Kunnskapsstrukturer Kap 9 Elevens Verden, Imsen

KUNNSKAPS- STRUKTUR OG KONTEKST KAP. 9 ELEVENS VERDEN GUNN IMSEN

KUNNSKAP
Se sammenhenger
Konstruere sammenhenger ved hjelp av språk og symboler
Ordne blokker med kunnskap i forhold til hverandre

BRUNERS STRUKTURBEGREP og tanken bak spiralprinsippet
” Å forstå strukturer er å forstå hvordan ting henger sammen.”
Setter fokus på ”basic ideas”, for å sette lærestoffet i et strukturert mønster. Gunstig med tanke på hukommelse, forståelse, og anvendelse.
Lærestoffet kan gies en form som harmonerer med elevens utviklingsnivå. En og samme ide kan gjentas flere ganger etter som barnet blir eldre, bare i en mer avansert form.
Bruners berømte tese: ” Et hvilket som helst fag kan undervises effektivt på en intellektuelt redelig måte, til et hvilket som helst barn, på et hvilket som helst utviklingstrinn.

SPIRAL PRINSIPPET bygger på fagsentrering
Motiv: Styrke den teknologiske utviklingen ved å høyne nivået på kunnskapene i naturfag og matematikk i skolen mot slutten av 50-tallet.
Politiske motiver og psykologiske begrunnelser går ofte hand i hand.
Ble innført i norske skoler på slutten av 60-tallet.
Sentralt står hypotetisk-deduktiv metode, (hypotese-undersøkelse-konklusjon) kan stimuleres gjennom discovery learning : hypoteser- eksperimentering- konklusjoner.
Bruner forener fag og vitenskaps orientert strukturering med aktivitetspedagogikkens tanke, om at barnets læring primært må være selvregulert.

SVAKHETER VED SPIRALPRINSIPPET
Hvis spiralen snurrer for fort blir resultatet det motsatte av intensjonen som er oversikt og struktur.
Strukturene blir overleverte produkter, ikke elevenes egne konstruksjoner.

BRUNERS SYN PÅ STRUKTURBEGREPET
KUNNSKAPEN I SEG SELV HAR STRUKTUR (BASIC IDEAS)
DISSE DANNER NATURLIGE UTGANGSPUNKTER FOR ORGANISERING AV INDRE STRUKTUR
DEN YTRE FORMEN KAN VARIERE ETTER ALDER PÅ BARNET (SPIRALPRINSIPPET)
SPRÅKET SOM REDSKAP: TALSMANN FOR DISCOVERY LEARNING

GAGNES LÆRINGSHIERARKIER: Læring i et hierarkisk avhengighets forhold
Signallæring
Stimulus-responslæring
Læring av lengre S-R sekvenser
Verbale assosiasjoner
Diskriminasjonslæring
Begrepslæring
Prinsipp- og regellæring
Læring av kognitive strategier
Gagné læringshierarki: All ny læring står i et hierarkisk forhold til ting som er lært fra før. Han ser for seg kunnskapsstrukturen, bygget opp som en mur, murstein oppå murstein. Begrepslæring går ut på ifølge Gagné ”Å la et verbalt utrykk (ord) stå i stedet for en gruppe ting eller hendelser som har noe til felles”. Kunnskapen splittes opp i enkeltkomponenter.

HOVEDTREKK VED GAGNES TEORI: (mursteinsprinsippet)
Kunnskap bygges opp systematisk fra grunnen omtrent som murstein legges oppå hverandre i en mur.
Analyserer og splitter opp lærestoffet ned til enkle kunnskaper og ferdigheter, og bygger videre på denne grunnmuren.
Hvert element i hierarkiet kan identifiseres som en av de 8 læringstypene.

Mursteinsprinsippet: noen kritiske merknader:
Skolelæring består av mange utporsjonerte kunnskapsdrypp. Skal dryppene resultere i læring må de føye seg inn det reservoar av kunnskap eleven har fra før og blande seg med den.
Et poeng da er at den logiske, forhåndsstrukturerte kunnskapen ikke alltid gjør det. Den blir liggende utenpå som overflatisk, isolert kunnskap, som en fremmed verden for seg selv. Den preller av som vann på gåsa.

