DN Magasinet | 8.juni 201330 |– Jeg er blitt kjent med mange nye mennes-ker gjennom dette.De lurer jo på hva jeg gjør her ...
DN Magasinet | 8.juni 2013| 31Savn. «Frode» sier han fikk sjokk da ekskona var på vei fra Nord-Norge til Sverige med deres...
DN Magasinet | 8.juni 201332 |til rette.Selv når man drar ut av landet,mener advo-kat Peter Meidell,som er tilknyttet Fore...
DN Magasinet | 8.juni 2013| 33DETTE ER DET ENESTEOMRÅDET I SAMFUNNET HVORRETTSGANGENER SPEILVENDT.VANLIGVIS ER DET DEN SOM...
DN Magasinet | 8.juni 201334 |Han må spørre sønnen om de fleste praktiske ting.Kommunikasjonen med barnets mor er nærmest f...
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Nypappa

851

Published on

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
851
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
1
Actions
Shares
0
Downloads
0
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Nypappa

  1. 1. DN Magasinet | 8.juni 201330 |– Jeg er blitt kjent med mange nye mennes-ker gjennom dette.De lurer jo på hva jeg gjør her oppe.Noen ganger prøver jeg å skifte tema,jeg har ikke behovfor trøst lenger.Andre ganger svarer jeg som det er, atjeg har en sønn.Da viser det seg ganske ofte at det er fle-re i samme situasjon som meg.«Arne» har mørke ringer rundt øynene. Vestlendin-gen er på sin vanlige helgetur for å besøke sønnen.Søn-nen har bodd i en by i Nord-Norge med moren sidenifjor høst.Etter en opprivende rettsprosess harArne fåttinnvilget samvær på ti dager i måneden og i enkelteferier.Reiseavstanden gjør detvanskelig å gjennomføredette i praksis,menerArne.Annenhver gang tilbringerfar og sønn samværshelgene i nord,på hotellrom eller,som nå,i Forsvarets hybelhus,eller de tar den lange rei-sen hjem til Vestlandet.Nå er Arne på vei for å plukke opp sønnen på sko-len. I morgen tidlig tar de første fly til Vestlandet, slikat sønnen skal få treffe halvsøsteren og slekten på farsside.Etter noen dager følger Arne igjen sønnen tilbaketil Nord-Norge.– Reisingen er jo en del av tiden vi har sammen.Jegtar med tegneserier, og vi drar på museum og turer ibyen.Men jeg lurer på hvor lenge vi klarer å holde detgående på denne måten, ikke bare økonomisk, sierhan.– Det handler om hva slags samvær jeg kan tilby søn-nen min.Reisefeber.Torsdag denne ukenvedtok Stortinget enrekke endringer i barneloven.Den mest dramatiske erat en av foreldrene skal kunne hindre samvær dersomhan eller hun mistenker vold mot barnet.I barneloven står det at foreldrene selvmå bestemmehvordan de skal innrette seg etter et samlivsbrudd.Der-som partene ikke klarer å bli enige,må en av dem gå tilsak.Hvert år havner 1200 barnefordelingssaker i rettenfordi foreldrene ikke klarer å bli enige om hva som skalskje med barna.I 82 prosent av tilfellene får mor hoved-omsorgen og blir bostedsforelder.Det er da problemenestarter for mange menn. For selv om samværsforelde-ren inngår avtale om jevnlig samvær,finnes det ingenregler for hvor langt bostedsforelderen kan flytte medbarna innenfor Norges grenser.Over grensen. 2. mai 2011, litt over klokken tre påettermiddagen, får «Frode» en telefon idet han sitter ibilen på vei hjem fra jobb.Det er kona.«Du må kjøre for-siktig.Pass på deg selv,» sier hun.Han spør hva hun mener.Hun gjentar at han må kjø-re forsiktig. Frode hører barna snakke i bakgrunnen,lyden av en bilmotor.«Har du tatt med deg ungene ogdratt?» spør han,panikken vokser i brystet.«Ja.»Han svinger av veien og setter kursen mot politista-sjonen,vil anmelde kona for kidnapping.Dervil de ikkeengang snakke med ham.«Det kan jo være de har drattpå ferie,» sier den ene politibetjenten,ifølge Frode.Over to år senere, i mai 2013, står Frode utenfor enrødmalt hytte sør i Sverige.Han har leid den for å væresammen med barna sine. Innenfor leker de to yngste.Etter flere runder i retten har han fått skriftlig avtaleom at han skal få besøke barna. Flere ganger har hantatt den lange turen fra Nordland,stått på dørtrammenog blitt nektet å se dem.Til høsten går han til sak for å fåoverta hovedomsorgen.