Etikk og filosofi Denne presentasjonen er hovedsakelig basert på boken: Den andre – Etikk og filosofi i skolen Paul Leer-S...
Livssyn 3 komponenter <ul><li>Virkelighetsoppfattning </li></ul><ul><li>Menneskesyn </li></ul><ul><li>Etikk </li></ul><ul>...
Etikk og moral <ul><li>Moral – den praktiske handling </li></ul><ul><li>Etikk –  teoretiske sider av moral </li></ul><ul><...
Normativ etikk <ul><li>Hva er rett og galt i for eksempel medisinsk forskning. </li></ul><ul><li>Tjener som rettesnor inne...
Deskriptiv etikk <ul><li>Man beskriver etikken hos vedkommende. </li></ul><ul><li>Hva menes – ligger til grunn for… </li><...
Individual etikk <ul><li>Hva individet skal gjøre… </li></ul>
Sosial etikk <ul><li>Hvilke normer skal ligge til grunn i samfunnet. </li></ul><ul><li>Før i tiden var giftemål sosialetik...
Sofistene <ul><li>Gorgias Protagoras </li></ul><ul><li>Sofistene var profesjonelle lærere i retorikk. De underviste i hvor...
Sokrates- undersøkeren  (470-399) <ul><li>En filosofisk og etisk helgenskikkelse. </li></ul><ul><li>Den sokratiske metode ...
Sokrates berømte elev: Platon - tenkeren  428-348 f. Kr. <ul><li>Mennesket kan bruke sin fornuft til å finne frem til det ...
Platons elev:  Aristoteles  348-322 f. Kr. <ul><li>Underviste Alexander den store. </li></ul><ul><li>Praktisk og jordnær f...
Aristoteles… <ul><li>Og staten: Monarkiet – bra, Tyranni – dårlig, Aristokrati – (en liten gruppe av eliten som sitter med...
Etiske modeller:  Pliktetikk <ul><li>Deontologisk etikk  – plikten til å handle rett. </li></ul><ul><li>Mer opptatt av å g...
Etiske modeller: Konsekvensetikken <ul><li>Teleologisk etikk: legger vekt på resultatet av en handling. </li></ul><ul><li>...
Immanuel Kant  – om moralske subjekter <ul><li>Antroprosentisk  – mennesket i sentrum </li></ul><ul><li>Kants kategoriske ...
Kants kritikk av den rene fornuft: <ul><li>Apriori – fornuft </li></ul><ul><li>Aposterion – må ha hjelp av erfaringen </li...
John Stuart Mill 1806-1873 <ul><li>Motsatsen til Kant. Tysk professor. </li></ul><ul><li>Utilitarismen – Det skal være nyt...
Nærhetsetikk  (egne notater) <ul><li>Ontologisk filosofi – forholdet mellom min neste og meg selv. </li></ul><ul><li>Man u...
Levinas  Emmanuel 1906-1995 <ul><li>Nærhetsetikk – ansiktsetikk. </li></ul><ul><li>Inget skille mellom etikk og filosofi. ...
Eksistensialismen 1900 tallet <ul><li>En reaksjon mot den gamle optimismen. </li></ul><ul><li>Kom etter første verdenskrig...
Søren Kirkegaard 1813-1855 <ul><li>Studerte teologi men aksepterte ikke kirken eller den offisielle religion. Var negativ ...
Jean Paul Satre 1905-1980 <ul><li>Gjorde eksistensialismen populær. </li></ul><ul><li>Underviste på Cafeer i Paris – mente...
Jean Paul Satre 1905-1980 <ul><li>I likhet med andre skrev han – fikk nobelpris i litteratur (møtte ikke opp) </li></ul><u...
Naturalismen – i opplysningstiden 1700 tallet <ul><li>En sterk kritikk av religion </li></ul><ul><li>Ikke rasjonelt å tenk...
Lukrets 99 – 55 f. kr <ul><li>Romersk poet </li></ul><ul><li>Det finnes ikke noe guddommelig – alt som skjer er resultat a...
Newton - 1600 <ul><li>Et mekanisk syn på verden </li></ul><ul><li>Typisk for tiden – først har Gud skapt verden – har grip...
