markert i andre halvår i fjor, som følge av belastning belastning store verditap på husholdningenes beholdninger av 15 300 aksjer og andre verdipapirer. I inneværende år har bedringen i aksjemarkedene og noe lavere gjelds- 12 250 vekst bidratt til en utflating i husholdningenes netto- fordringer. Ved utgangen av 2. kvartal var netto- 200 fordringene 26,5 pst. av disponibel inntekt. Dette er 9 vesentlig høyere enn på slutten av 1980-tallet. 150 Selv om husholdningene samlet sett har posi- 6 tive nettofordringer, har de nettogjeld dersom vi 100 ser bare på de rentebærende postene. En stor del av de rentebærende fordringene utgjøres av pen- 3 Rentebelastning etter skatt 50 sjonssparing og livsforsikringspoliser mv. som i Gjeldsbelastning liten grad kan tæres på ved renteøkninger eller 0 0 uforutsette inntektsbortfall. Utenom slike forsi- 1978 1983 1988 1993 1998 2003 2008 kringskrav, utgjorde husholdningenes rentebæ- B. Driftsmargin og egenkapital i norske børsnoterte rende nettogjeld vel 1 100 mrd. kroner i 2. kvartal i foretak, korrigert for olje og gass. Prosent år. På kort sikt vil dermed en renteøkning på ett 50 50 prosentpoeng kunne redusere husholdningenes inntekter med knapt 8 mrd. kroner etter skatt. 40 40 Selv om gjeldsbelastningen er historisk høy, fører det lave rentenivået til at rentebelastningen 30 30 fortsatt er moderat, jf. figur 2.16A. En normalise- Driftsmargin ring av rentenivået vil imidlertid innebære en mar- 20 Egenkapitalandel 20 kert oppgang i rentebelastningen og dermed mindre rom for konsum ved gitt sparerate. 10 10 Selv om den finansielle stillingen framstår som svekket, vurderes soliditeten i husholdningene 0 0 samlet sett som relativt god, bl.a. som følge av at husholdningene har en betydelig boligformue. -10 -10 Også gjelden i de ikke-finansielle foretakene 2007 2008 2009 har økt markert de siste årene, og som andel av verdiskapingen ligger foretakenes gjeld nå på et historisk høyt nivå. Veksten i de ikke-finansielle Figur 2.16 Husholdningene og bedriftenes foretakenes lån har imidlertid bremset opp det finansielle stilling siste året. Mens årsveksten ved utgangen av juni i Kilde: Statistisk sentralbyrå.
    • 38 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 20102.5 Nærmere om utviklingen i arbeidsmarkedet Utviklingen i sysselsettingenOmslaget i norsk økonomi har gitt seg utslag i en A. Sysselsetting etter næring. Endring fra 3. kv.2008 til 2. kv.2009. Sesongjustert. 1 000 personerklar avdemping i arbeidsmarkedet. Sysselsettin-gen ligger lavere enn i fjor høst, og arbeidsledighe- Primærnæringerten har økt. Forverringen i arbeidsmarkedet har Oljeutvinning og bergverkimidlertid ikke blitt så sterk som mange fryktet. Industri Bygge- ogGjennom de siste månedene har arbeidsledigheten anleggsvirksomhetvært relativt stabil. Varehandel, hotell og restaurant Den sterke oppgangsperioden i norsk økonomi Transport, kommunikasjonsom startet i 2003, resulterte i historisk høy vekst i Finansielle, eiendoms- og forretningstjenestersysselsettingen. Samlet sett var det i fjor sysselsatt Statsforvaltningen300 000 flere personer enn i 2003. Veksten i syssel- Kommunal forvaltningsettingen stoppet opp i 3. kvartal i fjor, og tallet på Øvrigsysselsatte falt deretter med vel 16 000 personerfram til 2. kvartal i år justert for normale sesongva- -15 -10 -5 0 5 10riasjoner. Utviklingen har variert mye mellom B. Utviklingen i sysselsettingen i Arbeidskraftunder-ulike næringer, jf. figur 2.17A. Innen industri, bygg søkelsen (AKU) og kvartalsvis nasjonalregn-og anlegg, varehandel, transport og kommunika- skap (KNR). Sesongjustert. 1 000 personersjon falt sysselsettingen med nærmere 25 000 per- 2 700 200soner i denne perioden. Denne nedgangen ble del- 2 600vis motsvart av fortsatt sysselsettingsvekst i bl.a. 150offentlig sektor og forretningsmessig tjeneste- 2 500yting. 2 400 Mens det kvartalsvise nasjonalregnskapet 100 2 300viser at samlet sysselsetting i 2. kvartal lå lavereenn toppnivået i 3. kvartal i fjor, holdt den delen av 2 200 50 AKUsysselsettingen som registreres i Statistisk sentral- 2 100 KNRbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) seg bedre Avvik (høyre akse)oppe, jf. figur 2.17B. Forskjellen må ses i sammen- 2 000 0heng med at AKU bare omfatter sysselsetting blant 2004 2005 2006 2007 2008 2009personer som er registrert bosatt i Norge, mensnasjonalregnskapet også dekker sysselsatte på C. Utvikling i sysselsatte personer og utførtekorttidsopphold i norske bedrifter og sysselsatte timeverk. Sesongjustert. Prosentvis endring frapå norske skip i utenriks sjøfart. Forskjellen mel- forrige kvartallom utviklingen i de to statistikkene kan tyde på at 1,2 1,2det har vært en viss nedgang i antallet sysselsattepå korttidsopphold det siste året. I perioden fra 0,8 0,82004 og fram til 2008 økte avviket mellom de to sta- 0,4 0,4tistikkene bl.a. på grunn av den sterke veksten iantall sysselsatte på korttidsopphold. De siste 0,0 0observasjonene fra AKU tyder på at sysselsettin- -0,4 -0,4gen avtok i 3. kvartal i år. Sysselsatte personer Ifølge nasjonalregnskapet har sysselsettingen i -0,8 -0,8offentlig sektor økt markert det siste året, og langt Utførte timeverkpå vei oppveid nedgangen i sysselsettingen i privat -1,2 -1,2sektor. Veksten har vært særlig markert i kommu- 1.kv.08 3.kv.08 1.kv.09 2.kv.09nene, der blant annet økt sysselsetting i barneha-ger og innenfor andre pleie- og omsorgsyrker har Figur 2.17 Utviklingen i sysselsettingenbidratt vesentlig. Det siste året har sysselsettingen Kilde: Statistisk sentralbyrå.i offentlig sektor økt med om lag 19 000 personer,
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 39 Nasjonalbudsjettet 2010hvorav drøyt tre firedeler har kommet i kommunal nasjonalregnskapet regnes ufrivillig permittertesektor. I privat sektor er det flere forhold som kan som sysselsatte. I AKU defineres de som syssel-tyde på at nedgangen i sysselsettingen i noen grad satte fram til permitteringen har vart i tre måneder,er blitt dempet av at mange bedrifter har holdt på og deretter som ledige. Tall fra NAV kan tyde på atsine ansatte i påvente av at etterspørselen skal ta om lag to av tre er permittert i kortere tid enn treseg opp igjen, jf. omtalen av utviklingen i gjennom- måneder. Ved utgangen av september var velsnittlig arbeidstid under. 13 000 personer helt eller delvis permittert, over Tilgangen av ledige stillinger har falt siden års- 11 000 flere enn på samme tid i fjor. Også framoverskiftet 2007/2008 og lå i 3. kvartal om lag 28 pst. kan permitteringer og lavere bruk av overtid bidralavere enn i samme periode i fjor. Nedgangen var til å trekke gjennomsnittlig arbeidstid ned, slik atsærlig stor for ingeniør- og IKT-fag, samt industri- antall utførte timeverk vil utvikle seg noe svakerearbeid. Selv om tilgangen av ledige stillinger fort- enn tallet på sysselsatte. Det siste året har også øktsatt faller, er takten i nedgangen lavere enn tidli- sykefravær bidratt til nedgang i gjennomsnittliggere i år. Samtidig er beholdningen av ledige stillin- arbeidstid. I denne meldingen er det lagt til grunnger fortsatt høyere enn i perioden 2003–2005. en økning i det trygdefinansierte sykefraværet på Det legges til grunn at sysselsettingen i deler 7 pst. i 2009 og 1 pst. i 2010. Det anslås at antallav privat sektor vil fortsette å falle framover, men at utførte timeverk vil avta med vel 1 pst. fra 2008 tilfortsatt vekst i offentlig sektor vil bidra til å dempe 2009, noe som innebærer en nedgang i gjennom-den samlede nedgangen. På årsbasis anslås syssel- snittlig arbeidstid på om lag ¾ pst. I 2010 anslåssettingen å falle med om lag 10 000 personer eller timeverkene å avta med ¼ pst. Anslagene må ogsåknapt ½ pst. både i år og neste år. ses i sammenheng med at antall virkedager går Gjennom de siste kvartalene har tallet på ned med én dag i 2009 og opp med én dag i 2010.utførte timeverk avtatt noe mer enn tallet på syssel- Arbeidsstyrken, dvs. summen av sysselsatte ogsatte personer, jf. figur 2.17C. Nedgangen i gjen- arbeidsledige, har vokst betydelig de siste firenomsnittlig arbeidstid viser at lavere oppdrags- årene, både som følge av stor arbeidsinnvandringmengde for næringslivet har slått ut i flere permit- og økt yrkesdeltakelse i den øvrige befolkningen.teringer og mindre bruk av overtid. I Isolert sett tilsier den demografiske utviklingenTabell 2.3 Hovedtall for utviklingen i arbeidsmarkedet. Prosentvis endring fra året før Nivå 2008 Årlig 2005 2006 2007 2008 2009 2010 gj.snitt 2000–2004 Etterspørsel etter arbeidskraft: Utførte timeverk. Mill. . . . . . 3 720 -0,6 1,4 3,2 4,4 3,4 -1,1 -0,3 Gjennomsnittlig arbeidstid, timer pr. år . . . . . . . . . . . . . . . 1 422 -0,8 0,2 -0,4 0,2 0,3 -0,7 0,1 Sysselsetting, 1000 personer 2 616 0,1 1,2 3,6 4,1 3,1 -0,4 -0,4 Tilgang på arbeidskraft: Befolkning 15–74 år, 1000 personer3 . . . . . . . . . . . . 3 505 0,6 0,9 1,2 1,4 1,7 1,5 1,5 Arbeidsstyrken, 1000 personer3 . . . . . . . . . . . . 2 591 0,4 0,8 1,9 2,5 3,4 0,3 0,1 Nivå: Yrkesfrekvens (15–74 år)1,3 . 73,2 72,5 72,0 72,8 73,8 73,0 72,0 Yrkesfrekvens (15–64 år)1,3 . 79,9 78,9 78,2 78,9 80,0 AKU-ledige2,3 . . . . . . . . . . . . . 3,9 4,6 3,4 2,5 2,6 3,2 3,7 Registrerte arbeidsledige2 . . 3,3 3,5 2,6 1,9 1,7 2,8 3,21 Arbeidsstyrken i pst. av befolkningen i yrkesaktiv alder.2 I prosent av arbeidsstyrken.3 Omlegging av AKU i 2006. Bl.a. ble aldersgrupperingen endret fra 16–74 år til 15–74 år. Isolert sett innebærer omleggingen bl.a. en nedgang i yrkesfrekvensen på om lag 0,8 prosentpoeng i 2006.Kilder: Finansdepartementet, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå.
    • 40 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010 Boks 2.7 Arbeidsinnvandringen fra de nye EU-landene i Øst-Europa Økt arbeidsinnvandring etter EØS-utvidelsen i 2004 bidro til å dempe presset i det norske påvirkes også av avviklingen av overgangs- arbeidsmarkedet gjennom oppgangskonjunktu- ordningene 1. mai i år for de landene som ble ren i årene etter. Særlig bidro arbeidsinnvandrin- EU-medlemmer i 2004. Ordningen med gen til å øke tilgangen av arbeidskraft i bygg- og arbeidstillatelser for EØS-borgere, unntatt anleggsvirksomheten. Hoveddelen av den økte borgere fra Bulgaria og Romania, ble erstattet arbeidsinnvandringen har kommet fra de nye med en enklere registreringsordning 1. okto- EU-landene i Øst-Europa, og særlig fra Polen. ber 2009. Mange arbeidsinnvandrere har etter hvert bosatt seg i Norge sammen med sine familier. De siste Det kvartalsvise nasjonalregnskapet (KNR) og årene har polske statsborgere toppet statistikken Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) behandler over innvandring grunnet familiegjenforening. sysselsatte arbeidsinnvandrere ulikt. Personer Som innvandrer skal man melde fra til Folkere- på korttidsopphold i Norge fanges ikke opp i gisteret dersom man planlegger å oppholde seg i AKU, mens KNR i prinsippet dekker all syssel- setting i Norge. Fra 3. kvartal 2008 til 2. kvartal Norge mer enn seks måneder. Ved inngangen til 2009 falt sysselsettingen ifølge KNR mer enn i 2009 var 58 000 statsborgere fra de nye EU-lan- følge AKU. Dette kan tyde på at arbeidstakere dene i Øst-Europa registrert bosatt i Norge ifølge på korttidsopphold i større grad enn andre er SSBs befolkningsstatistikk. Av disse har om lag blitt påvirket av den svakere etterspørselen etter 50 000 kommet til Norge i perioden etter EU-utvi- arbeidskraft. Utviklingen i ledigheten viser også delsen i 2004. Innvandringen fra de nye EU-lan- at sysselsatte på korttidsopphold eller syssel- dene i Øst-Europa bidro til 32 000 flere satte som har vært bosatt i kortere tid har vært sysselsatte fra 4. kvartal 2004 til 4. kvartal 2008. mer utsatt for å miste jobben. Arbeidsledigheten I tillegg kommer de arbeidsinnvandrerne som blant arbeidsinnvandrerne fra de nye EU-lan- ikke er bosatt, men som er sysselsatt på kortids- dene i Øst-Europa har i løpet av det siste året opphold. I 4. kvartal 2008 gjaldt dette vel 28 000 økt vesentlig mer enn for den øvrige befolknin- personer fra de nye EU-landene i Øst-Europa. gen. I 2. kvartal var 4 400 av arbeidsinnvan- Dette er 24 000 flere enn i 4. kvartal 2004. drerne fra de nye EU-landene i Øst-Europa Over halvparten av de sysselsatte fra de nye registrert som helt arbeidsledige, en økning på EU-landene arbeider innen bygg og anlegg og 3 600 personer på ett år. De ledige fra disse lan- industri. I tråd med den lavere etterspørselen dene utgjorde i 2. kvartal 2009 vel 6 pst. av alle etter arbeidskraft i disse næringene det siste registrerte helt ledige, mens de utgjorde 2 pst. året, har arbeidsinnvandringen i det siste vist på samme tid i fjor. flere tegn til å snu: – SSBs innvandringsstatistikk viser at netto- Arbeidstillatelser til statsborgere fra nye EØS-land innvandringen fra de nye EU-landene i Øst- 80 80 Europa har falt det siste året, noe som skyl- des både lavere innvandring og en markert økning i utvandringen, jf. figur 2.19B. 60 60 Utvandringen kan dessuten være undervur- dert som følge av underrapportering. Blant polske statsborgere har nettoinnvandringen 40 40 falt de siste seks kvartalene, mens nettoinn- vandringen fra de baltiske statene ser ut til å 20 20 ha flatet ut i samme periode. Denne utviklin- gen kan tyde på at flere velger å flytte hjem når det blir vanskeligere å finne jobb i Norge. 0 0 – Tall fra Utlendingsdirektoratet viser at antall 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 utstedte tillatelser med formål arbeid avtar. Fall i tilgangen av tillatelser har resultert i at Figur 2.18 Gyldige tillatelser med formål arbeid til beholdningen av antall gyldige tillatelser har personer fra nye EØS-land. 1000 flatet ut i inneværende år, jf. figur 2.18. Tallene Kilde: Utlendingsdirektoratet.
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 41 Nasjonalbudsjettet 2010fortsatt vekst i arbeidsstyrken framover. Tall fraAKU kan imidlertid tyde på at veksten i arbeids- Arbeidsmarkedetstyrken stoppet opp i løpet av første halvår 2009, ogat arbeidsstyrken begynte å avta i 3. kvartal. Dette A. Yrkesdeltakelse fordelt på alder og kjønn.innebærer lavere yrkesdeltakelse. I 2. kvartal var Endring i prosentpoeng fra 2.kv.08 til 2.kv.09 1 173,6 pst. av befolkningen i alderen 15–74 år yrkes-aktive, og dette er om lag 0,5 prosentpoeng lavereenn ett år tidligere. Nedgangen er særlig markert 0 0blant unge under 25 år, men det er også nedgangblant eldre, jf. figur 2.19A. I tidligere perioder medredusert etterspørsel etter arbeidskraft og økende -1 -1ledighet har det også særlig vært ungdom og eldre Menn Kvinnersom har trukket seg ut av arbeidsmarkedet. -2 -2 Befolkningen i aldersgruppen 20–24 år er nå isterk vekst. Fram til 2012 vil denne gruppen økemed vel 10 000 personer årlig. Høyere arbeidsle- -3 -3dighet og større usikkerhet knyttet til framtidige 15-24 år 25-54 år 55-74 årjobbmuligheter kan bidra til at flere i denne alders-gruppen søker seg mot utdanning i tiden framover. B. Inn- og utvandring av statsborgere fra de nyeVed hovedopptaket i vår lå antall søkere til høyere EU-landene i Øst-Europa. Kvartalstall 8 000 8 000utdanning om lag 10 pst. høyere enn i 2008. Sett i Innvandringforhold til størrelsen på de aktuelle alderskullenevar likevel søkningen lavere i vår enn i 2004–2005, 6 000 Utvandring 6 000da AKU-ledigheten var på over 4 pst. av arbeids- Nettoinnvandringstyrken. Utviklingen i arbeidsinnvandringen er en usik- 4 000 4 000kerhetsfaktor i vurderingen av utviklingen iarbeidsstyrken framover. Svakere økonomiskutvikling trekker isolert sett i retning av at færre vil 2 000 2 000komme til Norge for å søke arbeid, samtidig somflere av de som allerede har kommet vil reise ut av 0 0landet. De siste kvartalene har nettoinnvandringen 2004 2005 2006 2007 2008 2009til Norge falt blant statsborgere fra de nye EU-lan-dene i Øst-Europa, jf. figur 2.19B. Med unntak aven viss økning i tilstrømmingen av islandske stats- C. Gjennomstrømming i ledighet1. 1 000 personer 18 18borgere, er det kun mindre endringer i nettoinn- Ut av registeretvandringen fra de nordiske landene. Hvordan 15 Overgang til annen arbeidssøkerstatus Beholdning fortsatt helt ledige 15arbeidsinnvandrere vil tilpasse seg et arbeidsmar-ked med lavere etterspørsel etter arbeidskraft i 12 12Norge, vil avhenge av flere forhold, bl.a. av hvor 9 9konkurransedyktige arbeidsinnvandrerne er i detnorske arbeidsmarkedet og av muligheten for å få 6 6arbeid i hjemlandet eller andre land. Dagpenge-ytelsene i Norge er høye sammenliknet med lønns- 3 3nivået i nye EU-land, og dette kan trekke i retningav at en stor andel av de som har dagpengerettig- 0 0heter vil velge å bli i Norge. Arbeidsinnvandring fra des.08 feb.09 apr.09 jun.09 aug.09de nye EU-landene i Øst-Europa er nærmereomtalt i boks 2.7. Basert på tidligere erfaringer med perioder der Figur 2.19 Arbeidsmarkedet 1etterspørselen etter arbeidskraft har svekket seg, Gjennomstrømming av personer som ble registrert som helt ledige i løpet av desember 2008.legges det i denne meldingen til grunn at yrkesdel- Kilder: Statistisk sentralbyrå og Arbeids- og velferdsdirektora-takelsen vil gå noe ned framover. Yrkesdeltakelsen tet.i befolkningen i alderen 15–74 år anslås å falle fra
    • 42 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 201073,9 pst. i 2008 til 73 pst. i 2009 og videre til 72 pst. soner med bakgrunn fra kvinnedominerte yrkeri 2010. Arbeidsstyrken anslås å øke med ¼ pst. fra som bl.a. undervisning, pleie og omsorg har hatt2008 til 2009 og holde seg om lag uendret fra 2009 minst økning i ledigheten det siste året.til 2010. Nykommere i arbeidsmarkedet, som ungdom Etter en lengre periode med historisk lav og arbeidsinnvandrere, har vært mest utsatt forarbeidsledighet begynte ledigheten å øke i andre ledighetsøkningen. Ved utgangen av septemberhalvår 2008. Den sesongjusterte AKU-ledigheten var 5,9 pst. av arbeidsstyrken blant menn mellomutgjorde 3,0 pst. av arbeidsstyrken i tremåneders- 20 og 24 år registrert som helt ledige, en økning påperioden juni til august, opp 0,6 prosentpoeng fra 2,6 prosentpoeng fra samme måned i fjor. Blantbunnen ett år tidligere. Dette tilsvarer om lag kvinner i samme aldergruppe har ledigheten økt16 000 personer. I samme periode har imidlertid mer moderat. Arbeidsinnvandrere fra de nye EU-antall registrerte helt ledige ved NAV-kontorene landene i Øst-Europa har også opplevd en krafti-økt med det dobbelte. Ved utgangen av september gere økning i ledigheten enn den øvrige befolknin-var 70 000 personer registrert som helt ledige, gen, jf. boks 2.7. De er også ledige lenger ennknapt 28 000 flere enn på samme tid i fjor. Forskjel- andre.ler i utviklingen mellom de to ledighetsmålene for- Ledigheten har økt i alle fylker, men minst i deklares nærmere i boks 2.8. nordligste fylkene. Den laveste ledigheten finner vi Særlig rundt årsskiftet og i de første månedene nå i vestlandsfylkene, spesielt i Rogaland og Sognav 2009 økte den registrerte ledigheten svært kraf- og Fjordane. Ved utgangen av september haddetig. Sesongjustert økte ledigheten i gjennomsnitt Oslo den høyeste registrerte ledigheten, tilsva-med drøyt 4 000 personer per måned i perioden rende 3,7 pst. av arbeidsstyrken.desember i fjor til april i år. Siden mai har økningen Erfaringer fra tidligere viser at utslagene ii ledigheten vært mer dempet, med vel 500 flere arbeidsmarkedet normalt kommer i etterkant avledige i gjennomsnitt per måned. Noe av denne utslagene i etterspørsel og produksjon når kon-avdempingen skyldes at flere nå går på arbeids- junkturene snur. Selv om ledigheten har vist enmarkedstiltak. Ved utgangen av september var det mer avdempet utvikling den siste tiden, kan derforregistrert i underkant av 17 000 deltakere på lav etterspørsel etter arbeidskraft framover føre tilarbeidsmarkedstiltak rettet mot ledige med mode- at ledigheten går ytterligere noe opp. Det legges irat bistandsbehov, vel 6 000 flere enn i september i denne meldingen til grunn en gjennomsnittligfjor. AKU-ledighet på knapt 3¼ pst. i 2009 og knapt 3¾ Som figur 2.19C viser, er mange av de som blir pst. i 2010. Anslagene innebærer at AKU-ledighe-arbeidsledige bare ledige i kort tid. Av de knapt ten vil utgjøre om lag 90 000 personer ved utgan-14 000 nye helt ledige i desember 2008 var det over gen av 2009, for så å flate ut på om lag 100 000 per-3 000 som ikke var registrert som arbeidssøkere soner i løpet av andre halvår 2010. Sammenliknetetter én måned, om lag 2 000 var blitt delvis ledige med mange andre land har Norge svært lavog vel 500 var kommet på tiltak. Avgangen blant de arbeidsledighet, og Norge har den laveste ledighe-ledige fortsatte de neste månedene, og i august var ten i Europa. I USA og euroområdet er ledighetenantallet redusert til vel 6 000 personer, av disse var nå henholdsvis 9,8 og 9,5 pst. av arbeidsstyrken, ogi underkant 3 000 helt ledige. Dette innebærer at den anslås å øke til 10 pst. i USA og 11¾ pst. iover halvparten av de som ble ledige i desember euroområdet i 2010.2008, ikke lenger var registrert som arbeidssøkereåtte måneder senere. Mange har trolig gått over ijobb eller utdanning. 2.6 Petroleumssektoren Det er klart flest menn som har blitt arbeidsle-dige. Oppgangen i ledigheten blant menn står for Den sterke veksten i verdensøkonomien fram tilom lag tre firedeler av den totale ledighetsøknin- høsten 2008 førte til en markert økning i etterspør-gen det siste året. Dette må ses i sammenheng selen etter energi og kraftig oppgang i energipri-med at det særlig er mannsdominerte næringer sene. Prisen på nordsjøolje steg fra rundt 200 kro-som er blitt påvirket av den økonomiske nedgan- ner per fat i 2003 til i overkant av 700 kroner per fatgen det siste året. De yrkesgruppene som har hatt i begynnelsen av juli 2008, jf. figur 2.20. Veksten istørst økning i ledigheten har bakgrunn fra indus- etterspørselen var særlig sterk i land som Kina,tri og bygg og anlegg. I september hadde om lag India og andre framvoksende økonomier. Også for-18 000 helt ledige bakgrunn fra disse yrkene, en hold på tilbudssiden bidro til oppgangen i oljepri-dobling sammenliknet med samme måned i fjor. sen. Dette gjaldt bl.a. uroligheter i viktige produ-Hver femte av disse personene var permittert. Per- sentland som Irak, Iran, Nigeria og Venezuela, som
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 43 Nasjonalbudsjettet 2010 Boks 2.8 Forskjeller mellom AKU-ledighet og registrert ledighet Siden i fjor høst har det vært en klar økning i arbeidsledigheten. Veksten i antall arbeidsledige avhen- ger av hvilke tall man ser på. Mens antall AKU-ledige økte med 17 000 personer fra 2. kvartal 2008 til 2. kvartal 2009, økte antall registrerte helt ledige med 32 000 personer i samme periode. Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) er en utvalgsundersøkelse, og arbeidsledighet er definert ut fra at man har søkt arbeid de siste fire ukene og er klar til å ta arbeid innen to uker. I tillegg må man ikke ha hatt inntektsgivende arbeid i mer enn én time i undersøkelsesuken. For å bli registrert som helt ledig må man de siste to ukene ha søkt arbeid via NAV. Det er flere årsaker til avvik mellom de to ledighetsmålene. AKU kan bl.a. fange opp ungdom og andre arbeidssøkere som ikke har rett til dagpenger, og derfor har latt være å registrere seg hos NAV. Tiltaksdeltakere og personer med nedsatt arbeidsevne kan svare at de er ledige i AKU, men blir ikke definert som helt ledige av NAV. Motsatt kan en del registrerte ledige bli regnet som enten utenfor arbeidsstyrken i AKU fordi de ikke anser seg selv som aktive arbeidssøkere, eller som sysselsatte. På den måten defineres ikke personene som ledige i AKU. Statistisk sentralbyrå foretar kvartalsvise kob- linger mellom antall AKU-ledige og antall arbeidssøkere registrert ved NAV-kontorene. Koblingene er påvirket av at AKU er en utvalgsundersøkelse, så resultatene må tolkes med forsiktighet. Som det framgår av tabell 2.4, kan én årsak til at antall registrerte ledige har økt mer enn AKU- ledigheten være en økning i antall registrerte helt ledige som defineres som utenfor arbeidsstyrken i AKU. Mellom 2. kvartal i fjor og i år anslås denne gruppen å ha økt med om lag 10 000 personer. Videre har om lag 7 000 av økningen i registrerte helt ledige blitt fanget opp som sysselsatte og ikke som ledige i AKU. Dette kan være ungdom eller andre som sporadisk har småjobber. I AKU defi- neres i tillegg permitterte som sysselsatte de tre første månedene av permitteringen, mens NAV defi- nerer helt permitterte som helt ledige gjennom hele permitteringsperioden. Veksten i antall permit- terte har dermed bidratt til at antall registrerte ledige har økt mer enn antall AKU-ledige. Isolert sett bidro dette til at den registrerte ledigheten økte med om lag 1400 flere personer enn AKU-ledigheten mellom 2. kvartal i fjor og 2. kvartal i år. Det er også en del permitterte som har blitt definert som uten- for arbeidsstyrken i AKU, og om lag like mange som har blitt definert som AKU-ledige fordi permitte- ringen har vart lengre enn tre måneder. Totalt sett viser koblingen en økning i antall helt permitterte på om lag 4 200 personer fra 2. kvartal 2008 til 2. kvartal 2009. Den faktiske veksten i antall helt per- mitterte var på om lag det dobbelte. AKU dekker bare personer som er registrert bosatt i Norge. Økning i ledigheten blant personer som ikke er registrert bosatt vil derfor også være en årsak til avvik mellom de to ledighetsmålene. Det har bl.a. vært en kraftig økning i antallet arbeidsinnvandrere som har meldt seg som ledige hos NAV det siste året. Om lag 800 av disse var ikke registrert bosatt i 2. kvartal i år. I tillegg er frafallet i AKU stort blant innvandrere med kort botid. Tabell 2.4 Kobling mellom registrerte ledige og AKU-ledige. 2. kvartal 2008 og 2. kvartal 2009 2. kv 2008 2. kv 2009 Differanse Registrerte helt ledige definert i AKU som: Ledige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 000 24 800 10 800 – Herav permitterte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 200 1 400 1 200 Sysselsatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 300 18 100 6 800 – Herav permitterte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 300 3 700 1 400 Utenfor arbeidsstyrken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 800 22 000 10 200 – Herav permitterte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0 1 600 1 600 Uforklart/statistiske avvik . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1000 5 500 4 500 Antall registrerte helt ledige. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 100 70 400 32 300 Memo: Antall AKU-ledige 72 000 89 000 17 000 Kilde: Statistisk sentralbyrå.
    • 44 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010 Oljepris Petroleumsvirksomheten 800 800 A. Produksjon av petroleum på norsk sokkel. 700 700 Mill. Sm3 o.e. 350 350 600 600 300 300 500 500 250 250 400 400 300 300 200 200 An- 200 slag 200 150 150 100 100 100 100 0 0 50 50 2000 2002 2004 2006 2008 2010 0 0 1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030Figur 2.20 Spotpris på Brent Blend. Kroner per fatKilder: Reuters EcoWin og Finansdepartementet. B. Råoljepris. 2010-kroner pr. fat 700 700førte til lavere produksjon og økt usikkerhet om 600 600oljeleveranser framover. Utviklingen med stigende priser på olje og 500 500andre energiprodukter snudde imidlertid da detøkonomiske tilbakeslaget i internasjonal økonomi 400 400inntraff i fjor høst. Nedgangen i etterspørselen har 300 300vært særlig markert i USA, Japan og flere land iEuropa. Oljeprisen falt til om lag 250 kroner per fat 200 200i slutten av desember, det laveste nivået siden 100 100desember 2004. Deretter tok prisen seg gradvisopp til om lag 450 kroner per fat i midten av juni. 0 0Den siste tiden har oljeprisen falt noe tilbake igjen, 1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030og den var i begynnelsen av oktober om lag 390kroner per fat. Gjennomsnittlig oljepris hittil i år C. Statens netto kontantstrøm fra petroleums-har vært om lag 365 kroner per fat. 500 virksomheten. Mrd. 2009-kroner 500 Oppgangen i oljeprisen hittil i år har trolig sam-menheng med oppjusteringene av anslagene forden økonomiske veksten og oljeetterspørselen 400 400framover. I sin månedelige markedsrapport forseptember anslo IEA (International Energy 300 300Agency) at den globale etterspørselen etter råoljevil gå ned med 1,9 mill. fat per dag fra i fjor til i år. 200 200Dette innebar en oppjustering på 0,6 mill. fat perdag sammenliknet med prognosene fra juli. For 100 1002010 anslår IEA at økt etterspørsel i bl.a. Kina ogUSA vil bidra til at den globale etterspørselen etterolje vil øke med 1,3 mill. fat per dag fra i år. Oljepris- 0 0 1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030oppgangen de siste månedene må også ses i sam-menheng med forhold på tilbudssiden, bl.a. reduk-sjon i oljeproduksjonen til OPEC. Figur 2.21 Petroleumsproduksjon og statens inn- Det er stor usikkerhet knyttet til utviklingen i tekter fra petroleumsvirksomhetenoljeprisen framover. Oljelagrene er fortsatt høye Kilder: Olje- og energidepartementet, Reuters EcoWin ogsett i et historisk perspektiv. Ifølge tall fra det ame- Finansdepartementet.rikanske energidepartementet var lagrene avråolje i USA i slutten av september om lag 15 pst.
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 45 Nasjonalbudsjettet 2010høyere enn på samme tidspunkt i fjor. Terminmar- øker netto kontantstrømmen moderat, i årene der-kedet tyder på forventninger om en viss oppgang i etter bidrar lavere produksjon til att kontantstrøm-oljeprisen framover. Hoveddelen av kontraktene i men gradvis avtar, jf. figur 2.21C.terminmarkedet gjelder for de nærmeste måne- Ifølge Oljedirektoratet (OD) utgjør de totaledene, og volumene som blir omsatt lenger fram i utvinnbare ressursene på norsk sokkel 13,4 mrd.tid er langt mindre. I denne meldingen legges det standard kubikkmeter oljeekvivalenter (Sm3 o.e.).til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 375 kroner Av dette er 38 pst. allerede produsert mens 25 pst.per fat i år og 425 kroner per fat i 2010. Anslagene er reserver som allerede er utbygd eller vedtatter godt i tråd med prisingen i terminmarkedet. utbygd. Fra og med 2011 beholdes oljeprisforutsetnin- Totalformuen i petroleumsvirksomheten, defi-gen fra Perspektivmeldingen, dvs. en langsiktig nert som nåverdien av framtidig årlig kontant-oljepris på i overkant av 405 2010-kroner per fat, jf. strøm fra petroleumsvirksomheten fra og medfigur 2.21. 2010, kan anslås til 4 744 mrd. 2010-kroner. I tråd Rundt ¾ av norsk gasseksport blir solgt til kon- med tidligere praksis legges det til grunn en real-tinental-Europa, mens resten går til Storbritannia. rente på 4 pst. i beregningene av formuen. StatensPå kontinentet selges gass hovedsakelig gjennom del av formuen, definert som nåverdien av statenslangsiktige avtaler der prisen i stor grad er knyttet netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten,opp mot prisen på olje noen måneder i forkant. anslås til 4 089 mrd. 2010-kroner. Den anslåtte for-Dette tidsetterslepet i prisfastsettelsen gjorde at muen gir grunnlag for en permanentinntekt på omprisene på gass først nådde toppen tidlig i 2009. lag 190 mrd. kroner, hvorav statens andel utgjørDeretter har imidlertid det markerte fallet i oljepri- om lag 164 mrd. kroner. Beregningen er basert påsen fra sommeren 2008 slått gjennom også i pri- de forutsetningene om olje- og gasspriser og pro-sene på gasseksporten. duksjonsutvikling som er lagt til grunn i denne I motsetning til i kontinental-Europa selges meldingen. Avkastningen av kapitalen i Statensgass i Storbritannia stort sett i et spotmarked der pensjonsfond – Utland inngår ikke i disse bereg-prisdannelsen avhenger av den løpende utviklin- ningene.gen i tilbud og etterspørsel etter gass. I tråd med Petroleumsinvesteringene har økt med over 60den generelle prisnedgangen i energimarkedene pst. siden våren 2003, målt i faste priser, og gittfalt prisene på gasseksport til Storbritannia i fjor betydelige etterspørselsimpulser til fastlandsøko-høst. Hittil i år har prisene steget noe igjen. nomien, jf. figur 2.22. De siste tre årene har inves- I denne meldingen er det lagt til grunn en gass- teringer i feltutbygging stått for mer enn 25 pst. avpris på 1,58 kroner per standard kubikkmeter olje-ekvivalenter (Sm3 o.e.) i 2009 og 1,50 kroner perSm3 i 2010. Fra og med 2012 er det lagt til grunn etlangsiktig prisnivå på i underkant av 1,80 2010-kro- Petroleumsinvesteringerner per Sm3 o.e., som er det samme som lagt tilgrunn i Perspektivmeldingen. 140 140 Den samlede petroleumsproduksjonen på norsksokkel utgjorde 242 mill. Sm3 o.e. i 2008. Produk- 120 120sjonen i 2009 og 2010 anslås av Olje- og energide-partementet til hhv. 236 og 233 mill. Sm3 o.e. Dette 100 100er som lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett. 80 80Mens det anslås en nedgang i oljeproduksjonen påom lag 15 pst. fra 2008 til 2010, ventes det en 60 60økning i gassproduksjonen på i størrelsesorden10 pst. i denne perioden. Eksportverdien av råolje, 40 40naturgass og rørtjenester fra norsk sokkel anslås 20 20til 422 mrd. kroner i 2009, mens eksportverdienneste år anslås til 439 mrd. kroner. 0 0 Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirk- 1970 1980 1990 2000 2010 2015somheten anslås til 265 mrd. kroner i 2009, 3 mrd.kroner høyere enn anslått i Revidert nasjonalbud- Figur 2.22 Investeringer i petroleumsvirksomhe-sjett. Oppjusteringen skyldes i hovedsak oppjus- ten. Mrd. 2006-kronerterte petroleumspriser. For 2010 anslås kontant- Kilder: Statistisk sentralbyrå, Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet.strømmen til 220 mrd. kroner. I årene fram til 2020
    • 46 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010Tabell 2.5 Hovedtall for petroleumsvirksomheten 2008 2009 2010 2015 Virkning av en endring i oljeprisen på 10 kroner i 2010 Forutsetninger: Råoljepris, kroner pr. fat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 536 375 425 448 Råoljepris, 2010-kroner pr. fat . . . . . . . . . . . . . . . . . . 540 380 425 406 3 Produksjon, mill. Sm o.e . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . – Råolje og NGL. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142,9 132,7 126,3 114,4 – Naturgass . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99,2 102,9 106,7 115,3 Mrd. kroner: Eksportverdi1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 634 422 439 485 8,5 2 Påløpte skatter og avgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 246 120 128 153 5,5 2 Betalte skatter og avgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 245 171 124 146 2,8 Netto inntekt SDØE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154 78 81 88 2,2 3 Statens netto kontantstrøm . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 416 265 220 252 4,9 Memo: Investeringer i oljevirksomheten, mrd. 2006-kroner 107 115 118 881 Råolje, naturgass, NGL og rørtransport.2 Ordinær skatt på inntekt og formue, særskatt, arealavgift og CO2-avgift, samt NOx-avgift i 2008 og 2009.3 Summen av betalte skatter og avgifter, netto innbetalinger fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) i petroleumsvirk- somheten og betalt aksjeutbytte fra StatoilHydro.Kilder: Statistisk sentralbyrå, Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet.investeringene i sektoren, mens investeringene i og til at risikobildet nå framstår som mer balanserteksisterende felt har stått for noe under 45 pst. enn da anslagene til Revidert nasjonalbudsjett bleBasert bl.a. på nye innrapporteringer fra selska- utarbeidet i mai. Usikkerheten knyttet til denpene legges det i denne meldingen til grunn en videre økonomiske utviklingen er imidlertid fort-volumvekst på 7 pst. fra 2008 til 2009, en oppjuste- satt betydelig.ring på 1½ prosentpoeng siden Revidert nasjonal- Anslagene i denne meldingen innebærer sam-budsjett. Neste år legges det til grunn en videre let sett en nedgang i BNP for Fastlands-Norge påvekst på 3 pst. Ifølge Statistisk sentralbyrås inves- vel 1 pst. i år og en oppgang på om lag 2 pst. nesteteringstelling ventes det betydelige investeringer i år. Usikkerheten i anslagene gjør seg gjeldende påår til feltutbygging på feltene Gjøa, Skarv og Yrne. flere viktige områder.Feltene Ekofisk, Troll, Valhall og Ormen Lange Den siste tiden har utviklingen internasjonaltventes å stå for de største driftsinvesteringene. vist flere tegn til bedring, og de fleste prognosema- kere har gradvis oppjustert sine vekstanslag for i år og neste år, jf. figur 2.23. Bedringen må ses i lys2.7 Usikkerheten i makroøkonomiske av omfattende finans- og pengepolitiske tiltak i prognoser mange land. På noe sikt vil imidlertid de sterke vekstimpulsene fra den økonomiske politikken2.7.1 Usikkerheten i de makroøkonomiske måtte avta. Økende underskudd i statsfinansene vil anslagene gradvis tvinge fram innstramminger i finanspolitik-Situasjonen i finansmarkedene både i Norge og ken. Videre vil pengepolitikken etter hvert måtteinternasjonalt har bedret seg vesentlig de siste normaliseres, med en avvikling av de ekstraordi-månedene, og vekstutsiktene har tatt seg opp. nære, kvantitative lettelsene og økte renter. DetFaren for en negativ spiral, der en stadig svakere knytter seg stor usikkerhet til hvordan dette vilutvikling i finansmarkedene og realøkonomien påvirke utviklingen i private investeringer og for-gjensidig forsterker hverandre, framstår nå som bruk, særlig i lys av at husholdningene i en del landliten. Dette har bidratt både til høyere vekstanslag fortsatt har behov for å øke sin sparing og bedre
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 47 Nasjonalbudsjettet 2010sine balanser. Dette gjelder særlig i USA ogenkelte andre land som har opplevd en lånefinan- Anslag for BNP-vekst i 2009 og 2010 påsiert boligprisboble. Det kan derfor ikke utelukkes ulike tidspunktat oppgangen internasjonalt blir svakere enn lagt 4 4til grunn. På den annen side har det erfaringsmes- 2010 (stiplede linjer)sig vist seg svært vanskelig å anslå hvor raskt vek- 2 2sten tar seg opp etter en konjunkturnedgang, oggenerelt har det vært en tendens blant prognose-makere til å undervurdere omslag i økonomien. 0 0Det er nå tegn til bedring i svært mange land sam- 2009tidig. Dersom denne utviklingen fortsetter, kan en -2 (heltrukne linjer) -2ikke utelukke at oppgangen i de ulike landenegjensidig forsterker hverandre og således bidrar tilen kraftigere oppgang internasjonalt enn lagt til -4 USA -4grunn i denne meldingen. Euroområdet Høyere vekst hos våre handelspartnere enn -6 Norge -6lagt til grunn vil gi sterkere vekstimpulser mot de Mai Jul Sep Nov Jan Mar Mai Jul Sepeksportrettede næringene i Norge. Lønnsomheten 2008 2009kan styrkes ytterligere dersom prisene på norskeeksportprodukter utvikler seg bedre enn ventet. Figur 2.23 Anslag for BNP-vekst i 2009 og 2010Høyere aktivitet i de eksportrettede næringene vil gitt på ulike tidspunkt. Prosentgjennom økt etterspørsel mot underleverandører Kilde: Consensus Forecast.også påvirke øvrige deler av økonomien. Økt akti-vitet i økonomien som helhet vil gi høyere investe-ringer og økt sysselsetting. Høyere inntektsvekst i økonomi det siste året, og er dermed en viktighusholdningene vil stimulere veksten i privat kon- grunn til at norsk økonomi er rammet mindresum og boliginvesteringer sammenliknet med hardt av finanskrisen enn de fleste andre land.framskrivingene i denne meldingen. Beregninger Også framover vil utviklingen i oljeinvesteringenepå den makroøkonomiske modellen MODAG indi- ha betydning for utviklingen i samlet aktivitetsnivå.kerer at ett prosentpoeng høyere vekst hos han- Oljeinvesteringene varierer betydelig fra år til år,delspartnerne kan gi ¼ prosentpoeng høyere vekst og historisk har de vist seg vanskelige å anslå pre-i fastlandsøkonomien det første året. Dersom opp- sist. Den videre utviklingen vil bl.a. avhenge avgangen internasjonalt derimot skulle bli svakere utviklingen i internasjonal økonomi og oljeprisenenn lagt til grunn, vil effektene på norsk økonomi framover, som det også er knyttet stor usikkerhetbli tilsvarende negative. til. Høyere oljeinvesteringer enn lagt til grunn vil gi Lønnsomheten i norske eksportbedrifter høyere aktivitetsvekst i norsk økonomi. Ifølgeavhenger også av det innenlandske kostnadsnivået beregninger på MODAG vil en økning i oljeinves-og utviklingen i kronekursen. Konkurranseutsatte teringene på 10 pst. trekke BNP for Fastlands-bedrifter har store deler av sine utgifter til lønn og Norge opp med om lag ½ pst. etter to år. Svakereandre innsatsfaktorer i norske kroner, mens inn- utvikling i verdensøkonomien kan på den annentektene i hovedsak er i utenlandsk valuta. Høyere side føre til en nedgang i oljeprisen og lavere inves-lønnsvekst i Norge enn hos handelspartnerne har teringer enn lagt til grunn.over tid bidratt til å forverre bedriftenes kostnads- Det er også knyttet stor usikkerhet til hushold-messige konkurranseevne. Presset på lønnsomhe- ningenes tilpasning framover. Husholdningene harten økte betraktelig da etterspørselen etter og pri- opparbeidet seg en historisk høy gjeldsbelastningsene på norske eksportprodukter falt markert i fjor og en stor andel av lånene er tatt opp med flytendehøst. Selv om kronesvekkelsen i annet halvår i fjor rente. Dette gjør at renteendringer raskt slår gjen-gjorde situasjonen noe lettere, er utfordringene nom i husholdningenes etterspørsel, og også kraf-fortsatt store for mange bedrifter. I en slik situa- tigere enn tidligere da gjeldsbelastningen varsjon er også sårbarheten for en brå styrking av kro- lavere, jf. boks 2.6. Det markerte omslaget i hus-nekursen større. Den videre utviklingen i krone- holdningenes forbruk og i boligprisene i kjølvan-kursen er usikker. net av rentenedsettelsene underbygger dette. Erfa- Fortsatt vekst i oljeinvesteringene og høy aktivi- ringsmessig tar det imidlertid noe tid før renteend-tet blant underleverandører til petroleumsnærin- ringer får fullt gjennomslag i konsumet. I dennegen har bidratt til å dempe tilbakeslaget i norsk meldingen er det lagt til grunn at rentenedgangen
    • 48 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010 en imidlertid ikke utelukke at behovet for konsoli- Investeringer i fastlandsbedriftene som dering i husholdningene er større enn lagt til andel av bruttoproduktet grunn, og at renteoppgangen på noe sikt vil trekke 20 20 spareraten mer opp enn anslått. Særlig dersom renten skulle ta seg raskere opp enn forutsatt er 18 18 risikoen stor for at spareraten kan øke betydelig. Ifølge beregninger på MODAG vil en økning i spa- reraten på ett prosentpoeng trekke ned BNP for 16 16 Fastlands-Norge med om lag ½ pst. etter ett år. Erfaringsmessig kan bedriftsinvesteringer 14 14 svinge kraftig over en konjunktursykel. Gjennom den siste oppgangskonjunkturen økte investerin- gene i fastlandsbedriftene i gjennomsnitt med over 12 12 10 pst. årlig, mens de i inneværende år anslås å falle med 16½ pst. Det er imidlertid en risiko for at 10 10 omslaget kan bli enda sterkere enn dette. Selv med 1990 1995 2000 2005 2010 2015 en nedgang i denne størrelsesorden vil investe- ringsnivået som andel av den samlede verdiskapin-Figur 2.24 Investeringer i fastlandsbedriftene som gen i økonomien fortsatt være høyere enn vi harandel av bruttoproduktet. Prosent sett ved tidligere konjunkturtilbakeslag, jf. figurKilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet. 2.24. Ifølge beregninger på MODAG kan 10 pst. lavere investeringer i fastlandsbedriftene trekkesiden oktober i fjor vil fortsette å stimulere det pri- ned BNP for Fastlands-Norge med om lag ¾ pst.vate konsumet det nærmeste året. Det er imidler- etter noen år.tid vanskelig å anslå når effektene av rentenedgan- Så langt i denne konjunkturnedgangen hargen er uttømt, og det kan ikke utelukkes at for- utviklingen i arbeidsmarkedet vært bedre enn ven-bruksveksten i år og neste år blir sterkere enn lagt tet. Sysselsettingen har holdt seg relativt stabil itil grunn. inneværende år, og arbeidsledigheten har økt min- På noe lengre sikt er det lagt til grunn at høyere dre enn anslått. Oppgangen i arbeidsledighetenrente vil dempe forbruksveksten. Dette bidrar til at har også vært mindre enn det vi har sett i tidligerespareraten stabiliseres rundt sitt historiske gjen- konjunkturnedganger. Dette kan være et uttrykknomsnitt. I lys av den høye gjeldsbelastningen kan for at konjunkturnedgangen ikke blir like kraftigTabell 2.6 Anslag for den økonomiske utviklingen i 2010. Prosentvis endring fra året før Dato BNP KPI Årslønn Arbeids- Fastlands-Norge ledighet1 DnB NOR . . . . . . . . . . . . . . Aug 2009 2,0 2,3 3,5 4,0 First Securities. . . . . . . . . . Sept 2009 2,5 1,4 3,5 4,0 Handelsbanken . . . . . . . . . Apr 2009 2,3 1,3 3,5 5,0 LO . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sept 2009 2¼ 1 .. 4 Nordea . . . . . . . . . . . . . . . . Sep 2009 2,7 1,9 4,3 4,0 Norges Bank . . . . . . . . . . . Jun 2009 2½ 1¾ 3¾ 4½ NHO . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mai 2009 -½ 1¾ .. 4½ OECD . . . . . . . . . . . . . . . . . Jun 2009 0,8 1,3 .. 4,3 SEB Enskilda Banken . . . . Sep 2009 2,6 2,1 3,5 3,6 SSB . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sep 2009 2,1 0,9 3,7 3,9 Gjennomsnitt . . . . . . . . . . . 1,9 1,6 3,7 4,2 Finansdepartementet . . . . Okt 2009 2,1 1,8 3½ 3¾1 I prosent av arbeidsstyrken.Kilder: Som angitt i tabellen.
