Språkhistorie 1900 tallet
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×
 

Språkhistorie 1900 tallet

on

  • 5,216 views

 

Statistics

Views

Total Views
5,216
Views on SlideShare
5,216
Embed Views
0

Actions

Likes
0
Downloads
43
Comments
0

0 Embeds 0

No embeds

Accessibility

Categories

Upload Details

Uploaded via as Microsoft PowerPoint

Usage Rights

© All Rights Reserved

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment

Språkhistorie 1900 tallet Språkhistorie 1900 tallet Presentation Transcript

  • SPRÅKHISTORIE 1900-TALLET ….eller SAMNORSK? Knut Pettersen
  • Språkpolitiske tema• Språkvern (hvorfor?)• Forholdet nynorsk – bokmål• Samnorsk – et språkpolitisk kompromiss?• Ortografi (rettskrivning)og • Nynorsk, bokmål og samnorsk morfologi (bøyning) - babelsk forvirring?• Språklig uttrykksmåte Knut Pettersen
  • Skolens plass• Etter 1892 ble opplæringsmålet bestemt i hver skolekrets• Nynorsk hadde fremgang frem til krigen – toppnivå på ca. 34% av elevene• Sentraliseringen etter krigen svekket nynorsken – ca. 15% i dag• Krav om bøker på begge målformer (språklig likestilling) • En arbeiderpartipolitiker i mellomkrigstiden mente det viktigste ikke var om det het graut eller grøt, men at folk hadde noe å spise… Knut Pettersen
  • Debatten om sidemålet• Sidemålsstilen innført 1907. • Offentlig tilsatte må kunne bruke begge målformene - Liten framgang i språkbruken i staten• 25%-kravet i NRK • Også Donald Duck har blandet seg i Knut Pettersen
  • Oppgave• Les teksten Underlige målvalg for landsfolkeskolen ( http://dalane-tidende.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=3375&sok=1), og svar på disse spørsmålene:1) Hvilket opplæringsmål ble valgt i de ulike skolekretsene i distriktet i 1940- og -50-årene?2) Hvorfor har dette forundret forfatteren av artikkelen i alle år?3) Hva mener han kan være årsaker til de ulike valgene som ble gjort?4) Hvilken betydning mener forfatteren at språket har for oss?5) Hvilket ønske har han for fremtidig opplæringsmål i Eigersundsområdet? 6) Tror du han får oppfylt dette ønsket? Hvorfor/hvorfor ikke? Knut Pettersen
  • Språkorganisasjoner• Noregs Mållag (1906)• Riksmålsforbundet (1907)• Landslaget for språklig samling (1959) Knut Pettersen
  • Oppgave• Klikk deg inn på de tre språkorganisasjonene, og lag en kort oppsummering over hva de står for (viktigste programposter)• http://www.nm.no/ (arbeidsprogram)• http://www.riksmalsforbundet.no/Om-Riksm%C• http://samnorsk.no/ Knut Pettersen
  • Hvem avgjør språkreformer?• Før krigen foreslo egne språk- kommisjoner (komitèer) reformer, men• Stortinget vedtok dem• Siden 1972 har Norsk Språkråd hatt hovedansvaret for å • ” forberede reformer Nå kommer han med moms! Nok en gan (Tegning: Th. Kittelsen) Knut Pettersen
  • Samfunnsmessig bakgrunn 1900· 1905: Norge ut av unionen med Sverige· Norge blir et industrisamfunn· Byene vokser· Industriarbeiderklassen øker kraftig• Denne utviklingen fører til at - landsmålets befolkningsgrunnlag gradvis svekkes - folkemålstanken får en ny side: også byene må med i målstrevet • AP ble en ledende kraft i politikken på 1930-tallet. Slagordet ”By og Knut Pettersen land, hand i hand”, gjaldt i språkpolitikken også. Partiet gikk
  • 1907-reformen• Gjaldt bokmål• Bygde bl.a. på Knud Knudsens forslag om fornorsking av dansk: - innføring av harde konsonanter (gate, kake tape, for dansk gade, kage, tabe) - -er eller ingen ending i flertall av substantiv (armer, hus, for dansk arme, huse) - -et og –dde for –ede i preteritum av verb (kastet og bodde, for dansk kastede og • 1907-reformen var et gjennombrudd boede) Knut Pettersen
  • Hovedstandpunktene på 1900-tallet• De konservative ville • Det er forsøket på å bevare tradisjonen og forene de to endre skriftspråket så lite målformene i et felles, som mulig samnorsk skriftspråk• De radikale mente at som er den store skriftspråket måtte endres kongstanken i første når talespråksendringer halvdel av 1900 – tallet. eller andre forhold tilsa • Etter andre verdenskrig det møter imidlertid denne tanken så stor motstand at den må oppgis. Knut Pettersen
