Klasseledelse1

991 views
937 views

Published on

Published in: Education
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
991
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
6
Actions
Shares
0
Downloads
19
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Klasseledelse1

  1. 1. Klasseledelse<br />
  2. 2. I Lærerutdanning for Ungdomstrinnet arbeider vi med:<br />Utvikle den faglig kompetente læreren. <br />Utvikle den didaktisk sterke læreren som er i stand til å tilrettelegge sin undervisning ut i fra varierte arbeidsmåter som er tilpasset den enkelte elev<br />Utvikle den sosialt kompetente læreren som har en grunnleggende innsikt i norske barn og ungdommers oppvekstvilkår og som er i stand til å administrerer en balanse mellom tydelig lærings/klasseledelse og inkluderende og motiverende læringsfellesskap<br />
  3. 3. Hva har skjedd på 100 år?<br />versus<br />Førstereisgutt, 15 år gammel. CA 1910<br />Kari Nordmann<br />Ca 2010 ?<br />
  4. 4. Dettradisjonelle samfunnet<br />Som medlem i det tradisjonelle samfunnet ble hver enkelt tildelt en fast og stabil identitet.<br />Du behøvde ikke å være den samme hele livet, men livsløpet var staket ut allerede fra fødselen av på forutsigbart vis.<br />
  5. 5. Tradsisjonssamfunnet<br />Livets ulike stadier var strengt tilskrevet bestemte roller, og overgangen mellom de ulike rollene ble bestemt gjennom ritualer som gjorde rolleskiftet meningsfulgt. Slik ble du som individ koblet til tradisjonen.<br />Samfunnet var som et kretsløp hvor man gjentok forfedrenes liv i et teater som ble iscenesatt om og om igjen.<br />Man strebet etter en ærefull oppfyllelse av de sosialt tilskrevne rollene og bidro dermed til å binde individet tett sammen med samfunnet (Nilsen 2006)<br />
  6. 6. Det moderne<br />I moderniteten har dette endret seg radikalt. Menneskene gjennomgår fortsatt ulike faser i sine livsløp, men disse fasene er ikke lenger entydig gitt, med tilskrevne roller basert på ferdigskrevne manuskripter overlevert fra tradisjonen.<br />
  7. 7. Elevkunnskap:Hvem er dagens Barn/unge?<br />
  8. 8. Livsstil <br />A. Giddens knytter livsstilsbegrepet opp mot det å finne og danne sin egen identitet. <br />Etter at individet nå i større grad er koblet fra tradisjonen og dens strukturer, forflyttes det identitetskapende arbeidet mer og mer til overflaten, til tegnenes og symbolenes verden, til livsstil og mote. <br />
  9. 9. Livsstil <br />Valg av livsstil gir identiteten en form. Det skjer en utvendiggjøring av identiteten. <br />Hvordan man kler seg <br />hvem er dine venner og hvor møtes dere<br />hva man gjør, musikken man lytter til <br />filmene man ser, spillene man spiller, <br />maten du spiser, hvor du tar ferien osv.<br />Eksemplene ovenfor bidrar på hver sin måte til å kommunisere hvem man vil være. <br />
  10. 10. Media og livsstil Fra Gud til Gucci<br />Mediene foreslår forskjellige livsstiler og påvirker vårt syn på kropp, seksualitet, følelser osv.<br />I dette identitetsarbeidet får vi hjelp via konsum. Vi kjøper oss identitet! <br />En livsstil er derfor noe man i større grad kjøper, enn noe som blir gitt oss fra forrige generasjon. <br />Konsum blir derfor for mange en kontinuerlig del av arbeidet med å skape sin egen identitet.<br />Identitet er derfor i denne sammenhengen ikke noe i seg selv som er en fast størrelse, men noe som hele tiden er i forandring. <br /><ul><li>Religion er på hell?
  11. 11. Forbruk gir menneske ny mening</li></li></ul><li>Offentlig versus det private<br />Før: Skille mellom det offentlige rom og det som angikk det private<br />Nå: Du må være privat i det offentlige for å lykkes sosialt. Ingen ting er helt privat mer!<br />Vi bruker intimitet til å knytte relasjoner til hverandre. Når du tilbys intimitet blir du inkludert<br />Intimitet er tegn på sterke relasjoner, men når man f.eks er intim på nettet er det heller snakk om en kvasi intimitet!<br />Før: Redsel for at det offentlige blander seg inn i privatsfæren.<br />Nå: Det private og intime innvandrer det offentlige rom<br />
