Kunnskapsstrukturer Kap 9 Elevens Verden, Imsen

3,438 views
2,980 views

Published on

0 Comments
1 Like
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

No Downloads
Views
Total views
3,438
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
141
Actions
Shares
0
Downloads
43
Comments
0
Likes
1
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Kunnskapsstrukturer Kap 9 Elevens Verden, Imsen

  1. 1. KUNNSKAPS- STRUKTUR OG KONTEKST KAP. 9 ELEVENS VERDEN GUNN IMSEN
  2. 2. KUNNSKAP <ul><li>Se sammenhenger </li></ul><ul><li>Konstruere sammenhenger ved hjelp av språk og symboler </li></ul><ul><li>Ordne blokker med kunnskap i forhold til hverandre </li></ul>
  3. 3. BRUNERS STRUKTURBEGREP og tanken bak spiralprinsippet <ul><li>” Å forstå strukturer er å forstå hvordan ting henger sammen.” </li></ul><ul><li>Setter fokus på ”basic ideas”, for å sette lærestoffet i et strukturert mønster. Gunstig med tanke på hukommelse, forståelse, og anvendelse. </li></ul><ul><li>Lærestoffet kan gies en form som harmonerer med elevens utviklingsnivå. En og samme ide kan gjentas flere ganger etter som barnet blir eldre, bare i en mer avansert form. </li></ul><ul><li>Bruners berømte tese: ” Et hvilket som helst fag kan undervises effektivt på en intellektuelt redelig måte, til et hvilket som helst barn, på et hvilket som helst utviklingstrinn. </li></ul>
  4. 4. SPIRAL PRINSIPPET bygger på fagsentrering <ul><li>Motiv: Styrke den teknologiske utviklingen ved å høyne nivået på kunnskapene i naturfag og matematikk i skolen mot slutten av 50-tallet. </li></ul><ul><li>Politiske motiver og psykologiske begrunnelser går ofte hand i hand. </li></ul><ul><li>Ble innført i norske skoler på slutten av 60-tallet. </li></ul><ul><li>Sentralt står hypotetisk-deduktiv metode, (hypotese-undersøkelse-konklusjon) kan stimuleres gjennom discovery learning : hypoteser- eksperimentering- konklusjoner. </li></ul><ul><li>Bruner forener fag og vitenskaps orientert strukturering med aktivitetspedagogikkens tanke, om at barnets læring primært må være selvregulert. </li></ul>
  5. 5. SVAKHETER VED SPIRALPRINSIPPET <ul><li>Hvis spiralen snurrer for fort blir resultatet det motsatte av intensjonen som er oversikt og struktur. </li></ul><ul><li>Strukturene blir overleverte produkter, ikke elevenes egne konstruksjoner. </li></ul>
  6. 6. BRUNERS SYN PÅ STRUKTURBEGREPET <ul><li>KUNNSKAPEN I SEG SELV HAR STRUKTUR (BASIC IDEAS) </li></ul><ul><li>DISSE DANNER NATURLIGE UTGANGSPUNKTER FOR ORGANISERING AV INDRE STRUKTUR </li></ul><ul><li>DEN YTRE FORMEN KAN VARIERE ETTER ALDER PÅ BARNET (SPIRALPRINSIPPET) </li></ul><ul><li>SPRÅKET SOM REDSKAP: TALSMANN FOR DISCOVERY LEARNING </li></ul>
  7. 7. GAGNES LÆRINGSHIERARKIER: Læring i et hierarkisk avhengighets forhold <ul><li>Signallæring </li></ul><ul><li>Stimulus-responslæring </li></ul><ul><li>Læring av lengre S-R sekvenser </li></ul><ul><li>Verbale assosiasjoner </li></ul><ul><li>Diskriminasjonslæring </li></ul><ul><li>Begrepslæring </li></ul><ul><li>Prinsipp- og regellæring </li></ul><ul><li>Læring av kognitive strategier </li></ul>Gagné læringshierarki: All ny læring står i et hierarkisk forhold til ting som er lært fra før. Han ser for seg kunnskapsstrukturen, bygget opp som en mur, murstein oppå murstein. Begrepslæring går ut på ifølge Gagné ”Å la et verbalt utrykk (ord) stå i stedet for en gruppe ting eller hendelser som har noe til felles”. Kunnskapen splittes opp i enkeltkomponenter.
