Your SlideShare is downloading. ×
Antikken2
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Thanks for flagging this SlideShare!

Oops! An error has occurred.

×
Saving this for later? Get the SlideShare app to save on your phone or tablet. Read anywhere, anytime – even offline.
Text the download link to your phone
Standard text messaging rates apply

Antikken2

485

Published on

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
485
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0
Actions
Shares
0
Downloads
0
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

Report content
Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
No notes for slide
  • Hva er teater? Kva er teater? Kva er teater
  • Hadde vi ikke teater før antikken? Hvor stammer teateret fra? Lek og spill har nok alltid fulgt mennesket. Kan se for seg at steinalderjenta leker mor, bysser ei trerot. Steinaldermenneskene, Ritualer rundt leirbålet. En hjort må felles dagen etter. En forsanger maner hjorten fram, de som sitter rundt gjentar ordene, Sangen blir villere, folk reiser seg og lager større bevegelser, En deltaker løfter hendene til horn og blir hjorten, en annen løfter armen som om han har et spyd… Spilt ut den viktige kampen for å gi selvtillit. Hva er et ritual? Dette tror forskerne pga av helleristninger og grottemalerier. Lære av primitive stammer som fortsatt eksisterer. Ritualer: overgang til voksent liv, død, begravelser, årstidene. Hvor kommer vi fra? Hvorfor er vi her? Hvor skal vi hen? Dans: Teateret oppstod fra dansen er det noen som mener. Beundret ferdighetene til de som danset eller etterlignet dyr Kommer fra historiefortelling: Dette har menneskene alltid drevet med, når man forteller spiller man ofte også med ansiktsuttrykk og mime. HVORFOR Fortsetter mennesket med teater når ritualets funksjon forsvinner? Aristoteles mente at ønsket om å etterligne virkeligheten og å se slike etterligninger ligger naturlig i menneskene. Andre har ment at
  • Teateret – et møte mellom skuespillere og publikum. Vuggen til det vesteuropeiske teateret finner vi i antikkens hellas.
  • Demokrati: Alle frie menn tok del i folkeforsamlinga. Dei laga lover, delte ut pengar og dømte forbrytatar. Tillitsverv ble delt ut med loddtrekning. ”Idiot” var eit uttrykk for dei få som ikkje var interessert i politikk. Ikke et demokrati i norsk forstand: kvinner, slaver og menn som ikke var fra Athen stod utenfor. Bystatene var ofte i krig med hverandre (Lysistrata), men de hadde til felles: mytene, gudelæra, orakelet, diktinga, olympske lekene og språket.
  • Dionysiskulten (et ritual). Sønnen til Zevs. Halvt Gud, halvt menneske, halvt mann, halvt kvinne, vin, galskap gog ekstase, forplantning. Hvis noen vil holde foredrag om gudeverden, kan dere se nærmere på denne kulten.
  • Agora: byrom: markedsplass Folkeforsamling: Diskusjoner som angitt demokratiet Hellige ritualer: Teater og tempel, Alterelt lenger og lenger bak, mer og mer teater. Skene og theatron
  • Fra ritual til kunst. Ikke bare korister, men skuespillere, korlederen blir dramatiker,forsamlinga blir publikum. Veldig løssluppent, etter hvert som Athen blir et sivilisert samfunn, over i mer kontrollerte former. Kor
  • Protaginist og deuteragonist, de to spilte de viktigste rollene, den tredje spilte alle de andre.
  • Det irrasjonelle måtte komme til orde i kunsten (det menneskelige og det dudommelige.
  • Dyktige organisatoerer, jurister og bygningsmenn, men ikke så kunstneriske som grekerne. Romerne la de greskebystatene under seg, keiser Augustus 44 f.kr. 200 år med herredømme, Pax Romana. Mange var ute etter å styrte keiseren, en måte å holde dem i ånde på: brød og sirkus. Mye mer blanding av show og teater. Teater i gresk forstand var bare en liten del av det show-greiene som romerne satte i gang. Kunne fylle hele colosseum med vann. Iscenesette sjøslag. Ingen skrev lenger viktige stykker, ”Skuepsill” – kampleker og sirkusforestillinger.
  • Transcript

