Etikk.Og.Filosofi
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×
 

Like this? Share it with your network

Share

Etikk.Og.Filosofi

on

  • 10,550 views

 

Statistics

Views

Total Views
10,550
Views on SlideShare
10,352
Embed Views
198

Actions

Likes
1
Downloads
70
Comments
0

2 Embeds 198

http://diginalet.wordpress.com 138
http://www.slideshare.net 60

Accessibility

Categories

Upload Details

Uploaded via as Microsoft PowerPoint

Usage Rights

© All Rights Reserved

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment

Etikk.Og.Filosofi Presentation Transcript

  • 1. Etikk og filosofi Denne presentasjonen er hovedsakelig basert på boken: Den andre – Etikk og filosofi i skolen Paul Leer-Salvesen Vigdis Hølen Levi Geir Eidhamar HøyskoleForlaget AS 2001 I tillegg kommer egne notater fra forelesning
  • 2. Livssyn 3 komponenter
    • Virkelighetsoppfattning
    • Menneskesyn
    • Etikk
    • Filosofer og Etikere 5-600 år f. Kr.
  • 3. Etikk og moral
    • Moral – den praktiske handling
    • Etikk – teoretiske sider av moral
    • Moralfilosofi – den teoretiske refleksjon
    • Den som er etisk - gjør som tradisjonen en konservativ tolkning av hva som er rett og galt.
    • Mennesket har dyder: de gode naturlige egenskaper.
  • 4. Normativ etikk
    • Hva er rett og galt i for eksempel medisinsk forskning.
    • Tjener som rettesnor innenfor fagområdet.
  • 5. Deskriptiv etikk
    • Man beskriver etikken hos vedkommende.
    • Hva menes – ligger til grunn for…
    • Eks. Gallup undersøkelse
  • 6. Individual etikk
    • Hva individet skal gjøre…
  • 7. Sosial etikk
    • Hvilke normer skal ligge til grunn i samfunnet.
    • Før i tiden var giftemål sosialetikk
    • Nå er giftemål individual etikk
    • Vår tid er mer individualistisk.
  • 8. Sofistene
    • Gorgias Protagoras
    • Sofistene var profesjonelle lærere i retorikk. De underviste i hvordan man kan bruke språk og tenkning til å påvirke andre. Og de gav råd om hvordan man kunne leve et godt liv.
    • Likevekt og harmoni var idealer som stod generelt sterkt i gresk tenkning, men særlig hos sofistene.
    • Mennesket er målestokk for alle ting.
    • Protagoras hadde store tanker om menneskets evne til å skape det gode liv. I prinsippet trodde han mennesket både kan skape og forandre sitt liv.
    • I sofismen finner vi tanker om likhet til tross for forskjell. Borgere må læres opp til å tåle hverandre, diskutere og samarbeide med hverandre.
  • 9. Sokrates- undersøkeren (470-399)
    • En filosofisk og etisk helgenskikkelse.
    • Den sokratiske metode er en spørremetode. En kjede med spørsmål (livssynsspørsmål) tvinger en til å tenke igjennom viktige etiske dilemmaer.
    • For den som vet hva som er rett, bil også gjøre det rette, hevdet han.
    • Ble dømt av myndighetene, han var ikke bra for statens autoritet, drakk giftbeger.
  • 10. Sokrates berømte elev: Platon - tenkeren 428-348 f. Kr.
    • Mennesket kan bruke sin fornuft til å finne frem til det gode, det sanne og det rette ( Intellektualismen et grunnleggende trekk i gresk filosofi, og særlig hos Platon).
    • Dualistisk menneskesyn: Kroppen hører til det jordiske og forgjengelige, men også det ustyrlige og vanskelige kontrollerbare. Sjelen er evig og hilhører egentlig en annen verden. Virketligheten sees som grunnleggende todelt: ånd og materie .
    • Ideenes verden inneholder det fullkomne, ideene har en eksistens i seg selv. Her finnes lysets kilde, her finnes opphavet. Han mente sjelen har 3 deler: Begjæret – våre fysiologiske behov - styringsvilje, Vikjen – handlekraft- mot, og Fornuften – søker visdommen - visdom. Disse tre skal dyrkes sammen i harmoni med hverandre.
