Etikk.Og.Filosofi
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×
 

Etikk.Og.Filosofi

on

  • 10,238 views

 

Statistics

Views

Total Views
10,238
Views on SlideShare
10,040
Embed Views
198

Actions

Likes
1
Downloads
68
Comments
0

2 Embeds 198

http://diginalet.wordpress.com 138
http://www.slideshare.net 60

Accessibility

Categories

Upload Details

Uploaded via as Microsoft PowerPoint

Usage Rights

© All Rights Reserved

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment

    Etikk.Og.Filosofi Etikk.Og.Filosofi Presentation Transcript

    • Etikk og filosofi Denne presentasjonen er hovedsakelig basert på boken: Den andre – Etikk og filosofi i skolen Paul Leer-Salvesen Vigdis Hølen Levi Geir Eidhamar HøyskoleForlaget AS 2001 I tillegg kommer egne notater fra forelesning
    • Livssyn 3 komponenter
      • Virkelighetsoppfattning
      • Menneskesyn
      • Etikk
      • Filosofer og Etikere 5-600 år f. Kr.
    • Etikk og moral
      • Moral – den praktiske handling
      • Etikk – teoretiske sider av moral
      • Moralfilosofi – den teoretiske refleksjon
      • Den som er etisk - gjør som tradisjonen en konservativ tolkning av hva som er rett og galt.
      • Mennesket har dyder: de gode naturlige egenskaper.
    • Normativ etikk
      • Hva er rett og galt i for eksempel medisinsk forskning.
      • Tjener som rettesnor innenfor fagområdet.
    • Deskriptiv etikk
      • Man beskriver etikken hos vedkommende.
      • Hva menes – ligger til grunn for…
      • Eks. Gallup undersøkelse
    • Individual etikk
      • Hva individet skal gjøre…
    • Sosial etikk
      • Hvilke normer skal ligge til grunn i samfunnet.
      • Før i tiden var giftemål sosialetikk
      • Nå er giftemål individual etikk
      • Vår tid er mer individualistisk.
    • Sofistene
      • Gorgias Protagoras
      • Sofistene var profesjonelle lærere i retorikk. De underviste i hvordan man kan bruke språk og tenkning til å påvirke andre. Og de gav råd om hvordan man kunne leve et godt liv.
      • Likevekt og harmoni var idealer som stod generelt sterkt i gresk tenkning, men særlig hos sofistene.
      • Mennesket er målestokk for alle ting.
      • Protagoras hadde store tanker om menneskets evne til å skape det gode liv. I prinsippet trodde han mennesket både kan skape og forandre sitt liv.
      • I sofismen finner vi tanker om likhet til tross for forskjell. Borgere må læres opp til å tåle hverandre, diskutere og samarbeide med hverandre.
    • Sokrates- undersøkeren (470-399)
      • En filosofisk og etisk helgenskikkelse.
      • Den sokratiske metode er en spørremetode. En kjede med spørsmål (livssynsspørsmål) tvinger en til å tenke igjennom viktige etiske dilemmaer.
      • For den som vet hva som er rett, bil også gjøre det rette, hevdet han.
      • Ble dømt av myndighetene, han var ikke bra for statens autoritet, drakk giftbeger.
    • Sokrates berømte elev: Platon - tenkeren 428-348 f. Kr.
      • Mennesket kan bruke sin fornuft til å finne frem til det gode, det sanne og det rette ( Intellektualismen et grunnleggende trekk i gresk filosofi, og særlig hos Platon).
      • Dualistisk menneskesyn: Kroppen hører til det jordiske og forgjengelige, men også det ustyrlige og vanskelige kontrollerbare. Sjelen er evig og hilhører egentlig en annen verden. Virketligheten sees som grunnleggende todelt: ånd og materie .
      • Ideenes verden inneholder det fullkomne, ideene har en eksistens i seg selv. Her finnes lysets kilde, her finnes opphavet. Han mente sjelen har 3 deler: Begjæret – våre fysiologiske behov - styringsvilje, Vikjen – handlekraft- mot, og Fornuften – søker visdommen - visdom. Disse tre skal dyrkes sammen i harmoni med hverandre.
