Your SlideShare is downloading. ×
Magnus boysen
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Thanks for flagging this SlideShare!

Oops! An error has occurred.

×
Saving this for later? Get the SlideShare app to save on your phone or tablet. Read anywhere, anytime – even offline.
Text the download link to your phone
Standard text messaging rates apply

Magnus boysen

287
views

Published on

BYROMMET SOM PREMISS FOR FORTETTING

BYROMMET SOM PREMISS FOR FORTETTING


0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
287
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0
Actions
Shares
0
Downloads
1
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

Report content
Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
No notes for slide

Transcript

  • 1. BUK-TAB-Konferansen 14.06.2011:BYROM SOM VERDISKAPENDE PREMISS FOR BYUTVIKLING OG FORTETTING Magnus Boysen Seniorarkitekt Plan- og bygningsetaten, Oslo
  • 2. Oslo er den raskest voksende byen i Europa:Fra Kommuneplanen 2008 – 2025: statusrapport 2010:Befolkningsøkning i Oslo: over 180.000 personer fra 2010mot år 2030 dvs til 768.000 i 2030Behov for 90 - 100 000 nye boliger - en stor del i GroruddalenRegulert boligpotensiale: 19000 boliger hvorav 14000 i indre byTotalt boligpotensial : 69.000 boliger hvorav 32.000 i indre by Boligbygging 2000 –2010 Foreløpig kjent ”potensial”
  • 3. Byrommet som premiss og merverdi for fortetting:Grøntareal og boligvekst:
  • 4. Byrommet som premiss og merverdi for fortetting:Kulturelt mangfold - Global appeal:NETTVERK AV UTEROM FORENERBOKVALITET OG LIVSFORMER.DETTE GIR BYUTVIKLING MERVERDIFRA STOREOFFENTLIGEPLASSER, PARKEROG GATEROMTIL DEN INTIME”LOMMEPARKEN”:
  • 5. Hvilke erfaringer kan vi oppsummere?FORTETTING: 1998 – 2010: PILESTREDET PARK,GRØNLANDSKVARTALENE, WALDEMARS HAGE, ETC:Pilestredet Park Stiklestadkvartalet Waldemars HagePilestredet Park Stiklestadkvartalet: Teaterplassen Akerselva
  • 6. NOLLI ROMA 1750: BYEN SOM BYGNINGER ELLER OFFENTLIGE ROM ? ARKITEKTUR: BESTÅR AV LIKEVERDIGE DELER : BYGNINGER OG UTEROMMET !Nolli definerte byensom det offentligerom ute og innei offentligebygninger.Dette er det urbanerommet i Roma.
  • 7. Byrommet: ”Bygulvet” som premiss forfortetting og byvekst: Allemannsbyen”BYGULVET” Kart over byens ”bygulv”
  • 8. BYBYGGING MED OFFENTLIGE UTEROMGIR BYUTVIKLING MERVERDI: Skal det private omkranses av Det offentlige rommet ? p p p p Grünerløkka, Manhattan off p p p p eller off Skal Det offentlige rommet innkapsles av det private ? p Skeidar, Pudong(Shanghai) ”off” p (Gated comunities & Cities) p
  • 9. Offentlig rom, torg og uterom er merverdiskaperUterom = MERVERDI, uansett sted og tettheti byutvikling: Bygulvet i BARCODE
  • 10. Byrommet som premiss og merverdi for fortetting:Parken som boligfortettingspotensial:Økning av boligpotensial = bygg nye parker !Eks.: Milano:Utbygging: trekkraft for nye grøntarealer og omvendt
  • 11. Byrommet som premiss og merverdi for fortetting:Akerselva miljøpark – katalysator for 6000 nye boliger
  • 12. Byrommet som premiss og merverdi for fortetting:KDP for torg og møteplasser• Behov for offentlige rom som sosial møteplass for kulturelt og etnisk mangfold, handel og spektakulære hendelser• Sikre at alle deler av byen får gode og allment tilgjengelige uterom med utforming som skaper identitet i bystrøket• Medvirkning fra bydel og lokale krefter• Særlig viktig for barn, unge og eldre• Trygge byrom/plasser og (trafikktrygge) forbindelser• Ett nytt torg i hver bydel innen 5 år
  • 13. Byrommet som premiss og merverdi for fortetting:Grøntplanen revideres og grøntområderregistreres
  • 14. Byrommet som premiss for fortettingENSJØ: Veiledende prinsipplan for det offentlige rom Østre parkdrag – Sentral Tverrforbindelse - Reguleringsforslag fra EBY: FØRST PLAN FOR GRØNT – SÅ BOLIGER !