Charles Darwin - 1800 <ul><li>Dro til Sør Amerika – undersøkte dyrearter. Så på fossiler og mente tilpasning var grunnen t...
Etisk analyse <ul><li>Etikken har et grunnlag å møte praksis med. </li></ul><ul><li>De etiske modeller må suppleres med ve...
Diskursetikk <ul><li>Jurgen Habermas </li></ul><ul><li>Diskurs – samtale eller utveksling av synspunkter. </li></ul><ul><l...
Menneskerettigheter <ul><li>Hvis noen har rettighetene må andre ha pliktene for å oppfylle disse. </li></ul><ul><li>Mennes...
<ul><li>Renessansen fra 1300 tallet satte enkeltmennesket i sentrum. </li></ul><ul><li>Opplysningstiden på 17-1800 tallet ...
Yrkesetikk for lærere <ul><li>Læreren har en sentral funksjon som verdiformidler, og bør ha en bevisst yrkesetikk (moralsk...
Den ansvarlige lederen… <ul><li>Elevene trenger lærere som tar ansvar, som kan tolke deres signaler. </li></ul><ul><li>Led...
Respekt <ul><li>Respekt er å ta på alvor… </li></ul><ul><li>En elev som ikke blir møtt med respekt , vil ikke respektere s...
Følelser… <ul><li>Det å prøve å styre eller undertrykke føleleser kan være direkte skadelig. </li></ul><ul><li>Alle følels...
Forhold til foreldre… <ul><li>Læreren skal samarbeide med foreldrene om oppdragelse </li></ul><ul><li>Det pedagogiske mand...
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

Etikk.Og.Filosofi

9,224 views

Published on

Published in: Travel, Business
0 Comments
1 Like
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

No Downloads
Views
Total views
9,224
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
232
Actions
Shares
0
Downloads
78
Comments
0
Likes
1
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Etikk.Og.Filosofi

  1. 1. Etikk og filosofi Denne presentasjonen er hovedsakelig basert på boken: Den andre – Etikk og filosofi i skolen Paul Leer-Salvesen Vigdis Hølen Levi Geir Eidhamar HøyskoleForlaget AS 2001 I tillegg kommer egne notater fra forelesning
  2. 2. Livssyn 3 komponenter <ul><li>Virkelighetsoppfattning </li></ul><ul><li>Menneskesyn </li></ul><ul><li>Etikk </li></ul><ul><li>Filosofer og Etikere 5-600 år f. Kr. </li></ul>
  3. 3. Etikk og moral <ul><li>Moral – den praktiske handling </li></ul><ul><li>Etikk – teoretiske sider av moral </li></ul><ul><li>Moralfilosofi – den teoretiske refleksjon </li></ul><ul><li>Den som er etisk - gjør som tradisjonen en konservativ tolkning av hva som er rett og galt. </li></ul><ul><li>Mennesket har dyder: de gode naturlige egenskaper. </li></ul>
  4. 4. Normativ etikk <ul><li>Hva er rett og galt i for eksempel medisinsk forskning. </li></ul><ul><li>Tjener som rettesnor innenfor fagområdet. </li></ul>
  5. 5. Deskriptiv etikk <ul><li>Man beskriver etikken hos vedkommende. </li></ul><ul><li>Hva menes – ligger til grunn for… </li></ul><ul><li>Eks. Gallup undersøkelse </li></ul>
  6. 6. Individual etikk <ul><li>Hva individet skal gjøre… </li></ul>
  7. 7. Sosial etikk <ul><li>Hvilke normer skal ligge til grunn i samfunnet. </li></ul><ul><li>Før i tiden var giftemål sosialetikk </li></ul><ul><li>Nå er giftemål individual etikk </li></ul><ul><li>Vår tid er mer individualistisk. </li></ul>
  8. 8. Sofistene <ul><li>Gorgias Protagoras </li></ul><ul><li>Sofistene var profesjonelle lærere i retorikk. De underviste i hvordan man kan bruke språk og tenkning til å påvirke andre. Og de gav råd om hvordan man kunne leve et godt liv. </li></ul><ul><li>Likevekt og harmoni var idealer som stod generelt sterkt i gresk tenkning, men særlig hos sofistene. </li></ul><ul><li>Mennesket er målestokk for alle ting. </li></ul><ul><li>Protagoras hadde store tanker om menneskets evne til å skape det gode liv. I prinsippet trodde han mennesket både kan skape og forandre sitt liv. </li></ul><ul><li>I sofismen finner vi tanker om likhet til tross for forskjell. Borgere må læres opp til å tåle hverandre, diskutere og samarbeide med hverandre. </li></ul>
