Your SlideShare is downloading. ×
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Tradisjonsbok
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Thanks for flagging this SlideShare!

Oops! An error has occurred.

×
Saving this for later? Get the SlideShare app to save on your phone or tablet. Read anywhere, anytime – even offline.
Text the download link to your phone
Standard text messaging rates apply

Tradisjonsbok

986

Published on

Maler- og Byggtapetsermestrenes Forening, Oslo

Maler- og Byggtapetsermestrenes Forening, Oslo

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
986
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
3
Actions
Shares
0
Downloads
3
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

Report content
Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
No notes for slide

Transcript

  • 1. Maler- og Byggtapetsermestrenes Forening, Oslo
  • 2. TradisjonsbokMaler- og Byggtapetsermestrenes Forening, Oslo Oslo, desember 2010
  • 3. Forsidebildet er hentet fra Foreningens 90-årsjubileum i 1935. Tradisjonsbok Maler- og Byggtapetsermestrenes Forening, Oslo Utarbeidet av: Tradisjonskomiteen Grafisk produksjon: Follotrykk AS Papir: Arctic silk 115gr.Utgitt av Maler- og Byggtapetsermestrenes Forening, Oslo ISBN 978-82-998568-0-5
  • 4. Malermestrenes Forening i Oslo, daværende Kristiania, fikk sitt merke etter attre konkurranser var avholdt. Dette var i 1913.Vinnerutkastet er tegnet av kollega Sverre Pettersen og symboliserer de flittigebier. Den høytidelige innvielsen fant sted den 16. mai 1914.Foreningens merke bør bæres ved alle møter, generalforsamlinger og i andrefaglige sammenhenger.Tradisjonsbok 5
  • 5. Foreningens første formann Gotlieb Olsen i 1845.6 Tradisjonsbok
  • 6. ForordTradisjonsboka er laget for å være et verktøy og oppslagsverk for å ivareta vårgamle Forenings tradisjoner.Den skal være et levende verk som kan endres i pakt med tiden og tradisjonene.Det skal føres fortegnelse over Foreningens formenn, æresmedlemmer, hvemsom har fått Den Gyldne Sparkel og Styrets Diplom.Tradisjonsboka beskriver våre tradisjonelle møteplasser som medlemsmøter ogde ulike festlige anledninger, hvordan disse skal gjennomføres og den opp-merksomhet som skal gis medlemmene ved fødselsdager, håndverksjubileer ogved dødsfall.Den omhandler også antrekk ved forskjellige anledninger og hvordan og nårutmerkelser bæres.Tradisjonsboka beskriver seremoniene ved avsløring til Karikaturgalleriet ogved utdeling av Den Gyldne Sparkel.Den har fortegnelse over Foreningens historiske kildemateriale og inneholder deforskjellige komiteenes vedtekter.Tradisjonsboka er utarbeidet av Tradisjonskomiteen som ble etablert i 2002.Komiteen har bestått av: Tore Engberg (leder), Odd Christensen, Trygve A. Larsen,Tore Meyer-Mørch og Jan Th. Salvesen. Arbeidet med boka ble avsluttetdesember 2010.Sist oppdaterte utgave finner du på Internett under www.malermestreneioslo.noTradisjonsbok 7
  • 7. Dekorasjonsmaler Wilhelm Krogh. Foreningens første æresmedlem i 1900. Norges mest dekorerte malermester og innehaver av St. Olavsorden.8 Tradisjonsbok
  • 8. Innholdsfortegnelse 1. Vår Forening . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .11 2. Kildene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .13 3. Møtestedene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .15 4. Skikk og bruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .27 5. Tradisjonene med Bollen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .33 6. Tradisjoner ved merkedager og dødsfall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .36 7. Styrets Diplom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .39 8. Avsløringer til Karikaturgalleriet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .41 9. Ordenen Den Gyldne Sparkel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .4510. Foreningens æresmedlemmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .5311. Formannsklubben . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .5412. Formannskjeden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .5413. Foreningens formenn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .5614. Utmerkelser og ordener . