Klassisme

691 views
614 views

Published on

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
691
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
34
Actions
Shares
0
Downloads
3
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide
  • Corneille: Rik håndverker til far. Utdannet innen juss, fikk høy embedsstilling. Han var godmodig og vennlig av natur,. Giftet seg tidlig og fikk sju sønner. Også inspirert av omreisende trupper. Samabreidet med en stor skuesipiller Montdory. Jeg er ung, det er sant. Klassisk historie: Rodrige og Chimene elsker hverandre, men slektene deres kommer i konflikt og Rodrigue tvinges til å drepe Chimenes far.. Rodrigue vil dø, men blir sendt ut i krigen og kommer hjem som seierherre. Chimene er ubøyelig. Arrabgerer eb duekk for å hevne farens død. Hun får vite at Rodrigue er drept og erkjenner at hun elsker ham. Men så er han ikke drept, kongen har arrangert det. Befaler at de skal gifte seg. Ender godt, gjenstand for hard kritikk. Teknisk veldig gode stykker og kritikken stilnet. Racine: Foreldreløs. Tilbrakte barne- og ungdomsår i kloster, fikk en alvorlig kristentro.
  • Denne oppstillingen var nødvendig både på grunn av virkningen av bakgrunnsperspektivet og på grunn av det dårlige lyset i datidens innendørsteatre, dessuten fordi skuespillerne hadde stort behov for å høre suffløren fordi det som regel var meget kort prøvetid. Teatrene var avhengige av kunstig belysning, oljelamper og talglys, og lyset i salen der publikum satt, var ennå ikke slukket. Publikum kunne kikke både på hverandre og på skuespillerne på scenen. Garrick var berømt langt utover Englands landegrenser, og hans naturlige spillestil ble idealisert for eksempel i Frankrike. I Frankrike pågikk en stadig diskusjon utover 1700-tallet. Skulle skuespillerne la følelsene styre og leve seg inn i rollen, eller skulle de la fornuften styre og kontrollere uttrykket? Dette spørsmålet tar Denis Diderot opp i sin bok om skuespillerkunsten, Paradoks om skuespilleren   .
  • I Paradoks om skuespilleren   drøfter Diderot i dialogform hvordan den ideelle skuespilleren skal være, og i opplysningstidens ånd var det den kunnskapsrike og reflekterte skuespilleren som ble idealet for Diderot. Skuespillerens oppgave var å mestre sitt fag så godt at publikum levde seg inn i stykket og fikk medfølelse for rollefigurene. Selv om naturlighet etter hvert ble idealet, var det ikke et naturlig spill slik vi forstår det i dag. Uttrykksformen var fortsatt overdreven og satt på spissen for å tydeliggjøre skuespillernes følelser, intensjoner og reaksjoner. Skuespillerkunst skulle nemlig være en kunstart i seg selv. Teaterets sannhet og virkelighetens sannhet var ikke det samme, mente Diderot. Skuespillerne skulle   overdrive både handling, ord og gester. Vi ser at Diderot var med på å utvikle skuespillerkunsten på samme måte som han utviklet tragedien og komedien tidligere i århundret.
  • Klassisme

