Valgkanalen

Læreplanen Kunnskap om hva en politisk kanal er Kunnskap om sentrale problemstillinger Gjøre rede for valgordningen Drøfte valgdeltagelse og valgatferd

Kunnskap om hva en politisk kanal er

Kunnskap om sentrale problemstillinger

Gjøre rede for valgordningen

Drøfte valgdeltagelse og valgatferd

Politisk kanal Det ledes politisk innflytelse gjennom våre kanaler. Problemstilling – hvordan få politisk innflytelse gjennom valgkanalen?

Det ledes politisk innflytelse gjennom våre kanaler.

Problemstilling – hvordan få politisk innflytelse gjennom valgkanalen?

Dagens valgordning Stemmerettsalderen: 18 1814: 25 1920: 23 1946: 21 1967: 20 1978: 18 Allmenn for menn i 1889 Allmenn for kvinner 1913 Stå i manntallet Direkte valg og Forholdstallsvalg Hvert fjerde år 19 valgkretser Antall ut fra antall innbyggere og areal 1 – 1.8 169 mandater 150 fylkesvis 19 utjevningsmandater Ett fra hvert fylke Sperregrense på 4 % på landsbasis

Stemmerettsalderen: 18

1814: 25

1920: 23

1946: 21

1967: 20

1978: 18

Allmenn for menn i 1889

Allmenn for kvinner 1913

Stå i manntallet

Direkte valg og Forholdstallsvalg

Hvert fjerde år

19 valgkretser

Antall ut fra antall innbyggere og areal

1 – 1.8

169 mandater

150 fylkesvis

19 utjevningsmandater

Ett fra hvert fylke

Sperregrense på 4 % på landsbasis

St. Lagües metode Stemmetallet deles på 1,4 – 3, 5, 7, 9 etc. Kvotientene (delingstallene) ordnes etter størrelse Representant 1 til det partiet med størst kvotient – osv. Gjør oppgave

Stemmetallet deles på 1,4 – 3, 5, 7, 9 etc.

Kvotientene (delingstallene) ordnes etter størrelse

Representant 1 til det partiet med størst kvotient – osv.

Gjør oppgave

Er valgordningen rettferdig? Prinsipper Utkantene overrepresentert Styringstillegg til de største partiene Hindre for stor oppsplitting – sperregrense 4 % Så rettferdig som mulig Rekruttere dyktige folkevalgte Offentlige ansatte overrepresentert Yngre og eldre underrepresentert Gjennomsnittlig høy utdanning Menn er overrepresentert

Prinsipper

Utkantene overrepresentert

Styringstillegg til de største partiene

Hindre for stor oppsplitting – sperregrense 4 %

Så rettferdig som mulig

Rekruttere dyktige folkevalgte

Offentlige ansatte overrepresentert

Yngre og eldre underrepresentert

Gjennomsnittlig høy utdanning

Menn er overrepresentert

Valgdeltagelsen Lavere valgdeltagelse – ca. 75 % Utjevning av valgdeltagelsen Kjønn, utdanning Øker med alderen De yngste lavest

Lavere valgdeltagelse – ca. 75 %

Utjevning av valgdeltagelsen

Kjønn, utdanning

Øker med alderen

De yngste lavest

Hvorfor hjemmesittere? Politikk betyr ikke noe for dem Føler avmakt Politikk er for komplisert – et hyperkomplekst samfunn Liten forskjell mellom partiene Manglende tillit til politikerne Har det for bra – bryr seg ikke Men: økende engasjement i enkeltsaker

Politikk betyr ikke noe for dem

Føler avmakt

Politikk er for komplisert – et hyperkomplekst samfunn

Liten forskjell mellom partiene

Manglende tillit til politikerne

Har det for bra – bryr seg ikke

Men: økende engasjement i enkeltsaker

Velgeratferd 1 Hvorfor velger man som man gjør? Regionale ulikheter SV og AP: i nord og rundt Mjøsa H og FrP: rundt Oslofjorden og i byene KrF: sør og vestlandet V: sør og vestlandet SP: bygde – Norge Sosiale ulikheter Konfliktlinjer Regionalt, kulturelt, økonomisk

Hvorfor velger man som man gjør?

Regionale ulikheter

SV og AP: i nord og rundt Mjøsa

H og FrP: rundt Oslofjorden og i byene

KrF: sør og vestlandet

V: sør og vestlandet

SP: bygde – Norge

Sosiale ulikheter

Konfliktlinjer

Regionalt, kulturelt, økonomisk

Velgeratferd 2 Nesten 50 % skifter parti fra valg til valg Alder: Yngste: lav deltagelse, ytterfløyene, mindre trofast, følger valgvinden Eldre: trofaste, høyere deltagelse Kjønn: Menn er konservative, kvinner radikale Utdanning: Høy: SV, H, V Lav: AP, SP, Frp

Nesten 50 % skifter parti fra valg til valg

Alder:

Yngste: lav deltagelse, ytterfløyene, mindre trofast, følger valgvinden

Eldre: trofaste, høyere deltagelse

Kjønn:

Menn er konservative, kvinner radikale

Utdanning:

Høy: SV, H, V

Lav: AP, SP, Frp

Hvordan forklare store endringer i velgeratferden? Strukturelle årsaker Endringer i øk. og sosiale forhold over tid Høyere utdanning og økt urbanisering Økt informasjonsflom Et hyperkomplekst samfunn Svekker AP og SP på sikt Ideologiske årsaker Kortsiktige og situasjonsbestemte svingninger Generasjonsmotsetninger Yngre har høyere utdanning Den politiske dagsorden

Strukturelle årsaker

Endringer i øk. og sosiale forhold over tid

Høyere utdanning og økt urbanisering

Økt informasjonsflom

Et hyperkomplekst samfunn

Svekker AP og SP på sikt

Ideologiske årsaker

Kortsiktige og situasjonsbestemte svingninger

Generasjonsmotsetninger

Yngre har høyere utdanning

Den politiske dagsorden