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 49 Nasjonalbudsjettet 2010som vi tidligere har fryktet, men det kan også skyl- vært preget av større usikkerhet enn vanlig. Farendes at bedrifter holder på ansatte i påvente av at for et en dyp og langvarig lavkonjunktur har imid-etterspørselen igjen skal ta seg opp. En slik strategi lertid avtatt i takt med bedringen vi har sett ikan være lønnsom for bedrifter, både fordi det er finansmarkedene. Dette reflekteres også i at prog-kostbart å si opp ansatte og fordi det kan være van- nosegiverne gjennomgående har oppjustert veks-skelig å få tilbake ønsket arbeidskraft når konjunk- tanslagene de siste månedene. Dersom en tar hen-turene snur. Nedgangen vi har sett i gjennomsnit- syn til dette, ser de ulike institusjonene ut til å ha ettelig arbeidstid det siste året kan være en indika- noenlunde samsvarende syn på utviklingen i norsksjon på at dette har vært tilfelle. Det er imidlertid økonomi på kort sikt.grenser for hvor lenge bedrifter vil kunne holde på I ettertid kan prognosenes treffsikkerhet vur-ansatte på denne måten, og dersom oppgangen deres ved å sammenstille anslagene med den fak-skulle la vente på seg er det derfor en risiko for at tiske utviklingen, slik denne registreres i nasjonal-arbeidsledigheten kan øke mer markert senere i regnskapet og annen statistikk. I figur 2.25 er dettekonjunkturforløpet. Hvis etterspørsel og produk- gjort for Finansdepartementets anslag for vekstensjon derimot tar seg raskere opp enn lagt til grunn, i BNP for Fastlands-Norge. Figuren viser at detkan disse forholdene føre til at produksjonsopp- synes å være en klar tendens til at anslagenegangen kommer uten tilsvarende oppgang i per- undervurderer konjunktursvingningene. Progno-sonsysselsettingen. sefeilene har gjennomgående vært større i opp- gangskonjunkturer enn i nedgangskonjunkturer. Tabell 2.7 viser gjennomsnittlig vekst i ulike2.7.2 Treffsikkerheten i økonomiske anslag makroøkonomiske størrelser over tid, og hvordanUsikkerheten knyttet til makroøkonomiske fram- anslag på disse størrelsene fordeler seg rundt deskrivinger er erfaringsmessig stor. Det er flere faktiske årlige vekstratene. Nasjonalregnskapstallgrunner til det. Når prognosene utarbeides, er for perioden 1973–2008 har blitt revidert flere gan-informasjonen om den økonomiske situasjonen ger, og de foreløpige nasjonalregnskapstallenemangelfull. Økonomiens virkemåte er heller ikke avviker til dels betydelig fra de endelige tallene. Defullt ut kjent, og det kan inntreffe hendelser som såkalte hovedrevisjonene av regnskapet kanvar vanskelige å forutse på prognosetidspunktet. strekke seg mange år bakover i tid, samtidig somTabell 2.6 viser ulike institusjoners anslag for utvik- det innarbeides ny informasjon, og definisjonerlingen i noen sentrale makroøkonomiske variable kan endres. I tabellen sammenliknes prognosenefor 2010. Som følge av finanskrisen og det interna- derfor både med foreløpige og endelige regn-sjonale tilbakeslaget har de økonomiske utsiktene skapstall. Gjennomsnittlig vekst i BNP for Fast-Tabell 2.7 Treffsikkerhet i de makroøkonomiske prognosene. BNP Fastlands- Konsumpriser2 Sysselsetting, Norge1 timeverk1) Nasjonalbudsjettet året før Gjennomsnittlig årlig vekst . . . . . . . . . . . . . . . 2,3 2,5 0,4 Gjennomsnittlig tallverdiavvik mellom anslag 1,2 0,6 1,1 og endelige nasjonalregnskapstall . . . . . . . . . Gjennomsnittlig tallverdiavvik mellom anslag 1,0 - 1,0 og foreløpige nasjonalregnskapstall . . . . . . . . Foreløpig regnskap (Utsynsregnskapet) Gjennomsnittlig vekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,3 - 0,8 Spredning (standardavvik) . . . . . . . . . . . . . . . 1,6 - 1,5 Endelig regnskap Gjennomsnittlig vekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,8 2,4 0,6 Spredning (standardavvik) . . . . . . . . . . . . . . . 1,7 1,1 1,61 Beregnet for perioden 1973–2008.2 Beregnet for perioden 1989–2008.Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
    • 50 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010 Boks 2.9 Faktorer bak endringene i de makroøkonomiske anslagene Anslaget for veksten i BNP for Fastlands-Norge i 2009 er kraftig nedjustert siden Nasjonalbudsjettet 2009 (NB09), fra 1,9 til -1,1 pst. i denne meldingen. Anslagene til NB09 ble utarbeidet før Lehman Bro- thers gikk over ende 15. september i fjor og finanskrisen tok til for alvor. Anslagene tok derfor ikke fullt ut inn over seg omfanget av finanskrisen og i hvilken grad norsk økonomi ville bli påvirket. Etter bud- sjettframleggelsen ble det imidlertid klart at krisen og effektene på norsk økonomi ville bli klart ster- kere enn lagt til grunn. I Tiltaksproposisjonen (TP09), som Regjeringen la fram i midten av januar i år, ble anslagene for etterspørsel, produksjon og sysselsetting på denne bakgrunn betydelig nedjustert. Anslagene ble ytterligere nedjustert i Revidert nasjonalbudsjett 2009 (RNB09) som ble lagt fram i mai. Den økonomiske utviklingen har vært svakere enn anslått i NB09 på flere områder. Det kraftige tilbakeslaget internasjonalt førte til sviktende etterspørsel og markerte fall i prisene på norske eksport- produkter mot slutten av fjoråret og inn i inneværende år. Mens det nå legges til grunn en nedgang i tradisjonell vareeksport på 11 pst. fra 2008 til 2009, ble det anslått en oppgang på 1,8 pst. i NB09. Stram- mere kredittilgang og et svakere arbeidsmarked bidro til å forsterke nedgangen i husholdningenes etterspørsel mot slutten av fjoråret. Fallet gjennom fjoråret gjør at årsveksten i 2009 ligger an til å bli svak, selv om lavere renter har bidratt til at forbruksveksten har tatt seg markert opp igjen i innevæ- rende år. Det anslås nå en oppgang i privat konsum på ¼ pst. fra 2008 til 2009, som er 2¼ prosentpoeng mindre enn anslått i NB09. Også boliginvesteringene har falt markert, og nedgangen i 2009 anslås nå til 12 pst., en nedjustering på 10 prosentpoeng fra anslaget i NB09. Videre anslås investeringene i industrien å avta med nesten 26 pst., mens det i NB09 var lagt til grunn en nedgang på 5 pst. Ekspansiv finanspolitikk og fortsatt markert oppgang i oljeinvesteringene bidrar til å dempe tilbakeslaget i norsk økonomi. Offentlig konsum og investeringer er i denne meldingen anslått å øke med henholdsvis 5½ og 13¼ pst. i 2009, mot 3½ og 2¾ pst. i NB09. Veksten i oljeinvesteringene er oppjustert med 2 pro- sentpoeng siden NB09, fra 5 til 7 pst. Det økonomiske tilbakeslaget gjenspeiles også i arbeidsmarkedet, med nedgang i sysselsettingen innen mange næringer og oppgang i arbeidsledigheten. Utviklingen de siste månedene har imidlertid vært bedre enn anslått i RNB09, jf. kapittel 2.5. Sammenliknet med anslagene i NB09 er sysselsettingsvek- sten nedjustert med 0,8 prosentpoeng, til -0,4 pst., og arbeidsledigheten oppjustert med ½ prosentpoeng, til 3¼ pst. i denne meldingen. Videre er også anslagene for pris- og lønnsvekst nedjustert, jf. tabell 2.8. Tabell 2.8 Finansdepartementets anslag for 2009 på ulike tidspunkter. Prosentvis endring fra året før NB091 TP091 RNB091 NB101 Handelspartnerne: BNP . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,5 -1,4 -3,9 -3,5 Norge: BNP Fastlands-Norge. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,9 0 -1,0 -1,1 Sysselsatte personer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,4 -1,0 -1,0 -0,4 Arbeidsledighetsprosent (AKU), nivå . . . . . . . . . . 2¾ 3½ 3¾ 3,3 Årslønn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 4¼ 4 4 Konsumprisindeksen (KPI). . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 2 1,8 1,8 KPI-JAE2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2¾ 2½ 2,4 2,5 Oljepris (kroner), nivå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 500 350 350 375 Statsbudsjettet: Overskudd (mrd. kroner)3, nivå . . . . . . . . . . . . . . . 445,7 270,5 237,4 255,0 Underliggende, reell utgiftsvekst . . . . . . . . . . . . . . 3,2 6¼ 6¾ 6¾ Strukturelt, oljekorrigert underskudd (nivå)4. . . . 92,0 118,8 129,9 129,9 1 Nasjonalbudsjettet 2009 (NB09), Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid (TP09), Revidert nasjonalbudsjett 2009 (RNB09) og Nasjonalbudsjettet 2010 (NB10). 2 Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og utenom energivarer. 3 Inklusive Statens pensjonsfond. 4 Mrd. kroner. Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 51 Nasjonalbudsjettet 2010lands-Norge i perioden 1973–2008 var 0,5 prosent- Avviket mellom anslag og regnskapstall illus-poeng lavere i de foreløpige enn i de endelige regn- trerer treffsikkerheten i anslagene. Selv om detskapstallene. For enkeltår var forskjellene større kan være betydelige forskjeller i enkeltår, harenn dette. De endelige nasjonalregnskapstallene anslagene i nasjonalbudsjettene på BNP-veksten iviser også noe sterkere konjunktursvingninger i Fastlands-Norge i gjennomsnitt vært godt i trådnorsk økonomi enn de foreløpige tallene. med de foreløpige nasjonalregnskapene, med et gjennomsnittlig avvik på 0 prosentpoeng. Sammen- liknet med endelige regnskapstall har det gjen- BNP for Fastlands-Norge nomsnittlige avviket vært ½ prosentpoeng. Ansla- 10 10 gene for sysselsettingsveksten har avveket noe både fra foreløpige og endelige nasjonalregn- Prognosefeil 8 8 skapstall, men avvikene har vært små, i underkant BNP for Fastlands-Norge av ¼ prosentpoeng, målt mot endelig regnskap. 6 6 Anslagene for konsumprisveksten har i gjennom- snitt vært godt i tråd med de endelige tallene. En 4 4 viktig grunn til forskjellen mellom anslagene og regnskapstallene er at sentrale etterspørselskom- 2 2 ponenter som privat konsum og investeringer svin- 0 0 ger kraftig. Veksten i investeringene, både i fast- landsforetakene og i oljesektoren, har vist seg sær- -2 -2 lig vanskelig å anslå. I boks 2.9 omtales Finansdepartementets -4 -4 anslag for 2009 gitt på forskjellige tidspunkt, og 1970 1980 1990 2000 2008 faktorer bak endringene i anslagene.Figur 2.25 Faktisk utvikling og prognosefeilKilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
    • 52 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010 3 Den økonomiske politikken3.1 Budsjettpolitikken 3.1.2 Gjennomføringen av budsjettpolitikken i 20093.1.1 Retningslinjene for budsjettpolitikken I fjor høst vedtok Stortinget et budsjett for 2009,Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for som la opp til en bruk av oljeinntekter på linje medbudsjettpolitikken. Handlingsregelen er en plan 4 pst. av fondskapitalen ved inngangen til budsjett-for en jevn og gradvis økning i bruken av petrole- året. Dette innebar et strukturelt, oljekorrigertumsinntekter til et nivå som kan opprettholdes på underskudd på 92 mrd. kroner, og en ekspansivlang sikt. Samtidig skal bruken av petroleumsinn- impuls tilsvarende 0,7 pst. av verdiskapingen i fast-tekter det enkelte år tilpasses konjunktursituasjo- landsøkonomien.nen. Rammeverket legger således til rette for å I den finanspolitiske tiltakspakken (St.prp. nr.bruke budsjettet til å stabilisere utviklingen i norsk 37 (2008–2009)) som ble lagt fram 26. januar 2009,økonomi, både gjennom aktive tiltak og ved at de ble bruken av oljeinntekter i 2009 økt med nestensåkalte automatiske stabilisatorene får virke, jf. 27 mrd. kroner ut over nivået i saldert budsjett.boks 3.1. Endringer i forbindelse med Stortingets behand- Handlingsregelen gir fleksibilitet i budsjettpoli- ling av tiltakspakken innebar en ytterligere økningtikken. Denne fleksibiliteten har blitt utnyttet. Da med knapt 1,7 mrd. kroner, slik at det strukturelle,norsk økonomi var inne i en lavkonjunktur de før- oljekorrigerte underskuddet etter dette kunneste årene etter at handlingsregelen ble innført, lå anslås til 120,5 mrd. kroner.det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunder- Vedtakene i forbindelse med Revidert nasjonal-skuddet klart over 4-prosentbanen for bruk av budsjett 2009 økte det strukturelle, oljekorrigertepetroleumsinntekter. Fra 2006 til 2008 var det underskuddet med 9,5 mrd. kroner, til nær 130omvendt. For å dempe virkningene av finanskrisen mrd. kroner.på norsk økonomi er bruken av petroleumsinntek- Etter Revidert nasjonalbudsjett er det kommetter i 2009 igjen brakt betydelig over 4-prosentba- ny informasjon om bl.a. skatte- og avgiftsinngan-nen. gen i 2009. Denne informasjonen viser noe høyere I den svært vanskelige situasjonen for interna- innbetalinger av skattetrekk og arbeidsgiveravgiftsjonale finansmarkeder og internasjonal økonomi enn tidligere anslått, mens innbetalingene av mer-det siste året har det vært nødvendig å prioritere verdiavgift har utviklet seg noe svakere enn ventet.tiltak for å få finansmarkedene til å fungere og Samlet sett er anslaget for strukturelle skatte- ogbegrense oppgangen i arbeidsledigheten. Samtidig avgiftsinntekter på statsbudsjettet om lag uendretmå en ikke miste av syne de store, langsiktige fra Revidert nasjonalbudsjett 2009, og det struktu-utfordringene en står overfor i finanspolitikken relle, oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjet-som følge av en aldrende befolkning. Mens befolk- tet anslås fortsatt til i underkant av 130 mrd. kro-ningsutviklingen i Norge de siste 20 årene har ner. Målt i 2010-priser anslås det strukturelle, olje-vært forholdsvis gunstig for offentlige finanser, vil korrigerte underskuddet til 133,9 mrd. kroner.en stigende andel eldre etter hvert bidra til en mar- Bruken av oljeinntekter anslås å øke med 56,7kert oppgang i offentlige utgifter. Jo lenger bruken mrd. 2010-kroner fra 2008 til 2009, tilsvarende enav oljepenger ligger over forventet realavkastning, impuls på 3 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge.desto mindre blir det framtidige bidraget Pensjons- Budsjettet gir med dette en historisk kraftig stimu-fondet kan gi til å dekke disse utgiftene. Hensynet lans til økonomien. Avstanden til 4-prosentbanentil langsiktig bærekraft i statsfinansene trekker anslås til nær 40 mrd. kroner, målt i 2010-priser.dermed klart i retning av at bruken av oljeinntek- Den reelle, underliggende veksten i statsbud-ter bringes tilbake til 4-prosentbanen etter hvert sjettets utgifter anslås til 6¾ pst. i 2009. Dette er omsom veksten i økonomien tar seg opp igjen. lag som anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2009, men vel dobbelt så høyt som i det opprinnelige budsjettforslaget i fjor høst.
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 53 Nasjonalbudsjettet 2010 Boks 3.1 Retningslinjer for budsjettpolitikken Regjeringen Stoltenberg I la i St.meld. nr. 29 flere år. En jevn innfasing av petroleumsinn- (2000–2001) fram følgende retningslinjer for tektene bidrar til å redusere faren for brå og budsjettpolitikken, som et flertall i Stortinget unødvendig store omstillinger mellom kon- sluttet seg til: kurranseutsatte og skjermede næringer. – Petroleumsinntektene fases gradvis inn i – Handlingsregelen lar de automatiske stabili- økonomien, om lag i takt med utviklingen i satorene i budsjettet få virke. Bruken av forventet realavkastning av Statens pensjons- petroleumsinntekter måles ved det struktu- fond – Utland.1 relle, oljekorrigerte underskuddet, og ikke – Det legges vekt på å jevne ut svingninger i det oljekorrigerte underskuddet. Dette inne- økonomien for å sikre god kapasitetsutnyt- bærer at overføringene fra fondet til budsjet- telse og lav arbeidsledighet. tet tillates å øke når skatteinntektene faller i en lavkonjunktur, mens det er omvendt i en Handlingsregelen legger til rette for en stabil høykonjunktur. På den måten skjermes bud- utvikling i norsk økonomi både på kort og lang sjettets utgiftsside fra konjunkturelle sving- sikt: ninger i skatteinntektene. – Statsbudsjettet skjermes fra virkningene av – Retningslinjene åpner for at budsjettpolitikken svingninger i petroleumspriser. Innbetalin- kan benyttes til å stabilisere produksjon og sys- gene fra petroleumsvirksomheten til staten selsetting. I perioder med høy eller raskt sti- plasseres i Statens pensjonsfond – Utland, gende ledighet kan en bruke mer enn mens det over tid er den forventede realav- forventet realavkastning av fondskapitalen kastningen – anslått til 4 pst. – av fondet ved for å stimulere produksjon og sysselsetting. inngangen til budsjettåret som skal brukes. Motsatt vil det være behov for å holde igjen i Dermed får kortsiktige endringer i olje- og finanspolitikken i perioder med høy aktivitet gasspriser lite å si for budsjettpolitikken, i økonomien og knapphet på ledige ressur- samtidig som petroleumsformuen også kom- ser. mer framtidige generasjoner til gode. – Handlingsregelen bidrar til forutsigbarhet om – Retningslinjene legger til rette for en jevn inn- bruken av petroleumsinntekter i norsk øko- fasing av petroleumsinntekter over tid. Ved nomi. På den måten støtter rammeverket for store endringer i fondskapitalen, eller i for- finanspolitikken opp under pengepolitikken hold som påvirker det strukturelle, oljekorri- og legger et grunnlag for stabile forventnin- gerte underskuddet, skal konsekvensene for ger, bl.a. i valutamarkedet. bruken av petroleumsinntekter jevnes ut over 1 Statens petroleumsfond skiftet 1. januar 2006 navn til Statens pensjonsfond – Utland. Det oljekorrigerte underskuddet på statsbud- Dette trakk ned det oljekorrigerte budsjettunder-sjettet anslås til vel 118 mrd. kroner i 2009, som er skuddet og medførte at det faktiske uttaket fra fon-om lag som beregnet i Revidert nasjonalbudsjett det var betydelig lavere enn det beregnede struk-2009 og nesten 70 mrd. kroner høyere enn anslått turelle, oljekorrigerte underskuddet. Svakere kon-i Nasjonalbudsjettet 2009. Det oljekorrigerte junkturer bidrar nå til lavere inntekter og økteunderskuddet dekkes av en tilsvarende overføring utgifter på statsbudsjettet, og gir sammen med defra Statens pensjonsfond – Utland. finanspolitiske tiltakene betydelig økte uttak fra Drøyt halvparten av oppjusteringen av det olje- fondet. Skatter og avgifter fra Fastlands-Norgekorrigerte overskuddet siden Nasjonalbudsjettet anslås likevel også i 2009 å ligge høyere enn i en2009 skyldes økt strukturelt underskudd, mens normalsituasjon, jf. boks 3.2, noe som må ses iresten kan tilskrives lavere inntekter og økte utgif- sammenheng med at statens inntekter og utgifterter som følge av svakere konjunkturer. Fram til påvirkes av konjunktursituasjonen med et vissthøsten 2008 var norsk økonomi inne i en kraftig tidsetterslep. For 2010 anslås skatte- og avgiftsinn-konjunkturoppgang, med forholdsvis høye skatte- tektene å ligge noe under sine trendnivåer.inntekter og lave utgifter til arbeidsledighetstrygd.
    • 54 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010 Boks 3.2 Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet påvirkes ikke bare av budsjettpolitikken, men også av konjunktur- situasjonen og enkelte andre forhold. For eksempel er skatteinntektene forbigående lave i en lavkonjunktur, mens utgiftene til arbeidsledighetstrygd er høye. I en høykonjunktur er det omvendt. Andre inntekts- og utgiftsposter kan også variere betydelig fra år til år uten at det er uttrykk for strukturelle endringer i budsjet- tet. Dette gjelder bl.a. statens renteinntekter og renteutgifter og overføringene fra Norges Bank. I tillegg kan det oljekorrigerte underskuddet påvirkes av endringer i regnskapsmessige forhold. Handlingsregelen for finanspolitikken knytter forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland til det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Dette underskuddet er et mål på den underliggende bruken av petroleumsinntekter over statsbudsjettet, der en har korrigert for bl.a. virkninger av konjunktur- utviklingen. For å komme fra det oljekorrigerte til det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet gjø- res følgende korreksjoner: – For å justere den oljekorrigerte budsjettbalansen for virkningen av at konjunkturene avviker fra en nor- malsituasjon, beregnes budsjettvirkningene av at skattegrunnlagene avviker fra sine trendverdier. Videre tas det hensyn til at også utbetalingen av ledighetstrygd avhenger av konjunktursituasjonen. Utviklingen i de beregnede aktivitetskorreksjonene i 2009 og 2010 i tabell 3.1 reflekterer at norsk øko- nomi er i en nedgangskonjunktur, men også at nedgangskonjunkturen startet fra et svært høyt aktivitets- nivå. – Det korrigeres for forskjellen mellom de faktiske nivåene og de anslåtte normalnivåene på statens rente- inntekter og renteutgifter og overføringene fra Norges Bank. Fra og med 2002 og noen år framover blir det som ledd i en styrking av Norges Banks egenkapital ikke overført midler fra banken til statsbudsjet- tet. – Det korrigeres for regnskapsmessige omlegginger og for endringer i funksjonsfordelingen mellom stat og kommune som ikke påvirker den underliggende utviklingen i budsjettbalansen. Den regnskapsmes- sige korreksjonen for 2009 er knyttet til at endringer i driftskreditter i de regionale helseforetakene fra og med 2009 regnes med i det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Samtidig ble det bevilget 7,3 mrd. kroner til helseforetakene i 2009 for omgjøring av helseforetakenes driftskreditter i private banker til en statlig driftskredittordning. For 2010 er det innarbeidet en regnskapmessig korreksjon knyttet til at ansvaret for øvrig riksveinett overføres fra staten til fylkeskommunene. I staten regnskapsføres utgif- tene etter hvert som de betales, mens de i fylkeskommunene blir regnskapsført når de påløper. Den regnskapsmessige virkningen av omleggingen er holdt utenfor ved beregning av det strukturelle, olje- korrigerte underskuddet for 2010. Også en rekke andre land bruker et mål på den strukturelle budsjettbalansen som utgangspunkt for vurde- ringer av finanspolitikken. I tillegg offentliggjør OECD og EU jevnlig standardiserte anslag for det struktu- relle budsjettunderskuddet i medlemslandene. Disse anslagene er basert på mer aggregerte beregninger enn Finansdepartementets opplegg for Norge. Det metodiske grunnlaget for å aktivitetskorrigere budsjett- balansen er imidlertid svært likt det som benyttes i Norge. Tabell 3.1 Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Mill. kroner 2007 2008 2009 2010 Oljekorrigert underskudd på statsbudsjettet. . . . . . . . . . . . . . . . 1 342 11 797 118 088 153 780 – Overføringer fra Norges Bank. Avvik fra beregnet trendnivå 5 640 6 010 6 270 6 270 – Netto renteinntekter. Avvik fra beregnet trendnivå . . . . . . . . -5 083 -7 545 -3 066 -4 344 – Særskilte regnskapsforhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -3 238 -107 7 364 500 – Aktivitetskorrigeringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -52 975 -58 754 -22 418 2 851 = Strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd . . . . . . . . . . . . 56 998 72 194 129 938 148 503 Målt i prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge . . . . . . . . . 3,5 4,2 7,2 7,8 Endring fra året før i prosentpoeng1. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,1 0,7 3,0 0,6 1 Endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge brukes som en sum- marisk indikator på budsjettets virkning på økonomien. Positive tall indikerer at budsjettet virker ekspansivt. I motsetning til de makroøkonomiske modellberegningene som omtales i avsnitt 3.1.3, tar denne indikatoren ikke hensyn til at ulike inn- tekts- og utgiftsposter kan ha ulik betydning for aktiviteten i økonomien. Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 55 Nasjonalbudsjettet 2010 Hovedtrekk i budsjettpolitikken A. Forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – B. Statsbudsjettets reelle, underliggende utgiftsvekst. Utland og strukturelt underskudd. Mrd. 2010-kroner Prosentvis endring fra året før 150 150 7 7 4 pst. realavkastning Underliggende utgiftsvekst Strukturelt underskudd 6 Endring siden NB09 6 120 Endring siden NB09 120 Forslag for 2010 5 5 Forslag for 2010 90 90 4 4 3 3 60 60 2 2 1 1 30 30 0 0 0 0 -1 -1 2001 2004 2007 2010 1985 1990 1995 2000 2005 2010 C. Oljekorrigert budsjettoverskudd og D. Samlet overskudd i statsbudsjettet og Statens strukturelt, oljekorrigert budsjettoverskudd. pensjonsfond.1 Prosent av BNP for Fastlands- Prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge Norge 2 2 35 35 Oljekorrigert overskudd 30 Samlet overskudd i statsbudsjettet 30 0 0 25 og Statens pensjonsfond 25 -2 -2 20 20 15 15 -4 -4 10 10 -6 -6 5 5 -8 -8 0 0 -5 -5 -10 Oljekorrigert overskudd -10 -10 -10 Strukturelt overskudd -15 -15 -12 -12 1986 1992 1998 2004 2010 1986 1992 1998 2004 2010Figur 3.1 Hovedtrekk i budsjettpolitikken1 Statens petroleumsfond før 2006.Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirk- Markedsverdien av kapitalen i utenlandsdelensomheten anslås til 264,7 mrd. kroner i 2009, som av Statens pensjonsfond anslås til 2 597 mrd. kro-er vel 3 mrd. kroner mer enn i Revidert nasjonal- ner ved utgangen av 2009. Anslaget er basert påbudsjett 2009. Anslaget for gjennomsnittlig oljepris faktisk markedsverdi av fondet ved utgangen aver noe oppjustert for 2009, mens lavere anslåtte august, tillagt anslåtte nettooverføringer fra stats-gasspriser isolert sett trekker inntektsanslaget ned. budsjettet til fondet og 4 pst. årlig realavkastning ut Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og 2009. Anslaget er oppjustert med nær 200 mrd.i Statens pensjonsfond i 2009 anslås til 255 mrd. kroner siden Revidert nasjonalbudsjett 2009, førstkroner. Anslaget er oppjustert med 17,6 mrd. kro- og fremst som følge av en sterk oppgang i interna-ner fra Revidert nasjonalbudsjett 2009, først og sjonale finansmarkeder, etter det kraftige fallet motfremst som følge av økte rente- og utbytteinntekter slutten av fjoråret og inn i 2009.i fondet.
    • 56 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010 Anslaget for Statens pensjonsfond – Utland ved nedgangen i den økonomiske aktiviteten hos våreutgangen av 2009 er i underkant av 200 mrd. kro- handelspartnere kan bli snudd til oppgang tidli-ner lavere enn i Nasjonalbudsjettet 2009. Nedjus- gere enn antatt. I norsk økonomi er det særlig hus-teringen må ses i sammenheng med at anslaget for holdningenes etterspørsel og oljeinvesteringenestatens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksom- som har utviklet seg sterkere enn ventet. Deheten, som avsettes i fondet, er redusert med om bedrede økonomiske utsiktene må ses i sammen-lag 130 mrd. kroner. I tillegg er det oljekorrigerte heng med omfattende tiltak for å lette situasjonen ibudsjettunderskuddet, som dekkes ved et uttak fra finansmarkedene og kraftige tiltak i penge- ogfondet, økt med knapt 70 mrd. kroner. finanspolitikken, både i Norge og internasjonalt. Innretningen av finanspolitikken må tilpasses den økonomiske situasjonen og utsiktene for3.1.3 Hovedtrekk i budsjettopplegget for norsk økonomi. Med nedgang i aktiviteten i 2009 2010 og vekst under trend i 2010 ligger det an til at ledig-Norsk økonomi påvirkes fortsatt av det internasjo- heten vil stige noe i tiden framover. Av dennenale konjunkturtilbakeslaget, selv om utsiktene nå grunn, og for å bidra til en tryggere basis for opp-framstår som noe bedre enn tidligere. Situasjonen gang i norsk økonomi framover, har Regjeringeni finansmarkedene har bedret seg betraktelig, og valgt å basere 2010-budsjettet på en viss ytterligereTabell 3.2 Hovedtall i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond. Mrd. kroner Regnskap Anslag 2007 2008 2009 2010 Totale inntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 030,1 1 182,6 1 022,8 974,1 1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet . . . . . . . . . . . . . . 337,4 437,7 290,5 244,8 1.1 Skatter og avgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191,2 245,2 170,9 123,8 1.2 Andre petroleumsinntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146,3 192,5 119,6 121,0 2 Inntekter utenom petroleumsinntekter . . . . . . . . . . . . 692,7 744,9 732,3 729,3 2.1 Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge. . . . . . . . . 632,9 680,4 674,2 677,0 2.2 Andre inntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59,8 64,5 58,1 52,3 Totale utgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 715,1 778,6 876,2 907,5 1 Utgifter til petroleumsvirksomhet . . . . . . . . . . . . . . . . 21,1 21,8 25,8 24,4 2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet . . . . . . . . . . . 694,0 756,7 850,4 883,1 Overskudd på statsbudsjettet før overføring til Statens pensjonsfond – Utland. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 315,0 404,1 146,6 66,6 – Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten . . . 316,4 415,9 264,7 220,4 = Oljekorrigert overskudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -1,3 -11,8 -118,1 -153,8 + Overført fra Statens pensjonsfond – Utland . . . . . . . . 2,8 8,4 118,1 153,8 = Overskudd på statsbudsjettet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,5 -3,4 0,0 0,0 + Netto avsatt i Statens pensjonsfond – Utland . . . . . . . 313,6 407,5 146,6 66,6 + Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond 78,4 103,1 108,4 105,6 = Samlet overskudd i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 393,5 507,2 255,0 172,2 Memo: Markedsverdien av Statens pensjonsfond – Utland1 . . . . 2 018,5 2 279,6 2 597,3 2 823,8 Markedsverdien av Statens pensjonsfond1 . . . . . . . . . . . . 2 135,8 2 367,4 2 697,9 2 930,91 Ved utgangen av året.Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 57 Nasjonalbudsjettet 2010Tabell 3.3 Statsbudsjettets inntekter og utgifter i 2009. Endringer i forhold til saldert budsjett. Mill.kroner 1 2 3 4 5=4–1 Saldert Vedtatt Revidert Nasjonal- Memo: budsjett tiltakspakke nasjonal- budsjettet Endring fra budsjett 2010 saldert 2009 budsjett A Inntekter utenom petroleums- inntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . 773 122 743 943 733 467 732 296 -40 825 Skatter og avgifter fra Fastlands- Norge. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 702 793 675 843 674 649 674 224 -28 569 Renteinntekter . . . . . . . . . . . . 23 908 23 925 20 445 19 692 -4 216 Andre inntekter . . . . . . . . . . . 46 420 44 174 38 372 38 381 -8 040 B Utgifter utenom petroleums- virksomhet . . . . . . . . . . . . . . . . 821 772 842 311 851 029 850 384 28 612 Renteutgifter . . . . . . . . . . . . . . 20 468 20 468 21 210 20 857 389 Dagpenger . . . . . . . . . . . . . . . 5 133 7 367 10 530 10 230 5 097 Andre utgifter . . . . . . . . . . . . . 796 171 814 476 819 289 819 297 23 126 C Oljekorrigert overskudd (A-B) -48 650 -98 368 -117 562 -118 088 -69 438 D Kontantstrøm fra petroleums- virksomheten . . . . . . . . . . . . . . 394 840 275 940 261 367 264 717 -130 123 E Avsetning til Statens pensjons- fond – Utland (C+D). . . . . . . . . 346 190 177 572 143 805 146 629 -199 561 F Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond . . . . . . . . 87 200 91 300 93 600 108 400 21 200 G Samlet overskudd i statsbudsjet- tet og Statens pensjonsfond (E+F) 433 390 268 872 237 405 255 029 -178 361Kilde: Finansdepartementet.økning i bruken av oljeinntekter. Målt som andel endringen i det strukturelle, oljekorrigerte bud-av trend-BNP for Fastlands-Norge foreslår Regje- sjettunderskuddet. Dette må bl.a. ses i sammen-ringen å øke det strukturelle, oljekorrigerte under- heng med at inntektene på statsbudsjettet reduse-skuddet med om lag ½ prosentpoeng fra 2009 til res med 6,4 mrd. kroner i 2010 som følge av lavere2010, regnet som andel av verdiskapingen i fast- anslåtte utbytteinntekter på statens hånd. Slike inn-landsøkonomien. tektsreduksjoner har normalt en svakere ekspan- For å belyse i hvilken grad det samlede bud- siv virkning enn tilsvarende endringer i offentligsjettopplegget, inkludert sammensetningen av inn- etterspørsel etter varer og tjenester.tekts- og utgiftssiden, påvirker aktivitetsnivået i Med Regjeringens forslag til budsjett kan detnorsk økonomi, er det gjennomført beregninger strukturelle, oljekorrigerte underskuddet for 2010ved hjelp av den makroøkonomiske modellen anslås til 148,5 mrd. kroner, som er en økning påMODAG. Beregningene bygger på det foreslåtte 14,6 mrd. 2010-kroner fra 2009. Bruken av oljeinn-budsjettopplegget, medregnet det økonomiske tekter anslås å ligge nesten 45 mrd. kroner overopplegget for kommunene. Som sammenliknings- forventet fondsavkastning for 2010, anslått til 4 pst.grunnlag er det lagt til grunn et konjunkturnøytralt av fondskapitalen ved inngangen til året.budsjett, definert som et budsjett der alle utgifts- Budsjettforslaget innebærer at store deler avog inntektsposter for offentlig forvaltning vokser i de ekstraordinære tiltakene på utgiftssiden somtakt med trenden i nominelt BNP for Fastlands- ble lagt fram i St.prp. nr. 37 (2008–2009) fases ut iNorge. Disse beregningene indikerer at den 2010, herunder tilskuddet til vedlikehold og reha-ekspansive virkningen av Regjeringens budsjett- bilitering av kommunal infrastruktur. Næringsli-forslag for 2010 er svakere enn det som antydes av vets adgang til å tilbakeføre selskapsunderskudd i
    • 58 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010Tabell 3.4 Statsbudsjettets underliggende utgiftsvekst fra 2009 til 2010. Anslag på regnskap. Mill. kronerog prosentvis endring 2009 2010 Statsbudsjettets utgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 876 206 907 496 – Statlig petroleumsvirksomhet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 822 24 400 – Dagpenger til arbeidsledige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 230 13 170 – Renteutgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 857 20 421 = Utgifter utenom petroleumsvirksomhet, dagpenger til arbeidsledige og renteutgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 819 297 849 506 – Flyktninger i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 266 2 880 + Lavere overføringsandel for kommunene1.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . – 1 857 – Forsikringsteknisk oppgjør som følge av at bl.a. Arcus trekkes ut av Statens Pensjonskasse mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 – + Endring i dagpengeregler2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 540 – Statens vegvesen, regnskapsmessig korreksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . – 500 – Redningshelikoptertjeneste, omlegging av regnskapsføring . . . . . . . . . – 435 – Statliggjøring av driftskreditter i helseforetakene3 . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 300 – = Underliggende utgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 809 731 848 088 Verdiendring i pst. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4,7 Prisendring i pst. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,0 Volumendring i pst. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,71 En forholdsmessig stor andel av økningen i kommunenes frie inntekter skjer ved økte skatteinntekter. Dette medfører lavere ram- meoverføringer som trekker statsbudsjettets utgifter ned. Ved beregning av den underliggende utgiftsveksten er det korrigert for dette.2 Konjunkturelle svingninger i utbetalingene av dagpenger til arbeidsledige ønskes holdt utenom ved beregning av den underlig- gende utgiftsveksten. Det er imidlertid gjennomført flere endringer i permitteringsregelverket for dagpenger i 2009, som er videreført til 2010. Det korrigeres for dette i beregningene.3 Det er bevilget 7,3 mrd. kroner til helseforetakene i 2009 for omgjøring av helseforetakenes driftskreditter i private banker til en statlig driftskredittordning. I beregningen av underliggende utgiftsvekst og strukturelt underskudd er de opparbeidede driftskre- dittene i helseforetakene henført til det enkelte år de er opparbeidet i perioden 2002–2008.Kilde: Finansdepartementet.2008 og 2009 mot beskattet overskudd de to fore- slikt sett en stimulans til økonomien. I en høykon-gående årene, samt den midlertidige ordningen junktur vil det være motsatt.med økte startavskrivinger på maskiner, vil imid- Automatiske stabilisatorer anslås å svekkelertid gi lavere bokførte skatter også i 2010. Samti- offentlige budsjetter med 25 mrd. kroner fra 2009dig er det forholdsvis sterk vekst i utgiftene under til 2010. Samlet sett anslås det faktiske, oljekorri-folketrygden, herunder i utgiftene til alderspen- gerte underskuddet i 2010 til knapt 154 mrd. kro-sjon. ner. Underskuddet dekkes ved en tilsvarende over- Selv uten at det gjøres aktive tiltak i statsbud- føring fra Statens pensjonsfond – Utland. Målt i for-sjettet fra år til år, innebærer de såkalte automa- hold til trend-BNP for Fastlands-Norge utgjør dettiske stabilisatorene at budsjettet bidrar til å dempe oljekorrigerte underskuddet 8,1 pst. i 2010, motsvingninger i økonomien. I en nedgangskonjunk- 6,5 pst. i 2009 og 0,7 pst. i 2008.tur vil skatte- og avgiftsinntektene avta, mens utgif- Den reelle, underliggende veksten i statsbud-tene til dagpenger vil øke. Retningslinjene for sjettets utgifter anslås til om lag 1¾ pst. i 2010, til-finanspolitikken legger til rette for at en slik kon- svarende i underkant av 14 mrd. kroner. Den nomi-junkturell budsjettsvekkelse ikke dekkes inn, men nelle veksten i statsbudsjettets underliggendeerstattes av økte overføringer fra Statens pensjons- utgifter er anslått til 4¾ pst., mens prisveksten erfond – Utland. De økte overføringene innebærer at beregnet til 3 pst., jf. tabell 3.4 Ved beregning avbudsjettets utgiftsside skjermes mot den konjunk- den underliggende utgiftsveksten holdes statsbud-turelle svekkelsen i skatter mv., og representerer sjettets utgifter til statlig petroleumsvirksomhet,
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 59 Nasjonalbudsjettet 2010renter og dagpenger til arbeidsledige utenfor. For Kapitalen i Statens pensjonsfond har økt kraftigå gjøre utgiftene sammenliknbare over tid er det i de siste ti årene og anslås til knapt 2 700 mrd. kro-tillegg korrigert for ekstraordinære endringer og ner ved inngangen til 2010 og til om lag 2 930 mrd.enkelte regnskapsmessige forhold. kroner ved inngangen til 2011. Den forventede real- Kommunesektorens samlede inntekter anslås avkastningen av fondet i 2010, tallfestet til 4 pst. avå øke reelt med 2,6 pst. fra 2009 til 2010, tilsva- kapitalen i fondet ved inngangen til budsjettåret,rende om lag 8,0 mrd. kroner, regnet i forhold til anslås nå til i overkant av 100 mrd. kroner ellerinntektsnivået i 2009 slik det ble anslått i Revidert 5,5 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Dette ernasjonalbudsjett 2009. om lag som det en så for seg da handlingsregelen Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirk- ble innført i 2001, jf. figur 3.2.somheten anslås til om lag 220 mrd. kroner i 2010. Verdien av allerede opparbeidede rettigheter tilNetto avsetning til Statens pensjonsfond – Utland, framtidige utbetalinger av alderspensjoner fra fol-der overføringen til statsbudsjettet er trukket fra, ketrygden anslås til vel 4 520 mrd. kroner vedanslås til knapt 67 mrd. kroner i 2010. utgangen av 2009, om lag det samme som i Revi- Det samlede overskuddet i statsbudsjettet og dert nasjonalbudsjett 2009. PensjonsforpliktelseneStatens pensjonsfond, der også renter og utbytte anslås å øke med i underkant av 250 mrd. kroner ipå kapitalen i fondet er medregnet, anslås til om lag 2010, til om lag 4 770 mrd. kroner, jf. tabell 3.5. I til-172 mrd. kroner. Den samlede kapitalen i Statens legg kommer statens forpliktelser til uføre- ogpensjonsfond ved utgangen av 2010 anslås til etterlattepensjoner, som anslås til 1 100 mrd. kro-2 931 mrd. kroner, hvorav 2 824 mrd. kroner i Sta- ner ved utgangen av 2010. Anslagene er basert påtens pensjonsfond – Utland. beregninger foretatt av Statistisk sentralbyrå, der bl.a. nye befolkningsframskrivinger og virkningen av nytt alderspensjonssystem i folketrygden er inn-3.1.4 Statens pensjonsfond og statens arbeidet. I Nasjonalbudsjettet 2009 ble pensjonsre- pensjonsforpliktelser i folketrygden formen isolert sett anslått å gi en nedjustering avStatens pensjonsfond ble opprettet 1. januar 2006 alderspensjonsforpliktelsene i folketrygden medsom en overbygning over det som tidligere var Sta- om lag 300 mrd. kroner.tens petroleumsfond og Folketrygdfondet. Formå- Statens pensjonsfond anslås å utgjøre 61,4 pst.let med fondet er å underbygge langsiktige hensyn av folketrygdens alderspensjonsforpliktelser vedved anvendelse av statens petroleumsinntekter og utgangen av 2010, mot 59,6 pst. ved utgangen avunderstøtte statlig sparing for finansiering av folke- 2009. De nærmeste årene ventes avkastningen itrygdens pensjonsutgifter. Dette er viktige hensyn,fordi utgiftene til pensjoner, helse og omsorg vilstige kraftig i årene framover som følge av enaldrende befolkning, mens petroleumsinntektene Forventet fondsavkastning sammenliknetom noen år vil falle markert. Gjennom sparing i med framskrivingen i 2001 7 7Pensjonsfondet bygger staten opp betydelige øko- Revidert nasjonalbudsjett 2001nomiske reserver slik at vi kan legge til rette for å 6 6unngå en for sterk økning i den finansielle belast- Nasjonalbudsjettet 2010ningen for de yrkesaktive eller kraftig nedpriorite- 5 5ring av andre velferdsoppgaver for å dekke utgif-tene som følger med aldringen av befolkningen, jf. 4 4nærmere omtale i avsnitt 3.2. 3 3 Pensjonene i folketrygden finansieres løpendeover statsbudsjettet etter hvert som de kommer til 2 2utbetaling. Bærekraften i pensjonssystemet måderfor ses i sammenheng med offentlige finanser 1 1for øvrig. Selv om avkastningen av pensjonsfondetikke er øremerket pensjoner, gir sparingen i fondet 0 0et viktig bidrag til en langsiktig forsvarlig finanspo- 2001 2004 2007 2010litikk. Et større pensjonsfond vil isolert sett gigrunnlag for høyere løpende inntekter fra fondet i Figur 3.2 Forventet realavkastning av Statensframtiden, som vil bidra til å lette håndteringen av pensjonsfond – Utland. Prosent av trend-BNP forde statsfinansielle utfordringene. Fastlands-Norge Kilde: Finansdepartementet.
    • 60 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010Tabell 3.5 Statens pensjonsfond og statens forpliktelser til alderspensjoner i folketrygden. Mrd. kronerog prosent av BNP for Fastlands-Norge 2008 2009 2010 Mrd. kroner Folketrygdens forpliktelser til alderspensjoner1 . . . . . . . . . . 4 257 4 523 4 771 Markedsverdien av Statens pensjonsfond . . . . . . . . . . . . . . . 2 367 2 698 2 931 Prosent av BNP for Fastlands-Norge. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Folketrygdens forpliktelser til alderspensjoner1 . . . . . . . . . . 232,6 244,0 247,4 Markedsverdien av Statens pensjonsfond . . . . . . . . . . . . . . . 129,4 145,5 152,0 Memo: Statens pensjonsfond som andel av folketrygdens forpliktelser til alderspensjon (prosent) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55,6 59,6 61,41 Nåverdien av allerede opptjente rettigheter til framtidige alderspensjonsutbetalinger fra folketrygden. Det er lagt til grunn en gjennomsnittlig årlig reallønnsvekst på 2 pst. og en realrente på 4 pst. Høyere reallønnsvekst eller lavere realrente vil innebære økte pensjonsforpliktelser. Anslaget omfatter ikke pensjonister bosatt i utlandet, eller folketrygdens forpliktelser til uføre- og et- terlattepensjoner.Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.Statens pensjonsfond – Utland å øke om lag i takt Det er betydelig usikkerhet knyttet til lønns-med statens utgifter til alderspensjoner i folketryg- vekst og rentenivå på lang sikt. Høyere lønnsvekstden. Etter hvert vil imidlertid inntektene fra petro- gir høyere framtidige pensjonsutbetalinger og der-leumsvirksomheten avta, og dette vil trekke vek- med høyere pensjonsforpliktelser. Lavere rente-sten i fondskapitalen ned. Over tid vil dermed folke- sats vil øke den neddiskonterte verdien av framti-trygdens alderspensjoner øke vesentlig sterkere dige pensjonsutbetalinger. Anslagene ovenfor erenn forventet realavkastning av Statens pensjons- basert på en forskjell mellom rentesats og lønns-fond – Utland, jf. figur 3.3. vekst – en såkalt nettorente – på 2 pst. En netto- rente som er ½ prosentpoeng høyere eller lavere enn dette vil henholdsvis redusere eller øke alders- Pensjonsutgifter og forventet pensjonsforpliktelsene med om lag 10 pst., eller fondsavkastning nærmere 480 mrd. 2010-kroner. Disse beregnin- 18 18 gene illustrerer at anslag for folketrygdens forplik- Alders- og uførepensjoner telser til alderspensjoner er følsomme for de forut- 15 15 setninger som gjøres om lønnsvekst og rentenivå. Beregningene illustrerer imidlertid også at innen- 12 Alderspensjoner 12 for rimelige forutsetninger om nettorenten vil kapi- talen i Statens pensjonsfond på langt nær være til- strekkelig til å finansiere framtidige alderspensjo- 9 9 ner. 6 Forventet real- 6 avkastning i Statens 3.1.5 Budsjettpolitikken på mellomlang sikt pensjonsfond - Utland 3 3 Over tid bestemmes handlingsrommet i budsjett- politikken i hovedsak av utviklingen i skattegrunn- 0 0 lagene i fastlandsøkonomien, bindinger på utgifts- 2006 2016 2026 2036 2046 2060 og inntektssiden fra tidligere vedtak og utviklingen i forventet realavkastning av kapitalen i StatensFigur 3.3 Folketrygdens pensjonsutgifter og for- pensjonsfond – Utland. For de nærmeste åreneventet realavkastning i Statens Pensjonsfond – framover påvirkes i tillegg handlingsrommet av atUtland. Prosent av BNP for Fastlands-Norge bruken av oljeinntekter nå ligger over 4-prosent-Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå. banen.
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 61 Nasjonalbudsjettet 2010 Skattegrunnlagene øker trendmessig over tid.Gitt strukturen i skatte- og avgiftssystemet gir Handlingsrommet i budsjettpolitikkendette økte skatte- og avgiftsinntekter til det offent- A. Antall personer som er 62 år eller eldre.lige. For de nærmeste årene anslås den underlig- 1 000 personergende veksten i skattegrunnlagene å styrke bud- 1800 1800sjettet med om lag 8 mrd. kroner per år. Det er datatt hensyn til at stigende reallønninger trekker i 1600 1600retning av at prisveksten for statsbudsjettets utgif- 1400 1400ter er høyere enn prisveksten for skattegrunnla- 1200 1200gene. Som forklart i boks 3.2, kan utviklingen iskattegrunnlagene fra ett år til det neste avvike fra 1000 1000den underliggende veksttakten i økonomien som 800 800følge av bl.a. konjunkturbevegelser. Slike forhold 600 600søker en å korrigere for ved beregningen av detstrukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. 400 400 Utgiftene innenfor en rekke etablerte velferds- 200 200ordninger er styrt av regelverk, som bl.a. innebæ-rer at enkelte demografiske endringer slår direkte 0 0 1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030 2040ut i budsjettet. Gjennomgangen av flerårige bud-sjettkonsekvenser i Gul bok (Prop. 1 S (2009– B. Forventet realavkastning av Statens pensjons-2010)) viser utgiftsøkninger i folketrygden på over fond – Utland og strukturelt underskudd.26 mrd. 2010-kroner for treårsperioden 2011– Prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge2013. Bindingene i folketrygden tilsvarer dermed 12 12en gjennomsnittlig vekst i utgiftene på vel 8 mrd. Strukturelt underskudd2010-kroner per år, som er høyere enn det som har Forventet fondsavkastning1vært beregnet for de siste årene. 9 9 Det er særlig økte utgifter til alderspensjonersom forklarer den kraftige underliggende utgifts-veksten i folketrygden fram til 2013. Dette må ses i 6 6sammenheng med at antallet alderspensjonister nåer stigende etter å ha ligget forholdsvis stabilt gjen-nom det meste av 1990- og 2000-tallet, jf. figur 3.4A. 3 3Samtidig har nye alderspensjonister i gjennomsnitthøyere poengopptjening enn personer fra tidligerekull. Flere eldre i arbeidsstyrken trekker i tillegg i 0 0retning av flere uføre. Beregningene i Gul bok 2000 2010 2020 2030 2040viser at vi nå er på vei inn i en fase der aldringen avbefolkningen vil legge et økende press på offent- Figur 3.4 Aldringen av befolkningen og bruken avlige finanser, jf. avsnitt 3.2.2. oljeinntekter over statsbudsjettet I den finanspolitiske tiltakspakken fikk 1 I framskrivingen av fondet er det teknisk forutsatt at brukennæringslivet adgang til å tilbakeføre selskapsun- av oljeinntekter i 2010 videreføres i 2010-kroner til en er til-derskudd i 2008 og 2009 mot beskattet overskudd bake på 4-prosentbanen.de to foregående årene. I tillegg ble det innført en Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.midlertidig ordning med økte startavskrivningerpå maskiner i 2009. Utfasingen av disse tiltakene vilgi økte bokførte skatter i 2011, anslått til 5–6 mrd. Bruken av oljeinntekter er brakt opp på et høytkroner. Utover dette viser gjennomgangen av fler- nivå. Det strukturelle, oljekorrigerte underskud-årige budsjettkonsekvenser i Gul bok kun mindre det i 2010 anslås nå til 148,5 mrd. kroner, som erbindinger på inntektssiden. nesten 45 mrd. kroner over 4-prosentbanen, jf. Statens utbytteinntekter har falt kraftig i 2009 tabell 3.6. Med uendret strukturelt, oljekorrigertog 2010, fra et svært høyt nivå. Lavere utbytteinn- underskudd etter 2010, målt i 2010-priser, er dettekter bidrar til å øke det strukturelle underskud- først i 2018 at forventet realavkastning av fondet vildet. Den videre utviklingen i utbytteinntektene er overstige bruken av petroleumsinntekter.usikker. Økte utbytteinntekter vil isolert sett øke Bruken av oljeinntekter i 2010 anslås å utgjørehandlingsrommet i budsjettet. 7,8 pst. av fastlands-BNP, på linje med nivået under
    • 62 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010Tabell 3.6 Statens pensjonsfond – Utland, forventet realavkastning og strukturelt, oljekorrigertbudsjettunderskudd. Mrd. kroner og prosent Løpende priser Faste 2010-priser Strukturelt under- skudd Statens pensjons- Forventet Forventet I pst. av fond – avkastning Strukturelt, avkastning Strukturelt, trend-BNP Utland ved (4 pst. av oljekorrigert (4 pst. av oljekorrigert Avvik fra for I pst. av inngangen fonds- budsjett- fonds- budsjett- 4 pst. Fastlands- fonds- til året1) kapitalen) underskudd kapitalen) underskudd banen Norge kapitalen 2001 386,6 - 16,4 - 23,0 - 1,4 - 2002 619,3 24,8 30,0 33,4 40,5 7,1 2,4 4,8 2003 604,6 24,2 37,8 31,3 49,0 17,7 2,9 6,3 2004 847,1 33,9 44,1 42,6 55,5 12,9 3,2 5,2 2005 1 011,5 40,5 49,0 49,4 59,8 10,4 3,4 4,8 2006 1 390,1 55,6 52,4 65,6 61,8 -3,8 3,4 3,8 2007 1 782,8 71,3 57,0 80,7 64,5 -16,2 3,5 3,2 2008 2 018,5 80,7 72,2 86,3 77,2 -9,1 4,2 3,6 2009 2 279,6 91,2 129,9 93,9 133,9 39,9 7,2 5,7 2010 2 597,3 103,9 148,5 103,9 148,5 44,6 7,8 5,7 2011 2 823,8 113,0 - 109,3 148,5 - - - 2012 3 063,8 122,6 - 114,8 148,5 - - - 2013 3 321,9 132,9 - 120,5 148,5 - - - 2014 3 599,1 144,0 - 126,3 148,5 - - - 2015 3 890,4 155,6 - 132,1 148,5 - - - 2016 4 203,5 168,1 - 138,0 148,5 - - - 2017 4 549,0 182,0 - 144,5 148,5 - - - 2018 4 920,7 196,8 - 151,1 151,1 - - - 2019 5 309,7 212,4 - 157,7 157,7 - - - 2020 5 716,0 228,6 - 164,2 164,2 - - -1 I framskrivingen av fondskapitalen er det beregningsteknisk forutsatt et uendret strukturelt underskudd i 2010-kroner fram til en er tilbake på 4-prosentbanen. Deretter er det lagt til grunn et årlig uttak fra fondet svarende til 4 pst. av fondskapitalen ved inn- gangen til året.Kilde: Finansdepartementet.lavkonjunkturen tidlig på 1990-tallet, jf. figur 3.1C. har observert det siste året. Statens oljeinntekter,Til sammenlikning anslås den forventede avkast- som avsettes i fondet, har blitt lavere enn ventetningen av Statens pensjonsfond – Utland å nå en som følge av lavere oljepriser. I tillegg har uttakettopp på vel 8 pst. av fastlands-BNP i 2030, jf. figur fra fondet for å dekke det oljekorrigerte under-3.4B. Den ekstraordinære opptrappingen av bru- skuddet på statsbudsjettet økt kraftig, dels fordiken av oljeinntekter i forbindelse med finanskrisen konjunkturtilbakeslaget har gitt lavere skatteinn-og det internasjonale tilbakeslaget innebærer der- tekter, og dels som følge av aktive budsjettiltak formed at det meste av rommet for innfasing av olje- å dempe virkningen av finanskrisen på norsk øko-inntekter i norsk økonomi nå ligger bak oss, i den nomi. Den faktiske avkastningen i fondet harforstand at disse inntektene ikke kan finansiere svingt med utviklingen i internasjonale finansmar-noe særlig større andel av statens utgifter i framti- keder. Det kan ikke utelukkes at forhold som påvir-den enn det som er tilfelle i dag. ker fondskapitalen eller det strukturelle under- Det er betydelig usikkerhet knyttet til utviklin- skuddet kan utvikle seg gunstigere enn det som någen i Statens pensjonsfond – Utland. Denne usik- legges til grunn. Siden bruken av oljeinntekter ikerheten illustreres tydelig av de endringene vi utgangspunktet ligger langt over 4-prosentbanen,
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 63 Nasjonalbudsjettet 2010skal det imidlertid store endringer til før det vilvære rom for noen vesentlig økning i bruken av Perspektiver på budsjettpolitikkenoljeinntekter de nærmeste årene framover. A. Offentlig forvaltnings netto finans- De langsiktige utfordringene i finanspolitikken investeringer. Prosent av BNPknyttet til aldringen av befolkningen tilsier at bru- 20 20ken av oljeinntekter bringes ned mot 4-prosentba- Norgenen etter hvert som aktiviteten i norsk økonomi 15 Euroområdet 15normaliseres. Dette innebærer at forslag til nye Industrilandeneutgiftsøkninger i stor grad vil måtte finansieres 10 10gjennom reduksjoner på andre områder eller tiltaksom bidrar til økte inntekter. Et lavere uttak fra fon- 5 5det vil også gi noe større framtidig kapital og der-med også litt høyere framtidig finansieringsbidrag 0 0fra Pensjonsfondet. Målt som andel av verdiskapingen i fastlands- -5 -5økonomien ligger den foreslåtte bruken av oljeinn-tekter i 2010 anslagsvis 2¼ prosentpoeng høyere -10 -10enn forventet fondsavkastning. Dette er et langt 1985 1990 1995 2000 2005 2010gunstigere utgangspunkt for normalisering avbudsjettet enn for mange andre land. OECD anslår B. Offentlig forvaltnings utgifter. Prosent av BNPat det strukturelle budsjettunderskuddet i USA vil 80 80komme opp i nærmere 9 pst. av BNP neste år,mens underskuddet i Storbritannia anslås til over10 pst. Også Japan og enkelte land i euroområdet 60 60står overfor store budsjettunderskudd. Samtidighar disse landene til dels betydelig netto statsgjeldi utgangspunktet. 40 40 Analysene i Perspektivmeldingen 2009 under-streket betydningen av høy yrkesdeltakelse for Norgebærekraften i de offentlige velferdsordningene. En 20 Euroområdet 20høy arbeidsinnsats per innbygger gir store skatte- Industrilandenegrunnlag og økte offentlige inntekter. Samtidig vil Fastlands-Norgeoffentlige utgifter kunne reduseres dersom antal- 0 0let personer som står utenfor arbeidsstyrken og 1985 1990 1995 2000 2005 2010mottar ulike stønader går ned. Tiltak som stimule-rer til økt arbeidstilbud og reduserer veksten i Figur 3.5 Perspektiver på budsjettpolitikkenoverføringene ved at færre står utenfor arbeids- Kilder: OECD, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.styrken, vil dermed være særlig virkningsfulle forå sikre handlingsrom og bærekraft i offentligefinanser i årene framover. dels lavere inntekter fra petroleumsvirksomheten3.2 Utviklingstrekk i offentlige og dels høyere oljekorrigert underskudd på stats- finanser budsjettet knyttet til det økonomiske tilbakeslaget. Netto finansinvesteringer er en sentral referan-3.2.1 Utviklingen i offentlige finanser de sestørrelse ved internasjonale sammenlikninger siste årene av offentlige finanser, og benyttes også i EUsHøye petroleumsinntekter har bidratt til store Maastricht-kriterier. Offentlig forvaltnings nettooverskudd i de offentlige finansene i Norge de finansinvesteringer i euroområdet har gjennomgå-siste 10–15 årene. For 2010 anslås netto finansin- ende vært negative de siste 20 årene, mens storevesteringer i offentlig forvaltning til vel 157 mrd. oljeinntekter har bidratt til høyt nivå på netto finan-kroner, tilsvarende om lag 6½ pst. av BNP. Dette er sinvesteringene i Norge. De omfattende finanspoli-noe lavere enn i 2009 og klart lavere enn gjennom- tiske tiltakene for å dempe virkningen av finanskri-snittet for de foregående ti årene, jf. figur 3.5A. sen bidrar til at netto finansinvesteringene også iNedgangen i netto finansinvesteringene skyldes
    • 64 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010andre land vil avta betydelig i 2009 og 2010 sam- 1990-tallet, jf. figur 3.5B. Som for andre industri-menliknet med de foregående årene. land må økningen ses i sammenheng med de I tillegg til statsbudsjettet omfatter offentlig for- finanspolitiske tiltakene for å dempe effektene avvaltning andre stats- og trygderegnskaper og kom- den internasjonale finanskrisen og lav vekst i BNP.muneforvaltningen, jf. tabell 3.7. Som følge av høye I internasjonal sammenheng framstår deinntekter fra petroleumsvirksomheten og store offentlige utgiftene i Norge som forholdsvis høyeavsetninger i Statens pensjonsfond – Utland har når de måles som andel av fastlands-BNP. Målt somoffentlig forvaltnings nettofordringer økt de siste andel av BNP i alt er utgiftene derimot om lag påårene. Ved utgangen av 2009 anslås markedsver- linje med gjennomsnittet for industrilandene ogdien av offentlig forvaltnings nettofordringer, med- klart lavere enn nivået i euroområdet. Relativt laveregnet kapitalen i Statens pensjonsfond og kapi- utgifter i land som USA og Japan bidrar til å trekketalinnskudd i statlig forretningsdrift, til drøyt 3 300 gjennomsnittet for industrilandene ned.mrd. kroner, som tilsvarer om lag 142 pst. av BNP. Forskjeller i offentlige utgiftsandeler gjenspei-Overskuddene i offentlig forvaltning har i hoved- ler ulik arbeidsdeling mellom offentlig og privatsak vært knyttet til utviklingen i statsforvaltningen. sektor. Blant annet er det stor forskjell mellom land I kommuneforvaltningen var det i 2006 om lag når det gjelder det offentliges ansvar for alderspen-balanse mellom inntekter og utgifter. Sterk vekst i sjoner. I tillegg er det ulik praksis mellom land fordriftsutgifter og bruttorealinvesteringer, samt tap beskatning av pensjoner og andre overføringer.på finansielle plasseringer, bidro til at netto finan- Landene baserer seg også i ulik grad på bruk avsinvesteringene falt til om lag -12 mrd. kroner i skattefradrag (skatteutgifter) som et alternativ til2007 og videre til knapt -25 mrd. kroner i 2008. Tall offentlige overføringer. Slike forskjeller påvirkerfra kvartalsvis nasjonalregnskap for 1. halvår 2009 bruttotallene for både offentlige utgifter og inntek-tyder på fortsatt høy aktivitetsvekst i kommune- ter.sektoren. Samtidig anslås de reelle inntektene til For Norge gir petroleumsvirksomheten etkommunesektoren å øke betydelig fra 2008 til ekstraordinært bidrag til BNP og en tilsvarende2009. Netto finansinvesteringer i kommuneforvalt- lavere offentlig utgiftsandel. Dagens høye inntek-ningen anslås til drøyt -20 mrd. kroner i 2009 og om ter fra petroleumsvirksomheten er basert på uttap-lag -19 mrd. kroner i 2010. ping av en ikke-fornybar naturressurs. Over tid vil Målt som andel av Fastlands-BNP anslås de disse inntektene gradvis avta og til slutt falle heltoffentlige utgiftene i Norge å øke markert i 2009. bort. Å måle offentlige utgifter i forhold til samletFor 2010 anslås det en viss utflating på et nivå som BNP undervurderer derfor finansieringsbyrden påer høyere enn gjennomsnittet for de siste 25 årene, lengre sikt. På den annen side vil offentlige utgiftermen lavere enn under lavkonjunkturen tidlig på målt som andel av fastlands-BNP overvurdereTabell 3.7 Netto finansinvesteringer i offentlig forvaltning. Mill. kroner og prosent av BNP 2008 2009 2010 A. Netto finansinvesteringer i statsforvaltningen, påløpt verdi . . . 499 830 189 484 174 429 Statsbudsjettets overskudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -3 427 0 0 Overskudd i Statens pensjonsfond . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 510 613 255 029 172 209 Overskudd i andre stats- og trygderegnskap . . . . . . . . . . . . . . . 1 752 7 301 1 052 Definisjonsforskjell statsregnskapet/nasjonalregnskapet1 -13 348 -80 748 -1 448 Kapitalinnskudd i forretningsdriften2. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 241 7 901 2 616 B. Netto finansinvesteringer i kommuneforvaltningen, påløpt verdi -24 873 -15 716 -17 146 Kommuneforvaltningens overskudd, bokført verdi . . . . . . . . . . -24 695 -20 639 -19 076 Påløpte, men ikke bokførte kommuneskatter. . . . . . . . . . . . . . . -178 4 923 1 930 C. Offentlig forvaltnings netto finansinvesteringer (=A+B) . . . . . 474 957 173 768 157 283 Målt i pst. av BNP. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18,6 7,4 6,51 Inkluderer statsforvaltningens påløpte, men ikke bokførte skatter.2 Kapitalinnskudd i forretningsdrift, herunder statlig petroleumsvirksomhet, regnes som finansinvesteringer i nasjonalregnskapet.Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 65 Nasjonalbudsjettet 2010finansieringsbyrden knyttet til offentlige utgifter iNorge. Dette skyldes dels at de ressursene som nå Demografiske utfordringerbenyttes i petroleumsvirksomheten, har en alterna- A. Antall eldre (67 år og over) og barn og ungetiv anvendelse i norsk fastlandsøkonomi. I tillegg (under 20 år) i forhold til antall personer igir oppbyggingen av kapital i Statens pensjonsfond yrkesaktiv alder (20–66 år). Prosentet varig bidrag til finansiering av offentlige utgifter 100 100utover inntektene fra fastlandsøkonomien. Eldre Eldre og barn/ungdom 80 803.2.2 Langsiktige utfordringer i finanspolitikken 60 60De siste tiårene har velferdsordningene blitt bety-delig utvidet og forbedret uten en tilsvarende 40 40økning i skattenivået. Dette har vært mulig fordi engunstig befolkningsutvikling og økt yrkesdelta- 20 20king, i første rekke blant kvinner, har bidratt til åstyrke offentlige finanser. I tillegg har bruken av 0 0petroleumsinntekter over statsbudsjettet økt fra 1970 1985 2000 2015 2030 2045 2060null tidlig på 1970-tallet til om lag 7¾ pst. av fast- B. Netto overføringer etter alder i 2009.lands-BNP i 2010. 1 000 kroner Middelalternativet i siste befolkningsframskri- 700 700ving fra Statistisk sentralbyrå viser at det nå kan 600 600ventes en vedvarende økning i andelen eldre i 500 500befolkningen, fra i overkant av 20 per 100 personer 400 400i yrkesaktiv alder i 2008 til i overkant av 40 per 100personer i 2060, jf. figur 3.6A. Fram mot 2020 ven- 300 300tes andelen eldre å øke til i overkant av 25 per 100 200 200personer i yrkesaktiv alder. Økningen i andelen 100 100eldre skyldes først og fremst økt forventet leveal- 0 0der. Siden Folketrygdloven ble vedtatt i 1967 har -100 -100forventet levealder ved fødsel økt med mer enn 6½år i Norge. I middelalternativet er det lagt til grunn -200 -200at levealderen for nyfødte vil øke med ytterligere 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100om lag 8 år fram til 2060. Figur 3.6B viser at offentlige velferdsordninger Figur 3.6 Demografiske utfordringeri all hovedsak finansieres av befolkningen i yrkes- Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.aktiv alder, mens barn, ungdom og eldre er nettomottakere av offentlig finansierte ytelser. Alders-profilen på nettooverføringene innebærer at end- BNP anslått å øke med nær 5 prosentpoeng framringer i befolkningen kan få store konsekvenser mot 2060.for utviklingen i offentlige finanser. Beregninger av generasjonsregnskapet viser at I årene framover vil aldringen av befolkningen offentlige budsjetter må styrkes for at framtidigeføre til svakere vekst i det samlede arbeidstilbudet generasjoner ikke skal stå overfor en økt skatte-og dermed lavere vekst i offentlige inntekter per byrde. Med utgangspunkt i budsjettforslaget forinnbygger. I tillegg vil veksten i offentlige utgifter 2010 kan den nødvendige innstrammingen anslåsvære høyere enn veksten i verdiskaping og skatte- til om lag 10½ pst. av fastlands-BNP. Anslaget ergrunnlag, selv om de siste tiårenes vekst i dek- betydelig oppjustert sammenliknet med beregnin-ningsgrader og ressursbruk per bruker skulle gene i Nasjonalbudsjettet 2009, noe som først ogstoppe opp. Dette bildet er forholdsvis robust oven- fremst skyldes at det strukturelle, oljekorrigertefor de ulike alternativene for framskriving av underskuddet på statsbudsjettet er kraftig økt for åbefolkningen fra Statistisk sentralbyrå. dempe virkningene av finanskrisen og det interna- Også andre europeiske land står overfor bety- sjonale konjunkturtilbakeslaget på norsk økonomi.delige statsfinansielle utfordringer på grunn av I tillegg bidrar lavere offentlig nettoformue og nyeden demografiske utviklingen. I en nylig framlagt befolkningsframskrivinger, som bl.a. innebæreranalyse fra EU blir offentlige utgifter som andel av økt levealder og en større befolkning, til å øke inn-
    • 66 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010dekningsbehovet. Sammenliknet med oppdaterte løsninger videreutvikles i lys av de krav og forvent-beregninger av generasjonsregnskapet for 2009, ninger som følger med økt velstand. Høyere inn-medregnet endringene i tiltaksproposisjonen og tektsnivå i samfunnet vil øke etterspørselen etterRevidert nasjonalbudsjett, viser generasjonsregn- utdanning, helse og andre viktige tjenester som iskapsberegningene for 2010 en liten nedgang i inn- dag finansieres av det offentlige. En fortsatt utbyg-dekningsbehovet. ging av offentlige velferdsordninger vil stille bud- Også mer fullstendige budsjettframskrivinger sjettpolitikken overfor ytterligere finansieringsut-ved hjelp av makroøkonomiske modeller viser et fordringer på lang sikt.betydelig og økende finansieringsbehov fram mot Utviklingen i oljepriser og internasjonale2060. I Perspektivmeldingen 2009 ble inndeknings- finansmarkeder det siste året illustrerer at det erbehovet i offentlige finanser anslått til 3¼ pst. av betydelig usikkerhet knyttet til framskrivinger avfastlands-BNP i 2060. Beregningene tok utgangs- Statens pensjonsfond – utland. Også på andrepunkt i anslagene til Nasjonalbudsjettet 2009, en områder er usikkerheten stor, slik det ble under-videreføring av dagens arbeidsmarkedstilknytning streket i Perspektivmeldingen 2009. Analysene ifor ulike befolkningsgrupper, samt at budsjettpoli- meldingen understøtter likevel at konklusjonentikken følger handlingsregelen. om et økende inndekningsbehov fram mot 2060 Siden framleggelsen av Nasjonalbudsjettet framstår som forholdsvis robust.2009 i fjor høst er anslagene for markedsverdien av Økonomisk vekst som følge av økt produktivi-Statens pensjonsfond – Utland kraftig nedjustert tet i fastlandsnæringene gir økt velstand, men vilfor årene framover. Dette gir isolert sett et lavere for gitt skattenivå i liten grad bidra til å styrkefinansieringsbidrag fra Statens pensjonsfond – offentlige finanser. Det skyldes at offentlige utgif-Utland i årene framover. Samtidig er bruken av ter til lønn, pensjoner og andre stønader over tidoljeinntekter over statsbudsjettet trappet sterkt opp må forventes å øke i takt med lønnsnivået i økono-for å redusere de negative virkningene av den inter- mien, som igjen bestemmes av produktivitetsutvik-nasjonale finanskrisen på norsk økonomi. Sammen lingen. Økt produktivitet i offentlig sektor vil deri-med de nye befolkningsframskrivingene bidrar mot gjøre det mulig å tilby bedre offentlige vel-disse endringene isolert sett til å øke inndeknings- ferdstjenester og/eller produsere velferdstjenesterbehovet med om lag 3 prosentpoeng, fra 3¼ pst. til av et gitt omfang med lavere ressursbruk.i overkant av 6 pst. av fastlands-BNP. Det innebæ- Analysene i Perspektivmeldingen 2009 under-rer at det på lengre sikt må gjennomføres tiltak i streket betydningen av høy yrkesdeltakelse fordenne størrelsesorden som enten begrenser bærekraften i de offentlige velferdsordningene. Enoffentlige utgifter eller øker offentlige inntekter. høy arbeidsinnsats per innbygger gir store skatte- Selv om det ikke er gjennomført en full oppda- grunnlag og høye offentlige inntekter. Når færretering av de langsiktige budsjettframskrivingene, personer står utenfor arbeidsstyrken, kan ogsåantyder beregningene omtalt ovenfor et lavere inn- offentlige utgifter reduseres, fordi utgiftene til stø-dekningsbehov enn det som følger av generasjons- nader reduseres. Samtidig øker skatteinntektene.regnskapet. Dette er i tråd med tidligere erfarin- Den vedtatte pensjonsreformen er i denne sam-ger. I tillegg til at det metodemessige utgangspunk- menhengen svært viktig fordi den gir incentiver tiltet for beregningene er ulikt, må forskjellen ses i økt arbeidsinnsats. I tillegg kommer at deltakelse isammenheng med at generasjonsregnskapsbereg- arbeidslivet bidrar til økt velferd for den enkelteningene ikke fanger opp virkningene av pensjons- både fordi inntekten øker og fordi arbeidslivet erreformen, jf. boks 3.3. en viktig arena for sosial inkludering. Velferdsef- Endringene i tallene siden i fjor høst innebærer fektene av økt yrkesdeltakelse blant grupper som iat utfordringene i finanspolitikken nå framstår som dag mottar pensjon eller trygd, er således store.mer krevende enn beskrevet i Perspektivmeldin- Norge har et høyt velstandsnivå og et godtgen 2009. Hensynet til bærekraften i offentlige vel- utgangspunkt for fortsatt økonomisk vekst. Utfor-ferdsordninger trekker dermed i retning av at bru- dringene knyttet til å sikre bærekraftige offentligeken av oljeinntekter raskt bringes tilbake på 4-pro- finanser er krevende, men håndterbare, og det vilsentbanen etter hvert som aktiviteten i norsk være nødvendig med tilpasninger i den økono-økonomi tar seg opp igjen. miske politikken. Tilpasningene må ivareta incenti- De langsiktige budsjettframskrivingene er ver til arbeid, hensynet til rettferdig fordeling ogbasert på at ulike velferdsordninger videreføres bidra til fortsatt oppslutning om velferdsordnin-med samme dekningsgrad og ressursbruk per gene. Ulike valgmuligheter og avveiinger for åbruker som i dag. Skal den norske velferdsmodel- sikre bærekraftige offentlige finanser er nærmerelen videreføres, må imidlertid viktige fellesskaps- drøftet i Perspektivmeldingen 2009.