– Det var jo hun som dro.Jeg kan ikke skjønne hvor-for jeg må gå til rettssak for å få se mine egne barn.Had-de det vært meg som mann som tok med ungene,er jegsikker på at politiet ville stått på døren dagen etter.Han rister på hodet,forteller om de sakkyndige somnå skal avgjøre hva som vil være best for barna, omsaken som stadig trekker ut i tid.Utgiftene er én ting.– Jo lenger barna blir boende her,jo sterkere tilknyt-ning vil de få.Den eldste sønnen min vil ikke møte meglenger,eksen min har vendt ham mot meg.Hun påstårat jeg har slått ham,det har jeg aldri gjort.Jeg er ikkevoldelig,sier Frode.Han forteller om da han skulle ta farvel med barnaetter en helg på leiehytta i Sverige. Den yngste datte-ren begynte å gråte.«Gråter du fordi pappa er her?» samoren,ifølge Frode.«Nei,jeg gråter fordi han skal dra,»svarte datteren,ifølge Frode.Han svelger tungt.– Den har jeg levd på ganske lenge.Reagerer.Frodes ekskone reagerer sterkt på hvordanhan fremstiller saken.– Jeg tok med meg ungene fra Nordland fordi Frodevar voldelig.Den eldste sønnen hans vil ikke treffe hamlenger.Jeg fikk støtte fra barnevernet og råd fra advokatom å gjøre det,sier hun.Hun sier at Frode skrev under på papirer der hanaksepterte at hun flyttet til Sverige. Han mener påsin side at han kun samtykket til en kortere periode inabolandet.– Hva tenker du i utgangspunktet om foreldre somflytter langt unna hverandre etter samlivsbrudd?– Jeg tenker at det er helt ok,så lenge foreldrene klarerå samarbeide.Det gjorde vi en stund,men så lager hanplutselig et helvete,sier Frodes ekssamboer.«Speilvendt rettsgang». Selv om det er forbudtved norsk lov å ta med seg barn uten den andre forel-derens samtykke, vil hensynet til barnets beste væredet avgjørende.Derfor lønner det seg oftest å ta segJPAPPAPENDLERNE«Frode» pendler fra Nordland til Sør-Sverige for å treffe barna sine.«Oddvar» har brukt over en million kroner på advokat. Prisen er høynår en ekspartner tar med seg barna og flytter langt vekk.Tekst Kristine Hovda Foto Kristin SvorteLivet
  2. 2. DN Magasinet | 8.juni 2013| 31Savn. «Frode» sier han fikk sjokk da ekskona var på vei fra Nord-Norge til Sverige med deres felles barn.Nå leier han hytte i nærområdet for å få se barna så mye som mulig under samværshelgene.
  3. 3. DN Magasinet | 8.juni 201332 |til rette.Selv når man drar ut av landet,mener advo-kat Peter Meidell,som er tilknyttet Foreningen 2 Forel-dre (F2F).– Foreldre som opplever dette,må slippe det de har ihendene og kreve hovedomsorgen med en gang.Det erden eneste sjansen de har,sier han.Meidell peker på at slike saker tar tid. Barnets til-knytning til det nye stedet vil gjøre at den som har tattmed seg barnet,som regel vinner en eventuell rettssak.– Det er paradoksalt at det er den krenkede partensom må gå til rettssak for å vinne frem. Dette er deteneste området i samfunnet hvor rettsgangen er speil-vendt.Vanligvis er det den som mener å ha særinteres-ser som må stå for bevisbyrden,sier Meidell.Barneloven åpner for bøter i tilfeller der den ene avpartene hindrer samvær,men dette må igjen avgjøresav retten. Man har ikke adgang til å hente barna medmakt eller be om hjelp fra politiet.Men ting er i endring.Ifjor sendte Barne- og likestil-lingsdepartementet ut et forslag om å endre barnelovenisakersomgjeldermistankeomvoldmotbarn.Mensdettilnåharværtrettensomskalprøvepåstanderomatdenene forelderen utgjør fare for barnet,vil departementetnå at bostedsforelderen skal ha rett til å nekte samværs-forelderen å se barnet hvis hun eller han får mistankeom vold. En trygghet for barnet, mener departementet.En invitasjon til falske påstander om vold, og en gave-pakke til foreldre somvil hindre samvær,mener Meidell.