Johannes Ittens FargelæRe

Johannes Ittens fargelære Lær om hvordan Itten utforsket fargene og satte dem i system. Hvordan man blander dem og hvordan de påvirker hverandre.

Johannes Itten
Johannes Itten (1888-1967) var en sveitsisk maler og formgiver.
Han startet sin egen kunstskole i Wien, og underviste i flere år ved den kjente tyske høyskolen for arkitektur og formgivning, Bauhaus. Her innførte han et grunnkurs som var obligatorisk for alle studentene. Metodene hans var noe som ingen hadde sett før. Han klarte å få studentene til å eksperimentere fritt med form, farge og materialbruk. Dette ble veldig vellykket, og metodene hans danner fremdeles grunnlaget for moderne kunstutdannelse.
Samtidig som han var opptatt av å gi studentene grunnleggende materialkunnskap, oppmuntret han dem til å utvikle fantasien, blant annet gjennom spontan tegning.
Som maler arbeidet Itten med geometriske fargefelter. Han ville utforske farge. Han utgav flere bøker, deriblandt Kunst der Farbe i 1961.

Ittens fargelære
Ved å lese denne presentasjonen vil du bli kjent
med Ittens fargelære.
Du kan lære om:
Fargesirkelen
Fargekontraster
Fargeklanger

Fargesirkelen
Ittens fargesirkel har til sammen 12 farger som er plassert med like stort ”fargesprang” fra hverandre.
For å forstå Ittens fargelære er det nødvedig å forstå oppbyggingen av fargesirkelen med
3 primærfarger
3 sekundærfarger
6 tertiærfarger
og plasseringen av dem

Primærfargene
Det finnes tre farger man ikke kan blande seg fram til, og det er rødt, gult og blått. Disse fargene kalles primærfarger.
Her ser du primærfargenes plass i Ittens fargesirkel.

Sekundærfarger
Sekundærfarger får man når man blander to primærfarger
Her er primærfargene plassert i fargesirkelen Blå+rød = violett Gul+ rød = orange Gul+blå = grønn

Tertiærfarger
Tertierfarger blandes av primær og sekundærfarger.
Gul + orange = gulorange Rød + violett = rødviolett Rød + orange = rødorange Blå + grønn = blågrønn Gul + grønn = gulgrønn Blå + violett = blåviolett

Tertiærfargene plassert i fargesirkelen

Primærfargene Sekundærfargene Tertiærfargene

Ittens 7 fargekontraster
Farger forandrer seg med omgivelsene og de fargene de kommer sammen med. Derfor er det viktig å ha kjennskap til fargenes innbyrdes påvirkning for å forstå og arbeide med farger.
Itten beskrev sju fargekontraster som han definerte som synlige forskjeller som kan registreres mellom ulike fenomen.
Fargens egenkontrast
Komplementærkontrasten
Lys- mørk-kontrasten
Kald-varm-kontast
Simultankontrast
Kvalitetskontrast
Kvantitetskontrast

Denne kontrasten utgjøres av forskjellen mellom farger, og vises best når fargene brukes uten å være dempet med sort, hvitt eller andre farger.
Den sterkeste kontrasten får man ved å sette grunnfargene gul, rød og blå opp mot hverandre.

Komplementærkontrasten
I fargesirkelen vil de komplementære fargene alltid ligge lengst fra hverandre, diametralt overfor hverandre.
Gul mot fiolett, blå mot orange, grønn mot rød er komplementære farger.
Blir disse fargene blandet blir de grå.
Om en stirrer på en grønn flate over en tid og deretter flytter blikket over til et hvitt ark vil det dukke opp en rød ”flytende” flate på arket. Øyet vårt krever den komplementære reaksjonen for å skape fullkommen likevekt.

Lys- mørk-kontrasten
Hvitt og svart er den sterkeste kontrasten her, men det kan skapes utallige variasjoner ved å velge ulike gråtoner og farger.
På fargesirkelen er gult den lyseste fargen og fiolett den mørkeste, de skaper den største lys-mørke kontrasten mellom kulørte farger.