      • Platon peker mot himmelen.
      • Den første likestillings forkjemper?...
    • Platons elev: Aristoteles 348-322 f. Kr.
      • Underviste Alexander den store.
      • Praktisk og jordnær filosof som vektlegger erfaringen og sansningen.
      • Mennesket en del av naturen.
      • Menneskets sjel har tre egenskaper: Vegetativ – tar opp næring. Sansende – danne seg sanseinntrykk og svare på erfaringene fra veden med lyst, smerte og begjær. Fornuft – gjør oss i stand til å sette mål. Skiller oss fra dyrene.
      • Dydene er sentrale i hans etikk. Raushet og sjenerøsitet – edel, modig, tapper og trofast.
      • Vennskap – Platon ville vugge barnet, Aristoteles ville være venn med barnet.
      • For å bygge et tempel:
      • Stoff – marmor
      • Form – tegning
      • Virkende årsak – arbeidskraft
      • Formålsårsak – Tilbe Gud
      • Dette gjelder også mennesket. Alt har en hensikt og styres mo et mål. Det skal realisere seg selv. I mennesket:
      • Stoff – kvinnens blod
      • Formen – mannens sæd
      • Vå. Mannens aktivitet
      • Få- Det ferdige – det voksende mennesket.
      • Han mente sjelen er vegetativ og finnes hos alt som lever.
      • Trodde ikke på reinkarnasjon som Platon.
    • Aristoteles…
      • Og staten: Monarkiet – bra, Tyranni – dårlig, Aristokrati – (en liten gruppe av eliten som sitter med makten, høy sosial status, tilegnet ved fødsel og nedarvete prinsipper – rekruttert fra overklassen) – best.
      • Ser på virkeligheten – godtok ikke antikkens atomlære, men de eldre ideene om materien som jord, luft, ild og vann.
      • Thomas Aquinas – 1200 tallest store filosof innen Kr. Dom hadde to autoriteter – Aristoteles og Bibelen.
    • Etiske modeller: Pliktetikk
      • Deontologisk etikk – plikten til å handle rett.
      • Mer opptatt av å gjøre det rette og unngå det gale enn å analysere seg frem til et gunstig resultat i den konkrete situasjon (en lengre diskusjon gir ikke mening).
      • I rendyrket form – fundamentalistiske retninger innen flere religioner.
      • Yrkes etikken – det er noe man bare ikke gjør…
      • Immanuel Kant – den mest kjente pliktetiker
      • Autoriteten kan være: Bibelen, eller personer – ledere…
      • Eks: Nei til aktiv dødshjelp…
    • Etiske modeller: Konsekvensetikken
      • Teleologisk etikk: legger vekt på resultatet av en handling.
      • Spør etter løsninger som innebærer størst mulig grad av nytte (utilitarismen – Benthram 1748-1832) og minst mulig grad av smerte. Det er ikke gitt på forhånd
    • Immanuel Kant – om moralske subjekter
      • Antroprosentisk – mennesket i sentrum
      • Kants kategoriske imperativ: Du skal alltid handle sik at begrunnelsen for handlingen din samtidig kan gjelde som en allmenn morallov.
      • Kant er et symbol på pliktetikken.
      • Etiske løsninger skal være begrunnet i universelle morallover.
      • Mennesket er fritt , et moralsk subjekt – en person velger med frihet, hvordan han skal handle moralsk.
      • Du skal aldri behandle det menneskelige som et middel, men et mål i seg selv.
    • Kants kritikk av den rene fornuft:
      • Apriori – fornuft
      • Aposterion – må ha hjelp av erfaringen
      • Analytisk – ballen er rund – om man vet ballen er rund er dette en analytisk setning.
      • Syntetisk – Ballen er hvit – man vet ikke om man ikke har erfart det – syntetisk setning.
    • John Stuart Mill 1806-1873
      • Motsatsen til Kant. Tysk professor.
      • Utilitarismen – Det skal være nyttig – resultat av lyst. Hva er nytte? Det skal gi resultater.
      • Var en stor liberal som kjempet for at folk skulle få det bedre.
