Presentasjon+nøkkelhullet
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×
 

Presentasjon+nøkkelhullet

on

  • 1,674 views

 

Statistics

Views

Total Views
1,674
Views on SlideShare
1,670
Embed Views
4

Actions

Likes
0
Downloads
2
Comments
0

1 Embed 4

http://www.slideshare.net 4

Accessibility

Categories

Upload Details

Uploaded via as Microsoft PowerPoint

Usage Rights

CC Attribution License

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment
  • Kjerneinformasjon: Nøkkelhullsordningen er et samarbeid mellom norske, svenske og danske myndigheter. I Norge står Helsedirektoratet og Mattilsynet bak ordningen. Arbeidet med å få på plass en sunnhetsmerkeordning i Norge startet sommeren 2007. Nøkkelhullet har eksistert i Sverige siden 1989, og det er Livsmedelsverket som eier merket. Siden Nøkkelhullet er et registrert varemerke, må symbolet alltid etterfølges av ®. Ekstrainformasjon: Da symbolet ble utviklet i Sverige, var det som en kombinasjon av kostsirkelen og næringspyramiden, som tidligere var mye brukt som pedagogiske verktøy. Nøkkelhullet skulle være et symbol for budskapet om å spise variert og ikke like mye av alt. Den grønne fargen står for ’gå’ som i et grønt trafikklys. Nøkkelhullet er et positivt symbolmerke.
  • Kjerneinformasjon: Når Nøkkelhullet nå har blitt en nordisk ordning, er kriteriene for hvilke matvarer som kan få Nøkkelhullet revidert. Bruk av Nøkkelhullet er frivillig og leverandører eller dagligvarebransjen kan selv bestemme om de vil merke sine varer med Nøkkelhullet. Dersom Nøkkelhullet brukes, må reglene fra myndighetene følges. I juni 2009 trådte forskrift om bruk av Nøkkelhullet på næringsmidler i kraft i Norge. Mattilsynet vil føre tilsyn for å kontrollere at reglene for bruk av merket følges. Matvarer med mindre fett, salt, sukker og mer fiber innenfor samme matvaregruppe kan merkes dersom kriteriene i forskriftens vedlegg oppfylles. For eksempel blir ost sammenlignet med ost og frokostblandinger med forkostblandinger. Nøkkelhullet finnes foreløpig bare på ferdigpakkede næringsmidler, med unntak av fersk fisk og skalldyr, frukt, grønnsaker og poteter som også kan merkes uten emballasje. Nøkkelhullet utløser krav om næringsdeklarasjon. Ekstrainformasjon: Krav om næringsdeklarasjon betyr at alle matvarer med Nøkkelhullet må enten ha den lille eller store deklarasjonen. Per dags dato er produsentene ikke lovpålagt å næringsdeklarere matvarene sine. Nøkkelhullet gir dermed detaljert informasjon om produktets næringsinnhold for forbrukere som ønsker mer informasjon. Hvilke deklarasjonskrav som utløses er avhengig av kriteriene i matvaregruppen. Deklarasjonskravene er beskrevet i veilederen til forskrift 17. juni 2009 nr 665 om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet.
  • Merkeordningen Nøkkelhullet er ett av flere tiltak i regjeringens handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen, ”Oppskrift for et sunnere kosthold”. Nøkkelhullet vil kunne hjelpe folk med å velge matvarer som inneholder mer fiber, og mindre fett, salt og sukker i forhold til andre tilsvarende produkter. Den skal gjøre det enklere for forbrukerne å gjøre et sunnere valg i en ofte travel handlesituasjon, samtidig som vi håper den vil bidra til produktutviklingen hos produsentene. På sikt kan ordningen slik være med å bidra til å utjevne sosiale ulikheter i helse.