BEGREPSLÆRING OG PRINSIPPLÆRING (BRUKES I SKOLESAMMENHENG)

GAGNES BEGREPSLÆRING og de metodiske holdepunkter:
ABSTRAHERING: Kunne trekke ut felles egenskaper og ignorere ulikheter.
SYMBOLISERING: Sette navn på felles egenskaper.
DISKRIMINERING: Skille hva som hører med til begrepet og hva som ikke hører med.
GENERALISERING: Å kunne overføre begrepskriteriene (de felles egenskapene) til nye situasjoner. Å kjenne igjen begrepet.

FØRST KOMMER ORDET OG BEGREPET, DERETTER FYLLES DET GRADVIS MED INNHOLD (EN TEORI SOM ER KRITISERT AV NYERE TEORIER)
Det er av avgjørende betydning at elevene lærer å ta i bruk de verbale merkelappene, utaler ordene for begrepene.
Magne Nyborg pioner av verbal mediering (øve opp språket under begrepstrening ved at barnet stimuleres til å uttale ordene selv). Metoden kobles sammen med behavoristisk læringstradisjon (belønningsteknikker).

” BARNA HAR BEGREPER PÅ ET INTUITIVT NIVÅ- FØR DE MESTRER LOGIKKEN” Hvordan kan vi utnytte dette i skolen? I matematikk undervisningen er det viktig at begrepsforståelsen vokser fram fra elevenes egne erfaringer med ting, som så bearbeides gjennom elevenes eget språk og utvikles videre til det matematiske abstrakte språket. Det betyr at læreren må bygge undervisningen på det som ”fanges opp” i elevenes uttrykk, og i mindre grad lage kunstige, ferdigstrukturerte ”eksempler” på forhånd. Vi må bruke barnas eget språk.

PRINSIPP LÆRING og betingelser for denne læring:
Loven om førnødvendig læring: Enkelt begrepene som inngår i prinsippet må være lært på forhånd. (Grunnlaget må være i orden før man går videre.)
Svikt i forkunnskaper slår ulikt ut: Flinke elever kan lettere slutte seg til det som mangler ut fra sammenhengen.
Svake elever har to muligheter: Enten pugge lærestoffet uten forståelse, eller gi opp.

VERTIKAL OVERFØRING AV LÆRING
Overføring: En del av læringsprosessen
Positiv overføring: læring fremmes som følge av læring fra en tidligere situasjon
Negativ overføring: Læringen hemmes som følge av noe en har lært tidligere.
Vertikal overføring: finner sted når tidligere lært kunnskap danner byggesteiner for videre læring. Slik som Gagnes kunskapshierarkier. Vi snakker om progresjon i læring.
Progresjon er nødvendig for læring: Støttes av Piaget (likevektsprinsipp) og Vygotsky (den proksimale sonen)

PROGRAMERT UNDERVISNING:
Preprodusert undervisning i form av hefter, multimedieopplegg (lydbånd, film, osv.)
Nært knytter til Skinner fordi hver enhet skulle læres etter prinsippene for operant betinging.
Fungerer hovedsakelig i dag som supplement til annen undervisning fordi: elevene kjedet seg, og de sosiale kvalitetene ble borte i denne formen.

MESTRINGSLÆRING: (mastery learning)
Hoved ideen her er at eleven må lære hver enkelt byggekloss i progresjonsplanen før en går videre.
Forutsetninger her er at elevene får nok tid.
Denne metoden viser til gode resultater, det forekommer ikke huller i kunnskapene.

DATASTØTTET UNDERVISNING:
Bygd opp etter prinsipper som ligner de som ligger til grunn for programmert undervisning. Men det er også laget programmer som stimulerer kreativitet og induktive læringsformer både i naturfag og språk fagene.
Er et tjenlig hjelpemiddel i spesialundervisning.
Det er viktig å huske at: all læring bør skje i et stimulerende sosialt miljø med muligheter for aktivitet og utfoldelse.

Noen ”sider” ved datastøttet undervisning:
Å satse på slik læring i stor målestokk vil bidra til å øke sosiale og kulturelle forskjeller mellom elevene.
Flere gutter enn jenter drar nytte av skolens dataundervisning. (Ikke nødvendigvis negativt) Jenter bruker data som kommunikasjon. Gutter mest som underholdning. (Her er det noe som ikke stemmer!)
Det kreves en viss grad av struktur i kunnskaper på forhånd.

