Påvirkning og medier
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×
 

Påvirkning og medier

on

  • 18,598 views

Foredrag på sosped 2008

Foredrag på sosped 2008

Statistics

Views

Total Views
18,598
Slideshare-icon Views on SlideShare
18,480
Embed Views
118

Actions

Likes
2
Downloads
36
Comments
0

2 Embeds 118

http://www.slideshare.net 116
http://ungdomogmediakass.wikispaces.com 2

Accessibility

Categories

Upload Details

Uploaded via as Microsoft PowerPoint

Usage Rights

© All Rights Reserved

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment

Påvirkning og medier Påvirkning og medier Presentation Transcript

  • Medias påvirkning i det postmoderne samfunn
  • Hvem er jeg?
    • http://www.slideshare.net/jaoverla
    • http://jao.typepad.com
    • [email_address]
  • Hva vi skal igjennom
    • Innledende skriveoppgave
    • Samfunnsutviklingen
    • Det medievridde samfunn
      • Det informasjonsfattige samfunn
      • Det informasjonsrike samfunn
    • Dagens mediesamfunn
    • Vår digitale hverdag
    • De unges digitale hverdag - nettsamfunnet
    • Mediene fyller mange behov
    • Massemediene som sosialiseringsfaktor
    • Modeller for påvirkning
    • Vold i billedmediene
  • Skriveoppgave 1
    • ” Har en oppgave på skolen, så jeg vil gjerne høre med dere der ute hva dere mener om i hvilken grad media påvirker barn og unge til ulike grader. - I hvilken grad er media med på å påvirke barn og unges oppvekst ? - Er det en spesiell gruppe mennesker som er lettere påvirkelig enn andre ? - Hva er det som gjør at media har så stor påvirkning på nettopp denne gruppen mennesker ?”
    • Skriv et kort svar til denne eleven. – 5 minutter
  • Det informasjonsfattige samfunn
    • INFORMASJONSFATTIG
    • HANDLINGSRIKT
    • VERDISELEKTIVT
  • DET INFORMASJONSRIKE SAMFUNN
    • HANDLINGSFATTIG
    • INFORMASJONSRIKT
    • VERDIPLURALISTISK
  • SAMFUNNSUTVIKLINGEN
    • Fra kollektivistisk til individsentrert samfunnstype
    • Oppsplitting av livsområder
    • Samspillet mellom arenaene reduseres
    • Gir rom for massemedienes påvirkning
    • Utvikler jeg-svakhet
    • Isolasjon og ensomhet
  • Refleksjon 1
    • Gå sammen parvis og ta utgangspunkt i punktene under Samfunnsutvikling
      • Er du enig i disse betraktningene?
      • Kom med eksempler ut fra egne betraktninger under de ulike punktene
      • 5 minutter – så plenum
  • DAGENS MEDIESAMFUNN
    • Større del av hverdagen vår
    • Utvidet tilbud
    • Økt spesialisering
    • Økende privatisering
    • Økende internasjonalisering
    • Økt kommersialisering
    • Informasjonsoverflod
    • Digitalisering
    • Epokeskifte
  • Større del av hverdagen vår
    • Bruker hverdagen på stadig mer kommunikasjonsteknologi
      • Økt bruk av Internett, chat, mobiltelefoni etc.
      • 99% av ungdommen har mobiltelefon
      • Hver dag en SMS pr. innbygger i Norge
      • Verdens beste på bruk av ny teknologi
    • Nedgang i TV-titting
    • Økt radiolytting
    • Nedgang i lesing – jenter mest – gutter PC
  • Utvidet tilbud
    • En TV-kanal fram til 1992
      • I dag ubegrenset via satellitt og Internett
    • Økt bruk av kommersielle kanaler
      • TV 2 og TV Norge
      • P4 og kanal 24
    • Kilder:
      • http://www.ssb.no/barnogunge/2004/tabeller/fritid/fritid1100.html
      • http://medienorge.uib.no /
      • http://www.ssb.no/ikthus /
  • Skriveoppgave 2
    • Gjør deg kjent med Internettkildene for medievaner
      • Hva kan du finne om medievanene for barn og unge?
      • Hvilke endringer har skjedd de siste årene?
  • Økende internasjonalisering
    • Den globale landsbyen ( Marshall McLuhan )
      • Kulturelle likheter
      • Flere identiteter
      • Like forbruksmønstre og vaner
      • Kommunisere med verden utenfor (blogger, podcasting)
      • Nasjonalstatens makt svekkes
      • Det globale marked
  • Økt kommersialisme
    • Det gode liv er ikke gratis, men må kjøpes
    • Barn som konsumenter
    • Økt medieforbruk blant unge gjør de attraktive som målgruppe for markedskreftene
    • Også økt kommersialisering av allmennkringkastingene
  • Økt informasjonsflom