  • Kjerneinformasjon: Matvaregruppene som kan merkes med Nøkkelhullet, utgjør grunnlaget i et sunt og variert kosthold. Kriteriene for hvilke matvarer som kan få Nøkkelhullet er fastsatt av norske, svenske og danske mat- og helsemyndigheter. Kravene til matvarer som kan få merket er forbedret i den nye nordiske merkeordningen. Blant annet er kravet til redusert innhold av sukker og salt skjerpet for noen matvaregrupper, krav til ferdigmat er skjerpet og det sunne fiskefettet blir bedre ivaretatt. I tillegg innebærer de nye kriteriene et minimumskrav om innhold av fullkorn i brød og kornprodukter. Oljer og flytende margariner og påsmurte baguetter/wraps/smørbrød er nye matvaregrupper som kan få merket. Kriteriene er basert på nordiske ernæringsanbefalinger. Både type næringsstoffer og grenseverdier for innholdet av næringsstoffene varierer ut fra hva som vurderes å være relevant for den enkelte matvaregruppe. Ekstrainformasjon: De detaljerte kriteriene finnes i forskriftens vedlegg 2 (http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/for/sf/ho/ho-20090617-0665.html&emne=n%d8kkelhull*&) Før de nye kriteriene ble fastsatt i vedlegget til forskriften, ble de sendt på høring i alle tre land for å få innspill fra produsenter og forbrukere. For produkter som er merket etter de gamle kriteriene, jfr svensk forskrift fra 2005 (LIVSFS 2005:9), ble det satt en overgangstid frem til 17. desember 2010. I denne perioden kan det forekomme at både produkter som oppfyller de gamle svenske kriteriene, og produkter som er i samsvar med den norske forskriften av 17. juni 2009 er merket med Nøkkelhullet. I Danmark og Sverige er det tillatt å tømme lagre etter utgang av overgangstiden. Dette er ikke tillatt i Norge.
  • Kostrådene fra helsemyndighetene tar utgangspunkt i vitenskapelig dokumentasjon om sammenhengen mellom kosthold og helse og kostholdet i befolkningen. Hovedmålet innen ernæring er å få folk til å spise mer frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og fisk, og redusere inntaket av sukker, salt og fett, særlig mettet fett og transfett. Nøkkelhullet er et virkemiddel for å nå disse målene.
  • Nordiske land har felles ernæringsanbefalinger og de samme utfordringene i befolkningens kosthold. Matvaregruppene som inngår i nøkkelhullsordningen utgjør grunnlaget i et sunt og variert kosthold. Ulike matvaregrupper inneholder forskjellige næringsstoffer som utfyller hverandre i et sunt og variert kosthold. Melkeprodukter inneholder for eksempel andre næringsstoffer enn brød- og fiskeprodukter. .
  • Kjerneinformasjon: Melk- og meieriprodukter som har Nøkkelhullet, inneholder mindre fett, mettet fett, sukker og salt enn produkter av samme type. Ekstrainformasjon: Melk og ost er de viktigste kildene til kalsium og vitamin B2 (riboflavin) i kosten vår, og de er også viktige proteinkilder. Melk og meieriprodukter er de største kildene til mettet fett og transfett, som de fleste av oss bør spise mindre av, fordi de kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer. Fettfattige varianter, som kan få Nøkkelhullet, bidrar til å redusere inntaket av de ugunstige fettypene. Samtidig inneholder de samme mengde vitaminer og mineraler som helfete varianter. Nøkkelhullsmerket ost inneholder for eksempel omtrent en tredel mindre mettet fett enn helfet ost.
  • Kjerneinformasjon: Vegetabilske produkter med Nøkkelhullet inneholder mindre fett, mettet fett, salt eller sukker enn andre vegetabilske produkter av samme type. Ekstrainformasjon: Vegetabilske produkter er også inkludert i gruppene 13-17. Gruppe 13 c) Kjøtt,- fisk- og skalldyrlignende produkter laget av minst 95 prosent vegetabilske råvarer har krav til mindre fett (høyst 10 g fett per 100 g) og mindre sukker (høyst 5 g per 100 g), for eksempel tofu, burger av soya eller quorn .
  • Kjerneinformasjon: Margarin som er nøkkelhullsmerket, inneholder mindre fett, mettede fettsyrer og salt enn andre produkter av samme type. Flytende margarin og matolje kan få Nøkkelhullet. Kravet er at høyst 20 prosent av fettet er mettet og at saltinnholdet er begrenset. Ekstrainformasjon: Margarin og matoljer bidrar med fett og de fettløselige vitaminene A, D og E. Margarin og matoljer er de største kildene til flerumettede omega-6-fettsyrer. Rapsolje og soyaolje er gode kilder for flerumettede omega-3-fettsyrer.   Helsemyndighetene anbefaler myk vegetabilsk margarin, flytende margarin eller olje framfor har margarin eller smør.   Både olje og margarin har et høyt energiinnhold. Selv om sunnere margarin og matoljer kan få Nøkkelhullet, er det likevel viktig å være sparsom i bruk.