– Foreningen 2 Foreldre har i alle år arbeidet for at for-eldrene er likestilte rettslig når det gjelder barnet,ikkesom i dag at én av foreldrene blir en slags a-foreldermed bostedskompetansen,mens den andre forelder bliren b-forelder og degraderes til «samværsforelder».Det-te er en svært konfliktøkende konstellasjon, der mak-ten blir ulik fordelt,sier han.Norsk Advokatforening reagerte også på høringsfor-slaget, den skrev i et svar: «Advokatforeningens med-lemmer opplever iblant å mistenke at uriktige påstan-der om vold og/eller overgrep bevisst brukes av den eneforelderen som brekkstang i barnefordelingssaker.»Pengene flyr. For «Oddvar» begynner annenhverhelg klokken tre natt til fredag. Da står han opp for åstelle i fjøset.Så kaster han seg i bilen og kjører det ves-le stykket ned til togstasjonen i en by i Vestfold.Foranham: en togtur, fly fra Gardermoen til Nordvestlandet,en buss inn til byen, et hjertelig gjensyn. Datteren påfire år venter på ham i barnehagen.– I dag sovnet jeg midt under lesestunden, sier hanmed en liten latter,han har datteren på skuldrene,lyk-ken lyser i de trette øynene.Tidligere i dag gråt han. Sittende i kafeen utenforsvømmehallen i byen på Nordvestlandet,før han hen-tet datteren, han vil ikke at hun skal høre på, fortaltehan om den lange kampen for å få være far,om 1,3 mil-lioner kroner han sier at han har i utgifter til advoka-ter og flybilletter. De store reiseavstandene medførerhøye reiseutgifter,men de fører også til færre samværs-dager.Og det gir igjen høyere barnebidrag.Nå er de til-bake i svømmehallen for at datteren skal få hilse påresepsjonisten,en av vennene de har fått i løpet av åre-ne på reise. Oddvar har ikke tall på hvor mange gan-ger han har spist en kjapp yoghurt i kafeen mens hanventet på flybussen.Han stiller spørsmål ved flere tingi barneloven:– Bostedsforelder behøver ikke bidra til samværstran-sport.Reisetiden tas av samværstiden og kompenseresikke, heller ikke fridager som må tas fra jobb for i dethele tatt å klare å få til helgesamvær på grunn av langereiseavstander.Bostedsforelder får skatteklasse to,sam-værsforelder får skatteklasse én. Utgifter til samværs-reiser kan ikke trekkes fra på selvangivelsen,heller ikkeutgifter til mat og drikke.200 kroner per tur utgjør cirka10.000 kroner årlig.Han forteller at av 97 samværsdager er 48 brukt påtransport.– Eksisterende lovverk er ikke bare en stor belast-ning for samværsforeldre, men også for arbeidsgive-re og samfunnet generelt. En er helt avhengig av å haarbeidsgiver med på laget om en skal lykkes med hyp-pige samvær, da det krever rundt 24 dager fri hvert årutover ordinær ferie.Jeg mener at lovverket er utdatertog ble laget for å ivareta mor og barn den gangen kunfar var i arbeid.Foran far og datter venter en ny busstur, fly til Oslo,tog til en byiVestfold og en siste kjøretur hjem.Så er detrett i seng for dem begge. Lørdagen tilbringer de medbesteforeldre og venner, tar en tur i fjøset og hilser påsauene,baker kake.Søndag er kort og vond.Halv to måde dra hjemmefra, Oddvar leverer datteren på Nord-vestlandet før han tar flyet tilbake.Han er hjemme 23.30.– Det er hardt,sier Oddvar.– Men det er verdt det.Det er ikke noe alternativ å giopp kontakten med datteren min.Imot delt omsorg.– Jeg har ikke angret et sekundpå at jeg flyttet,sier Oddvars ekssamboer.–Åha familie ogvenner samt et stort og godt nettverker svært viktig for ha det godt i livet.Og ikke minst forbarn som skal utvikle seg.– Ser du på samvær som en belastning for barnet?– Nei, jeg tror det er viktig. Kanskje ikke så hyppigkontakt,men det er viktig at barn og far kjenner hver-andre og får en god relasjon.Hvis ikke,vil barnet begyn-ne å idealisere den andre. Det viktigste for barnet er åha et stabilt og trygt nettverk rundt seg.Det erviktigereenn at barnet skal ha like mye kontakt med begge forel-drene.Derfor er jeg helt imot delt omsorg,sier hun.– Vi har inngått et rettsforlik der han har skrevetunder på at barnet skal bo hos mor og at mor og barnskal flytte til en annen del av Norge.Vi deler utgifter utfra Navs fordelingsnøkkel for inntekt. Reisekostnade-ne er høye.Tog og flybilletter til to helger hver måned isnart tre år koster.PappapendlerneKosestund. De prøver å gjøre det beste ut av samværshelgen. «Oddvar» reiser fra Østlandet tidlig fredag morgen, henter datterenet sted på Vestlandet, flyr hjem og leverer henne på Vestlandet søndag ettermiddag. Bøker og leker er alltid i sekken.