      • 1800 tallets store feminist. Var for at kvinner skulle få stemmerett.
    • Nærhetsetikk (egne notater)
      • Ontologisk filosofi – forholdet mellom min neste og meg selv.
      • Man utgår fra livet – ikke religion men mener det er grunnleggende for alle mennesker – vår livserfaring.
      • Spontane livsytringer – vi tenker på andre, ikke bare oss selv. I motsatt fall møter man verden med mistillit – har en tvungen livsytring (egoismen taler – baktanke i handling)
      • Kund E. Løgstrup – nordens mest kjente teolog
      • Interdependens: Mennesker må alltid betraktes som en likeverdige person, og vår oppgave i livet er å ta vare på hverandre, noe våre handlinger må reflektere.
      • Dette kan innebære å handle på tvers av den andres ønsker, om det kreves for å tjene den andre best.
      • Tillit er et sentralt begrep, den er både grunnleggende og primær.
      • Kritiserer Augustin – mener vi lever her og nå…
    • Levinas Emmanuel 1906-1995
      • Nærhetsetikk – ansiktsetikk.
      • Inget skille mellom etikk og filosofi.
      • Den andre: se den andre og anerkjenne at den andre er suveren og annerledes, men også erkjenne at den andre ligner meg.
      • Vi må kunne se hverandre i øynene. Om den andre mister ansikt – ligger det åpent for umoral.
    • Eksistensialismen 1900 tallet
      • En reaksjon mot den gamle optimismen.
      • Kom etter første verdenskrig – ingen faste normer i verden
      • Mennesket må skape sin egen filosofi
    • Søren Kirkegaard 1813-1855
      • Studerte teologi men aksepterte ikke kirken eller den offisielle religion. Var negativ til teologiske systemer.
      • Var selv religiøs kristen
      • Hadde store personlige problemer
      • Det viktige var individet – som må ta et individuelt valg. Man skal ikke tilpasse seg samtiden.
      • Subjektiviteten er sannheten – subjektet må velge selv. Valget er forbundet med angst.
    • Jean Paul Satre 1905-1980
      • Gjorde eksistensialismen populær.
      • Underviste på Cafeer i Paris – mente det ikke finns guddomlig kraft – mennesket velger selv sin egen sannhet.
      • Det er viktig for mennesket å velge – da velges friheten. Om du velger konvensjonen (samfunnet) har andre valgt for deg. Den som aksepterer konvensjonen lever ikke fritt.
      • Mennesket har ingen medfødte ideer.
      • Mennesket er summen av sine handlinger.
      • Apofosentrisk – mennesket i sentrum
      • Eksistensen( at mennesket er) går foran essensen (hva mennesket er) – man bestemmer selv hva man fyller sitt liv med.
    • Jean Paul Satre 1905-1980
      • I likhet med andre skrev han – fikk nobelpris i litteratur (møtte ikke opp)
      • Var ikke marxist fra begynnelsen, men sympatiserte etter hvert med partiet – partiet vet best, folk trenger ikke vite alt.
      • Var gift med Simon de Buvier – feminist.
    • Naturalismen – i opplysningstiden 1700 tallet
      • En sterk kritikk av religion
      • Ikke rasjonelt å tenke på hva som skal skje i neste liv
      • Typisk var å legge vekt på menneskets antropologiske retning.
      • Har en særstilling med sin fornuft
      • Var knyttet til utvikling fra første verdenskrig.
      • Virkeligheten er materiell
      • Mennesket en del av naturen
      • Ikke mer etikk i et tre enn et menneske
      • Ingenting er rett eller galt, men et resultat av naturen
      • Konsekvent naturalisme – survivel of the fittest
      • 15-16-1700-tallet viktig i naturalismen
    • Lukrets 99 – 55 f. kr
      • Romersk poet
      • Det finnes ikke noe guddommelig – alt som skjer er resultat av naturen.
      • Man må nyte så mye som mulig av livet.
    • Newton - 1600
      • Et mekanisk syn på verden