  • Kjerneinformasjon: Kjøtt- og kjøttprodukter med Nøkkelhullet inneholder mindre fett (høyst 10 g per 100 g) og sukker (høyst 5 g per 100 g) enn produkter av samme type. Kjøttprodukter må inneholde minst 50 prosent kjøtt. Ekstrainformasjon: Kjøtt er en viktig kilde til vitamin A og vitamin B samt til mineralene sink, selen og jern. Ettersom kjøtt og kjøttprodukter er den nest største kilden til mettet fett og transfett, er det helsemessig gunstig å velge magre kjøttprodukter eller rent magert kjøtt.   Dersom man velger nøkkelhullsmerkede kjøttvarianter, som har mindre fett, får man i seg kjøttets innhold av vitaminer og mineraler samtidig som man reduserer inntaket av de ugunstige fettypene. Enkelte kjøttprodukter, som pølser, salami og spekemat, kan inneholde mye natrium. Derfor er det viktig å begrense inntaket av disse produktene.
  • Kjerneinformasjon: Alle typer fersk eller frossen fisk, skalldyr, skjell og andre bløtdyr får Nøkkelhullet. Bearbeidete produkter med mindre fett (høyst 10 g per 100 g), unntatt fiskefett, og sukker (høyst 5 g per 100 g), enn produkter av samme type. Samtidig inneholder de minst 50 prosent fisk og skalldyr. Panerte fiskeprodukter får ikke Nøkkelhullet. Ekstrainformasjon: Ut fra et helsemessig synspunkt er det gunstig om forbruket av fisk, både mager og fet fisk, øker i befolkningen. Det er gode holdepunkter for at inntak av fisk, og spesielt fet fisk, er bra i forhold til hjerte- og karsykdommer. Fiskefett har en bedre fettsyresammensetning enn fett fra meieriprodukter og kjøtt. Enkelte fiskeprodukter, som for eksempel røkt fisk, kan inneholde mye salt. Det er derfor viktig å ikke overdreve forbruket av disse matvarene.
  • Kjerneinformasjon: Det finnes kriterier for både ferdige middagsretter pizza, piroger, paier og supper. Også ferdig innpakkede smørbrød, bagetter og wraps kan nøkkelhullsmerkes. Alle matvarer i disse kategoriene må inneholde en viss mengde frukt og/eller grønnsaker for å kunne få Nøkkelhullet. De har også lavere saltinnhold.
  • Kjerneinformasjon: Alle sorter frukt og bær som ikke er bearbeidet kan nøkkelhullsmerkes også når de ikke er emballert. Det er ingen krav til næringsstoffer i denne gruppen. Frukt- og juicekonsentrater samt syltetøy kan ikke få Nøkkelhullet på grunn av for høyt sukkerinnhold. Ekstrainformasjon: Frukt og bær er viktige kilder for kostfiber, vitaminer og mineralstoffer samtidig som de bidrar med lite energi. Helsemyndighetene anbefaler minst to porsjoner frukt og bær daglig pluss tre porsjoner grønnsaker. En porsjon kan som eksempel være en middels stor frukt eller 1-2 dl bær.
  • Kjerneinformasjon: Nøkkelhullet stiller både krav til minimumsinnhold av kostfiber og sammalt mel (fullkorn) og krav til maksimumsinnhold av fett, salt og sukker. Nøkkelhullsmerket brød skal inneholde minst 25 prosent fullkorn og knekkebrød minst 50 prosent fullkorn. Ekstrainformasjon: Kornvarer er en viktig kilde til energi, vitamin B1 (tiamin) og jern. Jo grovere brødet er, desto rikere er det på kostfiber, mineraler og vitaminer. Samtidig bidrar de med lite fett i kosten.   Sammalt mel er malt av hele kornet. Både fint og grovt sammalt mel har samme innhold av næringsstoffer. Å spise grove kornvarer med mye sammalt mel kan minske risikoen for hjertesykdom og diabetes, bidra til å opprettholde vektbalansen og motvirker forstoppelse.   Mange frokostblandinger inneholder mye fett og sukker. Dette gjelder særlig produkter som markedsføres mot barn. Velg derfor en nøkkelhullsmerket frokostblanding for å være på den sikre siden.
