Heidi Arnesen Austlid, IKT-Norge Jan Christian Vestre, Elevorganisasjonen Drømmeskolen 2010…
Homo Zappiens er ikke immigranter…  <ul><li>For dagens unge er verden  også  virtuell/digital </li></ul><ul><li>Høy teknol...
<ul><li>Web 1.0 var tilpasset teknologene og informasjonsmottakerne </li></ul><ul><li>Med Web 2.0 har vi fått en ny sosial...
To be or not…  <ul><li>Vi må forstå ungene i den kontekst de opererer og lever… </li></ul><ul><li>Ungers mediehåndtering o...
MeWii møter virkeligheten… <ul><li>” Når jeg begynner på skolen skal jeg lese,  </li></ul><ul><li>skrive, regne og pc” </l...
Alle blir redaktører
Alle blir professor…
Vennekollektivet
 
YouTubians og kampen om oppmerksomheten…
Publisering krever samtykke
 
Fra  generasjon Content  til  generasjon Cash
<ul><li>Web 2.0 gir alle mulighet til å broadcaste seg selv og andre </li></ul><ul><ul><li>Terskelen for å få oppmerksomhe...
” Jeg er sammen med kompiser…”
Læring uten bruksanvisning
 
<ul><li>MSN/Hotmail: 1,3 mill </li></ul><ul><li>Hotmail: Like mange </li></ul><ul><li>Spaces: 500 000 </li></ul><ul><li>82...
Alt annet enn en telefon… Videosamtale Lommelykt Lommebok Spill Nyheter Informasjon Meldinger Sosial prat Identitet Fotoap...
Samspill og kreativitet <ul><li>Ungers mediehåndtering og teknologibruk åpner for nye former for uformalisert læring </li>...
Internett er vår tids bibliotek, men hvor er  bibliotekaren, lånekortet og sannheten?
 
 
Filter på PC eller filter i huet? <ul><li>Unger har teknologisk mediekompetanse </li></ul><ul><li>Men de er rådville… </li...
Nødvendig framtidskompetanse… <ul><li>” Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper,  </li></ul><ul><li>kreativitet og h...
<ul><li>Klasserom   og   lærere   har  like  mye   </li></ul><ul><li>å  bidra  i  fremtidens   skoler ,  som   </li></ul><...
<ul><li>Den elevaktive skole? </li></ul>Hva vi ønsker å se er barnet på jakt etter kunnskapen, og ikke kunnskapen på jakt ...
Utfordringer i norsk grunnopplæring <ul><li>Middelmådige faglige resultater </li></ul><ul><li>Elevene kjeder seg på skolen...
Hva mener du? <ul><li>Kun 28 % av norske skoleelever er interessert i politiske spørsmål, langt under gjennomsnittet for d...
 
<ul><li>” Skulen synest å vere best for dei som er vanlege og gjennomsnittlege, og for dei som høyrer til dei gruppene som...
Gjennomsnittseleven finnes ikke <ul><li>Fellesskolen har i alt for mange år fokusert på en gjennomsnittselev som ikke finn...
Elevundersøkelsen <ul><li>Halvparten av elevene har ikke innflytelse på arbeidsplaner i noen fag. </li></ul><ul><li>25 pro...
Kunnskapsløftet? ” Det finnes ikke den reform som ikke kan tilpasses mine undervisningsmetoder”
<ul><li>Jeg hører og glemmer. Jeg ser og husker. Jeg gjør og forstår. </li></ul><ul><li>Konfucius </li></ul>
Den profesjonelle elev <ul><li>Har kunnskap om hvordan man lærer (arbeidsformer og teknikker) </li></ul><ul><li>Har kunnsk...
De syv kategoriene for differensiering <ul><li>Læreforutsetninger og evner </li></ul><ul><li>Læreplanmål og arbeidsplaner ...
Den elevaktive skole <ul><li>Forutsetninger </li></ul><ul><ul><li>Skolen lærer elevene å lære (læringsstrategier) </li></u...
Mestrer elevene bedre? <ul><li>Elevenes motivasjonen og engasjementet øker </li></ul><ul><li>Elevene forholder seg  aktivt...
Motiverende kunnskapsproduksjon Pedagogisk og faglig innhold Digitale medier Informasjonsobjekter Informasjonsmylder Egenp...
Det går heldigvis  ikke  over… <ul><li>Med Web 2.0 har vi fått en sosial teknologi som ungene kjenner og bruker </li></ul>...
 