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .5915. Fane, fanebærere og fanevakter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .6116. Faner i bruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .6317. Foreningens fond . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .6718. Foreningens protokoller, Sandpapir og foldere . . . . . . . . . . . . . . . . .6919. Maler- og Byggtapetsermestrenes Dameforening i Oslo . . . . . . . . . .7320. Aldershjemmene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .7521. Komiteene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .7922. Komiteenes statutter, kriterier og vedtekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . .7923. Gjennomføring av medlemsmøter og generalforsamlinger . . . . . . .8724. Dine notater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .89Tradisjonsbok 9
  • 9. Gave fra Dameforeningen til 110-årsjubileet i 1955.10 Tradisjonsbok
  • 10. 1. Vår ForeningForeningen ble stiftet 9. mai 1845. Vi har alltid vært en forening og ikke et laug.Årsaken til dette er at laugsvesenet ble forbudt i 1839. Laugene hadde fra middel-alderen hatt stor makt. Enkelte steder hadde de til og med sine egne lover oghåndhevet disse strengt.Først i 1913 ble denne loven formelt opphevet og laugsbetegnelsen kunnederved lovlig tas i bruk igjen.Det er altså feil når vi i dag synes det klinger så godt å si laug og laugsmøte.Vi har alltid vært en forening og har foreningsmøter og formann.Foreningens navn gjennom tidene:Malermestrenes faggruppe - med flere pauser fra 1845 til 1883Kristiania maleres forening (felles forening mestere og svenner) fra 1883 til 1884Malermestrenes Forening og Malermestrenes Forening av 1897 fra 1884 til 1899Uklar blanding av forening og faggruppe, lite organisert fra 1899 til 1907Malermestrenes Forening, Kristiania (1. mars 1907) (MFK) fra 1907 til 1924Malermestrenes Forening, Oslo (MFO) fra 1924 til 1988Maler- og Tapetsermestrenes Forening, Oslo (MTFO) fra 1988 til 1992Maler- og Byggtapetsermestrenes Forening, Oslo (MBFO) fra 1992 –Vi har gode kilder for det historiske materialet i Foreningens jubileumsskrifterfor 75-årsjubileet, 90-årsjubileet og 100-årsjubileet.Foreningen fusjonerte med Oslo Byggtapetserlaug 01.01.1992.Første felles generalforsamling var 13.03.1992.Byggtapetserfaget var et forholdsvis nytt fag. Det ble opprettet 01.01.1931. Det fikkaldri noe landsdekkende gjennomslag som eget fag og forble et eget fag i de storebyene. Industridepartementet så på dette som uheldig og gjorde flere forsøk på åfå fagene til å samarbeide. Dette medførte at det ved en Kongelig resolusjon i 1982ble gitt gjensidige rettigheter til å utføre arbeid i det andre fag, noe som var lov-stridig før dette i medhold av Håndverksloven, som ble avløst av Lov om Mester-brev i 1987. Denne loven løste opp alle forpliktelser til å inneha fagkompetanse forå drive håndverksbedrift.Etter et flerårig samarbeide mellom fagene fikk malerfaget ny opplæringsplan i1986 og byggtapetserfaget i 1999. Begge planene hadde med seg elementer fradet andre fag.Ved innføringen av Reform 94 ble fagene igjen helt adskilt, men ved innføringen avKunnskapsløftet fra 01.08.2008 ble fagene slått helt sammen til et nytt malerfag.Tradisjonsbok 11
  • 11. Utdrag fra gammel håndskrevet foreningsprotokoll fra 1911.12 Tradisjonsbok
  • 12. 2. KildeneForeningen har et rikt kildemateriale.1. De gamle protokollene fra styremøter og generalforsamlinger. Det er protokollen fra 24.11.1909, men vi mangler protokoller fra 13.10.1919 til 25.11.1927, og fra 12.11.1959 til 01.12.19632. Komitéprotokoller3. Foreningens historie fra 75-årsjubileet, 90-årsjubileet og 100-årsjubileet4. Foreningens foldere fra 1952 hvor vi mangler 1978, 1984 og 19965. Sandpapir nr. 2. Komplett samling fra første utgivelse i 19116. Karikaturboka7. Samling av Foreningens sanger8. Maleren fra 1908 som er arkivert på Landsforbundets kontor Den første utgaven av Maleren fra mars 1908.Tradisjonsbok 13