  12. 12. Hvordan vet jeg at jeg lykkes?<br />Vi blir selvopptatte og mangler ideer som er større en oss selv?<br />Vi trer ikke lenger frem som individer med forskjellig typer meninger. Det å ha sterke meninger kan i dag være tabu.<br />Spørsmål om politikk, religion, liv & død osv. erstattes av spørsmål om livsstil, individualisme og privatsfærens banaliteter<br />
  13. 13. Hvordan blir jeg vellykket?<br />Svaret på om jeg lykkes med mitt liv søkes i populærkulturens symbolske univers.<br />Spørsmålet er hva som symboliserer at jeg er bra nok, mer en om jeg faktisk selv opplever at jeg er bra nok.<br />«Paradise»-Niklas antyder at han og Tine gjorde mer enn å bare kysse i første episode av «Paradise Hotel»... <br />
  14. 14. Tydelige voksne<br />Gamledager:<br />Autoritære voksne og kuede barn<br />Det undertrykkende og underdanige barnet<br />Lydighet og den sorte pedagogikken<br />Oppdragelse etter Auschwitz<br />Er oppdragelse det samme som dressur? <br />
  15. 15. Tydelige voksne<br />I redselen for å være autoritære voksne har vi mistet vår autoritet?<br />Hva vil det si å være voksen?<br />Barne-TV starter kl 18.00 og slutter aldri<br />Makt – maktesløshet<br />Vi må tørre å være Voksne<br />
  16. 16. Selvkontroll<br />Hvordan sørge for at barn utvikler selvkontroll og autonomi?<br />Hvordan forvalte den enorme friheten og alle valgene i vår tid uten selvkontroll?<br />Marshmallow eksperimentet<br />Curling skoler & servicebarn?<br />Hvem er dagens barn?“Curlingforeldre gjør alt for å koste rent foran sine barn slik at de raskt, lett og smertefritt skal ta seg fram i livet. Men prisen er høy: Vi får foreldre som ikke klarer å sette grenser og barn som verken viser respekt for voksne eller andre barn.”<br />
  17. 17. Individualismens lenker. Oppdragelse til det alminnelige<br />Det individuelle versus det alminnelige<br />Hva vil det si å være et helt (alminnelig) menneske?<br />Finnes det noe som er større enn en selv?<br />Nye fellesskap? <br />
  18. 18. Rotløs, egosentrisk og skravlete?<br />Beskrivelsen av barn og unge som rotløse kan bunne i at de i stedet er tvunget til å utføre kompleksitetsreduksjoner ved stadig å velge, og stadig avstemme seg selv etter de ulike sammenhengene de inngår i.<br />Beskrivelsen av barna som egosentriske kan bunne i at de stadig må referere til seg selv for å avstemme seg etter de omgivelsene de for øyeblikket inngår i.<br />Når barn og unge defineres som skravlete kan det være at de gjennom stadig kommunikasjon kan korrigere sine valg og seg selv (J. Rasmussen 98:57).<br />
  19. 19. God klasseledelse:<br />Læreren har høy bevissthet om betydningen av relasjonen lærer–elev, og tar ansvar for kvaliteten på denne relasjonen.<br />Læreren gir tydelige beskjeder og instruksjoner.<br />Læreren gir direkte instruksjoner om arbeidsinnsats, læringsmål og atferd.<br />Læreren har etablert et positivt klima og arbeidsro.<br />Læreren bruker aktivt kognitive strategier som støttende dialog, oppsummering, spørsmål, klargjøring og liknende.<br />Utdanningsdirektoratet. http://www.udir.no/upload/Laringsmiljo/Materiell/Bedre_laringsmiljo_materiell.pdf<br />
  20. 20. God klasseledelse:<br />Læreren legger vekt på å utvikle elevenes læringsstrategier.<br />Undervisningen har en tydelig og god struktur. Læringsaktivitetene har markert start og avslutning.<br />Utdanningsdirektoratet. http://www.udir.no/upload/Laringsmiljo/Materiell/Bedre_laringsmiljo_materiell.pdf<br />
  21. 21. Gode fremgangsmåter for effektiv klasseledelse<br />God og systematisk undervisningsplanlegging<br />Kollektiv formidling i starten av timen<br />Entydige faglige mål som formidles til elevene<br />Tydelig tilbakemelding til elevene<br />Positiv tilbakemelding på effektive læringsaktiviteter<br />Klar avslutning og oppsummering<br />Utdanningsdirektoratet. http://www.udir.no/upload/Laringsmiljo/Materiell/Bedre_laringsmiljo_materiell.pdf<br />