Kald-varm-kontast
Kald- varm kontrasten er den mest uttrykksterke kontrasten.
Oransje, gul og rød kalles de varme fargene mens blå og grønne toner er kalde.
Vi forbinder de varme fargene med ild og sol mens de kalde knyttes mot is og kulde. Men en farge kan oppfattes som kald i en sammenheng og varm i en annen avhengig av fargen den plasseres mot. Fiolett som er en rødblå farge oppfattes vanligvis som kald, men om den plasseres sammen med en mer blåaktig farge, vil den oppfattes som varm.
Ved hjelp av varme og kalde farger kan en få frem volum, avstand og nærhet, lys og skygge.
I stripen til høyre er det oransje som dominerer og skaper et varmt uttrykk, i den til venstre gjør hovedmengden av blå at stripen virker kald.

Simultankontrast
En farge blir ulikt påvirket av fargene i dens omgivelse.
Om en setter to farger sammen vil de se forandret ut i forhold til hvordan de så ut når de sto hver for seg.
Det skjer egentlig ingen forandring med selve fargen men opplevelsen av fargen forandrer seg.

Kvalitetskontrast
Motsetningen mellom mettede, strålende farger og matte uklare farger kalles kvalitetskontrast. De ulike fargene vil miste sin fargestyrke om de blir iblandet svart eller hvitt. Dette skjer også om fargen blir iblandet sin komplementærfarge. Dette kalte Itten kvalitetsendring.
Om du blander hvitt i en ren farge vil det skje ulike forandringer med dem, f.eks -Rød vil få en blålig nyanse -Gul vil bli kaldere -Fiolett forandrer mest karakter og vil bli lett og luftig.
Om du blander svart i en ren farge vil dette skje: -Gul vil miste sin intensitet og få et grønnlig preg -Fiolett blir dyster, det lille lyset den hadde blir borte -Rød kan fort bli rødbrun.
Her ser du grått blandet inn i en ren rød, den mistet fort sin intensitet og fikk et rødbrunt preg

Kvantitetskontrast
Dette er kontrasten mellom mengder eller størrelser. Når vi ser på fargene har de ulik ”vekt eller størrelse”, de har forskjellig lysintensitet.
Gult tar f. eks. større plass, større oppmerksomhet, gjør mer av seg en grønn, og om en ønsker harmoni i et bilde må en ha mindre mengde gul en grønn for å finne likevekt.
Johann Wolfgang von Goethe(1749-1832) gav i 1810 ut sin fargelære der han beskrev fargenes intensitet .
Han mente gult hadde en intensitet på 9, mot fiolett som hadde en intensitet på 3. Dette vil si at i et blide bør ha en mengdeforskjell på fiolett og gult på 3:1 for å skape en harmonisk sammensetning.
Videre har grønn og rød en intensitet på 6 og like deler av disse fargene vil dermed harmonere.
Oransje har 8 og blått 4 og dermed bør et bilde inneholde dobbelt så mye blått som oransje.

Kontrastene i en fotball
Kvantitetskontrast
Komplementærkontrasten Lys- mørk-kontrasten
Kald-varm-kontast
Simultankontrast
Kvalitetskontrast

Fargeklanger
Itten beskriver i sin fargelære farger som sammen danner harmoniske fargeklanger. Om en bruker fargesirkelen som utgangspunkt finner en på en enkel måte fram til hans klanger.

Treklang
Om du klipper ut en likesidet trekant som berører den gule, røde og blå fargen i fargesirkelen peker spissene nå ut en treklang.
Disse fargene gir sammen det sterkeste uttrykket du kan oppnå. Vet du hvorfor? (tips:egenkontrast)
Dreier du på trekanten finner du flere treklanger.

Firklang
Klipper du ut et kvadrat som passer i sirkelen vil hjørnene peke ut en firklang. Om firklangen består av gul, rødorange,fiolett og blågrønn vil den være harmonisk og ha styrke, men ikke samme styrke som treklangene.
Du kan også lage en firklang med et rektangel. Denne firklangen blir også harmonisk men vil gi mindre styrke enn en firklang ut fra kvadratet.

http://www.slideshare.net	129
http://vg2iua.blogspot.com	107
http://jorunno.blogspot.com	74
http://www.jorunno.blogspot.com	18
http://digittoday.wikispaces.com	12
https://fronter.com	5
http://d-kunstkultur.blogspot.com	3
http://www.vg2iua.blogspot.com	2
http://farge.harkestad.nl	2
http://us-w1.rockmelt.com	2
https://www.itslearning.com	1
http://designoghandverklosa.blogspot.com	1

Johannes Ittens FargelæRe

by jorunn oseng on Mar 27, 2008

Accessibility

Categories

Upload Details

Usage Rights

12 Embeds 356

Statistics

Johannes Ittens FargelæRe — Presentation Transcript