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 67 Nasjonalbudsjettet 2010 Boks 3.3 Inndekningsbehovet i generasjonsregnskapet Generasjonsregnskapet tar utgangspunkt i at satsen som benyttes i nåverdiberegningene til- offentlig sektor står overfor en langsiktig bud- svarer anslaget for forventet avkastning i Sta- sjettskranke. Budsjettbetingelsen innebærer at tens pensjonsfond – Utland. Nåverdien av sta- dagens (neddiskonterte) verdi av framtidige tens framtidige netto kontantstrøm fra utgifter i form av overføringer, forbruk og rea- oljevirksomheten er medregnet i offentlig netto- linvesteringer ikke kan overstige summen av de formue. ressursene som står til rådighet for offentlig Ved å benytte informasjon om fordelingen av sektor, dvs. summen av offentlig nettoformue ulike budsjettposter etter alder og kjønn fanger og dagens (neddiskonterte) verdi av framtidige generasjonsregnskapsberegningene opp at ald- inntekter. Dersom dagens verdi av framtidige ringen av befolkningen bidrar til en økning i net- nettoutgifter (det vil si utgifter fratrukket inn- toutgiftene som andel av fastlands-BNP. tekter) er større enn nettoformuen, vil genera- Generasjonsregnskapet bygger likevel på sjonsregnskapet vise et inndekningsbehov. enklere antakelser enn de langsiktige framskri- I generasjonsregnskapet beregnes framti- vingene på den makroøkonomiske modellen dige nettoutgifter for offentlig forvaltning med MSG. Ved å ta utgangspunkt i budsjettårets nivå utgangspunkt i anslag for offentlige inntekter og for offentlige utgifter og inntekter tar beregnin- utgifter i budsjettåret, korrigert for konjunktur- gene bl.a. ikke hensyn til virkningene av pen- situasjonen. Skatte- og avgiftsinntekter og utgif- sjonsreformen på veksten i pensjonsutgiftene ter til helse, utdanning og omsorg fordeles etter framover. alder og kjønn ved hjelp av fordelingsnøkler Beregningene av generasjonsregnskapet er som Statistisk sentralbyrå har beregnet ut fra basert på en produktivitetsvekst på 2 pst. i årene detaljert informasjon for 2004. Nettooverførin- framover. Det er det samme som Finansdeparte- gene etter alder i figur 3.7B er beregnet med mentet legger til grunn i andre langsiktige ana- utgangspunkt i fordelingsnøklene i generasjons- lyser. Produktivitets- og befolkningsvekst vil i regnskapet. Nettooverføringene er målt som generasjonsregnskapsberegningene føre til en individgjennomsnitt for de ulike aldersgrup- relativt sett like stor vekst i framtidige inntekter pene og beregnet som summen av offentlige og utgifter for offentlig forvaltning. Det relative overføringer, herunder pensjoner og andre stø- bidraget fra nettoformuen til finansiering av nader, og offentlige utgifter knyttet til individret- framtidige nettoutgifter vil imidlertid avta ved tet tjenesteyting (undervisning, helse, pleie og produktivitets- og/eller befolkningsvekst. omsorg mv.), fratrukket skatter og avgifter. I MSG-beregningene dempes effekten på Offentlige utgifter til kollektive goder som politi, inndekningsbehovet av økt produktivitetsvekst rettsvesen og forsvar er ikke regnet med i de ved at det mer realistisk tas hensyn til at ikke individfordelte nettooverføringene i figur 3.6B, alle utgiftspostene vokser i takt med produktivi- men omfattes av generasjonsregnskapsbereg- teten, herunder utgifter til realinvesteringer og ningene. produktkjøp fra privat sektor. Nettoeffekten på Generasjonsregnskapet framskriver de inndekningsbehovet av økt produktivitetsvekst i enkelte inntekts- og utgiftspostene med beregninger på MSG-modellen blir som følge av utgangspunkt i befolkningsframskrivinger og dette nær null, mens effekten er negativ i gene- antakelser om økonomisk vekst. For individret- rasjonsregnskapet. tede utgifter innebærer beregningene en videre- Både generasjonsregnskapet og MSG- føring av dekningsgrader og ressursbruk per beregningene belyser hvordan viktige utvi- bruker i budsjettåret, mens det for individret- klingstrekk i norsk økonomi vil kunne påvirke tede offentlige inntektsposter forutsettes uen- offentlige finanser i årene framover. En styrke dret skatte- og avgiftsnivå. Budsjettposter som ved generasjonsregnskapet er at beregningen det ikke er grunnlag for å fordele etter alder og er relativt oversiktlig og tilrettelagt for interna- kjønn, framskrives med utgangspunkt i forutset- sjonale sammenlikninger. MSG-beregningene ninger om samlet produktivitets- og befolk- tar imidlertid utgangspunkt i en mer detaljert ningsvekst. beskrivelse av norsk økonomi. MSG-framskri- For å kunne sammenlikne betalingsstrøm- vingene angir også en tidsbane for utviklingen i mer på ulike tidspunkter, omregnes framtidige offentlige finanser, og indikerer således når inntekts- og utgiftsstrømmer til nåverdier. Rente- eventuelle problemer kan oppstå.
    • 68 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010 Boks 3.4 Aktivitetsutviklingen i kommunesektoren Aktiviteten i kommunesektoren styres i hoved- ger ikke opp endringer i andre utgiftsarter, sak gjennom inntektsrammene som Stortinget f.eks. overføringer til private og renteutgifter. fastsetter i forbindelse med de årlige statsbud- Indikatoren er et mål på hva som settes inn i sjettene. Kommuner og fylkeskommuner har produksjonen, ikke hva som faktisk produseres, selv ansvar for å tilpasse sin ressursbruk og tje- og den fanger derfor ikke opp forbedringer i tje- nesteproduksjon til de fastsatte inntektsram- nestetilbudet som følge av en mer effektiv res- mene, gitt gjeldende lover og regelverk. Det sursbruk. innebærer at kommunene og fylkeskommunene I perioden 1990–2005 steg aktiviteten i kom- må foreta nødvendige prioriteringer mellom de munene målt på denne måten med 2,2 pst. som ulike oppgavene og utnytte ressursene effektivt. årlig gjennomsnitt, jf. figur 3.7B. I perioden Samtidig har staten et overordnet ansvar for at 2001–2005 var gjennomsnittlig årlig aktivitets- det er samsvar mellom de oppgaver kommune- vekst i kommunesektoren kun 0,8 pst. sektoren pålegges og de ressurser som gjøres Høy vekst i kommunesektorens inntekter i tilgjengelige. 2006 bidro til at aktivitetsveksten i sektoren til- Det tekniske beregningsutvalg for kommu- tok betraktelig i 2006 og 2007, til henholdsvis nal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bruker om lag 3 pst. og 5 pst. For 2008 anslås aktivitets- en indikator for å måle utviklingen i den sam- veksten til knapt 4 pst. For inneværende år lede aktiviteten i kommuneforvaltningen. Indi- anslås aktiviteten å øke med om lag 2½ pst. katoren veier sammen endringer i sysselsetting Medregnet de midlertidige tiltakene overfor målt i timeverk, produktinnsats i faste priser og kommunesektoren i St.prp. nr. 37 (2008–2009) brutto realinvesteringer i faste priser. Som vek- anslås aktivitetsveksten til hele 4½ pst. ter brukes de andelene som lønnskostnader For stortingsperioden 2005–2009 anslås nå (inkludert pensjonsutgifter), produktinnsats og den gjennomsnittlige årlige aktivitetsveksten i brutto realinvesteringer utgjør av utgiftene til de kommunesektoren til rundt 3½ pst., eller om lag tre kostnadsartene sett under ett. Indikatoren fan- 4 pst. når de midlertidige tiltakene medregnes. 3.7C. Ifølge kvartalsvise nasjonalregnskapstall for3.3 Nærmere om 2. kvartal i år har sysselsettingen i kommunesekto- kommuneforvaltningens økonomi ren økt med om lag 55 000 personer de siste fire årene, tilsvarende over 12 pst. flere sysselsatte.3.3.1 Sentrale utviklingstrekk Boks 3.4 gir en nærmere omtale av aktivitetsutvik-Kommunesektoren har blitt tilført betydelige inn- lingen i kommunesektoren.tekter de siste årene, jf. figur 3.7A. For perioden I mange kommuner og fylkeskommuner har2006–2009 sett under ett anslås den reelle veksten aktivitetsveksten vært høyere enn inntektsveksteni kommunesektorens samlede inntekter til 33,8 de siste par årene. Sammen med økte rente- ogmrd. 2009-kroner, eller nærmere 13 pst. Dette gir avdragsutgifter, tap på finansielle plasseringer ogen gjennomsnittlig årlig realvekst på om lag høy kostnadsvekst har dette bidratt til en kraftig3,1 pst., mot 2,0 pst. i foregående fireårsperiode. svekkelse i kommunesektorens netto driftsresul-Nærmere halvparten av inntektsveksten i fireårs- tat. For sektoren som helhet anslås netto driftsre-perioden 2006–2009 har kommet i form av økte sultatet i 2008 nå til om lag 0,4 pst., mot 2,5 pst. ifrie inntekter. 2007 og 5,5 pst. i 2006, jf. figur 3.8A. Kommunene Aktiviteten i kommunesektoren har tatt seg utenom Oslo hadde i 2008 et samlet netto driftsre-kraftig opp de siste årene etter en forholdsvis lav sultat på -0,6 pst., mens netto driftsresultatet i Oslovekst i første halvdel av dette tiåret, jf. figur 3.7B. var 3,9 pst. For fylkeskommunene anslås nettoFra 2005 til 2008 økte bruttoinvesteringene i kom- driftsresultatet i 2008 til 2,9 pst.munesektoren reelt med om lag 30 pst. Innenfor Underskuddet før lånetransaksjoner i kommu-barnehagesektoren var det i 2008 rekordstor nesektoren anslås ut fra foreløpige regnskapstall åutbygging for tredje år på rad, og om lag 12 000 ha steget til knapt 25 mrd. kroner i 2008, tilsva-flere barn fikk plass i løpet av året. Sysselsettingen rende drøyt 8 pst. av inntektene, jf. figur 3.8B. Somi kommunesektoren har også økt kraftig, jf. figur følge av underskuddene de siste årene har netto-
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 69 Nasjonalbudsjettet 2010 Inntekts- og aktivitetsutvikling i kommunesektoren Boks 3.5 Netto driftsresultat og overskudd før lånetransaksjoner A. Kommunesektorens samlede inntekter. Reell endring i prosent Netto driftsresultat viser hva kommunene sit- 8 8 ter igjen med av driftsinntekter etter at drifts- utgifter, netto renter og avdrag er betalt. Målt 6 6 i prosent av driftsinntektene uttrykker netto 4 4 driftsresultat hvor stor andel av de tilgjenge- lige inntektene kommunene kan disponere til 2 2 avsetninger og investeringer. Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for 0 0 kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat for kommune- -2 -2 sektoren som helhet være på om lag 3 pst. av 1990 1994 1998 2002 2006 2010 driftsinntektene som gjennomsnitt over tid for at sektoren skal sitte igjen med tilstrekkelige B. Aktivitetsutvikling i kommunesektoren. Reell endring i prosent midler til avsetninger og investeringer. 8 8 Overskudd før lånetransaksjoner viser sam- Midlertidige tiltak i 2009 lede inntekter fratrukket samlede utgifter, der Aktivitetsvekst 6 6 utgifter til bruttorealinvesteringer er medreg- net, mens lån og avdrag er holdt utenom. 4 4 Overskudd før lånetransaksjoner, med tillegg for eventuelle omvurderinger av fordringer 2 2 og gjeld, bestemmer utviklingen i kommune- sektorens netto fordringsposisjon. 0 0 -2 -2 1990 1994 1998 2002 2006 2009 C. Sysselsetting i kommunesektoren. gjelden i kommunesektoren steget til i underkant 20 Endring fra året før. 1 000 personer1) 20 av 40 pst. av inntektene i 2008. Økningen i under- skudd før lånetransaksjoner i 2007 og 2008 må ses 15 15 i sammenheng med høy vekst i både driftsutgifter og bruttoinvesteringer, samt tap på aksjer og andre verdipapirer. Bruttoinvesteringene utgjorde i 2008 10 10 over 13 pst. av inntektene, som er et historisk høyt nivå. 5 5 Antall kommuner som må ha godkjenning fra fylkesmannen for å kunne foreta gyldige vedtak 0 0 om låneopptak og langsiktige leieavtaler, ligger fortsatt på et forholdsvis lavt nivå, jf. figur 3.8C. Ved -5 -5 2002 2004 2006 2008 2009 2) inngangen til oktober i år var det registrert 44 kom- muner i Register om betinget godkjenning og kon-Figur 3.7 Inntekts- og aktivitetsutvikling i kom- troll (ROBEK). Dette er om lag uendret fra 2008 ogmunesektoren betydelig lavere enn høsten 2004, da 119 kommu- ner var oppført i registeret. De siste endringene i1 Tallene for 2002 og 2004 er korrigert for overføring av hen- holdsvis spesialisthelsetjenesten og barnevern, familievern ROBEK er foretatt i etterkant av at kommunesty- og rusomsorg fra fylkeskommunene til staten. rene og fylkestingene har vedtatt årsregnskapet2 Vekst fra 2. kvartal 2008 til 2. kvartal 2009. for 2008. Det er for tiden ikke registrert noen fyl-Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet. keskommuner i ROBEK.
    • 70 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010Tabell 3.8 Realvekst i kommunesektorens inntekter i 2009. Anslag på ulike tidspunkt. Mrd. 2009-kronerog prosentvis vekst Samlede inntekter Frie inntekter Mrd. 2009- Pst. Mrd. 2009- Pst. kroner kroner Nasjonalbudsjettet 2009 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7,3 2,6 3,5 1,7 St.prp. nr. 37 (2008–2009) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8,5 3,0 3,6 1,8 Revidert nasjonalbudsjett 2009 . . . . . . . . . . . . . . . . 9,5 3,3 4,9 2,4 Nasjonalbudsjettet 2010 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11,4 4,0 6,1 3,0Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet. I forbindelse med de finanspolitiske tiltakene i3.3.2 Nærmere om kommuneforvaltningens St.prp. nr. 37 (2008–2009) ble kommunesektoren inntekter i 2009 tilført 1,2 mrd. kroner i økte frie inntekter i form avKommunesektorens inntekter ligger an til å bli rammeoverføringer. I tillegg ble kommunene kom-betydelig høyere i 2009 enn lagt til grunn i fjor pensert for det reelle inntektsbortfallet knyttet tilhøst. I Nasjonalbudsjettet 2009 ble realveksten i lavere anslåtte skatteinntekter på 1,2 mrd. kroner.kommunesektorens samlede inntekter anslått til Samtidig viste regnskapstall at skatteinntektene7,3 mrd. kroner eller 2,6 pst., regnet fra daværende for kommunesektoren i 2008 ble 1 mrd. kroneranslag på regnskap for 2008. Veksten i kommune- høyere enn tidligere lagt til grunn. De økte inntek-sektorens frie inntekter ble anslått til 3,5 mrd. kro- tene i 2008 bidro isolert sett til en tilsvarende ned-ner eller 1,7 pst., jf. tabell 3.8. justering av inntektsveksten fra 2008 til 2009. Sam- Boks 3.6 Bruken av det ekstraordinære vedlikeholdstilskuddet I den finanspolitiske tiltakspakken som ble lagt vil det i tillegg gi kommunene økte frie inntekter fram i St.prp. nr. 37 (2008–2009), ble det bevil- fra momskompensasjon på til sammen 0,8 mrd. get et midlertidig vedlikeholdstilskudd til kom- kroner. Det midlertidige vedlikeholdstilskud- muner og fylkeskommuner på 4 mrd. kroner i det og momskompensasjon regnes ikke med i 2009. Det ekstraordinære vedlikeholdstilskud- den beregnede inntektsveksten for 2009. det ble fordelt med et likt beløp per innbygger, Statusrapporteringen fra kommunene og fyl- hvor 80 pst. av midlene gikk til kommunene og keskommunene i juni 2009 viste at det allerede 20 pst. til fylkeskommunene. Midlene er forbe- var iverksatt eller ferdigstilt prosjekter tilsva- holdt prosjekter og tiltak som kommer i tillegg rende vel 1/3 av vedlikeholdstilskuddet. Samti- til allerede vedtatte prosjekter i kommunens dig var prosjekter tilsvarende vel ¼ av tilskud- eller fylkeskommunens opprinnelige budsjett. det ute på anbud. Vedtakene i kommunene og Videre må prosjektene settes i gang i 2009. I de fylkeskommunene tyder på at om lag 1½ mrd. tilfeller der tiltak blir iverksatt, men ikke fullført kroner av vedlikeholdstilskuddet vil gå til å i 2009, settes ubrukte midler av i et bundet ruste opp skolebygg, om lag ¾ mrd. kroner til driftsfond eller et bundet investeringsfond, veier og andre trafikktiltak, ½ mrd. kroner til avhengig av hvilken type tiltak det er snakk om. sykehjem og omsorgsboliger, ½ mrd. kroner til Midler som ikke er anvendt skal tilbakebetales. kirke-, idretts- og kulturformål og ¼ mrd. kro- I tiltakspakken ble også investeringsram- ner til barnehager. De resterende midlene, mene innenfor rentekompensasjonsordningene anslått til ½ mrd. kroner, brukes til andre for- for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg økt mål, deriblant administrasjonsbygg, kommu- med hhv. 1,0 og 0,4 mrd. kroner. I tillegg ble til- nale utleieboliger mv. sagnsrammene for investeringstilskudd til Kommunene og fylkeskommunene skal gi omsorgsboliger og sykehjemsplasser økt med 1 en endelig rapportering om bruken av vedlike- 500 enheter. Benyttes vedlikeholdstilskuddet, holdsmidler våren 2010. investeringsrammene og tilsagnsrammen fullt ut,
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 71 Nasjonalbudsjettet 2010 let sett ble inntektsveksten i 2009 anslått til 8,5 Kommuneøkonomien mrd. kroner. Kommunene og fylkeskommunene fikk også et midlertidig vedlikeholdstilskudd på 4 A. Netto driftsresultat i kommunesektoren. mrd. kroner, samt økte rammer innenfor rente- Prosent av driftsinntekter 8 8 kompensasjonsordningene, jf. boks 3.6. Disse mid- lene kommer i tillegg til den beregnede inntekts- veksten. 6 6 I Revidert nasjonalbudsjett 2009 ble kommune- sektoren tilført ytterligere 1 mrd. kroner i frie inn- tekter i form av økte rammeoverføringer. Samtidig 4 4 ble anslaget for kommunesektorens skatteinntek- ter i 2009 satt opp med 0,3 mrd. kroner basert på løpende informasjon om skatteinngangen. Ansla- 2 2 get for øremerkede overføringer til kommunesek- toren ble redusert med drøyt 0,5 mrd. kroner, i hovedsak knyttet til lavere rentenivå og dermed 0 0 lavere bevilgninger under de ulike rentekompen- 1990 1994 1998 2002 2008 2006 sasjonsordningene. Motstykket til dette er lavere renteutgifter for kommuner og fylkeskommuner. B. Underskudd før lånetransaksjoner og netto- Etter Revidert nasjonalbudsjett 2009 foreligger gjeld i kommunesektoren. Prosent av inntekter det ny informasjon om skatteinngangen, som trek- 50 50 Underskudd før ker i retning av at kommunesektorens skatteinn- lånetransaksjo ner tekter i 2009 vil bli om lag 1,2 mrd. kroner høyere 40 Netto gjeld 40 enn tidligere lagt til grunn. Kostnadsveksten i kommunesektoren i 2009 anslås til 4,1 pst., som er 30 30 uendret fra Revidert nasjonalbudsjett 2009. Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inn- 20 20 tekter fra 2008 til 2009 anslås etter dette til 11,4 mrd. 2009-kroner eller 4,0 pst. Veksten i de frie inn- 10 10 tektene anslås til 6,1 mrd. 2009-kroner, tilsvarende 3,0 pst. 0 0 -10 -10 3.3.3 Det økonomiske opplegget for 1990 1994 1998 2002 2006 2008 kommunesektoren i 2010 I Kommuneproposisjonen 2010 ble det signalisert C. Antall kommuner i ROBEK en reell vekst i kommunesektorens samlede inn- 140 140 tekter fra 2009 til 2010 på mellom 5 og 6 mrd. 2010- kroner. Av denne veksten ble det lagt opp til at 4 120 120 mrd. kroner skulle komme som frie inntekter. Det 100 100 ble presisert at veksten i inntektene etter vanlig praksis regnes fra det nivået på kommunesekto- 80 80 rens inntekter i 2009 som ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2009. 60 60 Regjeringens budsjettforslag for 2010 innebæ- 40 40 rer en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 8,0 mrd. 2010-kroner eller 20 20 2,6 pst., regnet i forhold til anslaget for kommune- 0 0 sektorens inntekter i 2009 i Revidert nasjonalbud- 2001 2003 2005 2007 2009 sjett 2009, jf. tabell 3.9. I tillegg til vekst i kommu- nesektorens frie inntekter foreslår Regjeringen økte bevilgninger under ulike departementersFigur 3.8 Perspektiver på kommuneøkonomien budsjetter til bl.a. barnehagesektoren, grunnsko-Kilder: Statistisk sentralbyrå, Kommunal- og regionaldeparte-mentet og Finansdepartementet. len, ressurskrevende tjenester og omsorgsboliger og sykehjemsplasser.
    • 72 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010Tabell 3.9 Vekst i kommunesektorens inntekter i 2010 regnet i forhold til anslått inntektsnivå i 2009 ihenholdsvis Revidert nasjonalbudsjett 2009 og Nasjonalbudsjettet 2010. Mrd. 2010-kroner Mrd. 2010-kroner Mål ift. anslag på Målt ift. anslag på regnskap for 2009 i oppdatert regnskap RNB09 for 2009 i NB10 Samlede inntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8,0 6,0 Herav: – Frie midler1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4,2 3,0 – Øremerkede tilskudd mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,5 2,8 – Gebyrer mv.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,2 0,21 Inkluderer 1 mrd. kroner knyttet til en økning i midlene til øvrige riksveier som blir fylkesveier fra 1. januar 2010 og 230 mill. kroner knyttet til styrking av forebyggende helsetjenester som et ledd i samhandlingsreformen.Kilde: Finansdepartementet. Realveksten i kommunesektorens frie inntek- I Kommuneproposisjonen 2009, som ble lagtter anslås til 4,2 mrd. 2010-kroner fra 2009 til 2010, fram i mai 2008, ble det signalisert at skattøren skalregnet i forhold til inntektsanslaget for 2009 i Revi- fastsettes slik at skatteinntektene vil utgjøre 45 pst.dert nasjonalbudsjett 2009. Av den anslåtte veksten av de samlede inntektene i kommuneforvaltnin-er 230 mill. kroner knyttet til en styrking av det gen. Skatteinntektene anslås å utgjøre 44 pst. avforebyggende helsearbeidet i kommunene i til- kommunesektorens samlede inntekter i 2009.knytning til samhandlingsreformen. Gebyrinntek- Nivået på skatteandelen må ses i sammenhengtene anslås reelt sett å øke med drøyt 0,2 mrd. kro- med at rammeoverføringene til kommunesektorenner fra 2009 til 2010. ble økt både i forbindelse med tiltakene i St.prp. nr Ved beregning av realveksten i kommunesek- 37 (2008–2009) og i Revidert nasjonalbudsjetttorens inntekter er det lagt til grunn en prisvekst 2009. Oppjusteringen av skatteanslaget for 2009på kommunal tjenesteyting (deflator) på 3,1 pst. fra trekker i motsatt retning. I den finanspolitiske til-2009 til 2010. takspakken ble også kommunesektoren kompen- Regjeringens budsjettforslag innebærer en sert med økte rammeoverføringer for det reellevekst i kommunesektorens samlede inntekter som inntektsbortfallet knyttet til lavere anslåtte skatte-ligger godt over øvre grense i det intervallet som inntekter.ble signalisert i Kommuneproposisjonen 2010. Usikkerhet knyttet til den videre økonomiskeVeksten i kommunesektorens frie inntekter er om utviklingen og kommunesektorens behov for sikrelag som signalisert. inntekter tilsier at skatteandelen ikke økes fra 2009 Regnet i forhold til anslag på regnskap for 2009, til 2010. Regjeringen foreslår derfor å holde kom-innebærer Regjeringens budsjettforslag en reell munale og fylkeskommunale maksimalskattørerøkning i kommunesektorens samlede inntekter på for personlige skatteytere uendret fra 2009 til 2010,om lag 6,0 mrd. kroner eller 1,9 pst. Det er da tatt på hhv. 12,80 pst. og 2,65 pst. Satsen for fellesskatthensyn til at skatteanslaget for 2009 er oppjustert, foreslås uendret på 12,55 pst. i 2010, slik at samletsamt at det statlige tilskuddet til ressurskrevende sats på alminnelig inntekt fra personlige skattyteretjenester har økt kraftig. Realveksten i de frie inn- fortsatt er 28 pst. Skatteinntektenes andel av kom-tektene anslås til 3,0 mrd. kroner eller 1,3 pst. munesektorens samlede inntekter anslås med dette å bli noe redusert fra 2009 til 2010. Reduksjo- nen må ses i sammenheng med forvaltningsrefor-Maksimalskattørene og kommunesektorens men, som innebærer at fylkeskommunene fra 1.skatteinntekter januar 2010 blir tilført nye oppgaver, bl.a. knyttet tilSkatt på alminnelig inntekt fra personlige skattyt- riksveier. Økningen i fylkeskommunenes inntek-ere deles mellom staten, kommuner og fylkeskom- ter som følge av forvaltningsreformen, bevilgesmuner. Fordelingen bestemmes ved at det fastset- som rammetilskudd og økt momskompensasjon,tes maksimalsatser på skattørene for kommunene og medfører dermed isolert sett at skattens andelog fylkeskommunene. av samlede inntekter for fylkeskommunene vil bli
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 73 Nasjonalbudsjettet 2010noe redusert. For kommunene anslås skatteande-len å øke fra drøyt 44 pst. i 2009 til vel 44½ pst. i Styringsrenter2010. Med uendrede kommunale og fylkeskommu- 10 10nale skattører anslås kommunesektorens inntek- Norgeter fra skatt på inntekt og formue å øke med 5,7 pst. USAfra 2009 til 2010. Den sterke rentenedgangen i 2009 8 Euroområdet 8antas å trekke opp veksten i kommunesektorensskatteinntekter med et etterslep i 2010. For kom- 6 6munene anslås veksten til 5,9 pst., mens vekstenfor fylkeskommunene anslås til 4,7 pst. Den ster- 4 4kere veksten for kommunene enn for fylkeskom-munene skyldes at skattøren for kommunene bleøkt i 2009 for å kompensere for avviklingen av 2 2kommunal selskapsskatt. Deler av denne endrin-gen virker først inn på skatteinntektene i 2010. 0 0 2001 2003 2005 2007 20093.4 Pengepolitikk og finansiell Figur 3.9 Styringsrenter. Prosent stabilitet Kilder: Norges Bank, ECB og Federal Reserve.For å dempe virkningene av finanskrisen har norskemyndigheter satt i verk omfattende og målrettedetiltak for å stabilisere finansmarkedene. Slike tiltaker også gjennomført i mange andre land, jf. boks økte markert, og det ble nærmest full stopp i kre-2.2 som gir en sammenfatning av sentrale tiltak dittflyten i penge- og kredittmarkedene.internasjonalt det siste året. For å bedre norske For å bedre likviditetssituasjonen og bankenesbankers evne og vilje til å gi lån til bedrifter og hus- tilgang på finansiering var Norges Bank raskt uteholdninger, har Norges Bank tilført langt mer likvi- med å tilføre F-lån i et langt større omfang og medditet enn vanlig gjennom det siste året, samtidig lengre løpetider enn normalt. Norges Bank lempetsom Regjeringen har etablert ordninger for å lette dessuten på kravene til sikkerhet for lån i sentral-bankenes tilgang på langsiktig finansiering og banken med sikte på å øke bankenes låneadgang.styrke kjernekapitaldekningen. I tillegg gir Norges Norges Bank har også tilført lån i valuta til marke-Bank kraftige impulser til økonomien gjennom en det.svært ekspansiv pengepolitikk. I tillegg til Norges Banks likviditetstilførsler lanserte Regjeringen den 12. oktober i fjor den såkalte bytteordningen der bankene kan låne stats-3.4.1 Penge- og likviditetspolitikk papirer i bytte mot obligasjoner med fortrinnsrett.Som følge av problemene i finansmarkedene og til- Stortinget ga de nødvendige fullmakter for å kunnebakeslaget i verdensøkonomien endret utsiktene sette i verk ordningen den 28. oktober, og førstefor utviklingen i inflasjon, produksjon og sysselset- auksjon i ordningen ble gjennomført 24. novemberting seg markert i fjor høst. For å dempe virknin- 2008. Bytteordningen har en samlet ramme på 350gene på norsk økonomi har Norges Bank det siste mrd. kroner for 2008 og 2009 og gir bankeneåret satt ned styringsrenten med til sammen 4,5 mulighet til å stille statspapirene som sikkerhet forprosentpoeng til 1,25 pst. Retningslinjene for pen- nye lån eller selge dem for å bedre sine utlånsmu-gepolitikken er gjengitt i boks 3.7. ligheter. For å gi flest mulig banker anledning til å Norges Banks likviditetspolitikk har som formål delta er vilkårene for å delta i ordningen løpendeå gi hovedstyrets rentevedtak bredt gjennomslag i blitt justert. Ordningen er bl.a. utvidet slik at ogsåde korte pengemarkedsrentene. Den normale obligasjoner med fortrinnsrett i næringslån ogsammenhengen mellom styringsrenten og penge- kommunelån kan godtas, i tillegg til obligasjonermarkedsrentene ble imidlertid betydelig forstyrret med fortrinnsrett i pantesikrede boliglån. Det eri tiden etter at den amerikanske investeringsban- også blitt åpnet for at banker kan delta i ordningenken Lehman Brothers gikk konkurs i midten av gjennom bankeide kredittforetak. Per 5. oktoberseptember i fjor. Risikopåslagene i pengemarkedet 2009 er det avholdt 23 auksjoner og inngått bytte- avtaler for 228 mrd. kroner.