  • 13. Foreningens nåværende Medlemsdiplom etter navneendring i 1992.14 Tradisjonsbok
  • 14. 3. Møtestedene1. Foreningsmøtene2. Generalforsamlingen3. Årsfesten4. Eldrefesten5. Julemøtet6. Juletrefesten3.1 ForeningsmøteneForeningsmøtene for Foreningens medlemmer holdes normalt 3. onsdag imånedene januar, februar, mars/april, mai, september, oktober og november/desember.I mai er det kort medlemsmøte før årsfesten med unntak av de år det erjubileumsårsfest og årsfest med ledsagere. I november/desember er det kortmedlemsmøte før julemøtet.Æresmedlemmer er Foreningens gjester på medlemsmøtene.Opptak av nye medlemmer1. Søknad med personalia leveres til Foreningens styre/administrasjon. Personalia er: • Navn, adresse og fødselsdato • Når begynt i faget • Hos hvem • Hvor utført svenneprøve • Svennebrevets dato • Eventuell tilleggsutdannelse • Mesterbrev utstedt • Når etablert selv • Bedriftens data2. Styret behandler søknaden3. Styret fremmer sin innstilling til medlemsmøtet hvor minst én av dem som har anbefalt søknaden er til stede. Personalregisteret leses opp4. Medlemsmøtet godtar ved applaus5. Søkeren tilskrives om dette og oppfordres til å møte på neste møte. Antrekk nevnes. De som har anbefalt tilskrives også og henstilles om å komme for å introdusere det nye medlem6. På det første møtet det nye medlem er tilstede overrekkes Foreningens Merke og Diplom. Merket festes på medlemmets jakke /pent kvinneantrekk av medlem oppnevnt av styret7. Medlemmene hilser det nye medlemmet med applaus etter at Merket er påsatt8. De som har anbefalt medlemmet tar seg av vedkommende på de første møtene. De bør også følge opp det nye medlemmet videre og oppfordre til å møte på møter m.m.9. Det nye medlemmet er Foreningens gjest på første møteTradisjonsbok 15
  • 15. Det gamle Diplomet for æresmedlemskap. Diplomet er utført av Odd Christensen.16 Tradisjonsbok
  • 16. På medlemsmøtene bør vi ha pent antrekk, minst bukse og jakke og tilsvarendepent antrekk for våre kvinnelige kollegaer. På medlemsmøtene bæresForeningens merke. Æresmedlemmer bærer Æresmedlemsmedalje.De som får ordet reiser seg.For gjennomføringen av medlemsmøtet, se kapittel 23: ”Plan for gjennomføringav medlemsmøte” bak i boka.Møteinnkallelsene og referateneMøteinnkallelsene angir dagsorden og nevner de medlemmene som har gåttbort, samt de medlemmene som har fødselsdags- eller håndverksjubileer.Møtereferatene sendes ut med innkallelsen. Møtereferatene skal være så opp-lysende at de kan være kildemateriale for senere bruk.3.2 GeneralforsamlingenDagsorden for generalforsamlingen som holdes innen utgangen av april måned.1. Styrets beretning om virksomheten i perioden2. Regnskap3. Behandling av forslag4. Behandling av forslag til budsjett5. ValgBeretningen skal inneholde de aktivitetene som har foregått i perioden mellomgeneralforsamlingene, styreperioden. Eventuelle døde minnes med ett minuttsstillhet. Det er med andre ord viktig at det er beretninger fra komiteene. Det erogså viktig at de enkelte saker utdypes, slik at nye medlemmer til enhver tidlæres opp i hva som ligger bak de enkelte saker, regnskap o.s.v. Dette er de nyemedlemmenes læretid for senere å kunne bli tillitsvalgte. NB! Det er ingeneventuelt-post på generalforsamlingen.Æresmedlemmer utnevnes på generalforsamlingen. Se kriterier for æres-medlemskap i Kapitel 10.For gjennomføring av generalforsamlingen og generalforsamlingsmiddagen, sekapittel 23: ”Plan for gjennomføring av generalforsamlingsmiddagen” bak i boka.Se også kapitel 5 om Bollen, kapitel 6 om blomster m.m. og kapitel 12 omFormannskjeden.Tradisjonsbok 17
  • 17. Fra årsfesten 9. mai 1922 med utdeling av Den Gyldne Sparkel.18 Tradisjonsbok