    • 1. Teater i perspektiv Før - historisk teater Antikken i Hellas og Roma
    • 2. Før-historisk teater
      • Lek og etterlikning
      • Ritual
      • Dans
      • Historieforteljing
      • ” naturally imitative ”
      • Fantasi, et ønske om å gjere verkelegheita skjønnare.
    • 3.
        • Frå det greske ordet theatron , som refererer til tilskodeplass i det antikke teater.
    • 4. Antikkens Hellas
      • Etter mange år med uro og opprør leia av småtyrannar:
      • Athen blir demokrati i ca. 510 f.Kr
      • Hellas var delt inn i fleire statar; dei mektigaste var Athen og Sparta
      • Athen blir ein arnestad for humanisme, filosofi, arkitektur, vitenskap og kultur. Tankane frå denne tida pregar heile utviklinga av den vestlege sivilisasjonen
    • 5.
      • Dionysos
    • 6. Antikkens teater i Hellas
      • Periode frå ca. 600 f. Kr – ca. 300 f. Kr
      • Rituala og festen til ære for vin- og fruktbarhetsguden Dionysos, er kimen til det greske teater
      • Hellas utviklar seg frå eit primitivt jordbrukssamfunn til eit sivilisert bysamfunn, og Dionysosfesten får meir ordna former
    • 7. Amfiteater
    • 8. Frå korsong til teater
      • Dithyramben, hyllestsongen til Dionysos blei framført av eit kor med ein korleiar. Utviklinga skjer ved at ein innfører fleire skodespelarar
      • Under Dionysosfestane kjempar dramatikarane/skodespelarane om å vise den beste framsyninga
    • 9. Utvikling
      • Thespis trer ut av koret, og samtalar med kor og korleiar
      • Han blir den første skodespelar; protagonist
      • Dramatikaren Aiskylos innfører enda ein skodespelar; deuteragonist
      • Sofokles innfører den tredje; tritagonist
      • Evripides reduserer korets betydning og størrelse
      • Koret består nå av 15 personar som kommenterer handlinga med song og dans
    • 10.
    • 11. Tragedie
      • Frå det greske ordet geitesong. Dette kjem frå Dionysosfesten då koret dansa rundt ei premiegeit, eller ei geit som var ofra. Ein veit ikkje kvifor ordet er brukt i den vidare samanhengen..
      • Handlinga foregår ofte på ein stad, t.d. i eit slott
      • Kort tidsperiode
      • Rystande hendingar; incest, drap, kjærleik i konflikt med familie og ære
      • Endar tragisk;
      • Hovudpersonane blir innhenta av straff ( nemesis )
      • Dei er erkjenner si skuld og får innsikt i sin skjebne
      • Skodespelaren og publikum opplever ei rensing ( katarsis )
    • 12. Sofokles
      • Dramatikar som m.a. skreiv Antigone og Kong Ødipus
    • 13. Dramatikarane
      • Aiskylos set gudane og deira vilje i sentrum ( Orestien )
      • Sofokles er mest interessert i sjølve mennesket ( Antigone, Kong Ødipus )
      • Begge hevder at mennesket er personleg ansvarleg for sitt liv (skjebnen)
      • Evripides tar for seg det skjulte, psykologiske ( Medea , Bakkantinnene, Trojanerinnene )
    • 14. Komedie
    • 15.
      • Komediane var frekke og dristige
      • Bygger vidare på dei gamle satyrspela
      • Forfattaren fortel mykje om styre og stell, politikarar og kjendisar i samtida i komedien
      • Skodespelaren kunne ta av seg maska, og ta direkte kontakt med publikum
      • Lysistrata av Aristofanes er ein komedie frå antikken som ofte blir framført i vår tid
    • 16. Dramateori frå antikken
      • Filosofen Aristoteles skriv ” Poetikken ” 300-talet f. Kr
      • Her innfører han reglar for den dramatiske oppbygginga; den klassiske komposisjonen
    • 17. Teateret i Roma
    • 18.
      • Romerane vidarefører arva frå det greske teateret
      • Dei bygg store arenaer for skodespel
      • Utvikler seg etter kvart til ” brød og sirkus ”
      • Gladiatorkampar
      • Slavar som ” sloss ” mot villdyr
      • Liveshow med grotesk vold og sex
    • 19. Mimen
      • Improvisasjonskomediar med ord og tale
      • Parodi av gamle gudar og heltar, og av samtidas folk og hendingar
    • 20. Endring
      • Kristendomen blir statsreligion i Roma i år 392
      • Tema som sex, vold og blasfemi i romertidas teater gjer at kyrkja stemplar teateret som syndig
    • 21. Perspektiver
      • Det politiske og hellige perspektivet er viktig i studiet av antikkens iscensettelse, skuespiller, teaterrom og fabel.

    ×