    • Halvparten av alle verdens bøker er kommet ut etter annen verdenskrig. For bare noen generasjoner siden tok det 30 år å doble mengden av lagret informasjon i verden. Nå skjer fordoblingen i løpet av 18 måneder. Det fosser informasjon inn gjennom lysbølger, lydbølger, datakabler, TV-kabler, telefonkabler, satellitter og trykkpresser verden over.
    • Hva skal vi med all denne informasjonen?
  • Refleksjon 2
    • Tenk et øyeblikk på hvor mye informasjon du forholder deg til i løpet av en dag. Hvor mye får du egentlig med deg?
    • Skriv kort ned hvilken informasjon du har fått i løpet av dagen i dag
  • Økt fragmentering
    • ” Jeg liker Internett, men overskudd av informasjon fører til fragmentering og svekker evnen til å tenke selv. Uten intelligente filtre til å sile bort uvesentlig informasjon, drukner vi i datahavet”  ( Thomas Hylland Eriksen)
  • Fragmentering
    • Punktbelysning
    • Strukturbelysning
  • Et epokeskifte
    • Medier flyter sammen (konvergens)
    • Mennesket kan i langt større grad enn tidligere samtidig eller vekselvis operere som sender og mottaker, produsent og publikum, redaktør og leser.
    • Demokratisering av mediene
  • Vår digitale hverdag Digitalisering av hverdagen Internett Kopiene lik originalen Distribusjon Uten kostnader Flytte, lagre Og manipulere Ett grensesnitt = PC Mobilitet Digitale skiller Utfordring for skolen
  • Den nye teknologien
  • De unges digitale hverdag 1
    • PC og Internett
      • 50% til studieformal
      • 60% til spill og hobby
      • 80% har tilgang til hjemme PC
      • 92% har tilgang til Internett
    • Dataspill
      • 50 % i alderen 8-15 år daglig
      • Sosial aktivitet
      • Påvirker volden i spillene
      • Dataspill er en gutteaktivitet
  • De unges digitale hverdag 2
    • MSN
    • Blogging
    • Communities
      • Facebook og MySpace
    • Mobiltelefonen
      • 99% av 16- 19 år har mobiltelefon
    • Nettgenerasjonen
  • Fra massemedier til personlige medier =>
  • Tidsbruk alle aktiviteter N=695 *) Aldersgruppe 6-13 år (N=560) TNS-Gallup MedieBarn 2007
  • Nettsamfunnsvaner i Norge
    • 30 % av Norges befolkning, eller 1 million bruker et nettsamfunn daglig eller flere ganger i uken ( Brandtzæg & Heim, Mars 2007 )
    • … ..og dette var før Fjesbok- boomen…
  • Populære nettsamfunn i Norge
    • Facebook: 31.01.08: 1,045,140 medl.
    • Nettby: 24.01.08: 605, 964 medl ,
    • Biip: 25.01.08: 308, 850 medl ,
    • Deiligst: 25.01.08: 660, 000 medl,
    • Blink?
    • Penest?
  • Aldersfordeling: Nettsamfunnsbrukere i Norge Kilde: SINTEF, mars 2007
  • Hva er utfordringen?
    • Vedvarenhet/Lagring
    • Søkbarhet
    • Reproduserbarhet
    • Usynlige tilskuere
    • (kilde danah boyd, 2007)
  •  
  • La oss se nærmere på hva barn og unge bruker tiden på…
  • Medieteknologibruken øker med alderen og nettet får større betydning….
    • Internett: 12-13 åringer bruker 87,4 min per dag (6-9 år = 24 min)
    • Medietotalen for 12-13 åringer er 4 timer og 37 minutter!
    • 16-19 åringer bruker 4 og 3 kvarter (Gjennomsnitt for befokningen er 3 ½ time)
    Kilde: 1) Mediebarn, TNS-gallup, 2007 2) SSB, Samfunnsspeilet nr. 4- 2007
  • Jeg bruker deiligst.no mindre enn før (…) det er mange ekle/pervo gutter der, som er uhyggelige, og det er mange som spør etter msn, og hvis man gir msn til de, så er det eneste de spør om er om man har cam (jente 16 år) deiligst og penest osv.. koster masse penger og dritt (gutt, 17) Deiligst.no, et pengesluker nettsamfunn.. Tragisk (gutt 17)
  • Men, hvordan kan unge legge seg ut på denne måten?
  • Hva foregår på gutterommet?
  • Generation Xtrovert
    • "This generation wants to be known, they want to be famous," Chris DeWolfe, er en av grunnleggerne av MySpace.com (Vanity Fair 2006)
    • Ta en tur på MySpace.com, (med over 100 millioner bruker på verdensbasis). Du vil se at mange ikke finner rart i å publisere intime og sjokkerende bilder av seg selv.
  • Hva så med foreldrene? Henger de med? Nei
  • Noen sentrale spørsmål!
    • Hvordan skal vi lære barn og unge opp til å bli ansvarlige samfunnsborgere i mediesamfunnet?
    • Hva slags kompetanse trenger de?