  • 15. Byrommet som premiss og merverdi for fortetting:ENSJØ: Stålverksparken
  • 16. Byrommet som premiss og merverdi for fortetting: ”Gladenggata” Den nye paradegata på Ensjø Stram karakter med miljøprioritert gjennomkjøring, forretninger og attraksjoner Raust gatetverrsnitt (30 m) med god plass til trafikanter, vannkanal og grønt/trær•
  • 17. Groruddalen: 10 x ENSJØ = 10 x 7000 boliger ?5 x Ensjø
  • 18. Byrommet som premiss og merverdi for fortettingUtvikling av Grorud sentrum og stasjonsområde
  • 19. Kommunedelplan for Alna Miljøpark: Hølaløkka Alnaparken Gjenåpning langs terminalen Konsert i ”Alna Miljøpark”
  • 20. BREIVOLLNEW LOOK ? PLANPROGRAM - VPOR
  • 21. Kunstplan for permanent og temporær kunst i Almenningene i BjørvikaStrategiske grep:Satsing på temporære ogpermanente kunstuttrykk.Etablering av ”Kunsthall Oslo”:og ”Sukkerbiten”20 millioner NOK(eks. mva.)(i overkant av 1% avinvesteringsbudsjettet) til kunst.25% til temporær kunst og 75%til permanent kunst.
  • 22. Eivind / Jordleif FugleperspektivStasjonsalmenningen Bjørvika, Stasjonsallmenningen
  • 23. Stasjonsallmenningen Broen åpnet 09.04.2011 ! Knytter Grønland til Bjørvika og fjorden
  • 24. Akerselva åpnes under Eufemias gate
  • 25. Filipstad områderegulering – 7. juni 2011 Allmenninger og plasser
  • 26. ”Levende Oslo”: Ferdigstilte byrom Mai 2009: • Arbeidersamfundets plass • Jernbanetorget • Vinkelplassen – Majorstuen • St Olavs plass St Olavs plass:
  • 27. ARKITEKTUR ELLER BOLIGSTABLING?Hete debatter i 2000 tallet: Hva gjør vi ?
  • 28. FORSLAG TILUTEAREALNORMERNormer for felles leke- ogoppholdsarealer for boligbyggingi indre Oslo (høringsutkast 2011)Utarbeidet av Plan- og bygningsetaten iOslo, -
  • 29. EMPIRI : I dag: ikke skille mellom offentlige og private utearealer:I dag: 25% av boligarealet: ca 15 – 20m2 pr leilighet fordeles på:- private balkonger og private takterrasser- Ca 8 -12 m2 uteareal/leil blir areal på bakken som så brukes til uteboder/sykkelparkering etc.Resultat:Fellesareal ned til 4 –5m2/leilighetAltså: lite avklart og spesifisert hva som skal være FELLES UTEAREAL
  • 30. Utearealer = balkonger + private hager + fellesarealermellom husene = 25%,Men hvor er fellesareal for balspill?
  • 31. EMPIRI : PBE: Undersøkelse av 20 boligprosjekter i indre by med ca 4500 boliger: 2007 – 2008:
  • 32. Konklusjoner fra undersøkelsen av20 prosjekter med 4.500 boliger1. Barna får ikke uteplass for lek og ballspill i nye boligprosjekter. De minste barna (1–5 år) tilgodesees2. Uteareal for lek og ballspill må sikres i nærområdet, hvis tomteutnytting overstiger 250 - 300%3. Boligfortetting må skje innenfor større byområder for å sikre trafikktrygg tilgang for barn til utearealer4. Kvalitetskrav til utearealer må brukes tidlig – i skisseprosjektet
  • 33. Differensiering av utearealer:Definisjoner avutearealer somblir brukt i normen:MFUA:Minste Felles UteArealSFU:Samlet Felles UtearealSykkel- søppelboder påterreng regnes ikke med iutearealet hvis ikke disseelementene inngår ilekeutstyr, utforming avterreng m.m.
  • 34. Forslag til kvalitetsnormer for uteareal:• Arealnorm: krav til uteareal ut fra tetthet: Differensiert for fire områdetyper 1. Tettest: Kvadratur/Sentrum 2. Tett Knutepunkt/Sentrumsrand 3. Mindre tett Kvartaler/”Murbyen” 4. Åpnere Lamellbebyggelse/Byvillaer• Rommelighetsnorm Minstekrav til sol Avstander• Utformingsnorm – kvalitet Brukbarhet Vegetasjon Lekearealer
  • 35. Små og store uterom i sammenheng:SCHOUKVARTALET MED SAMMENSATTE UTEAREALER:Boligfortetting i etflerfunksjonelt kvartalmed samlet ogsammenhengendeuterom?Eller:Kandidat tilByboligaksjonens” Gråbeinpris”?•
  • 36. Tiedemannsfabrikken på Ensjø:Felt D 280 boliger
  • 37. Filipstad områderegulering:Normen anvendt på kvartalutforming:
  • 38. Kvartal på Sørenga:Utearealnorm som byformingsverktøy:

×