    • Platon peker mot himmelen.
    • Den første likestillings forkjemper?...
  • 11. Platons elev: Aristoteles 348-322 f. Kr.
    • Underviste Alexander den store.
    • Praktisk og jordnær filosof som vektlegger erfaringen og sansningen.
    • Mennesket en del av naturen.
    • Menneskets sjel har tre egenskaper: Vegetativ – tar opp næring. Sansende – danne seg sanseinntrykk og svare på erfaringene fra veden med lyst, smerte og begjær. Fornuft – gjør oss i stand til å sette mål. Skiller oss fra dyrene.
    • Dydene er sentrale i hans etikk. Raushet og sjenerøsitet – edel, modig, tapper og trofast.
    • Vennskap – Platon ville vugge barnet, Aristoteles ville være venn med barnet.
    • For å bygge et tempel:
    • Stoff – marmor
    • Form – tegning
    • Virkende årsak – arbeidskraft
    • Formålsårsak – Tilbe Gud
    • Dette gjelder også mennesket. Alt har en hensikt og styres mo et mål. Det skal realisere seg selv. I mennesket:
    • Stoff – kvinnens blod
    • Formen – mannens sæd
    • Vå. Mannens aktivitet
    • Få- Det ferdige – det voksende mennesket.
    • Han mente sjelen er vegetativ og finnes hos alt som lever.
    • Trodde ikke på reinkarnasjon som Platon.
  • 12. Aristoteles…
    • Og staten: Monarkiet – bra, Tyranni – dårlig, Aristokrati – (en liten gruppe av eliten som sitter med makten, høy sosial status, tilegnet ved fødsel og nedarvete prinsipper – rekruttert fra overklassen) – best.
    • Ser på virkeligheten – godtok ikke antikkens atomlære, men de eldre ideene om materien som jord, luft, ild og vann.
    • Thomas Aquinas – 1200 tallest store filosof innen Kr. Dom hadde to autoriteter – Aristoteles og Bibelen.
  • 13. Etiske modeller: Pliktetikk
    • Deontologisk etikk – plikten til å handle rett.
    • Mer opptatt av å gjøre det rette og unngå det gale enn å analysere seg frem til et gunstig resultat i den konkrete situasjon (en lengre diskusjon gir ikke mening).
    • I rendyrket form – fundamentalistiske retninger innen flere religioner.
    • Yrkes etikken – det er noe man bare ikke gjør…
    • Immanuel Kant – den mest kjente pliktetiker
    • Autoriteten kan være: Bibelen, eller personer – ledere…
    • Eks: Nei til aktiv dødshjelp…
  • 14. Etiske modeller: Konsekvensetikken
    • Teleologisk etikk: legger vekt på resultatet av en handling.
    • Spør etter løsninger som innebærer størst mulig grad av nytte (utilitarismen – Benthram 1748-1832) og minst mulig grad av smerte. Det er ikke gitt på forhånd
  • 15. Immanuel Kant – om moralske subjekter
    • Antroprosentisk – mennesket i sentrum
    • Kants kategoriske imperativ: Du skal alltid handle sik at begrunnelsen for handlingen din samtidig kan gjelde som en allmenn morallov.
    • Kant er et symbol på pliktetikken.
    • Etiske løsninger skal være begrunnet i universelle morallover.
    • Mennesket er fritt , et moralsk subjekt – en person velger med frihet, hvordan han skal handle moralsk.
    • Du skal aldri behandle det menneskelige som et middel, men et mål i seg selv.
  • 16. Kants kritikk av den rene fornuft:
    • Apriori – fornuft
    • Aposterion – må ha hjelp av erfaringen
    • Analytisk – ballen er rund – om man vet ballen er rund er dette en analytisk setning.
    • Syntetisk – Ballen er hvit – man vet ikke om man ikke har erfart det – syntetisk setning.
  • 17. John Stuart Mill 1806-1873
    • Motsatsen til Kant. Tysk professor.
    • Utilitarismen – Det skal være nyttig – resultat av lyst. Hva er nytte? Det skal gi resultater.
    • Var en stor liberal som kjempet for at folk skulle få det bedre.