    • Hva blir utdanningens rolle?
  • Hva vil fremtiden bringe?
    • Økt kapasitet og lavere priser
    • Økt nettkapasitet og fallende overføringspriser
    • Medier smelter sammen
    • Økt bruk av Virtual reality – kunstig virkelighet
  • Oppsummering
    • Skriv en kort oppsummering av det vi har vært igjennom så langt i dag:
      • Hva var hovedpoengene?
      • Hva var nytt for deg?
      • Hvilke spørsmål sitter du igjen med?
  • MEDIENE FYLLER MANGE BEHOV
    • Behov for informasjon
    • Behov for underholdning
    • Sosiale behov
    • Identitet og selvfølelse
  • MASSEMEDIENE SOM SOSIALISERINGSFAKTOR
    • Psykologiske faktorer
      • Vi gjør det som er lettest for oss
      • Tiltrekningskraft
      • Bekreftelse
    • Samfunnsfaktorer
      • Økende geografisk mobilitet
      • Økende urbanisering
      • Endringer i barns oppvekstvilkår
      • Oppsplittet livsmiljø
      • Sterk spesialisering
  •  
  • ALLMEKTIGE MEDIER
    • Mediene hadde stor gjennomslagskraft
    • Stimulus-responsmodellen – injeksjonsmodellen
    • Målte effekten av mediebudskapet
    • Møtt med mye kritikk
  • AVMEKTIGE MEDIER
    • Selektiv eksponering
    • Selektiv persepsjon
    • Selektiv erindring
    • Tostegshypotesen
  • BRUKS OG EFFEKTSTUDIER
    • Hva gjør mediene med menneskene?
    • Hva gjør menneskene med mediene?
    • Valg av medier og innhold
    • Graden av engasjement
    • Samtale
    • Aktivitet i form av atferd
  • Konklusjon
    • Medienes virkning er avhengig av bruken
    • Mediene virker sammen med og er knyttet til andre viktige sosiale faktorer
    • Personlig kommunikasjon har større påvirkningskraft enn massekommunikasjon
    • Menneskelige behov ligger til grunn for mediebruken og vil slå ut i ulike virkinger
    • Mediene trenger ikke nødvendigvis å være den primære årsaken til bestemte problemer
    • Ekstrem mediebruk kan være et symptom og ikke en årsak.
  • VOLD I MEDIA
  • Ta utgangspunkt i spørsmålene og diskuter parvis
    • Hva mener dere er skadelig medievold?
    • Hvorfor virker voldsskildringer så tiltrekkende på barn og unge?
    • Bidrar underholdningsvold i mediene til å alminneliggjøre vold?
    • Er medievold en av de viktigste årsakene til vold i samfunnet?
    • Hvilke erfaringer har du selv og i forhold til egne barn?
  • Dataspill – vært der?
    • Hva assosierer du med dataspill?
    • Skriv ned dine assosiasjoner – 5 minutter
    • Parvis - plenum
  • Huff, hva gjør jeg nå?
    • ” Med et hest skrik synker romvesenet sammen foran deg, og det surkler i innvoller som presser seg ut av den spjærede kroppen. Du sukker lettet, men i samme sekund dukker en av fiendens soldater fram bak et hjørne. Motorsag er nytteløst som forsvar nå, og snarrådig river du til deg maskingeværet. ”
  • 4 teorier om virkningen av vold i mediene
    • Stimulansteorien
      • Stimulerer medfødte tendenser til vold
    • Imitasjonsteorien
      • Lærer av mediene
    • Forsterkningsteorien
      • Forsterker allerede eksiterende atferd
    • Katarsisteorien
      • Virker spenningsutløsende
  • Hva sier medieforskningen 1?
    • Barn som i utgangspunktet har en tilbøyelighet til voldelig atferd, legger mer merke til og tar lettere etter vold på skjermen, samtidig som de i sterkere grad blir stimulert til voldelig atferd. Forsterkning, læring og stimulering samvirker
  • Hva sier medieforskningen 2?
    • Vold i billedmediene kan påvirke til voldelig atferd
    • Påvirkning i retning av voldelig atferd gjelder et mindretall av seerne, vanligvis de mest utsatte barna, f.eks. barn i utilfredsstillende oppvekstmiljøer
    • Virkninger av å se voldsprogrammer varierer etter egenskaper ved innholdet og egenskaper ved seerne
  • Hva sier medieforskningen 3?
    • Vold i mediene virker i et komplekst samspill med andre forhold i samfunnet
    • Hovedårsaken til voldelig atferd ligger i andre forhold i samfunnet enn i mediene, men mediene er en bidragende årsak.
    • Barn lærer langt på veg medieatferd av sine foreldre
  • Oppgave
    • Les igjennom sitatene om vold i mediene.
    • Plukk ut to sitater som du reagerer på
    • Parvis -plenum
  • Takk for meg