  • Samnorsktanken• Professor Moltke Moe i en artikkel i Samtiden i 1909: ”Nei, det er ikke krig – og aller minst krig paa kniven – som skal til mellom de to maal. De represænterer, hvert for sig, en stor del av det norske folk. Det ene kan ikke tyne det andet, eller kaste det ut av landet. Vi kan ikke skjære bort verken vor gamle historie eller vor senere historie, kan ikke sætte verken bygd eller by utenfor. Begge maa være med, hver fra sin kant, mot det store maal: et samnorsk sprog, vokset op av de levende talemaal, byernes som bygdernes. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Her er ikke spørsmål om et enten – eller, men om et baade – og. Det som skal til er blodblanding, det er sammenflyting.” Knut Pettersen
  • Resultatet• Samnorsktanken preget rettskrivningsreformene av 1917 og 1938, men ble oppgitt etter krigen. Likevel kan vi se to viktige og klare utviklingslinjer:• Bokmål har i ordvalg, ortografi og bøyningsmåter nærmet seg nynorsk, mens• Nynorsk på sin side har nærmet seg bokmål. Knut Pettersen
  • Normgrunnlaget for språknormering• I de fleste europeiske land er dialekter med høy prestisje, oftest talespråket til overklassen, blitt normgrunnlaget. (I Norge ble riksmålet til fra ”dannet dagligtale”, dvs talemålet til embetsstanden og handelsborgerskapet i byene)• ”Nynorsk” ble på 1800-tallet etablert med et ”motsatt” normgrunnlag – folkelige dialekter på landsbygda• Argumentasjonen var ”nasjonal” – skriftspråket måtte være norsk• På 1900-tallet kom sosiale argumenter inn i språkdebatten. Debatten om skriftspråket blir svært politisert, fordi den knyttes til både nasjonal selvstendighet og kampen for sosiale og • Hvordan bør Postman Pat snakke demokratiske reformer i norsk utgave? Bokmål? Nynorsk? ”Pent”? ”Folkelig”? Knut Pettersen Dialekt?
  • Rettskrivningsprinsipper• Ortofoni – lydrett skrivemåte (eks.: bil)• Etymologi – ”ordhistorie” . Vi tar hensyn til eldre former av ordet (eks.: sjelden og skjære – begge med samme lyd – norrønt: sjaldan og skera. Et annet eksempel: h-en i hva, hvem, hver)• Valgfrihet Knut Pettersen
  • Perioden 1900 – 1940: Tilnærming• To store reformer: 1917 og 1938• Mål: tilnærming mellom bokmål og nynorsk• Metode:- fellesformer i bøying av ord- felles skrivemåte av ord • Ikke alltid lett å bli enig.. Knut Pettersen
  • Eksempler• BOKMÅL: • NYNORSK:A A- i b.f. entall av mange - I b.f. entall av sterke hunkjønnsord hunkjønnsord (kua, eika, jenta, (sola, døra. Før: soli, døri) døra. Før: Kuen, jenten, døren) - I b.f. av intetkjønnsord (husa,- i b. f. av intetkjønnsord flertall borna, før: husi, borni) (trea, barna, husa) Monoftong valgfritt i en del ord (aust- i preteritum av svake verb (kasta, eller øst, draum eller drøm) dansa, hoppa) Skrivemåte: mange ord får enDiftong i en del særnorske ord (geit, skrivemåte som bringer nynorsk aure, eik) mer på linje med bokmål: mørk (myrk), rype (rjope), alvor (ålvor), opp (upp) Rettskrivingslov og samnorsk http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic= Aure eller ørret? Knut Pettersen
  • Andrè Bjerkes kommentar:• ”En norsklærerinne fra Rana gav sin klasse et samnorsk-proklama: ”Hugs: det ender på –a! Skreiv du –a, gjeng det bra! Skreiv du -en, strauk du blank til eksama!” (Bjerke var, som du sikkert forstår, riksmålstilhenger) Knut Pettersen
  • Radikalt og konservativt• Dersom man valgte å bruke de nye tilnærmingsformene, skrev man et radikalt bokmål eller nynorsk. De som brukte de gamle formene skrev konservativt eller moderat.• De radikale formene ble lagt til grunn i Oslo- skolen fra 1939, men krigen stoppet ellers gjennomføringen av 1938-reformen. Etter krigen gikk imidlertid Riksmålsforbundet til stormangrep på ”språktvangen” og det radikale bokmålet. Knut Pettersen
  • Oppgave• Sammenlign språket i de to tekstene. Finn eksempler på endringer i skrivemåte og bøyningsformer i 1938- teksten i forhold til teksten fra 1909 Knut Pettersen