    1. 2. <ul><li>Kjapp gjennomgang </li></ul><ul><li>En kort oppgave + klassediskusjon underveis </li></ul><ul><li>Ulike oppgaver til slutt (indviduelt og i gruppe) </li></ul>
    2. 3. <ul><li>Det moderne prosjektet (frihet, framskritt, fornuft) </li></ul><ul><li>Forløperne til den borgelig-realistiske iscenesettelsen: </li></ul><ul><ul><li>Illusjon av virkeligheten </li></ul></ul><ul><ul><li>Teksten er den sentrale delen av teateruttrykket </li></ul></ul>
    3. 4. <ul><li>Renessansen  1450-1650 </li></ul><ul><li>Nytt verdensbilde, verden er rund, individet i sentrum, boktrykkerkunst, kirkens makt utfordres. Fyrste- og kongemakten: kunst og teater skal forherlige dem. </li></ul><ul><li>I Italia dannes Commedia dell ’arte-trupper </li></ul><ul><li>Improvisasjon, halvmasker, faste typer, profesjon. </li></ul><ul><li>I England skaper Shakesepeare (og Dronning Elizabeth) et populært teater </li></ul><ul><li>Aristoteles og antikken er gjenoppdaget (for ikke å si gjenfødt), men Shakespeare forholder seg relativt fritt til de tre enheter. </li></ul><ul><li>Titteskapsscenen oppstår (men brukes ikke særlig) </li></ul>
    4. 6. <ul><li>Det franske akademis regler for kunsten </li></ul><ul><li>Kjenne til noen dramatikere fra perioden </li></ul><ul><li>Noe om framføringen </li></ul>
    5. 7. <ul><li>« fransk klassisisme», fordi </li></ul><ul><li>kongehuset i Frankrike som skapte moten i Europa på denne tiden. </li></ul><ul><li>Ludvig 14. – solkongen – var svært interessert i kunst og litteratur, og han knyttet til seg teatertrupper, dramatikere og komponister </li></ul><ul><li>skapte den kunstformen som resten av Europa så på som idealet – fransk klassisisme. </li></ul>
    6. 8. <ul><li>Kardinal Richelieu (1585–1642) var i mer enn 18 år Frankrikes egentlige makthaver, og han arbeidet hele tiden i kongens tjeneste. Hans rådgivere formulerte reglene for dramatikken i det franske akademi </li></ul><ul><li>Etter en lengre debatt om hva slags regler man kunne godta, avla Det franske akademi en endelig dom i midten av 1630-årene Dommen omhandlet Corneilles tragikomedie Le Cid   , og konklusjonen ble at handlingen i stykket var for omfattende for tidens enhet, og at Corneille hadde blandet sjangrer, noe akademiet slett ikke likte. </li></ul>
    7. 9. <ul><li>ha fem akter </li></ul><ul><li>skrives på aleksandriner </li></ul><ul><li>handlingens enhet </li></ul><ul><li>stedets enhet </li></ul><ul><li>tidens enhet </li></ul><ul><li>være sannsynlig – både når det gjaldt karakterer og intriger </li></ul><ul><li>være sømmelig </li></ul><ul><li>være moralsk belærende </li></ul>
    8. 10. <ul><ul><li>Dramaet skal ikke blande sjangrer. </li></ul></ul><ul><ul><li>Dramaet skal følge de tre enheter. </li></ul></ul><ul><ul><li>Dramaet skal belære og behage (sivilisert og oppbyggelig) </li></ul></ul>
    9. 11. <ul><li>Hva lærte dere i går om romantikkens syn på hva som er god kunst? </li></ul>
    10. 12. <ul><li>En fast dekorasjon (stedets enhet) </li></ul><ul><li>Lite scenorgrafi, få rekvisitter </li></ul><ul><li>Overdådige kostymer (datidens mote, ikke realisme) </li></ul><ul><li>” Frontalt spill” Ytterst på scenen. </li></ul><ul><li>Store fakter, deklamatorisk, nesten syngende </li></ul><ul><li>God diksjon og stemmebruk </li></ul><ul><li>Skuespilleren respektert, men var underlagt infami (avsverge sitt yrke for å bli lagt i viet jord) </li></ul>
    11. 13. <ul><li>Tragedier </li></ul><ul><ul><li>Corneille: </li></ul></ul><ul><ul><ul><li>Gjennombrudd med le Cid. Seierherren. (1636) (en tragedie som ender godt). </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>Skrev om mennesker slik de burde være. </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>Horace, Cinna og Polyeucte </li></ul></ul></ul><ul><ul><li>Racine: </li></ul></ul><ul><ul><ul><li>Utropt til geni svært ung </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>Athalie (1691) (hans siste verk) </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>Samarbeidet med Moliere, men forholdet ble ødelagt pga intriger og konkurranse. </li></ul></ul></ul><ul><li>Komedier: </li></ul><ul><ul><li>Moliere </li></ul></ul>