  8. 8. HOVEDTREKK VED GAGNES TEORI: (mursteinsprinsippet) <ul><li>Kunnskap bygges opp systematisk fra grunnen omtrent som murstein legges oppå hverandre i en mur. </li></ul><ul><li>Analyserer og splitter opp lærestoffet ned til enkle kunnskaper og ferdigheter, og bygger videre på denne grunnmuren. </li></ul><ul><li>Hvert element i hierarkiet kan identifiseres som en av de 8 læringstypene. </li></ul>
  9. 9. Mursteinsprinsippet: noen kritiske merknader: <ul><li>Skolelæring består av mange utporsjonerte kunnskapsdrypp. Skal dryppene resultere i læring må de føye seg inn det reservoar av kunnskap eleven har fra før og blande seg med den. </li></ul><ul><li>Et poeng da er at den logiske, forhåndsstrukturerte kunnskapen ikke alltid gjør det. Den blir liggende utenpå som overflatisk, isolert kunnskap, som en fremmed verden for seg selv. Den preller av som vann på gåsa. </li></ul>
  10. 10. BEGREPSLÆRING OG PRINSIPPLÆRING (BRUKES I SKOLESAMMENHENG)
  11. 11. GAGNES BEGREPSLÆRING og de metodiske holdepunkter: <ul><li>ABSTRAHERING: Kunne trekke ut felles egenskaper og ignorere ulikheter. </li></ul><ul><li>SYMBOLISERING: Sette navn på felles egenskaper. </li></ul><ul><li>DISKRIMINERING: Skille hva som hører med til begrepet og hva som ikke hører med. </li></ul><ul><li>GENERALISERING: Å kunne overføre begrepskriteriene (de felles egenskapene) til nye situasjoner. Å kjenne igjen begrepet. </li></ul>
  12. 12. FØRST KOMMER ORDET OG BEGREPET, DERETTER FYLLES DET GRADVIS MED INNHOLD (EN TEORI SOM ER KRITISERT AV NYERE TEORIER) <ul><li>Det er av avgjørende betydning at elevene lærer å ta i bruk de verbale merkelappene, utaler ordene for begrepene. </li></ul><ul><li>Magne Nyborg pioner av verbal mediering (øve opp språket under begrepstrening ved at barnet stimuleres til å uttale ordene selv). Metoden kobles sammen med behavoristisk læringstradisjon (belønningsteknikker). </li></ul>
  13. 13. ” BARNA HAR BEGREPER PÅ ET INTUITIVT NIVÅ- FØR DE MESTRER LOGIKKEN” Hvordan kan vi utnytte dette i skolen? I matematikk undervisningen er det viktig at begrepsforståelsen vokser fram fra elevenes egne erfaringer med ting, som så bearbeides gjennom elevenes eget språk og utvikles videre til det matematiske abstrakte språket. Det betyr at læreren må bygge undervisningen på det som ”fanges opp” i elevenes uttrykk, og i mindre grad lage kunstige, ferdigstrukturerte ”eksempler” på forhånd. Vi må bruke barnas eget språk.
  14. 14. PRINSIPP LÆRING og betingelser for denne læring: <ul><li>Loven om førnødvendig læring: Enkelt begrepene som inngår i prinsippet må være lært på forhånd. (Grunnlaget må være i orden før man går videre.) </li></ul><ul><li>Svikt i forkunnskaper slår ulikt ut: Flinke elever kan lettere slutte seg til det som mangler ut fra sammenhengen. </li></ul><ul><li>Svake elever har to muligheter: Enten pugge lærestoffet uten forståelse, eller gi opp. </li></ul>
  15. 15. VERTIKAL OVERFØRING AV LÆRING <ul><li>Overføring: En del av læringsprosessen </li></ul><ul><li>Positiv overføring: læring fremmes som følge av læring fra en tidligere situasjon </li></ul><ul><li>Negativ overføring: Læringen hemmes som følge av noe en har lært tidligere. </li></ul><ul><li>Vertikal overføring: finner sted når tidligere lært kunnskap danner byggesteiner for videre læring. Slik som Gagnes kunskapshierarkier. Vi snakker om progresjon i læring. </li></ul><ul><li>Progresjon er nødvendig for læring: Støttes av Piaget (likevektsprinsipp) og Vygotsky (den proksimale sonen) </li></ul>
