Faglig bruk av IKT i historiefaget

1,624 views

Published on

Foredrag av Erik Lund ved Høgskolen i Østfold

Published in: Technology
0 Comments
1 Like
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

No Downloads
Views
Total views
1,624
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
59
Actions
Shares
0
Downloads
0
Comments
0
Likes
1
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Faglig bruk av IKT i historiefaget

  1. 1. Faglig bruk av IKT i historiefaget Tekster og bilder kritisk og kreativt Kongsberg 15. februar 2007 Erik Lund
  2. 2. Virkeligheten? <ul><li>”… Dagens 17-åringer har ganske andre kunnskaper enn vi hadde på samme alder. De drilles daglig i kildekritikk, som en følge av det vidunderlige redskapet Internett. De behersker datateknologi like lett som vi håndterer elektrisk tannbørste, og de blir tidlig konfrontert med begrepet kritisk tenkning. De har ferdigheter som ikke eksisterte for 20 år siden, og som vanskelig lar seg måle på tradisjonelt vis…” </li></ul><ul><li>Aftenposten 8. februar 2004: Lederskribent og kommentator Kathrine Aspaas </li></ul>
  3. 3. Virkeligheten <ul><li>Elevene finner altfor mye stoff </li></ul><ul><li>Elevene bruker mye tid på å finne stoff og roter seg bort i andre ting </li></ul><ul><li>Fagtekstene er for vanskelige </li></ul><ul><li>Tekstene kopieres ukritisk til Word og skrives ut </li></ul><ul><li>Eleven leverer inn teksten uten å ha lært det som står i den </li></ul><ul><ul><li>Måsvær, Leif (2006) Lesing og læring med Internett, i Fagbok i bruk, Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking. </li></ul></ul>
  4. 4. Hva forskning sier: ”Textflytt och s ö kslump” <ul><li>N ä r eleverna s ö ker information mer målmedvetet f ö r att utveckla f ö rståelse har vi identifierat vissa vilkor som avgj ö rande; bla. att de har et genuint intresse f ö r sj ä lva kunskapsinnehållet i sin uppgift liksom att l ä rarna mycket aktivt samspelar med eleverna under l ä randeprocessen. Vi konstaterar också att bilder spelar en undanskymd roll f ö r elevernas kunskapsutveckling, trots att bilder uppm ärk sammas vid informationssk ök ning n ä r det g ä ller att hitta eller v ä lja en k ä lla. </li></ul><ul><li>Alexandersson og Limberg (2004) Textflytt och s ö kslump – </li></ul><ul><li>informationss ö kning via skolbibliotek. Myndigheten for skolutveckling, Kalmar 2004, s. 100. </li></ul>
  5. 5. Historie 7. klasse - L 06 <ul><li>presentere historiske hendingar gjennom å lage to forteljingar om same hendinga, sett frå ulike ståstader </li></ul><ul><li>skape forteljingar om menneske i fortida og bruke dei til å vise korleis menneske tenkjer og handlar ut frå samfunnet dei lever i </li></ul><ul><li>utforske ulike kjelder, illustrere korleis dei kan gje ulik informasjon om fortida, og forklare korleis historikarar bruker dei til å lage historiske framstillingar. </li></ul>
  6. 6. Historie 10. klasse – L 06 <ul><li>skape forteljingar om menneske i fortida, og slik vise korleis rammer og verdiar i samfunnet påverkar tankar og handlingar </li></ul><ul><li>søkje etter og velje ut kjelder, vurdere dei kritisk og vise korleis ulike kjelder kan framstille historia ulikt. </li></ul>