    • 74 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010 Boks 3.7 Retningslinjer for pengepolitikken Pengepolitikkens langsiktige oppgave er å gi verdi, herunder også bidra til stabile forventnin- økonomien et nominelt ankerfeste. Lav og stabil ger om valutakursutviklingen. Pengepolitikken inflasjon er viktig for en god økonomisk utvik- skal samtidig understøtte finanspolitikken ved å ling. Retningslinjene for pengepolitikken fra bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og 2001 innebærer fleksibel inflasjonsstyring som sysselsetting. rettesnor for Norges Banks rentesetting. På kort Norges Bank forestår den operative gjen- og mellomlang sikt skal pengepolitikken veie nomføringen av pengepolitikken. hensynet til lav og stabil inflasjon opp mot hen- Norges Banks operative gjennomføring av synet til stabilitet i produksjon og sysselsetting. pengepolitikken skal i samsvar med første ledd I tråd med forskriften skal pengepolitikken rettes inn mot lav og stabil inflasjon. Det opera- sikte mot stabilitet i den norske krones nasjo- tive målet for pengepolitikken skal være en års- nale og internasjonale verdi. Norges Banks ope- vekst i konsumprisene som over tid er nær rative gjennomføring av pengepolitikken skal 2,5 pst. rettes inn mot lav og stabil inflasjon, definert Det skal i utgangspunktet ikke tas hensyn til som en årsvekst i konsumprisene som over tid direkte effekter på konsumprisene som skyldes er nær 2,5 pst. Av forskriften følger det at penge- endringer i rentenivået, skatter, avgifter og sær- politikken skal bidra til å stabilisere utviklingen i skilte, midlertidige forstyrrelser. produksjon og sysselsetting og til stabile for- ventninger om valutakursutviklingen. I St.meld. § 2. nr. 29 (2000–2001) står det at Norges Banks ren- Norges Bank skal jevnlig offentliggjøre de tesetting skal være framoverskuende og ta til- vurderingene som ligger til grunn for den ope- børlig hensyn til usikkerheten rundt makroøko- rative gjennomføringen av pengepolitikken. nomiske anslag og vurderinger. Den skal videre ta hensyn til at det kan ta tid før politikkendrin- § 3. ger får effekt, og den bør se bort fra forstyrrel- Den norske krones internasjonale verdi fast- ser av midlertidig karakter som ikke vurderes å legges på grunnlag av kursene i valutamarke- påvirke den underliggende pris- og kostnadsvek- det. sten. § 4. Forskrift om pengepolitikken Norges Bank gir på statens vegne de medde- Fastsatt ved kronprinsregentens resolusjon 29. lelser om kursordningen som følger av delta- mars 2001 med hjemmel i sentralbankloven § 2 gelse i Det internasjonale valutafond, jf. lov om tredje ledd og § 4 annet ledd Norges Bank og pengevesenet § 25 første ledd. I II § 1. Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i oppheves forskrift av 6. mai 1994 nr. 0331 om den norske krones nasjonale og internasjonale den norske krones kursordning. Tiltakene fra Regjeringen og Norges Bank har økonomi. Informasjon fra Norges Banks utlånsun-vært nødvendige for å redusere faren for at norske dersøkelse viser at bankene ser for seg om lag uen-banker kunne få akutte likviditetsproblemer med dret kredittpraksis overfor både foretak og hus-alvorlige konsekvenser for det norske finansielle holdninger i 3. kvartal i år, etter en klar innstram-systemet. Tiltakene har trolig også bidratt vesent- ming overfor foretakene de foregående kvartalene.lig til bedringen vi har sett i finansmarkedene og i I tillegg stimuleres økonomien av Norges Banksnorsk økonomi den siste tiden, jf. nærmere omtale rentereduksjoner. Tall fra Statistisk sentralbyråi kapittel 2. viser at gjennomsnittlig rente på bankenes utlån til Bedringen i finansmarkedene bidrar til å stabi- ikke-finansielle private foretak falt fra om lag 8 pst.lisere tilgangen på kreditt for bedrifter og hushold- ved utgangen av 3. kvartal i fjor til 4,6 pst. vedninger og understøtter dermed aktiviteten i norsk utgangen av 2. kvartal i år. Bankenes rente på ned-
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 75 Nasjonalbudsjettet 2010betalingslån til husholdninger med pant i bolig ble alternativ hadde vurdert å øke renten ved detteredusert fra vel 7,4 pst. til vel 4 pst. i samme peri- møtet.ode. Ettersom om lag 90 pst. av boliglånene i Markedsaktørene venter nå at Norges BanksNorge er lån med flytende rente, slår dette relativt hovedstyre vil heve renten på rentemøtet i sluttenraskt ut i kjøpekraften til norske husholdninger. av oktober i år, og deretter sette den opp flere gan-Oppgangen i husholdningenes etterspørsel er en ger gjennom det neste året. Differansen mellomviktig drivkraft bak den økte aktiviteten i økono- det norske rentenivået og gjennomsnittlig rentemien de siste månedene. hos våre viktigste handelspartnere forventes å øke De særskilte tiltakene som er iverksatt for å noe det nærmeste året. Mange av disse landene ermotvirke virkningen av finanskrisen, er midlerti- verre stilt enn Norge som følge av finanskrisen, ogdige. Etter hvert som situasjonen i norsk økonomi sentralbankene har derfor redusert styringsren-normaliseres, vil tiltakene gradvis trappes ned. tene til nær null, samtidig som de har varslet at ren-Norges Bank har i tråd med dette begynt å øke tene vil bli holdt lave så lenge den økonomiske situ-minsteprisen i bytteordningen i takt med at banke- asjonen tilsier det. I sine avveiinger legger Norgesnes finansieringsmuligheter i markedet er blitt Bank bl.a. vekt på både den direkte effekten av enbedre. Norges Bank har videre varslet at siste auk- høyere rente på innenlandsk etterspørsel og på atsjon vil bli gjennomført i desember. en for stor rentedifferanse kan føre til en fortsatt Også Norges Banks styringsrente, som nå er styrking av den norske kronen, som også kan bidrameget lav, vil etter hvert måtte settes opp til et mer til å redusere veksten i aktivitet og priser.normalt nivå. Norges Bank regner et normalt nivåfor styringsrenten til mellom 5 og 6 pst. Norges 3.4.2 Andre tiltak rettet motBanks renteprognose i den pengepolitiske rappor- finansmarkedeneten fra juni i år antyder at rentebunnen nå er nåddog at renten vil holdes uendret på dagens nivå fram Statens finansfondtil våren 2010, før den gradvis vil bli økt. I forbin- Den 8. februar 2009 foreslo Regjeringen å opprettedelse med rentebeslutningen i august varslet imid- et statlig fond – Statens finansfond – som midlerti-lertid Norges Bank at styringsrenten kunne bli satt dig skal tilby kjernekapital til solide norske bankertidligere opp enn det som lå inne i rentebanen fra for å styrke kjernekapitaldekningen og sette ban-juni, dersom den positive utviklingen i norsk øko- kene bedre i stand til å opprettholde normal utlåns-nomi skulle fortsette. Renten ble holdt uendret virksomhet, jf. Ot.prp. nr. 35 (2008–2009). En slikogså på rentemøtet i september, men Norges Bank ordning er et statsstøttetiltak, og detaljene i ordnin-skrev i pressemeldingen at hovedstyret som et gen er utformet slik at de tilfredsstiller statsstøtte- reglene i EØS-avtalen. Finansfondet ble etablert i mars 2009 med en ramme på 50 mrd. kroner. Rammen for fondet ble satt slik at alle norske banker skulle kunne få dek- Kronekursen ket et behov for oppkapitalisering. Forskrift med nærmere regler for ordningen ble fastsatt 8. mai 120 10 2009, samme dag som ESA godkjente ordningen. Industriens effektive Siste frist for søknader fra banker om tilskudd av kronekurs (venstre akse) 115 NOK/Euro (høyre akse) kjernekapital ble satt til 30. september 2009. Beslut- 9 ningen om å tilføre en bank kapital tas av Statens 110 finansfond etter søknad fra den enkelte bank. Alle norske banker har kunnet søke om kapitaltilskudd 105 8 fra Statens finansfond, forutsatt at Kredittilsynet har bekreftet at banken oppfyller krav til kjerneka- 100 pitaldekning med god margin. Ved søknadsfristens 7 utløp hadde 34 banker søkt om kapitaltilskudd på 95 til sammen vel 6,7 mrd. kroner. Full tildeling av de søknadene som foreligger vil innebære at 13 pst. av 90 6 fondets ramme benyttes. Søkerbankenes forvalt- 2001 2003 2005 2007 2009 ningskapital utgjør om lag 15 pst. av den samlede forvaltningskapitalen i norske banker. De spare-Figur 3.10 Kronekursen bankene som har søkt fondet, representerer om lagKilde: Norges Bank. halvparten av forvaltningskapitalen til norske spa-
    • 76 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010rebanker (DnB NOR grupperes da statistisk som dittobligasjonsmarkedet, jf. Stortingets behand-en forretningsbank). ling av Ot.prp. nr. 35 (2008–2009). Obligasjonsfon- Statens finansfond kan tilføre bankene kjerne- det er et generelt virkemiddel overfor obligasjons-kapital gjennom to ulike kapitalinstrumenter. Det markedet, hvor fondet sammen med andreene tilsvarer i stor grad ordinære fondsobligasjo- investorer kjøper obligasjonslån utstedt av norskener, som er et instrument som allerede er utstedt foretak i både førstehånds- og andrehåndsmarke-og godkjent som kjernekapital. I tillegg er det det.utformet et preferansekapitalinstrument som lig- Finansdepartementet fastsatte 18. mars 2009ger nærmere aksjer/grunnfondsbevis, og i større forskrift for forvaltningen av Statens obligasjons-grad er med på å bære nedside og oppside parallelt fond. Det ble samtidig gitt fullmakt til Folketrygd-med eiere av aksjer. Vilkårene for kapitaltilskudd fondet til å starte investeringene innenfor en sam-er utformet slik at de på en balansert måte ivaretar let ramme på inntil 50 mrd. kroner. Finansdeparte-både hensynet til at ordningen er frivillig og til at mentet har lagt vekt på at tiltaket skal væreden ikke skal stimulere til uheldig atferd blant ban- midlertidig, at investeringene skal skje på mar-kene. Samtidig må hensynet til statens økono- kedsmessige vilkår og at tiltakets omfang skalmiske interesser være ivaretatt. reflektere hensynet til å være virkningsfullt uten at Begge instrumentene har et løpende avkast- fondet blir for dominerende i obligasjonsmarkedet.ningskrav som skal avspeile både risiko knyttet til Ettersom investeringene skal finne sted på mar-utsteder og risiko knyttet til type instrument. kedsmessige vilkår, er ikke tiltaket å anse somInstrumentene utformes med økonomiske incenti- statsstøtte.ver til innløsing, med sikte på at de skal innløses Fra investeringene startet opp i mars og fram tiletter en viss periode. For banker som deltar i ord- utgangen av juni ble om lag 5,5 mrd. kroner tilførtningen settes det begrensninger i lønn, bonuser og obligasjonsmarkedet, fordelt på i alt 33 lån fra 23annen godtgjørelse til ledende ansatte. utstedere. Av de 33 lånene er seks lån utstedt av Bankene står overfor økt tapsrisiko i tiden selskaper med selskaper med kredittvurderingframover, samtidig som det i markedet kreves høy- lavere enn BBB. En stor andel av kapitalen er plas-ere kapitaldekning enn tidligere for at en bank kan sert i førstehåndsmarkedet. Obligasjonsfondetsbetraktes som «solid». Også blant kredittvurde- andel av emisjonene har variert fra 5 til 60 pst.ringsbyråene kreves det mer kapital enn før for å få Siden oppstart og fram til halvårsskiftet ble detgode kredittkarakterer, som er avgjørende for om oppnådd en avkastning på 132 mill. kroner, tilsva-bankene oppnår tillit i markedet og rimelige vilkår rende 2,4 pst. av investert kapital. Avkastningen vilfor innlån. Etter at Regjeringen foreslo å opprette ikke bli sammenliknet med en referanseporteføljeStatens finansfond 8. februar i år, har bankene visst før investert kapital når 10 mrd. kroner. Forvalt-at kjernekapitaltilførsel fra fondet har vært et godt ningskostnadene i første halvår 2009 utgjorde 2,3alternativ til innhenting av kapital fra markedet. mill. kroner.Dette har vært og er et viktig sikkerhetsnett for Videre investeringsaktiviteter vil avhenge avnorske banker. Opprettelsen av fondet har dermed markedsforholdene og av utviklingen i bankenessikret solide norske banker tilgang til tilstrekkelig og obligasjonsmarkedets evne til effektivt å for-kjernekapital til akseptable vilkår i en periode med midle kreditt. Etter hvert som forholdene normali-vanskelige forhold i kapitalmarkedene, og har seres, vil Obligasjonsfondet gradvis bli bygget nedbidratt til å styrke tilliten i det norske finansmarke- i takt med obligasjonsforfall, og til slutt avvikles.det. Prisingen av fondets instrumenter er satt slik Regjeringen vil rapportere om virksomheten tilat prisen er relativt gunstig når det ordinære mar- Statens finansfond og Statens obligasjonsfond ikedet ikke fungerer, og relativt sett mindre gunstig Kredittmeldinga 2009, som legges fram for Stortin-når det ordinære markedet fungerer. Noen store get i vårsesjonen 2010.banker har nå valgt å hente ny kapital i det ordi-nære markedet. Dette indikerer at finansmarke-dene nå fungerer bedre, noe myndighetenes tiltak, Andre tiltakherunder etableringen av Statens finansfond, har Etterspørselen etter norske eksportprodukter faltbidratt til. markert som følge av finanskrisen. Dette ga lavere produktpriser i en tid der også tilgangen på finansi- ering ble vanskelig for mange bedrifter. Regjerin-Statens obligasjonsfond gen satte på denne bakgrunn i verk flere tiltak forStatens obligasjonsfond ble opprettet for å bidra til å bistå sektoren:økt likviditet i og kapitaltilgang til det norske kre-
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 77 Nasjonalbudsjettet 2010– Allerede høsten 2008 ble rammen for GIEKs hele finansmarkedet. Dette bidrar til felles standar- alminnelige garantiordning utvidet fra 50 til der og et konsistent regelverk og tilsyn med ulike inntil 110 mrd. kroner. Tiltaket bidrar til at nor- typer finansinstitusjoner. ske eksportbedrifter får finansiering til nye Finansdepartementet har et overordnet ansvar kontrakter og investeringer. for å sikre et velfungerende finansmarked. Kreditt-– Rammen for GIEKs byggelånsgarantiordning tilsynet er ansvarlig for å føre tilsyn med den ble økt fra 5 til inntil 8 mrd. kroner. Ordningen enkelte institusjon og er gitt fullmakter til å gripe sikrer bankene tilbakebetaling av lån som er inn ved kriser, eller fare for kriser, gjennom krav og gitt til norske verft i forbindelse med finansier- pålegg til den enkelte institusjon. Norges Bank er ing av nye skip under bygging. långiver i siste instans. Dette innebærer bl.a. at– Rammen for GIEKs u-landsordning ble i januar banken kan få et særlig ansvar for å avverge en 2009 utvidet fra 2,1 til 3,15 mrd. kroner. Utvi- likviditetskrise gjennom ekstraordinær tilførsel av delsen av rammen for u-landsordningen under- likviditet. støtter norske bedrifters eksport til, og Finansdepartementet, Kredittilsynet og Nor- investeringer i, utviklingsland. ges Bank har etablert faste trepartsmønter for å diskutere utsiktene for finansiell stabilitet, koordi-Disse tiltakene må ses i sammenheng med tilta- nering av kriseberedskap og viktige forhold knyt-kene som ble iverksatt for å styrke tilgangen på tet til rammebetingelsene for finansiell sektor. Ieksportfinansiering gjennom Eksportfinans og utgangspunktet avholdes det to møter i året, menden såkalte 108-ordningen, som er en ordning med ved behov møtes partene flere ganger. Som følgefastrentelån til utenlandske kjøpere av norske kapi- av finanskrisen har det vært avholdt hyppigere tre-talvarer og til norske rederier med inntjening i partsmøter enn opprinnelig planlagt. I 2008 haddeutenlandsk valuta. Staten vil gi lån til Eksportfinans partene fire slike møter, mens det så langt i 2009 eri to år, med løpetider på inntil fem år. Under rime- avholdt seks møter.lige forutsetninger kan finansieringsbehovet bli Finansdepartementet administrerer også etom lag 50 mrd. kroner over de neste ett til to årene. finansmarkedsfond. Utøvelsen av virksomhetenDenne ordningen omfatter finansiering av kontrak- foretas av et eget styre. Finansmarkedsfondet girter om eksport av kapitalvarer og skip. hvert år støtte til forskningsprosjekter og allmenn- Regjeringen har dessuten økt rammen til Inno- opplysning knyttet til finansmarkedet. De årligevasjon Norge, noe som også bidrar til å avhjelpe bevilgningene til Finansmarkedsfondet tilsvarersituasjonen for eksportbedriftene. rente på fondets kapital, og er for tiden på 11,8 mill. Gjennom det internasjonale samarbeidet om kroner årlig. Finansmarkedsfondet bidrar til åfinansierings- og eksportkredittsektoren i OECD- styrke kunnskapen om finansmarkedene.regi er det utviklet omforente retningslinjer for Finansdepartementet vurderer utsiktene forstøtte til eksport. Regjeringens tiltak er i tråd med finansiell stabilitet i de årlige kredittmeldingene. Idisse reglene. St.meld. nr. 31 (2008–2009) Kredittmeldinga 2008, For å bedre kommunenes tilgang på lån har som ble lagt fram i april 2009, skrev Finansdeparte-Regjeringen økt egenkapitalen i Kommunalbanken mentet bl.a. at forutsetningene for finansiell stabili-med 300 mill. kroner. Videre er utlånsrammen i tet internasjonalt hadde svekket seg betydeligHusbanken økt med 2 mrd. kroner. gjennom 2008, men at forholdene hadde bedret seg fram mot årsskiftet 2008/2009. I den gjeldende situasjonen ble det vurdert som særlig viktig at3.4.3 Finansiell stabilitet livsforsikringsselskapene og pensjonskassene pas-Finansiell stabilitet innebærer at det finansielle set på at det med god sikkerhetsmargin var sam-systemet er solid nok til å håndtere forstyrrelser i svar mellom risiko og soliditet. Om soliditeten iøkonomien, og således at det evner å formidle banksektoren konkluderte departementet med føl-finansiering, utføre betalinger og omfordele risiko gende:på en tilfredsstillende måte. For å sikre finansiell «Kredittrisikoen til dei norske bankane har deistabilitet er det en forutsetning at finansinstitusjo- siste månadane auka markert, særleg mednene er tilstrekkelig kapitalisert. omsyn til den svake realøkonomiske utvik- Norske myndigheter har over mange år lagt linga. Det er stor uvisse om den vidare utvik-vekt på å ha et godt regelverk som omfatter alle linga i norsk og internasjonal økonomi. Medanfinansinstitusjoner og hele finansmarkedet, og det kan kome tap framover som vil svekkje soli-som bidrar til god soliditet i finansnæringen. diteten i bankane, er det lite truleg at vi får ei nyNorge har også ett felles tilsynsorgan som dekker bankkrise. Likevel kan ein ikkje sjå bort frå at
    • 78 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010 einskilde bankar kan få problem i år eller i 2010, dette mot hensynet til konkurransesituasjonen og og at det i nokre tilfelle kan bli naudsynt med kundenes evne til å betjene gjelden. ytterlegare tiltak.» Bankenes utlånsmargin utgjør differansen mel- Det er nå klare tegn til bedring i norsk og inter- lom bankenes utlånsrente og NIBOR-renten i pen-nasjonal økonomi, jf. omtale i kapittel 2. Det er gemarkedet. Utlånsmarginen skal bl.a. dekke for-imidlertid fortsatt stor usikkerhet knyttet til den ventede utlånstap i bankene, kostnader knyttet tilvidere utviklingen. Bankenes resultater avhenger i utlånsvirksomheten, tilleggskostnader knyttet tilstor grad av forholdene i realøkonomien, og det langsiktig finansiering, samt en konkurransedyk-kan ikke utelukkes nye tap, betydelige svingninger tig betjening av egenkapitalen. Utlånsmarginen vilog usikkerhet også de nærmeste årene. variere over tid avhengig av bl.a. markedssituasjo- Norske banker og andre finansinstitusjoner nen og konjunkturene, konkurransesituasjonen ihadde forholdsvis lav eksponering mot de mest kredittmarkedet og av bankenes egne kredittvur-utsatte verdipapirklassene ved inngangen til den deringer av de enkelte utlån. Variasjonen i utlåns-internasjonale finanskrisen og er mindre rammet marginen har vært særlig stor i forbindelse medav krisen enn tilsvarende institusjoner i en del uroen i finansmarkedene.andre land. Dette har bl.a. sammenheng med at de Bankenes innskuddsmargin er differansennorske finansinstitusjonene på viktige områder er mellom NIBOR-renten i pengemarkedet og banke-underlagt bedre regulering og at de har tatt mindre nes innskuddsrente. Innskuddsmargingen var irisiko. Erfaringene fra den norske bankkrisen tid- første halvår i år mellom 0 og ¼ prosentpoeng. Detlig på 1990-tallet kan dessuten ha bidratt til at kre- lave rentenivået legger i seg selv press på inn-dittvurderingene i norske banker har vært relativt skuddsmarginen.gode. Norske banker har videre forholdsvis Mot slutten av 2008 økte tapene i bankene mar-begrenset virksomhet i utlandet og relativt høy inn- kert. Det må ses i sammenheng med store verdifallskuddsdekning, selv om innskuddsdekningen er på bankenes verdipapirbeholdninger. Som følge avblitt redusert de senere årene. Norges statsfi- en mer positiv utvikling i aksje- og obligasjonsmar-nanser er solide i internasjonal sammenheng. kedene har slike nedskrivinger ikke i like stor gradSammen med myndighetenes uttalte vilje til å gjort seg gjeldende i 1. og 2. kvartal i år. Bankeneiverksette nødvendige tiltak, kan det ha bidratt til å hadde kvartalsvise utlånstap på 2,2 mrd. kroner igi markedsaktørene tillit til at norske myndigheter både 1. og 2. kvartal i 2009, mot 4 mrd. kroner i 4.kan håndtere eventuelle problemer som skulle kvartal 2008. Bankenes tap vil imidlertid kunneoppstå. øke utover i 2009 som følge av økte mislighold. Sammenliknet med samme periode i fjor, Tapene i første halvår i år tilsvarte 0,42 pst. avhadde bankene en svak resultatforbedring i første utlånsmassen, og dette er betydelig høyere enn etthalvår i år. Samlet resultat før skatt var 14,3 mrd. år tidligere.kroner, en økning på 2,1 mrd. kroner fra første Bankene har det siste året finansiert egen akti-halvår i fjor. Resultatforbedringen skyldes i hoved- vitet gjennom overføring av boliglån til kredittfore-sak høyere netto kursgevinster på verdipapirer. I tak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrettnegativ retning trekker betydelig høyere utlånstap (OMF-er). Adgangen til å bytte OMF-er mot stats-og sterkt press på netto renteinntekter. Det sam- papirer gjennom bytteordningen har stimulertlede resultatet påvirkes i stor grad av en kraftig utstedelsen av slike obligasjoner. Ved utgangen avresultatforbedring for DnB Nor Bank. Utenom 2. kvartal 2009 hadde kredittforetakene utstedtDnB Nor Bank hadde de norske bankene en svak OMF-er for 318 mrd. kroner, mot 124 mrd. kronernedgang i resultat før skatt i første halvår i år. ved utgangen av 2. kvartal i fjor. Overføring av bolig- Bankenes samlede netto renteinntekter, dvs. lån til kredittforetak bidrar til høyere innskudds-differansen mellom bankenes renteinntekter og dekning i bankene og bedrer likviditeten. Samtidigrentekostnader, var 5 pst. høyere i første halvår i år kan den gjennomsnittlige kredittrisikoen knyttet tilenn i samme periode i fjor. Bankenes rentemargin, bankenes gjenværende lån øke hvis det er lånenedvs. forskjellen mellom gjennomsnittlig utlåns- og med best sikkerhet som overføres til kredittforeta-innskuddsrente, var i underkant av 2,4 prosentpo- kene. Finansdepartementet har imidlertid bedteng ved utgangen av 2. kvartal i år. Anslag tyder på Kreditttilsynet om å følge med på at en slik overfø-at bankene kan være avhengige av en rentemargin ring ikke fører til en vesentlig svekkelse av gjenvæ-minst på nivået fra 2. kvartal i år for å unngå under- rende låneportefølje i den enkelte bank.skudd i 2009. Dersom utlånstapene blir høyere enn For de fleste bankene har kjernekapitalenventet, kan bankene måtte øke rentemarginen fra utgjort en forholdsvis stabil andel av forvaltnings-dette nivået. Bankene vil imidlertid måtte avveie kapitalen over tid. Kjernekapitaldekningen falt
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 79 Nasjonalbudsjettet 2010imidlertid samlet sett med 0,3 prosentpoeng fra skapene, hadde en betydelig høyere verdijustertutgangen av første halvår 2008 til utgangen av før- avkastning i første halvår i år, på 8,8 pst. Samtidigste halvår 2009, til 5,4 pst. Det er de største ban- bidro det kraftige kursfallet på aksjer til at pen-kene som har lavest kjernekapitaldekning. Banker sjonskassene hadde langt svakere avkastning isom beregner kapitalkrav etter risikobaserte, 2008.interne modeller i henhold til de nye Basel II- Fra 2008 er det gjennom ny forsikringsvirksom-reglene (IRB-banker), får ved utgangen av 2009 hetslov bl.a. åpnet for at avkastningsgarantien kanredusert gulvet for kapitaldekning fra 90 til 80 pst. beregnes for perioder opp til fem år. Slike kontrak-av beregningsgrunnlaget under Basel I-reglene. ter kan bidra til mer langsiktighet i livsforsikrings-Svakere resultater framover vil kunne hindre opp- selskapenes investeringer, og til mer stabile verdi-bygging av egenkapital, og i verste fall redusere papirmarkeder. Adgangen til å avtale utvidet garan-egenkapitalen. Kapitalkravene for de bankene som tiperiode er til nå lite brukt. Nye pensjonsforsik-benytter interne modeller vil dessuten øke i ned- ringskontrakter er imidlertid hovedsakeliggangstider fordi bankenes kredittrisiko på utlån innskuddsbaserte. Det innebærer at den forsik-øker. Internasjonalt diskuteres en videreføring av rede bærer avkastningsrisikoen.IRB-gulvet, også etter at gjeldende direktiv bortfal- Som understreket i Kredittmeldinga 2008 og iler fra årsskiftet 2009/2010. tidligere kredittmeldinger, er det svært viktig at Det er viktig at bankene framover styrker soli- livsforsikringsselskapene og pensjonskassene sør-diteten, både for å møte økte markedskrav til sam- ger for at det med tilstrekkelig sikkerhetsmarginmensetning og nivå på kjernekapitalen og for å er samsvar mellom risiko og soliditet.være godt rustet til å møte konsekvensene av en Ved utgangen av 2. kvartal 2009 hadde livsforsi-svak utvikling i realøkonomien. For å understøtte kringsselskapene samlet en kapitaldekning pårealøkonomien og unngå negative vekselvirknin- 16,3 pst., og samtlige selskaper oppfylte per 1.ger mellom realøkonomien og finanssektoren, er kvartal lovkravet om 8 pst. kapitaldekning. For sel-det helt sentralt at bankene evner å opprettholde skapene sett under ett var solvensmarginen, dvs.normal utlånsvirksomhet. Dette er også bakgrun- forskjellen mellom verdien av det enkelte selskapsnen for opprettelsen av Statens finansfond, jf. eiendeler og nåverdien av forsikringsforpliktel-omtale i avsnitt 3.4.2. sene, 173,7 pst. i 2. kvartal i år, en nedgang fra Livsforsikringsselskapene hadde samlet sett et 189,2 pst. ved utgangen av 2008. Dersom utviklin-resultat før skatt på 1,8 mrd. kroner i første halvår gen framover går i negativ retning, vil flere selska-i år, mot et tap på 2,3 mrd. kroner i samme periode per kunne få behov for tilførsel av ny kapital. Dettei fjor. Det verdijusterte resultatet, som inkluderer kan også ha konsekvenser for norske banker somendringer i selskapenes kursreguleringsfond, var inngår i konsern med livsforsikringsselskaper,2 mrd. kroner i første halvår i år, mot -18,2 mrd. siden investeringene i livsforsikringsselskapenekroner i første halvår i fjor. Livsforsikringsselska- kan måtte økes på et tidspunkt hvor også bankenepene er mer utsatte for markedsrisiko enn ban- kan være avhengige av kapitaltilførsel.kene, ettersom en stor andel av forvaltningskapita-len er plassert i aksjer og obligasjoner. Om lag80 pst. av forsikringsforpliktelsene er knyttet til en 3.4.4 Reform av internasjonalavkastningsgaranti, dvs. at kundene er garantert finansmarkedsreguleringen minste årlig avkastning på pensjonsmidlene, Det arbeides i en rekke internasjonale fora med åuavhengig av den faktiske avkastningen som sel- analysere årsakene til finanskrisen og med å utar-skapet oppnår fra forvaltningen av midlene. I 2009 beide anbefalinger og forslag til endringer i regel-er livsforsikringsselskapenes gjennomsnittlige verk og tilsyn. Det pågår bl.a. prosesser i G20-lan-årlige avkastningsgaranti 3,35 pst., ifølge anslag fra dene, IMF, OECD, Baselkomitéen for banktilsyn,Kredittilsynet. Aktivasiden i selskapene består i Financial Stability Board (FSB) og EU.stor grad av eiendeler som har falt i verdi det siste Generelt ser det ut til å være bred enighet inter-året. Når inntjeningen på eiendelene er svak, må nasjonalt om at for stor risikotaking, sterke inter-selskapene tære på bufferkapitalen for å møte sine nasjonale smitteeffekter, samt mangelfull og delsårlige forpliktelser. fraværende reguleringer i sentrale enkeltland er Både bokført og verdijustert kapitalavkastning viktige årsaker til finanskrisen. På denne bak-i livsforsikringsselskapene var 4,3 pst. i første grunn er det satt i verk arbeidsprosesser interna-halvår i år, mot hhv. 1,6 pst. og -1,5 pst. i samme sjonalt for å forbedre regulering og tilsyn medperiode i fjor. Pensjonskassene, som samlet sett sikte på å redusere risikoen for ustabilitet i dethar en høyere aksjeandel enn livsforsikringssel- finansielle systemet. Sentralt i disse prosessene er
    • 80 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010spørsmål om hva som er passende krav til kapital i skudd opp til 2 mill. kroner per innskyter per bank,banker, og hvordan en skal regulere samspillet kan beholdes som i dag. Denne har ligget fastmellom enkeltinstitusjoner og den finansielle sys- siden 1996. Den gode innskuddsgarantien bidrotemet som helhet. sterkt til at det ikke ble panikk blant norske innsky- Fra flere hold er det kommet signaler om bl.a. tere høsten 2008, og at det derfor heller ikke blenye krav til bankenes kapitaldekning, særlige krav noen kundeflukt fra norske banker.til systemviktige finansinstitusjoner og nye regler Særlig viktig i EUs arbeid er den videre oppføl-for avlønning av ansatte i finanssektoren. Blant gingen av de Larosière-rapporten, hvor det bl.a. erG20-landene er det enighet om behovet for ny foreslått ny tilsynsstruktur i Europa. Etter EU-regulering av avlønningssystemer og bonusord- kommisjonens oppfølgende plan skal det etableresninger i finansinstitusjoner for å forhindre utilbør- nye byråer som skal drive tilsyn på mikronivå,lig risikotaking hos den enkelte ansatte og den European System of Financial Supervisors (ESFS),enkelte institusjon. Særlig skal nivå og struktur på samt et nytt organ for makroovervåking av syste-avlønningen til ansatte som har materiell betyd- misk risiko, European Systemic Risk Boardning for en institusjons risikotaking, være gjen- (ESRB) – eller «Risikorådet». Det daglige tilsynetstand for større grad av gjennomsiktighet. For å med finansinstitusjoner bør i henhold til anbefalin-sikre at praksis for avlønning underbygger langsik- gene i rapporten fortsatt ligge hos nasjonale til-tig verdiskaping og finansiell stabilitet arbeides det synsmyndigheter. EØS-EFTA-statenes rolle i denvidere med å etablere globale standarder for avløn- nye tilsynsstrukturen er ikke omtalt i de Larosière-ningsstrukturer, herunder for utsatt utbetaling, til- rapporten. Norge har sammen med de øvrige EØS-bakeføring av utbetalt bonus og forholdet mellom EFTA-statene utarbeidet et felles høringsinnspillfast og variabel avlønning. der forslaget om ny tilsynsstruktur ble ønsket vel- Baselkomitéen for banktilsyn meddelte i sep- kommen, men der det samtidig tydelig ble under-tember i år at den arbeider med fem sentrale for- streket viktigheten av at EØS-EFTA-statene må fåslag til endringer i internasjonal bankregulering. full rett til deltakelse i alle diskusjoner også omDisse er: enkeltinstitusjoner under ESFS, samt rett til obser-– Økt krav til kvaliteten på kjernekapital. Kjerne- vatørstatus i «Risikorådet». Deltakelse i ESFS er kapitalen bør ifølge komitéen først og fremst fulgt opp av Europakommisjonen. Regjeringen vil i utgjøres av aksjekapital og tilbakeholdt over- tiden som kommer arbeide videre for å få gjennom- skudd. slag for kravet om observatørstatus i Risikorådet.– Et enkelt, ikke-risikovektet, krav til egenkapi- EU-kommisjonen, eller andre organ innenfor talandel («leverage ratio») som et supplement EU-systemet, har også vedtatt eller er i ferd med å til det risikobaserte systemet i Basel II. vedta bl.a.:– Etablering av et globalt minstekrav til likvidi- – Forbedret regulering av bankers kapitaldek- tet, med krav til stresstester og langsiktig likvi- ning, bl.a. gjennom strengere krav til kvalitet på ditetsdekning. ansvarlig kapital og ved å stramme inn kravene– Utvikling av et rammeverk for motsykliske ved verdipapirisering. kapitalbuffere, utover minimumskravene. – Etablering av «supervisory colleges», som skal– Retningslinjer for å redusere systemrisikoen sikre tilsynssamarbeid og styrke utviklingen ved håndtering av alvorlige problemer i gren- av ensartet tilsynspraksis mellom land. sekryssende banker. – Regler for motsykliske kapitalbuffere og dyna- miske regler for tapsavsetninger i bankene.Baselkomitéen vil legge fram konkrete forslag til – Nye regler for kredittvurderinger som skalregelverksendringer innen utgangen av 2009. redusere interessekonflikter mellom kreditt-Komitéens anbefalinger er ikke bindende, men vurderingsbyråene og foretakene som vurde-ventes å bli fulgt opp av nasjonale regulerings- og res, samt bedre kvaliteten på vurderingene.tilsynsmyndigheter og av EU. – Ny regulering av forvaltning av alternative EU-kommisjonen har allerede utarbeidet, og fond, inkludert hedgefond, private equity, eien-dels gjennomført, en rekke forslag til ny regulering domsfond, varefond, infrastrukturfond mv.i lys av erfaringene fra finanskrisen. EU har ogsåvedtatt endringer i direktivet om innskuddsgaran- De internasjonale prosessene for å bedre regule-tiordninger, bl.a. med en full harmonisering av ring av og tilsyn med finansmarkedene vil først ogdekningsnivået til 100 000 euro innen utgangen av fremst ha betydning for Norge ved at endringer i2010. Regjeringen jobber nå aktivt for å sikre at den gjeldende EU-regelverk på finansmarkedsområdetnorske innskuddsgarantien, som dekker alle inn- tas inn i EØS-avtalen.
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 81 Nasjonalbudsjettet 2010 Regjeringen jobber for at Norge tar del i arbei- bake i jobb etter en kort periode. Dette illustrererdet som pågår på dette området gjennom egnede betydningen av at arbeidsmarkedspolitikken leg-kanaler, jf. over. Norge var tidlig ute med å stille ger til rette for jobbsøking og formidling til arbeid.økte midler til disposisjon for IMFs arbeid med å Regjeringen har gjennomført en markert opptrap-stabilisere internasjonal økonomi og internasjo- ping av arbeidsmarkedstiltakene og gjort permitte-nale finansmarkeder. Sammen med de andre nor- ringsregelverket mer fleksibelt, samtidig som sat-diske landene har Norge også ytt støtte til Island singen på arbeidsorienterte inntektssikringsord-og Latvia innenfor rammen av IMF-programmer. ninger og et inkluderende arbeidsliv er videreført.Videre har Norge tatt initiativ til fortsatt nordisk Sysselsettingspolitikken er en viktig del av Regje-samarbeid for å påvirke de prosesser som er satt i ringens innsats for å dempe utslagene av den inter-verk i regi av bl.a. G20 og IMF. nasjonale finanskrisen i norsk arbeidsliv. Den Et eget utvalg, Finanskriseutvalget, ble opp- økende ledigheten som følge av finanskrisen kannevnt 19. juni 2009. Utvalget har fått som mandat å påvirke arbeidstilbudet ved at nedbemanning ogse på den norske finansmarkedsreguleringen i lys lavere etterspørsel etter arbeidskraft øker faren forav finanskrisen, årsaker til den internasjonale varig utstøting. Dette er en hovedutfordring. I til-finanskrisen, og hvordan denne har virket inn på legg er det fortsatt behov for aktiv innsats for ådet norske finansmarkedet. Gjennom sitt arbeid mobilisere arbeidskraftressursene i randsonen avkan utvalget bidra til bedre forståelse av de grunn- arbeidsmarkedet.leggende årsakene til den internasjonale finanskri-sen. Dette vil sette oss i bedre stand til å identifi-sere mangler ved dagens regulering som har 3.5.1 Potensialet for økt tilbud avbidratt til utviklingen av krisen, slik at regulerin- arbeidskraftgen kan bedres ytterligere i framtiden. Utvalget Sammenliknet med andre OECD-land har Norgeskal avgi sin utredning til Finansdepartementet høy yrkesdeltakelse, særlig blant kvinner og eldre.innen 31. desember 2010. Den høye yrkesdeltakelsen blant kvinner må ses i sammenheng med utdanningsnivået og bedre muligheter til å kombinere arbeid og familieliv enn3.5 Sysselsettingspolitikken det som er tilfellet i mange andre land. Gode ord- ninger for barnefamiliene gjennom foreldrepermi-Sysselsettingspolitikken skal legge til rette for høy sjon, barnehager og fleksible arbeidstidsordningersysselsetting og lav arbeidsledighet, slik at flest legger bl.a. til rette for at arbeidstakere kan opp-mulig kan delta i arbeidslivet. Norge har høy yrkes- rettholde tilknytningen til arbeidslivet når de fårdeltakelse i internasjonal sammenheng, men sam- barn. Økningen i kvinners yrkesdeltakelse gjen-tidig har det vært en betydelig vekst i antall perso- nom de siste 40 årene ble fram til midt på 1990-tal-ner på de helserelaterte trygdeordningene. Ved let motsvart av en viss nedgang i yrkesdeltakelsenutgangen av første halvår 2009 mottok om lag en blant menn i aldersgruppen 55–74 år, jf. figurfemdel av befolkningen i yrkesaktiv alder uføre- 3.11A.ytelser, sykepenger, rehabiliterings- eller attfø- Samtidig som yrkesfrekvensen i Norge er høy,ringspenger eller AFP. Deltakelse i arbeidslivet vil er gjennomsnittlig arbeidstid lav i internasjonalfor den enkelte bidra til økt velferd både fordi inn- sammenheng, jf. figur 3.11B. Gjennomsnittligtekten øker og fordi arbeidslivet er en viktig arena arbeidstid var i 2008 13 pst. lavere i Norge ennfor sosial inkludering. Samtidig er det viktig å ha gjennomsnittet for EU (EU-15). Dette må ses i sam-gode inntektssikringsordninger for personer som menheng med den høye yrkesdeltakelsen blantfaller utenfor det ordinære arbeidslivet. Høy yrkes- kvinner, hvor mange arbeider deltid. I 2008 arbei-deltakelse er også avgjørende for bærekraften i de det totalt sett vel 20 pst. av de sysselsatte i Norgeoffentlige velferdsordningene. En høy arbeidsinn- deltid. Dette er 5 prosentpoeng høyere enn gjen-sats per innbygger gir store skattegrunnlag og nomsnittet for OECD-landene. Et høyt sykefraværbidrar positivt til offentlige inntekter. Offentlige bidrar også til å trekke gjennomsnittlig arbeidstidfinanser vil også styrkes dersom stønadsmottakere ned i Norge. Godt utbygde permisjonsordningerutenfor arbeidsstyrken kan bringes over i syssel- bidrar i samme retning.setting. Gradvis høyere utdanningsnivå blant kvinner Med en økning i antall arbeidsledige er det vik- har bidratt til en sterkere arbeidsmarkedstilknyt-tig at de som mister arbeidet raskt finner nytt ning og økt yrkesdeltakelse særlig blant kvinnerarbeid. Fortsatt mange ubesatte stillinger, gjør over 55 år. Det er grunn til å tro at denne effektenimidlertid at en stor andel av de ledige kommer til- vil kunne føre til ytterligere økning i yrkesdeltakel-
    • 82 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010 samme nivå eller høyere enn den øvrige befolknin- Utvikling i yrkesaktivitet gen. Innvandrere med bakgrunn fra Afrika og Asia har en klart svakere arbeidsmarkedstilknytning, A. Yrkesfrekvenser etter alder og kjønn 100 100 med en sysselsettingsandel på hhv. 50 og 57 pst. Det er derfor viktig å føre en aktiv politikk for økt 80 80 integrering særlig av disse innvandrergruppene. Selv om yrkesdeltakelsen i aldersgruppen 25– 54 år er høy for begge kjønn, mottar en stor andel 60 60 av befolkningen uføreytelser eller går på andre trygdeordninger, jf. tabell 3.10. I OECD-sammen- 40 40 heng er det både i de nordiske landene og i Neder- 16-24 år land en høy andel av den yrkesaktive befolkningen Menn 25-54 år 20 Kvinner 25-54 år 20 som mottar uførepensjon. Norge har også høyere Menn 55-74 år sykefravær enn de fleste andre land. Disse forhol- Kvinner 55-74 år 0 0 dene tyder på at det kan være et potensial for å øke 1972 1978 1984 1990 1996 2002 2008 den samlede arbeidsinnsatsen ved å snu trenden i avgangen fra arbeidslivet over på helserelaterte B. Yrkesdeltakelse (16-64 år) og arbeidstid i ytelser og AFP. OECD-området. 2008 Prosent Timer per år 100 2500 Nærmere om tilstrømmingen til trygdeordningene 90 Yrkesfrekvens Arbeidstid per sysselsatt Andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder som 80 2000 mottar en helserelatert trygdeytelse eller AFP har 70 økt, jf. figur 3.12A. Fra 1995 til første halvår 2009 60 1500 har antallet på uføretrygd, attføring, rehabilitering 50 og AFP økt fra om lag 300 000 personer til nesten 40 1000 500 000 personer. I samme periode har det trygde- 30 finansierte sykefraværet steget tilsvarende om lag 20 500 46 000 årsverk. 10 Ved utgangen av første halvår 2009 var det 0 0 registrert 341 400 personer med en uføreytelse, en økning på 5 600 personer fra samme tid i fjor. Om Ned erlan d Belg ia Can ad a Fin lan d I rlan d Sv eits Fran k r ik e Au str alia Sto rb ritan Jap an E U- 1 5 Da n m ar k Ty sk lan d Tsjek k ia Italia Sv er ig e No r g e USA Sp an ia Islan d lag 11 pst. av befolkningen i yrkesaktiv alder mot- tar nå en uføreytelse, noe som er 3 prosentpoeng mer enn i 1995, og av mottakerne har hele 80 pst.Figur 3.11 Utvikling i yrkesaktivitet en uføregrad på 100 pst. Uføreandelen er fortsatt høyest for de eldre aldersgruppene, men vekstenKilder: Statistisk sentralbyrå og OECD. de siste årene har vært sterkest for de yngste. Etter å ha falt med om lag 12 pst. fra 2004 og fram til utgangen av 2008, har antallet personersen framover og også trekke opp gjennomsnittlig som mottar attførings- eller rehabiliteringspengerarbeidstid pr. sysselsatt. I 2008 var det ifølge AKU i økt markert i inneværende år. Ved utgangen av før-gjennomsnitt 59 000 personer som var undersys- ste halvår i år var det registrert i underkant avselsatte, dvs. at de ønsket en høyere stillingsbrøk. 108 000 mottakere av attførings- og rehabiliterings- Yrkesaktiviteten blant innvandrere, definert penger, en økning på om lag 7 300 personer frasom personer bosatt i Norge og født i utlandet av samme periode i fjor. Antall mottakere av rehabili-utenlandskfødte foreldre, ligger klart lavere enn teringspenger har økt med hele 5 100 personer frafor resten av befolkningen. I 4. kvartal 2008 utgangen av første halvår 2008 til utgangen avutgjorde andelen sysselsatte blant innvandrere første halvår 2009, til et nivå på om lag 50 000 per-64 pst. Dette er om lag 7 prosentpoeng lavere enn soner. Antall attføringspengemottakere økte i denfor befolkningen som helhet. Samtidig er det store samme perioden med 2 200 personer til nestenforskjeller i sysselsettingsandelen blant innvan- 58 000 personer. Økningen av antall mottakere avdrere, avhengig av kjønn og landbakgrunn. Inn- attføringspenger må ses i sammenheng med detvandrere fra Norden, Vest-Europa for øvrig og fra svakere arbeidsmarkedet.EU-land i Øst-Europa har en sysselsettingsandel på
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 83 Nasjonalbudsjettet 2010Tabell 3.10 Hovedtall for utviklingen i arbeidsmarkedet Nivå Endring i pst. fra året før 1990– 1995– 2000– 2005 20063 2007 2008 2009 2010 1994 1999 2004 Etterspørsel etter arbeidskraft: Utførte timeverk. Mill. . . . . . . . 3 087 3 284 3 307 3 340 3 446 3597 3720 -1,1 -0,3 Gj.snitt arbeidstid, timer pr. år . 1 505 1 479 1 423 1 420 1 414 1417 1422 -0,7 0,1 Sysselsetting, 1000 pers1) . . . . . 2 051 2 220 2 324 2 352 2 437 2538 2616 -0,4 -0,4 Fravær pga. sykdom, perm. mv 108 135 154 134 150 162 167 … … Tilgang på arbeidskraft i 1000 pers: Befolkning yrkesaktiv alder (15–74 år) . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 115 3 158 3 238 3 312 3398 3445 3505 1,5 1,5 Arbeidsstyrken2) . . . . . . . . . . . . 2 147 2 276 2 369 2 400 2 446 2507 2591 0,3 0,1 Sysselsatte. . . . . . . . . . . . . . . . . 2 017 2 183 2 275 2 289 2 362 2443 2524 -0,4 -0,4 Heltidssysselsatte. . . . . . . . . . . 1 465 1604 1 670 1 676 1 712 1785 1845 … … Deltidssysselsatte. . . . . . . . . . . 496 563 595 606 644 653 674 … … Arbeidsledige . . . . . . . . . . . . . . 130 93 94 111 84 63 67 Utenfor arbeidsstyrken. . . . . . . 968 789 869 912 951 938 914 … … Alderspensjonister . . . . . . . . . . 260 246 222 218 225 228 228 … … Uføre/førtidspensjonering . . . 228 243 288 306 327 326 330 … … Under utdanning . . . . . . . . . . . 266 230 215 242 268 260 245 … … Hjemmearbeidende mv . . . . . . 225 165 143 146 131 124 111 … … Memo: Yrkesfrekvens. pst. av befolk- ningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69,0 72,1 73,2 72,5 72,0 72,8 73,9 73,0 72,0 Ledighet. Pst av arbeidsstyrken 6,1 4,0 4,0 4,6 3,4 2,5 2,6 3,2 3,71 Ifølge Nasjonalregnskapet. Tallene inkluderer utlendinger i norsk utenriks sjøfart.2 Ifølge AKU. Tallene for arbeidstyrken, sysselsatte, arbeidsledige og utenfor arbeidstyrken i AKU er korrigert for brudd i statis- tikken i 1995. Undergrupper er ikke korrigert. Tallene for sysselsatte inkluderer ikke utlendinger i norsk utenriks sjøfart.3 En omlegging av AKU fra 2006 hvor definisjonen av yrkesaktiv befolkning er endret fra 16–74 år til 15–74 år gjør at tall for 2006 basert på AKU ikke er sammenliknbare med foregående år.Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet. Det er en nær sammenheng mellom utviklin- Ved utgangen av første halvår 2009 var detgen i sykefraværet og tilstrømmingen til uføre- registrert 48 400 personer med avtalefestet pen-trygd og attføring og rehabilitering. Sykefraværet i sjon (AFP), en økning på 2 200 personer fra sammeNorge er høyere enn i andre OECD-land. Hittil i år periode i fjor. Befolkningsutviklingen trekker iso-har det totale sykefraværet økt. I 2. kvartal 2009 lert sett i retning av en fortsatt sterk vekst i antalletutgjorde sykefraværet 7,1 pst. av alle avtalte dags- AFP-pensjonister i årene framover, men utviklin-verk. Dette er en økning på 4,7 pst. fra 2. kvartal i gen vil også bli påvirket av innføringen av ny AFP-fjor, jf. figur 3.12B. Økningen i det samlede sykefra- ordning i privat sektor fra 1. januar 2011.været skyldes høyere legemeldt fravær, mens detegenmeldte fraværet har holdt seg relativt stabiltdet siste året. I denne meldingen legges det til 3.5.2 Arbeidsmarkedstiltakgrunn at det trygdefinansierte sykefraværet vil Det svakere arbeidsmarkedet har ført til atøke med 7 pst. fra 2008 til 2009, noe som tilsvarer arbeidsledigheten har økt. Selv om utviklingen iet bortfall av arbeidskraft tilsvarende om lag 6 000 arbeidsmarkedet nå er bedre enn i første halvår,årsverk. kan det fortsatt ta lang tid før ledigheten kommer
    • 84 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010 Utvikling i ulike trygdeordninger og arbeidsmarkedstiltak A. Andel av befolkningen i yrkesaktiv alder på B. Samlet sykefravær i prosent av avtalte trygdeordninger. Prosent dagsverk Endring i prosent 30 30 10 15 AFP-pensjonister Samlet sykefravær (venstre akse) Trygdefinansiert sykefravær i årsverk 1 10 8 Mottakere av attførings- og 20 20 5 rehabiliteringspenger Uføretrygdede 6 0 4 10 10 -5 2 Endring i prosent fra -10 året før (høyre akse) 0 0 0 -15 1995 2000 2008 2009 1990 1994 1998 2002 2006 1. halvår 2009 C. Andel av befolkningen på ulike alderstrinn D. Tiltaksplasser for personer med moderat på trygd og AFP. 2008. Prosent bistandsbehov og arbeidsledighet Antall. 1 000 Prosent 80 80 30 6 Tiltaksplasser fo r perso ner med AFP Dagpenger Sykepenger mo derat bistandsbeho v (venstre akse) A KU-ledige i pst. av arbeidsstyrken Etterlattepensjon (høyre akse) 60 Tidsbegrenset uførestønad, 60 rehabiliteringspenger og 20 4 attføringspenger 40 Uførepensjon 40 10 2 20 20 0 0 0 0 50 52 54 56 58 60 62 64 66 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 AlderFigur 3.12 Utviklingen i trygdeordninger og arbeidsmarkedstiltak1 Andelen på sykefravær er regnet i tapte årsverk og er lavere enn faktisk antall mottakere av sykepenger.Kilder: Arbeids- og velferdsdirektoratet, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.ned. Utsiktene er særlig usikker for industrien. Det for legges stor vekt på tett oppfølging, aktiv jobbsø-er i denne sammehengen viktig at arbeidsledige, king og formidling til arbeid. Samtidig må det gisinkludert permitterte, og personer som står i fare særskilt bistand til grupper som blir gående lang-for å bli arbeidsledige, får mulighet til å øke kom- varig arbeidsledige. Behovet for kompetansehe-petansenivået slik at vi kommer styrket ut av det vende tiltak er særlig stort blant langtidsledige.økonomiske tilbakeslaget. Det er imidlertid stor Det er viktig at arbeidsmarkedstiltakene er målret-gjennomstrømming av arbeidsledige, og mange tede, og det må tas hensyn til at deltakelse på tiltakarbeidssøkere finner seg arbeid uten særlig behov kan føre til at jobbsøkingsaktiviteten reduseres.for bistand, jf. omtale i avsnitt 2.5. Undersøkelser Arbeidsmarkedstiltakene er rettet både motviser at det også i nedgangskonjunkturer er stor ledige med moderat bistandsbehov og arbeidssø-overgang fra ledighet til sysselsetting. Selv om kere med nedsatt arbeidsevne. I 2008 ble det gjen-ledigheten nå øker, er det fortsatt mange bedrifter nomført 11 000 plasser rettet mot ledige medsom har stort behov for arbeidskraft. Det må der- moderat bistandsbehov og om lag 55 000 plasser
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 85 Nasjonalbudsjettet 2010rettet mot arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne. har en samlet arbeidssøkerperiode på to år ellerI saldert budsjett 2009 ble det lagt til grunn et gjen- mer. Oppfølgingsgarantien som ble innført i 2007nomsnittlig tiltaksnivå for 2009 på 68 000 plasser. I for ungdom mellom 20 og 24 år som har vært helttillegg ble det lagt opp til 250 tiltaksplasser i regi av ledige i tre måneder eller mer, foreslås videreført.Oslo kommune. I forbindelse med tiltaksproposi- Garantien skal bidra til aktiv jobbsøking, egenakti-sjonen ble nivået på arbeidsmarkedstiltakene ret- vitet og motivasjon. Regjeringen foreslår i tillegg åtet mot ledige med moderat bistandsbehov økt videreføre innsatsen overfor ungdom, for å sikre atmed 6 000 plasser og i forbindelse med Revidert personer i aldersgruppen 20–24 år som har værtnasjonalbudsjett 2009 med ytterligere 1 000 plas- sammenhengende ledige i seks måneder eller mer,ser. Til sammen gir derfor budsjettrammen rom tilbys arbeidsmarkedstiltak.for 75 200 plasser for 2009, hvorav vel 18 000 plas-ser for ledige med moderat bistandsbehov. Situasjonen i arbeidsmarkedet har en sentral 3.5.3 Andre sysselsettingspolitiske tiltakrolle i vurderingen av nivået for arbeidsmarkedstil- I forbindelse med tiltaksproposisjonen ble det ved-takene. I denne meldingen anslås AKU-ledigheten tatt å utvide den maksimale perioden med dagpen-å øke fra knapt 3¼ pst. av arbeidsstyrken som gjen- ger under permittering fra 30 til 52 uker, samt ånomsnitt for 2009 til knapt 3¾ pst. som gjennom- redusere antall dager med lønnsplikt for arbeidsgi-snitt for 2010. For å møte den økte ledigheten fore- ver fra 10 til 5 dager. Utvidelsen av dagpengeperio-slås tiltaksnivået økt med 3 000 plasser i 2010 til i den hadde virkning fra 1. februar 2009, mensgjennomsnitt 78 200 plasser, fordelt med 2 000 reduksjonen i antall lønnspliktdager hadde virk-flere plasser for ledige med moderat bistandsbe- ning fra 1. april 2009. Formålet med disse endrin-hov og 1 000 flere plasser for arbeidssøkere med gene var bl.a. å gjøre det lettere for bedriftene ånedsatt arbeidsevne. Dermed er det rom for vel holde på kompetanse i en periode med lavere etter-20 000 plasser for ledige med moderat bistandsbe- spørsel. For å gjøre det enklere å iverksette rulle-hov og 58 000 plasser for arbeidssøkere med ned- rende permitteringer ble kravet til arbeidstidsre-satt arbeidsevne i 2010. duksjon for rett til dagpenger under permittering Arbeidsmarkedstiltak inngår som et sentralt redusert fra 50 til 40 pst. med virkning fra 1. julielement i Regjeringens handlingsplan mot fattig- 2009. Endringene i permitteringsregelverket påvir-dom, i kvalifiseringsprogrammet og i handlingspla- ker konkurranseutsatt sektor i større grad enn denen for integrering og inkludering av innvandrer- andre tiltakene som ble vedtatt i tiltaksproposisjo-befolkningen. Arbeidsmarkedstiltak er også et vik- nen.tig element i Nasjonal strategiplan for arbeid med I perioden fra januar til september i år var det ipsykisk helse. Den arbeidsmarkedspolitiske inn- gjennomsnitt registrert 14 600 helt eller delvis per-satsen på disse områdene videreføres i 2010. Det mitterte. Dette er 12 300 flere enn i samme periodelegges opp til å øke antall tiltaksplasser til forsøket i fjor. Mange permitteringsperioder er kortvarige.med tidsubestemt lønnstilskudd i 2010 sammenlik- Av de som avsluttet en periode som helt permittertnet med nivået for 2009. I første halvår 2009 deltok i august i år, hadde om lag 70 pst. vært permittert i1 350 deltakere på dette tiltaket. under 3 måneder. Med utsikter til noe oppgang i Fra 1. oktober er det innført midlertidige end- ledigheten også inn i 2010 foreslår Regjeringen atringer i regelverket for bedriftsintern opplæring endringene i permitteringsregelverket videreføres(BIO). Inngangsvilkårene er myket opp ved at tilta- inntil videre. Regelverksendringene vil bli vurdertket også skal kunne brukes overfor bedrifter som på nytt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjettblir rammet av forbigående markedssvikt på grunn 2010.av konjunkturmessige forhold. Det er en forutset- NAV-reformen skal sikre en brukervennlig,ning at disse forholdene er av særlig alvorlig karak- samordnet og effektiv arbeids- og velferdsforvalt-ter for arbeidsmarkedet. I dag er tiltaket forbeholdt ning som skal bidra til at flere kommer i arbeid ogvirksomheter som har alvorlige omstillingsproble- til færre stønadsmottakere. De organisatoriskemer. Videre utvides den maksimale varigheten ut endringene knyttet til etablering av NAV-kontorerover dagens grense på 13 uker. og forvaltningsenheter er gjennomført som plan- I 2008 ble det innført en langtidsledighetsga- lagt. Ved utgangen av 2009 skal det være etablertranti for personer som har vært sammenhengende 446 NAV-kontorer. Som følge av bygningsmessigehelt ledig i to år eller mer. Det foreslås å utvide mål- forhold er det ti NAV-kontorer som først blir eta-gruppen for langtidsledighetsgarantien til også å blert i 2010 og ett som må utsettes til 2011. Gjen-omfatte personer som har vært sammenhengende nom 2008 og inn i 2009 har etaten hatt mangelfullledige i seks måneder eller mer og som samtidig måloppnåelse innenfor behandlingen av ytelser, til-
    • 86 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010 Boks 3.8 Innretningen av arbeidsmarkedspolitikken i lys av økt arbeidsledighet Finanskrisen har ført til en markert økning i – Historiske erfaringer tyder på at lønnstil- ledigheten i flere land det siste året, jf. figur skudd og offentlige sysselsettingstiltak er 3.13. OECD anslår at arbeidsledigheten i lite effektive former for arbeidsmarkedstil- OECD-området samlet sett kan øke til nesten tak. For å unngå utstøting av arbeidskraft 10 pst. av arbeidsstyrken ved utgangen av 2010. kan slike tiltak imidlertid ha effekt for noen Også i Norge har ledigheten økt, men i langt grupper. Det er viktig at tiltakene raskt ned- mindre grad enn i andre land, jf. nærmere skaleres når arbeidsmarkedet bedrer seg. omtale i avsnitt 2.5. En må også lære av tidligere erfaringer i I publikasjonen «Employment Outlook utformingen av slike tiltak. 2009» har OECD sett nærmere på arbeidsmar- – Høy arbeidsledighet leder ofte til utvidelser kedspolitiske tiltak i lys av den økte arbeidsle- av førtidspensjonsordninger og oppmyking digheten. OECD peker på at de fleste medlems- av adgangen til uføretrygd og sykepenger. landene i 2009 har trappet opp bistanden til Slike tiltak vil redusere tilbudet av arbeids- arbeidslediges jobbsøking og økt omfanget av kraft i en situasjon der mange land står over- arbeidsmarkedstiltak. Mange land har også økt for store utfordringer fra en aldrende ytelsene ved arbeidsledighet. I lys av at mange befolkning og OECD advarer mot dem. land opplever en kraftig økning i arbeidsledig- heten kommer OECD med følgende anbefalin- ger om innretningen av arbeidsmarkedspolitik- Utviklingen i arbeidsledigheten ken: – Det er viktig å øke tiltaksinnsatsen, men tilta- 20 20 kene må være målrettede og opptrappingen 2007 2008 Juli 20091 må skje i et forsvarlig tempo, slik at kvalite- 15 15 ten på tiltakene opprettholdes. Ungdom, per- soner med lav eller manglende utdanning og 10 10 midlertidig ansatte er særlig sårbare i et svekket arbeidsmarked. OECD anbefaler derfor en særlig innsats overfor disse grup- 5 5 pene. Tiltaksnivået bør trappes ned igjen når konjunkturene snur. 0 0 – Egenaktivitet og aktiv jobbsøking må fort- Fr ank r ik e Ty s k land Nor ge Neder land Finland området USA Stor br itannia Sv er ige Spania Danmar k Eur o- satt være en viktig del av arbeidsmarkedspo- litikken. Erfaringer har vist at mange bedrifter har stort behov for nyansettelser også i et svekket arbeidsmarked og det er derfor viktig at myndighetene legger til rette Figur 3.13 Arbeidsledighet i prosent av for nødvendig bistand for å stimulere jobbsø- arbeidsstyrken i utvalgte OECD-land kingen blant arbeidsledige. 1 For USA og Storbritannia er det brukt ledighetstall for – Ved en markert økning i ledigheten kan det henholdsvis august og mai 2009. på midlertidig basis vurderes å gi flere Kilde: OECD. muligheter til å motta trygd eller å øke den maksimale varigheten av ledighetstrygden. Slike endringer må ikke hindre jobbsøkings- aktiviteter.gjengelighet og oppfølging av personer med helse- regelverket for arbeidsavklaringspenger gir motta-relaterte ytelser. Dette er områder som vil bli prio- kerne økonomisk trygghet samtidig som det leg-ritert i 2010. Innføringen av arbeidsavklaringspen- ger til rette for at flere raskere skal komme i arbeid.ger som skal erstatte dagens rehabiliteringspenger, Videre er Arbeids- og velferdsdirektoratet gitt full-attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad, er makt til å forenkle saksbehandlingen ved innvil-utsatt fra 1. oktober 2009 til 1. mars 2010. Det nye gelse av dagpenger, og etaten er blitt tilført flere
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 87 Nasjonalbudsjettet 2010ressurser. Det er igangsatt en prosess for å evalu- rende arbeidsliv. Behovet for forsterket innsats erere NAV-reformen. blitt aktualisert av den svakere utviklingen i Kvalifiseringsprogrammet som ble innført i arbeidsmarkedet. Konkretiseringen av dette arbei-2007, er en sentral del av Regjeringens fattigdoms- det vil bygge på erfaringene med dagens IA-avtale.satsing. Programmet innebærer en forsterket inn- I denne sammenhengen må en også trekke lær-sats overfor personer med vesentlig nedsatt dom av politikken som føres for redusert sykefra-arbeids- og inntektsevne og som står uten eller vær og inkludering av arbeidskraft i andre land.med svært begrensede ytelser til livsopphold fra Uførepensjonsutvalget la 16. mai 2007 fram sinfolketrygden. Deltakere skal tilbys arbeidsmar- innstilling, NOU 2007:4 Ny uførestønad og nykedstiltak når dette er hensiktsmessig. Ved utgan- alderspensjon til uføre. Utvalget hadde som man-gen av august 2009 deltok om lag 5 700 personer på dat å gjennomgå dagens uføreordning med sikteprogrammet. på tilpasning til en framtidig allmenn tidligpen- Regjeringen ønsker å stimulere til forlenget sjonsordning og til ny opptjeningsmodell forarbeidsinnsats blant eldre arbeidstakere. I dag får alderspensjon i folketrygden. Det tas sikte på å69-åringer avkortet alderspensjonen fra folketryg- fremme en proposisjon med forslag om ny uføre-den med 40 pst. av arbeidsinntekt utover 2G. ytelse og alderspensjon til tidligere uførepensjonis-Regjeringen ønsker å oppheve denne regelen fra 1. ter i 2010.januar 2010, slik den gjorde for 67-åringer fra 1. Den nye utlendingsloven, som legger til rettejanuar 2008 og for 68-åringer fra 1. januar 2009. for enklere rekruttering av utenlandsk arbeids-Med dette vil alle alderspensjonister ha anledning kraft bl.a. gjennom ordningen med økt ansvar fortil å kombinere arbeidsinntekt og alderspensjon arbeidsgivere ved rekruttering av faglært og høytuten avkorting av pensjonsutbetalingen. Dette er i kvalifisert arbeidskraft, er planlagt iverksatttråd med de prinsipper en har lagt vekt på i pen- 1. januar 2010. Overgangsreglene for arbeidsinn-sjonsreformen, der det vil bli innført fleksibel pen- vandrere fra de landene som ble medlemmer avsjonsalder fra 62 år fra 1. januar 2011 uten avkor- EU i 2004, utløp 1. mai i år. I tillegg er kravet omting av pensjonen mot eventuell arbeidsinntekt. oppholdstillatelse for EØS- og EFTA-borgere blitt Avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avta- erstattet med en enklere registreringsordning, fralen), som ble inngått 3. oktober 2001 og videreført 1. oktober 2009. Overgangsreglene for Romania ogi 2005, utløper ved utgangen av 2009. IA-avtalen Bulgaria, som kan videreføres fram til 2012, vil bliskal bidra til et mer inkluderende arbeidsliv, blant vurdert årlig.annet ved at sykefraværet og antallet på uføretrygd Regjeringen vil fortsette arbeidet med å leggereduseres. Avtalen har tre delmål: til rette for mobilitet av arbeidskraft i nordområ-– At sykefraværet skal reduseres med 20 pst. i dene. Fra 1. desember 2008 ble det gitt utvidet forhold til nivået i 2. kvartal 2001, mulighet for russere fra Barentsregionen uten– at langt flere personer med redusert funksjons- dokumentert kompetanse til å kunne arbeide mid- evne skal tilsettes i ordinært arbeid, lertidig i alle næringer i de tre nordligste fylkene,– at den reelle pensjonsalderen skal økes. mens de tidligere bare hadde tillatelse til å arbeide i fiskeindustrien. Fra 1. september 2009 er vilkå-IA-avtalen er nylig evaluert av SINTEF. I 2. kvartal rene for arbeidstillatelse for russiske grensepend-2009 lå sykefraværet på om lag samme nivå som i lere endret, slik at det kan gis tillatelse til deltidsar-2. kvartal 2001 og om lag 13 pst. høyere enn da beid.avtalen ble reforhandlet i 2005. Det er dermed Regjeringen satte i vår ned et utvalg som skalklart at målet om en reduksjon i sykefraværet på vurdere konsekvensene av økt migrasjon for den20 pst. ikke ble nådd. Videre viser evalueringen fra norske velferdsmodellen. Utvalget er bedt om åSINTEF at det ikke har vært noen markert økning beskrive og vurdere de elementene i den norskei tilsettingen av personer med redusert funksjons- velferdsmodellen som påvirker og påvirkes av enevne. Tall fram til 2008 viser at målet om å øke den økende migrasjon, herunder regelverket for opptje-forventede pensjonsalderen er innfridd, men det er ning av rettigheter og eksport av ytelser. Utvalgetifølge SINTEF uklart om dette skyldes IA-avtalen skal også vurdere om et større etnisk og kulturelteller bedringen i arbeidsmarkedet i denne perio- mangfold kan antas å påvirke synet på og bruken avden. Samtidig påpeker SINTEF at IA-avtalen kan dagens velferdsordninger, samt konsekvensene avha bidratt til en bedre oppfølging av de sykmeldte. økt migrasjon for lønnsdannelsen og omfanget avDet vil også framover være behov for et tett og for- uformell sektor i arbeidslivet. Utvalget skal avle-pliktende samarbeid mellom partene og myndig- vere sin utredning innen 6. mai 2011.hetene for å styrke arbeidslinjen og et mer inklude-
    • 88 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 20103.6 Inntektspolitikken lingsmodellen bygger på at lønnsveksten over tid må holdes innenfor rammer som konkurranseut-Det inntektspolitiske samarbeidet er en sentral del satt sektor kan leve med.av den økonomiske politikken i Norge. I likhet med Det tekniske beregningsutvalget for inntekts-de øvrige nordiske landene har Norge et omfat- oppgjørene anslår veksten i gjennomsnittlig års-tende sosialt sikkerhetsnett, høy organisasjons- lønn til 6,0 pst. i 2008, opp fra 5,4 pst. i 2007. Lønns-grad og en forholdsvis koordinert lønnsdannelse. veksten i fjor var den høyeste siden 1998, og klartDet sosiale sikkerhetsnettet gir økonomisk trygg- over gjennomsnittet for de siste ti årene på 4,7 pst.het for arbeidstakere og legger dermed et grunn- Lønnsveksten hos Norges viktigste handelspart-lag for en fleksibel og omstillingsdyktig økonomi. nere var til sammenlikning 2,5 pst. i fjor. Med enEn koordinert lønnsdannelse har bidratt til en jevn kronestyrking på 0,5 pst. økte lønnskostnadeneinntektsfordeling og lav arbeidsledighet. målt i felles valuta dermed i underkant av 4 pro- De nordiske landene har tradisjon for en bred sentpoeng mer i Norge enn hos handelspartnernesosial dialog og medvirkning fra partene i arbeids- i 2008.livet. Dette bidrar til felles forståelse av den økono- Lønnsveksten har vært høyere i Norge enn hosmiske politikken og av lønnsdannelsens betydning handelspartnerne over flere år, noe som har ført tilfor den økonomiske utviklingen. Viktige fora for et høyt kostnadsnivå i norsk industri sammenlik-denne dialogen i Norge er kontaktutvalget mellom net med andre land. Ifølge TBU lå timelønnskost-Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidsli- nadene for industriarbeidere i fjor 43 pst. høyere ivet og Det tekniske beregningsutvalget for inn- Norge enn hos våre handelspartnere målt i fellestektsoppgjørene (TBU). valuta, jf. figur 3.14. Medregnet funksjonærene i Regjeringen legger vekt på å videreføre det inn- industrien er lønnskostnadsnivået rundt 28 pst.tektspolitiske samarbeidet. Dette samarbeidet leg- høyere i Norge enn hos våre viktigste handelspart-ger til rette for en felles forståelse av situasjonen i nere. Høye priser på viktige norske eksportpro-norsk økonomi blant partene i arbeidslivet og til at dukter har gjennom flere år bidratt til at lønnsom-det så langt som mulig er enighet om tallgrunnla- heten likevel har vært god i konkurranseutsatteget for lønnsforhandlingene. næringer sett under ett. Fallet i etterspørselen og Gjennomføringen av inntektsoppgjørene er den markerte nedgangen i prisene på norskepartenes eget ansvar. Den norske lønnsforhand- eksportvarer i kjølvannet av den internasjonale Lønn og ledighet A. Lønnskostnader for industriarbeidere i B Årslønnsvekst2) for alle grupper og antall Norge i forhold til handelspartnerne1). Felles arbeidsledige (AKU) i prosent av valuta. Indeks. Norges handelspartnere =100 arbeidsstyrken. Årsgjennomsnitt 150 150 7 7 6 6 140 140 5 5 130 130 4 4 3 3 120 120 2 2 AKU-ledighet 110 110 1 Årslønnsvekst 1 0 0 100 100 1990 1994 1998 2002 2006 2010 1995 2000 2005 2010Figur 3.14 Lønn og ledighet1 Et gjennomsnitt av handelspartnerne i EU2 Inkl. kostnader til ferieutvidelse i 2000 og 2001Kilder: Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 89 Nasjonalbudsjettet 2010finanskrisen og tilbakeslaget i verdensøkonomien I budsjettdokumentene beskriver Regjeringenhar imidlertid redusert lønnsomheten betydelig. hovedtrekk i den økonomiske utviklingen, og det Årets lønnsoppgjør var et mellomoppgjør. Avta- gjøres rede for politikken på en lang rekke områ-kende vekst og økt arbeidsledighet i norsk og der av betydning for innbyggernes livskvalitet.internasjonal økonomi, krevende markedsforhold Sammenhengene mellom overordnet økonomiskog press på lønnsomheten for en rekke bedrifter, utvikling, politiske beslutninger og den enkeltessærlig i eksportrettet næringsvirksomhet, har livskvalitet er kompliserte. Blant annet kan enkelt-bidratt til å dempe lønnsveksten i inneværende år. personer ha svært ulike oppfatninger om hva somPå bakgrunn av resultatene i årets lønnsoppgjør er viktig for deres livskvalitet, samtidig som mangeanslås årslønnsveksten til 4 pst. i år. av disse forholdene bare i begrenset grad lar seg Selv med en oppgang i økonomien framover, vil påvirke gjennom politiske beslutninger.situasjonen fortsatt være krevende for mange Stortinget behandlet i juni i år et representant-bedrifter, og usikkerheten vil være stor. Utviklin- forslag om måling av livskvalitet. Stortinget ba igen i arbeidsmarkedet følger gjerne aktivitetsut- denne sammeheng Regjeringen ha en bred drøf-viklingen med et tidsetterslep, slik at det anslås en ting av måling av livskvalitet, herunder videreut-viss økning i arbeidsledigheten til neste år. Utvik- vikling av arbeidet med indikatorer for bærekraftiglingen internasjonalt tyder videre på en svært utvikling. Videre ba Stortinget Regjeringen rappor-moderat lønnsvekst hos våre handelspartnere i tere tilbake om dette arbeidet i Nasjonalbudsjettet2010. Sammen med et lavt lønnsoverheng inn i 2010.2010 kan disse forholdene tilsi at lønnsveksten kan Som ledd i sin oppgave som det sentrale organgå videre ned til neste år. Det legges i denne mel- for offisiell statistikk, utarbeider og sprer Statistiskdingen til grunn at årslønnsveksten fra 2009 til sentralbyrå (SSB) mye informasjon som må inngå2010 avtar til 3½ pst. Dette innebærer en reallønns- i kartlegging og analyser av livskvalitet. Den offisi-vekst på snaut 2 pst. elle statistikken konsentrerer seg om målbare og Til sammenlikning anslås lønnsveksten hos objektive størrelser, og SSBs analyser av levekårhandelspartnerne til om lag 1½ pst. i år og 1¾ pst. og velferd er i stor grad basert på data fra registretil neste år. Dette innebærer at den kostnadsmes- og andre eksisterende datakilder. SSB foretar ogsåsige konkurranseevnen vil svekkes videre, både i omfattende intervjuundersøkelser, herunder leve-inneværende og neste år. I år motvirkes imidlertid kårsundersøkelser. Levekårsundersøkelsene ersvekkelsen av en noe svakere kronekurs. gjennomført jevnlig siden 1973 og belyser leve- kårskomponentene økonomiske forhold, bofor- hold, fritid, sosialt nettverk, utdanning, arbeidsfor-3.7 Livskvalitet hold, lovbrudd, helse og arbeidsmiljø. Ikke alle levekårskomponentene samles inn hver gang. I til-3.7.1 Mål for samfunnsutviklingen legg har SSB gjennomført levekårsundersøkelserRegjeringen fører en politikk som bygger på rett- blant utvalgte grupper, herunder stønadsmotta-ferdighet og fellesskap. Hovedmålet for Regjerin- kere, barn, ungdom, arbeidsledige, enslige forsør-gens arbeid er å gi alle mennesker i Norge mulig- gere og innvandrere. Spørsmålene i levekårsun-het til å utvikle sine evner og leve gode og dersøkelsene omfatter også enkelte subjektive vur-meningsfylte liv. Den sentrale visjonen er at deringer. I 2003 ble levekårsundersøkelsene i SSBdagens generasjon skal kunne overlate til neste innlemmet i Eurostats Survey on Income and Livinggenerasjon noe mer verdifullt enn det vi selv over- Conditions, og for de siste årene kan viktige leve-tok. For å bidra til en slik samfunnsutvikling har kårskomponenter dermed sammenliknes medRegjeringen satt seg høye politiske mål som er europeisk statistikk.nedfelt i regjeringspartienes felles politiske platt- Gjennom de siste tiårene er det gjennomførtform for stortingsperioden 2010–2013. flere nasjonale og internasjonale studier hvor en Muligheten for den enkelte til å utvikle sine forsøker å måle innbyggernes oppfatning av egenevner og leve gode og meningsfylte liv avhenger av livskvalitet. Det er skrevet en rekke bøker rundten rekke forhold. Helse, sosiale relasjoner og øko- problemstillingen med ulike faglige innfallsvinkler,nomiske forhold er sentrale faktorer. Deltakelse i og siden 2000 er det utgitt et eget internasjonaltarbeidslivet bidrar til økt velferd for den enkelte, fagtidsskrift Journal of Happiness Studies. I Norgebåde fordi det gir økt inntekt og fordi arbeidslivet gjennomfører Synovate undersøkelsen Norsker en viktig arena for sosial integrering. Høy yrkes- Monitor, der et representativt utvalg av den norskedeltaking er også en viktig forutsetning for å kunne befolkningen blir spurt om de stort sett vilvidereføre gode offentlige velferdsordninger. beskrive seg selv som meget lykkelig, ganske lyk-
    • 90 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010kelig, ikke spesielt lykkelig eller slett ikke lykkelig. sene kan belyses med statistikk fra SSB. I tillegg tilUndersøkelsen er gjennomført regelmessig siden levekårsundersøkelsene, kan bl.a. tidsbruksunder-1985. Slike målinger av lykke eller livskvalitet vil søkelsene si en del om hva slags liv folk lever. Tids-være subjektive og trolig også avhenge av hvilket bruksundersøkelser er gjennomført av SSB hvertbilde den enkelte har av levestandard mv. for andre tiår fra 1971 og gir en samlet oversikt over befolk-personer, særlig i nærmiljøet. Undersøkelsene ningens tidsbruk på ulike aktiviteter.viser at de fleste ikke har problemer med å svare på Det pågår for tiden betydelig arbeid knyttet tilspørsmål om hvor lykkelige de er ut fra en gitt videreutvikling av måling av livskvalitet. Tre sen-skala. I Norsk Monitor er det mellom 0,4 og 1,6 pst. trale internasjonale initiativ er Measuring the pro-som lar spørsmålet stå ubesvart. gress of societies, som gjennomføres i regi av Ifølge Norsk Monitor ser det ut til at tilfredshet OECD, Eurostats gjennomgang av ulike nasjonalemed nære relasjoner har stor betydning for folks og internasjonale indekser for «wellbeing», «happi-lykkenivå. Også andre subjektive forhold framstår ness» mv., og Frankrikes Commission on the Mea-som viktige, jf. figur 3.15. Enkelte objektive størrel- surement of Economic Performance and Social Pro-ser som bosituasjon og inntekt, kommer imidlertid gress, oppnevnt av president Sarkozy og medogså høyt på listen, jf. nærmere diskusjon i boks Joseph Stiglitz som leder, jf. boks 3.10. Videre3.9. pågår arbeid i noen enkeltland og i internasjonale SSB publiserer statistikk som beskriver utvik- organisasjoner og forskningsmiljøer. I tillegg til enlingen i de objektive størrelsene i figur 3.15 eller generell interesse for denne type problemstillin-for variable som er svært overlappende med disse. ger, er manglende tillit til at offisiell statistikk gir etOgså utviklingen i en del av de subjektive størrel- riktig bilde av samfunnsutviklingen, blitt trukket Effekt på lykkenivå Tilfreds med nære relasjo ner B o r sammen med familie Opplever egen helse so m go d Tilfreds med samfunnet Tilfreds med egen øko no mi Høy husho ldningsinntekt Tilfreds med egen kro pp Ikke bekymret fo r egen framtid Tilfreds med egen alder Høy so sial tillit - sto ler på andre Fo r ulikhet o g mo t utjevning Liten frykt fo r negative hendelser Optimist mht. samfunnsutviklingen Lite bruk av lege/medisiner M isliker ikke mye spo rt på TV Har o mgangsvenner Ung (1 5-44 år) Har mange eiendeler Høy tillit til helse-/so sialvesenet Snakker med mange nabo er Ikke o vervektig Tiltro til po litikeres dyktighet P atrio tisk - sto lt o ver å være no rsk Religiøs i tro o g praksis Ser lite på TV M o derat miljøbekymret Røyker ikke Høy utdanning A ktivt friluftsliv M ener ikke at kvinner diskrimineres Lav innvandrerskepsis Deltar i kulturelle aktiviteter 0 5 10 15 20 25 30 35 40Figur 3.15 Effekt på lykkenivå11 For hver egenskap deles utvalget i to deler, av mest mulig lik størrelse. Eksempelvis var 40 pst. av respondentene sjelden eller aldri bekymret for egen framtid. Disse gis en høy verdi på denne egenskapen. Deretter sammenliknes lykkenivået mellom på den ene siden de som sjelden eller aldri er bekymret for egen økonomi, og på den andre siden de som av og til eller ofte er bekymret. Lykkenivået er definert som prosent meget lykkelig minus prosent ikke lykkelig. Forskjellen mellom lykkenivået for de to grup- pene kalles effekt på lykkenivået. I denne figuren tas det ikke hensyn til andre faktorer som påvirker lykkenivået.Kilde: Norsk Monitor 2005, referert i Ottar Hellevik (2008): Jakten på den norske lykken.