  16. 16. PROGRAMERT UNDERVISNING: <ul><li>Preprodusert undervisning i form av hefter, multimedieopplegg (lydbånd, film, osv.) </li></ul><ul><li>Nært knytter til Skinner fordi hver enhet skulle læres etter prinsippene for operant betinging. </li></ul><ul><li>Fungerer hovedsakelig i dag som supplement til annen undervisning fordi: elevene kjedet seg, og de sosiale kvalitetene ble borte i denne formen. </li></ul>
  17. 17. MESTRINGSLÆRING: (mastery learning) <ul><li>Hoved ideen her er at eleven må lære hver enkelt byggekloss i progresjonsplanen før en går videre. </li></ul><ul><li>Forutsetninger her er at elevene får nok tid. </li></ul><ul><li>Denne metoden viser til gode resultater, det forekommer ikke huller i kunnskapene. </li></ul>
  18. 18. DATASTØTTET UNDERVISNING: <ul><li>Bygd opp etter prinsipper som ligner de som ligger til grunn for programmert undervisning. Men det er også laget programmer som stimulerer kreativitet og induktive læringsformer både i naturfag og språk fagene. </li></ul><ul><li>Er et tjenlig hjelpemiddel i spesialundervisning. </li></ul><ul><li>Det er viktig å huske at: all læring bør skje i et stimulerende sosialt miljø med muligheter for aktivitet og utfoldelse. </li></ul>
  19. 19. Noen ”sider” ved datastøttet undervisning: <ul><li>Å satse på slik læring i stor målestokk vil bidra til å øke sosiale og kulturelle forskjeller mellom elevene. </li></ul><ul><li>Flere gutter enn jenter drar nytte av skolens dataundervisning. (Ikke nødvendigvis negativt) Jenter bruker data som kommunikasjon. Gutter mest som underholdning. (Her er det noe som ikke stemmer!) </li></ul><ul><li>Det kreves en viss grad av struktur i kunnskaper på forhånd. </li></ul>
  20. 20. GAGNES SYN PÅ STRUKTURBEGREPET <ul><li>SPLITTER OPP KUNNSKAPEN I ENKELT KOMPONENTER </li></ul><ul><li>EN HIERARKISK LÆRINGSSYKOLOGI SOM ENDER OPP I SAMMENSATTE REGLER OG PRINSIPPER </li></ul><ul><li>OVERFØRINGEN FRA NIVÅ TIL NIVÅ OPPOVER I HIERARIKET TAS FOR GITT HVIS HVER BIT ER LÆRT SKIKKELIG </li></ul><ul><li>BIT FOR BIT LÆRING(BOTTOM UP SYSTEM) </li></ul>
  21. 21. AUSUBEL OG MENINGSFYLT VERBAL LÆRING <ul><li>Struktur er for Ausubel både et indre kognitivt anliggende og et ytre kognitivt anliggende. </li></ul><ul><li>Indre kognitivt: psykologisk organisering </li></ul><ul><li>Ytre kognitivt: logisk organisering </li></ul><ul><li>Ausubel ”meningsfylt verbal læring”: Samsvar mellom lærestoffets struktur og elevens struktur er helt essensielt for at det skal skje meningsfylt læring. Han hevder at språket er en vesentlig formidler i undervisningssammenheng. Lærestoffet i seg selv kan gis en form som passer til elevens utviklingsnivå. </li></ul>
  22. 22. MENINGSFYLT VERBAL LÆRING: (To betingelser må oppfylles) <ul><li>Lærestoffet må være tilrettelagt slik at det er samsvar mellom lærestoffets struktur og elevens struktur. (Potensiell mening) </li></ul><ul><li>Vi må arbeide for at elevens kognitive strukturer inneholder forankringspunkter for det nye stoffet. (Psykologisk mening) </li></ul>
  23. 23. Språket vår felles plattform <ul><li>For å gjøre møtet mellom nytt stoff og elevens struktur mulig må dette bygge på felles begreper. </li></ul><ul><li>Begrepene representerer den felles plattform av intersubjektivitet som er nødvendig for at formidling av kunnskap skal være mulig. </li></ul><ul><li>Språket former tanken, sier Ausubel, og er (på linje med Bruner og Vygotsky) derfor eksponent for meningsfylt, verbal læring. </li></ul>