  • 18. 3.3 ÅrsfestenÅrsfesten er en tradisjon fra 9. mai 1910. Det ble etter hvert en nokså litendeltagelse på denne festen, som var en fest for medlemmene med ledsagere.Festen ble tradisjonelt holdt i festlokaler ute og ikke i Håndverkeren.Sent på 80-tallet døde den ut uten at det var diskutert eller besluttet. Som en nyvariant ble det noen år arrangert båtturer på fjorden med blandet suksess.Allikevel ble 150-årsjubileet i 1995 feiret i gammel tradisjon med en verdig festi Frimurerlosjen. I 2000 innførte styret under formann Magne Bratfoss en nytradisjon: Medlemsmøtet i mai ble omgjort til et kort medlemsmøte medpåfølgende årsfest for medlemmene i Håndverkeren med erter, kjøtt og flesk påmenyen. Denne vrien på årsfesten er godt mottatt av medlemmene, som harsluttet godt opp om dette arrangementet. Styret vil fra 2010 arrangere dentradisjonelle årsfesten med ledsagere hvert 5. år.Invitasjon til årsfestenTil årsfest uten ledsagere inviteres æresmedlemmene og Foreningens ansatte.Til årsfest med ledsagere inviteres æresmedlemmer, enker etter æres-medlemmer, Dameforeningens formann, én representant fra MLF ogForeningens ansatte. Alle med ledsagere som gjester.Ordenen Den Gyldne SparkelDersom Ordenskollegiet har funnet verdig(e) kandidat(er) til denne ordenenskjer denne utnevnelsen på årsfesten.Styrets DiplomDette er også en ny tradisjon sammen med den nye årsfesten. Diplomet utgissom et synlig bevis for god innsats for Foreningen. Se Kapitel 7 ”Styrets Diplom”.Bollen på årsfestenFør middagen skjenker Festkomiteen deltagerne en aperitiff fra Bollen. Det måalltid huskes på at det også er en Avholdsbolle. Bollens innhold skal alltid tilpassesdeltagerantallet for at det skal bli en verdig fest. I tidligere år ble Bollen kunsporadisk brukt på årsfesten, da det ofte ikke var lov å skjenke av eget medbraktinnhold i festlokalene. På årsfesten skal det ikke skjenkes fra Bollen etter atmiddagen er servert. Det er en tradisjon som er forbeholdt generalforsamlingen.3.4 EldrefestenEldrefesten er en tradisjonell fest for eldre medlemmer og etterlatte ettermedlemmer som er arrangert fra slutten av 70-tallet. Det sendes invitasjon tilmedlemmer og etterlatte som har passert 60 år. De av de eldre som trengtetransport meldte dette til kontoret. Festkomiteen sørget for transporten.Innbydelse sendes også styrets medlemmer, æresmedlemmer, Festkomiteensmedlemmer, Dameforeningens styre og sponsorer. Den er de siste år holdt nestsiste eller siste torsdag i november, men ble tidligere oftest holdt i begynnelsenav desember.Tradisjonsbok 19
  • 19. Årsfesten på Holmenkollen restaurant i 1971.125-årsjubileet i Speilsalen på Grand hotell i 1970.20 Tradisjonsbok
  • 20. 3.5 JulemøtetI 1999 innførte styret under formann Magne Bratfoss en ny tradisjon med at sistemedlemsmøte før jul ble omgjort til et kort medlemsmøte med påfølgende festfor medlemmene.Denne nye festen er godt mottatt av medlemmene, som har sluttet godt opp omdette arrangementet.Det er pent antrekk.På julemøtet brukes ikke Bollen.3.6 JuletrefestenForeningens juletrefest er en gammel tradisjon som tradisjonelt holdes 2. lørdagi januar. Hvis første lørdag er 1., 2. eller 3. januar utsettes festen til 3. lørdagen ijanuar. D.v.s. at festen holdes mellom 10. og 17. januar.Den første juletrefesten ble holdt 1908. Det var en familiefest som siden har værten tradisjon.Slik festen er i dag, er det først barnefesten fra kl.13.00.Festen holdes tradisjonelt i Festsalen i Håndverkeren som er pyntet med For-eningens karikaturer. De første karikaturene ble hengt opp i 1909.Foreningen har pr. 2010 140 karikaturer.Til 1990 var ”Avslørt” egen post i styrets beretning. Det var da ifølge den 126karikaturer. Etter dette er avsløring omtalt i Festkomiteens beretning. I 2000forsvant komiteenes beretninger fra sakspapirene til generalforsamlingen, mendenne praksis er nå gjeninnført. Hvem som er avslørt bør stå i årsberetningen.De sist avslørte henger på fondveggen, de levende på venstre vegg og de avdødepå høyre vegg og bakveggen og resten av venstre vegg. NB! Husk brødre. Siden2001 har Festkomiteen også hengt gjenlevende æresmedlemmer på fondveggen.Invitasjon til juletrefestenTil juletrefesten med ledsagere inviteres æresmedlemmer, enker etter æres-medlemmer, Dameforeningens formann, én representant fra MLF ogForeningens ansatte. Alle med ledsagere som gjester.De voksne møtes så kl. 18.30 til godt drikke fra Bollen. Det er festantrekk smok-ing/mørk dress og fagets ordener bæres. Bolletalen fra siste generalforsamlingholdes av Bollemesteren, hvoretter vi så går til bords kl. 19.00. Det er faste bord-plasseringer for æresmedlemmer, enker etter æresmedlemmer og andre inn-budte som sitter ved hovedbordet, se pkt. 4.3.Etter middagen og kaffen er det en gammel tradisjon å gå polonese som enopptakt til dansen.Tradisjonsbok 21