      • Typisk for tiden – først har Gud skapt verden – har griper ikke inn – er som en urmaker.
      • Deisme – gud er som urmaker – fungerer som mekaniske normer.
      • Newton er en av de viktigste fysikere og naturvitenskapsmenn. Han var ikke religionskritiker – liberaler.
    • Charles Darwin - 1800
      • Dro til Sør Amerika – undersøkte dyrearter. Så på fossiler og mente tilpasning var grunnen til at noen forsvant. De klarte ikke tilpasse seg.
      • Fikk stor kritikk fra kirken, selv var han ganske from. Rolig av natur…
      • Ga ut en bok: On the origin of species by means of nature slection – 1859.
      • Den som kan tilpasse seg best overlever
      • Hadde en stor tilhenger Thomas Huxley – som drev fram Darwinismen.
    • Etisk analyse
      • Etikken har et grunnlag å møte praksis med.
      • De etiske modeller må suppleres med verdilære for å kunne bli fylt med innhold: Der man er enig om verdier, dannes normer.
      • Verdier: menneskeverd, likeverd, sannhet, omsorg, rettferdighet, trygghet.
    • Diskursetikk
      • Jurgen Habermas
      • Diskurs – samtale eller utveksling av synspunkter.
      • Herredømmefri: ingen må komme utenfra med den hele og fulle sannhet, men vi må ta med oss våre verdier.
      • Har sine svakheter: altfor intellektuell, favoriserer de taleføre, voksne og fornuftige. Krever oppøving i samtal og oppøving i kunsten å lytte til andre.
    • Menneskerettigheter
      • Hvis noen har rettighetene må andre ha pliktene for å oppfylle disse.
      • Mennesket er ikke til for statens skyld, men staten er til for mennesket.
      • Menneskerettigheter er verdt å gå i døden for, men ikke tilstrekkelige til å bygge sitt liv på.
      • Et produkt av det 20 århundre med historiske røtter.
      • Renessansen fra 1300 tallet satte enkeltmennesket i sentrum.
      • Opplysningstiden på 17-1800 tallet – tanke tros og talefrihet – og ga grunnlag for grunnlovskonstitusjonene i Frankrike og USA.
      • FN- menneskerettserklæring ble født av den humanitære katastrofe under 2. verdenskrig.
      • Erklæringene og konvensjonene er blitt til i dialog mellom mennesker med ulik kulturell, livssynsmessig og politisk bakgrunn.
      • Verdenserklæringen fra 1948 dannet grunnlaget for menneskerettsspørsmål. Til sammen 30 artikler.
    • Yrkesetikk for lærere
      • Læreren har en sentral funksjon som verdiformidler, og bør ha en bevisst yrkesetikk (moralsk subjekt).
      • Handler om forholdet til Den Andre.
      • Læreren står i en maktposisjon. Aristoteles – vennskap – likhet – likeverd.
    • Den ansvarlige lederen…
      • Elevene trenger lærere som tar ansvar, som kan tolke deres signaler.
      • Ledelse innebærer å dra elevene inn i det store og langsiktige arbeidet for å forbedre samspillet i klassen.
      • Må se eleven som menneske…og bli sett er avgjørende for utvikling som menneske.
    • Respekt
      • Respekt er å ta på alvor…
      • En elev som ikke blir møtt med respekt , vil ikke respektere seg selv, eller andre.
    • Følelser…
      • Det å prøve å styre eller undertrykke føleleser kan være direkte skadelig.
      • Alle følelser er tillatte, men ikke alle handlinger.
      • En lærers kjærlighet til sine elever skal være mer en aktivitet, enn en følelse…
    • Forhold til foreldre…
      • Læreren skal samarbeide med foreldrene om oppdragelse
      • Det pedagogiske mandat: rettighet til å ta avgjørelser som har betydning for barnet. Mandatet er avledet av statens og foreldrenes mandat. Læreren har ingen myndighet i seg selv. Staten har et overordnet pedagogisk mandat sammen med foreldrene. De to mandatene har ansvar for hver sine områder.