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 91 Nasjonalbudsjettet 2010 Boks 3.9 Blir vi lykkeligere av å bli rikere? Tilgjengelig statistikk tyder på at det er en posi- klaring. Resultatene fra Norsk Monitor-undersø- tiv samvariasjon mellom inntekt på den ene kelsene tyder på at personer med et idealistisk siden og for eksempel helse, levealder, utdan- verdisyn oppgir høyere nivå på opplevd lykke ning og familiesituasjon på den andre. Årsaks- enn personer med et materialistisk verdisyn. sammenhengene kan gå begge veier. Samtidig påviser undersøkelsen at det mellom Spørreundersøkelser tyder samtidig på at mate- 1985 og 2003 ble vanligere med en materialis- riell levestandard ikke er uten betydning for det tisk verdiorientering i den norske befolkningen, rapporterte subjektive lykkenivået. Internasjo- mens utviklingen i perioden 2003–2007 gikk i nal forskning viser noe varierende resultater, motsatt retning. Verdisyn kan derfor ha trukket men hovedinntrykket er at det rapporterte i retning av lavere lykkefølelse fram til 2003, nivået på lykke eller tilfredshet er høyere i rike mens den de siste årene har trukket i positiv ret- land enn i fattige, og det er høyere for mer vel- ning på samme måte som den økonomiske stående grupper i et land enn for mindre velstå- utviklingen. ende grupper. Lykkenivået i rike land ser likevel ut til å være stabilt til tross for stadig økende materiell Det norske lykkenivået velstand. Noen mener dette tyder på at over et visst inntektsnivå er det relativ velstand som er 15 15 viktig, mens generell velstandsvekst ikke bidrar til økt opplevd lykke. Andre har framhevet at 12 12 medianinntekten, bl.a. i USA, har økt klart min- dre enn BNP. Det trekker i retning av at den 9 9 materielle levestandarden for store deler av befolkningen ikke har økt like sterkt som BNP, og at det derfor i mindre grad er en motsetning 6 6 mellom antakelsen om at økt inntekt gir økt lykke og observasjonen av et stabilt lykkenivå i 3 3 rike land. I Norge har Ottar Hellevik analysert resulta- 0 0 tene fra Norsk Monitor-undersøkelsene. Han argumenterer for at økt velstand har bidratt til 01 03 05 07 85 87 89 91 93 95 97 99 20 20 20 19 19 19 19 19 19 19 19 20 økt opplevd lykke også i Norge de siste tiårene, men at andre faktorer har trukket i motsatt ret- Figur 3.16 Lykkenivå i Norge. Prosent meget lyk- ning fram til de siste årene. Etter 2003 finner kelig minus prosent ikke lykkelig han imidlertid en stigning i det norske lykkeni- Kilde: Norsk Monitor 2005, referert i Ottar Hellevik (2008): vået, jf. figur 3.16. Hellevik framhever utviklin- Jakten på den norske lykken. gen i befolkningens verdisyn som en mulig for-fram som en viktig bakgrunn for arbeidet, bl.a. i som produseres i et land i løpet av en gitt periode,Frankrike. I Norge viser Synovates profilundersø- for eksempel et år. BNP er ikke ment å være et målkelse for 2008 at 57 pst. av befolkningen oppgir å på utviklingen i samlet velferd, men summerer oppha et «meget godt» eller «ganske godt» totalinn- brutto inntekts- eller verdiskaping i markedsrettettrykk av SSB, mens bare 5 pst. sier de har et «litt næringsvirksomhet, offentlig forvaltning og ide-dårlig» eller «meget dårlig» inntrykk. elle organisasjoner. Det er dermed flere viktige for- hold som ikke fanges opp, som frivillig arbeid og ubetalt arbeid hjemme. At verdiskapingen regnes3.7.2 Økonomiske indikatorer basert på brutto innebærer at en ikke trekker fra kostnadene nasjonalregnskapet ved slitasje på produksjonsutstyret. Slike kostna-Brutto nasjonalprodukt (BNP) er et sentralt og der beregnes imidlertid i regnskapet og kan trek-mye brukt mål på verdien av alle varer og tjenester kes fra for å komme fram til størrelsen netto nasjo-
    • 92 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010 Boks 3.10 Sentrale initiativ for videreutvikling av livskvalitetsmålinger Prosjektene i regi av OECD, Eurostat og den ulike indekser vurdert, og ni ble pekt ut som franske Stiglitz-kommisjonen benytter ulike til- aktuelle for videre arbeid. Tre av dem har en nærminger. subjektiv tilnærming (a. Life satisfaction, b. Posi- Prosjektet Measuring the progress of societies tive/negative affect schedule, c. Psychological i regi av OECD er organisert som et nettverk. needs scale), tre er objektive (a. Human develop- Ifølge prosjektets programerklæring skal det ment index, b. Index of human wellbeing, c. Qua- bidra til utviklingen av et sett av økonomiske, lity of life index) og tre kombinerer disse (a. sosiale og miljømessige nøkkelindikatorer som Happy life expectancy, b. The Economist’s quality kan gi et utfyllende bilde av hvordan samfun- of life index, c. Set of wellbeing measures). nets kvalitet utvikler seg. Videre sikter det mot Eurostat sikter mot å komme med én anbefaling å fremme bruken av slike indikatorsett, bl.a. for innen utgangen av 2009. å bidra til faktabaserte beslutninger. OECD har Den franske Commission on the Measure- organisert to verdensomspennende konferan- ment of Economic Performance and Social Pro- ser, i 2004 og i 2007. På konferansen i Istanbul i gress (Stiglitz-kommisjonen) ble oppnevnt av 2007 ble det vedtatt en Istanbul-erklæring som President Sarkozy for å vurdere eksisterende rettesnor for det videre arbeidet. Erklæringen mål på økonomisk utvikling og deres relevans er undertegnet av en rekke internasjonale orga- for samfunnets velvære og økonomisk, miljø- nisasjoner, bl.a. FN, OECD, Verdensbanken, messig og sosial bærekraft. Kommisjonen har Organisasjonen av islamske stater, EU og arbeidet langs tre hovedlinjer, som de kaller EFTA, samt av flere enkeltpersoner. Det er plan- klassiske BNP-problemstillinger, livskvalitet og lagt en tredje konferanse i Sør-Korea i oktober i bærekraftig utvikling og miljø. Joseph E. Stiglitz år, der man bl.a. tar sikte på å presentere en ledet kommisjonen, og i tillegg deltok eksperter klassifisering av sentrale indikatorer. I det fore- fra akademia og internasjonale organisasjoner liggende forslaget deles framskrittsbegrepet inn fra flere land. Sekretariatet besto av represen- i menneskelig velvære, økonomi, styring, kultur tanter fra det franske statistikkbyrået Insee, et og økosystem. fransk konjunkturinstitutt OFCE, samt OECD. Eurostat og EU-kommisjonen har også egne Kommisjonen la fram en foreløpig rapport i juni aktiviteter på området. Eurostats tilnærming i år og en endelig rapport i september. Rappor- går ut på å gjennomgå en lang rekke eksiste- ten inneholder tolv anbefalinger om videreutvik- rende nasjonale og internasjonale indekser for ling og bruk av statistikk, jf. boks 3.11. livskvalitet. På et strategimøte i juli i fjor ble 50nalprodukt. Kostnadene er usikkert anslått. Denne forhold publiseres det mye statistikk om bl.a.usikkerheten følger med i tallene for netto nasjo- yrkesaktivitet og inntekt og forbruk for ulike grup-nalprodukt, som derfor er mindre brukt ved sam- per i befolkningen. Denne informasjonen benyttesmenlikninger mellom land og over tid enn BNP. i fordelingsanalyser, men publiseres ikke like hyp-Eventuell forringelse av natur- og miljøkapital fan- pig som makrotallene, og i mange tilfelle med etges ikke opp i dagens nasjonalregnskap. Forhol- større tidsetterslep.dene omtalt ovenfor kan i prinsippet inkluderes i Det finnes også en del beregninger av uliketallene, men de kan også ivaretas i supplerende varianter av justert BNP. Disse kan for eksempel taberegninger. BNP er et sentralt begrep i nasjonal- hensyn til fritid eller miljøbelastninger. På detteregnskapet, og må beregnes i tråd med gjeldende området foreligger det imidlertid i liten grad syste-internasjonale retningslinjer. matiske beregninger som er sammenliknbare over BNP er et mål for samlet inntekt, og sier ikke lang tid eller mellom land.noe om hvordan inntektene er fordelt mellom inn- Både i nasjonale statistikkbyråer, internasjo-byggerne i et land. Det finnes imidlertid en rekke nale organisasjoner som Eurostat og FN, og forsk-internasjonalt anerkjente mål på ulikhet i en forde- ningsmiljøer pågår det arbeid knyttet til videreut-ling, bl.a. Gini-koeffesienter. I tillegg til nasjonal- vikling av nasjonalregnskapet, herunder måling avregnskapets helhetlige beskrivelse av økonomiske BNP. Sentrale spørsmål omfatter bedre måling av
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 93 Nasjonalbudsjettet 2010produksjon og konsum av offentlige tjenester, mål levekår i Norge. I Samfunnsspeilets dobbeltutgavepå ulikhet i en fordeling og behandling av hjemme- nummer 5–6 har SSB de siste årene presentert etproduksjon og fritid. SSB deltar aktivt i dette arbei- omfattende sett av nøkkeltall om befolkningensdet. levekår i Norge. I 2008 ble det publisert indikatorer Stiglitz-kommisjonen anbefaler i sin rapport en som dekket følgende emner: 1) befolkning,mer systematisk utnyttelse av den omfattende 2) helse, 3) pleie og omsorg, 4) utdanning,informasjonen som ligger i nasjonalregnskapsstati- 5) arbeid og arbeidsmiljø, 6) inntekt, lønn og for-stikken. Videre anbefaler kommisjonen økt bruk bruk, 7) trygd, sosialhjelp og barnevern,av fordelingsmål, for eksempel utviklingen i media- 8) boforhold og boligøkonomi, 9) fritid og kultur,nen (den midterste observasjonen i en fordeling, 10) kriminalitet, 11) sosial og politisk deltaking ogeksempelvis inntektsfordelingen), eller tall for 12) økonomi. Flere av indikatorene belyser for-grupper. Den argumenterer også for økt bruk av skjeller mellom aldersgrupper, kjønn, inntekts-satellittregnskaper som inkluderer husarbeid og grupper eller andre kriterier. I internettnettutga-fritid, jf. boks 3.11. ven er de fleste indikatorene oppgitt for alle år fra og med 1980. Det er også laget egne undersøkelser eller analyser av en del grupper i befolkningen, for3.7.3 Supplerende indikatorer for eksempel eldre, enslige forsørgere, innvandrere, livskvalitet studenter, aleneboere og innsatte i fengsler.Statistisk sentralbyrå publiserer jevnlig et bredt Også OECD publiserer jevnlig en stor mengdeutvalg av analyser og nøkkeltall om befolkningens statistikk om ikke-økonomiske størrelser som Boks 3.11 Stiglitz-kommisjonens anbefalinger Den franske Commission on the Measurement of 9. Statistikkbyråer bør vektlegge informasjon Economic Performance and Social Progress (Stig- om ulike dimensjoner av livskvalitet. Arbei- litz-kommisjonen) presenterte 14. september det bør legge til rette for aggregering over d.å. sin endelige rapport. Kommisjonen diskute- dimensjonene, slik at forskjellige samlein- rer hva slags indikatorer som bør brukes for å få dekser kan konstrueres. et mest mulig dekkende bilde av samfunnsutvik- 10. Både objektive og subjektive mål på velferd lingen. Kommisjonen oppsummerer sine anbe- gir viktig informasjon om personers livskvali- falinger i tolv punkter: tet. Statistikkbyråenes undersøkelser bør 1. Legg mer vekt på inntekt og konsum enn pro- derfor bl.a. inkludere spørsmål om den duksjon i vurderinger av materiell velstand. enkeltes vurderinger av egen livssituasjon. 2. Vektlegg husholdningenes perspektiv. 11. Bærekraftsvurderinger krever et eget, veli- 3. Vurder inntekt, konsum og formue i sam- dentifisert indikatorsett. En avgjørende menheng. egenskap ved indikatorene i et slikt sett må 4. Legg større vekt på fordelingen av inntekt, være at de kan tolkes som variasjon i en konsum og formue. underliggende beholdning. 5. Utvid inntektsmålene til ikke-markedsba- 12. De miljømessige aspektene ved bærekraft serte aktiviteter. fortjener en egen oppfølging basert på et 6. Det bør arbeides for bedre mål på helse, gjennomtenkt sett av indikatorer. Spesielt er utdanning, personlige aktiviteter og miljø- det behov for en indikator for nærhet til far- messige rammer. Spesielt bør utvikling og lige nivåer av miljøødeleggelse (eksempelvis implementering av robuste, troverdige mål knyttet til klimaendringer eller utryddelse av på sosiale relasjoner, politiske rettigheter og fiskebestander). utrygghet vektlegges. 7. Alle typer livskvalitetsindikatorer bør gi en Rapporten er engelskspråklig og kan leses på grundig vurdering av ulikhet. http://www.stiglitz-sen-fitoussi.fr/en/ 8. Utformingen av spørreundersøkelser bør ta index.htm. hensyn til sammenhengene mellom livskvali- tet på ulike områder. Denne informasjonen bør brukes ved politikkutvikling på ulike fel- ter.
    • 94 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010belyser viktige trekk ved samfunnsutviklingen. En skolegang (gjennomsnittlig antall år med utdan-rekke av disse er samlet i publikasjonene Educa- ning) og inntektsnivå målt ved BNP. Både leveal-tion at a glance, Health at a glance og Society at a der, skolegang og inntektsnivå kan oppfattes somglance. mål i seg selv, men også som forhold som gir Indikatorene presentert i Samfunnsspeilet muligheter til livsutfoldelse. Det finnes også vari-belyser de fleste områder som trekkes fram i dis- anter av HDI som måler grad av fattigdom og like-kusjoner om livskvalitet. De viser imidlertid ikke stilling. HDI er jevnt over mer relevant for fattigeom de observerte forskjellene skyldes ulike prefe- enn rike land. Forskere og internasjonale organisa-ranser eller ulike valgmuligheter, for eksempel sjoner har også utarbeidet en rekke ulike indekser.som følge av ulikt inntektsnivå. Stiglitz-kommisjo- En forløper var Nordhaus og Tobins Measure ofnen trekker fram at en såkalt ekvivalent tilnær- Economic Welfare, som tar utgangspunkt i samletmingsmetode kan gi ytterligere informasjon. privat konsum, men trekker fra aktiviteter somHovedpoenget med metoden er at man setter opp ikke bidrar til velferd (herunder pendling og juri-et referansesett der situasjonene enkelt kan range- diske tjenester) og legger til pengemessige estima-res i stigende rekkefølge (for eksempel fordi man ter for bl.a. fritid og hjemmearbeid. The Index offår mer av alt eller den eneste forskjellen er økende Economic Well-Being, utviklet av Osberg oginntektsnivå). Slike undersøkelser er imidlertid Sharpe, veier sammen nåværende konsum, formu-kompliserte å gjennomføre. Selv om tilnærmingen esutvikling, ulikhet og andre sosiale risiki og miljø-brukes i forskningssammenheng, er det derfor belastninger. Det finnes også indekser som kombi-vanskelig å forestille seg hvordan den kan tas i nerer objektive og subjektive mål. The Happy Pla-bruk i et løpende kartleggingsarbeid. net Index, som utarbeides av en organisasjon kalt Stiglitz-kommisjonen trekker også fram to New Economics Foundation, veier sammen mål påandre retninger innenfor studier av livskvalitet. forventet levealder, miljøbelastning og subjektiveRetningen som vektlegger den enkeltes subjektive oppfatninger av lykke. Denne type indekser bely-oppfatning av egen situasjon, fokuserer dels på ser i liten grad forskjeller mellom grupper i befolk-lykke, dels på tilfredshet. Forskning tyder på at det ningen eller enkeltpersoner. De har også blitt kriti-er en klar samvariasjon mellom oppfatningen på sert for å gi inntrykk av å være mer presise enn dedisse to områdene, men langt fra fullt samsvar. i realiteten er, og at presentasjonen av dem ofte leg-Sammenhengene mellom rapportert opplevd ger uforholdsmessig stor vekt på forskjellen mel-lykke, objektive levekår og politiske beslutninger lom land som kommer ut svært likt.er kompliserte og uoversiktlige. Subjektiv tilfreds- Kompleksiteten innenfor denne typen indikato-het vil dessuten avhenge av hvilke forventninger rer gjenspeiles i at Stiglitz-kommisjonens anbefa-den enkelte har. Lave forventninger kan gi høy linger på disse områdene er mindre presise enn forgrad av tilfredshet. I vurderingen av samfunnsut- behandlingen av tradisjonelle økonomiske størrel-viklingen eller politikken som føres i et land, kan ser. Kommisjonen vektlegger imidlertid behovetdet være uheldig å vektlegge tilfredshet som skyl- for bredt informasjonstilfang og grundig belysningdes slike forhold. av ulikhet. I tillegg legger den vekt på økt bruk av En tredje retning legger vekt på hvilke mulig- subjektive mål og at man bør tilstrebe å se ulikeheter den enkelte har for livsutfoldelse. Siden den områder i sammenheng.faktiske situasjonen en person befinner seg i, ikke Det er over lengre tid blitt arbeidet med indika-bare avhenger av muligheter, men også av valg, jf. torer for miljø og bærekraftig utvikling. Arbeidetat det er stor forskjell på å sulte og å faste, reiser omfatter både store sett av indikatorer, sammen-også denne tilnærmingen til livskvalitet en rekke satte indekser, ulike justeringer av BNP eller andrevanskelige måleproblemer. Tilnærmingen har inntekts- og formuesmål og indekser for overfor-imidlertid inspirert empirisk forskning på enkelt- bruk (såkalte økologiske fotavtrykk). I Norge erområder. det utarbeidet et eget sett med indikatorer for Internasjonalt er det utviklet grove indekser bærekraftig utvikling. Bredden i de indikatorenesom sikter mot en bredere sammenlikning av leve- som benyttes, må ses i sammenheng med at bære-standarden mellom land enn det som er mulig der- kraft setter krav til samfunnsutviklingen på ensom en bare har tilgang til BNP-tall. Slike indekser rekke ulike områder. Eksempelvis bygger det nor-tar som regel utgangspunkt i objektive og lett mål- ske indikatorsettet på de syv temaområdenebare kriterier og omfatter gjerne en kombinasjon 1) internasjonalt samarbeid for bærekraftig utvik-av økonomiske og andre indikatorer. Den mest ling og bekjempelse av fattigdom, 2) klima, ozonla-kjente er FNs Human Development Index (HDI), get og langtransporterte luftforurensninger,som består av tre deler som veies likt: levealder, 3) biologisk mangfold og kulturminner,
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 95 Nasjonalbudsjettet 20104) naturressurser, 5) helse- og miljøfarlige kjemi- har over tid utvidet sin statistikkproduksjon bl.a.kalier, 6) bærekraftig økonomisk og sosial utvik- innenfor temaer som miljø, fordeling og likestil-ling og 7) samiske perspektiver i miljø- og ressurs- ling.forvaltningen. Settet består av 18 indikatorer ogomfatter så forskjellige områder som norskeutslipp av klimagasser, bestandsutviklingen for 3.7.5 Bruk av én samleindikatorhekkende fugl, vannsystemer med god eller svært Det brede tilfanget av statistikk gjenspeiler delvisgod økologisk status og samlet energibruk per at det er svært mange forhold som har betydningenhet brutto nasjonalprodukt. Det inneholder også for den enkeltes livskvalitet. I en slik situasjon kanindikatorer for inntektsfordeling. Departementene det være fristende å lete etter én samleindikatorbenytter indikatorsettet i sine rapporteringer om som kan gi en enkel oppsummering. Som antydetarbeidet med bærekraftig utvikling, og utviklingen ovenfor, reiser imidlertid konstruksjon av en slikomtales i nasjonalbudsjettet hvert år, jf. kapittel 7. samleindikator en rekke vanskelige problemstillin-SSB rapporterer årlig om utviklingen i de ulike ger. En hovedutfordring er sammenveiing. Det erindikatorene. vanskelig nok ved konstruksjon av BNP, der en Det norske indikatorsettet er godt i tråd med bruker observerte priser for å gjøre størrelserStiglitz-kommisjonens anbefalinger. sammenliknbare. Relative priser gjenspeiler enkeltmenneskers valg, men innenfor de rammene som inntektsfordelingen gir. Der markeder mang-3.7.4 Bruk av indikatorer ler, kan en i noen tilfeller basere seg på kostnader,Utfordringene knyttet til måling av livskvalitet vari- mens en i andre sammenhenger må bruke mererer i noen grad mellom land. I en del land, først og indirekte målemetoder. Tilsvarende omregnings-fremst utviklingsland, er bedre statistikk en hoved- faktorer for livskvalitet gir seg ikke selv. Mens manutfordring. I Norge finnes det som omtalt ovenfor, i et marked i prinsippet kan skaffe seg mer av enstatistikk på de fleste områder som kan tenkes vare eller tjeneste ved å gi fra seg noe annet, vilinkludert i en anvendt, regelmessig måling av livs- bedre utfall på ett område som gir livskvalitet, ikkekvalitet. Spørsmålet er derfor i større grad hvilke nødvendigvis kunne kompensere for dårligereindikatorer som bør vektlegges i hvilke sammen- utfall på et annet.henger, og hvordan de bør sammenstilles og pre- Den enkeltes vektlegging av alle de ulike fakto-senteres. rene som påvirker livskvalitet, vil også variere Diskusjonen om bruk av indikatorer er viktig sterkt, og det er vanskelig å tenke seg en objektivogså internasjonalt. Eksempelvis legger Istanbul- måte å velge vekter på. Både hyppigheten og kvali-erklæringen fra OECDs konferanse i 2007 stor teten på statistikken varierer dessuten kraftig mel-vekt på å måle samfunnsmessig framgang ved lom ulike områder, og på en del områder kan detbruk av en rekke indikatorer basert på offisiell sta- være uklart hvordan størrelser bør måles. Uliketistikk. Videre presiseres det at systematisk infor- størrelser kan også virke sammen på måter sommasjon om samfnnsutviklingen vil kunne bidra til å det er vanskelig å kartlegge. Som følge av ulikestyrke demokratiske prosesser og gi innbyggerne preferanser, vil trekk ved samfunnsutviklingenøkt mulighet til å påvirke samfunnsutviklingen. som øker enkeltes tilfredshet, til og med kunneOver de neste par årene sikter prosjektet mot å eta- redusere andres. Mens økt fritid for noen er sværtblere verdensomspennende statistiske standarder etterlengtet, vil det for andre være av liten betyd-for beste praksis på området, i tillegg til å utvikle ning eller direkte negativt. De fleste vil mene atstatistiske mål som kan fylle ut eventuelle nye gode sosiale relasjoner er svært viktig, mensområder som ønskes dekket. Prosjektet legger enkelte foretrekker et liv mange vil betegne somogså stor vekt på veiledning og opplæring av statis- ensomt. En del verdier er i stor grad felleseie i dettikere. norske samfunn, og nedfelt for eksempel i formåls- Både nasjonal og internasjonal statistikk er blitt paragrafen for skolen. Andre er svært omstridt.vesentlig mer tilgjengelig de siste årene som følge Flere forskere og organisasjoner har i ulikeav den teknologiske utviklingen. Det er også eta- sammenhenger utarbeidet forslag til samleindika-blert internasjonale databaser, for eksempel World torer. Det synes likevel å være en utbredt oppfat-Database of Happiness ved Erasmus-universitetet i ning at ingen enkeltindikator kan sies å oppsum-Rotterdam. mere livskvalitet med en bredde som nærmer seg I Norge er mål på inntektsfordelingen det siste den oppsummeringen av samlet inntekt som gis avåret blitt løftet fram både i Perspektivmeldingen BNP. Både OECDs Measuring the progress of socie-2009 og i NOU 2009:10 Fordelingsutvalget. SSB
    • 96 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010ties og Stiglitz-kommisjonen vektlegger i tråd meddette brede tilnærminger. 3.8 Regjeringens klimapolitikk 3.8.1 Norges klimamål3.7.6 Oppsummering Global oppvarming er en meget betydelig utfor-Den enkeltes oppfatning av egen livskvalitet avhen- dring for verdenssamfunnet, med store miljømes-ger av en lang rekke forhold. Selv om enkelte sider sige, sosiale og økonomiske konsekvenser. Måletved livskvalitet nok oppfattes som universelle, vil for den globale innsatsen gjennom FNs klimakon-ulike personer kunne ha til dels svært forskjellig vensjon er å stabilisere konsentrasjonen av klima-oppfatning av hva som er viktig. Dette er én grunn gasser på et nivå som er lavt nok til å hindre farlig,til at det vil være svært vanskelig å beskrive og vur- menneskeskapt påvirkning av klimasystemet. Idere utviklingen i livskvalitet for hele Norges tråd med dette har Regjeringen besluttet at Norge,befolkning i én enkelt indikator. i likhet med EU, skal arbeide for at den globale Den offisielle statistikken er godt utbygd i temperaturøkningen begrenses til 2 °C i forhold tilNorge. Statistisk sentralbyrå har en nøkkelrolle i førindustrielt nivå.dette arbeidet, og publiserer løpende statistikk og Beregninger gjort av OECD, viser at globaleanalyser som direkte eller indirekte beskriver både utslipp av klimagasser vil øke med om lag 70 pst.samfunnsutviklingen og levekår for ulike grupper i fra 2008 til 2050 dersom det ikke gjennomføres nyedet norske samfunnet. Gjennom offentlige utvalg tiltak. Endret opptak i skog er da holdt utenfor.og utredninger sammenstilles og videreformidles Energirelaterte klimagassutslipp har historisktilgjengelig statistikk på viktige områder. Forde- vært dominert av utslipp fra rike OECD-land. Denlingsutvalget, som la fram sin innstilling våren økte konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren2009, er ett eksempel. I meldinger og proposisjo- fra den industrielle revolusjonen og fram til i dagner til Stortinget gir også Regjeringen en bred kan derfor i hovedsak tilskrives økonomisk aktivi-framstilling av utviklingen i norsk økonomi og tet i disse landene. I dag står imidlertid framvok-samfunnsliv, og det redegjøres for politikken på en sende økonomier og utviklingsland for om laglang rekke områder av betydning for innbygger- 60 pst. av de årlige utslippene. Fordi nesten helenes livskvalitet. Både i den offentlige debatten og økningen i utslippene framover antas å komme ived utformingen av politikk på ulike områder leg- landene utenom OECD-området, er disse landenesges det stor vekt på foreliggende, relevant statis- andel av utslippene anslått å øke til tre firedeler itikk og analyser. 2050. Uten betydelige tiltak for å begrense utslip- Den enkeltes livkvalitet avhenger i betydelig pene, som også omfatter utviklingslandene, kangrad av forhold som i liten grad kan påvirkes klimaendringene gi svært alvorlige konsekvenserdirekte av politiske beslutninger. Blant annet viser for kommende generasjoner. Havnivået vil øke,undersøkelsene fra Norsk Monitor at tilfredshet været kan bli mer ustabilt og det kan bli økt knapp-med nære relasjoner er det som har størst betyd- het på vann i noen områder, mens skadeomfangetning for folks oppfatning av egen lykke. I målinger som følge av økt nedbør og flom kan øke i andreav livskvalitet kan det derfor være nyttig å skille områder. Tapet av arter vil også kunne øke. Demellom forhold som i forholdsvis stor grad kan økonomiske konsekvensene av ikke å handle kanpåvirkes gjennom innretningen av politikken og bli betydelige, jf. bl.a. Stern-rapporten.forhold som liten grad kan påvirkes på denne Regjeringens strategi for å nå målene i klimapo-måten. Det er ikke alltid samsvar mellom om noe litikken er bredt anlagt. Det første og viktigste ele-er viktig for folks liv og om det er eller bør være et mentet er arbeidet for en ny og mer ambisiøs inter-sentralt spørsmål for politikken. Grensegangene er nasjonal klimaavtale, som omfatter alle land og sek-likevel ikke alltid enkle. Eksempelvis har tilrette- torer. Tidlig innsats er avgjørende for å kunne nålegging for å kombinere arbeid og familieliv vært togradersmålet. Forhandlingene under FNs klima-et sentralt politisk mål over lengre tid. konvensjon i København i desember 2009 har høy Internasjonalt pågår det betydelig arbeid med å prioritet. Fram mot 2020 vil hovedvekten av Norgesvidereutvikle målinger av livskvalitet. Også i forsk- bidrag til utslippsreduksjoner skje nasjonalt. Norgeningsmiljøer og blant nasjonale statistikkbyråer vil bidra til utslippsreduksjoner i utviklingsland ogforegår det viktig arbeid knyttet til levekår og livs- raskt voksende økonomier som Brasil, Kina ogkvalitet. Regjeringen vil vurdere spørsmålet India, bl.a. ved finansiell støtte til arbeidet motvidere, bl.a. i forbindelse med den planlagte revi- avskoging og skogforringelse og ved kjøp av kli-sjonen av bærekraftsstrategien i 2011. makvoter gjennom den grønne utviklingsmekanis- men (CDM). Utvikling av rimelig, klimavennlig tek-
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 97 Nasjonalbudsjettet 2010nologi er en nødvendig forutsetning for å nå ambi-siøse globale klimamål. Norge har valgt å satse Internasjonalt arbeidbetydelige ressurser på utvikling av teknologi for Regjeringen vil at Norge skal være et foregangs-fangst og lagring av karbon. FN, Det internasjonale land i klimapolitikken og en pådriver i arbeidet forenergibyrået (IEA) og OECD anser slik teknologi en ny og mer ambisiøs internasjonal klimaavtale.som nødvendig for å kunne nå nye, ambisiøse inter- Det er en stor utfordring å komme til enighet omnasjonale klimamål. en tilstrekkelig ambisiøs avtale med tidlig innsats som både gir en rimelig fordeling av kostnadene mellom land og samtidig legger til rette for at deNasjonale mål globale utslippene kan reduseres til lavest muligeNorge har erklært at vi, som en del av en global og kostnader. Mange utviklingsland og framvoksendeambisiøs klimaavtale der også andre industriland økonomier ventes å få sterk vekst i BNP og energi-tar på seg store forpliktelser, er villige til å bli kar- forbruk i lang tid framover. Det er derfor avgjø-bonnøytrale senest i 2030. Det innebærer at Norge rende at den framtidige politikken innrettes medskal finansiere utslippsreduksjoner utenlands til- sikte på å gi disse landene sterke incentiver til åsvarende resterende innenlandske utslipp av kli- redusere sine voksende utslipp. En global handelmagasser. med kvoter vil kunne bidra til at alle utslipp prises I klimaforliket gikk regjeringspartiene sam- likt, slik at både produsenter og forbrukere verdenmen med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre over blir oppmuntret til å bidra. En avtale kan iso-inn for at Norge fram til 2020 skal ta ansvar for å lert sett gi mange utviklingsland og framvoksenderedusere de globale utslippene tilsvarende 30 pst. økonomier mulighet til å øke sine utslipp i noen årav Norges utslipp i 1990. Det ble anslått som realis- framover. Det avgjørende er at den samlede meng-tisk å ha som mål at innenlandske utslipp skal redu- den kvoter må være betydelig lavere enn uten slikeseres med 15–17 mill. tonn CO2-ekvivalenter (til- utslippsbegrensninger.svarende om lag 2/3 av denne forpliktelsen) sam- En begrensning av den globale temperaturøk-menliknet med anslåtte utslipp i 2020 i ningen til 2 °C over førindustrielt nivå vil ifølgeNasjonalbudsjettet 2007, medregnet muligheten til FNs klimapanel innebære at industrilandene sam-å regne inn 3 mill. tonn opptak av CO2 i norsk skog. let må redusere sine utslipp med mellom 25 og I Kyoto-perioden, som omfatter årene 2008– 40 pst. fra nivået i 1990 fram til 2020, mens utslipps-2012, vil Norge overoppfylle sin Kyoto-forpliktelse veksten i utviklingslandene må begrenses. Norgemed om lag 5 mill. tonn CO2-ekvivalenter årlig. I til- går i klimaforhandlingene inn for å gjøre disselegg har Regjeringen valgt å overoppfylle forplik- målene rettslig bindende. Videre fram mot 2050telsen med ytterligere 1,5 mill. tonn CO2 -ekviva- må målet være å redusere de globale utslippenelenter gjennom å avstå fra å bruke kvoter som med mellom 50 og 85 pst., jf. FNs klimapanel.Norge i henhold til regelverket under Kyotoproto- Disse målene innbærer at også USA må ta på segkollen tildeles for skogtilvekst. Det legges videre utslippsforpliktelser. Landet har de høyeste klima-opp til kjøp av utslippskvoter for et årlig utslipp på gassutslippene per innbygger i verden, og mange100 000 tonn CO2 fram til testanlegget for fangst og land bruker USAs manglende tilslutning til Kyoto-lagring av karbon på Mongstad er knyttet til en avtalen som argument mot å delta selv. Det er ogsåtransport- og lagringsløsning. Også utslipp knyttet nødvendig at framvoksende økonomier som Kina,til statsansattes internasjonale tjenestereiser med India, Brasil, Sør-Afrika og Sør-Korea tar på seg for-fly dekkes ved kvotekjøp. Samlet utgjør overoppfyl- pliktelser.lelsen 6–7 mill. tonn CO2. Det er en stor utfordring å oppfylle fattige lands Som en del av klimaforliket skal det i budsjett- ønske om økonomisk vekst, samtidig som dedokumentene rapporteres om utviklingen i utslip- samme landene må bidra til å begrense utslippenepene av klimagasser og gjennomføringen av klima- av klimagasser. Derfor er det viktig at industrilan-politikken. Utviklingen i utslippene av klimagasser dene bidrar med penger til klimatiltak i fattige land.diskuteres i avsnitt 3.8.2, mens avsnitt 3.8.3 gir en Norges innspill i forhandlingene om en ny finansie-oversikt over tiltak for å redusere utslippene av kli- ringsmekanisme, jf. boks 3.12, har fått mye positivmagasser. Avsnitt 3.8.4 redegjør for Norges klima- oppmerksomhet. Industrilandene bør samtidiggassregnskap for Kyotoperioden. Regjeringens vise at de kan redusere egne utslipp. Norge har,klimapolitikk er også omtalt i kapittel 7. som nevnt, et forpliktende mål om karbonnøytrali- tet. Regjeringens klima- og skogprosjekt som ble lansert av statsminister Jens Stoltenberg under kli-
    • 98 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010 Boks 3.12 Norges hovedprioriteringer i de internasjonale klimaforhandlingene Norge har følgende hovedprioriteringer i de – Inkludere utslipp fra avskoging og skogfor- internasjonale klimaforhandlingene: ringelse i tropiske skoger i en ny klimaavtale. – Begrense den globale temperaturøkningen Norge har gitt flere innspill om dette i for- til 2 °C over førindustrielt nivå. Tidlig innsats handlingene. Det norske klima- og skogpro- er avgjørende for å nå dette. sjektet skal bidra til å skaffe kunnskap om – Forhandlingene må lede fram til en global, hvordan slike utslipp kan reguleres. forpliktende og langsiktig avtale som kan sikre store reduksjoner i de globale klima- Nærmere om Norges finansieringsforslag til økte gassutslippene på en mest mulig kostnads- klimatiltak i utviklingsland effektiv måte. Norge har foreslått at man holder tilbake en – Øke finansieringen til klimatiltak i utvik- andel av de samlede FN-kvotene i et nytt klima- lingsland. Norge har foreslått en ny finansie- regime slik at kvotemengden som fordeles mel- ringsmekanisme. lom land med utslippsforpliktelser, blir tilsva- – Fremme tiltak knyttet til fangst og lagring av rende mindre. De tilbakeholdte kvotene foreslås karbon. auksjonert ut internasjonalt for å finansiere kli- – Inkludere utslipp fra internasjonal skips- og matiltak i utviklingsland. Selv en lav andel auk- luftfart i et nytt klimaregime. Norge har sjonerte kvoter kan gi store beløp til slike klima- fremmet et forslag om hvordan utslipp fra tiltak, og auksjoneringsbeløpene kan utgjøre en internasjonal skipsfart kan innlemmes i en mer forutsigbar finansieringskilde enn ordi- ny klimaavtale. nære bistandsmidler. Hvis for eksempel 2 pst. av – Som polarnasjon ønsker Norge å ha en FN-kvotene blir auksjonert ut, kan de årlige inn- ledende rolle i å overvåke og dokumentere tektene anslås til 20–30 mrd. USD, forutsatt et klimaendringene i Arktis. globalt kvotemarked og en avtale basert på togradersmåletmatoppmøtet på Bali i desember 2007 og kom i lengre tid. Partene står fremdeles langt fra hver-gang våren 2008, har også blitt godt mottatt inter- andre i klimaforhandlingene, men man kan sporenasjonalt. Et av de sentrale målene for prosjektet er en viss framgang. Det viser også andre møter, somå bidra til at klimagassutslipp fra avskoging og FNs generalforsamling og G20-toppmøtet i sep-skogforringelse i utviklingsland omfattes av en ny tember. På G20-møtet var det bl.a. enighet om åglobal klimaavtale. Initiativet retter seg mot all tro- fase ut subsidier til fossilt brensel på mellomlangpisk skog og er basert på samarbeid med FN, Ver- sikt. I Major Economies Forum, hvor Norge erdensbanken og de regionale utviklingsbankene. observatør, har USA, Kina og India deltatt i en fel-Regjeringen foreslår å trappe klima- og skogsatsin- les uttalelse om at den globale temperaturøknin-gen ytterligere opp i 2010. Flere land har vist vilje gen må begrenses til 2 °C dersom vi skal unngåtil å bidra til finansiering av tiltak på dette området. alvorlige klimaendringer. Det ble også uttalt at Hvor langt man kan komme under klimatopp- industrilandenes utslipp må reduseres med minstmøtet i København, er bl.a. avhengig av store land 80 pst. i 2050. Det forventes uansett et betydeligsom USA, Kina og India. Den generelle oppfatnin- oppfølgingsarbeid etter møtet i København.gen er at dersom USA beveger seg, vil det habetydning for Kinas og Indias vilje til forhandlin-ger. Det foregår viktige samtaler mellom enkelt- 3.8.2 Utslippsutviklingen ogland og grupper av land. Disse samtalene har bl.a. utslippsframskrivingerdreid seg om finansiering og om hvordan framvok- Ifølge utslippsregnskapet fra Statistisk sentralbyråsende økonomier kan bidra med utslippsreduksjo- (SSB) og Statens forurensningstilsyn (SFT) har dener i en ny avtale. totale utslippene av klimagasser fra norsk territo- De pågående klimaforhandlingene er planlagt rium økt med i overkant av 8 pst. siden 1990, jf. figursluttført i København i desember 2009. Det kan 3.17. Den største delen av økningen skjedde underimidlertid ikke utelukkes at partene trenger noe oppgangskonjunkturen på midten av 1990-tallet.
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 99 Nasjonalbudsjettet 2010 Norges klimagassutslipp var 53,8 mill. tonn informasjon om utslippsutviklingen og med at detCO2-ekvivalenter i 2008. Dette er 1,2 mill. tonn, er gjennomført tiltak for å redusere utslippene aveller 2,2 pst., lavere enn i 2007 og om lag uendret klimagasser. Det er betydelig usikkerhet knyttet tilfra 1999. Nedgangen fra 2007 til 2008 skyldes i langsiktige framskrivinger av miljøskadeligehovedsak lavere utslipp fra industri og fra sjøfart utslipp til luft.og annen transport utenom veitransport. Dette har Utslipp av menneskeskapte klimagasser ersammenheng med mindre bruk av fossilt brensel, nært knyttet til økonomisk aktivitet. Konjunkturtil-spesielt drivstoff til sjøfart, samt investeringer i bakeslaget i norsk økonomi kan føre til en midler-miljøteknologi for produksjon av mineralgjødsel i tidig nedgang i utslippene i år og muligens også tilindustrien. Utslippene fra olje- og gassvirksomhe- neste år. For eksempel lå salget av petroleumspro-ten falt marginalt fra 2007 til 2008. Økte utslipp fra dukter innenlands 1,7 pst. lavere i august 2009 ennfakling fra nye felt ble oppveid av lavere utslipp fra på samme tid i fjor. Nedgangen i salget av petrole-LNG-anlegget på Melkøya, som gikk over i regu- umsprodukter i andre halvår i fjor har imidlertidlær drift i august 2008. Oppstartproblemene ved stoppet opp i 2009, og salget har tatt seg noe oppanlegget ga midlertidig høye utslipp i 2007. igjen de siste månedene. CO2-utslippene fra veitra- I St.meld. nr. 9 (2008–2009) Perspektivmeldin- fikken økte med 0,4 pst. i 2008, mot en gjennom-gen 2009, som ble lagt fram i januar i år, ble det pre- snittlig årlig vekst i perioden 1990–2007 på 2,0 pst.sentert nye framskrivinger av utslipp av klimagas- Industriproduksjonen har falt markert somser. I tråd med internasjonale retningslinjer for rap- følge av finanskrisen og lavere eksport. Situasjo-portering under Klimakonvensjonen var disse nen har bedret seg noe de siste månedene, menbasert på en videreføring av eksisterende virke- det er lite sannsynlig at produksjonen vil ta seg oppmiddelbruk. Framskrivingene er dermed verken til tidligere nivåer allerede i år eller neste år.en prognose for utviklingen framover eller et Metallindustrien, som står for en stor andel avuttrykk for Regjeringens mål i klimapolitikken. utslippene fra industrien, har i særlig grad merketUtslippene av klimagasser anslås å øke til 56,5 mill. det internasjonale tilbakeslaget. Lav etterspørseltonn CO2-ekvivalenter i 2020 uten nye tiltak. Dette har ført til nedstengning av produksjon og en ned-er en nedjustering på vel 2 mill. tonn sammenliknet gang i forbruket av elektrisitet i kraftintensivmed framskrivingene i Nasjonalbudsjettet 2007. industri på 20 pst. de siste 12 månedene. Det mesteNedjusteringen må ses i sammenheng med ny av nedstengningen antas å være midlertidig. Oppdaterte anslag for utslippene fra petrole- umsvirksomheten kan også tyde på noe lavere Utslipp og utslippsmål utslipp i 2010 enn tidligere lagt til grunn. Samtidig er anslaget for utslippene fra sektoren i 2020 opp- 80 80 justert med om lag 2 mill. tonn CO2 sammenliknet med anslaget i Perspektivmeldingen. Bakgrunnen Framskriving i Klimameldingen for disse endringene er at innfasingen av nye felt er skjøvet ut i tid, og at haleproduksjonen på modne 60 Utslipp av klimagasser 60 felt antas å bli lengre. Nasjonale tiltak1 Gasskraftverket på Kårstø, som har vært i kon- tinuerlig drift siden februar 2009, ser isolert sett ut 40 Kvotekjøp 40 til å bidra til noe høyere utslipp i år enn tidligere lagt til grunn. Det er imidlertid knyttet stor usik- Utslippsmål i 2020 (hjemme og ute) kerhet til videre drift og dermed også til framtidige 20 20 utslipp. Investeringene i ny teknologi i produksjonen av mineralgjødsel har redusert utslippene av klima- gassen lystgass betydelig. Framskrivingene pre- 0 0 sentert i Perspektivmeldingen var basert på at det 1990 2000 2010 2020 meste av utslippsreduksjonen fra gjødselproduk-Figur 3.17 Utslipp av klimagasser og utslippsmål i sjon som følge av mer miljøvennlig teknologi alle-2020. Mill. tonn CO2-ekvivalenter rede var tatt ut i 2007. Teknologien ser imidlertid1 ut til å bli enda mer effektiv enn tidligere lagt til Medregnet opptak av 3 mill. tonn CO2 i norsk skog. grunn. Dette kan isolert sett trekke i retning avKilder: Statistisk sentralbyrå, Statens forurensningstilsyn ogFinansdepartementet. noe lavere utslipp framover enn tidligere antatt.
    • 100 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010 Samlet sett trekker flere faktorer i retning av at gene indikerer likevel et behov for ytterligere tiltakutslippene i år og antakelig også neste år kan bli i klimapolitikken.lavere enn lagt til grunn i Perspektivmeldingen2009. Svakere konjunkturer nå vil neppe føre til etvarig lavere aktivitetsnivå, og det er ikke grunnlag 3.8.3 Tiltak for å redusere utslippene avfor å nedjustere utslippene lengre fram i tid som klimagasserfølge av den nåværende konjunktursituasjonen. For at utslippene av klimagasser skal kunne avta, IEA har pekt på at mens den økonomiske kri- må utslippene frikobles fra den økonomiske vek-sen kan føre til lavere utslipp på kort sikt, er det en sten. Dette er en utvikling som har pågått i lang tidmulighet for at utslippene på lengre sikt kan øke på både i Norge og mange andre land, illustrert ved atgrunn av fallende investeringer i renere energi. BNP-veksten gjennomgående er høyere enn vek-Flere land, herunder Norge, har imidlertid rettet sten i utslippene. Lavere utslippsintensitet kan bl.a.en betydelig del av sine finanspolitiske stimulanse- tilskrives miljøpolitiske tiltak, teknologisk fram-pakker mot grønne tiltak som investeringer i forny- gang og endringer i næringsstrukturen. Utslip-bar energi og energieffektivisering. I den norske pene av klimagasser vil dessuten normalt reduse-tiltakspakken fra januar 2009 anslås i overkant av res i forhold til BNP etter hvert som tjenesteytende20 pst. å være grønne tiltak. Størstedelen av dette næringer utgjør en større del av økonomien. Det erbestår av økte tilskudd til energieffektivisering og store forskjeller i landenes utslippsintensitet, jf.utbygging av miljøvennlig energi, mer miljøvennlig figur 3.18. I USA er klimagassutslippene per enhettransport og økt miljørettet forskning. Tiltakene BNP fortsatt mye høyere enn i de fleste andre vest-trekker isolert sett i retning av lavere utslipp på lige land. Både Norge og Sverige har en forholds-lengre sikt. vis lav utslippsintensitet bl.a. som følge av stor til- Usikkerheten knyttet til langsiktige framskri- gang på fornybare energikilder.vinger av miljøskadelige utslipp til luft kan også For å redusere utslippene så mye at en globalbelyses gjennom modellberegninger med alterna- temperaturøkning kan holdes innenfor de langsik-tive forutsetninger om utviklingen på ulike områ- tige målene i klimapolitikken, må imidlertid pro-der. For eksempel viste beregninger i Perspektiv- duksjons- og forbruksmønstre legges om til å blimeldingen 2009 at en høyere langsiktig oljepris på enda mindre utslippsintensive.500 kroner per fat, i stedet for basisforutsetningen Hovedvirkemidlene i Norges klimapolitikk erpå 400 kroner per fat, vil redusere norske utslipp i avgifter og kvoter. Disse virkemidlene setter en2020 med 1,3 mill. tonn CO2-ekvivalenter. Dette pris på forurensende utslipp. Over tid vil prissigna-henger sammen med at høyere olje- og gasspriserover tid vil stimulere til endringer i produksjons-metoder og forbruksmønstre i retning av mindre Utslipp av klimagasser pr. enhet BNP ibruk av petroleum. Denne effekten dempes noe av utvalgte landøkte inntekter fra eksport av olje og gass. En høy- Tonn CO2-ekvivalenter per million US dollar i 2007-priserere befolkningsvekst, gjennom for eksempel inn- 800 800vandring, vil derimot kunne medføre sterkere USAvekst i både produksjon og forbruk. For eksempelvil 150 000 flere innbyggere i 2020, isolert sett, 600 600kunne øke utslippene med 0,7 mill. tonn CO2-ekvi- Storbritanniavalenter. Etter en helhetlig vurdering legges det i denne 400 Euroområdet 400meldingen ikke opp til å endre Perspektivmeldin-gens framskrivinger av utslipp til luft. Det vil bli Japanlagt fram oppdaterte utslippsframskrivinger høs- 200 Sverige 200ten 2010. Norge I Klimameldingen, som bygde på framskrivin-gene i Nasjonalbudsjettet 2007, ble det anslått at 0 0målet om 30 pst. reduksjon i 2020 i forhold til 1990 1990 1995 2000 2005 2008innebar et samlet behov for utslippsreduksjonerhjemme og ute på om lag 24 mill. tonn CO2-ekviva- Figur 3.18 Utslippsintensitet i ulike landlenter. I Perspektivmeldingen anslås et noe lavere Kilder: UNFCCC, IMF, Statistisk sentralbyrå, Statens foru-nivå på utslippene, jf. figur 3.17, men framskrivin- rensningstilsyn og Finansdepartementet.