  • Barnemat kan ikke få Nøkkelhullet fordi innholdet i barnemat opp til 3 år er regulert i en egen forskrift. Nøkkelhullet skal bare finnes på produkter som er viktige i et sunt kosthold. Derfor kan ikke ”sunnere alternativer” innenfor snacks og godteri få merket. Begrunnelsen for at matvarer med kunstige søtningsmidler ikke kan nøkkelhullsmerkes, er at befolkningen ikke skal bli altfor vant til søt smak. I tillegg skal ordningen ikke bidra til økt bruk av søtningsmidler i basismatvarer.
  • Foliene 16 og 18 er rettet mot bransjen og leverandører . Bruk av Nøkkelhullet er forskriftsfestet for å sikre at fastsatte rammer og vilkår overholdes. Ved å fastsette en forskrift får myndighetene mulighet til å sanksjonere feil eller misbruk av Nøkkelhullet for å sikre ordningens troverdighet. Det er utarbeidet en veileder som utdyper forskriften. Veilederen finnes på http://www.nokkelhullsmerket.no/nokkelhull/for_bransjen/ Nøkkelhullet er et svensk, registrert varemerke som eies av Livsmedelsverket. Eieren av et registrert varemerke har enerett til merket. Merket skal være likt uansett hvor det forekommer og etterfølges av ®. Symbolet kan være grønt eller sort. Så fremt det er mulig, skal symbolet gjengis i den grønne fargen. Sort kan kun anvendes når det ikke er fargetrykk. Nøkkelhullet bør plasseres på forsiden av matvarens emballasje og kan gjerne plasseres flere steder på pakningen. Profilprogrammet finnes på http://www.nokkelhullsmerket.no/nokkelhull/for_bransjen/
  • Kjerneinformasjon: Nøkkelhullet kan brukes på plakater, hyllemerking, annonser, TV-reklame, informasjon på nettsider eller lignende for å gjøre forbrukeren oppmerksom på nøkkelhullsmerkede produkter. Skilt med Nøkkelhullet i inngangspartier og gangarealer er i utgangspunktet tillatt for å vekke kundenes oppmerksomhet mot nøkkelhullsmerkede varer. Dersom det brukes tilhørende tekst under merket på skiltet, bør teksten være formulert på en måte som henleder kunden til å se etter Nøkkelhullet. Teksten skal ikke kunne oppfattes som at alle varer i en seksjon eller eventuell i hele butikken er nøkkelhullsmerket. Ekstrainformasjon: Plakater og skilt over fiskedisker og i frukt- og grønnsaksavdelingen er tillatt, selv om ikke alle varer i disse avdelingene kan merkes med Nøkkelhullet. En slik opphengig av plakater forutsetter imidlertid at selve matvaren, hyllekanter, reoler eller tilsvarende merkes med Nøkkelhullet. Sopp eller krydder er eksempler på varer i grønnsaksavdeling som ikke kan få Nøkkelhullet. Det anses som villedende å henge opp reklamemateriell med Nøkkelhullet i avdelinger for godteri, snacks, is, drikke og lignende. Markedsføring med Nøkkelhullet i reklameaviser forutsetter at det er avbildet nøkkelhullsmerkede matvarer samt at matvarene finnes og er nøkkelhullsmerket i butikken.
  • Kjerneinformasjon: Helsedirektoratet og Mattilsynet har siden 2007 gjennomført flere forbrukerundersøkelser i forbindelse med sunnhetsmerking. Alle undersøkelser viser tydelig at forbrukere ønsker slik merking, og at de ønsker et enkelt positivt merke. Her vises resultater fra Opinions forbrukerundersøkelse fra oktober 2009 i forbindelse med evaluering av forbrukerkampanjen høsten 2009. Ekstrainformasjon: I 2008 ble det også gjennomført en forbrukerundersøkelse blant kvinner med ikke-vestlig bakgrunn (Sifo). Undersøkelsen viste at også denne gruppen av befolkningen ønsker sunnhetsmerking. Det kom tydelig frem at helsestasjoner og butikker er viktige kanaler for å spre informasjon om Nøkkelhullet
  • Mer informasjon om Nøkkelhullet finnes på www.nokkelhullsmerket.no Her ligger både informasjon for forbrukere og bransjen. Det er også mulig å laste ned eller bestille informasjonsmateriell.