Gjensidig tillit
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

Drømmeskolen 2010

1,804
-1

Published on

Foredrag av Heidi Arnesen Austlid og Jan Christian Vestre på Kongsbergkonferansen 2007

Published in: Technology
0 Comments
1 Like
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

No Downloads
Views
Total Views
1,804
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0
Actions
Shares
0
Downloads
0
Comments
0
Likes
1
Embeds 0
No embeds

No notes for slide
  • Drømmeskolen 2010

    1. 1. Heidi Arnesen Austlid, IKT-Norge Jan Christian Vestre, Elevorganisasjonen Drømmeskolen 2010…
    2. 2. Homo Zappiens er ikke immigranter… <ul><li>For dagens unge er verden også virtuell/digital </li></ul><ul><li>Høy teknologipenetrasjon i Norge, og norske barn er ”tidlig ute” – og bruker digitale medier lenge før de begynner på skolen </li></ul><ul><li>Web 2.0-generasjon som setter dynamikk, kreativitet, deling og samarbeid i fokus </li></ul><ul><li>Teknovante unger med digital simultankapasitet </li></ul><ul><li>Unger med forventninger, høyt bevissthetsnivå og krav </li></ul>
    3. 3. <ul><li>Web 1.0 var tilpasset teknologene og informasjonsmottakerne </li></ul><ul><li>Med Web 2.0 har vi fått en ny sosial webbasert struktur – der brukerne går fra konsumenter til produsenter </li></ul><ul><li>Web 2.0 er et sosiologisk fenomen hvor folk deltar i sosiale sammenhenger større enn dem selv og er med og produserer (leksikon, kode, bok-reviews, etc) </li></ul><ul><li>Web 2.0 er tilpasset Generasjon Nett som setter dynamikk, deling og samarbeid i fokus </li></ul>
    4. 4. To be or not… <ul><li>Vi må forstå ungene i den kontekst de opererer og lever… </li></ul><ul><li>Ungers mediehåndtering og teknologibruk åpner for nye samværs- og deltagelsesformer </li></ul><ul><li>Men de bærende elementene i barne- og ungdomskultur lever på godt og vondt </li></ul><ul><li>Det handler om kreativitet, samarbeid, konflikthåndtering, løsninger, produksjon, dokumentasjon, kommunikasjon </li></ul><ul><li>Men det handler også om inkludering og ekskludering </li></ul><ul><li>Teknologi kan utvikle et A- og B-lag i samfunnet </li></ul><ul><li>Digitale skiller oppstår mellom de som har tilgang til og de som ikke har kan føre til nye skiller spesielt basert på alder, økonomi og geografi </li></ul>
    5. 5. MeWii møter virkeligheten… <ul><li>” Når jeg begynner på skolen skal jeg lese, </li></ul><ul><li>skrive, regne og pc” </li></ul>
    6. 6. Alle blir redaktører
    7. 7. Alle blir professor…
    8. 8. Vennekollektivet
    9. 10. YouTubians og kampen om oppmerksomheten…
    10. 11. Publisering krever samtykke
    11. 13. Fra generasjon Content til generasjon Cash
    12. 14. <ul><li>Web 2.0 gir alle mulighet til å broadcaste seg selv og andre </li></ul><ul><ul><li>Terskelen for å få oppmerksomhet blir stadig høyere </li></ul></ul><ul><li>Barn og unge opererer i et i utgangspunktet positivt sosialt rom, men negativ atferd tar nye former </li></ul><ul><ul><li>Innholdet blir liggende alltid… </li></ul></ul><ul><ul><li>Mobbingen blir ansiktsløs </li></ul></ul><ul><li>Risikofaktoren i unges eksponering og etterlatelse av personopplysninger er tilstede </li></ul><ul><li>Nytt eller en del av ”tradisjonell” barne- og ungdomskulturen? </li></ul><ul><li>Analoge regler ”eksisterer ikke” alltid digitalt </li></ul>Realitystjernedrømmen
    13. 15. ” Jeg er sammen med kompiser…”
    14. 16. Læring uten bruksanvisning
    15. 18. <ul><li>MSN/Hotmail: 1,3 mill </li></ul><ul><li>Hotmail: Like mange </li></ul><ul><li>Spaces: 500 000 </li></ul><ul><li>82% unge mellom 15-29 år bruker MSN </li></ul><ul><li>Digital kommunikasjon </li></ul><ul><li>Åpne og lukka chatrom </li></ul><ul><li>Brukerdrevet deling, meningsytring </li></ul><ul><li>og kommunikasjon </li></ul>
    16. 19. Alt annet enn en telefon… Videosamtale Lommelykt Lommebok Spill Nyheter Informasjon Meldinger Sosial prat Identitet Fotoapparat Video Lydopptak TV Kalkulator