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 101 Nasjonalbudsjettet 2010ler som reflekterer kostnadene for samfunnet vedslike utslipp, endre produksjons- og forbruksmøn- Utslipp av klimagasserstre. Riktig utformede avgifter og kvoter gir incen-tiver til at utslippsreduksjonene gjennomføres derdet er billigst for samfunnet. I tillegg til kvoter og Landbruk Annet 1% Landbasert 9%avgifter finnes en rekke andre virkemidler, her- 13 %under direkte regulering, standarder, frivillige Industri 2avtaler og subsidier til utslippsreduserende tiltak. 16 % CO2-avgiften ble innført i 1991 og har senereblitt utvidet og supplert med et system for handelmed utslippskvoter. I 2008 var i overkant av 70 pst. Fiske ogav Norges samlede utslipp av klimagasser under f angst 2% Off shoreKyoto-protokollen ilagt kvoter eller avgifter, jf. 24 %figur 3.19. Utslipp som kun er ilagt CO2-avgift Slut tbehand- lingsavgif t 1utgjør om lag 31 pst. av samlede utslipp. Dette gjel- 3%der i hovedsak drivstoff til transport og mineralolje HFK/ PFK-til oppvarming. avgif t 1% Det norske kvotesystemet er en integrert del Opp- varmingav EUs kvotesystem. For perioden 2008–2012 2% Skipsfart og M obile kilderutgjør utslipp som er ilagt bare kvoteplikt, om lag luft fart 7% 22 %13 pst. av de samlede norske klimagassutslippene.Store deler av landbasert industri utenom prosess- Kvoter Avgiftindustrien er inkludert i kvotesystemet. Da kvote- Kvoter og avgift Få eller ingen virkemidlersystemet fra 2008 ble utvidet til også å omfatte endel utslipp som tidligere var ilagt CO2-avgift, ble Figur 3.19 Utslipp av klimagasser fordelt på virke-mineralske produkter som leveres til kvotepliktig midler og sektorervirksomhet fritatt fra avgiften for å unngå dobbel 1 Fra 1. juli 2009 ble det innført forbud mot deponering av bio-virkemiddelbruk. For å opprettholde incentivene logisk nedbrytbart avfall. Avgiftens betydning er dermedtil utslippsreduksjoner er petroleumsvirksomhe- redusert. 2 Miljøverndepartementet har inngått avtale med prosess-ten ilagt både kvoteplikt og CO2-avgift. Utslippene industrien om frivillige utslippsreduksjoner. Avtalen omfat-fra denne sektoren utgjør rundt 24 pst. av samlede ter om lag 12 pst. av de samlede utslippene.utslipp. Kilder: Statistisk sentralbyrå, Statens forurensningstilsyn og Finansdepartementet. Avgiften på sluttbehandling av avfall, som bleinnført i 1999, skal prise miljøkostnadene ved slutt-behandlingen og stimulere til å holde avfallsmeng-den så lav som mulig. Om lag 3 pst. av de totale Tiltakene i miljøpolitikken har bidratt til atuslippene er omfattet av denne avgiften. Innførin- utslippsintensiteten i Norge har falt med gjennom-gen av forbudet mot deponering av biologisk ned- snittlig 2,5 pst. årlig siden 1990. I Norges siste rap-brytbart avfall fra 1. juli 2009 innebærer at regule- portering til FN under Klimakonvensjonen i 2006ringen av klimagassutslipp fra deponering i hoved- ble det anslått, med betydelig usikkerhet, at gjen-sak skjer gjennom forbudet og ikke ved bruk av nomførte tiltak siden 1990 har bidratt til å redusereavgiften. Det vises til Prop. 1 S (2009–2010) Skatte-, utslippene av klimagasser med mellom 8,5 og 11avgifts- og tollvedtak for nærmere omtale. mill. tonn CO2-ekvivalenter i 2010 sammenliknet I 2002 ble det innført avgift på import og pro- med et forløp uten disse tiltakene.duksjon av klimagassene hydrofluorkarbon (HFK) Regjeringens forslag til budsjett for 2010 inne-og perfluorkarbon (PFK). Avgiften omfatter om holder ytterligere tiltak for å redusere utslippenelag 1 pst. av samlede norske utslipp. Det finnes av klimagasser. Blant annet vil omleggingen av bil-også en refusjonsording for HFK og PFK ved leve- avgiftene i en mer miljøvennlig retning fortsettering til godkjente destruksjonsanlegg. ved at CO2-komponenten i engangsavgiften økes, Drøyt 25 pst. av klimagassutslippene er i liten jf. omtale i kapittel 4 og Prop. 1 S (2009–2010)grad omfattet av økonomiske virkemidler. Det Skatte-, avgifts- og tollvedtak. For å hindre at brukdreier seg om utslipp fra fiske og fangst, prosessut- av gass til oppvarmingsformål utkonkurrerer merslipp i industrien og utslipp av lystgass og metan i miljøvennlige alternativer foreslår Regjeringen atlandbruket. det innføres en CO2-avgift på slik gassbruk. Regje- ringen foreslår også at det innføres en energiavgift
    • 102 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010på gass på nivå med minstesatsen i EUs energi- utslipp av klimagasser fra landbruket. Regjeringenskattedirektiv. foreslår en økt bevilgning på 25 mill. kroner i 2010 Regjeringen har fastsatt et samlet mål på 30 til oppfølging av Landbruks- og matdepartemen-TWh økt fornybar energi og energieffektivisering tets klimamelding.for perioden 2001–2016. Enova er Regjeringens Miljøverndepartementet har en koordinerendeviktigste virkemiddel i denne satsingen. Grunnfon- rolle i klimaarbeidet. For 2010 er det foreslått endet for fornybar energi og energieffektivisering økning på om lag 45 mill. kroner til klimatiltak overforeslås økt med 5 mrd. kroner i 2010. Avkastnin- departementets budsjett.gen overføres til Energifondet, som forvaltes av Miljøverndepartementet inngikk i septemberEnova. Regjeringens forslag til budsjett for 2010 2009 en avtale med Norsk Industri om utslippsre-innebærer at de totale inntektene til Energifondet duksjoner for ikke-kvotepliktig industri, som inne-vil være på om lag 1,8 mrd. kroner neste år. bærer et utslippstak på 6,2 mill. tonn CO2-ekviva- Bevilgninger til vedlikehold og rehabilitering lenter per år i perioden 2008–2012.av kommunale og statlige bygg bidrar, sammen Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til til-med satsingene til Enova, til en mer energieffektiv tak mot klimagassutslipp fra avskoging og skogfor-bygningsmasse og et bedre miljø for brukerne av ringelse i utviklingsland med om lag 650 mill. kro-byggene. Nye energikrav til nybygg bidrar ytterli- ner, fra 1,5 mrd. kroner i saldert budsjett 2009 tilgere til dette. mer enn 2,1 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2010. For kommuner og fylkeskommuner gir bl.a. I tillegg foreslås en tilsagnsfullmakt på 1,4 mrd.plandelen av den nye plan- og bygningsloven nye kroner. Regjeringens satsing skal bidra til raske,virkemidler for styring av arealbruk og transport, kostnadseffektive reduksjoner i utslipp av klima-energibruk og miljøvennlig energiomlegging. gasser fra avskoging og skogforringelse. Siktemå- Regjeringen fortsetter den aktive politikken for let er å få på plass mekanismer for å regulere disseå møte klimautfordringene fra samferdselssekto- utslippene i en ny internasjonal klimaavtale.ren. Blant annet foreslås bevilgningen til jernbane- Kapittel 7 gir en mer detaljert oversikt overformål økt med 1,3 mrd. kroner, til over 10 mrd. Regjeringens bevilgingsforslag og andre tiltak ikroner i 2010. I tråd med klimaforliket følger Regje- klimapolitikken.ringen opp satsingen på belønningsordningen forbedre kollektivtransport og mindre bilbruk ibyområdene med en bevilgning på 332,8 mill. kro- 3.8.4 Norges Kyoto-regnskapner i 2010. Videre foreslår Regjeringen at det bevil- I framskrivingene i Perspektivmeldingen 2009 bleges 51,6 mill. kroner i tilskudd til miljøvennlig de norske utslippene av klimagasser anslått til 57,3transport gjennom TRANSNOVA-prosjektet. mill. tonn CO2-ekvivalenter i 20101. Det er betyde- Satsingen på fangst og lagring av CO2 vil være lig usikkerhet knyttet til framskrivningene avet av de viktigste virkemidlene i kampen mot glo- utslipp til luft, jf. omtale i avsnitt 3.8.2. I periodenbal oppvarming. Samlet for 2010 foreslås det bevil- 2008–2012 har Norge ifølge Kyoto-avtalen plikt tilget 3,5 mrd. kroner over Olje- og energideparte- å dekke sine utslipp av klimagasser med en tilsva-mentets budsjett til arbeidet med CO2-håndtering. rende mengde FN-godkjente klimagasskvoter.Dette er en økning på om lag 1,5 mrd. kroner fra Gjennom Kyoto-avtalen er Norge i utgangspunktetsaldert budsjett 2009. tildelt en årlig kvotemengde som er 1 pst. høyere I statsbudsjettet for 2010 foreslår Regjeringen enn utslippene i 1990, dvs. 50,1 mill. tonn CO2-ekvi-en bevilgningsøkning på 300 mill. kroner til forsk- valenter. I tillegg er det vedtatt å inkludere effektenning og utvikling på fornybare energikilder og kar- av skogforvaltning. Samlet gir dette en kvote-bonfangst- og lagring. Dette er det tredje trinnet i mengde på 51,6 mill. tonn. Før tiltak, bl.a. gjennomoppfølgingen av et av punktene i klimaforliket. EUs kvotesystem og statens kjøp av kvoter, ligger Regjeringen foreslår 100 mill. kroner til satsing dermed Norges forventede utslipp i 2010 5,7 mill.på miljøteknologi. Ved å stimulere til flere prosjek- tonn CO2-ekvivalenter over Kyotoforpliktelsen, jf,ter innen miljøteknologi vil satsingen bidra til å tabell 3.11 som gir en oversikt over Norges Kyoto-fremme forretningsutvikling som i neste omgang regnskap.styrker norsk industris konkurranseevne på len- Norges Kyotoforpliktelse kan oppfylles entengre sikt. ved å redusere utslippene i Norge, ved netto Landbruks- og matdepartementet la før som- import av kvoter gjennom EUs kvotesystem for kli-meren fram St.meld. nr. 39 (2008–2009) Klimaut-fordringene – landbruket en del av løsningen. Mel- 1 Anslaget for 2010 benyttes som årlig gjennomsnitt i Kyoto-dingen drøfter tiltak og virkemidler for å redusere perioden.
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 103 Nasjonalbudsjettet 2010magasser eller ved å kjøpe kvoter gjennom Kyoto- Den stramme tildelingen inn i EUs kvotesystemmekanismene. Hovedvirkemidlene for å regulere bidrar til at Kyotoforpliktelsen mer enn oppfylles.klimagassutslippene i Norge er systemet for Gjennom klimaforliket er det enighet om atomsettelige utslippskvoter og CO2-avgiften, i til- Kyotoforpliktelsen skal overoppfylles med 10 pst.legg til andre klimabegrunnede avgifter. Samlet utgjør overoppfyllelsen 6–7 mill. tonn årlig, Systemet for omsettelige utslippskvoter, som jf. avsnitt 3.8.1. Før en tar hensyn til målet om over-omfatter utslippene fra energiforsyning, petrole- oppfyllelse har Norge 1,3 mill. tonn flere FN-god-umsvirksomhet og deler av industrien, er en inte- kjente kvoter enn det som er nødvendig for å opp-grert del av EUs system for handel med utslipps- fylle Kyotoforpliktelsen, jf. tabell 3.11, rad E. For åkvoter (EU-ETS). Utslippene fra kvotepliktige virk- nå målet om overoppfyllelse har staten således etsomheter i Norge kan anslås til om lag 22 mill. tonn behov for å kjøpe anslagsvis 5–6 mill. tonn kvoteri 2010. Norske bedrifter som er underlagt kvote- per år gjennom Kyoto-mekanismene eller samletplikt, er selv ansvarlige for å levere kvoter tilsva- 25–30 mill. tonn for årene 2008–2012.rende eget utslipp. Det legges i tråd med dette til Ved utgangen av august 2009 hadde Finansde-grunn at de leverer om lag 22 mill. tonn CO2-kvoter partementet inngått avtaler om levering av kvotertil staten. tilsvarende om lag 12 mill. tonn CO2-ekvivalenter Den samlede mengden EU-kvoter Norge utste- fra 26 prosjekter og to fond. Om lag 2 mill. tonn avder ved salg og vederlagsfri tildeling er på 15 mill. utslippsreduksjonene gjennomføres etter 2012.tonn CO2-ekvivalenter per år. Av dette er det avsatt Det er dermed inngått kontrakter for i overkant avårlig 8,7 mill. tonn som tildeles gratis til de kvote- en tredel av det antatte kvotebehovet for periodenpliktige bedriftene, mens gjennomsnittlig 6,3 mill. 2008–2012. Det knytter seg generell usikkerhet tiltonn per år selges til kvotepliktige bedrifter i EUs FN-godkjenning av CDM-prosjekter, og det er der-kvotemarked. Det legges dermed til grunn at for ikke klart hvor mange kvoter som vil bli levertbedriftene vil levere om lag 7 mill. tonn flere kvoter fra disse prosjektene i 2009. Ved utgangen avenn den samlede mengden kvoter som Norge august har Norge fått levert kvoter tilsvarende omutsteder, jf. tabell 3.11, rad D. Norge har utstedt en lag 660 000 CO2-ekvivalenter. Det vises til Prop. 1 Smindre mengde kvoter enn de fleste EU-land i for- (2009–2010) for Finansdepartementet, der statenshold til utslippene fra kvotepliktige virksomheter. kjøp og salg av klimakvoter er omtalt.Tabell 3.11 Norges Kyoto-regnskap. Årlig gjennomsnitt1. Mill. tonn CO2-ekvivalenter Mill. tonn CO2-ekvivalenter A. Norges utslipp. Anslag 2010 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57,3 B. Norges Kyoto-kvote (i+ii) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51,6 i) 1 pst. over 1990-nivå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50,1 ii) Effekt av skogforvaltning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,5 C. Behov for import av kvoter for å oppfylle Kyotoforpliktelsen (A–B) . . . . . . . . 5,7 D. Netto import av EU-kvoter (i–ii–iii) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7,0 i) Utslipp fra kvotepliktige bedrifter. Anslag 2010. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22,0 ii) Gratis tildelte kvoter til kvotepliktige bedrifter2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8,7 iii) Salg av EU-kvoter fra Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6,3 E. Kyotoforpliktelsen etter netto import fra EU (D-C) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,3 F. Mål om overoppfyllelse av Kyoto-avtalen3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6,7 G. Behov for statlig kjøp av kvoter. Anslag 2010 (F–E). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5,41 Anslag for 2010 benyttes som anslag for årlig gjennomsnitt i Kyoto-perioden.2 Inkluderer kvotereserve på 0,8 mill. tonn årlig, som kan selges hvis den ikke blir benyttet.3 Inkluderer overoppfyllelsen med 10 pst., kvoter tilsvarende skogforvaltning, statsansattes internasjonale flyreiser m.m.Kilde: Finansdepartementet.
    • 104 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010 4 Hovedtrekkene i skatte- og avgiftsopplegget for 20104.1 Hovedtrekk i skatte- og avgiftene styrkes, og det gjennomføres viktige til- avgiftsopplegget tak for å bekjempe skatteunndragelser.Regjeringens mål for skatte- og avgiftspolitikken erå sikre inntekter til fellesskapet, bidra til rettferdig Formuesskatten forbedresfordeling og et bedre miljø, fremme sysselsettin- Regjeringen har gjort mye for å rette opp skjevhe-gen i hele landet og bedre økonomiens virkemåte. ter i formuesskatten, men fortsatt gir de betydelige Ved å bringe samlede skatter og avgifter tilbake variasjonene i ligningsverdier av bolig som andeltil 2004-nivå har Regjeringen skapt rom for å styrke av omsetningsverdi (ligningsverdiandelen) opp-velferdsordningene og fellesgodene. Samtidig er hav til en uholdbar forskjellsbehandling av boligei-fordelingsprofilen i skattesystemet bedret. Formu- ere. Ligningsverdiandelene kan i dag variere fraesskatten og arveavgiften er redusert for folk flest, nær null til over 30 pst. Eldre boliger i områdermens de med store aksjeinntekter og høy formue med spesielt sterk prisstigning (byer og sentralehar fått skjerpelser. Problemene med skattehull og strøk) har typisk de laveste ligningsverdiandelene.skattefavorisering av aksjer og næringseiendom er Men det er også store variasjoner innenfor byene.kraftig redusert. Skattereformen 2006, som inne- I Oslo er for eksempel gjennomsnittlig lignings-bar at satsforskjellen mellom arbeids- og kapital- verdi for de som eier bolig, noe høyere i Stovnerinntekter ble redusert, har redusert muligheten til bydel enn i Frogner bydel, enda boligprisene erå slippe unna en vesentlig andel av skatten ved å vesentlig høyere på Frogner enn på Stovner.omgjøre arbeidsinntekter til kapitalinntekter. Økt Regjeringen foreslår å rette opp de skjeve lig-minstefradrag har gitt lettelser til de med lave og ningsverdiene ved å innføre et nytt sjablonbasertmidlere inntekter. system for å fastsette ligningsverdiene av boligei- Regjeringen har styrket avgiftene som virke- endom. Fritidseiendommer, våningshus og bolig imiddel for å bedre miljøet. Samlet i perioden er utlandet omfattes ikke av forslaget. De nye lig-miljø- og energirelaterte avgifter økt med drøyt 1,5 ningsverdiene settes lik boligens areal multiplisertmrd. kroner. CO2-avgiften er økt for innenriks luft- med en kvadratmetersats som tar hensyn til boli-fart, og det er innført NOX-avgift som i hovedsak er gens geografiske beliggenhet (bydel, kommuneerstattet med en avtale. I tillegg er grunnavgiften og spredtbygd eller tettbygd strøk), areal, alder ogpå fyringsolje, bensinavgiften og dieselavgiften boligtype (enebolig, småhus og leilighet). For pri-økt. Store deler av de nasjonale utslippene av kli- mærboliger (egen bolig) fastsettes kvadratmeter-magasser er omfattet av EUs kvotedirektiv, og satsen til 25 pst. av beregnet omsetningsverdi perbedrifter og forbrukere står dermed overfor en kvadratmeter, mens kvadratmetersatsen for sekun-pris på sine utslipp. Regjeringen har videre lagt om dærboliger, dvs. boliger utover primærboligen sombilavgiftene i mer miljøvennlig retning. Engangsav- ikke defineres som nærings- eller fritidseiendom,giften avhenger nå bl.a. av kjøretøyenes CO2- fastsettes til 40 pst. av beregnet omsetningsverdiutslipp, og årsavgiften har blitt differensiert etter per kvadratmeter. Dagens ordning med en sikker-bilenes miljøegenskaper. CO2-utslippene fra nye hetsventil videreføres, slik at skattyter etter klagepersonbiler har gått kraftig ned som følge av dette. kan få satt ned ligningsverdien til 30 pst. av doku- Regjeringen har også gjort mye for å redusere mentert markedsverdi (60 pst. for sekundærbo-gebyrer som overstiger statens kostnader ved å lig). I tillegg oppjusteres ligningsverdiene av fri-produsere de aktuelle tjenestene. Samlet har tidseiendommer med 10 pst.Regjeringen redusert overprisede gebyrer med vel Regjeringen foreslår å øke bunnfradraget i for-550 mill. kroner i perioden. muesskatten kraftig, fra 470 000 kroner til 700 000 De gode fordelings- og miljøegenskapene til kroner (1,4 mill. kroner for ektepar). Videre fjer-skatte- og avgiftssystemet videreføres og styrkes i nes primærboligen ved beregning av eventuelt for-Regjeringens forslag til budsjett for 2010. Blant muestillegg i skattebegrensningsregelen for pen-annet forbedres formuesskatten ytterligere, miljø- sjonister og enslige forsørgere (med overgangsstø-
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 105 Nasjonalbudsjettet 2010nad). Samlet innebærer formuesskattepakken en len for næringseiendom videreføres, slik at skatt-netto skattelette på 760 mill. kroner. yter etter klage kan få satt ned ligningsverdien til Forslaget til ny metode vil innebære at syste- 60 pst. av dokumentert omsetningsverdi.met for verdsetting både blir mer korrekt og mer Tabell 4.1 viser gjennomsnittlig endring i skattrettferdig. Verdsetting av ulike boliger vil i større som følge av forslaget til skatteopplegg for 2010,grad gjenspeile den faktiske formuen, og det vil fordelt etter bruttoinntekt. Beregningene er utførtbidra til mer rettferdig fordeling mellom ulike inn- på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE.tektsgrupper og mellom ulike regioner og bydeler. Tabellen viser at opplegget i gjennomsnitt innebæ-Den kraftige økningen i bunnfradraget sikrer at rer lettelser for alle inntektsgrupper, bortsett fraalle inntektsgrupper unntatt de med de høyeste gruppen med inntekt over 3 mill. kroner. Ettersominntektene får lettelser i gjennomsnitt, og lettel- det ikke foreslås andre store endringer i person-sene er størst for lavinntektsgruppene. Om lag beskatningen, er det formuesskatten som står for120 000 færre personer vil betale formuesskatt. en stor del av de totale skatteendringene. Det vises Om lag 760 000 personer vil få redusert skatt til avsnitt 2.3 i Prop. 1 S (2009–2010) Skatte-,som resultat av forslaget, mens om lag 130 000 per- avgifts- og tollvedtak for nærmere omtale avsoner får økt skatt. For en tredel av disse er imid- omleggingene i formuesskatten.lertid skatteskjerpelsen mindre enn 500 kroner. Johøyere nivået på skjerpelsen er, desto høyere gjen-nomsnittlig inntekt. I den gruppen som får en skat- Tiltak mot skatteunndragelseteskjerpelse på mer enn 15 000 kroner, er den gjen- Regjeringen prioriterer kampen mot skatte- ognomsnittlige bruttoinntekten på over 3 mill. kro- avgiftsunndragelser høyt. Store verdier unndras iner, mens gjennomsnittlig bruttoinntekt er om lag dag fra fellesskapet. Dette undergraver solidarite-300 000 kroner for dem som får en skattelettelse på ten som finansieringen av de offentlige velferds-mer enn 6 000 kroner. ordningene i Norge bygger på. De som unndrar I det nye systemet for å fastsette ligningsver- skatter og avgifter, velter byrdene over på lojale ogdier av boligeiendom oppdateres kvadratmetersat- lovlydige skattytere. Tiltak mot skatteunndragel-sene årlig i takt med utviklingen i boligprisene. Det ser er derfor også et viktig ledd i arbeidet for eninnebærer at formuesskatten vil øke i en høykon- mer rettferdig fordeling.junktur med kraftig boligprisvekst og reduseres i For å bekjempe skatte- og avgiftsunndragelseren lavkonjunktur med fallende boligpriser. Denne har Regjeringen de siste fire årene styrket budsjet-systemendringen styrker formuesskattens bidrag tene til skatteetaten og toll- og avgiftsetaten. Samti-til automatisk å stabilisere norsk økonomi ved kon- dig har Norge vært aktiv i det internasjonale arbei-junktursvingninger. det mot skatteparadiser. I budsjettet for 2010 følger Også ligningsverdiandelene for næringseien- Regjeringen opp flere av forslagene fra Skatteunn-dom har variert mye og gitt opphav til forskjellsbe- dragelsesutvalget. På grunn av at det er relativthandling. Derfor ble det i budsjettet for 2009 inn- kort tid siden utvalget leverte sin innstilling og denført en ny metode for å fastsette ligningsverdier av offentlige høringen ble avsluttet, har det ikke værtnæringseiendom som leies ut. Metoden innebærer praktisk mulig å vurdere alle forslagene fra Skatte-at det er etablert en klar sammenheng mellom lig- unndragelsesutvalget. De av utvalgets forslag somningsverdien og eiendommens utleieverdi. ikke fremmes i 2010-budsjettet, vil bli vurdert Samtidig signaliserte Regjeringen at den ville senere.legge fram forslag i 2010-budsjettet om ny sjablon- I 2010-budsjettet foreslår Regjeringen bl.a. åmetode for å fastsette ligningsverdier av nærings- følge opp tiltak som retter seg mot bruken av kon-eiendom som ikke leies ut, basert på samme prin- tante betalingsmidler. Svart omsetning skjer i storsipp som for utleid eiendom. Målet er å øke likebe- utstrekning gjennom bruk av kontanter, og det erhandlingen av næringseiendom uavhengig av ønskelig at en større del av betalingsstrømmeneutleie. Basert på selskapenes innrapportering av skjer gjennom banker og andre finansinstitusjoner,leieinntekter fra utleid næringseiendom vil det bli slik at transaksjonene blir sporbare og dermedutarbeidet satser for leieinntekter per kvadratme- vanskeligere å skjule. For å bidra til dette foreslåster for ikke-utleid næringseiendom. Kvadratmeter- det tiltak både overfor næringsdrivende og privat-satsene differensieres geografisk og etter type markedet samt tiltak mot brudd på deklarerings-næringsbygg så langt som de innrapporterte leie- plikten for valuta og andre betalingsmidler. Detinntektene gir et godt statistisk grunnlag for dette. vises til nærmere omtale av de enkelte forslagene iNy ligningsverdi vil utgjøre 40 pst. av eiendom- avsnitt 2.5 i Prop. 1 S (2009–2010) Skatte-, avgifts-mens anslåtte omsetningsverdi. Sikkerhetsventi-
    • 106 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010Tabell 4.1 Gjennomsnittlig endring i skatt i ulike intervaller for bruttoinntekt.1 Skatteopplegget for 2010sammenliknet med lønnsjusterte 2009-regler (referansesystemet). Alle personer 17 år og eldre. Kroner Gjennom- Gjennom- Gjennom- snittlig skatt snittlig endring snittlig skatt med Bruttoinntekt. Antall i referansesy- i skatt med Herav endring forslaget. Tusen kroner personer stemet for 2010 forslaget i formuesskatt2 Prosent 0–150 618 200 5 800 -100 -100 7,3 150–200 373 600 16 900 -500 -200 9,4 200–250 362 800 31 500 -500 -200 13,8 250–300 350 400 49 700 -400 -200 17,9 300–350 363 600 67 700 -200 -200 20,7 350–400 366 400 84 700 -200 -200 22,6 400–450 322 200 101 300 -100 -200 23,8 450–500 254 500 119 700 -100 -200 25,2 500–600 307 800 148 600 -200 -200 27,3 600–750 210 000 198 800 -200 -300 29,9 750–1 000 131 600 280 000 -200 -300 32,8 1 000–2000 88 900 467 000 -300 -300 36,4 2 000–3 000 9 400 914 700 -200 -300 38,4 Over 3 000 7 200 2 742 500 400 300 41,9 Alle 3 766 400 93 400 -200 -200 24,91 Omfatter ikke avgiftsendringer. Avrundet til nærmeste 100 kroner.2 For ektefeller, som lignes for felles formue og får doble bunnfradrag, blir formuesskatteendringen fordelt etter ektefellenes andel av samlet formue.Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.og tollvedtak og Prop. 1 L (2009–2010) Skatte- og være 120 g/km i 2012. For å framskynde nedgan-avgiftsopplegget 2010 mv. – lovendringer. gen i CO2-utslippene fra førstegangsregistrerte Finanskrisen og et vedvarende internasjonalt kjøretøy foreslås det at avgiftssatsene for kjøretøy-press bl.a. fra Norge har bidratt til at de fleste enes CO2-utslipp økes ytterligere fra 1. januar 2010.såkalte skatteparadisene i verden nå endrer poli- Denne økningen blir motsvart av lavere avgiftssat-tikk. Flere av disse er rede til å åpne for innsyn for ser for kjøretøyenes effekt. Drosjene får ikke len-våre skattemyndigheter. I løpet av denne stortings- ger 60 pst. rabatt i engangsavgiften for kjøretøye-sesjonen regner Regjeringen med at Norge vil få nes CO2-utslipp.etablert innsynsavtaler med en rekke land som hit- For å motvirke at gass konkurrerer ut mer mil-til har vært lukket for slikt innsyn. Dette vil omfatte jøvennlige alternativer blir det innført en CO2-de viktigste av de landene der norske skattytere avgift på innenlands bruk av gass til oppvarming ihar kunnet gjemme bort penger for å unndra skatt. bygg fra 1. april 2010. Det blir samtidig innført enNorge vil fortsatt delta aktivt i det internasjonale energiavgift på gass der satsene blir differensiertarbeidet for å fjerne slike muligheter for bortgjem- etter minstesatsene i EU. Omsetningspåbudet forming og skatteflukt. biodrivstoff har bidratt til at biodiesel har blitt inn- blandet i ordinær diesel for å nå kravet om 2,5 pst. biodrivstoff i 2009. Statens inntekter fra dieselav-Avgiftsendringer som styrker miljøet giften har blitt tilsvarende redusert. Fritaket forArbeidet med å legge om bilavgiftene i mer miljø- autodieselavgift for andel biodiesel blir derfor halv-vennlig retning blir videreført i 2010. CO2-utslip- ert i 2010 med sikte på endelig utfasing i 2011. Frapene fra nye personbiler er redusert fra 177 g/km 1. juli 2009 ble det forbudt å deponere nedbrytbarti 2006 til 152 g/km i perioden januar-august 2009. avfall på fylling. Dette fører til at miljøkostnadeneRegjeringen har et mål om at gjennomsnittlig CO2- ved avfallsdeponering blir lavere enn tidligere, ogutslipp fra førstegangsregistrerte personbiler skal
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 107 Nasjonalbudsjettet 2010avgiftssatsen ved deponering av avfall blir derfor len, økes med mer enn anslått lønnsvekst, tilredusert fra 1. januar 2010. 206 700 kroner i 2010. Det sikrer at ektepar med kun minstepensjon fortsatt ikke skal betale skatt på inntekten. Den skattefrie netto-Merverdiavgiftsplikt på kultur og idrett inntekten for enslige lønnsjusteres. DermedRegjeringens oppfølging av Kulturmomsutvalgets forblir også ensliges minstepensjon skattefri.forslag til momsplikt for kultur og idrett med 8 pst. – Fristen for å betale tilleggsforskudd på skatt ersats er omtalt i avsnitt 3.2.2 i Prop 1 S (2009–2010) i dag 30. april for lønnstakere og pensjonisterSkatte-, avgifts- og tollvedtak. I Regjeringens skisse og 31. mai for næringsdrivende. Fra 2010 inn-til reform legges det opp til at scenekunst unntas føres en felles frist, 31. mai.fra avgiftsplikt, mens avgiftsplikten for idrett søkes – Fra 2010 vil andelshavere i nye boligselskapavgrenset til den mest profesjonelle delen av idret- skattlegges for boligselskapets inntekter ogten. Regjeringen vil fremme konkrete lovforslag på formue fra overtagelsen av boligen. I dag skatt-et senere tidspunkt med sikte på iverksettelse fra legges andelshaverne først når boligselskapet1. juli 2010. har ferdigstilt minst halvparten av boenhetene per 1. januar. – Grensen for utskriving av eiendomsskatt i sjø-Sektoravgifter og gebyrer området trekkes ved grunnlinjene. Eiendoms-For 2010 er det foreslått at sektoravgifter og over- skatt som er utskrevet for områder utenforprisede gebyrer samlet sett blir redusert med 5 denne grensen, trappes ned gradvis slik at denmill. kroner. Blant annet reduseres kystavgiften, er utfaset i 2012.og årsavgiften for havnesikkerhet blir avviklet. – Foretak som driver arbeidsutleie, skal fra 2010 betale avgift i den sonen der hoveddelen av arbeidet utøves, selv når dette er en annenAndre endringer i skatter og avgifter sone enn der virksomheten er registrert.Regjeringen foreslår enkelte andre endringer i – Det gis unntak fra arbeidsgiveravgiftsplikt forskatter og avgifter: ytelser til ansatte på skip på norsk kontinental-– Ordningen med at arbeidstaker skattefritt kan sokkel som faller utenfor folketrygdlovens finansiere egen PC ved trekk i bruttolønn avvi- anvendelsesområde. kles. Ordningen fjernes for nye avtaler mellom – Avgiftene på tobakkvarer økes med 5 pst. reelt arbeidstaker og arbeidsgiver som inngås 13. fra 1. januar 2010. oktober 2009 eller senere. Det gjøres ingen – Kompensasjonsordningen for avgifter for pro- endringer i skattefritaket for privat bruk av viant til bruk om bord i fiske- og fangstfartøy i utstyr finansiert av arbeidsgiver. fjerne farvann endres til direkte fritak.– Den skattefrie nettoinntekten for ektepar som kommer inn under skattebegrensningsrege-
    • 108 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 20104.2 Provenyvirkninger av forslaget til 2010 på 3,5 pst. Det innebærer at en skattyter uten skatte- og avgiftsendringer særskilte fradrag mv. og med en årlig lønnsvekst på 3,5 pst. får samme gjennomsnittsskatt i referan-Skatteløftet ble oppfylt ved framleggelsen av Nasjo- sesystemet for 2010 som i 2009. Særskilte fradragnalbudsjettet 2007. I forbindelse med senere bud- og andre grenser i personbeskatningen er justertsjetter og tiltakspakken for å motvirke konsekven- med anslått prisvekst fra 2009 til 2010 på 1,8 pst. Isene av det økonomiske tilbakeslaget er det gitt let- referansesystemet for avgiftene er alle mengdeav-telser sammenliknet med 2007-budsjettet på til gifter justert med anslått prisvekst fra 2009 til 2010sammen 239 mill. kroner. Dette innebærer at det er på 1,8 pst. Avgiftsbelastningen i referansesystemetrom for nye skatte- og avgiftsøkninger på 239 mill. blir dermed reelt sett uendret fra 2009 til 2010.kroner i 2010-budsjettet, jf. tabell 4.2. Tabell 4.4 og 4.5 gir en oversikt over viktige Tabell 4.3 viser de beregnede provenyvirknin- skatte- og avgiftssatser og beløpsgrenser i Regje-gene av Regjeringens forslag til skatte- og avgifts- ringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg i 2010.endringer for 2010. Tabellene viser også skatte- og avgiftssatser for Provenyvirkningene er beregnet i forhold til et 2009, samt endringer i prosent fra 2009 til 2010.referansesystem for 2010. Referansesystemet for Den prosentvise oppjusteringen av de generelleskatt er basert på 2009-regler, men der alle inn- fradragene og beløpsgrensene fra 2009 til 2010tektsgrenser i den generelle satsstrukturen er jus- kan, som følge av avrundinger, avvike fra dentert til 2010-nivå med anslått lønnsvekst fra 2009 til anslåtte lønnsveksten.Tabell 4.2 Sammenhengen mellom skatteløftet og skatte- og avgiftsopplegget 2010. Negative tall betyrlettelser. Mill. kroner Påløpt Status for skatteløftet før 2010-budsjettet Endring i nivå i Nasjonalbudsjettet 2009 sammenliknet med Nasjonalbudsjettet 2007 . . 1 Lettelser i tiltakspakken, jf. St.prp nr. 37 (2008–2009). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -180 Lettelser i Revidert nasjonalbudsjett 2009 med provenyvirkning i 2009 og 2010 . . . . . . . . -60 Overheng knyttet til skatteløftet (rom for skatte- og avgiftsøkninger innenfor skatteløftet i 2010-budsjettet) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -239 Nye skatte- og avgiftsendringer i budsjettet for 2010 Skatte- og avgiftsendringer med provenyvirkning i 2010, jf. tabell 4.3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -77 Skatte- og avgiftsendringer med provenyvirkning i 2009, 2011 og 2012 . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Sum nye skatte- og avgiftsøkninger i 2010-budsjettet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -47 Avvik fra skatteløftet som følge av skatte- og avgiftsopplegget for 2010 . . . . . . . -281Kilde: Finansdepartementet.
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 109 Nasjonalbudsjettet 2010Tabell 4.3 Anslåtte provenyvirkninger av skatte- og avgiftsopplegget for 2010. Negative tall betyrlettelser. Anslagene er regnet i forhold til et referansesystem for 2010. Mill. kroner Påløpt Bokført Inntekstskattegrunnlaget for personer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 542 448 Avvikle bruttotrekkordningen for hjemme-PC1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 150 Øke skattefri nettoinntekt i skattebegrensningsregelen for pensjonister. . . . . . -100 -80 Innføre kildeskatt på pensjoner mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 230 185 Nominell videreføring, samspillsvirkninger og avrunding . . . . . . . . . . . . . . . . . . 262 193 Formuesskattepakke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -760 -385 Innføre nye, mer treffsikre systemer for å fastsette ligningsverdier av bolig og næringseiendom som ikke leies ut. Øke ligningsverdiene av fritidseiendom med 10 pst. Øke bunnfradraget til 700 000 kroner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -450 -135 Fjerne primærbolig fra formuestillegget i skattebegrensningsregelen . . . . . . . -310 -250 Næringsbeskatningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0 -20 Avvikle arbeidsgiveravgift på kontinentalsokkelen2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0 -20 Miljø-, energi- og bilavgifter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 140 Innføre CO2- og energiavgift på naturgass og LPG3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 35 Redusere avgiftssatsen for avfall til deponi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -130 -120 Styrke CO2-komponenten i engangsavgiften . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0 0 Fjerne lav sats på CO2-komponenten i engangsavgiften for drosjer . . . . . . . . . . 50 45 Fase ut fritaket for autodieselavgiften for biodiesel. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195 180 Andre skatte- og avgiftsendringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -9 53 Samordne fristene for å innbetale tilleggsforskudd til 31. mai. . . . . . . . . . . . . . . -6 -6 Utvide momsplikt på kultur- og idrettsområdet fra 1. juli 2010 . . . . . . . . . . . . . . -250 -168 Endre fritak fra avgifter ved proviantering til fiske og fangst i fjerne farvann . . -3 -3 Øke avgiftene på tobakkvarer med 5 pst. utover prisjustering. . . . . . . . . . . . . . . 250 230 Sektoravgifter og overprisede gebyrer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -5 -5 Fjerne vederlag fra TV2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -29 -29 Øke Kredittilsynets sektoravgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 41 Avvikle årsavgiften for havnesikkerhet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -15 -15 Øke kontroll- og tilsynsavgiften akvakultur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 10 Gjennomføre endringer i sektoravgifter til Lotteri- og stiftelsestilsynet . . . . . . . 0 0 Redusere kystavgiften. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -12 -12 Samlede nye skatte- og avgiftsendringer i 2010 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -77 2311 Innstrammingen gjelder bare nye avtaler, dvs. avtaler som inngås 13. oktober 2009 eller senere. Ordningen blir dermed faset ut over flere år. Samlet innstramming utgjør 450 mill. kroner.2 Endringen foreslås innført fra 2009 og har derfor ingen påløpt virkning i 2010.3 Iverksettes fra 1. april 2010. Kompensasjoner til berørte næringer over budsjettets utgiftsside er trukket fra.Kilde: Finansdepartementet.
    • 110 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010Tabell 4.4 Skattesatser og beløpsgrenser 2010 Endring 2009-regler Forslag 2010 2009–2010Skatt på alminnelig inntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Personer1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 pst. 28 pst. - Bedrifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 pst. 28 pst. -ToppskattTrinn 1 Innslagspunkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 441 000 kr 456 400 kr 3,5 pst. Sats2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9,0 pst. 9,0 pst. -Trinn 2 Innslagspunkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 716 600 kr 741 700 kr 3,5 pst. Sats. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12,0 pst. 12,0 pst. -Trygdeavgift Nedre grense for å betale trygdeavgift . . . . . . . . . . . . . . . 39 600 kr 39 600 kr - Opptrappingssats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25,0 pst. 25,0 pst. - Sats. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lønnsinntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7,8 pst. 7,8 pst. - Primærnæringsinntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7,8 pst. 7,8 pst. - Annen næringsinntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11,0 pst. 11,0 pst. - Pensjonsinntekt mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,0 pst. 3,0 pst. -Arbeidsgiveravgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sone I . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14,1 pst. 14,1 pst. - Sone Ia3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14,1 pst. 14,1 pst. - Sone II . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10,6 pst. 10,6 pst. - Sone III . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6,4 pst. 6,4 pst. - Sone IV . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5,1 pst. 5,1 pst. - Sone IVa. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7,9 pst. 7,9 pst. - Sone V . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,0 pst. 0,0 pst. -Maksimale effektive marginale skattesatser Lønnsinntekt ekskl. arbeidsgiveravgift . . . . . . . . . . . . . . . 47,8 pst. 47,8 pst. - Lønnsinntekt inkl. arbeidsgiveravgift. . . . . . . . . . . . . . . . . 54,3 pst. 54,3 pst. - Pensjonsinntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43,0 pst. 43,0 pst. - Primærnæringsinntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47,8 pst. 47,8 pst. - Annen næringsinntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51,0 pst. 51,0 pst. - Utbytte og uttak4. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48,2 pst. 48,2 pst. -Personfradrag Klasse 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 800 kr 42 210 kr 3,5 pst. Klasse 25 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 600 kr 84 420 kr 3,5 pst.
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 111 Nasjonalbudsjettet 2010Tabell 4.4 forts. Skattesatser og beløpsgrenser 2010 Endring 2009-regler Forslag 2010 2009–2010Minstefradrag i lønnsinntekt Sats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36,0 pst. 36,0 pst. - Nedre grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 000 kr 4 000 kr - Øvre grense6 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 350 kr 72 800 kr 3,5 pst.Minstefradrag i pensjonsinntekt Sats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26,0 pst. 26,0 pst. - Nedre grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 000 kr 4 000 kr - Øvre grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 900 kr 60 950 kr 3,5 pst.Særskilt fradrag i arbeidsinntekt7 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 800 kr 31 800 kr -Særfradrag for alder og uførhet mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 368 kr 19 368 kr -Skattebegrensningsregelen for pensjonister8 Avtrappingssats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55,0 pst. 55,0 pst. -Skattefri nettoinntekt Enslig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 850 kr 113 700 kr 3,5 pst. Ektepar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 198 150 kr 206 700 kr 4,3 pst.Formuestillegget Sats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,5 pst. 1,5 pst. - Grense. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 200 000 kr 200 000 kr -Særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms Klasse 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 000 kr 15 000 kr - Klasse 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 000 kr 30 000 kr -Sjømannsfradraget Sats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30,0 pst. 30,0 pst. - Øvre grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 000 kr 80 000 kr -Fiskerfradraget Sats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30,0 pst. 30,0 pst. - Øvre grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 000 kr 150 000 kr -Særskilt fradrag i næringsinntekt for jordbruk mv. Inntektsuavhengig fradrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 200 kr 54 200 kr - Sats utover inntektsuavhengig fradrag . . . . . . . . . . . . . . . 32,0 pst. 32,0 pst. - Maksimalt samlet fradrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 000 kr 142 000 kr -Særfradrag for store sykdomsutgifter Nedre grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 180 kr 9 180 kr -
    • 112 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010Tabell 4.4 forts. Skattesatser og beløpsgrenser 2010 Endring 2009-regler Forslag 2010 2009–2010Maksimalt årlig fradrag for innbetaling til individuellpensjonsordning 15 000 kr 15 000 kr -Fradrag for reiser mellom hjem og arbeid Sats per km . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,50 kr 1,50 kr - Nedre grense for fradraget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 700 kr 13 700 kr -Maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner . . . . 12 000 kr 12 000 kr -Maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent mv.. 3 600 kr 3 660 kr 1,7 pst.Boligsparing for ungdom under 34 år (BSU) Sats for skattefradrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20,0 pst. 20,0 pst. - Maksimalt årlig sparebeløp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 000 kr 20 000 kr - Maksimalt samlet sparebeløp i ordningen . . . . . . . . . . . . 150 000 kr 150 000 kr -Foreldrefradrag for legitimerte utgifter til pass og stell av barnØvre grense Ett barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 000 kr 25 000 kr - Tillegg per barn utover det første. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 000 kr 15 000 kr -Formuesskatt10Kommune Innslagspunkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 470 000 kr 700 000 kr 48,9 pst. Sats. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,7 pst. 0,7 pst. -Stat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innslagspunkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 470 000 kr 700 000 kr 48,9 pst. Sats. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,4 pst. 0,4 pst. -ArveavgiftInnslagspunkt Trinn 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 470 000 kr 470 000 kr - Trinn 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 800 000 kr 800 000 kr -SatserBarn og foreldre Trinn 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 pst. 6 pst. - Trinn 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 pst. 10 pst. -Andre mottakere - Trinn 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 pst. 8 pst. - Trinn 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 pst. 15 pst. -Aksjerabatt11 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 pst. 40 pst. -Lønnsfradraget i skjermingsmetoden for enkeltpersonforetak. 15,0 pst. 15,0 pst
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 113 Nasjonalbudsjettet 2010Tabell 4.4 forts. Skattesatser og beløpsgrenser 2010 Endring 2009-regler Forslag 2010 2009–2010 Avskrivingssatser Saldogruppe a (kontormaskiner o.l.) . . . . . . . . . . . . . . . . 30 pst. 30 pst. - Saldogruppe b (ervervet forretningsverdi) . . . . . . . . . . . 20 pst. 20 pst. - Saldogruppe c (vogntog, lastebiler, busser, varebiler mv.) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 pst. 20 pst. - Saldogruppe d (personbiler, maskiner og inventar mv.). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 pst. 20 pst. - Saldogruppe e (skip, fartøyer, rigger mv.) . . . . . . . . . . . . 14 pst. 14 pst. - Saldogruppe f (fly, helikopter) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 pst. 12 pst. - Saldogruppe g (anlegg for overføring og distribusjon av el. kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 pst. 5 pst. - Saldogruppe h (bygg og anlegg, hoteller mv.)12 . . . . . . . 4 (8) pst. 4 (8) pst. - Saldogruppe i (forretningsbygg) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 pst. 2 pst. - Saldogruppe j (tekniske installasjoner i forretningsbygg og andre næringsbygg) . . . . . . . . . . . . 10 pst. 10 pst. -1 For skattytere i Nord-Troms og Finnmark er satsen 24,5 pst.2 For skattytere i Nord-Troms og Finnmark er satsen 7 pst. i trinn 1.3 I sone Ia skal det betales arbeidsgiveravgift med en sats på 10,6 pst. inntil differansen mellom det foretaket faktisk betaler i arbeidsgiveravgift og det foretaket ville ha betalt i arbeidsgiveravgift med en sats på 14,1 pst., er lik fribeløpet. I 2010 er fribeløpet 530 000 kroner per foretak. For veitransportforetak i sone Ia er fribeløpet 265 000 kroner.4 Inkludert 28 pst. selskapsskatt.5 Skattytere med forsørgeransvar for ektefeller samt enslige forsørgere skattlegges i klasse 2.6 Summen av minstefradraget i lønnsinntekt og minstefradraget i pensjonsinntekt begrenses oppad til øvre grense i minstefradra- get i lønnsinntekt, dvs. 72 800 kroner med forslaget.7 Skattyter som kun har lønnsinntekt, får det høyeste av minstefradraget i lønnsinntekt og det særskilte fradraget i arbeidsinntekt.8 Skattebegrensningsregelen gjelder også enslige forsørgere, men kun dersom de mottar overgangsstønad.10 Innslagspunktene er for enslige skattytere. For ektefeller, som lignes under ett for felles formue, er innslagspunktene det dob- belte av hva tabellen viser.11 Rabatten gjelder ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskap og komandittselskap. Rabatten begrenses til et arveav- giftsgrunnlag for slike aksjer og andeler på 10 mill. kroner per mottaker.12 Bygninger med en enkel konstruksjon og som antas å ha en kommersiell levealder under 20 år, kan avskrives med 8 pst.Kilde: Finansdepartementet.
    • 114 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010Tabell 4.5 Avgiftssatser for 2009 og foreslåtte satser for 2010 Gjeldende Forslag EndringAvgiftskategori sats 2010 i pst.Merverdiavgift, pst. av omsetningsverdien1Generell sats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 25 -Redusert sats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 14 -Lav sats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 8 -Avgift på alkoholholdige drikkevarerBrennevinsbaserte drikkevarer over 0,7 vol.pst., kr/vol.pst.og liter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6,07 6,18 1,8Annen alkoholholdig drikk fra 4,7 til og med 22 vol.pst., kr/vol.pst.og liter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,96 4,03 1,8Annen alkoholholdig drikk over 0,7 til og med 4,7 vol.pst., kr/liter. a) 0,0–0,7 vol.pst. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,00 0,00 - b) 0,7–2,7 vol.pst. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,71 2,76 1,8 c) 2,7–3,7 vol.pst. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10,23 10,41 1,8 d) 3,7–4,7 vol.pst. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17,72 18,04 1,8Avgift på tobakkvarerSigarer, kr/100 gram . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 198 212 7,1Sigaretter, kr /100 stk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 198 212 7,1Røyketobakk, kr/ 100 gram . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 198 212 7,1Snus, kr/100 gram . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 82 6,5Skrå, kr/100 gram . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 82 6,5Sigarettpapir, kr/100 stk.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,02 3,23 7,0Engangsavgift på kjøretøyPersonbiler mv. Avgiftsgruppe a2Egenvekt, kr/kg første 1 150 kg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35,04 35,67 1,8 neste 250 kg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76,37 77,74 1,8 neste 100 kg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152,76 155,51 1,8 resten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177,65 180,85 1,8Motoreffekt, kr/kW første 65 kW . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127,44 55,10 -56,8 neste 25 kW . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 531,00 481,00 -9,4 neste 40 kW . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 274,39 1 297,33 1,8 resten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 654,98 2 702,77 1,8CO2-utslipp, kr per g/km første 120 g/km3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -500,00 -609,00 21,8 neste 20 g/km. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 526,00 725,00 37,8 neste 40 g/km. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 531,00 731,00 37,7 neste 70 g/km. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 486,78 1 704,00 14,6 resten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 500,00 2 735,00 9,4Varebiler klasse 2. Avgiftsgruppe b4 pst. av personbilavgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 22 -
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 115 Nasjonalbudsjettet 2010Tabell 4.5 forts. Avgiftssatser for 2009 og foreslåtte satser for 2010 Gjeldende Forslag EndringAvgiftskategori sats 2010 i pst.Campingbiler. Avgiftsgruppe c5 pst. av personbilavgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 22 -Beltebiler. Avgiftsgruppe e pst. av verdiavgiftsgrunnlaget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 36 -Motorsykler. Avgiftsgruppe fStykkavgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 101 10 283 1,8Motoreffektavgift, kr/kW første 11 kW . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0 0 - resten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 449,51 457,60 1,8Slagvolumavgift, kr/cm3 første 125 cm3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0 0 - neste 775 cm3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34,69 35,31 1,8 resten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76,08 77,45 1,8Snøscootere. Avgiftsgruppe gEgenvekt, kr/kg første 100 kg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14,23 14,49 1,8 neste 100 kg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28,48 28,99 1,8 resten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56,93 57,95 1,8Motoreffekt, kr/kW første 20 kW . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37,97 38,65 1,8 neste 20 kW . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75,90 77,27 1,8 resten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151,80 154,53 1,8Slagvolum, kr/cm3 første 200 cm3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,98 3,03 1,7 neste 200 cm3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5,93 6,04 1,9 resten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11,86 12,07 1,8Drosje. Avgiftsgruppe h6 pst. av personbilavgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 40 -Veteranbiler. Avgiftsgruppe i Kr. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 326 3 386 1,8Minibusser. Avgiftsgruppe j7 pst. av personbilavgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 40 -Årsavgift, kr/årAlminnelig satsBensinbiler og dieselbiler med fabrikkmontert partikkelfilter . . . . 2 740 2 790 1,8Dieselbiler uten fabrikkmontert partikkelfilter . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 185 3 245 1,9Campingtilhengere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 025 1 045 2,0Motorsykler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 675 1 705 1,8Traktorer, mopeder mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 390 395 1,3Vektårsavgift, kr/år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . varierer varierer 1,8
    • 116 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010Tabell 4.5 forts. Avgiftssatser for 2009 og foreslåtte satser for 2010 Gjeldende Forslag EndringAvgiftskategori sats 2010 i pst.Omregistreringsavgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . varierer varierer 1,8Bensinavgift, kr/literSvovelfri8 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4,46 4,54 1,8Lavsvovlet9 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4,50 4,58 1,8Autodieselavgift, kr/literSvovelfri10 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,50 3,56 1,7Lavsvovlet11 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,55 3,61 1,7Avgift på båtmotorer, kr/hk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147,81 150,50 1,8Avgift på elektrisk kraft, øre/kWhGenerell sats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10,82 11,01 1,8Redusert sats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,45 0,45 -Grunnavgift på fyringsolje mv.Mineralolje, kr/liter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,870 0,886 1,8Mineralolje i treforedlingsindustrien, produksjon av fargestoffer ogpigmenter, kr/liter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,124 0,126 1,6Smøreoljeavgift, kr/liter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,77 1,80 1,7Energiavgift på gassTil oppvarming Naturgass, kr/Sm3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . - 0,05 - LPG, kr/kg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . - 0,00 -Til andre formål Naturgass, kr/Sm3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . - 0,10 - LPG, kr/kg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . - 0,35 -CO2-avgift Petroleumsvirksomhet, kr/liter el. Sm3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,46 0,47 2,2 Mineralolje, kr/liter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,57 0,58 1,8 Mineralolje i innenriks luftfart, kr/liter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,67 0,68 1,5 Mineralolje i treforedlings-, sildemel- og fiskemelindustrien, kr/liter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,29 0,30 3,4 Bensin, kr/liter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,84 0,86 2,4 Naturgass, kr/Sm3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,49 0,51 4,1 LPG, kr/kg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,64 0,65 1,6Svovelavgift, kr/liter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,074 0,075 1,4Avgift på utslipp av NOX, kr/kg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15,85 16,14 1,8
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 117 Nasjonalbudsjettet 2010Tabell 4.5 forts. Avgiftssatser for 2009 og foreslåtte satser for 2010 Gjeldende Forslag Endring Avgiftskategori sats 2010 i pst. Avgift på sluttbehandling av avfall Avgift på deponering av avfall, kr/tonn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 447 275 -38,5 Avgift på avfall som deponeres med dispensasjon fra deponiforbudet kr/tonn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 447 455 1,8 Anlegg for forbrenning av avfall, kr/utslippsenhet . . . . . . . . . . . . . . varierer varierer 1,8 CO2-avgift på avfall til forbrenning, kr/tonn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62,35 63,47 1,8 Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier Trikloreten, kr/kg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60,96 62,06 1,8 Tetrakloreten, kr/kg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60,96 62,06 1,8 Miljøavgift på klimagassene HFK og PFK Kr/tonn CO2-ekvivalenter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204,99 208,68 1,8 Avgift på sjokolade mv., kr/kg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17,29 17,60 1,8 Avgift på alkoholfrie drikkevarer Ferdigvare, kr/liter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,71 2,76 1,8 Konsentrat (sirup), kr/liter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16,53 16,83 1,8 Sukkeravgift, kr/kg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6,70 6,82 1,8 Avgift på drikkevareemballasje, kr/stk. Grunnavgift, engangsemballasje . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,00 1,02 2,0 Miljøavgift a) Glass og metall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4,88 4,97 1,8 b) Plast . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,95 3,00 1,7 c) Kartong og papp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,22 1,24 1,6 Dokumentavgift, pst. av salgsverdi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,5 2,5 -1 Endring i merverdiavgift er oppgitt i prosentpoeng.2 Gruppe a: Personbiler, varebiler klasse 1 og busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser. For kjøretøy der CO2-utslipp ikke er oppgitt, brukes slagvolum som avgiftskomponent.3 Det gis fradrag pr. gram under 120 g/km, ved utslipp under 120 g/km.4 Gruppe b: Varebiler klasse 2. Endring oppgitt i prosentpoeng.5 Gruppe c: Campingbiler. Endring oppgitt i prosentpoeng.6 Gruppe h: Drosje og transport av funksjonshemmede. 100 pst. for CO2-komponenten. Endring oppgitt i prosentpoeng.7 Gruppe j: Busser under 6 meter med inntil 17 sitteplasser, hvorav minst 10 er montert i fartsretningen. Endring oppgitt i prosent- poeng.8 Bensin som har et svovelinnhold på 10 ppm eller lavere.9 Bensin som har et svovelinnhold mellom 10 ppm og 50 ppm.10 Diesel som har et svovelinnhold på 10 ppm eller lavere.11 Diesel som har et svovelinnhold på mellom 10 ppm og 50 ppm.Kilde: Finansdepartementet.