  9. 9. Sokrates- undersøkeren (470-399) <ul><li>En filosofisk og etisk helgenskikkelse. </li></ul><ul><li>Den sokratiske metode er en spørremetode. En kjede med spørsmål (livssynsspørsmål) tvinger en til å tenke igjennom viktige etiske dilemmaer. </li></ul><ul><li>For den som vet hva som er rett, bil også gjøre det rette, hevdet han. </li></ul><ul><li>Ble dømt av myndighetene, han var ikke bra for statens autoritet, drakk giftbeger. </li></ul>
  10. 10. Sokrates berømte elev: Platon - tenkeren 428-348 f. Kr. <ul><li>Mennesket kan bruke sin fornuft til å finne frem til det gode, det sanne og det rette ( Intellektualismen et grunnleggende trekk i gresk filosofi, og særlig hos Platon). </li></ul><ul><li>Dualistisk menneskesyn: Kroppen hører til det jordiske og forgjengelige, men også det ustyrlige og vanskelige kontrollerbare. Sjelen er evig og hilhører egentlig en annen verden. Virketligheten sees som grunnleggende todelt: ånd og materie . </li></ul><ul><li>Ideenes verden inneholder det fullkomne, ideene har en eksistens i seg selv. Her finnes lysets kilde, her finnes opphavet. Han mente sjelen har 3 deler: Begjæret – våre fysiologiske behov - styringsvilje, Vikjen – handlekraft- mot, og Fornuften – søker visdommen - visdom. Disse tre skal dyrkes sammen i harmoni med hverandre. </li></ul><ul><li>Platon peker mot himmelen. </li></ul><ul><li>Den første likestillings forkjemper?... </li></ul>
  11. 11. Platons elev: Aristoteles 348-322 f. Kr. <ul><li>Underviste Alexander den store. </li></ul><ul><li>Praktisk og jordnær filosof som vektlegger erfaringen og sansningen. </li></ul><ul><li>Mennesket en del av naturen. </li></ul><ul><li>Menneskets sjel har tre egenskaper: Vegetativ – tar opp næring. Sansende – danne seg sanseinntrykk og svare på erfaringene fra veden med lyst, smerte og begjær. Fornuft – gjør oss i stand til å sette mål. Skiller oss fra dyrene. </li></ul><ul><li>Dydene er sentrale i hans etikk. Raushet og sjenerøsitet – edel, modig, tapper og trofast. </li></ul><ul><li>Vennskap – Platon ville vugge barnet, Aristoteles ville være venn med barnet. </li></ul><ul><li>For å bygge et tempel: </li></ul><ul><li>Stoff – marmor </li></ul><ul><li>Form – tegning </li></ul><ul><li>Virkende årsak – arbeidskraft </li></ul><ul><li>Formålsårsak – Tilbe Gud </li></ul><ul><li>Dette gjelder også mennesket. Alt har en hensikt og styres mo et mål. Det skal realisere seg selv. I mennesket: </li></ul><ul><li>Stoff – kvinnens blod </li></ul><ul><li>Formen – mannens sæd </li></ul><ul><li>Vå. Mannens aktivitet </li></ul><ul><li>Få- Det ferdige – det voksende mennesket. </li></ul><ul><li>Han mente sjelen er vegetativ og finnes hos alt som lever. </li></ul><ul><li>Trodde ikke på reinkarnasjon som Platon. </li></ul>
  12. 12. Aristoteles… <ul><li>Og staten: Monarkiet – bra, Tyranni – dårlig, Aristokrati – (en liten gruppe av eliten som sitter med makten, høy sosial status, tilegnet ved fødsel og nedarvete prinsipper – rekruttert fra overklassen) – best. </li></ul><ul><li>Ser på virkeligheten – godtok ikke antikkens atomlære, men de eldre ideene om materien som jord, luft, ild og vann. </li></ul><ul><li>Thomas Aquinas – 1200 tallest store filosof innen Kr. Dom hadde to autoriteter – Aristoteles og Bibelen. </li></ul>