GAGNES SYN PÅ STRUKTURBEGREPET
SPLITTER OPP KUNNSKAPEN I ENKELT KOMPONENTER
EN HIERARKISK LÆRINGSSYKOLOGI SOM ENDER OPP I SAMMENSATTE REGLER OG PRINSIPPER
OVERFØRINGEN FRA NIVÅ TIL NIVÅ OPPOVER I HIERARIKET TAS FOR GITT HVIS HVER BIT ER LÆRT SKIKKELIG
BIT FOR BIT LÆRING(BOTTOM UP SYSTEM)

AUSUBEL OG MENINGSFYLT VERBAL LÆRING
Struktur er for Ausubel både et indre kognitivt anliggende og et ytre kognitivt anliggende.
Indre kognitivt: psykologisk organisering
Ytre kognitivt: logisk organisering
Ausubel ”meningsfylt verbal læring”: Samsvar mellom lærestoffets struktur og elevens struktur er helt essensielt for at det skal skje meningsfylt læring. Han hevder at språket er en vesentlig formidler i undervisningssammenheng. Lærestoffet i seg selv kan gis en form som passer til elevens utviklingsnivå.

MENINGSFYLT VERBAL LÆRING: (To betingelser må oppfylles)
Lærestoffet må være tilrettelagt slik at det er samsvar mellom lærestoffets struktur og elevens struktur. (Potensiell mening)
Vi må arbeide for at elevens kognitive strukturer inneholder forankringspunkter for det nye stoffet. (Psykologisk mening)

Språket vår felles plattform
For å gjøre møtet mellom nytt stoff og elevens struktur mulig må dette bygge på felles begreper.
Begrepene representerer den felles plattform av intersubjektivitet som er nødvendig for at formidling av kunnskap skal være mulig.
Språket former tanken, sier Ausubel, og er (på linje med Bruner og Vygotsky) derfor eksponent for meningsfylt, verbal læring.

ADVANCED ORGANIZERS
Begrepet lanseres av Ausubel og innebærer at:
Før vi presenterer et nytt emne, må læreren gjenoppfriske relevant stoff og poengtere sammenhengen stoffet hører hjemme i, slik at elevenes kognitive struktur er parat til å ta i mot det nye stoffet.
Tjener til å danne en kognitiv bru mellom ny informasjon og de kunnskapsstrukturene eleven har fra før.
Læreren bygger denne brua gjennom verbal formidling.

AUSUBEL’S SYN PÅ STRUKTURBEGREPET
SOM BRUNER STARTER AUSUBEL MED DE MEST OMFATTENDE IDEENE
LEGGER IKKE BARE VEKT PÅ HELHETEN MEN OGSÅ SAMMENHENGEN
BRUKER SOM BRUNER SPRÅKET SOM REDSKAP I UNDERVISNINGEN
HOLDER FAST VED VERBAL FORMIDLING SOM EN NATURLIG FORMIDLINGSFORM (LIGGER NÆRMERE OPP TIL VYGOTSKY)
HELHETSLÆRING ( TOP DOWN SYSTEM )

INDUKTIV METODE (INQUIRY LEARNING)
Inquiry learning- undersøkende læring
Konkrete situasjoner-Abstrahering og generalisering- Formulering av regel
Metoden tilfredsstiller kravet om at elevene skal være aktive, oppleve problemer og finne ut av tingene på egen hånd.
Metoden er tidkrevende, og man står ofte overfor problemet at elevene ikke skjønner hva det går ut på.

DEDUKTIV METODE
Formulering av regel- Forklaring og eksempler Anvendelse i oppgaver
Metoden er mindre tidkrevende
Innebærer muligheter for bygging av kognitive bruer gjennom verbal formidling
Åpner for mekanisk læring uten forståelse
Elevene blir passive og reseptive (Piaget kritiserer dette)

Novak og Govin’s tankekart ”concept map” (1984)
En forlengelse av Ausubel’s meningsfylt læring
En skriftlig nedtegning av begreper og fakta som oppleves relatert for eleven.
Skaper visuell oversikt over egen struktur
Nyttig utgangspunkt for videre bearbeidelse
Bindeledd mellom eleven og den ytre kunnskap representert som symboler.
En direkte anvendelse av struktur tenkning.