    • 118 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 20104.3 Fordeling av offentlige skatte- og Det meste av kommunenes og fylkeskommu- avgiftsinntekter nenes skatteinntekter kommer fra inntekts- og for- muesskatt fra personlige skattytere. Av statensTabell 4.6 gir en samlet oversikt over hovedgrup- skatte- og avgiftsinntekter kommer om lag 33 pst.pene av skatter og avgifter og hvilken del av offent- fra merverdiavgift, særavgifter og toll. Om laglig sektor som mottar inntektene fra hver hoved- 27 pst. kommer fra personlige skattytere, mens omgruppe. De samlede skatte- og avgiftsinntektene er lag 22 pst. er inntekts- og formuesskatt fra etter-anslått til 932 mrd. kroner i 2009, hvorav om lag skuddspliktige samt arbeidsgiveravgift i Fastlands-85 pst. tilfaller staten, knapt 13 pst. kommunene og Norge. Om lag 15 pst. av statens inntekter i 2009drøyt 2 pst. fylkeskommunene. kommer fra skatter og avgifter i petroleumssekto- ren. Andre skatter og avgifter utgjør om lag 3 pst.Tabell 4.6 Påløpte skatter og avgifter fordelt på skattekreditorer. Anslag for 2009. Mrd. kroner Kom- Stat mune Fylke I alt Personlige skattytere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211,8 111,9 21,5 345,2 Skatt på alminnelig inntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101,1 103,9 21,5 226,5 Toppskatt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18,6 - - 18,6 Trygdeavgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87,6 - - 87,6 Formuesskatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4,5 8,0 - 12,5 Bedrifter (etterskuddspliktige) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45,0 1,3 0,2 46,6 Inntektsskatt (medregnet kraftverk) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44,7 1,3 0,2 46,2 Formuesskatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,3 - - 0,3 Eiendomsskatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . - 6,3 - 6,3 Arbeidsgiveravgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127,6 - - 127,6 Avgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 263,5 - - 263,5 Merverdiavgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 176,5 - - 176,5 Særavgifter og toll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87,0 - - 87,0 Petroleum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120,1 - - 120,1 Skatt på inntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116,1 - - 116,1 Avgift på utvinning mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4,0 - - 4,0 Andre skatter og avgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22,3 0,7 - 23,0 Trygde- og pensjonspremier, andre stats- og trygderegnskaper . 18,9 - - 18,9 Skatt på utbytte til utenlandske aksjonærer . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,5 - - 1,5 Andre skatter og avgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,9 0,7 - 2,6 Samlede skatter og avgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 790,3 120,2 21,8 932,3 Herav direkte skatter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 526,8 120,2 21,8 668,8Kilde: Finansdepartementet.
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 119 Nasjonalbudsjettet 2010 21 mrd. kroner. De særskilte skatte- og avgiftseg-4.4 Anslag for skatteutgifter og lene for Nord-Troms og Finnmark, som blant skattesanksjoner i 2009 annet inkluderer særskilte skatteregler for person- lige skattytere og regionalt differensiert arbeidsgi-4.4.1 Innledning veravgift, utgjør også en betydelig skatteutgift.Skatte- og avgiftsreglene har en rekke unntak og I de fleste tilfeller har skatteutgiftene vokstsærordninger som reduserer inntektene til staten. siden forrige nasjonalbudsjett. Dette gjenspeilerSlike provenytap kalles skatteutgifter. Tilsvarende først og fremst vekst i skattegrunnlag. Men det erkan det i skatte- og avgiftssystemet også finnes også noen regelendringer som har bidratt til dette.skattesanksjoner, dvs. at det i noen tilfeller ilegges For eksempel ble fradraget for fagforeningskontin-en skatt eller avgift som er høyere enn det som føl- gent, både årlig og maksimalt sparebeløp i BSU-ger av et generelt og ensartet regelverk. Skatteut- ordningen, satsene for reisefradraget, reindriftsfra-giftene og skattesanksjonene er dermed et uttrykk draget og fiskerfradraget utvidet i 2009.for potensialet for større grad av likebehandling i Det har også blitt gjennomført noen innstram-skatte- og avgiftssystemet. minger som har redusert skatteutgiftene. Blant Begrepet «skatteutgift» ble offisielt brukt før- annet ble 80-prosentregelen i formuesskatten fjer-ste gang i 1968, da USA la fram sitt første skatteut- net fra 2009. I tillegg er en del grenser og fradraggiftsbudsjett. I 1984 la OECD første gang fram en nominelt videreført, bl.a. det særskilte fradraget irapport om 11 av medlemslandenes erfaringer Finnmark og Nord-Troms, sjømannsfradraget, detmed beregning av skatteutgifter. Mange land publi- særskilte fradraget for landbruk mv., fradraget forserer jevnlig oversikter over skatteutgifter. I Nasjo- gaver til frivillige organisasjoner og særfradragetnalbudsjettet 1999 ble en slik oversikt publisert for for store sykdomsutgifter. En nominell viderefø-første gang for Norge. Etter dette har Finansdepar- ring innebærer en reell skjerpelse, unntatt videre-tementet årlig presentert en oversikt over skatteut- føring av særfradraget for store sykdomsutgiftergifter og -sanksjoner i nasjonalbudsjettene. hvor det er til gunst for skattyteren at grensene Det norske skattesystemet er bygd på prinsip- holdes uendret.pet om at alle inntekter og verdier skal beskattes, I avsnitt 4.4.2 er referansesystemet og bereg-og at skattegrunnlaget skal være mest mulig lik ningsmetoden beskrevet. I avsnitt 4.4.3 og 4.4.4 gisden reelle verdien av disse. Når det likevel ikke er det en oversikt over sentrale skatteutgifter og skat-slik i enkelte tilfeller, kan dette være et uttrykk for tesanksjoner knyttet til henholdsvis skattereglenepolitiske prioriteringer. Hensikten med å presen- og avgiftsreglene for inntektsåret 2009. I avsnitttere en oversikt over skatteutgifter og skattesank- 4.4.5 omtales provenytapet ved skattefrie og skatte-sjoner er ikke å vurdere hvorvidt den enkelte skat- favoriserte overføringsordninger.teutgiften er et hensiktsmessig virkemiddel for åoppfylle et gitt mål. Hensikten er å synliggjøre deprioriteringene som ligger i at enkelte inntekter og 4.4.2 Referansesystem ogverdier skattlegges lempelig, eller kanskje ikke beregningsmetodeskattlegges i det hele tatt. For eksempel må skatte- For å identifisere de ulike skatteutgiftene og skat-utgiftene knyttet til de særskilte skatte- og avgifts- tesanksjonene må det eksisterende skatte- ogreglene for Nord-Troms og Finnmark ses i sam- avgiftssystemet vurderes opp mot et referansesys-menheng med målet om spredt bosetning. Tilsva- tem. I tråd med tidligere år er det lagt til grunn etrende må flere av skatteutgiftene knyttet til referansesystem basert på hovedreglene i skatte-næringsbeskatningen betraktes som støtte til systemet der like personer, aktiviteter og varer mv.utvalgte næringer. Denne støtten kunne alternativt skattlegges etter de samme prinsippene og sat-kommet over budsjettets utgiftsside. sene. Avvik fra referansesystemet omtales som De største skatteutgiftene i dagens skattesys- enten en skatteutgift eller en skattesanksjon.tem er knyttet til den lempelige skattleggingen av I likhet med de fleste andre land benytteregen bolig. Skatteutgiften knyttet til at inntektsfor- departementet inntektstapsmetoden for å beregnedelen av å bo i egen bolig ikke beskattes, er anslått skatteutgifter. Det betyr at skatteutgiften settes liktil 55 mrd. kroner. Skatteutgiften i formuesskatten skatteinntektene som det offentlige taper somknyttet til at ligningsverdien på fast eiendom er følge av at ulike skattytere, eller ulike typer aktivi-mye lavere enn markedsverdien, er anslått til 21 teter, skattlegges mer lempelig enn i referansesys-mrd. kroner. Fradraget i alminnelig inntekt for pre- temet. Men det beregnede inntektstapet represen-mie og innskudd til pensjonsordninger i arbeids- terer likevel ikke den potensielle inntektsgevin-forhold utgjør en betydelig skatteutgift på om lag sten ved å oppheve en skatteutgift. Grunnen til
    • 120 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010dette er at det er sett helt bort fra bort fra atferds- utvalg, og fordi det er usikkerhet knyttet til framfø-endringene som kan følge av at en skatteutgift eller ringsmetodene. Skatteutgiftene knyttet til enkelteskattesanksjon oppheves eller endres. Det er hel- naturalytelser er stort sett beregnet med utgangs-ler ikke tatt hensyn til samspilleffekter, ved at opp- punkt i selvangivelsesstatistikk. Tabell 4.7 gir enheving eller endring av en skatteutgift kan påvirke oversikt over skatteutgiftene knyttet til lønns- ogandre skatteutgifter. I tillegg til inntektstapsmeto- pensjonsbeskatning samt enkelte naturalytelser.den benyttes nåverdimetoden for å beregne Følgende skatteutgifter er beregnet for 2009:enkelte skatteutgifter. Denne metoden tar hensyn – I inntektsbeskatningen gjelder særskilte skatte-til at enkelte ordninger innebærer en utsatt skatt- regler for skattytere bosatt i Nord-Troms og Finn-legging eller skattebesparelse framover i tid. Blant mark. Skattesatsen på alminnelig inntekt forannet er skatteutgiften knyttet til pensjonsordnin- personlige skattytere er her 24,5 pst. motger i arbeidsforhold beregnet på denne måten. 28 pst. i resten av landet. Det er også et særskilt I beregningen av skatteutgifter for avgifter er inntektsfradrag på 15 000 kroner i klasse 1 ogdet satt et prinsipielt skille mellom fiskale avgifter, 30 000 kroner i klasse 2. Toppskattesatsen forhvor hovedmålet er å skaffe staten inntekter, og trinn 1 er 2 prosentpoeng lavere enn i landet formiljøavgifter, hvor hovedmålet er å prise miljøska- øvrig. Ordningene utgjør til sammen en skatte-delig aktivitet. Referansesystemet for fiskale avgif- utgift på 740 mill. kroner.ter er at alt konsum skal avgiftslegges etter én sats. – Skattytere med forsørgeransvar for ektefellerI tråd med prinsipper fra optimal skatteteori skal samt enslige forsørgere kan skattlegges i skat-det imidlertid ikke legges fiskale avgifter på produ- teklasse 2 for inntekten. Skattytere i klasse 2 fårserte innsatsfaktorer. Fiskale avgifter på produ- dobbelt personfradrag. Ektepar som lignes iserte innsatsfaktorer regnes dermed som en skat- klasse 2 regnes som én skattyter, og det lønnertesanksjon, og fritak betraktes ikke som en skatte- seg dersom den ene ektefellen har lav ellerutgift. For miljøavgifter betraktes imidlertid avvik ingen inntekt. Ordningen utgjør en skatteutgiftfra den normerte satsen som skatteutgift eller skat- på 1 750 mill. kroner. I 2007 var om lag 57 pst.tesanksjon. Her vil det ikke være noen forskjell i av skattyterne i klasse 2 enslige forsørgere.beregningene mellom produserte innsatsfaktorer – Det gis et fradrag for dokumenterte utgifter tilog varer til sluttforbruk. Departementet har for pass og stell av barn (foreldrefradrag) på inntilberegningstekniske formål klassifisert alle avgifter 25 000 kroner per år for ett barn. I 2008 ble til-som enten fiskale eller miljøavgifter, men i den legget for hvert barn utover det første barnetgrad klassifiseringen er særlig usikker, er dette økt fra inntil 5 000 kroner til inntil 15 000 kro-påpekt i teksten. ner. Det kreves ikke at begge foreldrene skal ha yrkesinntekt for å få dette fradraget. Fradra-4.4.3 Skatteutgifter og skattesanksjoner get er anslått til å utgjøre en skatteutgift på 2 knyttet til skattereglene 025 mill. kroner i 2009. – Fra og med 2007 er det innført skattefritak forLønn og pensjon arbeidsgivers dekning av barnehageutgifterReferansesystemet for lønns- og pensjonsbeskat- utover maksimalpris. Ordningen utgjør en skat-ningen er basert på prinsippet om at enhver fordel teutgift på om lag 10 mill. kroner i 2009.vunnet ved arbeid er skattepliktig inntekt. Dersom – Det gis fradrag for beregnede utgifter til dagligskattepliktig inntekt avviker fra faktisk inntekt som reise mellom hjem og arbeidssted på 1,50 kronerfølge av særskilte fradragsordninger som ikke kor- per km, med en nedre grense på 13 700 kronerresponderer med tilhørende skattepliktige inntek- i 2009. I tillegg gis det fradrag for beregnedeter, og ved at inntekter unntas skatt eller verdsettes utgifter til besøksreiser i hjemmet (det er felleslavere enn den faktiske inntekten, betraktes dette beløpsgrense med fradrag for daglig arbeids-som en skatteutgift. Den progressive beskatningen reise). Fradragene utgjør en skatteutgift på 1av lønns- og pensjonsinntekt, som etter gjeldende 570 mill. kroner.regler ivaretas gjennom minstefradraget og per- – Det gis fradrag for merutgifter til kost og losjisonfradraget samt en progressiv satsstruktur, er forbundet med arbeidsopphold som krever atforutsatt å være en del av referansesystemet. en bor utenfor hjemmet. Fradraget utgjør en Skatteutgiftene knyttet til beskatning av lønn skatteutgift på 585 mill. kroner.og pensjon er i all hovedsak beregnet med Statis- – Det gis fradrag for innbetalt fagforeningskontin-tisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE. Anslagene gent på inntil 3 600 kroner i 2009. Fradrageter usikre bl.a. fordi denne modellen er basert på et utgjør en skatteutgift på 1 105 mrd. kroner.
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 121 Nasjonalbudsjettet 2010– Det gis fradrag for gaver til visse frivillige orga- Ordningen anslås på usikkert grunnlag å nisasjoner på 12 000 kroner i 2009. Fradraget utgjøre en skatteutgift på 5 mill. kroner. utgjør en skatteutgift på 495 mill. kroner. – Statens satser for kjøregodtgjørelse ble fra 1.– Det kan etter visse kriterier gis et særfradrag mai 2008 hevet til 3,50 kroner per km for de for store sykdomsutgifter når årlige dokumen- første 9 000 km og 2,90 kroner per km for kjø- terte utgifter utgjør minst 9 180 kroner og gjel- ring utover 9 000 km. Ifølge statistikk over der varig sykdom eller svakhet hos skattyteren kostnader ved bilhold er de variable kostna- eller noen han eller hun forsørger. Fradraget dene ved bruk av egen mellomstor bil i over- utgjør en skatteutgift på 355 mill. kroner. kant av 2 kroner per km. Ordningen utgjør en– Etter dagens regler har begrenset skattepliktige skatteutgift på i størrelsesorden 1,65 mrd. kro- fysiske personer fra andre EØS-land og andre ner. land rett til personfradrag, minstefradrag m.m. – Etter gjeldende regler er hyretillegg (kostgodt- I tillegg til de ordinære fradragene kan de gjørelse til sjøfolk for perioden på land) på inn- kreve et særskilt standardfradrag. Standardfra- til 16 500 kroner skattefritt. For andre draget er 10 pst. regnet av den arbeidsinntek- arbeidstakergrupper er slik godtgjørelse til ten som inngår i grunnlaget for minstefradrag, dekning av private kostutgifter skattepliktig. med et øvre tak på 40 000 kroner. Fradraget Dette utgjør en skatteutgift på i størrelsesor- utgjør isolert sett en skatteutgift på 230 mill. den 240 mill. kroner. kroner. – Etter gjeldende regler har sjøfolk, fiskere og– Aktive idrettsutøvere har i dag mulighet til å ansatte på kontinentalsokkelen et særskilt skat- sette inntekter vunnet ved idrett inn på et fond tefritak for fri kost (skattefritaket for ansatte på for idrettsutøvere. Mens utøveren er aktiv, kan kontinentalsokkelen er imidlertid avgrenset til vedkommende få utbetalt erstatning for tapt dem som har personinntekt på under 600 000 arbeidsfortjeneste og dekning av utgifter fra kroner). For andre arbeidstakergrupper er fri fondet. Når utøveren slutter som aktiv idretts- kost som hovedregel skattepliktig. Dette utøver, skal innestående på fondet utbetales utgjør en skatteutgift på i størrelsesorden mill. over en periode på opptil seks år. Ordningen kroner. innebærer en skatteutsettelse siden utøveren – Arbeidsgiveren og den ansatte kan også inngå ikke betaler skatt før midlene tas ut av fondet, avtale om å finansiere en hjemme-PC gjennom og dermed kan oppnå avkastning av midler en bruttolønnstrekkordning. I 2008 er det en som ellers ville blitt brukt til å betale skatt. øvre beløpsgrense på 10 000 kroner ved inngå- else av slike avtaler. I bruttolønnstrekkordnin-Tabell 4.7 Anslag på skatteutgifter knyttet til beskatningen av lønn og pensjon. Påløpt. Mill. kroner. 2009 Særskilte skatteregler for skattytere bosatt i Nord-Troms og Finnmark . . . . . . . . . . . . . 740 Skatteklasse 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 750 Foreldrefradrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 025 Skattefritak for arbeidsgivers dekning av barnehageutgifter utover maksimalpris. . . . . 10 Fradrag for daglig arbeidsreise og besøksreise til hjemmet for pendlere . . . . . . . . . . . . 1 570 Fradrag for merutgifter til kost og losji for pendlere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 585 Fradrag for fagforeningskontingent . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 105 Fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 495 Særfradrag for store sykdomsutgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 355 Særskilt standardfradrag for skattepliktige fysiske personer fra andre land . . . . . . . . . . 230 Fondsordning for aktive idrettsutøvere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Skattefri kjøregodtgjørelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 650 Skattefritt hyretillegg for sjøfolk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160 Særskilte skatteregler for fri kost for sjøfolk, fiskere og ansatte på sokkelen . . . . . . . . . 240 Skattefavorisert hjemme-PC ordning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 450Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
    • 122 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010 gen reduseres arbeidstakerens bruttolønn – Gjennom BSU-ordningen (boligsparing for samt grunnlaget for arbeidsgiveravgift. Ord- ungdom under 34 år) gis det et fradrag i skatt ningen anslås på usikkert grunnlag å utgjøre tilsvarende 20 pst. av innskudd på inntil 20 000 en skatteutgift på 450 mill. kroner. kroner per år, maksimalt 150 000 kroner sam- let. Skattefradraget utgjør en skatteutgift på 630 mill. kroner i 2009.Skatteutgiften knyttet til arbeidsgiveravgift – Fra 2008 gis det et årlig fradrag på inntil 15 000Norge notifiserte et forslag til en ny ordning med kroner (inkludert kostnader) i alminnelig inn-regionalt differensiert arbeidsgiveravgift for perio- tekt for premier og innskudd til enkelte indivi-den 2007–2013 den 12. juni 2006. ESA godkjente duelle pensjonsordninger, jf. lov om individuelldenne ordningen 19. juli 2006. Den nye ordningen pensjonsordning. Skatteutgiften er beregnetinnebærer et avgiftssystem med nedsatte satser i som om innskuddet alternativt hadde blittmesteparten av det området som hadde nedsatte spart i bank uten fradragsrett. Den beregnedesatser før omleggingen i 2004. Satsene er de nåverdien av skattebesparelsen tar hensyn tilsamme som i 2003 med unntak for Tromsø og at utbetalingene fra pensjonsordningen skatt-Bodø, som har fått en noe høyere generell sats. De legges som pensjonsinntekt. Det er lagt tileneste områdene som ikke har fått gjeninnført en grunn at midlene i gjennomsnitt står 10 år igenerelt nedsatt sats, er noen av kommunene i ordningen, og at utbetalingen skjer over 10 år.sone II. Redusert arbeidsgiveravgiftssats i dette Ordningen anslås å utgjøre en skatteutgift påområdet har imidlertid blitt videreført innenfor en om lag 40 mill. kroner i 2009.fribeløpsgrense. I 2009 anslås den geografisk diffe- – Det gis fradrag i alminnelig inntekt for premierensierte arbeidsgiveravgiften å utgjøre en skatte- og innskudd til pensjonsordninger i arbeidsfor-utgift på 10,4 mrd. kroner. hold. I tillegg er pensjonsformuen fritatt for for- muesskatt, og den løpende avkastningen er fritatt for skatt på alminnelig inntekt. Skatteut-Bedrifts-, nærings- og kapitalbeskatningen giften knyttet til dette er beregnet som om inn-Referansesystemet for bedrifts- og kapitalbeskat- skuddet alternativt hadde blitt utbetalt somningen er basert på at kapitalavkastning skal skatt- lønn og spart i bank. Den beregnede nåver-legges med en flat sats på 28 pst. Det er videre for- dien av skattebesparelsen tar hensyn til atutsatt at skjermingsmetoden, fritaksmetoden, sær- utbetalingene fra pensjonsordningen skattleg-skatten på sokkelen og særskilte skatteregler for ges som pensjonsinntekt. Det er lagt til grunnkraftsektoren er en del av referansesystemet. Det at midlene i gjennomsnitt står 15 år i ordnin-er lagt til grunn at inntekter og fradrag skal gen, og at utbetalingen skjer over 15 år. Bereg-behandles symmetrisk. Tabell 4.8 gir en samlet ningen tar utgangspunkt i innbetalinger fraframstilling av skatteutgiftene og -sanksjonene både arbeidsgiver og eventuelt fra arbeidsta-knyttet til bedrifts- og kapitalbeskatningen i 2009: ker. Ordningen anslås å utgjøre en skatteutgift– Det gis et særskilt skattefradrag for kostnader på 21 mrd. kroner i 2009. knyttet direkte til forsknings- og utviklingspro- – Foretak med pensjonsordninger etter lov om sjekt som er godkjent av Norges forskningsråd foretakspensjon gis i dag anledning til å sette (Skattefunn). Fradraget kan gis med 20 pst. av av midler i et premiefond. Det kan maksimalt prosjektkostnaden for små og mellomstore avsettes seks ganger gjennomsnittet av årets foretak og med 18 pst. for alle andre virksom- premie og de to foregående års premier. Sel- heter. Regjeringen la i januar 2009 fram tiltak skapet må betale arbeidsgiveravgift på avset- for arbeid, jf. St.prp. nr. 37 (2008–2009) Om ninger til premiefondet, men kan fradragsføre endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for inntil 50 pst. av gjennomsnittet av årets premie arbeid. Som en del av tiltakspakken ble ordnin- og de to foregående års premier mot alminne- gen med skattefradrag for FoU utvidet med lig inntekt. Ordningen anslås å utgjøre en skat- virkning fra 1. januar 2009. Taket på bereg- teutgift på 390 mill. kroner i 2009. ningsgrunnlaget for egenutført FoU ble hevet – Som hovedregel skal det betales trygdeavgift fra 4 til 5,5 mill. kroner, mens taket for innkjøp av næringsinntekt på 11 pst., mens trygdeavgif- fra godkjent FoU-institusjon ble hevet fra 8 til ten på næringsinntekt fra jordbruk, skogbruk og 11 mill. kroner. Med denne utvidelsen anslås fiske er 7,8 pst. Produktavgiften skal dekke for- ordningen å utgjøre en skatteutgift på om lag skjellen mellom høy sats og mellomsats for 1,1 mrd. kroner i 2009. trygdeavgiften for fiskere. De øvrige nærings- drivende betaler imidlertid kun den lavere
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 123 Nasjonalbudsjettet 2010 trygdeavgiftssatsen på 7,8 pst. Dette utgjør en 2009 er skogfaktoren 5. Det innebærer at real- skatteutgift på 395 mill. kroner i 2009. renten som legges til grunn for beregning av– Det gis et særskilt fradrag i inntekt fra fiske på skogformuen, er 20 pst. Denne høye realren- inntil 150 000 kroner i 2009. Tilsvarende gis ten innebærer at inntekter noen år fram i tid det et særskilt fradrag i inntekt fra sjøfart på får svært lav verdi, og den beregnede skogfor- 80 000 kroner i 2009. Fradragene utgjør en muen blir tilsvarende lav. Skatteutgiften knyt- samlet skatteutgift på 695 mill. kroner i 2009. tet til at verdsettelsen av skogeiendommer er– Det gis et særskilt fradrag i næringsinntekt fra basert på en realrente på 20 pst., anslås til 80 jordbruk og hagebruk på inntil 142 000 kroner mill. kroner i 2009. per år. Fradraget utgjør en skatteutgift på 970 – Rederiskatteordningen ble fra 2007 endret til en mill. kroner i 2009. fritaksordning i tråd med ordningene man fin-– Det gis et særskilt fradrag i næringsinntekt fra ner i EU-landene. Skipsfartsvirksomhet og reindrift på inntil 142 000 kroner per år. Fradra- nærmere definert tilknyttet virksomhet innen- get utgjør en skatteutgift på om lag 12 mill. for ordningen er fritatt for ordinær overskudd- kroner i 2009. skatt. Nettofinansinntekter og tonnasjeskatt– Det gis et særskilt fradrag i næringsinntekt fra bidrar til at rederiene likevel ikke er fullsten- skiferdrift på inntil 142 000 kroner per år fra dig skattefrie. De særskilt gunstige skattere- 2009. Fradraget utgjør en skatteutgift på 1,7 glene for rederiselskap anslås å utgjøre en mill. kroner i 2009. skatteutgift på 2,5 mrd. kroner i 2009. Anslaget– Gevinster fra salg av grunnareal i landbruket er basert på regnskapsmessig resultat før skatt skattlegges som hovedregel etter prinsippene i for selskapene innenfor det særskilte rede- skjermingsmetoden. Gevinst ved salg av riskattesystemet i perioden 2005–2008, justert grunnareal i landbruket skattlegges imidlertid for faktisk innbetalt skatt. ikke etter prinsippene i skjermingsmetoden – En avskrivningssats for skip og fartøyer på dersom samlet årlig gevinst er lavere enn 150 14 pst. er normalt høyere enn faktisk økono- 000 kroner. Ordningen anslås å utgjøre en misk verdifall. Fordelen ved avskrivningssat- skatteutgift på 10 mill. kroner i 2009. ser som er høyere enn faktisk økonomisk– Det gjelder enkelte særskilte skatteregler for verdifall, er knyttet til at det gir skatteutset- skogbruksnæringen. Skogeierne kan innenfor telse (skattekreditt). Skatteutgiften er bereg- visse grenser få fradrag for avsetning til skog- net som nåverdien av skatteutsettelsen knyttet fondskonto ved beregning av alminnelig inn- til de endelige investeringene og kan dermed tekt, og de trenger kun å inntektsføre 15 pst. sammenliknes med et investeringstilskudd. av utbetalte beløp fra skogfondskontoen der- Den er beregnet ut fra et faktisk økonomisk som de brukes til skogkulturformål mv. Dette verdifall på skip på 10 pst. og en diskonterings- utgjør en skatteutgift på 100 mill. kroner i rente på 6 pst. For å unngå dobbeltregning er 2009. Utgifter til bygging og ombygging av beregningen utelukkende foretatt for investe- skogsveier kan utgiftsføres direkte, selv om ringer i skip i innenriks fart og fiskefartøyer, slike utgifter skulle vært aktivert og avskrevet som ikke skattlegges etter den særskilte skat- etter ordinære skatteregler. Dette utgjør en teordningen for rederiselskaper. Skatteutgiften skatteutgift på 15 mill. kroner i 2009. Videre knyttet til at avskrivningssatsen for skip og far- skattlegges skogeierne senest etter åtte års tøy er høyere enn antatt faktisk økonomisk eiertid ved gjennomsnittsligning, dvs. at skat- verdifall, anslås til 40 mill. kroner i 2009. ten utlignes på grunnlag av gjennomsnittet av – En avskrivningssats for maskiner og inventar de siste fem års overskudd. Dette kan gi lavere mv. (saldogruppe d) på 20 pst. er normalt høy- bruttoskatter enn ved ordinær ligning. ere enn faktisk verdifall. Fordelen ved for høy– Skogeiendommer verdsettes til ligningsverdi avskrivningssats er beregnet på samme måte ved beregning av formuesskatt. Verdsettingen som for skip og fartøyer og med utgangspunkt skjer ved at det fastsettes en sjablonbasert net- i et antatt faktisk økonomisk verdifall på 15 pst. totilvekst på hver eiendom. Verdien av den Skatteutgiften knyttet til avskrivningssatsen sjablonmessige tilveksten blir så beregnet på for maskiner og inventar mv. anslås til 1 400 bakgrunn av gjennomsnittspriser og sjablon- mill. kroner i 2009. I beregningen er det tatt verdier for kostnader. Denne verdien blir så hensyn til økte startavskrivninger i 2009. multiplisert med skogfaktoren som i utgangs- – Beskatningen av inntektsfordelen av å bo i egen punktet skal gjenspeile en realrente ved fast- bolig ble fjernet fra og med 2005. Skatteutgiften settelse av ligningsverdien av skogeiendom. I knyttet til helårsboliger er beregnet med
    • 124 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010 utgangspunkt i opplysninger om markedsver- samme beregningsgrunnlaget som er lagt til dien på omsatte boliger i perioden 2001 til grunn ved beregningen av skatteutgiften knyt- 2006. Tidligere har denne skatteutgiften vært tet til manglende inntektsbeskatning av egen anslått ved at en sjablonmessig har antatt at bolig, jf. over. For næringseiendom er det sja- markedsverdien på helårsboliger i gjennom- blonmessig lagt til grunn at ligningsverdien snitt er fire ganger høyere enn ligningsver- utgjør 50 pst. av markedsverdien. På dette dien. Skatteutgiften knyttet til fritidsboliger er grunnlaget anslås skatteutgiften knyttet til for- imidlertid fortsatt basert på sjablonmetoden muesbeskatningen av fast eiendom til 21 mrd. beskrevet over, ettersom det ikke finnes til- kroner i 2009. strekkelig med opplysninger om omsetnings- – Utleieinntekter fra bolig er etter gjeldende verdien på fritidseiendommer til å beregne en regler unntatt skatteplikt når eieren selv bor i anslått markedsverdi. Det er lagt til grunn en minst halvparten av boligen. «Halvparten av realrente på 5 pst. som anslag på markedsav- boligen» viser til utleieverdien og ikke til stør- kastningen på investeringen i egen bolig og fri- relsen på boligen. Den såkalte halvårsregelen, tidseiendom. Skatteutgiften knyttet til som ga skattefritak for utleieinntekter dersom inntektsfordelen av egen bolig og fritidseien- boligen ble utleid mindre enn halve året, ble dom anslås til 55 mrd. kroner i 2009. fjernet fra 2008. Det ble også innført en nedre– Fast eiendom verdsettes til ligningsverdi ved beløpsgrense for å betale skatt på utleieinntek- beregning av formuesskatt. Beregningen av ter på 20 000 kroner. Skattefritaket anslås å skatteutgiften knyttet til formueskatt på egen utgjøre en skatteutgift på 2,5 mrd. kroner i 2009. bolig og fritidseiendom tar utgangspunkt i detTabell 4.8 Anslag på skatteutgifter og skattesanksjoner knyttet til bedrifts-, nærings- ogkapitalbeskatningen. Mill. kroner. 2009 Skattefradrag for forskning og utvikling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 100 BSU-ordningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 630 Individuell pensjonsordning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Fradrag for premie til pensjonsordning i arbeidsforhold mv.1,2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 000 Tjenestepensjon, premiefond1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 390 Trygdeavgift jordbruk, skogbruk og fiske3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 395 Særfradrag for sjømenn og fiskere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 695 Særskilt fradrag i næringsinntekt for landbruket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 970 Særskilt fradrag for reindrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Særskilt fradrag for skiferdrivere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,7 Gevinster fra salg av grunnareal i landbruket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Skogfondsordningen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Direkte utgiftsføring av skogsveiinvesteringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Lav faktor ved verdsetting av skog i formuesskatten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 Særskilte skatteregler for rederier4. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 500 Avskrivningssats på fiskefartøy og innenriks skipsfart2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Avskrivningssats på maskiner2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 400 Inntektsbeskatning av egen bolig og fritidseiendom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 000 Formuesskatt på egen bolig og fritidseiendom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 000 Skattefritak ved utleie av egen bolig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 5001 Skatteutgiftene er basert på tall for 2007 og 2008.2 Skatteutgiften er regnet som en nåverdi.3 Anslaget overvurderer den faktiske skatteutgiften. Dette skyldes at det beregningsteknisk ikke har vært mulig å ta hensyn til at differansen mellom høy og middels trygdeavgiftssats for fiskere finansieres gjennom produktavgiften (som også skal dekke andre formål).4 Basert på gjennomsnittlig regnskapsmessig resultat for perioden 2005 til 2008.Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 125 Nasjonalbudsjettet 2010 som oppfyller vilkårene, får nedsatt den delenIkke-tallfestede skatteutgifter og skattesanksjoner av norsk skatt som svarer til den norske skat-Det finnes en rekke andre, ikke-tallfestede skatte- ten på den utenlandske lønnsinntekten. Forut-utgifter knyttet til beskatningen av lønn, arbeidsgi- satt at det ikke foreligger en skatteavtale somveravgift og bedrifts- og kapitalbeskatningen, blant gir Norge eksklusiv beskatningsrett, har ett-annet følgende: årsregelen betydning ved opphold i alle land.– I utgangspunktet er alle fordeler vunnet ved Differansen mellom det slike skattytere beta- arbeid skattepliktig, uavhengig av om de mot- ler i skatt i oppholdslandet og det de ellers ville tas som lønn eller i form av naturalytelser mv. ha betalt i Norge, kan ses på som skatteutgift. Det er imidlertid en rekke unntak eller – Frivillige organisasjoner er fritatt for arbeidsgi- begrensninger i den generelle skatteplikten. I veravgift for ansatte som tjener inntil 45 000 prinsippet må dette anses som en skatteutgift kroner når organisasjonens samlede lønnsut- fordi personer som mottar deler av arbeids- gifter ikke overstiger 450 000 kroner. godtgjørelsen i form av naturalytelser, betaler – Det skal under visse vilkår ikke betales mindre i skatt på sin arbeidsgodtgjørelse enn arbeidsgiveravgift for lønnet arbeid i privat hjem personer som mottar all godtgjørelse i form av og fritidsbolig dersom beløpet samlet sett ikke lønn. Et eksempel er arbeidsgivers finansiering er høyere enn 30 000 kroner per år. av ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift til under- – Det skal ikke svares arbeidsgiveravgift av godt- kurs (skattefritt inntil 1 500 kroner). Videre kan gjørelse for privat pass av barn som er under 12 en få et rentefritt lån av arbeidsgiver på inntil år, eller som har særskilte omsorgsbehov, selv 60 pst. av grunnbeløpet (G) i folketrygden som om beløpet overskrider 30 000 kroner per år. ikke er skattepliktig dersom lånet betales ned i – Hovedregelen er at det skal beregnes arveav- løpet av ett år. I andre tilfeller kan det være mer gift på all mottatt arv og visse gaver. Arveavgif- usikkert i hvilken grad det er en skatteutgift ten beregnes med utgangspunkt i antatt knyttet til naturalytelsen. Eksempelvis regnes salgsverdi av de avgiftspliktige driftsmidlene. det ikke som skattepliktig fordel at arbeidsgi- Det er imidlertid enkelte unntak fra dette: ver betaler abonnement på avis og tidsskrifter Arveavgiftsgrunnlaget for jord- og skogbruks- innenfor visse grenser, forutsatt at arbeidstake- eiendommer settes til skiftetakst når eiendom- ren har behov for dette i forbindelse med jobb. men overtas på skifte av åsetesberettiget Tilsvarende kan arbeidsgiver dekke kostnader arving eller til tre firedeler av antatt salgsverdi til etter- og videreutdanning for sine ansatte når skiftetakst ikke foreligger eller når eien- uten at dette er skattepliktig for arbeidstake- dommen overtas av annen slektning i rett ned- ren, selv om også arbeidstakeren har en fordel stigende linje. Aksjer og andeler i ikke- av utdanning. Det kan også diskuteres om skat- børsnoterte selskaper verdsettes til 60 pst. av tefritak på velferdsgoder som personalrabatter, skattemessig formuesverdi innenfor en grense subsidiert kantine, tilgang på bedriftshytte mv. på 10 mill. kroner for den enkelte mottaker. skal regnes som skatteutgifter eller ikke. Det gis også et fradrag i arveavgiften for betalt– Skattefrie institusjoner er organisasjoner, foren- dokumentavgift ved overdragelse av fast inger, stiftelser mv. som ikke har erverv som næringseiendom i forbindelse med genera- mål. Eksempelvis er frivillige organisasjoner sjonsskifte. Disse ordningene utgjør en skatte- fritatt for skatt på medlemskontingent og inn- utgift. samlede midler. Dette skattefritaket regnes ikke som en skatteutgift. Slike institusjoner er 4.4.4 Skatteutgifter og skattesanksjoner skattepliktig for eventuell økonomisk virksom- knyttet til avgiftsreglene het de måtte drive, men kun dersom den skat- tepliktige omsetningen er over 70 000 kroner Merverdiavgiftssystemet per år. For veldedige organisasjoner er gren- Merverdiavgiften (mva) er en generell forbruksav- sen 140 000 kroner per år. Bunnbeløpet er inn- gift. Statens inntekter fra merverdiavgiften er for ført av forenklingshensyn, men kan i 2009 anslått til om lag 190 mrd. kroner. Noen varer prinsippet regnes som en særskilt fordel sam- og tjenester er utenfor mva-systemet, enten fordi menliknet med virksomheter som er skatte- det er teknisk vanskelig å ilegge mva, eller fordi pliktige uavhengig av omsetningens størrelse. virksomheten ikke driver omsetning i vanlig for-– Etter gjeldende regler kan skatten settes ned stand, slik at virksomheten ville levert negative for personer med arbeidsopphold i utlandet som avgiftsoppgaver. Unntak for virksomheter som overstiger ett år – ettårsregelen. En skattyter ville generere negative inntekter med avgiftsplikt,
    • 126 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010Tabell 4.9 Anslag på skatteutgifter knyttet til at tjenester er utenfor mva.-systemet. Mill. kroner. 2009 Undervisningstjenester og kjøreskoler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 300 Tannhelsetjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 600 Andre tjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Musikk og scenekunst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Eliteidrett og golf. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -15 Annen idrett og sport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -50 Treningssentre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 450 Opplevelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Museer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -170 Annen kultur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -20Kilde: Finansdepartementet.betraktes vanligvis ikke som skatteutgifter eller områdene er beregnet i forhold til en alternativskattesanksjoner. sats på 25 pst. Matvarer (og alkoholfrie drikkeva- Følgende former for særregler i forhold til mer- rer) har en redusert merverdiavgiftssats på 14 pst.verdiavgiftssystemet er de viktigste: Det er beregnet at redusert avgiftssats på matvarer1. Utenfor mva-systemet utgjør en skatteutgift på om lag 9,5 mrd. kroner på2. Lavere avgiftssats enn 25 pst. årsbasis.3. Innenfor merverdiavgiftssystemet med null- Noen tjenester som persontransport, overnat- sats ting, kino og NRKs allmennkringkastingsvirksom- het har lav merverdiavgiftssats på 8 pst. Lav sats for persontransport er anslått å gi en skatteutgift påUtenfor merverdiavgiftssystemet om lag 2,35 mrd. kroner. Lav sats for overnattingEn lang rekke tjenester er utenfor avgiftssystemet, anslås å gi en skatteutgift på om lag 900 mill. kro-jf. tabell 4.9. Dette innebærer at det ikke er merver- ner på årsbasis. Skatteutgiften ved lav sats for kino-diavgift på omsetningen av tjenestene. Virksomhe- forestillinger er anslått til om lag 150 mill kronertene får ikke fradrag for mva på avgiftspliktige per år. Den lave satsen for NRKs allmenkringkas-varer og tjenester som de kjøper til bruk i virksom- tingsvirksomhet er anslått å gi en skatteutgift påheten. Tabellen viser skatteutgifter ved at enkelte om lag 700 mill. kroner for 2009.tjenester er utenfor avgiftssystemet. Skatteutgift-anslagene for kultur- og idrettssektoren er utarbei-det med utgangspunkt i tallmatriale fra Kultur- Innenfor merverdiavgiftsgrunnlaget med nullsatsmomsutvalget (NOU 2008:7). Nullsats innebærer at den merverdiavgiftspliktige har fradragsrett for mva på varer og tjenester til bruk i virksomheten, uten at det legges merverdi-Lavere avgiftssats enn 25 pst. avgift på varer/tjenester som omsettes (nullsats).Enkelte vare- og tjenesteområder har en merverdi- Tabell 4.10 viser anslag på skatteutgiften i 2009avgiftssats som er lavere enn den generelle satsen knyttet til nullsats for merverdiavgiften.på 25 pst. Skatteutgiften for disse vare- og tjeneste-Tabell 4.10 Anslag på skatteutgifter knyttet til nullsats for merverdiavgiften. Mill. kroner. 2009 Aviser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 250 Tidsskrifter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 Bøker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 200 El-kraft mv. i Nord-Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 760 El-biler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15Kilde: Finansdepartementet.