  13. 13. Etiske modeller: Pliktetikk <ul><li>Deontologisk etikk – plikten til å handle rett. </li></ul><ul><li>Mer opptatt av å gjøre det rette og unngå det gale enn å analysere seg frem til et gunstig resultat i den konkrete situasjon (en lengre diskusjon gir ikke mening). </li></ul><ul><li>I rendyrket form – fundamentalistiske retninger innen flere religioner. </li></ul><ul><li>Yrkes etikken – det er noe man bare ikke gjør… </li></ul><ul><li>Immanuel Kant – den mest kjente pliktetiker </li></ul><ul><li>Autoriteten kan være: Bibelen, eller personer – ledere… </li></ul><ul><li>Eks: Nei til aktiv dødshjelp… </li></ul>
  14. 14. Etiske modeller: Konsekvensetikken <ul><li>Teleologisk etikk: legger vekt på resultatet av en handling. </li></ul><ul><li>Spør etter løsninger som innebærer størst mulig grad av nytte (utilitarismen – Benthram 1748-1832) og minst mulig grad av smerte. Det er ikke gitt på forhånd </li></ul>
  15. 15. Immanuel Kant – om moralske subjekter <ul><li>Antroprosentisk – mennesket i sentrum </li></ul><ul><li>Kants kategoriske imperativ: Du skal alltid handle sik at begrunnelsen for handlingen din samtidig kan gjelde som en allmenn morallov. </li></ul><ul><li>Kant er et symbol på pliktetikken. </li></ul><ul><li>Etiske løsninger skal være begrunnet i universelle morallover. </li></ul><ul><li>Mennesket er fritt , et moralsk subjekt – en person velger med frihet, hvordan han skal handle moralsk. </li></ul><ul><li>Du skal aldri behandle det menneskelige som et middel, men et mål i seg selv. </li></ul>
  16. 16. Kants kritikk av den rene fornuft: <ul><li>Apriori – fornuft </li></ul><ul><li>Aposterion – må ha hjelp av erfaringen </li></ul><ul><li>Analytisk – ballen er rund – om man vet ballen er rund er dette en analytisk setning. </li></ul><ul><li>Syntetisk – Ballen er hvit – man vet ikke om man ikke har erfart det – syntetisk setning. </li></ul>
  17. 17. John Stuart Mill 1806-1873 <ul><li>Motsatsen til Kant. Tysk professor. </li></ul><ul><li>Utilitarismen – Det skal være nyttig – resultat av lyst. Hva er nytte? Det skal gi resultater. </li></ul><ul><li>Var en stor liberal som kjempet for at folk skulle få det bedre. </li></ul><ul><li>1800 tallets store feminist. Var for at kvinner skulle få stemmerett. </li></ul>
  18. 18. Nærhetsetikk (egne notater) <ul><li>Ontologisk filosofi – forholdet mellom min neste og meg selv. </li></ul><ul><li>Man utgår fra livet – ikke religion men mener det er grunnleggende for alle mennesker – vår livserfaring. </li></ul><ul><li>Spontane livsytringer – vi tenker på andre, ikke bare oss selv. I motsatt fall møter man verden med mistillit – har en tvungen livsytring (egoismen taler – baktanke i handling) </li></ul><ul><li>Kund E. Løgstrup – nordens mest kjente teolog </li></ul><ul><li>Interdependens: Mennesker må alltid betraktes som en likeverdige person, og vår oppgave i livet er å ta vare på hverandre, noe våre handlinger må reflektere. </li></ul><ul><li>Dette kan innebære å handle på tvers av den andres ønsker, om det kreves for å tjene den andre best. </li></ul><ul><li>Tillit er et sentralt begrep, den er både grunnleggende og primær. </li></ul><ul><li>Kritiserer Augustin – mener vi lever her og nå… </li></ul>
  19. 19. Levinas Emmanuel 1906-1995 <ul><li>Nærhetsetikk – ansiktsetikk. </li></ul><ul><li>Inget skille mellom etikk og filosofi. </li></ul><ul><li>Den andre: se den andre og anerkjenne at den andre er suveren og annerledes, men også erkjenne at den andre ligner meg. </li></ul><ul><li>Vi må kunne se hverandre i øynene. Om den andre mister ansikt – ligger det åpent for umoral. </li></ul>