Presentasjon+nøkkelhullet Presentasjon+nøkkelhullet Presentation Transcript

  • Nøkkelhullet – enkelt å velge sunnere
  • Disposisjon
    • Hva er Nøkkelhullet?
    • Målsetting
    • Hvilke matvarer kan merkes?
    • Kriterier i matvaregruppene
    • Riktig bruk av merket
    • Forbrukerundersøkelser
    • Mer informasjon
    • Oppsummering
  • Hva er Nøkkelhullet?
    • Nordiske myndigheters frivillige merkeordning for sunnere matvarer
    • Mindre fett, salt, sukker og mer fiber
    • Sammenligner matvarer innenfor samme gruppe
    • Finnes på ferdigpakkede matvarer og fersk fisk og skalldyr, frukt, grønnsaker og poteter
    • Utløser krav til næringsdeklarasjon
    • Forskrift med hjemmel i Matloven
    • Har eksistert i Sverige siden 1989
    View slide
  • Målsettingen med Nøkkelhullet
    • Bidra til et sunnere kosthold i befolkningen
    • Rask hjelp for forbrukere til å velge sunnere matvarer uavhengig av språk- og ernæringskunnskap
    • Stimulere til produktutvikling
    • Mulighet for økt samhandling og synergi mellom myndigheter, matvarebransje og forbrukerorganisasjoner
    View slide
  • Hvilke matvarer kan merkes?
    • Matvarer som er viktige i et sunt kosthold
    • Krav til minimumsinnhold av fiber og maksimumsinnhold av fett, salt og sukker innenfor 25 matvaregrupper
    • Kriteriene baseres på felles nordiske ernæringsanbefalinger
    • I noen produktgrupper er det også krav til minimumsmengde fullkorn og/eller frukt og grønnsaker
    • Kriteriene varierer ut fra relevans for matvaregruppene
    • Ferdigpakkede matvarer og ubearbeidet fisk, skalldyr, frukt, grønnsaker og poteter
  • Kostholdsråd
    • Minst tre porsjoner grønnsaker og to porsjoner frukt daglig
    • Velg kokte eller bakte poteter fremfor chips og pommes frites
    • Spis grove korn- og brødvarer og mer fisk
    • Velg magre kjøtt- og meieriprodukter
    • Velg myk vegetabilsk margarin eller olje framfor hard margarin eller smør
    • Velg gjerne nøkkelhullsmerkede matvarer
    • Kutt ned på inntaket av sukker, særlig i form av brus og godteri og vær varsom med salt
    • Vann er den beste tørstedrikk
  • Hvilke matvaregrupper inngår?
    • Meieriprodukter
    • Margariner og oljer
    • Kjøtt, fisk og produkter av disse
    • Ferdigretter
    • Frukt, bær, poteter, grønnsaker
    • Brød- og andre kornvarer
    • Vegetabilske produkter med samme bruksområde som meieriprodukter og kjøttprodukter
  • Meieriprodukter
    • fett høyst 5 g/100 g
    • natrium høyst 0,35 g/100 g
    6. Ferskost og tilsvarende produkter med tilsatt smak, som kesam eller kremost
    • fett høyst 17 g/100 g
    • natrium høyst 0,5 g/100 g
    8. Øvrige oster og tilsvarende produkter med tilsatt smak, som gulost eller blåskimmelost
    • fett høyst 5 g/100 g
    • sukkerarter totalt høyst 5 g/100 g
    • natrium høyst 0,1 g /100 g
    4. Produkter bestående av en blanding av melk og fløte (lettere produkter enn fløte, crème fraiche og rømme)
    • fett høyst 0,7 g/100 g
    • sukkerarter totalt høyst 9 g/100 g
    2. Yoghurt og syrnet melk med tilsatt smak - fett høyst 0,7 g/100 g 1. Melk og yoghurt uten tilsatt smak Vilkår Næringsmiddelgruppe
  • Vegetabilske produkter
    • fett høyst 17 g/100 g
    • mettede fettsyrer høyst 20 % av total fettinnhold
    • natrium høyst 0,5 g /100 g
    7. Ystet og modnet vegetabilsk pålegg hvor melkefettet er erstattet med vegetabilske oljer
    • fett høyst 5 g/100 g
