• Share
  • Email
  • Embed
  • Like
  • Save
  • Private Content
Metaforer i GUI kan kastes! (Eller "flyttes til papirkurves")
 

Metaforer i GUI kan kastes! (Eller "flyttes til papirkurves")

on

  • 952 views

Metaforer stammer fra de alle første gui’ene, for eksempel Macintosh og Xerox Star fra 70-80-tallet. For at folk uten forkunnskaper om data skulle kunne ta de i bruk ble metaforer brukt for å ...

Metaforer stammer fra de alle første gui’ene, for eksempel Macintosh og Xerox Star fra 70-80-tallet. For at folk uten forkunnskaper om data skulle kunne ta de i bruk ble metaforer brukt for å forenkle det. Trolig var metaforer en viktig grunn til at vi i dag har personlige datamaskiner som folk flest kan bruke. Men har vi nå kommet dit at de er til byrde mer enn de er til nytte?

Statistics

Views

Total Views
952
Views on SlideShare
952
Embed Views
0

Actions

Likes
0
Downloads
1
Comments
0

0 Embeds 0

No embeds

Accessibility

Categories

Upload Details

Uploaded via as Adobe PDF

Usage Rights

CC Attribution License

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment

    Metaforer i GUI kan kastes! (Eller "flyttes til papirkurves") Metaforer i GUI kan kastes! (Eller "flyttes til papirkurves") Document Transcript