  • 21. Fra barnefesten. Berit Meyer-Mørch. Festdeltagere: Tom og Kate May Beving. Bak: Lise Christensen.Tore Engberg i ivrig samtale medArne “Glad” Ljunggren.Bak Ragnar Torp ogIvar Kirkestuen. 22 Tradisjonsbok
  • 22. Kl. 24.00 samles festdeltagerne til kveldens avsløring til Karikaturgalleriet.Viktig! Det må ikke være en avsløring på hver fest. Det er viktig at de som av-sløres har gjort en innsats for Foreningen. Fra starten av var avsløring tilKarikaturgalleriet en belønning for et godt arbeid i Festkomiteen.Dette kriteriet er ikke lagt til grunn på mange år, men at de har gjort et godtarbeid for Foreningen.Det er viktig for ettertiden og for Foreningens historie at avsløringstalenforeligger skriftlig og settes inn i påfølgende utgave av Sandpapir.Dette er bare sporadisk gjort, men bør bli en fast tradisjon.3.7 Festkomiteens oppgaver ved de forskjellige anledningeneForeningsmøteneVed møtets start foretar Festkomiteens formann eller annet medlem opptelling,spør om hvem som ikke skal spise og melder dette til kjøkkenet.GeneralforsamlingenFestkomiteen har ansvaret for innkjøp og blanding av Bollen.Festkomiteen bruker sine drakter og serverer fra Bollen når vi går til bords.Bolletalen holdes av Bollemesteren utnevnt av Festkomiteen.Det serveres en ny runde mens man venter på maten.Etter middagen sørger Festkomiteen for nødvendig påfyll.Festkomiteen har ansvaret for bordplasseringen. Se pkt. 4.3.ÅrsfestenFestkomiteen sørger for innkjøp og blanding av Bollen når denne skal brukes.Det serveres fra denne som en aperitiff før middagen etter at møtet er ferdig.Ved årsfest med ledsager bruker Festkomiteen rosett. Festkomiteen har ansvarfor bordplasseringen (se pkt. 4.3) og leder festen.EldrefestenFesten avvikles i henhold til egen gjennomføringsplan for eldrefesten.Festkomiteen hentet og brakte eldre som hadde behov for dette, og som haddemeddelt dette til kontoret.JulemøtetFestkomiteen har ansvaret for bordplassering; se pkt. 4.3.Juletrefesten for barn og voksneHele festen avvikles i henhold til egen utarbeidet gjennomføringsplan forjuletrefesten som bygger på en gammel innarbeidet tradisjon. Festkomiteen haransvaret for å henge karikaturene opp etter gammel tradisjon.Tradisjonsbok 23
  • 23. Festkomiteen: Arne Henriksen, Per Celius, Jens Petter Lunde og Aage W. Juuhl. Ivar Kirkestuen hentes frem for ”henging”. I forgrunnen: Ole-Thor Svele m/datter, Magne og Hilde Bratfoss.Avsløringstalen for Ivar Kirkestuenleses av Aage W. Juuhl. Karikaturen er avslørt og Ivar Kirkestuen “hengt”.24 Tradisjonsbok
  • 24. På fondveggen henges de sist avslørte og eventuelle karikertefamiliemedlemmer av den som skal avsløres og gjenlevende æresmedlemmer.På venstre vegg sett mot fondveggen henges ”de levende” opp så langt de rekkerog deretter henges avdøde kollegaer opp. På de øvrige veggene henges avdødekollegaer opp så langt plassen tillater det.Det er viktig at Festkomiteen har liste over dem som kommer på festen, slik ateventuelle avslørte familiemedlemmer av gjestene er hengt opp.Festkomiteen har også ansvaret for at karikaturene tas ned etter festen.Det er Festkomiteens ansvar å finne egnet kandidat til avsløring.Det er en gammel tradisjon at Festkomiteen legger forslaget frem for Foreningensformann til godkjenning. Komiteen skal ha ansvar for å få karikaturen malt.Dette skal være en hemmelighet helt fram til avsløring finner sted.Festkomiteen har ansvaret for innkjøp og blanding av Bollen.Det serveres fra Bollen som en aperitiff i det gjestene kommer. Det sørges forpåfyll fra Bollen.Bolletalen fra siste års generalforsamling holdes av Bollemesteren.Festkomiteen bruker drakter under juletrefesten for barn og under seremonienved avsløring til Karikaturgalleriet. Ved resten av festen bærer de festrosetter.Festkomiteen har ansvaret for bordplasseringen, se pkt. 4.3, og