  20. 20. Eksistensialismen 1900 tallet <ul><li>En reaksjon mot den gamle optimismen. </li></ul><ul><li>Kom etter første verdenskrig – ingen faste normer i verden </li></ul><ul><li>Mennesket må skape sin egen filosofi </li></ul>
  21. 21. Søren Kirkegaard 1813-1855 <ul><li>Studerte teologi men aksepterte ikke kirken eller den offisielle religion. Var negativ til teologiske systemer. </li></ul><ul><li>Var selv religiøs kristen </li></ul><ul><li>Hadde store personlige problemer </li></ul><ul><li>Det viktige var individet – som må ta et individuelt valg. Man skal ikke tilpasse seg samtiden. </li></ul><ul><li>Subjektiviteten er sannheten – subjektet må velge selv. Valget er forbundet med angst. </li></ul>
  22. 22. Jean Paul Satre 1905-1980 <ul><li>Gjorde eksistensialismen populær. </li></ul><ul><li>Underviste på Cafeer i Paris – mente det ikke finns guddomlig kraft – mennesket velger selv sin egen sannhet. </li></ul><ul><li>Det er viktig for mennesket å velge – da velges friheten. Om du velger konvensjonen (samfunnet) har andre valgt for deg. Den som aksepterer konvensjonen lever ikke fritt. </li></ul><ul><li>Mennesket har ingen medfødte ideer. </li></ul><ul><li>Mennesket er summen av sine handlinger. </li></ul><ul><li>Apofosentrisk – mennesket i sentrum </li></ul><ul><li>Eksistensen( at mennesket er) går foran essensen (hva mennesket er) – man bestemmer selv hva man fyller sitt liv med. </li></ul>
  23. 23. Jean Paul Satre 1905-1980 <ul><li>I likhet med andre skrev han – fikk nobelpris i litteratur (møtte ikke opp) </li></ul><ul><li>Var ikke marxist fra begynnelsen, men sympatiserte etter hvert med partiet – partiet vet best, folk trenger ikke vite alt. </li></ul><ul><li>Var gift med Simon de Buvier – feminist. </li></ul>
  24. 24. Naturalismen – i opplysningstiden 1700 tallet <ul><li>En sterk kritikk av religion </li></ul><ul><li>Ikke rasjonelt å tenke på hva som skal skje i neste liv </li></ul><ul><li>Typisk var å legge vekt på menneskets antropologiske retning. </li></ul><ul><li>Har en særstilling med sin fornuft </li></ul><ul><li>Var knyttet til utvikling fra første verdenskrig. </li></ul><ul><li>Virkeligheten er materiell </li></ul><ul><li>Mennesket en del av naturen </li></ul><ul><li>Ikke mer etikk i et tre enn et menneske </li></ul><ul><li>Ingenting er rett eller galt, men et resultat av naturen </li></ul><ul><li>Konsekvent naturalisme – survivel of the fittest </li></ul><ul><li>15-16-1700-tallet viktig i naturalismen </li></ul>
  25. 25. Lukrets 99 – 55 f. kr <ul><li>Romersk poet </li></ul><ul><li>Det finnes ikke noe guddommelig – alt som skjer er resultat av naturen. </li></ul><ul><li>Man må nyte så mye som mulig av livet. </li></ul>
  26. 26. Newton - 1600 <ul><li>Et mekanisk syn på verden </li></ul><ul><li>Typisk for tiden – først har Gud skapt verden – har griper ikke inn – er som en urmaker. </li></ul><ul><li>Deisme – gud er som urmaker – fungerer som mekaniske normer. </li></ul><ul><li>Newton er en av de viktigste fysikere og naturvitenskapsmenn. Han var ikke religionskritiker – liberaler. </li></ul>
  27. 27. Charles Darwin - 1800 <ul><li>Dro til Sør Amerika – undersøkte dyrearter. Så på fossiler og mente tilpasning var grunnen til at noen forsvant. De klarte ikke tilpasse seg. </li></ul><ul><li>Fikk stor kritikk fra kirken, selv var han ganske from. Rolig av natur… </li></ul><ul><li>Ga ut en bok: On the origin of species by means of nature slection – 1859. </li></ul><ul><li>Den som kan tilpasse seg best overlever </li></ul><ul><li>Hadde en stor tilhenger Thomas Huxley – som drev fram Darwinismen. </li></ul>