    • 1800 tallets store feminist. Var for at kvinner skulle få stemmerett.
  • 18. Nærhetsetikk (egne notater)
    • Ontologisk filosofi – forholdet mellom min neste og meg selv.
    • Man utgår fra livet – ikke religion men mener det er grunnleggende for alle mennesker – vår livserfaring.
    • Spontane livsytringer – vi tenker på andre, ikke bare oss selv. I motsatt fall møter man verden med mistillit – har en tvungen livsytring (egoismen taler – baktanke i handling)
    • Kund E. Løgstrup – nordens mest kjente teolog
    • Interdependens: Mennesker må alltid betraktes som en likeverdige person, og vår oppgave i livet er å ta vare på hverandre, noe våre handlinger må reflektere.
    • Dette kan innebære å handle på tvers av den andres ønsker, om det kreves for å tjene den andre best.
    • Tillit er et sentralt begrep, den er både grunnleggende og primær.
    • Kritiserer Augustin – mener vi lever her og nå…
  • 19. Levinas Emmanuel 1906-1995
    • Nærhetsetikk – ansiktsetikk.
    • Inget skille mellom etikk og filosofi.
    • Den andre: se den andre og anerkjenne at den andre er suveren og annerledes, men også erkjenne at den andre ligner meg.
    • Vi må kunne se hverandre i øynene. Om den andre mister ansikt – ligger det åpent for umoral.
  • 20. Eksistensialismen 1900 tallet
    • En reaksjon mot den gamle optimismen.
    • Kom etter første verdenskrig – ingen faste normer i verden
    • Mennesket må skape sin egen filosofi
  • 21. Søren Kirkegaard 1813-1855
    • Studerte teologi men aksepterte ikke kirken eller den offisielle religion. Var negativ til teologiske systemer.
    • Var selv religiøs kristen
    • Hadde store personlige problemer
    • Det viktige var individet – som må ta et individuelt valg. Man skal ikke tilpasse seg samtiden.
    • Subjektiviteten er sannheten – subjektet må velge selv. Valget er forbundet med angst.
  • 22. Jean Paul Satre 1905-1980
    • Gjorde eksistensialismen populær.
    • Underviste på Cafeer i Paris – mente det ikke finns guddomlig kraft – mennesket velger selv sin egen sannhet.
    • Det er viktig for mennesket å velge – da velges friheten. Om du velger konvensjonen (samfunnet) har andre valgt for deg. Den som aksepterer konvensjonen lever ikke fritt.
    • Mennesket har ingen medfødte ideer.
    • Mennesket er summen av sine handlinger.
    • Apofosentrisk – mennesket i sentrum
    • Eksistensen( at mennesket er) går foran essensen (hva mennesket er) – man bestemmer selv hva man fyller sitt liv med.
  • 23. Jean Paul Satre 1905-1980
    • I likhet med andre skrev han – fikk nobelpris i litteratur (møtte ikke opp)
    • Var ikke marxist fra begynnelsen, men sympatiserte etter hvert med partiet – partiet vet best, folk trenger ikke vite alt.
    • Var gift med Simon de Buvier – feminist.
  • 24. Naturalismen – i opplysningstiden 1700 tallet
    • En sterk kritikk av religion
    • Ikke rasjonelt å tenke på hva som skal skje i neste liv
    • Typisk var å legge vekt på menneskets antropologiske retning.
    • Har en særstilling med sin fornuft
    • Var knyttet til utvikling fra første verdenskrig.
    • Virkeligheten er materiell
    • Mennesket en del av naturen
    • Ikke mer etikk i et tre enn et menneske
    • Ingenting er rett eller galt, men et resultat av naturen
    • Konsekvent naturalisme – survivel of the fittest
    • 15-16-1700-tallet viktig i naturalismen
  • 25. Lukrets 99 – 55 f. kr
    • Romersk poet
    • Det finnes ikke noe guddommelig – alt som skjer er resultat av naturen.
    • Man må nyte så mye som mulig av livet.
  • 26. Newton - 1600
    • Et mekanisk syn på verden