leder festen.Bruk av Festkomiteens drakter og festrosetterDrakteneFestkomiteen bærer drakter på juletrefesten under barnefesten, ved serveringav Bollen, under Bolletalen og under seremonien ved avsløring tilKarikaturgalleriet.Festkomiteen bærer draktene på generalforsamlingen når Bolletalen holdes ogved servering fra Bollen. Festkomiteen bærer også draktene på årsfesten vedservering fra Bollen når denne skal brukes.FestrosetterFestkomiteen bærer festrosetter under juletrefesten og på årsfest med ledsagerenår drakter ikke bæres.Ved eventuelle andre anledninger avgjøres dette av styret.ToastmasterToastmaster velges av Festkomiteen.Tradisjonsbok 25
  • 25. Den Glade Maler En maler han er alltid glad og i et godt humør for han må daglig gå omkring og sette på kulør. Fasader som er blitt så grå han ordner smertefritt. Så derfor kan du nok forstå at han gjør sort til hvitt. Ja farger har vi sett gjør dagen lys og lett. Ref.: Den glade maler kommer her og straks med ett, et under skjer. Din hverdag er slett ikke grå Nei nå kommer fargene på. En pessimist så trist og tørr blir optimist og får humør når maleren kommer med farger, sang og fløyt blir sinnet lett, humøret høyt. Ja han er kjent i by og land i hytte og i slott. Barn kaller ham for malermann med farger og kalott. Hvor enn en maler kommer hen han skaper harmoni for husets frue trylles frem en fargesymfoni. Og som belønning får han seg en kaffetår. Ref.: Hva enten det er sommer med en himmel ren og blå Ja eller det er vinterdag med tunge skyer på. En maler han er alltid klar med en liten sang han bøttene og pensler tar og så går han i gang. Se høyt fra stigens topp han maler byen opp. Ref.:Den Glade Maler er en dansk sang som ble innført av Andreas Tjernvoldfor mange år siden.26 Tradisjonsbok
  • 26. 4. Skikk og brukDette kapitlet omhandler noe om det generelle i å ta vare på tradisjoner, dengamle verdigheten, respekten for alder og tradisjoner.4.1 Antrekk ved de forskjellige anledninger. Antrekk skal stå på innkallelsen, og om fagets ordener skal bæresForeningsmøtenePå medlemsmøtene bør vi ha pent antrekk; bukse og jakke og tilsvarende pentantrekk for våre kvinnelige kollegaer.NB. Husk Foreningens Merke som medlemmene bør bære på venstre side avbrystet. Æresmedlemmer bærer Æresmedlemsmedaljen.GeneralforsamlingenPå generalforsamlingen bør vi ha pent antrekk; mørk dress/bukse og jakke.Medlemmene bærer Foreningens Merke.Æresmedlemmer bærer Æresmedlemsmedaljen.JulemøtetPå julemøtet bæres pent antrekk som på medlemsmøtene.Medlemmene bærer Foreningens Merke.Æresmedlemmer bærer Æresmedlemsmedaljen.Andre ordener bæres ikke.JuletrefestenPå juletrefesten er det antrekk smoking/mørk dress.Fagets ordener bæres.ÅrsfestenPå årsfester når ledsager er med, ved jubileumsfester eller når det er utdeling avordenen Den Gyldne Sparkel er det antrekk smoking/mørk dress.Fagets ordener bæres.Ved andre årsfester bæres pent antrekk.Medlemmene bærer Foreningens Merke.Æresmedlemmer bærer Æresmedlemsmedaljen.Fagets ordener bæres ikke.• Når det gjelder formannens bruk av kjede og ordener, henvises til kapittel 12.Tradisjonsbok 27
  • 27. Laugssalen med gyldenlærstolene og maleriene av Alf Rolfsen.4.2 Når du tar ordetDe som ønsker å ta ordet gir møteleder tegn om dette. Når ordet blir tildelt skalmedlemmet reise seg.Dette av to grunner: Av respekt for Foreningen og dens tradisjoner og for å blibedre hørt.En gammel tradisjon var å åpne med å si ”Formann”.28 Tradisjonsbok
  • 28. 4.3 Bordplassering ved de forskjellige anledninger. Festkomiteen har ansvaret for bordplasseringenGeneralforsamling, årsfest uten ledsager og julemøtetVed hovedbordet sitter formannen på midten flankert av æresmedlemmer påbegge sider. Deretter eventuelle gjester og videre styremedlemmer.Ved formannsskifte sitter påtroppende formann på formannens høyre side.Juletrefest og årsfest med ledsagerePå midten av hovedbordet sitter formannen med ledsager flankert av de fastegjestene. På høyre side Dameforeningens forman med ledsager. På venstre sideMLFs representant med ledsager. Deretter æresmedlemmer på begge sider medledsagere. Er