  28. 28. Etisk analyse <ul><li>Etikken har et grunnlag å møte praksis med. </li></ul><ul><li>De etiske modeller må suppleres med verdilære for å kunne bli fylt med innhold: Der man er enig om verdier, dannes normer. </li></ul><ul><li>Verdier: menneskeverd, likeverd, sannhet, omsorg, rettferdighet, trygghet. </li></ul>
  29. 29. Diskursetikk <ul><li>Jurgen Habermas </li></ul><ul><li>Diskurs – samtale eller utveksling av synspunkter. </li></ul><ul><li>Herredømmefri: ingen må komme utenfra med den hele og fulle sannhet, men vi må ta med oss våre verdier. </li></ul><ul><li>Har sine svakheter: altfor intellektuell, favoriserer de taleføre, voksne og fornuftige. Krever oppøving i samtal og oppøving i kunsten å lytte til andre. </li></ul>
  30. 30. Menneskerettigheter <ul><li>Hvis noen har rettighetene må andre ha pliktene for å oppfylle disse. </li></ul><ul><li>Mennesket er ikke til for statens skyld, men staten er til for mennesket. </li></ul><ul><li>Menneskerettigheter er verdt å gå i døden for, men ikke tilstrekkelige til å bygge sitt liv på. </li></ul><ul><li>Et produkt av det 20 århundre med historiske røtter. </li></ul>
  31. 31. <ul><li>Renessansen fra 1300 tallet satte enkeltmennesket i sentrum. </li></ul><ul><li>Opplysningstiden på 17-1800 tallet – tanke tros og talefrihet – og ga grunnlag for grunnlovskonstitusjonene i Frankrike og USA. </li></ul><ul><li>FN- menneskerettserklæring ble født av den humanitære katastrofe under 2. verdenskrig. </li></ul><ul><li>Erklæringene og konvensjonene er blitt til i dialog mellom mennesker med ulik kulturell, livssynsmessig og politisk bakgrunn. </li></ul><ul><li>Verdenserklæringen fra 1948 dannet grunnlaget for menneskerettsspørsmål. Til sammen 30 artikler. </li></ul>
  32. 32. Yrkesetikk for lærere <ul><li>Læreren har en sentral funksjon som verdiformidler, og bør ha en bevisst yrkesetikk (moralsk subjekt). </li></ul><ul><li>Handler om forholdet til Den Andre. </li></ul><ul><li>Læreren står i en maktposisjon. Aristoteles – vennskap – likhet – likeverd. </li></ul>
  33. 33. Den ansvarlige lederen… <ul><li>Elevene trenger lærere som tar ansvar, som kan tolke deres signaler. </li></ul><ul><li>Ledelse innebærer å dra elevene inn i det store og langsiktige arbeidet for å forbedre samspillet i klassen. </li></ul><ul><li>Må se eleven som menneske…og bli sett er avgjørende for utvikling som menneske. </li></ul>
  34. 34. Respekt <ul><li>Respekt er å ta på alvor… </li></ul><ul><li>En elev som ikke blir møtt med respekt , vil ikke respektere seg selv, eller andre. </li></ul>
  35. 35. Følelser… <ul><li>Det å prøve å styre eller undertrykke føleleser kan være direkte skadelig. </li></ul><ul><li>Alle følelser er tillatte, men ikke alle handlinger. </li></ul><ul><li>En lærers kjærlighet til sine elever skal være mer en aktivitet, enn en følelse… </li></ul>
  36. 36. Forhold til foreldre… <ul><li>Læreren skal samarbeide med foreldrene om oppdragelse </li></ul><ul><li>Det pedagogiske mandat: rettighet til å ta avgjørelser som har betydning for barnet. Mandatet er avledet av statens og foreldrenes mandat. Læreren har ingen myndighet i seg selv. Staten har et overordnet pedagogisk mandat sammen med foreldrene. De to mandatene har ansvar for hver sine områder. </li></ul>

×