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 127 Nasjonalbudsjettet 2010 ner per år. Redusert årsavgift på næringskjøre-Fiskale særavgifter tøy (lastebiler og trekkbiler) utgjør om lag 115Tabell 4.11 gir en oversikt over skatteutgifter og mill. kr i 2009, og kan betraktes som en skatte-skattesanksjoner knyttet til fiskale særavgifter i sanksjon. Redusert årsavgift for campingtil-2009. Fiskale avgifter som legges på driftsmidler i hengere og motorsykler er anslått å utgjøre enproduksjonen, regnes som skattesanksjoner. skatteutgift på om lag 275 mill. kroner i 2009.– Alkohol- og tobakkavgiftene blir regnet som fis- – Omregistreringsavgiften er en fiskal avgift som kale avgifter, men de har også en helsemessig kan betraktes som et alternativ til merverdiav- begrunnelse. Om bord på fly og ferger og på gift ved omsetning av brukte kjøretøy. Avgiften flyplasser det tillatt å selge avgiftsfri alkohol og er gradert etter type kjøretøy, samt alder og tobakk. Dette salget regnes som en skatteutgift vekt på kjøretøyet. Skattesanksjonen knyttet til fordi all annen omsetning på norsk territorium omregistreringsavgift på typiske næringskjøre- er avgiftsbelagt og at varene alternativt kunne tøy, busser, lastebiler og varebiler er anslått å ha vært kjøpt i Norge. Fritaket for teknisk sprit utgjøre om lag 300 mill. kroner i 2009. blir ikke regnet som en skatteutgift fordi slik – Dokumentavgiften utgjør 2,5 pst. av omset- sprit ikke er ment som nytelsesmiddel. Skatte- ningsverdien ved overdragelse av fast eien- utgiften knyttet til slag av avgiftsfri alkohol og dom. Avgiften er fiskalt begrunnet. Avgiften tobakk anslås på usikkert grunnlag til i over- omfatter alle typer eiendommer, bolig- og fri- kant av 3 mrd. kroner per år. tidseiendommer og næringseiendommer. Det– Grunnavgiften på engangsemballasje for drikke- er også en del særregler/fritak for dokument- varer gir et årlig proveny på om lag 750 mill. avgift, bl.a. ved arv og overdragelse av fast kroner i 2009. Fritaket for melk, melkeproduk- eiendom mellom ektefeller. Det er anslått at ter, drikkevarer framstilt av kakao og sjokolade dette utgjør en skatteutgift på om lag 900 mill. mv. kan betraktes som en skatteutgift. Skatte- kroner. Ikke avgiftsplikt ved overdragelse av utgiften anslås til om lag 575 mill. kroner i borettslagsboliger utgjør en skatteutgift på om 2009. lag 1000 mill. kroner. Skattesanksjonen knyttet– Årsavgiften er en fiskal avgift som betales hvert til dokumentavgift ved omsetning av nærings- år med differensierte satser (2009): Den gene- eiendommer er anslått å utgjøre om lag 600 relle satsen er inndelt i en lav sats (2740 kro- mill. kroner i 2009. ner) for bensinbiler og dieselbiler med fabrikkmontert partikkelfilter og en høy sats (3 185 kroner) for dieselkjøretøy uten fabrikk- Miljø- og energirelaterte særavgifter montert partikkelfilter. Disse satsene betales Tabell 4.12 gir en samlet framstilling av skatteutgif- for personbiler, varebiler, campingbiler, mini- ter og skattesanksjoner knyttet til miljø- og energi- busser, kombinerte biler, lastebiler, trekkbiler relaterte særavgifter. med tillatt totalvekt fra og med 3 500 kg og års- – CO2-avgiften er en miljøavgift, og satsen pr. prøvekjennemerker for kjøretøy. For camping- utslippsenhet burde være lik for alle anvendel- tilhengere med egenvekt over 350 kg betales ser. Det er imidlertid ulike satser for ulike pro- 1025 kroner per år, mens det for motorsykler dukter og anvendelser, og i tillegg er en del betales 1 675 kroner per år. For traktorer, anvendelser fritatt for CO2-avgiften. Mineral- mopeder, veterankjøretøy mv. betales 390 kro- olje som leveres til fiske- og fangst i nære far-Tabell 4.11 Anslag på skatteutgifter og skattesanksjoner knyttet til fiskale særavgifter. Mill. kroner. 2009 Tax-free kvoter på alkohol og tobakk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 000 Grunnavgift på engangsemballasje . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 575 Årsavgift for lastebiler og trekkbiler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . --115 Redusert årsavgift for campingvogn, motorsykler, mv.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 275 Omregistreringsavgift for busser, lastebiler og varebiler til bruk i næringsvirksomhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -300 Dokumentavgift: Næringslivets innbetalinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -600 Dokumentavgift: Reduksjon/ fritak for borettslagsleiligheter mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 900Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
    • 128 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010 vann er fritatt for avgift. Det er anslått at dette fra disse avgiftene, bl.a. for traktorer, anleggs- fritaket utgjør en skatteutgift på om lag 135 maskiner, motorsager, båter og snøscootere i mill. kroner. Mineralolje som leveres til fiske og veiløse strøk. Dette er hovedsakelig anvendel- fangst i fjerne farevann er også fritatt for avgift. ser utenfor veinettet. Her utgjør skatteutgiften om lag 65 mill kr. Den – Avgiften på sluttbehandling av avfall skal prise høye avgiftssatsen for bensin anslås å utgjøre miljøkostnadene ved sluttbehandling av avfall en skattesanksjon på om lag 590 mill. kroner og stimulere til avfallsminimering. Avgiftssat- mens den høye avgiftssatsen på mineralolje sen på avfall levert til deponering er differensi- som leveres til innenriks luftfart utgjør en skat- ert ut fra miljøstandarden på deponiet. tesanksjon på om lag 45 mill. kroner. Fra 2008 Avgiftssatsene på avfall som leveres til forbren- ble kvotesystemet utvidet til å omfatte utslipp ningsanlegg er fastsatt på bakgrunn av anslag som tidligere har vært omfattet av CO2-avgif- på miljøkostnader ved utslipp av de enkelte ten. Fritak for kvotepliktige virksomheter reg- stoffer. I påvente av en gjennomgang av de nes ikke som en skatteutgift i den grad de må motstridende miljøpolitiske målsetningene i kjøpe kvoter som gir inntekter til staten på linje sluttbehandlingsavgiften på forbrenning har med avgift. Satsen for CO2-avgiften på mineral- Finansdepartementet gitt dispensasjon fra olje benyttes som referanse for å beregne skat- avgiftsplikten på forbrenning for virksomheten teutgifter/skattesanksjoner. CO2-avgiften for Norcem AS. Denne virksomheten benytter petroleumsvirksomheten utgjør i sin helhet en avfallsbasert brensel i produksjonen. Gjennom skattesanksjon siden disse utslippene også er fritaket prises imidlertid ikke miljøkostnadene ilagt kvoteplikt. Skattesanksjonen er anslått til ved bruk av det avfallsbaserte brenselet. Dette om lag 2 500 mill. kroner. innebærer en skatteutgift som anslås til om lag– Avgifter på bensin og diesel kan i stor grad 7 mill. kroner. Sluttbehandling av spesialavfall betraktes som veibruks- og miljøavgifter. Ben- og restavfall fra utnyttelse av returfiber i trefor- sinavgiften er 4,46 kroner per liter (under 10 edlingsindustrien er fritatt for avgift. Ved innfø- ppm svovel) mens autodieselavgiften er 3,5 ring av deponiforbudet for nedbrytbart avfall kroner per liter (under 10 ppm svovel). Det er fra 1. juli 2009 vil det meste av dette avfallet anslått at den lavere satsen på autodiesel enn ikke lenger kunne deponeres. Skatteutgiftene på bensin gir en skatteutgift på om lag 3 200 anslås til å være minimale. mill. kroner per år. Det er enkelte andre fritakTabell 4.12 Anslag på skatteutgifter og skattesanksjoner knyttet til miljø- og energirelaterte særavgifter.Mill. kroner. 2009 Forbruksavgiften på elektrisk kraft: fritak og redusert sats for industri mv. . . . . . . . . . 4 900 Forbruksavgiften på elektrisk kraft: fritak for Nord-Troms og Finnmark . . . . . . . . . . . . 170 Lavere avgift på autodiesel enn på bensin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 200 Høy CO2-avgift på bensin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -590 Høy CO2-avgift for innenriks luftfart . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -45 CO2-avgift på sokkelen1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -2 500 Fritak for fiske og fangst i nære farevann. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Fritak for fiske og fangst i fjerne farevann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 Fritak for sluttbehandlingsavgiften for avfallsbaserte brensler i industrien. . . . . . . . . . . 7 NOX-avgift: fritak for miljøavtale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 810 NOX-avgift: fritak for miljøavtale – petroleum2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 690 Grunnavgift på fyringsolje: fritak/redusert sats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Grunnavgift på fyringsolje: tang- og taretråling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -11 Nettovirkningen på sokkelen, når en tar hensyn til at denne kan trekkes fra mot særskatten og at SDØE betaler deler av avgiften, er om lag 420 mill. kroner.2 Nettovirkningen på sokkelen, når en tar hensyn til at denne kan trekkes fra mot særskatten og at SDØE betaler deler av avgiften, er om lag 115 mill. kroner.Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 129 Nasjonalbudsjettet 2010– Avgiften på utslipp av NOX er en miljøavgift kjøp til de to formålene. Det er også fritak for el- som pålegges utslipp av NOX. Det gis avgiftsfri- biler og hybridbiler, noe som må regnes som en tak for utslippskilder omfattet av miljøavtale skatteutgift. Varebiler betaler full årsavgift. med staten om gjennomføring av NOX-reduse- – Avgift på båtmotorer anses som en fiskal avgift, rende tiltak i samsvar med et fastsatt miljømål. og følgelig er fritaket for fiskebåter ikke en Avgiftsfritaket betraktes som en skatteutgift skatteutgift. Fritaket for el-motorer er derimot siden fritaket innebærer at utslippskildene en skatteutgift. ikke står overfor økonomiske virkemidler som tilsvarer avgift og fordi staten går glipp av avgiftsinntekter. Skatteutgiften er anslått til om 4.4.5 Skattefrie og skattefavoriserte lag 690 mill. kroner knyttet til petroleumsvirk- overføringsordninger somheten og om lag 810 mill. kroner til øvrige I dette avsnittet gis det en oversikt over skattetapet utslippskilder. som ligger i at enkelte offentlige stønader er skat-– Forbruksavgiften på elektrisk kraft er 10,82 øre tefrie. I referansesystemet antas alle trygdeytelser per kWh i 2009 og pålegges elektrisk kraft som å være skattepliktige på linje med lønnsinntekter. forbrukes i Norge. Det er fritak for forbruk i Tabell 4.13 gir en oversikt over de skattefrie over- bestemte kraftintensive prosesser og i vekst- føringsordningene. husnæringen. Industrien ellers blir ilagt en Utgangspunktet for beregningen er at stønads- redusert sats på 0,45 øre pr. kWh. El-forbruk i mottakerne i en situasjon med skatteplikt skal sitte administrasjonsbygg i industrien ilegges full igjen med det samme etter skatt som i en situasjon el-avgift. Treforedlingsindustrien fritas helt for uten skatteplikt. Det forutsettes med andre ord at avgift ved deltakelse i energieffektiviserings- innføringen av skatteplikt ville ført til en tilsva- program. Næringsvirksomhet i tiltakssonen rende økning i bruttonivået på ytelsene. For barne- (Finnmark og Nord-Troms) ilegges el-avgift trygden er eksempelvis barnetrygdsatsene økt så med redusert sats. Offentlig forvaltning og mye at nettoutgiftene til det offentlige og nettoytel- husholdninger i tiltakssonen er fritatt for el- sen til mottakerne er uendret selv om barnetryg- avgift. Fritaket for kraftintensive prosesser, den er gjort skattepliktig. Nivået på bruttoytelsen veksthusnæringen og treforedlingsindustrien vil i dette tilfellet være avhengig av skatteposisjo- og den reduserte satsen for industrien er nen til den enkelte. Eksempelvis vil en skattyter anslått å gi en skatteutgift på om lag 4,9 mrd. som betaler toppskatt, motta et høyere nivå på kroner i 2009. Fritakene for tiltakssonen utgjør bruttoytelsene enn en skattyter som ikke betaler om lag 170 mill. kroner i 2009. toppskatt. Økningen i skatteinntektene samlet sett– Grunnavgiften på fyringsolje ble innført i 2000 vil i dette tilfellet tilsvare økningen i trygdeutbeta- for å unngå at økningen av elektrisitetsavgiften lingene. I tillegg vises anslag for den isolerte virk- medførte overgang til fyring med olje. Trefor- ningen av å oppheve skattefordelene uten noen edlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindus- kompensasjon i form av økt bruttotrygd (kolonnen trien har redusert sats eller er fritatt for til venstre), dvs. provenytapet eller skatteutgiften grunnavgiften. Dette anslås å utgjøre en skat- knyttet til at disse ytelsene etter gjeldende regler teutgift på om lag 105 mill. kroner pr. år. Mine- er unntatt ordinær beskatning. ralolje som leveres til tang- og taretråling Beregningene er utført på Statistisk sentralby- ilegges grunnavgift på fyringsolje. Dette utgjør rås skattemodell, LOTTE. Anslagene er usikre en skattesanksjon på om lag 1 mill. kroner per både fordi modellen er basert på en utvalgsunder- år. søkelse, og fordi det er usikkerhet knyttet til denne måten å anslå bruttooverføringer på. Følgende skattefrie overføringsordninger fin-Ikke-tallfestede skatteutgifter og skattesanksjoner nes:Følgende skatteutgifter er ikke tallfestet: – Barnetrygd gis pr. barn uavhengig av foreldre-– Det er redusert engangsavgift for varebiler og nes inntekt. Det gis ekstra barnetrygd i Nord- lette lastebiler. Varebiler og lette lastebiler bru- Troms og Finnmark. kes både til næringsformål og private formål, – Kontantstøtte gis for ett- og toåringer som ikke og den lave avgiften skal i prinsippet regnes går i offentlig subsidiert barnehage. Den gis som skatteutgift dersom bilene kjøpes av pri- uavhengig av foreldrenes inntekt. vatpersoner, og som en skattesanksjon dersom – Økonomisk sosialhjelp ytes av kommunene, og de brukes til næringsformål. Departementet er ment å være en midlertidig ytelse som kan har imidlertid ikke grunnlag for å skille mellom gis etter en individuell vurdering for å sikre at
    • 130 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010Tabell 4.13 Anslag på skattefritaket knyttet til offentlige overføringer. Mill. kroner. 2009 Økte skatteinntekter ved å innføre skatteplikt Anslått økning (som på lønnsinntekt), gitt i trygdeutgifter uendret nivå på gjennom- for uendret gjennomsnittlig snittlige bruttoytelser nivå på nettoytelser Barnetrygd. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 760 7 370 Kontantstøtte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 560 830 Økonomisk sosialhjelp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 990 1 390 Bostøtte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 530 720 Engangsstønad ved fødsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 90 Grunn- og hjelpestønad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 670 880 Stønad til barnetilsyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180 270 Særskilte skatteregler for pensjonister mv. . . . . 21 000 31 330 Engangsstønad ved adopsjon. . . . . . . . . . . . . . . . – – Utdanningsstønad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . – – Gravferdsstønad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . – – Stønader for visse helsetjenester. . . . . . . . . . . . . – – Enkelte andre skattefrie ytelser. . . . . . . . . . . . . . – –Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet. ingen står uten midler til å dekke kostnader til Det gis inntil 64 pst. kompensasjon for faktiske livsopphold. Ved utmåling av sosialhjelp tas det utgifter inntil en øvre beløpsgrense. hensyn til andre inntekter mottakeren har fra – Det finnes i tillegg enkelte andre skattefrie arbeid, andre offentlige overføringer mv., slik ytelser fra folketrygden, men der det ikke er at sosialhjelpen skal dekke forskjellen mellom mulig å anslå fordelen ved hjelp av skattemo- mottakerens andre inntekter og nødvendige dellen LOTTE. Det gjelder bl.a. engangsstø- utgifter til livsopphold. nad ved adopsjon, visse former for– Bostøtte kan gis inntil en øvre beløpsgrense til attføringsstønad, utdanningsstønad til enslig visse barnefamilier og pensjonister. Formålet mor eller far mv., gravferdsstønad og stønad er å gi disse bedre mulighet til å skaffe seg en ved visse helsetjenester. nøktern, men god, bolig. Ordningen er behovsprøvd mot inntekt. Det gjelder også særskilte skatteregler for pensjo-– Kvinner som føder barn, men som ikke har nister mv. som fører til at pensjonister betaler rett til fødselspenger, får en engangsstønad ved lavere skatt enn lønnstakere med tilsvarende inn- fødsel for hvert barn. I motsetning til fødsels- tekt. Dette gjelder på alle inntektsnivåer, men for- penger er engangsstønaden en skattefri ytelse. skjellen er relativt størst for personer med lave inn-– Grunnstønad skal gi økonomisk kompensasjon tekter. De viktigste reglene er knyttet til lavere for nødvendige ekstrautgifter til tekniske hjel- trygdeavgift på pensjonsinntekt (3 pst.), særfra- pemidler, transport mv. som følge av varig syk- drag for alder og uførhet (19 368 kroner), og til at dom, skade eller lyte. pensjonister med lav eller midlere inntekt får redu-– Hjelpestønad skal gi økonomisk kompensasjon sert inntektsskatten etter en særskilt skattebe- for nødvendige ekstrautgifter til særskilt tilsyn grensningsregel. Fordelen ved de særskilte skatte- og pleie som følge av varig sykdom, skade eller reglene for pensjonister i tabell 4.13 er anslått på til- lyte. svarende måte som de skattefrie overføringene.– Det kan gis stønad til barnetilsyn til enslig mor Det innebærer at en i Statistisk sentralbyrås skatte- eller far som er arbeidssøkende, har arbeid modell, LOTTE, har «blåst opp» de aktuelle utenfor hjemmet, eller er under utdanning, og trygdeinntektene slik at nettoutgiftene til det til gjenlevende ektefelle/skilt person. Ordnin- offentlige er uendret selv om trygdeinntekter gen er behovsprøvd mot inntekt, og gjelder skattlegges etter de samme reglene som lønnsinn- inntil yngste barn har fullført fjerde skoleår. tekter. Det innebærer at de som omfattes av disse
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 131 Nasjonalbudsjettet 2010særskilte reglene, i gjennomsnitt sitter igjen med vurdert hvordan kunnskap om dynamiske virknin-det samme som etter gjeldende regler, selv om ger kan utnyttes mht. skatte- og avgiftsendringer.ytelsene skattlegges som lønn. I en del tilfeller vil endringer i skatte- og avgifts- forslag være motivert ut fra et ønske om å påvirke økonomiens virkemåte eller aktørenes atferd. For4.5 Arbeidsgrupperapport om eksempel var et av målene for arbeidet med pen- dynamiske effekter av skatte- og sjonsreformen å komme fram til et system som avgiftsendringer ville gi incentiver til å stå lenger i arbeid. Ønsket om å redusere skattemessige tilpasninger somBakgrunn innebar at reelle arbeidsinntekter ble kamuflertFinansdepartementet har gjennom mange år finan- som kapitalinntekter var en viktig del av begrun-siert forskning om sammenhengene mellom skat- nelsen for skattereformen i 2006. Den omfattendeteendringer og arbeidstilbud. For å vurdere hvor- skattereformen i 1992 ble gjennomført blant annetdan denne kunnskapen kan utnyttes på en god for å få større skattemessig likebehandling av ulikemåte i arbeidet med beslutningsgrunnlaget for investeringer og finansieringskilder, slik at beslut-regjeringen og Stortinget, ble det høsten 2008 ned- ninger i større grad skulle tas ut fra hva som varsatt en arbeidsgruppe med representanter fra Sta- samfunnsøkonomisk mest lønnsomt, og ikke ut fratistisk sentralbyrå og Finansdepartementet. hva som ga lavest skatt. Uavhengig av målene for å Gruppens utgangspunkt var at endringer i skat- gjennomføre skatte- og avgiftsendringer er det vik-ter, avgifter og enkelte offentlige utgifter kan ha tig å kartlegge atferdsvirkningene, bl.a. for å habetydning for offentlige finanser utover den umid- oversikt over de fulle budsjettvirkningene over tid,delbare, direkte budsjettvirkningen, fordi endrin- og dermed konsekvensene for handlingsrommet igene kan påvirke bedriftenes og husholdningenes budsjettpolitikken. Slike kartlegginger kan utgjøreatferd. Slike atferdsendringer omtales gjerne som en viktig del av informasjonsgrunnlaget ved utfor-dynamiske virkninger, uavhengig av om de kom- mingen av reformer.mer med én gang eller strekker seg ut i tid. For Også når det gjelder de årlige budsjettansla-eksempel vil redusert marginalskatt på lønnsinn- gene, er det ønskelig å ha god forståelse av de sam-tekt kunne føre til at flere velger å jobbe, at enkelte lede virkningene av skatte- og avgiftsendringer,går fra deltids- til heltidsarbeid, eller at de som er i inkludert eventuelle dynamiske effekter. Forfull jobb, velger å jobbe mer overtid. Økt arbeidstil- eksempel vil avveiingen av velferdsgevinsten vedbud vil igjen utvide skattegrunnlaget og dermed gi lavere skatter mot velferdstapet ved den nødven-økte skatteinntekter, men kan også over tid påvirke dige reduksjonen i utgifter bli ufullstendig dersomutgiftene til sykepenger og pensjon. At flere ønsker provenykostnaden er ufullstendig anslått. Eventu-å jobbe mer, kan i tillegg få betydning for lønnsfast- elle virkninger på yrkesfrekvenser og gjennom-settingen og dermed for prisene på varer og tjenes- snittlig arbeidstid er i denne sammenhengen avter. Alle tiltak som direkte eller indirekte påvirker særlig interesse, siden den samlede arbeidsinnsat-husholdningenes inntekter, vil også ha konsekven- sen er av stor betydning for handlingsrommet iser for avgiftsinngangen. budsjettpolitikken. Sysselsettingsanslagene som Tilsvarende vil endringer på avgiftssiden legges til grunn i budsjettdokumentene, bestem-kunne påvirke forbruket av varer og tjenester, som mes med utgangspunkt i bl.a. løpende statistikk ogigjen vil ha betydning for den samlede budsjettvirk- vurderinger av utviklingen i produksjon og pro-ningen. Avgiftsendringen kan videre påvirke duktivitet i norsk økonomi. I dette arbeidet søkerarbeidstilbudet ved at reallønnen etter skatter og en å ta hensyn til all informasjon som er av vesent-avgifter endres. lig betydning for tilbudet og etterspørselen etter Endringer på utgiftssiden kan også ha virkning arbeidskraft, herunder informasjon om budsjett-på budsjettet ut over den direkte kostnadsøknin- opplegget. Vurderingene må ta hensyn til atgen. Et eksempel på dette er innføringen av kon- atferdsendringer ofte kommer over tid og kantantstøtte, som har ført til at flere foreldre velger å være små på kort sikt, ikke minst sett i forhold tilvære hjemme med små barn en lengre periode, de betydelige svingningene som observeres i dennoe som igjen reduserer arbeidstilbudet og der- økonomiske aktiviteten fra år til år. Mindre endrin-med skatteinntektene. Motsatt kan utbyggingen av ger i skatter og avgifter tillegges derfor ikke storbarnehageplasser ha bidratt til å øke arbeidstilbu- vekt i arbeidet med de makroøkonomiske ansla-det, noe som bidrar til økte skatte- og avgiftsinntek- gene for budsjettåret.ter. I tråd med sitt mandat har arbeidsgruppen kun I budsjettdokumentene oppgir regjeringen pro- venyanslag knyttet til de ulike skatte- og avgiftsfor-
    • 132 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010slagene, men behandlingen av eventuelle dyna- finansieres med å øke andre skatter, eller å redu-miske virkninger varierer mellom de ulike postene sere offentlige utgifter, kan dette redusere arbeids-i disse oppstillingene: tilbudet, noe som vil motvirke den initiale positive– For avgiftsendringer inkluderes atferdsendrin- effekten. ger i budsjettdokumentene. Man tar hensyn til De makroøkonomiske framskrivingene av endret konsum av den avgiftsbelagte varen ved utviklingen i norsk økonomi, og dermed de aggre- å bruke faste elastisiteter i beregningene. For gerte skatte- og avgiftsanslagene i budsjettet, vil i alkoholavgiftene tar man også hensyn til end- tillegg til provenyanslagene omtalt ovenfor også ta ringer i konsumet av andre avgiftsbelagte pro- hensyn til virkninger av det samlede budsjettopp- dukter (kryssvirkninger). legget på produksjon og etterspørsel. For eksem-– For skatteendringer inkluderes atferdsendrin- pel vil den direkte virkningen av en skattelette på ger kun unntaksvis. Provenyet av skatteendrin- husholdningenes inntekter og forbruk ivaretas i ger som berører personer direkte modellberegningene. Tilsvarende vil et økt syssel- (inntektsskatt og formuesskatt), beregnes som settingsanslag som følge av vurderinger av struk- regel ved hjelp av Statistisk sentralbyrås skat- turreformer eller andre politikktiltak slå ut i hus- temodell, LOTTE-Skatt. Dette er en statisk holdningenes inntekter og forbruk. mikrosimuleringsmodell som kun beskriver Skatteanslagene for budsjettåret vurderes de umiddelbare, direkte effektene av skatte- løpende i lys av ny informasjon om skatteinngan- endringene. Virkninger av eventuelle atferds- gen og den økonomiske utviklingen. I den grad endringer, som for eksempel endringer i indirekte virkninger som en i utgangspunktet ikke arbeidstilbud, blir vanligvis ikke inkludert . har greid å anslå riktig, gjør seg gjeldende, vil de Dette må ses i sammenheng med at endringer fanges opp etter hvert som de kommer til syne i i arbeidstilbudet ved skatteendringer vanligvis den faktiske utviklingen i skatte- og avgiftsinntek- er mindre enn konsumendringene som følger tene. Dette fjerner imidlertid ikke svakheten ved av endringer i avgifter, og at den avledete virk- dagens provenyanslag, nemlig at en i enkelte tilfel- ningene på sysselsettingen strekker seg mer ler ikke tilordner et «korrekt» (langsiktig) proveny ut i tid. I enkelte tilfeller, der virkningen på til den enkelte skatte- eller avgiftsendringen som atferden antas å være vesentlig og komme foreslås. raskt, kan imidlertid en viss atferdsendring legges til grunn i provenyanslaget. For eksem- pel ble det forutsatt at næringslivets FoU-kost- Arbeidsgruppens vurderinger nader ville øke noe ved innføringen av Endringer i skatte- og avgifter vil ofte være moti- Skattefunn i 2002. Her gjøres skjønnsmessige vert ut fra et ønske om å påvirke økonomiens vir- vurderinger fra sak til sak. I oppstillingen av kemåte eller aktørenes atferd. Utformingen og vur- provenyanslag i Prop. 1 S tas det heller ikke deringene av slike forslag må bygge på et solid hensyn til at skatteendringer kan påvirke beslutningsgrunnlag, der en legger tilstrekkelig avgiftsinntektene gjennom endringer i hus- vekt på både de kortsiktige og langsiktige virknin- holdningenes disponible inntekter. Slike virk- gene. ninger fanges imidlertid opp i de I utgangspunktet kan det være ønskelig å ana- makroøkonomiske framskrivingene og i de lysere mulige dynamiske virkninger av alle forslag aggregerte skatteanslagene i budsjettet. til endringer i skatter, avgifter og utgiftsordninger. Samtidig må en erkjenne at metodiske og ressurs-Når en i dag i begrenset grad tar hensyn til atferds- messige begrensninger ikke muliggjør en fullsten-endringer i provenyanslagene knyttet til de årlige dig analyse for alle budsjettposter. Etter arbeids-skatte- og avgiftsoppleggene, skyldes det som gruppens vurdering er det imidlertid rom for ånevnt blant annet at slike virkninger ofte kommer bedre beslutningsgrunnlaget ved å inkludere ana-over tid og er små på kort sikt, i tillegg til at de er lyser av dynamiske virkninger i presentasjonen avsvært usikre og vanskelig å tallfeste. Innarbeiding større endringer i skatte- og avgiftsopplegget.av dynamiske effekter i provenyanslag på skatte- Dette gjelder særlig tiltak som må antas å haog avgiftsområdet reiser også enkelte prinsipielle arbeidstilbudsvirkninger, hvor det er rom for åproblemstillinger. Det er en sentral utfordring å utnytte eksisterende kunnskap og modellapparatsikre en konsistent behandling av alle poster på bedre. Forslag bør vurderes innefor en proveny-budsjettet. For eksempel vil den samlede virknin- nøytral ramme, slik at en får tatt hensyn til atgen på arbeidstilbudet av en skattelette avhenge av offentlige inntekter og utgifter over tid må balan-hvordan skatteletten finansieres. Dersom den sere.
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 133 Nasjonalbudsjettet 2010 Arbeidsgruppen har også vurdert mulighetene tid, bør de dynamiske virkningene drøftes og lang-for å innarbeide dynamiske virkninger i de detal- siktige virkninger anslås i beskrivelsen av forslagetjerte budsjettanslagene på en mer systematisk i budsjettdokumentene. I praksis vil det kun væremåte enn i dag. I disse vurderingene er det lagt hensiktsmessig å behandle større skatte- og avgift-vekt på følgende hensyn, som kan være til dels sendringer på denne måten. Det skyldes dels atmotstridende: ikke alle endringer i skattereglene har betydelige– Forsvarlig budsjettering. Budsjettbehandlingen dynamiske virkninger. I tillegg er estimeringer av i Norge er ettårig, og statsbudsjettet er basert arbeidstilbudseffekter og andre dynamiske effek- på kontantprinsippet, dvs. at det er faktiske ter foreløpig svært ressurskrevende. betalingsstrømmer som vedtas. Kravet til for- Departementet slutter seg til konklusjonene i svarlig og realistisk budsjettering tilsier at arbeidsgruppens rapport og vil se nærmere på dynamiske virkninger kun inkluderes i årlige hvordan slike dynamiske effekter bedre kan syn- budsjettanslag dersom det er overveiende liggjøres bl.a. i analyser av skatte- og avgiftsendrin- sannsynlig at de vil komme på kort sikt. Utsla- ger framover. get i arbeidstilbudet som følge av skatteendrin- ger er ofte forholdsvis begrenset på kort sikt, og virkningene vil avhenge av hvor raskt det 4.6 Fordelingsutvalgets rapport økte arbeidstilbudet slår ut i høyere faktisk sys- selsetting. Det offentlig oppnevnte Fordelingsutvalget leverte– Relevant beslutningsgrunnlag. Et godt informa- i mai sin rapport (NOU 2009: 10) til Finansministe- sjonsgrunnlag legger til rette for fornuftige ren etter ett års arbeid. beslutninger i den økonomiske politikken. Utvalget ble nedsatt for å utrede årsaker til øko- Virkningene i budsjettåret vil imidlertid ofte nomiske forskjeller og ble bedt om å komme med være av begrenset betydning for vurderingene forslag til tiltak innenfor et bredt spekter av poli- av større reformer. Budsjettanslagene vil der- tikkområder, blant annet sysselsetting, oppvekst for som hovedregel måtte suppleres med rele- og utdanning samt skattepolitikk. Det skulle leg- vante analyser av tiltakenes virkning over tid, ges vekt på tiltak som bidrar til å forhindre at øko- jf. ovenfor. nomiske forskjeller forsterker seg over tid, her-– Konsistens. Avveiingene i budsjettpolitikken under at fattigdom og rikdom går i arv. må baseres på sammenliknbart tallmateriale. Utvalget var sammensatt av sakkyndige. Riks- Dette tilsier at en bør unngå å inkludere rele- meklingsmann Svein Longva ledet utvalget fra vante arbeidstilbudseffekter i budsjettansla- april 2008 til desember 2008. Longva trakk seg da gene ved endringer på skattesiden, uten å fra utvalgsarbeidet på grunn av sykdom. Utvalget inkludere slike effekter ved (store) endringer ble deretter ledet av forskningsdirektør Ådne Cap- på utgiftssiden. pelen.– Bredt akseptert, transparent og praktisk gjen- Fordelingsutvalget så på utviklingen i økono- nomførbar metode. Det bør være bred faglig og miske forskjeller over tid, hvilke faktorer som har politisk oppslutning om metodene som benyt- påvirket dem og hvilke tiltak som kan bidra til en tes. Metoden må være praktisk håndterbar, og jevnere fordeling. De siste årene har inntektsulik- ressursbruken må stå i forhold til vesentlighe- heten økt i Norge, men fortsatt er inntektsforskjel- ten av virkningene. lene mindre enn i de fleste andre land. Én forkla- ring på noe økte forskjeller er veksten i kapitalinn-Arbeidsgruppen mener at budsjettdokumentene tekter i den øverste delen av inntektsfordelingen.bør inneholde analyser av de samlede virkningene Utvalget pekte imidlertid også på at lønnsforskjel-av skatte- og avgiftsforslag, inkludert dynamiske lene har økt de siste årene. Både skattesystemet ogvirkninger, særlig for endringer av en viss stør- overføringene bidrar imidlertid til å jevne ut inn-relse. Som hovedregel vil disse anslagene være et tektene i Norge. Skattereformen av 2006 kan se utsupplement til provenyanslagene som inngår i bud- til å ha redusert inntektsforskjellene til tross for atsjettet. I noen tilfeller der virkningen antas å de høyeste marginalskattesatsene ble satt ned.komme raskt, og kan anslås med stor sikkerhet, Innvandrere fra ikke-vestlige land er sterktkan det være aktuelt å innarbeide dynamiske effek- overrepresentert i gruppen med vedvarende lav-ter i provenyanslagene i budsjettet. Bruken av inntekt. Dette kommer blant annet av at yrkesdel-slike anslag må imidlertid vurderes opp mot hensy- takelsen blant disse innvandrerne er lavere enn inet til konsistent behandling av ulike budsjettpos- majoritetsbefolkningen, og spesielt gjelder detteter. For tiltak der virkningene antas å komme over nyankomne innvandrere. I høykonjunkturperio-
    • 134 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010den vi har bak oss hadde vi også høy innvandring. reduserer risikoen for arbeidsledighet og lavinn-Men selv om lavinntektsgruppen derigjennom sta- tekt. Utvalget viste til ulike tiltak som er satt i verkdig fikk påfyll, bidro de gunstige forholdene på for å bedre gjennomføringsgraden, og pekte på atarbeidsmarkedet til at andelen med lavinntekt det i tillegg er viktig å bedre mulighetene forholdt seg stabil. Det har med andre ord også vært voksne til å ta opp igjen og fullføre videregåendeen betydelig mobilitet ut av lavinntektsgruppen. utdanning. Fordelingsutvalgets utredning viste at barne- Utsatte gruppers muligheter i arbeidslivet erhage- og utdanningssystemet påvirker fordelingen viktig for inntektsfordelingen. En del personerog de sosiale forskjellene. Utvalget pekte på at til- ønsker å jobbe, men får av ulike grunner ikke inn-tak rettet mot barn i førskolealder er særlig viktig, pass i arbeidsmarkedet på ordinære vilkår. Utval-og viste til relativt omfattende dokumentasjon på at get mente at det er viktig med tiltak for å inkluderedeltakelse i barnehage ser ut til å ha en positiv flere i arbeidslivet.påvirkning på barns senere utdanning og yrkesak- Barnetrygden bidrar vesentlig til omfordeling.tivitet. Barnehage er i økende grad første trinn i Nominell videreføring av satsene i barnetrygdenutdanningsløpet, og utvalget framhevet at satsin- de siste 10–12 årene har svekket omfordelingen.gen på mer formell læring i barnehagene bør styr- Utvalget mente derfor at barnetrygden bør juste-kes. Utvalget foreslo derfor gratis kjernetid i bar- res i takt med lønnsveksten i økonomien framover.nehagen, i tråd med gratisprinsippet som gjelder Utvalget pekte også på behovet for å se på minste-ellers i utdanningssektoren. Utvalget foreslo også sikringsordningene i det norske velferdssystemet.at andelen førskolelærere i barnehagene burde Selv om utvalget ikke kom med noen fullsten-økes for at satsingen på den faglige kvaliteten skal dig finansieringspakke knyttet opp mot forslageneopprettholdes og videreutvikles. Fra et fordelings- beskrevet over, så utvalget på ulike inndeknings-perspektiv er det ifølge utvalget også betenkelig at muligheter som dels kunne ha gode fordelingse-kontantstøtten bidrar til å redusere bruken av bar- genskaper og i tillegg lave effektivitetskostnader.nehage, og særlig at kontantstøtten gjør det langt Utvalget pekte på boligskatt, økt skatt på boligfor-mer lønnsomt å benytte uformelt barnepass i ste- mue og økt toppskatt som mulige inndekningsmu-det for barnehager. Fordelingsutvalget mente der- ligheter.for at kontantstøtten gradvis bør avvikles. Utvalgets rapport har vært på høring til et stort Bare 70 pst. av ungdommene som begynner i antall organisasjoner. Høringsinnspillene blir nåvideregående skole, fullfører og består i løpet av vurdert av departementet, og Regjeringen vilfem år. Utvalget beskrev utfordringene dette frafal- senere ta stilling til eventuell oppfølging av forsla-let gir, både for den enkelte og for ønsket om en gene.jevnere fordeling. Gjennomført videregående skole
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 135 Nasjonalbudsjettet 2010 5 Forvaltningen av Statens pensjonsfond5.1 Innledning saker knyttet til forvaltningen av fondet som er under behandling. I avsnitt 5.4 omtales status forStatens pensjonsfond består av Statens pensjons- gjennomføringen av allerede vedtatte endringer ifond – Utland og Statens pensjonsfond – Norge. forvaltningen av fondet.Det er Finansdepartementet som i lov om Statenspensjonsfond er gitt i oppgave å forvalte fondet.Departementet fastsetter retningslinjene for for- 5.2 Resultater i forvaltningenvaltningen av de to delene av fondet og følger oppden operative forvaltningen. Norges Bank og Fol- 5.2.1 Finansmarkedeneketrygdfondet er gitt i oppdrag å forestå den opera- I første halvår 2009 utviklet verdens finansmarke-tive forvaltningen av henholdsvis Statens pensjons- der seg positivt og likviditeten bedret seg i de flestefond – Utland og Statens pensjonsfond – Norge, delene av markedet. Større tro på stabilisering avbasert på retningslinjer fra Finansdepartementet. det finansielle systemet, kraftige finans- og penge- Regjeringens mål er at Statens pensjonsfond politiske stimuli globalt samt tegn til stabilisering iskal være verdens best forvaltede fond, noe som realøkonomien, bidro til dette. Svingningene ikrever at en sikter mot beste praksis internasjonalt finansmarkedene var ved utgangen av første halvåri alle deler av forvaltningen. Målet for forvaltnin- 2009 vesentlig mindre enn i 2008. Det var likevelgen av Statens pensjonsfond er å oppnå høyest fortsatt relativt store kortsiktige prisbevegelser imulig finansiell avkastning innenfor moderat markedene.risiko. I første halvår 2009 skjedde også en markert I kraft av våre langsiktige investeringer i svært bedring i kredittmarkedene. Risikopremien for lånmange av verdens selskaper har vi både et ansvar mellom banker fortsatte å falle og bedret bankenesfor og en egeninteresse i å bidra til god selskaps- tilgang på kortsiktige lån. Det ble også enklere forstyring og ivaretakelse av miljø og sosiale hensyn. bankene å hente egenkapital via aksjemarkedet. IRegjeringen vektlegger derfor rollen som ansvar- markedet for selskapsobligasjoner var det en mar-lig investor i forvaltningen av fondet. kert økning av nye låneopptak. Åpenhet om forvaltningen av Statens pensjons- Aksjemarkedet hadde en solid oppgang i førstefond er med på å underbygge tilliten til fondet og halvår 2009 og fondets referanseindeks for aksjerfondskonstruksjonen. Resultatene i den operative steg 7,9 pst. målt i utenlandsk valuta. Utviklingenforvaltningen rapporteres jevnlig av Norges Bank for aksjer i konjunkturfølsomme sektorer som tek-og Folketrygdfondet. Departementet redegjør for nologi og basisindustri var særlig god. Aksjerforvaltningen av fondet i en årlig melding til Stor- innenfor sektorer der inntjeningen er mer stabil,tinget i vårsesjonen, jf. St.meld. nr. 20 (2008 – 2009) som infrastruktur, helse og telekommunikasjon,Om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2008. hadde en svakere utvikling. Framvoksende marke- Det var en svært god utvikling i fondet i første der og investeringer i små og mellomstore selska-halvår 2009 sett under ett, noe som må ses i sam- per hadde også en god utvikling.menheng med en sterk kursoppgang i aksjemarke- Fondets referanseindeks for obligasjonerdet. Dette understreker samtidig at en må være for- hadde en avkastning på 1,4 pst. målt i utenlandskberedt på at markedene svinger mye fra tid til valuta. Statsobligasjoner med lang løpetid haddeannen, og at det også framover vil være betydelige svakest utvikling.svingninger i fondets avkastning. Statens pensjons-fond har en høy risikobærende evne, og er derforgodt i stand til å leve med de betydelige svingnin- 5.2.2 Resultater i forvaltningen av Statensger som fondet har opplevd den siste tiden. pensjonsfond – Utland I avsnitt 5.2 er det gitt en nærmere omtale av Norges Bank forvalter Statens pensjonsfond –resultatene i forvaltningen av Statens pensjons- Utland på vegne av Finansdepartementet. Fondetsfond, mens det i avsnitt 5.3 gjøres rede for flere markedsverdi var på 2 385 mrd. kroner ved utgan-
    • 136 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010 valutakurv, som følger av valutasammensetningen Akkumulert nominell avkastning i til fondets referanseportefølje. Det er avkastningen Statens pensjonsfond – Utland i internasjonal valuta som er relevant når en skal 220 220 måle utviklingen i fondets internasjonale kjøpe- kraft. Årlig realavkastning i utenlandsk valuta – 200 Aksjer Total 200 dvs. avkastning etter fradrag for forvaltningskost- 180 Obligasjoner 180 nader og justert for prisstigning – gir et godt bilde av utviklingen i fondets internasjonale kjøpekraft 160 160 over tid. Siden 1998 har Statens pensjonsfond – 140 140 Utland hatt en gjennomsnittlig årlig netto realav- 120 120 kastning på 1,5 pst., jf. tabell 5.1. Norges Bank oppnådde i første halvår 2009 en 100 100 avkastning på 1,6 pst. utover referanseindeksen 80 80 som Finansdepartementet har fastsatt målt i uten- 60 60 landsk valuta. Aksjeforvaltningen hadde en merav- kastning på 1,0 pst., mens renteforvaltningen 40 1998 2000 2002 2004 2006 2009 40 hadde en meravkastning på 2,8 pst. i perioden. Målt i norske kroner var meravkastningen 1,5 pst.Figur 5.1 Nominell verdiutvikling i Statens pen- for totalporteføljen og henholdsvis 1,0 og 2,6 pst.sjonsfond – Utlands delporteføljer målt i interna- for aksje- og renteporteføljene. Departementetsjonal valuta. Indeks ved utgangen av 1997 = 100 uttalte i St. meld. nr. 20 (2008–2009) at en ville vur- dere rapporteringsprinsippene for meravkastnin-Kilde: Norges Bank gen og vil komme tilbake til dette i den årlige mel- dingen om fondet til våren. Den rapporterte merav- kastningen er ikke korrigert for kostnader knyttetgen av første halvår 2009. Sommeren 2007 ble det til aktiv forvaltning.besluttet å øke aksjeandelen fra 40 pst. til 60 pst. De svært gode resultatene innen renteforvalt-Innfasingen av høyere aksjeandel startet somme- ningen må ses i lys av en mindreavkastning påren 2007 og ble sluttført i juni 2009. Tilførselen av 6,6 pst. i 2008 da kreditt- og likviditetspremien øktenye midler gjennom årets første seks måneder var markert i rentemarkedene. I andre kvartal 200984 mrd. kroner. viste rentemarkedene tegn til normalisering, og Positiv utvikling i aksje- og kredittmarkedene den store likviditetspremien som tidligere pregetbidro til at avkastningen av Statens pensjonsfond – deler av markedene ble redusert. Meravkastnin-Utland i første halvår 2009 er beregnet til 7,3 pst. gen fra renteforvaltningen kommer i hovedsak framålt i utenlandsk valuta. Figur 5.1 viser utviklingen posisjoner som har vært lite likvide, og hvor usik-siden 1998 – både for aksje-, rente- og totalporteføl- kerheten rundt prissettingen har vært betydelig.jen. Målt i norske kroner var avkastningen i første Spesielt stort var bidraget fra europeiske bankobli-halvår 0,8 pst. Forskjellen mellom de to avkast- gasjoner med status som kjerne- eller tilleggskapi-ningstallene reflekterer at den norske kronen i tal, samt fra amerikanske panteobligasjoner. Overperioden styrket seg i verdi i forhold til fondets de siste tre årene har den samlede aktive forvalt-Tabell 5.1 Årlige nøkkeltall for Statens pensjonsfond – Utland. 1998–2. kvartal 2009. Geometriskegjennomsnitt. Prosent Statens pensjonsfond – Utland Siste år Siste 3 år Siste 5 år Siste 10 år Siden 1.1.1998 Nominell avkastning . . . . . . . . . . . . . -11,17 -2,75 1,74 2,55 3,44 Prisvekst. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -0,3 1,9 2,1 2,0 1,8 Forvaltningskostnader . . . . . . . . . . . 0,13 0,11 0,11 0,10 0,10 Netto realavkastning . . . . . . . . . . . . . -11,01 -4,70 -0,47 0,48 1,49 Meravkastning (prosentpoeng)1 . . . -1,95 -0,98 -0,35 0,08 0,101 Før fradrag for kostnader knyttet til aktiv forvaltning.Kilde: Norges Bank
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 137 Nasjonalbudsjettet 2010ningen gitt en årlig mindreavkastning på 1,0 pst., gen.no/fin). Det er oppnevnt en gruppe beståendemens fondet siden oppstart i 1998 har hatt en årlig av tre internasjonalt anerkjente eksperter (profes-meravkastning på 0,1 pst. før fradrag for merkost- sor Andrew Ang, Columbia Business School, pro-nader knyttet til aktiv forvaltning. fessor William N. Goetzmann, Yale School of Management, og professor Stephen Schaefer, Lon- don Business School) som blant annet skal analy-5.2.3 Resultater i forvaltningen av Statens sere Norges Banks resultater i den aktive forvalt- pensjonsfond – Norge ningen og grunnlaget for aktiv forvaltning fram-Folketrygdfondet forvalter Statens pensjonsfond – over. Videre er konsulentselskapet Mercer bedtNorge på vegne av Finansdepartementet. Mar- om å gjøre rede for status for aktiv forvaltning ikedsverdien til Statens pensjonsfond – Norge var andre store fond internasjonalt. I tillegg er Norges98,9 mrd. kroner per 30. juni 2008, som er 11,2 Bank bedt om å utarbeide en plan for aktiv forvalt-mrd. kroner høyere enn verdien ved inngangen til ning framover. Mandatet for ekspertgruppen ogåret. Totalt var 65 pst. investert i aksjer og 35 pst. i Finansdepartementets brev til Norges Bank er til-rentebærende papirer. gjengelige på departementets internettsider Avkastningen av Statens pensjonsfond – Norge (www.regjeringen.no/spf).i første halvår var 12,8 pst. Det norske aksjemarke- Det tas sikte på at rapportene fra den eksternedet steg 25,2 pst., mens rentemarkedet hadde en gjennomgangen og brevet fra Norges Bank vil blimer moderat utvikling på 3,6 pst. gjort offentlig tilgjengelig i desember 2009. Depar- Folketrygdfondet oppnådde i første halvår 2009 tementet legger opp til å arrangere et åpent semi-en mindreavkastning på 1,8 pst. mot referansein- nar i januar 2010 der en vil invitere norske og inter-deksen som Finansdepartementet har fastsatt. nasjonale eksperter til å gjennomgå og kommen-Innen den norske aksjeforvaltningen var mindre- tere de skriftlige innspillene som er mottatt.avkastningen 3,9 pst., mens den norske rentepor- Formålet med denne konsultasjonsprosessen er åteføljen ga 1,2 pst. i meravkastning. Folketrygdfon- bidra til at en får en bred forankring også av dennedets investeringsprofil gjør at aksjeporteføljene delen av investeringsstrategien.normalt oppnår en lavere avkastning enn marke-det i perioder med sterk kursoppgang, samtidigsom en normalt vil gjøre det bedre i perioder med 5.3.2 Region- og valutafordelingsterk kursnedgang. De siste 10 årene har den Finansdepartementet vurderer region- og valuta-aktive forvaltningen gitt en gjennomsnittlig årlig fordelingen i referanseporteføljen til Statens pen-meravkastning på 0,5 pst. før fradrag for merkost- sjonsfond – Utland. Bakgrunnen for gjeldendenader ved aktiv forvaltning. investeringsstrategi er et mål om best mulig utvik- ling i fondets internasjonale kjøpekraft. Norges importmønster er derfor ett av de hensyn som har5.3 Aktuelle saker knyttet til veid tungt i fordelingen av fondets investeringer på forvaltningen av fondet geografiske regioner. Andre hensyn har vært risi- kospredning (diversifisering) over land og regio-5.3.1 Evaluering av aktiv forvaltning ner, samt størrelsen på lokale aksje- og obligasjons- i Statens pensjonsfond – Utland markeder.I St.meld. nr. 20 (2008–2009) varslet departemen- Det er i hovedsak to grunner til at departemen-tet en ekstern gjennomgang av erfaringene med tet nå ønsker en ny gjennomgang av region- ogaktiv forvaltning i Statens pensjonsfond – Utland. valutafordelingen. For det første varierer oven-Det ble samtidig vist til at en vil be Norges Bank nevnte faktorer over tid. For det andre er det behovutarbeide en plan for aktiv forvaltning framover. for jevnlig å kvalitetssikre de mer fundamentaleDen eksterne gjennomgangen og Norges Banks økonomiske og finansielle vurderinger som liggerinnspill skal inngå som en del av et bredt beslut- til grunn for fordelingen.ningsgrunnlag som skal legges fram for Stortinget Finansdepartementets råd for investeringsstra-våren 2010, med en vurdering av hvorvidt eller i tegi (Strategirådet) har arbeidet med dette spørs-hvilket omfang aktiv forvaltning i Statens pensjons- målet og har i løpet av 2009 mottatt en skriftligfond – Utland skal videreføres. utredning knyttet til vurderingen av hvilken rolle Departementet kunngjorde den 31. august importmønsteret bør spille ved fastsettelse av valu-2009 at en har lagt opp til et bredt anlagt prosess tafordelingen til fond som Statens pensjonsfond –knyttet til evalueringen av den aktive forvaltningen Utland. Rapporten, som er skrevet av forskernei Statens pensjonsfond – Utland (se www.regjerin- Francis Breedon og Robert Kosowski ved Imperial
    • 138 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010College London, ble presentert på Finansdeparte- ekspertise i et strategiråd. Ved å velge uavhengigementets strategiseminar 3. juni 2009. I denne rap- eksperter som systematisk skal evaluere departe-porten gjennomgås relevant faglitteratur, og det mentets arbeid i ettertid, vil en stå friere i valget avlegges fram en kvantitativ analyse av optimal medlemmer. Samtidig vil jevnlige og offentlige eva-region- og valutafordeling. Forfatterne konklude- lueringer av uavhengige eksperter bidra ytterli-rer med at Norges netto importmønster bør tilleg- gere til åpenhet og faglig debatt rundt arbeidetges større vekt enn i dag, og viser til beregninger med investeringsstrategien for fondet.med til dels betydelige endringer i dagens forde- Behovet for spesialisering har allerede ført til atling, i retning av større markeds- og valutaekspo- Strategirådet i noen saker har bestilt utredningernering mot land som Norge har stor nettoimport fra eksperter utenfor rådet. Departementet menerfra. det er vel så hensiktsmessig å hente inn slike Strategirådet har i brev til Finansdepartemen- eksterne utredninger på egen hånd.tet 27. august 2009 oversendt rapporten med sine Departementet tar sikte på jevnlige, offentligekommentarer. Strategirådet finner at rapportens eksterne evalueringer av departementets arbeidfaglige gjennomgang er nyttig og interessant, men med investeringsstrategi, og at disse skal gjøresat den samtidig reiser flere spørsmål. Rådet mener med utgangspunkt i de årlige meldingene til Stor-at det er behov for å arbeide videre med dette tinget om forvaltningen av Statens pensjonsfond.spørsmålet. Departementet vil i tråd med dette Det tas sikte på at første eksterne evaluering skjerarbeide videre med å vurdere fondets region- og med utgangspunkt i meldingen til Stortinget omvalutafordeling. forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2009, som Strategirådets brev er tilgjengelig på departe- legges fram våren 2010. En rapport kan da værementets internettside (www.regjeringen.no/spf). klar høsten 2010 slik at den vil kunne være et inn- spill til arbeidet med strategien fram til meldingen om fondet våren 2011.5.3.3 Bruk av eksterne rådgivere i arbeidet Departementet vil komme tilbake med en nær- med investeringsstrategi mere beskrivelse av organiseringen av et sliktFinansdepartementets råd for investeringsstrategi arbeid i den årlige meldingen om Statens pensjons-(Strategirådet) ble opprettet 29. september 2005 fond til våren.for å styrke departementets arbeid med investe-ringsstrategien i Statens pensjonsfond – Utland.Rådet har siden 2005 sendt råd til departementet 5.3.4 Forskningsprosjekt om klimaom fondets aksjeandel, eiendomsinvesteringer og Stern-rapporten1 viser at global oppvarming kan fåom utvidelser av de benyttede referanseindeksene alvorlige konsekvenser for den økonomiske vek-for aksjer og obligasjoner. Rådene har blitt gjort til- sten i verden. For en stor universell investor somgjengelige på departementets internettside Statens pensjonsfond – Utland er det naturlig å(www.regjeringen.no/spf) og er trykket som ved- spørre hvilke konsekvenser dette kan få for finans-legg til de årlige stortingsmeldingene om forvalt- markedene, og hvordan investorer bør reagere.ningen av Statens pensjonsfond. For å belyse disse spørsmålene har Finansde- I forbindelse med at oppnevningstiden for partementet inngått en avtale med konsulentsel-rådets medlemmer går ut høsten 2009 har departe- skapet Mercer om å utrede hvilke konsekvensermentet besluttet å erstatte dagens Strategiråd med klimaendringer kan få for de globale kapitalmarke-en ny ordning. Framfor å videreføre ordningen dene generelt, og for porteføljen til Statens pen-med et råd som gir skriftlige råd underveis i depar- sjonsfond – Utland spesielt. Dette er et samarbeids-tementets beslutningsprosesser, etableres en ord- prosjekt mellom Mercer og flere store internasjo-ning med ekstern, uavhengig evaluering av depar- nale pensjonsfond fra Europa, Nord-Amerika ogtementets arbeid i etterkant av endringer i strate- Asia. Som ekstern konsulent i prosjektet har Mer-gien. Denne endringen i bruk av ekstern cer valgt The Grantham Research Institute on Cli-ekspertise må ses i lys av at behovet for ekstern mate Change and the Environment ved Londonrådgivning er endret som følge av at de sakene som School of Economics and Political Science. Institut-vurderes krever tilgang på stadig mer spesialisert tet, som ledes av professor Sir Nicholas Stern, for-kompetanse innenfor ulike fagfelt. Kombinert med fatter av Stern-rapporten, vil bidra med økono-habilitetsbegrensninger i valg av medlemmer tilrådet, som følger av at rådet deltar underveis ibeslutningsprosessene, vil det i framtiden være 1 «The Economics of Climate Change – The Stern Review»,svært krevende å opprettholde den nødvendige 2006.
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 139 Nasjonalbudsjettet 2010miske analyser og scenarier for klimaendringer og større endringer i strategien forelegges departe-internasjonal klimapolitikk. mentet før banken treffer endelig beslutning i Prosjektet har en tidsramme på om lag ett år og saken. Videre het det at departementet kanvil munne ut i to rapporter. Den første rapporten, bestemme at Norges Bank på forhånd skal fore-som vil bli offentliggjort, vil vise hvilke konsekven- legge sine forslag for interesserte parter i en åpenser de ulike scenariene kan få for kapitalmarke- høring. Det ble varslet at dette skal reguleres i detdene, hovedsakelig fram til 2030. Det vil bli skilt nye regelverket om forvaltning av Statens pen-mellom ulike aktivaklasser og regioner. Den andre sjonsfond – Utland.rapporten er tilpasset de enkelte deltakende fond, I august 2009 presenterte Norges Bank et nyttog vil analysere fondenes sårbarhet overfor klima- forventningsdokument om klima. Norges Bankrisiko, og identifisere mulige endringer i investe- har allerede tatt i bruk et slikt redskap i eierskaps-ringsstrategien som kan redusere denne risikoen utøvelsen innenfor sitt satsingsområde om barnsog/eller øke avkastningen (nye investeringsmulig- rettigheter. I disse dokumentene formulerer Nor-heter). ges Bank hvilke forventninger banken som inves- Dette er første gang store internasjonale pen- tor har til porteføljeselskapene innenfor de aktu-sjonsfond går sammen om å evaluere en global risi- elle områdene.kofaktor som kan få betydning for langsiktig I det nye dokumentet om klima utdyper Norgesavkastning og risiko. Bank sine forventninger til porteføljeselskapenes håndtering av spørsmål knyttet til klimaforandrin- ger. Forventningene er delt inn i ulike kategorier:5.3.5 Utvidelse av Norges Banks Innenfor det som knytter seg til egen virksomhet eierskapsstrategier – nye forventes det bl.a. at selskapene gjør analyser av forventningsdokumenter både kommersielle, fysiske og sosiale forholdI St.meld. nr. 20 (2008–2009) ble resultatene fra knyttet til klimaendringer. Resultatene av analy-evalueringen av de etiske retningslinjene for Sta- sene må hensyntas i selskapenes strategier. Sty-tens pensjonsfond – Utland presentert. Når det ringsstrukturen i selskapene må være egnet til ågjelder Norges Banks eierskapsutøvelse, sa depar- gjennomføre selskapets klimastrategier. Videretementet seg enig i at det er hensiktsmessig at Nor- bør selskapene måle sine utslipp av drivhusgasser,ges Bank konsentrerer innsatsen innenfor eier- og sette seg klare mål for reduksjon i utslippene.skapsutøvelsen på utvalgte områder. Samtidig ble Det forventes at selskapene kontinuerlig holderdet pekt på at det er ønskelig at bredden i eier- seg orientert om utviklingen av og bruker de besteskapsarbeidet økes. Det heter bl.a. (s. 112): tilgjengelige framgangsmåtene for å håndtere kli- maendringer. Det forventes videre at selskapene «Som en del av det høye ambisjonsnivået som utforsker og utnytter muligheter innenfor nye pro- departementet mener er riktig å legge til grunn for Statens pensjonsfond som en ansvarlig dukter og tjenester, samt deltar i sektorrelevant investor, mener departementet at bredden i forskning. For leverandørkjeder forventes det at Norges Banks eierskapsarbeid gradvis bør selskapene utvikler en strategi for å håndtere utvides. Departementet anser at en videreutvik- risiko hos underleverandører som følge av klima- ling av Norges Banks eierskapsarbeid bl.a. bør endringer. Det forventes at selskapene utviser skje gjennom utarbeidelse av forventningsdo- åpenhet om sine strategier, målsettinger og om kumenter innenfor andre temaer, og vil be Nor- framgang, både når det gjelder egen virksomhet ges Bank utarbeide flere slike, bl.a. innenfor og i leverandørkjeden. Selskaper som engasjerer miljøfeltet. Flere høringsinstanser har tatt opp seg i myndighetskontakt om spørsmål som dreier at Norges Bank bør utarbeide et forventnings- seg om reguleringsmessige tiltak mot klimaend- dokument på klimaområdet. Departementet ringer (lobbying), er forventet å opptre konstruk- mener at dette kan være hensiktsmessig og antar at dette bl.a. kan omfatte forventninger tivt, under hensyn til behovet for å få på plass nød- som omhandler selskapers strategier og risiko- vendige reguleringer. Selskapene forventes å gjøre analyser knyttet til klimautfordringer og inn- kjent hvilke posisjoner de inntar og hvilke stand- stramminger i klimapolitikken. (…)» punkt de fremmer når det gjelder myndighetskon- takt om reguleringsmessige tiltak. I meldingen ble det påpekt at når det gjelder Norges Bank har også tidligere vært engasjertutvalg av prioriterte områder, er det viktig med et i selskapers forhold til klimaendringer, i hovedsakbredt tilfang av synspunkter for å gjøre prioriterin- i energisektoren. Dette arbeidet blir nå utvidet til ågene levedyktige over tid. Departementet uttalte at omfatte flere sektorer; aluminium, sement, kjemi-det er naturlig at spørsmål som dreier seg om kalier, olje og gass, industri, kraftproduksjon og
    • 140 Meld. St. 1 2009– 2010 Nasjonalbudsjettet 2010transport. Arbeidet vil også få bredere geografisk av fondet skal tre i kraft 1. januar 2010. Departe-innretning – spesielt mot Asia – ettersom det er mentet sendte 31. august 2009 utkast til nytt regel-denne regionen som står for den største økningen verk for Statens pensjonsfond – Utland på høring.av klimapåvirkning. Utkastet er tilgjengelig på departementets inter- I forbindelse med forventningsdokumentet om nettsider (www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/barns rettigheter er det utviklet en egen metodikk hoeringer) Høringsfristen er satt til 15. oktoberfor oppfølging. Med utgangspunkt i dokumentet 2009. Det nye regelverket er ment i størst muligkartlegges problemer og risikofaktorer innenfor grad å samle departementets regulering av forval-utsatte sektorer, og det utarbeides en offentlig til- teroppdraget til Norges Bank i ett dokument. I daggjengelig rapport hvor resultatene presenteres. er forvalteroppdraget regulert gjennom forskrift,Resultatene brukes også som grunnlag for å gi sel- utfyllende retningslinjer til forskriften og en egenskapene individuelle tilbakemeldinger, i tillegg til forvalteravtale. En samlet regulering vil bidra til åat banken plukker ut noen selskaper for nærmere gjøre regelverket mer brukervennlig og lettere til-dialog. Norges Bank planlegger å ta i bruk samme gjengelig.metode for oppfølging av det nye forventningsdo- Det nye regelverket operasjonaliserer arbeids-kumentet om klima. og ansvarsfordelingen mellom departementet og Norges Bank har videre besluttet et nytt priori- Norges Bank knyttet til forvaltningen av Statenstert område innenfor eierskapsarbeidet som knyt- pensjonsfond – Utland. Overordnede retningslin-ter seg til vannforvaltning. Knapphet på vann kan jer gitt av Stortinget utfylles og utdypes i et regel-få store konsekvenser for miljømessige, samfunns- verk fastsatt av Finansdepartementet. Norgesmessige og økonomiske forhold. En bærekraftig Bank må innenfor disse overordnede reglene fast-vannforvaltning vil også kunne få økende betyd- sette mer detaljerte regler for kapitalforvaltningen.ning for selskapenes langsiktige økonomiske En slik hierarkisk regelverksstruktur vil bidra til åresultater. Norges Bank har identifisert sju sekto- sikre reell delegering i tråd med Stortingets forut-rer som er spesielt utsatt i denne sammenheng: setninger, samtidig som de ulike styringsnivåenenæringsmiddelindustri, jordbruk, cellulose og ansvarliggjøres.papir, legemidler, gruvedrift, industri og kraftpro- Utkastet er mer omfattende enn de tre regelset-duksjon, samt vannforsyning. Norges Bank har tene det skal erstatte. Dels regulerer utkastetfulgt opp også dette satsingsområdet med et for- områder som dagens regelverk og forvalteravtalenventningsdokument som ble offentliggjort i begyn- ikke dekker, dels er regelverket mer utfyllende.nelsen av oktober 2009. Det nye regelverket har likevel et klart ramme- Norges Bank har gjennomført konsultasjoner preg, og det må utfylles av Norges Bank.med relevante parter under forberedelsene til det Blant sentrale temaer i utkastet er:nye forventningsdokumentet om klima. Et utkast – Regler om at Norges Bank skal utarbeide enlå én måned på bankens hjemmesider for kommen- strategisk plan for forvaltningen av Statens pen-tarer. Før dette ble det også gjennomført konsulta- sjonsfond – Utland.sjoner med eksperter. Norges Bank følger samme – Supplerende grenser for risikotaking i denprosedyre for det planlagte forventningsdokumen- aktive forvaltningen ut over dagens grense fortet om vannforvaltning. forventet relativ volatilitet. – Begrensning i adgangen til opplåning. – Regler som vil pålegge banken å styre, måle og5.3.6 Nye regler om forvaltningen av Statens kontrollere risikoen etter flere parametre enn pensjonsfond det som gjelder i dag.Det gjeldende regelverket for Statens pensjons- – Krav til prosedyre for godkjennelse av nyefond – Utland bærer preg at det er blitt løpende instrumenter.utbygd over tid, samtidig som fondet har vokst – Mer omfattende offentlige rapporteringskrav.betydelig i verdi og i kompleksitet. Finansdeparte-mentet har derfor satt i gang en gjennomgang av Det er besluttet å investere inntil 5 pst. av fonds-regelverket med sikte på å videreutvikle det. Fast midlene i fast eiendom, jf. redegjørelsen i St.meld.eiendom som ny aktivaklasse og evalueringen av nr. 16 (2007–2008). I utkastet er det gitt nærmerede etiske retningslinjene medfører også behov for regler om hvordan eiendomsinvesteringene skalå endre regelverket. Departementet varslet derfor gjennomføres.i St.meld. nr. 20 (2008–2009) at en vil gjennomgå Områdene utkontrahering og internkontroll vilrammeverket for Statens pensjonsfond – Utland bli regulert i en egen forskrift om risikostyring ogmed sikte på at et nytt regelverk om forvaltningen internkontroll i Norges Bank, gitt med hjemmel i
    • 2009– 2010 Meld. St. 1 141 Nasjonalbudsjettet 2010sentralbankloven, jf. omtalen i Ot.prp. nr. 58 (2008– Representantskapet har i brev til Finansdepar-2009). Departementet sendte utkast til forskrift på tementet 17. september 2009 gitt følgende svar tilhøring 17. september 2009. Antatt ikrafttredelse departementet:for den nye forskriften om risikostyring og intern- «I representantskapets møte den 17. septemberkontroll er 1. januar 2010. 2009 har sentralbankrevisor lagt frem en sak Høringsnotatet inneholdt ikke nærmere regler som redegjør for organisering, innhold ogom ansvarlig forvaltning. Departementet har nylig fremdrift av prosjektet. Representantskapetgjennomført en evaluering av de etiske retningslin- gjorde følgende vedtak: «Representantskapetjene for Statens pensjonsfond – Utland, jf. St.meld. tar notat fra sentralbankrevisor om innhold,nr. 20 (2008–2009) kapittel 4. Det ble i denne for- omfang og status for planleggingen av attesta-bindelse utarbeidet et høringsnotat som var gjen- sjonsoppdraget til etterretning og godkjennerstand for en bred høring. Departementet arbeider at delprosjekt 1: Organisasjonsstruktur ognå med å følge opp hovedkonklusjonene fra denne ledelseskontroller og delprosjekt 2: Operasjo-evalueringsprosessen med sikte på at dette reflek- nell risiko og intern kontroll gjennomføres som ledd i sentralbankrevisjonens tilsynsplan forteres i det samlede regelverket. 2009.» Departementet tar sikte på at det nye regelver- Representantskapet bevilget også midler tilket skal tre i kraft 1. januar 2010. gjennomføring av disse delprosjektene. I tråd med forutsetningene i St.meld. nr 20 Oppdraget vil bli utført innenfor den inn-(2008–2009) vil departementet komme tilbake til gåtte samarbeidsavtalen med Deloitte i forbin-Stortinget våren 2010 med en vurdering av hvor- delse med felles revisjonen av Statens pensjons-vidt eller i hvilket omfang aktiv forvaltning i Sta- fond – Utland.»tens pensjonsfond – Utland skal videreføres. I brevet redegjør representantskapet kort forDenne gjennomgangen kan medføre behov for seks delprosjekter som vil bli vurdert gjennomførtytterligere regelendringer neste år. som attestasjonsoppdrag over en to års periode. Det gis følgende beskrivelse av oppdraget:5.3.7 Gjennomgang av status for «Formålet med oppdraget er å gi uavhengige risikostyringen i Norges Bank bekreftelser til representantskapet. Bekreftel-Finansdepartementet varslet i St.meld. nr. 20 sen vil bli utarbeidet i henhold til internasjonal(2008–2009) at departementet ved bruk av standard for attestasjonsoppdrag. Det legges til grunn at disse bekreftelsene blir tilgjengelig foreksterne konsulenter med spesialkompetanse vil Finansdepartementet og offentlig.foreta en ny gjennomgang av status for risikosty- Oppdraget vil ta utgangspunkt i anbefalin-ringen. ger fra Ernst & Young prosjektet, Norges I tråd med omtalen på side 174 i St.meld. nr. 20 Banks oppfølging av anbefalingene i etterføl-(2008–2009) mener Finansdepartementet at det er gende brev fra hovedstyret til Finansdeparte-hensiktsmessig at en slik ekstern gjennomgang av mentet 12. februar 2009 og relevante imple-status for risikostyringen innen bankens kapitalfor- menterte standarder.valtning utføres som et attestasjonsoppdrag gitt av Oppdragets formål er å gi en vurdering avNorges Banks representantskap til bankens status for risikostyringen i NBIM/NB. Det vileksterne revisor. Det vises i denne forbindelse bli vurdert om risikostyringen er designet ogogså til Ot.prp. nr. 58 (2008–2009), der det pekes implementert i henhold til relevante ramme- verk og standarder. I tillegg kan det bli aktueltpå at det stortingsoppnevnte representantskapet å foreta en dypere gjennomgang for å vurderesom ansvarlig for bankens revisjon og tilsyn med om de etablerte kontroller har fungert på enbankens virksomhet fastsetter et revisjon