  4. 4. DN Magasinet | 8.juni 2013| 33DETTE ER DET ENESTEOMRÅDET I SAMFUNNET HVORRETTSGANGENER SPEILVENDT.VANLIGVIS ER DET DEN SOM MENERÅ HA SÆRINTERESSER SOM MÅSTÅ FOR BEVISBYRDENPeter Meidell advokatVarslingsplikt.I 2010 ble barneloven endret.Ett avforslagene som var ute på høring hos rundt 220 ulikeinstanser,var å legge begrensninger på hvor langt unnasamværsforelderen bostedsforelderen har lov til å flyt-te med barna.Et bredt utvalg – alt fra Norsk Psykolog-forening til Riksadvokaten,Institutt for samfunnsfors-kning,Redd Barna og Barneombudet – ga sine uttalelser.«Utvalgets flertall går inn for at begge foreldre medfelles foreldreansvar må samtykke dersom bostedsfo-relderen skal kunne flytte med barnet. Kortere flyttin-ger skal ikke kreve samtykke, og det er unntak der enflytting er til barnets beste.Dersom foreldrene er ueni-ge, skal domstolen kunne avgjøre flyttespørsmålet,»heter det i høringsbrevet.Dette er gjeldende rettsprak-sis i Sverige. Departementet valgte å se bort fra utval-gets anbefaling og innførte heller en varslingsplikt påseks uker i forkant av flytting.– Varslingsplikten vil gi foreldre tid og anledningtil å vurdere og diskutere hva som vil være den besteomsorgsløsningen for barnet før flyttingen gjennomfø-res,sa daværende barne- og likestillingsministerAnni-ken Huitfeldt i den påfølgende pressemeldingen.Skulle samværsforelderen være uenig i flytteplane-ne,finnes det lite han eller hun kan gjøre.Til Aftenpos-ten tidligere i år begrunnet statssekretær Ahmad Gha-nizadeh dette med at man ikke ønsker et regelverk somlegger opp til et høyere konfliktnivå.Dermed har manto valg: Man kan kreve hovedomsorgen for barnet,ellerman kan belage seg på et liv på reise.Manipulerende foreldre. «Bernt» er irritert påadvokatene – de skrudde opp konfliktnivået da han ogsamboeren gikk fra hverandre,mener han.– Jeg og min samboer hadde skriftlig avtale om deltomsorg for vår datter, men etter en tid ønsket eksenmin å overta hovedomsorgen. Jeg prøvde å ringe for åsnakke om det,men fikk beskjed om at hun hadde blittrådet til å la all kommunikasjon skje gjennom advo-katen hennes.Etterhvert kom det stadig nye brev medusaklige påstander om at jeg ikke skulle ta godt nokvare på datteren min,sier han.Bernt mener at den sakkyndige i saken tolket bar-nets uttalelser langt utover det han hadde grunnlag forpå bakgrunn av samtalene. Kort tid etter at han taptekampen om hovedomsorgen, flyttet ekssamboeren ogdatteren til den andre siden av landet.– Dette har vært en svær belastning for både meg ogbarnet.Nå sier hun at hun ikke skjønner noen ting,atalt er blitt så dumt,sier Bernt.Advokat og psykolog Grethe Nordhelle mener at detskjer mange feil i barnefordelingssaker.