    • mettede fettsyrer høyst 33 % av totalt fettinnhold
    • sukkerarter totalt høyst 5 g/100 g
    • natrium høyst 0,1 g/100 g
    5. Syrnede og ikke syrnede vegetabilske produkter, vegetabilsk crème fraiche eller cuisine
    • fett høyst 1,5 g/100 g
    • mettede fettsyrer høyst 33 % av totalt fettinnhold
    • sukkerarter totalt høyst 5 g/100 g
    • natrium høyst 0,04 g/100 g
    3. Havre-, soya- eller risdrikker Vilkår Næringsmiddelgruppe
  • Margariner og oljer
    • mettede fettsyrer høyst 20 % av totalt fettinnhold
    • natrium høyst 0,5 g/100 g
    10. Matoljer og flytende margariner og matfettblandinger, som olivenolje og solsikkeolje
    • fett høyst 41 g/100 g
    • mettede fettsyrer høyst 33 % av totalt fettinnhold
    • natrium høyst 0,5 g/100 g
    9. Mattfett og matfettblandinger og tilsvarende produkter med tilsatt smak, som lettmargariner Vilkår Næringsmiddelgruppe
  • Kjøtt og kjøttprodukter
    • fett høyst 10 g/100 g
    • sukkerarter totalt høyst 5 g/100 g
    13 A. Produkter fremstilt av minst 50 % kjøtt (muskelvev) eller lever/blod som kjøttkaker, pølser, skinke eller leverpostei - fett høyst 10 g/100 g 11. Kjøtt (muskelvev) og lever som ikke er bearbeidet som rå filet eller karbonadedeig. Vilkår Næringsmiddelgruppe
  • Fisk og fiskeprodukter
    • fett høyst 10 g/100 g
    • sukkerarter totalt høyst 5 g/100 g
    13 B. Produkter fremstilt av minst 50 % fisk, skalldyr, skjell og andre bløtdyr, som makrell i tomat, fiskeboller eller tunfisk i olje 12. Fisk, skalldyr, skjell og andre bløtdyr, som ikke er bearbeidet. Vilkår Næringsmiddelgruppe
  • Ferdigretter
    • høyst 30 % av energiinnholdet kan komme fra fett
    • renfremstilte sukkerarter høyst 3 g/100 g
    • natrium høyst 0,4 g/100 g
    16. Smørbrød, bagetter, wraps Basert på cerealier (25 % fullkorn) Minst 250 kcal per porsjon Minst 25 g frukt/grønt per 100 g
    • høyst 30 % av energiinnholdet kan komme fra fett
    • renfremstilte sukkerarter høyst 3 g/100 g
    • natrium høyst 0,5 g/100 g
    15. Piroger, pizzaer og andre paier enn dessertpaier Basert på cerealier (15 % fullkorn) Minst 250 kcal per porsjon minst 25 g frukt/grønt per 100 g
    • høyst 30 % av energiinnholdet kan komme fra fett
    • renfremstilte sukkerarter høyst 3 g/100 g
    • natrium høyst 0,4 g/100 g
    17. Supper Minst 150 kcal per porsjon Minst 25 g frukt/grønt per 100 g
    • - høyst 30 E % fra fett. Dersom produktet inneholder fisk med mer enn 10 % fett, kan energiinnholdet fra fett være høyst 40 %, dog kan produktet høyst inneholde 10 g annet fett enn fiskefett per porsjon
    • renfremstilte sukkerarter høyst 3 g/100 g
    • natrium høyst 0,4 g/100 g
    14. Ferdigretter (hovedmåltid) 400 – 750 kcal per porsjon Minst 25 g frukt/grønt per 100 g Basert på tallerkenmodell Vilkår Næringsmiddelgruppe
  • Frukt, bær, grønnsaker, poteter
    • - renfremstilte sukkerarter høyst 1 g/100 g
    • natrium høyst 0,2 g/100 g
    19. Poteter, rotfrukter, belgvekster og andre grønnsaker, som ikke er bearbeidet; de kan være tilsatt krydder, blansjert, tørket, kjølt, dypfryst, tint eller konservert i vann. Produktene kan være smaksatt med krydder. 18. Frukt og bær som ikke er bearbeidet; de kan være renset, skivet, kjølt, dypfryst eller tint. Vilkår Næringsmiddelgruppe
  • Brød og andre kornvarer
    • kostfiber minst 6 g/100 g
    24. Mel og gryn av cerealier 100 % fullkorn
    • fett høyst 7 g/100 g