    • Typisk for tiden – først har Gud skapt verden – har griper ikke inn – er som en urmaker.
    • Deisme – gud er som urmaker – fungerer som mekaniske normer.
    • Newton er en av de viktigste fysikere og naturvitenskapsmenn. Han var ikke religionskritiker – liberaler.
  • 27. Charles Darwin - 1800
    • Dro til Sør Amerika – undersøkte dyrearter. Så på fossiler og mente tilpasning var grunnen til at noen forsvant. De klarte ikke tilpasse seg.
    • Fikk stor kritikk fra kirken, selv var han ganske from. Rolig av natur…
    • Ga ut en bok: On the origin of species by means of nature slection – 1859.
    • Den som kan tilpasse seg best overlever
    • Hadde en stor tilhenger Thomas Huxley – som drev fram Darwinismen.
  • 28. Etisk analyse
    • Etikken har et grunnlag å møte praksis med.
    • De etiske modeller må suppleres med verdilære for å kunne bli fylt med innhold: Der man er enig om verdier, dannes normer.
    • Verdier: menneskeverd, likeverd, sannhet, omsorg, rettferdighet, trygghet.
  • 29. Diskursetikk
    • Jurgen Habermas
    • Diskurs – samtale eller utveksling av synspunkter.
    • Herredømmefri: ingen må komme utenfra med den hele og fulle sannhet, men vi må ta med oss våre verdier.
    • Har sine svakheter: altfor intellektuell, favoriserer de taleføre, voksne og fornuftige. Krever oppøving i samtal og oppøving i kunsten å lytte til andre.
  • 30. Menneskerettigheter
    • Hvis noen har rettighetene må andre ha pliktene for å oppfylle disse.
    • Mennesket er ikke til for statens skyld, men staten er til for mennesket.
    • Menneskerettigheter er verdt å gå i døden for, men ikke tilstrekkelige til å bygge sitt liv på.
    • Et produkt av det 20 århundre med historiske røtter.
  • 31.
    • Renessansen fra 1300 tallet satte enkeltmennesket i sentrum.
    • Opplysningstiden på 17-1800 tallet – tanke tros og talefrihet – og ga grunnlag for grunnlovskonstitusjonene i Frankrike og USA.
    • FN- menneskerettserklæring ble født av den humanitære katastrofe under 2. verdenskrig.
    • Erklæringene og konvensjonene er blitt til i dialog mellom mennesker med ulik kulturell, livssynsmessig og politisk bakgrunn.
    • Verdenserklæringen fra 1948 dannet grunnlaget for menneskerettsspørsmål. Til sammen 30 artikler.
  • 32. Yrkesetikk for lærere
    • Læreren har en sentral funksjon som verdiformidler, og bør ha en bevisst yrkesetikk (moralsk subjekt).
    • Handler om forholdet til Den Andre.
    • Læreren står i en maktposisjon. Aristoteles – vennskap – likhet – likeverd.
  • 33. Den ansvarlige lederen…
    • Elevene trenger lærere som tar ansvar, som kan tolke deres signaler.
    • Ledelse innebærer å dra elevene inn i det store og langsiktige arbeidet for å forbedre samspillet i klassen.
    • Må se eleven som menneske…og bli sett er avgjørende for utvikling som menneske.
  • 34. Respekt
    • Respekt er å ta på alvor…
    • En elev som ikke blir møtt med respekt , vil ikke respektere seg selv, eller andre.
  • 35. Følelser…
    • Det å prøve å styre eller undertrykke føleleser kan være direkte skadelig.
    • Alle følelser er tillatte, men ikke alle handlinger.
    • En lærers kjærlighet til sine elever skal være mer en aktivitet, enn en følelse…
  • 36. Forhold til foreldre…
    • Læreren skal samarbeide med foreldrene om oppdragelse
    • Det pedagogiske mandat: rettighet til å ta avgjørelser som har betydning for barnet. Mandatet er avledet av statens og foreldrenes mandat. Læreren har ingen myndighet i seg selv. Staten har et overordnet pedagogisk mandat sammen med foreldrene. De to mandatene har ansvar for hver sine områder.