æresmedlemmet gått bort, inviteres ektefelle/samboer. Viderestyremedlemmer med ledsagere slik plassen tillater.4.4 Håndverkeren – Oslo Håndverks- og Industriforenings bygningHuset ble bygget i 1847 og var opprinnelig oppført for Nissens Latin- og Real-skole eller Nissens Gutteskole. Arkitekten het J. H. Nebelong, en kjent arkitektpå den tiden med bl. a. Oscarshall og komandantboligen på Akershus festning påmerittlisten. Bygningen var opprinnelig i tre etasjer og bare med fløyen motRosenkrantzgate.OHIF kjøpte bygningen i 1882.Fløyen mot Kristian IV s gate ble bygget til i 1905. Etter en brann på loftet i 1918ble det året etter bygget på to etasjer, slik at den ble på fem etasjer som i dag.4.5 LaugssalenForeningsmøtene holdes normalt i Laugssalen i Oslo Håndverk- og Industri-forenings bygning i Rosenkrantzgt. 7 i Oslo.Instruks for bruk av Laugssalen lyder som følger: Laugssalen er Oslo Håndverks- og Industriforenings dyrebareste eie og skal behandles som en helligdom. Møter og sammenkomster som holdes i Laugssalen skal i overensstemmelse hermed gis en verdig og høytidelig karakter.Tanken om å lage en Laugssal ble født i 1923. Etter brannen i 1918 hadderommet vært lesesal for medlemmene.Kristiania Håndverks- og Industriforenings Dameforening skaffet midler somskulle til for å få en Laugssal som vi har i dag. Laugssalen ble innviet i 1926.Prisen på møbler og inventar var den gang kr. 70 000.Tradisjonsbok 29
  • 29. Fra veggdekorasjonene i Laugssalen. Møbelsnekkeren, maleren ogmøbeltapetsereren i arbeid.OHIFs eiendom “Håndverkeren” i Rosenkrantzgt. 7.30 Tradisjonsbok
  • 30. Arkitekt Munthe-Kaas har sørget for den fine innrammingen som gir rommet denrette tyngde, og det fine samspill med Alf Rolfsens kunstverk. Det tenkes her påbrystpanelet, benkene langs veggene, bordene og de 33 stolene i gyllenlær medlaugssymboler.Kunstneren Alf Rolfsen (1895 – 1979) fikk frie tøyler. Han hentet sin inspirasjonfra de Pyrineeiske landsbyer med sine håndverksboder rundt torgene, og fraEdvard Munchs kunst.Rommet er jo ikke stort, men har med Alf Rolfsens kunst fått dimensjoner ogdybde. Han valgte al Fresco-teknikk, en teknikk hvor de tørre fargepigmentenerøres ut i kalkvann og påføres på fuktig kalkpuss. Fargene inngår en kjemisk for-ening med underlaget. Dette er en krevende og avansert teknikk som er sværtholdbar. Brent terra, dodenkopp, oker og engelsk og italiensk rødt er benyttet iet særdeles godt samspill med treinteriøret.Symbolikken er håndverkere i arbeid, og til venstre rett innenfor inngangsdørenfinner vi maleren.Murerne i arbeid.Tradisjonsbok 31
  • 31. Bollen fra 6. februar 1918. Tegnet av malermestrene Sverre Pettersen ogOlaf Hellum. Utført av gullsmed P. A. Lie.32 Tradisjonsbok
  • 32. 5. Tradisjonene med BollenBollen har en gammel tradisjon som skriver seg fra tiden før Foreningen haddenoen bolle. Da Bollen fremdeles er et så sentralt midtpunkt i våre tradisjoner,har vi valgt å ta med dens historie fullt og helt i Tradisjonsboka.Det er viktig å legge til at punsj er en gammel tradisjonell drikk som varalminnelig brukt i tidligere tider. I dag er vel punsj kun noe medlemmeneopplever i Foreningen.I 100-årshistorieboka står det:”Den 17. desember 1910 ble det på Holmenkollen holdt en fest for den avgåtteformann, Halvdan Davidsen. Han ble av Festkomiteen utnevnt til ” Kom-mandør av Paletten”, en for anledningen innstiftet orden, som besto av etbredt bånd med de nasjonale farger. Samtidig ble E. Gunderud utnevnt til”Bollemester”. Han fikk som oppgave å holde punsjebollen vel fylt og som pliktå påse at ingen taler brukte mer enn 2 minutter til sine utgydelser. Overtred-elser skulle straffes med 1 krone, som skulle gå til Bollen og dens velsignelses-rike virksomhet”.Punsjebollen ble siden en fast institusjon i Foreningen.I 1912 foreslo Nils B. Ross at det skulle anskaffes en sølvbolle til dette bruk. Dadette ble besluttet, var Birger Kielland Bollemester og møtets dirigent. Nørbech-Olsen skrev i protokollen fra møtet :”Dirigenten holdt kraftig på denne Bolle som et Midtpunkt for selskabelighedetc. Han syntes dette var en ”vigtig