  7. 7. Historie v.skole <ul><li>Kompetansemål VG3: identifisere og vurdere historisk materiale av ulike art og opphav som kilder, og bruke det i egne historiske framstillinger </li></ul><ul><li>Bruke digitale verktøy til å planlegge, gjennomføre og presentere en problemorientert undersøkelse ut fra egne spørsmål til et historisk materiale </li></ul><ul><li>Gi eksempler på og drøfte hvordan utstillinger, minnesmerker, minnedager eller markering av bestemte historiske hendelser har betydning for nåtiden </li></ul>
  8. 8. Læringsstrategier for internett (1) <ul><li>Internett som en integrert del av en undersøkelse </li></ul><ul><li>Undersøkelsen styres av et nøkkelspørsmål konkretisert i delspørsmål </li></ul><ul><li>Læreren formulerer nøkkelspørsmålet og i hovedsak også delspørsmålene </li></ul><ul><li>Elevens bruk av internett styres mot: </li></ul><ul><ul><li>Faktastoff (leksikon, statistikk og lignende) </li></ul></ul><ul><ul><li>Primærmateriale (minst mulig sekundærmateriale) </li></ul></ul><ul><ul><li>Bilder </li></ul></ul>
  9. 9. Læringsstrategier for internett (2) : Nøkkelspørsmålstrategien <ul><li>Lages av læreren (hva med elevens ”eierforhold” til emnet?) </li></ul><ul><li>Er ledetråden gjennom hele ”undersøkelsen” </li></ul><ul><li>Faglig sentralt med klar vinkling </li></ul><ul><li>En utfordrende formulering </li></ul><ul><li>Konkretiseres i delspørsmål </li></ul>
  10. 10. Læringsstrategier for internett (3): Nøkkelspørsmål - eksempler <ul><li>I hvilken grad var perioden 1814-1914 i norsk historie preget av fremskritt? Oversikt og dybde gjennom 100 år (8-10 timer) </li></ul><ul><li>Delspørsmål: </li></ul><ul><ul><li>Hva kan bilder fortelle om fremskritt? </li></ul></ul><ul><ul><li>I hvilken grad var det fremskritt mot demokrati? </li></ul></ul><ul><ul><li>I hvilken grad var det fremskritt i levekår? </li></ul></ul><ul><ul><li>I hvilken grad var det fremskritt i næringslivet? </li></ul></ul><ul><ul><li>I hvilken grad var 1884 og 1905 et fremskritt? </li></ul></ul><ul><ul><li>I hvilken grad var det fremskritt i kulturlivet? </li></ul></ul>
  11. 11. Læringsstrategier for internett (4): Nøkkelspørsmål - eksempler <ul><li>Hvorfor påvirket de viktigste konfliktene i det 20. århundre så mange mennesker? Oversikt og dybde gjennom 100 år (10–15 timer) </li></ul><ul><li>Delspørsmål </li></ul><ul><ul><li>Hva karakteriserte krigføringen i det 20. århundre? </li></ul></ul><ul><ul><li>Har årsakene til krigene i det 20. århundre noe felles? </li></ul></ul><ul><ul><li>Hvorfor førte slutten på annen verdenskrig til starten på en annen og helt forskjellig verdenskonflikt – Den kalde krigen? </li></ul></ul><ul><ul><li>Hvordan har Den kalde krigen blitt fremstilt i lærebøker? </li></ul></ul><ul><ul><li>Hva husker folk i et lokalsamfunn om de viktigste konfliktene? </li></ul></ul>
  12. 12. Læringsstrategier for internett (5): Nøkkelspørsmål - eksempler <ul><li>Hvorfor er renessansen så viktig og betydnings-full? Oversikt og dybde gjennom 400 år (4 timer) </li></ul><ul><li>Delspørsmål </li></ul><ul><ul><li>Hva skiller middelalder og renessanse? </li></ul></ul><ul><ul><li>Hva var så spesielt med Italia? </li></ul></ul><ul><ul><li>Hvem var det egentlige renessansemennesket? </li></ul></ul><ul><ul><li>Hvorfor er renessansen så viktig og betydningsfull? </li></ul></ul>