    17. 20. Samspill og kreativitet <ul><li>Ungers mediehåndtering og teknologibruk åpner for nye former for uformalisert læring </li></ul><ul><li>Gjennom offline og online spill øves blant annet samarbeidsevne, konflikthåndtering, løsningsveier, språk </li></ul><ul><li>Med lyd, bilde, manipulasjon kan unger øve kreativ skaperevne, samt produsere og dokumentere kunnskap </li></ul>
    18. 21. Internett er vår tids bibliotek, men hvor er bibliotekaren, lånekortet og sannheten?
    19. 24. Filter på PC eller filter i huet? <ul><li>Unger har teknologisk mediekompetanse </li></ul><ul><li>Men de er rådville… </li></ul><ul><li>Læring om kildekritikk og opphavsrett må være viktigere enn å være plagiatpoliti </li></ul><ul><li>Skolen må utvikle ungers digitale handlingskompetanse og dømmekraft, bevissthet om kjøreregler - som gir trygg bruk av nye medier </li></ul><ul><li>Vi må gi ungene DIGITAL DØMMEKRAFT </li></ul><ul><li>og være trygge voksenpersoner! </li></ul>
    20. 25. Nødvendig framtidskompetanse… <ul><li>” Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, </li></ul><ul><li>kreativitet og holdninger som alle trenger for </li></ul><ul><li>å kunne bruke digitale medier for læring og </li></ul><ul><li>mestring i kunnskapssamfunnet” </li></ul><ul><li>” Digital skole – hver dag”, 2005 </li></ul>
    21. 26. <ul><li>Klasserom og lærere har like mye </li></ul><ul><li>å bidra i fremtidens skoler , som </li></ul><ul><li>hester og kyr har i fremtidens </li></ul><ul><li>transport. </li></ul><ul><li>Lewis Perlman's bok Schools Out </li></ul>
    22. 27. <ul><li>Den elevaktive skole? </li></ul>Hva vi ønsker å se er barnet på jakt etter kunnskapen, og ikke kunnskapen på jakt etter barnet George Bernard Shaw
    23. 28. Utfordringer i norsk grunnopplæring <ul><li>Middelmådige faglige resultater </li></ul><ul><li>Elevene kjeder seg på skolen og alle undersøkelser viser at den faglige motivasjonen er lav </li></ul><ul><li>Skolen reproduserer sosial ulikhet </li></ul><ul><li>Økende frafallsandel </li></ul><ul><li>Mange elever er underytere i egen opplæring </li></ul><ul><li>Mangel på tilpasset opplæring/variasjon/læringsstrategier </li></ul><ul><li>Manglende kultur for læring og vurdering? </li></ul>
    24. 29. Hva mener du? <ul><li>Kun 28 % av norske skoleelever er interessert i politiske spørsmål, langt under gjennomsnittet for deltakerlandene. </li></ul><ul><li>72 % vil sannsynligvis aldri melde seg inn i et politisk parti. </li></ul><ul><li>Samtidig blir valgdeltakelsen lavere og rekruttering til organisasjoner stadig vanskeligere. </li></ul><ul><li>Det naturlige stedet å begynne denne opplæringen er selvsagt innenfor skoledemokratiet. </li></ul><ul><li>Kilde: Civic Education Study </li></ul>
    25. 31. <ul><li>” Skulen synest å vere best for dei som er vanlege og gjennomsnittlege, og for dei som høyrer til dei gruppene som har tradisjon for å fungere godt i denne skulen. (…) Skulen synest å vere sterkast og best for dei som passar inn i det mønsteret som skulen har skapt gjennom åra. Skulen har konstruert ein standard for kva som skal til for at ein kan få utbyte av å vere der. Dei som ikkje kan møte han som han er, får vanskar.” </li></ul><ul><li>Professor Peder Haug </li></ul><ul><li>Evaluering av R97 </li></ul>
    26. 32. Gjennomsnittseleven finnes ikke <ul><li>Fellesskolen har i alt for mange år fokusert på en gjennomsnittselev som ikke finnes </li></ul><ul><li>Tilpasset opplæring har vært en målsetting i skolen fra normalplanene fra 1920-tallet </li></ul><ul><li>Tilpasset opplæring er forankret i generell del av læreplanen, prinsipper for opplæringen og i læringsplakaten </li></ul><ul><li>Rapport fra Læringslaben (2005) viser at 24 000 lærere ikke vet hvordan de skal gjennomføre tilpasset opplæring i praksis </li></ul><ul><li>Tilpasset opplæring forutsetter elevmedbestemmelse i læring og vurdering </li></ul>