– Jeg vil kalle det systemsvikt.Det er ofte de sakkyn-diges feil,men også dommerne,som tror at de sakkyn-dige sitter på solid fagkompetanse.Mediene skriver såmye om straffesaker, men det som skjer i barneforde-lingssaker,er like alvorlig,sier Nordhelle.Hun har over 30 års erfaring med rettssystemet,først som advokat,senere som rettsmegler og psykolog.Nordhelle mener man må huske på at foreldre som tarsaken til retten,ofte ikke er opptatt av barnas beste.– 85 prosent avforeldre klarer å løse barnefordelingenuten å gå til retten.De 15 resterende prosentene er ofteet skjevt utvalg av folk som er mer opptatt av seg selvenn barns beste,folk som manipulerer både de sakkyn-dige og sine egne barn for å få viljen sin.Jeg vil påstå ati et flertall av tilfellene er ikke de sakkyndige i stand tilå se dette,sier hun.Nordhelle mener kunnskapen om manipulerendeforeldre må få konsekvenser for hvor bokstavelig mankan tolke barns utsagn om hvor de vil bo.– Hvis man er en person som forsøker å manipulerede sakkyndige,sier det seg selv at man også vil forsøkeå manipulere barna sine.Jeg har jobbet i mange år meddette,og jeg har sett veldig mye av det.Jo yngre barn er,jo lettere blir de manipulert.Hun peker også på rettspraksis som oppfordrer forel-dre til å holde konfliktnivået lavt.I mange tilfeller førerdette til at samværsforelderen ikke vinner frem, fordiretten mener konflikten kan skade barnet.– Om man skal ha delt omsorg, stiller dette størrekrav til samarbeid. Det kan godt være at den ene par-ten ikke ønsker dette.Man må se på hva som er årsakentil det høye konfliktnivået.Er begge fanget i et mønster,eller forsøker den ene å skape konflikt for å unngå deltomsorg? For å komme til bunns kreves det at man harseparate samtaler med hver av partene.Dette er rettenofte ikke villig til å bruke ressurser på. Altfor mangesaker avgjøres i rettsforlik under mye press,sier hun,ogavslutter:– Jeg foreslår at de sakkyndige ikke skal kunne kon-kludere i disse sakene. De er altfor kort tid inne tilå kunne vite noe sikkert. Det er dommernes ansvarå hente inn tilstrekkelige kilder, det ansvaret måde ta. De sakkyndige har altfor stor makt i barne-fordelingsspørsmål.Leksehjelp.– Vil du ikke ha suppe? Den er veldig god.«Arne» rusker sønnen i håret,han rister bestemt påhodet, tygger i stedet fornøyd på et knekkebrød medsmør. Forsvarets kantine et sted i Nord-Norge serve-rer sunn og god mat, en liten kjøretur unna hybelhu-set.De har ofte dratt på kafé for å spise,men i kveld skalsønnen tilbake på skolen og delta på en teaterforestil-ling,de har ikke mye tid.Det får bli enkelt.Rundt Arneog sønnen sitter rødkinnede 19-åringer i grønne sele-bukser og lærstøvler. Far og sønn snakker litt om sko-len,sønnen gjør noen trylletriks med en håndfull kjeks.– Noe av det jeg savner aller mest,er de hverdagsligetingene,sier Arne lavt,mens sønnen løper for å hentemer mat.– Som å hjelpe ham med leksene. Før, da han fort-satt bodde på Vestlandet,kunne jeg hente ham torsdagettermiddag og kjøre ham på skolen tirsdag morgen.Davar jeg fortsatt en naturlig del av livet hans.