  24. 24. ADVANCED ORGANIZERS <ul><li>Begrepet lanseres av Ausubel og innebærer at: </li></ul><ul><li>Før vi presenterer et nytt emne, må læreren gjenoppfriske relevant stoff og poengtere sammenhengen stoffet hører hjemme i, slik at elevenes kognitive struktur er parat til å ta i mot det nye stoffet. </li></ul><ul><li>Tjener til å danne en kognitiv bru mellom ny informasjon og de kunnskapsstrukturene eleven har fra før. </li></ul><ul><li>Læreren bygger denne brua gjennom verbal formidling. </li></ul>
  25. 25. AUSUBEL’S SYN PÅ STRUKTURBEGREPET <ul><li>SOM BRUNER STARTER AUSUBEL MED DE MEST OMFATTENDE IDEENE </li></ul><ul><li>LEGGER IKKE BARE VEKT PÅ HELHETEN MEN OGSÅ SAMMENHENGEN </li></ul><ul><li>BRUKER SOM BRUNER SPRÅKET SOM REDSKAP I UNDERVISNINGEN </li></ul><ul><li>HOLDER FAST VED VERBAL FORMIDLING SOM EN NATURLIG FORMIDLINGSFORM (LIGGER NÆRMERE OPP TIL VYGOTSKY) </li></ul><ul><li>HELHETSLÆRING ( TOP DOWN SYSTEM ) </li></ul>
  26. 26. INDUKTIV METODE (INQUIRY LEARNING) <ul><li>Inquiry learning- undersøkende læring </li></ul><ul><li>Konkrete situasjoner-Abstrahering og generalisering- Formulering av regel </li></ul><ul><li>Metoden tilfredsstiller kravet om at elevene skal være aktive, oppleve problemer og finne ut av tingene på egen hånd. </li></ul><ul><li>Metoden er tidkrevende, og man står ofte overfor problemet at elevene ikke skjønner hva det går ut på. </li></ul>
  27. 27. DEDUKTIV METODE <ul><li>Formulering av regel- Forklaring og eksempler Anvendelse i oppgaver </li></ul><ul><li>Metoden er mindre tidkrevende </li></ul><ul><li>Innebærer muligheter for bygging av kognitive bruer gjennom verbal formidling </li></ul><ul><li>Åpner for mekanisk læring uten forståelse </li></ul><ul><li>Elevene blir passive og reseptive (Piaget kritiserer dette) </li></ul>
  28. 28. Novak og Govin’s tankekart ”concept map” (1984) <ul><li>En forlengelse av Ausubel’s meningsfylt læring </li></ul><ul><li>En skriftlig nedtegning av begreper og fakta som oppleves relatert for eleven. </li></ul><ul><li>Skaper visuell oversikt over egen struktur </li></ul><ul><li>Nyttig utgangspunkt for videre bearbeidelse </li></ul><ul><li>Bindeledd mellom eleven og den ytre kunnskap representert som symboler. </li></ul><ul><li>En direkte anvendelse av struktur tenkning. </li></ul>
  29. 29. JAMES MURSELL: betydningen av kontekst <ul><li>Konteksten blir kulisser rundt den strukturerte undervisningen </li></ul><ul><li>Konteksten er ikke kulisser, men elevenes virkelighet (miljøet rundt elevene utenfor og på skolen) Den samlede kontekst </li></ul><ul><li>Situasjonen har struktur (gangen i en undervisning) dette er konteksten undervisningen foregår i. Klasserommet som kontekst. </li></ul><ul><li>Elevenes privatstruktur: Barn oppfatter omverdenen gjennom strukturer. Alle har sin egen organisering av omverdenen. </li></ul>
  30. 30. TOLKNING UT FRA HELHETER <ul><li>Margareth Donaldson: hver minste situasjon i klasserommet tolkes i lys av den sosiale situasjon der og da, og i lys av den private struktur </li></ul><ul><li>( kunnskaper eleven bringer med fra sitt liv utenfor skolen) </li></ul>
  31. 31. LTG (LESNING PÅ TALENS GRUNN) <ul><li>Elevens verden brukes i undervisningssammenheng </li></ul><ul><li>Barna lærer å lese gjennom det de selv har skapt </li></ul><ul><li>De alfabetiserer og arkiverer sitt eget materiale </li></ul><ul><li>Man kan tilrettelegge for bruk av egen dialekt og egne språkformer </li></ul><ul><li>Samsvar mellom hjem og skole </li></ul>