    12. 14. <ul><li>Lag et dikt på 1-2 strofer om en av de tre store dikterne. Bruk læreboka/utdelt materiale/ kilder på nettet. </li></ul><ul><li>Bruk versemålet aleksandriner. </li></ul><ul><li>Aleksandriner har seks trykktunge og seks trykklette stavelser i hver verselinje, med pause etter de tre første jambene. Dessuten skal verselinjene bindes parvis sammen med enderim. aabbccdd </li></ul><ul><li>Aleksandriner : Du var en vak ker drøm , men ble et ma re ritt </li></ul><ul><li>(lett-tung, lett-tung, lett-tung PUST, lett-tung, lett-tung, lett-tung.) </li></ul>
    13. 15. <ul><li>Renessansens renessanse </li></ul><ul><li>Folkeopplysning, skole, leksikon, tidsskrifter, maktfordelingsprinsippet, amerikansk uavhengighetserklæring, fransk revolusjon </li></ul><ul><li>Nye teatre ble bygd for den rike borgerklassen </li></ul><ul><li>Teateret: se og bli sett </li></ul><ul><li>En langsom bevegelse mot mer naturtro gjengiving av virkeligheten, folkefesten er over, men heller ikke lenger lukket for overklassen. </li></ul>
    14. 16. <ul><li>Foran på scenen </li></ul><ul><ul><li>Hvorfor? (perspektiv, lys, suffli) </li></ul></ul><ul><li>Lys på i salen </li></ul><ul><li>Konkurranse om oppmersomheten </li></ul><ul><li>Publikum på scenen </li></ul><ul><li>Stjerneskuespillere </li></ul><ul><ul><li>England: David Garrick </li></ul></ul><ul><ul><li>Denis Diderot Paradoks om skuespilleren </li></ul></ul>
    15. 17. <ul><li>den kunnskapsrike og reflekterte skuespilleren </li></ul><ul><li>mestre sitt fag så godt at publikum levde seg inn i stykket og fikk medfølelse for rollefigurene </li></ul><ul><li>det ikke et naturlig spill slik vi forstår det i dag. Uttrykksformen var fortsatt overdreven og satt på spissen for å tydeliggjøre skuespillernes følelser, intensjoner og reaksjoner. </li></ul><ul><li>Skuespillerkunst skulle nemlig være en kunstart i seg selv. Teaterets sannhet og virkelighetens sannhet var ikke det samme, mente Diderot. Skuespillerne skulle   overdrive både handling, ord og gester. </li></ul>
    16. 18. <ul><li>Baronen sier: </li></ul><ul><li>Vi derfor Øvrighed fra Ploven meer ey tage, </li></ul><ul><li>Giør Bonde til Regent, som udi fordum Dage, </li></ul><ul><li>Thi gamle Griller hvis man fuldte derudi, </li></ul><ul><li>Hvert Herredom, maa ske, faldt hen til Tyrannie </li></ul><ul><li>Om dette var det Holberg selv mente kan man i høy grad være i tvil om, og det er ikke mulig å gi et entydig svar på spørsmålet. </li></ul><ul><li>Holberg selv var den rake motsetning til Jeppe. Han var asketisk; han var tilbakeholden med. </li></ul><ul><li>Ved å leve jevnt og billig sparte han penger, noe som bidro til at hans formue til slutt ble svært stor </li></ul><ul><li>På hvilken måte belærer og behager denne komedien? Hva med tiden, stedets og handlingens enhet? </li></ul>
    17. 19. <ul><li>Skriv et kort handlingsreferat </li></ul><ul><li>Kommenter hvilken tid handlingen er lagt til i oppsetningen </li></ul><ul><li>Skriv litt om de viktigste rollene </li></ul><ul><ul><li>- Spillestil, enkeltprestasjoner, samspill og kontakt med publikum </li></ul></ul><ul><li>Scenografi, lys, lyd og andre effekter </li></ul><ul><ul><li>Hvordan ser scenebildene ut, hvordan foregår sceneskift, hvordan fungerer lyssetting i forhold til oppsetningen, hvilken effekt har lyd og musikk? </li></ul></ul><ul><ul><li>Er det realistisk scenografi? Stilistisk eller symbolsk? </li></ul></ul><ul><ul><li>Har scenografien en betydningsbærende funksjon </li></ul></ul><ul><li>5. Hva vil regissøren få spesielt frem ved forestillingen? </li></ul>
    18. 20. <ul><li>Skriv en melding til Ana Gnosis på Facebook om hva du har lært i dag (Klassisme – opplysningstid – Jeppe på Bjerget). Jørgen, Kristine M, Maren, Nichlas, Thea, Antonie (individuelt) </li></ul><ul><li>Rydd i lappene på tidslinja og lag nye til klassismen (og romantikken) Kristin, Linn og Ingrid </li></ul><ul><li>Skriv en tekst om klassisismens idealer til Wikien. Bruk egne ord, men oppgi kilder. Ida og Sara </li></ul><ul><li>Skriv en kort presentasjonstekst av Moliere til Wikien (legg gjerne inn et dikt også) Oda, Sharon og Benedikte </li></ul><ul><li>Skriv en kort presentasjonstekst av Corneille og Racine til wikien (legg gjerne et dikt også) Margit og Seline </li></ul><ul><li>Skriv en kort tekst om teateret i opplysningstida til Wikien. Bruk egen ord, men oppgi kilder. Kristine A, Kristina, Sunniva </li></ul><ul><li>Skriv om Kim Bjarkes ”jeppe på bjerget” med utgangspunkt i spørsmål i wikien. Giske, Lina og Hedda </li></ul>
    19. 21. <ul><li>NB: ANA skal lese og forstå det som står i wikien også! </li></ul>

    ×