JAMES MURSELL: betydningen av kontekst
Konteksten blir kulisser rundt den strukturerte undervisningen
Konteksten er ikke kulisser, men elevenes virkelighet (miljøet rundt elevene utenfor og på skolen) Den samlede kontekst
Situasjonen har struktur (gangen i en undervisning) dette er konteksten undervisningen foregår i. Klasserommet som kontekst.
Elevenes privatstruktur: Barn oppfatter omverdenen gjennom strukturer. Alle har sin egen organisering av omverdenen.

TOLKNING UT FRA HELHETER
Margareth Donaldson: hver minste situasjon i klasserommet tolkes i lys av den sosiale situasjon der og da, og i lys av den private struktur
( kunnskaper eleven bringer med fra sitt liv utenfor skolen)

LTG (LESNING PÅ TALENS GRUNN)
Elevens verden brukes i undervisningssammenheng
Barna lærer å lese gjennom det de selv har skapt
De alfabetiserer og arkiverer sitt eget materiale
Man kan tilrettelegge for bruk av egen dialekt og egne språkformer
Samsvar mellom hjem og skole

LOKALSAMFUNNS RELATERT UNDERVISNING
Lofotprosjektet (pionerprosjekt for nærmiljøorientert undervisning)
Bryter ofte med normer fra sentrale myndigheter og lærerplanpraksis.
Kontekstrelatert undervisning betyr ikke at lærestoff og undervisning blir uten struktur.
Hva vinner vi ved å knytte skolelæringen mer tilelevenes eksistensielle verden, og hva taper vi ved å endre de gamle fagstrukturene i skolen?

Bruners modell Gagnes modell Ausubels modell

DIDAKTISK RELASJONSMODELL
I forhold til undervisningsprosessen
I forhold til mål
I forhold til elevenes læring
Skal elevene få gi tilbakemelding på undervisningen ?
Prestasjoner til hver enkelt elev, klassens prestasjoner
Forhold som begrenser eller muliggjør undervisning
Nødvendig utstyr og hjelpemidler
Tid, rom, klassestørrelse, økonomi, beliggenhet
Lærerens forutsetninger
-faglige, pedagogiske,
didaktiske
-fysiske
-sosiale, personlige
Lærerens tanker for læreprosessen
Lærerens oppgaver: Veilede, forelese, instruere
Elevens oppgaver, lytte, lese, skrive, samarbeide
Skal eleven selv ta ansvar for noe av det som skal foregå
Valg av arbeidsmåter i forhold til miljø og samarbeid
Hvordan motiverer og aktiviserer læreren elevene
Vurdering
Rammefaktorer
Læreprosessen
Det undervisningen handler om
Hvordan metoden velges
Tilrettelegging
Forskjellig faginnhold i forhold til elevgruppa
Hva kan elevene fra før ?
Hva er nytt for dem ?
Hva er de interessert i ?
Kunnskapsnivå
Modenhet, erfaring
Alder, sosial tilpasning
Hjemmeforhold,
Motivasjon
Språk, trygghet
Ferdighetsmål
Kunnskapsmål
Holdningsmål
Langsiktige mål
Kortsiktige mål
Avtalte mål ¨på forhånd”
Faginnhold Læreforutsetninger Mål

Gagnes: splitter opp, og bygger på Bruner: Kunnskap i seg selv har struktur Ausubel: ser delene i forhold til helheten Språket Discovery learning Verbal Formidl. STRUKTUR: organisering av kunnskap i det semantiske langtidsminne Basic ideas Helhet Sammen heng Bit for bit Hierark. Prinsipper Regler Novak og Gowin Tankekart Samspill mellom privat Struktur og strukturen i lærestoffet

Kontekst : omgivelser for læring James Mursell’s underv.prinsipper : Kulisser rundt den strukturerte undervisningen Kontekst er virkelighet: Hjem, språk, fritid, venner, skole Kontekstbasert undervisning : Noe læreren skaper gjennom vell tilrettelagt undervisning Privatstruktur: Org. av omverdenen Situasjonsstruktur: Klasserommets kontekst Berger og Luckman: Grunnstrukturen i all sekundærsosialisering må ligne strukturen i primærsosialisering. Primærsosialisering: den første Oppdragelsen Sekundærsosialisering Styring inn i nye sektorer av samf. objektive verden

Kunnskapsstrukturer Kap 9 Elevens Verden, Imsen

by Jeanette Tranberg

Accessibility

Categories

Upload Details

Usage Rights

1 Embed 40

Statistics

Kunnskapsstrukturer Kap 9 Elevens Verden, Imsen Presentation Transcript