  32. 32. LOKALSAMFUNNS RELATERT UNDERVISNING <ul><li>Lofotprosjektet (pionerprosjekt for nærmiljøorientert undervisning) </li></ul><ul><li>Bryter ofte med normer fra sentrale myndigheter og lærerplanpraksis. </li></ul><ul><li>Kontekstrelatert undervisning betyr ikke at lærestoff og undervisning blir uten struktur. </li></ul><ul><li>Hva vinner vi ved å knytte skolelæringen mer tilelevenes eksistensielle verden, og hva taper vi ved å endre de gamle fagstrukturene i skolen? </li></ul>
  33. 33. Bruners modell Gagnes modell Ausubels modell
  34. 34. DIDAKTISK RELASJONSMODELL <ul><li>I forhold til undervisningsprosessen </li></ul><ul><li>I forhold til mål </li></ul><ul><li>I forhold til elevenes læring </li></ul><ul><li>Skal elevene få gi tilbakemelding på undervisningen ? </li></ul><ul><li>Prestasjoner til hver enkelt elev, klassens prestasjoner </li></ul><ul><li>Forhold som begrenser eller muliggjør undervisning </li></ul><ul><li>Nødvendig utstyr og hjelpemidler </li></ul><ul><li>Tid, rom, klassestørrelse, økonomi, beliggenhet </li></ul><ul><li>Lærerens forutsetninger </li></ul><ul><li>-faglige, pedagogiske, </li></ul><ul><li>didaktiske </li></ul><ul><li>-fysiske </li></ul><ul><li>-sosiale, personlige </li></ul><ul><li>Lærerens tanker for læreprosessen </li></ul><ul><li>Lærerens oppgaver: Veilede, forelese, instruere </li></ul><ul><li>Elevens oppgaver, lytte, lese, skrive, samarbeide </li></ul><ul><li>Skal eleven selv ta ansvar for noe av det som skal foregå </li></ul><ul><li>Valg av arbeidsmåter i forhold til miljø og samarbeid </li></ul><ul><li>Hvordan motiverer og aktiviserer læreren elevene </li></ul><ul><li>Vurdering </li></ul><ul><li>Rammefaktorer </li></ul><ul><li>Læreprosessen </li></ul><ul><li>Det undervisningen handler om </li></ul><ul><li>Hvordan metoden velges </li></ul><ul><li>Tilrettelegging </li></ul><ul><li>Forskjellig faginnhold i forhold til elevgruppa </li></ul><ul><li>Hva kan elevene fra før ? </li></ul><ul><li>Hva er nytt for dem ? </li></ul><ul><li>Hva er de interessert i ? </li></ul><ul><li>Kunnskapsnivå </li></ul><ul><li>Modenhet, erfaring </li></ul><ul><li>Alder, sosial tilpasning </li></ul><ul><li>Hjemmeforhold, </li></ul><ul><li>Motivasjon </li></ul><ul><li>Språk, trygghet </li></ul><ul><li>Ferdighetsmål </li></ul><ul><li>Kunnskapsmål </li></ul><ul><li>Holdningsmål </li></ul><ul><li>Langsiktige mål </li></ul><ul><li>Kortsiktige mål </li></ul><ul><li>Avtalte mål ¨på forhånd” </li></ul>Faginnhold Læreforutsetninger Mål
  35. 35. Gagnes: splitter opp, og bygger på Bruner: Kunnskap i seg selv har struktur Ausubel: ser delene i forhold til helheten Språket Discovery learning Verbal Formidl. STRUKTUR: organisering av kunnskap i det semantiske langtidsminne Basic ideas Helhet Sammen heng Bit for bit Hierark. Prinsipper Regler Novak og Gowin Tankekart Samspill mellom privat Struktur og strukturen i lærestoffet
  36. 36. Kontekst : omgivelser for læring James Mursell’s underv.prinsipper : Kulisser rundt den strukturerte undervisningen Kontekst er virkelighet: Hjem, språk, fritid, venner, skole Kontekstbasert undervisning : Noe læreren skaper gjennom vell tilrettelagt undervisning Privatstruktur: Org. av omverdenen Situasjonsstruktur: Klasserommets kontekst Berger og Luckman: Grunnstrukturen i all sekundærsosialisering må ligne strukturen i primærsosialisering. Primærsosialisering: den første Oppdragelsen Sekundærsosialisering Styring inn i nye sektorer av samf. objektive verden

×