  13. 13. http:// www.learningcurve.gov.uk / <ul><li>Praktiserer nøkkelspørsmålstrategien </li></ul><ul><li>Elevene bruker bare primærmariale (tekster, bilder, film) </li></ul><ul><li>Korte og lengre undersøkelser </li></ul><ul><li>Stor variasjon i materialutvalget </li></ul><ul><li>Systematisk oppøving i kildebruk </li></ul><ul><li>Integrert tekstbehandling </li></ul>
  14. 14. Kildegranskingsbegreper - Hvor troverdig og nyttig er kilden? <ul><li>Primære og sekundære kilder </li></ul><ul><li>Levning og beretning </li></ul><ul><li>Opphavssituasjon - Kontekst </li></ul><ul><li>Førstehåndskilder og andrehåndskilder </li></ul><ul><li>Tendens </li></ul>
  15. 15. Primære og sekundære kilder <ul><li>Norsk (skandinavisk) tradisjon: </li></ul><ul><ul><li>Primær = Den første i en rekke med avhengige kilder </li></ul></ul><ul><ul><li>Primærkilde = originalkilde </li></ul></ul><ul><ul><li>Kopi av primærkilde = sekundærkilde </li></ul></ul><ul><li>Angloamerikansk tradisjon </li></ul><ul><ul><li>Primærkilde = En kilde som er blitt til i den tida vi arbeider med </li></ul></ul><ul><ul><li>Primærkilde = Det råmateriale som historikeren bygger på. </li></ul></ul><ul><ul><li>Sekundærkilde = De bøker historikerne skriver på grunnlag av primærkildene </li></ul></ul><ul><ul><li>Se for øvrig Lund: Historiedidaktikk (2006) kap. 5 </li></ul></ul>
  16. 16. Tekster: kritisk og kreativt Hvordan progressivt bygge sammenheng mellom leseferdighet og kildekritikk? <ul><ul><li>Kritisk bruk av leksikon: Mao.( Wikipedia og Caplex) </li></ul></ul><ul><ul><ul><li>Oppgaver. </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>Bilde1 Bilde2 </li></ul></ul></ul><ul><ul><li>Om Reeligheden – en introduksjon til bruk av Opphavsspørsmål http://www.uib.no/isf/hist/krohn.htm#foredrag. </li></ul></ul>
  17. 17. Bilder: kritisk og kreativt <ul><li>Napoleon (malerier som kilde) </li></ul><ul><li>Senkingen av Lusitania (bildevinkling) </li></ul><ul><li>Tungtvannsfilmen (blikkpunkt og myteskaping) </li></ul><ul><li>Fotografier som kilder </li></ul><ul><li>Bildetekstens betydning (Slavetransport) </li></ul><ul><li>Historiebruk i det offentlige rom (1) </li></ul><ul><li>Historiebruk i det offentlige rom (2) </li></ul><ul><li>9. april som myte </li></ul>
  18. 18. Bildefortellinger <ul><li>Internettoppgave: Lag en bildefortelling om et sentralt historisk emne. Finn frem til 4-5 bilder fra internett av ulik type (fotografi, maleri, karikatur, plakat etc.). Gjør rede for opphavssituasjonen, beskriv bildet og knytt det til det faglige emnet. Bruk bildene til å lage en sammenhengende fremstilling. </li></ul><ul><li>Eksempler: </li></ul><ul><ul><li>Den kalde krigen </li></ul></ul><ul><ul><li>Veien til Holocaust </li></ul></ul>
  19. 19. Referanser <ul><li>Måsvær, Leif (2006) Lesing og læring med Internett, i Fagbok i bruk, Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking. </li></ul><ul><li>Lund, Erik (2006) Historiedidaktikk. En håndbok for studenter og lærere. Universitetsforlaget. 2. utgave. </li></ul><ul><li>Donovan & Bransford (2005) How Students Learn. History in the Classroom. National Research Council, Washington. </li></ul><ul><li>Haydn & Counsell (2003) History, ICT and Learning in the Secondary School. London: Routlegde Farmer. </li></ul><ul><li>Walsh, Ben (2005) Exciting ICT in History. Network Educational Press. </li></ul><ul><li>www.aktivbasen.no Nettsted for historie med vekt på kildebruk, databaser og digital film. </li></ul>

×