    27. 33. Elevundersøkelsen <ul><li>Halvparten av elevene har ikke innflytelse på arbeidsplaner i noen fag. </li></ul><ul><li>25 prosent av elevene er lite tilfreds med hvordan undervisningen er lagt opp. </li></ul><ul><li>Over 60 prosent trives kun med skolearbeidet i noen grad </li></ul><ul><li>Over 50 prosent av elevene opplever at lærerne sjelden eller aldri inspirerer til læring. </li></ul><ul><li>Over halvparten av elevene får ikke tilstrekkelige utfordringer. </li></ul><ul><li>80 prosent har ikke oppfattet hva som er læreplanmålene </li></ul>
    28. 34. Kunnskapsløftet? ” Det finnes ikke den reform som ikke kan tilpasses mine undervisningsmetoder”
    29. 35. <ul><li>Jeg hører og glemmer. Jeg ser og husker. Jeg gjør og forstår. </li></ul><ul><li>Konfucius </li></ul>
    30. 36. Den profesjonelle elev <ul><li>Har kunnskap om hvordan man lærer (arbeidsformer og teknikker) </li></ul><ul><li>Har kunnskap om hvor kilder finnes og hvordan de skal brukes </li></ul><ul><li>Har kunnskap om læring ved samarbeid med andre </li></ul><ul><li>Har kontroll over sin egen arbeidstid og sin egen arbeidsinnsats </li></ul><ul><li>Vet hva målet for læringen er og kriteriene for hva som er godt og dårlig i forhold til målet </li></ul><ul><li>Evne til å se hva læringen kan brukes til </li></ul><ul><li>Har kunnskap om hvordan læringen kan dokumenteres </li></ul><ul><li>Er motivert for å lære, og utholden nok til å gjennomføre læringsarbeidet </li></ul><ul><li>Selvtillit og personlig trygghet til å påta seg læringsarbeidet </li></ul><ul><li>Mot og evne til å bruke sin egen kreativitet </li></ul><ul><li>Ivar Bjørgen, professor, NTNU </li></ul>
    31. 37. De syv kategoriene for differensiering <ul><li>Læreforutsetninger og evner </li></ul><ul><li>Læreplanmål og arbeidsplaner </li></ul><ul><li>Nivå og tempo </li></ul><ul><li>Organisering av skoledagen </li></ul><ul><li>Læringsarena og læremiddel </li></ul><ul><li>Arbeidsmetoder og arbeidsformer </li></ul><ul><li>Vurdering </li></ul>
    32. 38. Den elevaktive skole <ul><li>Forutsetninger </li></ul><ul><ul><li>Skolen lærer elevene å lære (læringsstrategier) </li></ul></ul><ul><ul><li>Skolen utruster elevene med et stort spekter av læringsmetoder </li></ul></ul><ul><ul><li>Skolen utruster elevene med et stort spekter av vurderingsmetoder </li></ul></ul><ul><ul><li>Skolen utvikler profesjonelle elever som tar ”ansvar for egen læring” </li></ul></ul>
    33. 39. Mestrer elevene bedre? <ul><li>Elevenes motivasjonen og engasjementet øker </li></ul><ul><li>Elevene forholder seg aktivt til det faglige innholdet og bruker det til å løse autentiske problemstillinger </li></ul><ul><li>Elevene øker den skriftlige aktiviteten og dermed den skriftspråklige kompetansen </li></ul><ul><li>Elevene konstruerer sin egen kunnskap fremfor å reprodusere kunnskap </li></ul><ul><li>lærer å se sammenhenger mellom ulike vitenskapelige fenomener </li></ul><ul><li>IKT bidrar til at læreren får frigjort tid til å følge opp og veilede enkeltelever </li></ul><ul><li>Elevene utfordres til å håndtere et mangfold av informasjonskilder og multimodale tekster. Ved hjelp av simuleringer tilegner seg kunnskap om komplekse fagområder </li></ul><ul><li>Elevene får gjennom samhandling foran og via skjermen utvikler en samarbeidkompetanse som er av stor betydning i dagens samfunn </li></ul>Referanse; ITU, Forskning viser, 2005
    34. 40. Motiverende kunnskapsproduksjon Pedagogisk og faglig innhold Digitale medier Informasjonsobjekter Informasjonsmylder Egenproduksjon Digitale læringsrom Digitale læreplaner Digital eksamen og vurdering Kommunikasjonsverktøy
    35. 41. Det går heldigvis ikke over… <ul><li>Med Web 2.0 har vi fått en sosial teknologi som ungene kjenner og bruker </li></ul><ul><li>Web 2.0 er en mulighetsåpner for å drive utdanning og læring på ny måte – effektivt, samarbeidende, motiverende, tilpassa, portefølje- og prosessorientert </li></ul><ul><li>Web 2.0 er samarbeidsweben, kommunikasjonsweben, delingsweben, redaktørweben </li></ul><ul><li>Web 2.0 muliggjør via webgrensesnitt bruk av rikere utvalg nettverksenheter </li></ul>
    36. 43. Gjensidig tillit

    ×