  5. 5. DN Magasinet | 8.juni 201334 |Han må spørre sønnen om de fleste praktiske ting.Kommunikasjonen med barnets mor er nærmest fra-værende.Arne mener at utgangspunktet burde være atmor og far deler på omsorgen.– Hadde de som bestemte samværsreglene prøvd det-te selv, er jeg sikker på de ville tenkt om igjen.Å reisefrem og tilbake i mange år fremover, det skjønner jegikke hvordan vi skal få til.To versjoner. Arnes ekssamboer er oppgitt overhans fremstilling.– Det var Arne som ikke ville ha meg på Vestlandet.Han nærmest jaget meg fra bygda, og gjorde det hankunne for å vende familien sin og venner mot meg slikat jeg ble ganske alene der,sier hun.– Jeg bodde likevel på Vestlandet i flere år,så sønnenvår kunne holde kontakten med faren og familien der.Jeg er helt enig i at foreldre ikke bør flytte langt unnahverandre etter samlivsbrudd,sier hun.– Men du flyttet jo til Nord-Norge?– Ja, men jeg begynte først å vurdere det etter at jeghørte et radiointervju med Arne, hvor han fortalte athan hadde nå jobbet i Nord-Norge,sier hun.Hun sier at hun anså det slik at han hadde etablertseg i nord.Selv kommer hun nordfra og ønsket seg nær-mere sin familie.– Jeg flyttet faktisk nærmere Arne samtidig som jegflyttet hjemover.At han da truer med å flytte vekk igjenfor å få gjennom at samværet skal være på Vestlandet ...Ja,det er bare å skaffe seg et norgeskart,så ser du hvorurimelig det er,sier hun.– Jeg skjønner ikke hvorfor han stadig insisterer på ådra hjem til Vestlandet under samværene,når han haret sted i Nord-Norge,sier hun.– Arne betaler 350 kroner i måneden i barnebidrag– fordi han oppga at han kun hadde en liten vikarjobbda Navberegnet det.Likevel må jeg dekke halvparten avreisekostnadene, og det er fryktelig dyrt for en enefor-sørger å betale alle disse flyreisene,sier hun.Arnestillerseguforståendetilekssamboerensversjon.– Det er bare tull.Jeg har aldri jaget henne fra bygda.Jeg ønsket jo at sønnen min skulle ha mest mulig kon-takt med sin far og sin fars familie,sierArne.Han sier at han hadde oppfattet ekssamboeren slik athun uansett skulle reise bort fra vestlandsbyen så snartrettssaken var over.– Hva med jobben i Nord-Norge? Fortalte du ekssam-boeren din om den?– Nei, men jeg regnet med at hun fikk det med seggjennom telefonsamtalene jeg hadde med sønnen vår.Det er riktig at jeg ble utstasjonert der for en periode.Men det var midlertidig,for ett år,sier han.Streik. Klokken er syv om morgenen,men solen skin-ner allerede fra blå himmel over flyplassen i Nord-Nor-ge.Med lette skritt bærer Arne bagasjen for seg og søn-nen, de skal hjem til Vestlandet og nyte noen dager ikjente omgivelser.Så,beskjeden over høyttaleranlegget.Det er flystreik.–Å nei,sierArne.Han blir stående midt på gulvet,armene henger nedlangs siden.Niåringen ser spørrende på faren.De kom-mer seg til hovedstaden med fly.Så blir det trolig en åttetimer lang bussreise over fjellet.– Dette var det siste vi trengte nå.«Barna må få ro».Torsdag denne uken vedtok Stor-tinget som ventet regjeringens forslag til endringer ibarneloven. Blant disse ligger det at barns rettssikker-het skal bli styrket ved at det ved mistanke om vold skalvære tillatt for en av foreldrene å hindre samvær.Barnsrett til å bli hørt i spørsmål om valg av bostedsforelderer ytterligere understreket. Fremskrittspartiet kommed forslag om at det som hovedregel skal bli gitt deltomsorg til begge foreldrene. Dette ble nedstemt av deandre partiene.– Jeg er redd for at du skriver en sak som svartmalermødre.En sak har ofte flere sider.Kvinnen fra Østlandet ringer fra sitt nye hjem i Nord-Norge. Hun og eksmannen skilte seg midt i finanskri-sen.Hun mistet jobben.Krisen på jobb og hjemmebanesendte henne inn i en depresjon.Hun hadde ikke råd tilå bli boende i huset.Hennes nye kjæreste bodde i Nord-Norge.Hun tok med seg barna og dro nordover.Eksmannen krevde hovedomsorgen for barna ogvantfrem i retten.Nå ser moren barna én gang i måneden.– Jeg kommer ikke til å kjempe for å få hovedomsor-gen tilbake.Barna må få ro nå.Selv om det skjærer megi hjertet å ikke ha dem hos meg,er det tross alt viktigstat de har det bra.Hun tar en pause.– Jeg håper de forstår det når de blir eldre.At jeg elskerdem så mye at jeg ikke går i konflikt igjen. ●magasinet@dn.no◆◆◆Navn og bosted på involverte foreldre og barn er i denne sakenblitt anonymisert både i tekst og bilde.PappapendlerneHADDE DE SOMBESTEMTE SAMVÆRS-REGLENE PRØVD DETTESELV,ER JEG SIKKERPÅ DE VILLETENKTOM IGJEN«Arne» farPusterom.Det er sent, men «Arne» og sønnen tar en liten kveldstur ved sjøen et sted i Nordland. I morgen tidlig skalde fly hjem til Vestlandet. Siden ekssamboeren flyttet med sønnen ifjor høst, er det blitt mange reisedøgn.

×