    • © Steria Slide 1
    • Metaforer stammer fra de alle første gui’ene, for eksempel Macintosh og Xerox Star fra 70-80-tallet. For at folk uten forkunnskaper om data skulle kunne ta de i bruk ble metaforer brukt for å forenkle det. Trolig var metaforer en viktig grunn til at vi i dag har personlige datamaskiner som folk flest kan bruke. Men har vi nå kommet dit at de er til byrde mer enn de er til nytte? Metaforer gjør at vi “lærer” GUI enklere. ”Å, en søplebøtte, det vet jeg hvordan funker”. Men økt læringseffekt hjelper bare første gangen. Her følger en rekke eksempler på hvordan gui gjør ting vanskeligere å bruke fordi de begrenser funksjonaliteten og går ut på dato. © Steria Slide 2
    • Metaforer i et nøtteskall. Et skjermbilde fra et e-postprogram, medio 90-tall. Kombinasjonen ikon+tekst gir best forståelse i Gui sier folk. Åja? Hva er egentlig relasjonen mellom et forstørrelsesglass og et databasesøk? Konvolutter, hva har det med e-post å gjøre? Postkasser? (Slike postkasser mistenker jeg for å være et amerikansk fenomen) Papirkalender? © Steria Slide 3
    • Disketten er det universelle symbolet som betyr ”lagre” Men disketter er ikke i bruk lengre. Metaforer blir gamle og vil raskt bli uforståelige når yngre brukere skal lære. - Når sist sleika du på et frimerke? - Åpnet en mappe og la inn et fysisk ark? - Brukte blyant og viskelær? Skjermbilde fra MS Office 2007. Menyen er fullspekket med metaforer vi tar fra fysiske gjenstander som ikke brukes lengre. Diskett fra http://www.psdgraphics.com © Steria Slide 4
    • Operativsystemet Magic Cap, utviklet av General Magic 1994-1997 Lansert for Sonys ”Magic Link” i 1995. Her ser vi et faktisk skrivebord, komplett med kalender, telefon, skuffer osv. Og en søplebil, hva nå det skal bety. Skrivebordet er en av de mest gjennomgående metaforene i dagens PC’er. I Magic Cap ser vi tydelig begrensningene det gir å følge metaforen slavisk. Legg merke til innboksen med to brev. Hvor begrensende er ikke denne? Hvor mange e-post har du i din inbox? Hvordan skulle denne sett ut for å realistisk representere 100 uleste e-post? © Steria Slide 5
    • Magic Cap, utviklet av General Magic 1994-1997 For å gjøre andre ting enn det som naturlig passer inn i skrivebordsmetaforen må du navigere ut i korridoren, utenfor kontoret. Her finner man bla. game room osv. For å finne internett må man ut av bygningen og ut på gata (!) © Steria Slide 6
    • En annen vanlig metafor vi bruker uten å tenke over det er ”Home” Et klassisk eksempel fra 90-tallet er Microsoft ”Bob” startskjermbilde hvor Home-metaforen gjennomsyrer hele programmet. Hunden ”Rover Retriever” tilbyr sin hjelp, før du går inn i ”ditt hjem” © Steria Slide 7
    • Microsoft Bob ”home screen”, altså ”ditt hjem” – bokstavelig talt. Her er ”home” metaforen strukket så langt det går men det blir ikke enkel GUI av den grunn. Hva er programmer og hva er staffasje? © Steria Slide 8
    • Bikkja lever enda i WIN XP. Men heldigvis er metaforbruken tonet ned i moderne operativsystemer, og ved å kvitte seg med unødvendige metaforer er de lettere å lære. © Steria Slide 9
    • Skjermbilder fra overdreven metaforbruk i iPhone Apple, i sin iver etter å skape fotorealistisme og ha en tiltalende GUI går noen ganger for langt i sin metaforbruk. I 2010 er fysiske bokhyller uverdig en moderne tøtsj-skjerm GUI. iBooks– som ble lansert i 2010 – har en begrensende metafor – på samme måte som en fysisk postkasse for e-post. © Steria Slide 10
    • Når det brukes en notatblokkmetafor er det bare naturlig at det som skrives forblir der til jeg tar det bort – akkurat som med penn og papir. © Steria Slide 11
    • Å betale regninger på nett – for å lette overgangen mellom papirgiro og nettbank har interaksjonsdesignere utformet webskjema med giro- metafor. Dette er begrensende nå som papirgiro blir sjeldnere og sjeldnere og vi vet mye bedre hvordan vi kan utforme feilforebyggende og effektive webskjema. © Steria Slide 12
    • Marc Jacobs, et nettsted som kan sees på nett den dag i dag bruker gjennomgående en varehusmetafor, komplett med personale som hjelper deg, og… © Steria Slide 13
    • … du må klikke på heisen for å komme hit, hvor du kan se alle ”etasjene” i ”varehuset” som du kan navigere i © Steria Slide 14
    • Et eksempel som begrenser oss veldig er side-metaforen som henger igjen fra da internett kun var hyperkoblede dokumenter. ”Side” henspeiler på bøker, som en samling enkeltsider. Å bruke begrepet side begrenser oss på svært mange måter, det antyder at det er sekvensielt (1-2-3 osv), at det er begrenset med plass på ”en side” osv. © Steria Slide 15
    • © Steria Slide 16
    • Som vi har sett er metaforer stort sett et onde. Men kan vi lage GUI som er fri for metaforer, og vil det blir noe bedre? © Steria Slide 17
    • Storm.no bruker en konvensjon for å vise tid, dager bortover, timer nedover. Det er på samme måte som kalenderen din i Outlook, eller timeplanen du hadde på skolen. Skoletimeplanen brukte vi som metafor i prosjektet for å beskrive hvordan tid skulle vises. Prosjektet diskuterte dette ganske mye, bla. om det var noen grunn til at tid skulle vises i to akser. Resultatet er enklere enn en grid (timeplan eller kalender) men den grunnleggende måten å vise tid i dager og timer er beholdt. © Steria Slide 18
    • På Yr vises tidspunkt på dagen bortover og dagene nedover, en dag med tre tidsenheter pr. rad. Det er ingen grunn til at det er mindre riktig enn Storm, men det er viktig å merke seg forskjellen. Ikke alle forstår tid på samme måte så dersom det ikke begrenser deg kan det være nyttig å basere seg på en metafor. Tenk selv: hvordan vises et døgn? Bortover, nedover eller som en sirkel? Hva med et år? Har gamle papirmodeller som kalendere og timeplaner gitt oss en begrensning? Vil fremtidige generasjoner ha samme mentale modell som oss med tanke på tid? © Steria Slide 19
    • God metafor som ikke går ut på dato? Animert eksempel på gardin-metaforen i SPK saksbehandlingsystem. Begrepet ”gardin” ble brukt for å forklare hvordan informasjon trekkes frem og vises over noe annet. Et vellykket forsøk på å fri brukerne fra sidemetaforen. Når ”gardinen trekkes for” gir det en annen visning for samme person i saksbehandlingsystemet. © Steria 20
    • Google’s vs. Windows kalkulator. Her kan man sammenligne bruk av samme funksjonalitet, med og uten metafor. For å illustrere et tidligere poeng er windowskalkulatoren, for de som har hatt en kalkulator som ser slik ut, enklere å lære mens google calculator er mer fleksibel når den først er lært. En gui-kalkulator har klare begrensninger for hvor mange funksjoner den kan ha. Hvis windows-kalkulatoren skulle hatt like mange funksjoner ville det kreve mange flere knapper og kontroller som ville gått på bekostning av enkelhet. Men er løsningen å ikke ha noe GUI? © Steria Slide 21
    • Idiomatisk læring er bedre enn metaforisk læring. Alan Cooper har kalt fenomenet Idiomatisk læring fordi det er sammenlignbart med idiomer i språket vårt som for eksempel ”midt i blinken” eller ”Storm i vannglass”. Betydningen av idiomer er ofte noe annet enn ordene skulle tilsi, likevel forstår vi dem intuitivt og har vi først lært ett idiom glemmer vi aldri betydningen av det. Eksempler: - Mus: Navn og utseende forteller ingenting om hvordan den virker, men det er utrolig lett å lære å peke på noe. - blå understreket tekst, som ikke tilsvarer noe i den fysiske verden men som vi raskt lærer hva betyr. - E-post emner i fet skrift er ulest er alle ting vi har lært én gang og husker for alltid på samme måte som språklige idiomer. Apropos e-post: Er det noen som vet var ”CC” står for? Det er opprinnelig en metafor for ”Carbon Copy” som betyr kopi laget med ”blåpapir”. Blåpapir brukes ikke lengre men likevel forstår folk hva ”CC” er – man lærer det kun én gang, uten at det er nødvendig å kunne metaforen. © Steria Slide 22
    • Magi som metafor kan gjøre ting enkelt å lære, fordi vi slipper mange av de metaforiske begrensningene som fysiske ting har. Vi er vant til å få forklart ting med magi. For å spare barna våre for detaljene om hvordan de ble til, sier vi for eksempel at de kom med storken. © Steria Slide 23
    • Det er mye vi som brukere ikke har behov for å vite hvordan fungerer. Oppkoblede dingser (Norsk begrep for ubiquitous computing) gjør at de har egenskaper langt utover det som vi forventer. Det er enklest å forklare med magi. For alt vi vet, så kan de godt være magiske fordi vi ikke ser hva som skjer med den trådløse kommunikasjonen dingsene i mellom. Bilde: ”Siftables”. Smarte klosser som forandrer egenskaper avhenging av plassering i forhold til hverandre, laget av http://sifteo.com/ © Steria Slide 24
    • © Steria Slide 25
    • Jeg er Seniorrådgiver for brukervennlighet og design i Steria i Oslo og har jobbet der siden 2008. © Steria Slide 26
    • Takk for meg! Spør meg gjerne om GUI på Twitter: @jonwold © Steria Slide 27
    • Referanser © Steria Slide 28