  22. 22. Den diskurssive og sosiale praksisen i klasserommet<br />Modell fra Mausethagen og Kostøl 09<br />
  23. 23. Dagens skole<br />Hvordan gjenreise skolen som en samfunnsdannende institusjon i hyperindividualismens tidsalder?<br />Skolen i brytning mellom det verdiskapende og det verdioppløsende må ta inn over seg denne virkeligheten men samtidig skape nye fellesskap og frirom (Slagstad 2000).<br />
  24. 24. Slutt<br />
  25. 25. Kilder:<br />Bachmann Kari og Haug Peder 2006: Forskning om tilpasset opplæring. Forskingsrapport nr. 62. Høgskulen i Volda Møreforsking Volda<br />Erling Lars Dale. 2004: Kultur for tilpasning og differensiering. Utdanningsdirektoratet<br />Hattie, J. (2009). Visible learning : a synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. London: Routledge.<br />Kjærnslie, M, M. Lie, S. Olsen, R. V., Røe, A. og Trumo, A (2007): Tid for tunge løft : norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA. Oslo:Universitetsforlaget<br />Klette, K. (2008): Når eleven får ansvar for egen ulykke. I: Bedre skole 1/2008<br />Mausethagen Sølvi og Kostøl Anne. 2009. Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis<br />Høgskolen i Hedmark, Avd. for lærerutdanning og naturvitenskap<br />Nordahl, T, Sørlie, M-A., Manger, A. og Tveit, A. (2005): Atferdsproblemer blant barn og unge. Teoretiske og praktiske tilnærminger. Bergen: Fagbokforlaget.<br />Nordahl, T., Mausethagen, S. og Kostøl, A. (2009): Skoler med stor og liten forekomst av atferdsproblemer. Rapport 3/2009.Høgskolen i Hedmark.<br />Nordenbo, S. E., Søgaard Larsen, M., Tifticki, N, Wendt, R. E. Og Østergaard, S.(2008): Lærerkompetencer og elevers læring i førskole og skole. Dansk Clearinghouse for Utdannelsesforskning. Danmarks Pædagogiske Universitetssskole, Universitetet i Århus.<br />Overland, T. og Nordahl, T. (2008): Fravær i skolen. Beskrivelse og vurdering av prosjekt skoleskulk. Hamar: BUF-etat.<br />Prieur, Annick (2002): Frihet til å forme seg selv? En diskusjon av konstruktivistiske perspektiver på identitet, etnisitet og kjønn. Kontur: 5–12.<br />RAPPORT 23/2009 NIFU STEP. Å være ungdomsskolelærer i Norge Resultater fra OECDs internasjonale studie av undervisning og læring (TALIS)<br />Slagvold,Marit og Lange,Birgitte 2003;Venner for harde livet.Aschehoug.<br />Tveit. B. 2008: Ny ungdom i sykepleieryrket – muligheter og utfordringer for et modernisert helsevesen I: Søkelys på Arbeidslivet nummer 2. http://www.sv.ntnu.no/ped/hans.petter.ulleberg/tine.htm<br />Øhra, Mattias 2003a IKT og nye læreprosesser Avsluttende rapport ved Høgskolen i Vestfold November 2003: http://www-lu.hive.no/pedagogikk/IKT%20Evaluering/PLUTO03.pdf<br />Øhra, Mattias 2003b: Prosjektet IKT og nye læreprosesser ved Høgskolen i Vestfold Avdeling for lærerutdanning. Evaluering og rapporter fra 1999 – 2003: http://www-lu.hive.no/pedagogikk/IKT%20Evaluering/IKTevaluering.htm<br />Øhra, Mattias 2003c: IKT og nye læreprosesser Avsluttende rapport ved Høgskolen i Vestfold November 2003: Vedleggsliste og datagrunnlag:http://www-lu.hive.no/pedagogikk/IKT%20Evaluering/Vedlegg%20Putorapport03.doc<br />Øhra. Mattias. 2004: Kunnskapsdeling ved bruk av digitale mapper. I IKT og nye læreprosesser (red. Hildegunn Otnes) . En artikkelsamling basert på erfaringer fra et prosjekt ved avdeling for lærerutdanning. Tønsberg, Høgskolen i Vestfold, 2004. Notat 2 / 2004. http://www-bib.hive.no/tekster/hveskrift/notat/2004-02/notat2_2004.pdf<br />Øhra, M. 2006. Formativ vurdering. Vurdering for læring med hjelp av digitale mapper. I: Utdanning for utvikling av skolen. Om skoleledelse og lærerens læring. Red: Halvor Bjørnsrud , Lars Monsen og Bjørn Overland. Gyldendal Akademisk Forlag. <br />Øhra, M. 2009: Lærerutdanning for ungdomstrinnet : En profesjonalisering av lærerutddanningen I: Lærerutdanning for ungdomstrinnet / Willy Aagre (red.) Oslo: Gyldendal akademisk . <br />

×