    • renfremstilte sukkerarter høyst 10 g/100 g
    • sukker totalt høyst 13 g/100 g
    • natrium høyst 0,5 g/100 g
    • kostfiber minst 6 g/100 g
    23. Kornblandinger og frokostkorn som inneholder minst 50 % fullkorn
    • natrium høyst 0,04 g/100 g
    • kostfiber minst 6 g/100 g
    22. Pasta (ikke fylt) som inneholder minst 50 % fullkorn
    • fett høyst 5 g/100 g
    • sukkerarter total høyst 5 g/100 g
    • natrium høyst 0,2 g/100 g
    • kostfiber minst 6 g/100 g
    25. Grøt og grøtpulver som inneholder minst 50 % fullkorn - fett høyst 6 g/100 g - sukkerarter totalt høyst 5 g/100 g - natrium høyst 0,5 g/100 g - kostfiber minst 6 g/100 g 21. Knekkebrød og skonrok som inneholder minst 50 % fullkorn - fett høyst 7 g/100 g - sukkerarter totalt høyst 5 g/100 g - natrium høyst 0,5 g/100 g - kostfiber minst 5 g/100 g 20. Brød og brødmikser som inneholder minst 25 % fullkorn Vilkår Næringsmiddelgruppe
  • Matvarer som ikke kan merkes
    • Barnemat for barn opp til 3 år
    • Alkoholholdig drikke, syltetøy, juice, sauser, salatdressinger, majones, tørrmelk, nøtter, egg, brunost og prim
    • Godteri, sjokolade, is, pannekaker, kaker, snacks som potetgull og peanøtter
    • Matvarer med kunstige søtstoffer
    • Matvarer med for høyt innhold av industrielt fremstilte transfettsyrer
  • Bruk av merket
    • Bruk av Nøkkelhullet er frivillig, men når Nøkkelhullet brukes, skal kravene i forskriften* følges
    • Veileder som utdyper bestemmelser i forskriften
    • Mattilsynet fører tilsyn
    • Symbolet består av et hvitt nøkkelhull på enten grønn eller sort bunn. Symbolet skal etterfølges av et R-merke
    • Et eget profilprogram om den grafiske utformingen av symbolet er utarbeidet
    * Forskrift 17. juni 2009 nr 665 om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet
  • Bruk i markedsføring*
    • Hyllekantmerking kan brukes dersom matvaren er merket
    • I reklameaviser ol. sammen med merkede matvarer
    • Plakater og skilt i butikk
    • - sammen med merkede matvarer
    • - i fiskedisken og i frukt- og grønnsaksavdelingen
    • Feil bruk av Nøkkelhullet kan skje på forskjellige måter, som for eksempel merking av matvarer som ikke tilfredsstiller kriteriene, feil grafisk utforming av merket eller feil plassering av merket
    * Vurderes også ifht villedningsaspektet i Merkeforskriften § 5
  • Forbrukere ønsker Nøkkelhullet*
    • 84 % har hørt om eller kjenner til Nøkkelhullsmerket på matvarer.
    • 78 % oppgir at de helt sikkert eller sannsynligvis kommer til å kjøpe nøkkelhullsmerkede matvarer i fremtiden.
    • 42 % tror Nøkkelhullsmerket i stor grad vil gjøre det lettere å velge sunn mat.
    • 73 % svarer at Nøkkelhullet er kjennetegn på "et sunnere valg”.
    * Opinion undersøkelse, oktober 2009 på oppdrag fra Helsedirektoratet
  • Mer informasjon
    • www.nokkelhullsmerket.no
    • Forbrukerinformasjon
    • Forskrift og veileder
    • Profilprogram
    • Spørsmål og svar
    • Materiell
      • Brosjyre, plakater
      • Undervisningsopplegg for grunnskolen
      • PowerPoint-presentasjon
  • Oppsummering
    • Rask og enkel hjelp for forbrukere til å velge sunnere matvarer
    • Uavhengig av språk- og ernæringskunnskap
    • Omfatter matvarer som er viktige i et sunt kosthold
    • Myndighetene vil tilrettelegge for riktig bruk av merket og vise eierskap til merkeordningen i kommunikasjonen
    • Forbrukere ønsker å bruke Nøkkelhullet
    • www.nokkelhullsmerket.no