Presentasjon Fagdidaktisk Ikt Kompetanse Ln 180908

Erfaringer fra lærende nettverk i Oslo og Akershus

Kirsti Lyngvær Engelien, ILS, UiO

FAGDIDAKTIKK Kirsti Lyngvær Engelien, ILS, UiO

Digital kompetanse er ferdigheter,

kunnskaper, kreativitet og holdninger

som alle trenger for å kunne bruke

digitale medier for læring og

mestring i kunnskapssamfunnet.

( Digital skole hver dag , ITU 2005)

Digitalt innfødte og digitale immigranter

Vi følger to norske

ungdommer. Det siste

året har de bodd hvert

sitt sted - nå gir de

seg ut på hver sin

reise. Om seks uker vil

de møtes.

Jørgen :

” En lærer som har gjennomgått alle sidene i et

lærerverk føler at han har ryggdekning ved

skoleårets slutt.”

Eva:

” Ellers tror jeg at bruken av ikt styres av

lærerens kunnskaper og vilje til å ta i bruk ikt

som verktøy.”

En nasjonalstrategi i Program for Digital kompetanse

For å forstå og formidle erfaringer fra

praksis har vi valgt å beskrive 3 ulike

eksempler i lys av et felles rammeverk.

Dette rammeverket er spesielt egnet til å få

fram kompleksiteten i kravene til en

profesjonell lærer der

fagdidaktisk IKT- kompetanse

står i sentrum.

UMB

Et tverrfaglig samarbeid:

norsk, naturfag og samfunnsfag

Tema - bærekraftig utvikling

Gi lærerne og elever kompetanse i bruk av wiki

Aktivisere elevene gjennom felles kunnskapsbygging

Trening i samarbeid om å utvikle et kollektivt produkt

Arbeid med kritisk vurdering av kilder

Naturfaglæreren ønsket at elevene skulle gå fra passiv reproduksjon til å utvikle innsikt gjennom omforming av fagstoff i et tverrfaglig arbeid

Samfunnsfaglæreren ønsket at elevene skulle utvikle fagkunnskap med en vektlegging av kritisk vurdering og drøfting

Norsklæreren ønsket at elevene skulle utvikle innsikt i hvordan norskfaget kunne fungere som et verktøy i en felles prosessskriving

Naturfaglæreren ville gi elevene mer utfordrende oppgaver

Norsklæreren ville vektlegge vurderingskriterier og strammere føringer

Samfunnsfaglærerens fokus mot bruk av kildebruk

- ble et felles og samlende element

Lærerne ønsket å utvikle ny kunnskap og få erfaringer med bruk av Wiki

Et redskap for samarbeid

Et redskap for prosessskriving

Et redskap for faglig kunnskapsbygging

Elevene ville få utvidet sin digitale kompetanse

Lære å bruke en wiki

Lære å bruke digitale hjelpemidler til samarbeid

Lære å vurdere kilder

Utvikle en bevissthet i forhold til referanser

Wikien - en viktig rolle både som mulighet og begrensning i prosjektet

muliggjorde samarbeid og utvikling av

felles fagkunnskap

kjedelig design virket demotiverende

det var vanskelig å hjelpe elevene

fagkunnskap fra naturfag ble for dominerende - leksikalsk faktakunnskap

drøfting og diskusjon av etiske og samfunnsmessige aspekter ved bærekraftig utvikling ble lite synlig

for liten vekt på vurderingskriterier - som kunne balansert den opplevde skjevheten.

I et tverrfaglig samarbeidsprosjekt som tok i bruk ny teknologi for å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter og fagkunnskap på tvers av tre sentrale skolefag i K06

HiAK

et nytt fag ved alle yrkesfaglige utdanningsprogram

stort og viktig fag – 6 (vg1) + 9 (vg2) uketimer

skal gi elevene muligheter til å fordype seg i aktuelle lærefag

Innhold tilpasses lokalt og gjennomføres med både skoler, bedrifter og nettet som læringsarenaer

Opplæringen skal dokumenteres

underveis

De som skal ta imot elevene

som lærlinger må få vite hva elevene

har gjort og lært i faget

Faginnhold som er relevant på framtidige arbeidsplasser – og som forutsetter bruk av digitale verktøy i fagutøvelsen

Teknologi som støtter dokumentasjon, samhandling og vurdering på tvers av læringsarenaer. Tilgjengelig og aktuell både for bedrifter/arbeidsplasser og skoler

Pedagogisk tilrettelegging for læring tilpasset enkeltelever og mange ulike læringsarenaer

Må bedrifter lære seg å bruke læringsplattformer fordi elevene bruker det i skolen?

Er det hensiktsmessig i forhold til alle de data-systemene de allerede har på arbeidsplassen?

Er LMS godt nok egnet til å dokumentere praktisk yrkesutøvelse – i helse- og sosialfag?

Dokumentasjon av elevenes læring på arbeidsplasser krever arbeid med og bevissthet om både personvern, etikk og opphavsretter…

Men gjøres dette kløktig får eleven i alle fall hjelp til å utvikle digital dannelse!

Og så skal dokumentasjonen være tilgjengelig også når eleven har forlatt skolen..

Nødvendig i et komplekst praksisfellesskap med mange læringsarenaer:

skole, læringsplattform og arbeidsplass

for å lykkes med implementering av prosjekt til fordypning i K06

HiO

skape en IKT-plan med sterk forankring i Kunnskapsløftet

gi et overordnet styrings- og vurderingsdokumenter for elever og læreres IKT-ferdigheter

leste K06 på kryss og tvers for å identifisere IKT innhold

Eksplisitt

Potensielt

identifiserte hovedområder i IKT som ble uavhengig av fag

Tekstproduksjon, tallbehandling, digitalt bilde, digital lyd, informasjon og kommunikasjon

Involvere lærere med

fagdidaktisk IKT-kompetanse

for å

fordele ferdighetsmål på trinn

foreslå aktuelle digitale verktøy og nettressurser

Faguavhengige ferdighetsmål

Målark for hvert trinn

1-10

På et kommunalt nivå for å lykkes med implementering av K06 Kirsti Lyngvær Engelien, ILS, UiO

” Digital kompetanse er læraren sin

evne til å bruke IKT fagleg med

pedagogisk-didaktisk IKT-skjøn og

å vere bevisst kva dette har å seie

for læringsstrategiane og

danningsaspekta til elevane”

(R. Krumsvik, 2007).

KS - ”IKT og grunnopplæringen 2008 – 2012” Kirsti Lyngvær Engelien, ILS, UiO

Podcast & Vodcast Lærebok med kap. som Mp3 filer Arbeid med multimedia presentasjoner med lyd – f.eks. PP, Photostory, Moviemaker Arbeid med ulike lydprogrammer Kirsti Lyngvær Engelien, ILS, UiO