  • Knut Pettersen
  • Knut Pettersen
  • Perioden etter 1945: Tilnærmingen stopper opp...• Riksmålsordboken 1952: ingen a-endinger!• Foreldreaksjonen 1952: 400 000 underskrifter mot samnorsk• Foreldreaksjon for retting av skolebøker 1953 Rettskrivingslov og samnorsk Leif Juster: Skolesketsjen • Følgende sitat av Arnulf Øverland i 1950 viser hvor tilspisset språkdebatten var: ”Der Führer denkt für uns," var det nogen som sa. Det passer oss ikke. Vi vil tenke selv. På vårt eget Knut Pettersen sprog.” (Virksomme ord)
  • Arnulf Øverland var formann i Riksmålsforbundet i 1949:• Øverland oppfordret til ”(..) et korstog mot sprogmakerne som vil kjøre nynorsk og riksmål gjennom kjøttkvernen i dag, for de vil ha sproglapskaus til middag”. Knut Pettersen
  • Knut Pettersen
  • Knut Pettersen
  • … og reverseres• 1981: Ny rettskrivning for bokmål - Alle hunkj.ord kunne nå ende på –en (jenta eller jenten) - -a eller –ene i intetkjønn fl.t. - -et i preteritum av svake verb - Fram eller frem• I Stortingsmelding 48 (2002-2003)) fastslås det at "det i offisiell språkpolitikk (er) sett punktum for tanken om å smelta dei to målformene saman til eitt norsk skriftspråk” • Nynorsk taper terreng Uttalelsen ble enstemmig vedtatt av Stortinget. Knut Pettersen
  • 2005: Samnorskpolitikken definitivt oppgitt• Rettskrivningsreform for bokmål: tilnærming tilbake til riksmålet• Gamle riksmålsformer (eks. hverken, bygget, syv) tillatt• Mange lite brukte samnorskformer (eks. gjekk, flaum, fekk, dauv, fann, nase, raud) strøket fra rettskrivningen• Kløyvd infinitiv (østlandsk talemål) utgår• Skillet mellom hovedformer og klammeformer opphevet (tidligere radikale hovedformer ikke lenger obligatorisk i lærebøker)• Ny språkpolitikk vedtatt av staten (2009) Knut Pettersen
  • Organiseringen• 1952: Norsk Språknemnd opprettet. Skulle bl.a. utarbeide ny læreboknormal, med færre dobbeltformer. Denne ble vedtatt i 1959, men ble angrepet fra konservative i begge leire• 1964: Vogt-komiteen. ”Språkfredskomite”. Målorganisasjonene med.• 1972: Norsk Språkråd. De tre målorg. + politisk valgte repr. Formål: Både verne om nedarvet tradisjon i skriftspråkene og støtte tendenser til tilnærming• 2005: I 2003 vedtok Stortinget å opprette et nytt kompetansesenter for norsk språk. Det ble formelt opprettet 1.1.2005, og har fått navnet Språkrådet. Hovedformål: styrke og verne norsk språk og sørge for språklig likestilling Knut Pettersen
  • Med et glimt i øyet.. Knut Pettersen
  • Knut Pettersen
  • Knut Pettersen
  • Knut Pettersen
  • Knut Pettersen
  • Erling Norvik var leder i Høyre på 1970- og 1980-tallet Knut Pettersen
  • Nye tema• Språkpress utenfra og normering av importord (fornorske skrivemåten? Finne norske avløserord?)• Normering av stedsnavn. Nedarvet, lokal uttale skal ligge til grunn for lokale stedsnavn (Østebrød eller Ytstebrøt? Seglem eller Seiglem? Rundevold eller Rundevollen? Svanes eller Svånes?) • Vil norsk språk overleve? Knut Pettersen
  • Dialektbølgen• 1970-tallet: EF-strid, distriktspolitikk, populisme, kamp for ”bygde-Norge” - førte til:• Oppsving for dialektene, kamp for språklig demokratisering og likeverd• Dialektbruk i mediene og ”du”-journalistikk – ”intimisering” av det offentlige rom? Knut Pettersen
  • Språk er makt – og politikk• Språket formidler interesser og verdier, sosialt, kulturelt, politisk• Språket kan være et maktmiddel• Begrepene vi bruker er ikke nøytrale• Mye fokus blant annet på ord knyttet til de to kjønn (Bør Siv Jensen være ”formann” eller ”leder”?)• Språket definerer virkeligheten • Hottentotter utvist fra norsk litteraur (”omskjæring” eller • Maktbruk og språkmakt ”kjønnslemlestelse”?) • Visen om vesle Hoa - Flere brysomme negerkonger Knut Pettersen
  • Et kåseri• Andreas Hompland har skrevet et artig kåseri om språk som heter Slik mannen i gata ser det• Det ble holdt på et seminar i 2004, i regi av Norsk Språkråd Knut Pettersen