Sag”. Ja, Kæften han brugte. Punsjen han slugte. I Bollen ei han spytte vil. Men flittig drikke sine Kolleger til. Hurra for Bollen. Hurra for han! Kielland vil aldri drikke Vand! Uden Sukker og Wisky i – Og det samme vil vi.”Det ble de følgende år samlet inn penger til punsjebollen. Innsamlingen fikkmotbør hos avholdsfolkene blant Foreningens medlemmer, men Bollen ble bragti havn og innvidd på en fest den 6. februar 1918. Det var en gedigen sølvbolle,tegnet av Sverre Pettersen og Olaf Hellum og utført hos P. A. Lie.Bollemesteren utnevnes av Festkomiteen. Tradisjonelt har det værtFestkomiteens formann.Rundt kanten av Bollen henger det en rekke oblater. På disse er det tidligereBollemesteres navn, men denne tradisjonen er ikke lenger i bruk.Tradisjonsbok 33
  • 33. Avholdsbollen, en gave fra Dameforeningen til 150-årsjubileet i 1995.34 Tradisjonsbok
  • 34. Stell av BollenBollen skal ikke pusses. Kun vaskes.”Avholdsbollen” ble gitt til Foreningen som en gave fra Dameforeningen til 150-årsjubileet i 1995. Det har tidligere vært en avholdsbolle av tinn som har gåtttapt. Dennes alder og opprinnelse er uklar.Bruken av BollenBollens innhold skal være til glede og fest. Den skal ikke misbrukes slik atfesten mister sin verdighet. Det betyr at det nøye skal vurderes blandeforhold,mengde tilpasset festens antall deltagere og når den skal serveres.Når skal Bollen brukesGeneralforsamlingen: Bollen serveres når man går til bords. Festkomiteenkommer i sine drakter og Bolletalen holdes av Bollemesteren utnevnt av Fest-komiteen. Det serveres en ny runde før maten. Etter middagen sørger Fest-komiteen for nødvendig påfyll.Årsfesten: Som en aperitiff før middagen. Den serveres ikke under og ettermiddagen.Juletrefesten: Som en aperitiff når vi voksne samles. Bolletalen fra sistegeneralforsamling fremføres før vi går til bords.Blandeforhold og mengdeBlandeforhold til ca. 100 personer.Bollen:2 fl. Hvit Curacao1 ” 60% sprit3 ” Gin4 ” Vermouth (Torino el.l )4 ” Brandy1 ” VodkaBrus (Sprite el.lign. + mye is)Mengde: Blir det for mye i Bollen og alt skjenkes ut kan det ødelegge festen.Det er liten sjanse for at det som er blandet ikke vil holde seg til neste gang. Forfestens skyld bør Festkomiteen passe på dette og ta noe til side og oppbevaredette på kontoret til neste gang.Avholdsbollen: Musserende alkoholfri vin eller lignende.Tradisjonsbok 35
  • 35. 6. Tradisjoner ved merkedagerog dødsfallFødselsdager og gratulasjonerFødselsdager: Merkedagene for det enkelte medlem skrives på innkallingen tilforeningsmøtene for fødselsdager ved fylte 50 år og deretter for hvert 10. år.Etter 70 år for hvert 5. år.Håndverksjubileer: Markeres på samme måte fra 30-, 40- og 50-årsjubileum forutstedelsen av Mesterbrevet og det tidligere Håndverksbrevet, og deretter forhvert 5. år.BlomsterGeneralforsamlingen: Kontoret sørger for blomster til avgåttestyremedlemmer og eventuelt til andre som styret finner skal ha blomster.Årsfest for medlemmene: Kontoret sørger for blomster til dem som får StyretsDiplom og Jotuns Opplæringspris.Juletrefest og årsfest med ledsagere: Kontoret sørger for blomster til Dame-foreningens formann, MLF, toastmaster og eventuelle andre.Dødsfall: Foreningskontoret sørger for å sende bårebukett til begravelsen. Vedet æresmedlems bortgang sendes krans med sløyfe. Det sendes blomster til etæresmedlem ved ektefelles/samboers bortgang.Fødselsdager: Ved 50, 60, 70 år og deretter hvert 5. år.Håndverksjubileer: Ved 30 år og deretter for hvert 10. år til 50 år og deretterhvert 5. år.DødsfallDet er kontorets ansvar å følge med i dødsannonsene. Annonsene klippes ut ogarkiveres. Blomster/krans bestilles.Dødsfall skrives på innkallingen til medlemsmøtet og i årsberetningen. Det dødemedlem minnes på første medlemsmøte og på generalforsamlingen.NB. Dette kan ofte være medlemmer som tidligere har vært aktive i Foreningens36 Tradisjonsbok
  • 36. organer eller som har vært flittige til å møte opp på møtene, men som av ulikegrunner som f. eks. sykdom ikke har møtt på lenge. Derfor bør formannen sinoen ord om dette på møtet, eventuelt få et annet medlem til å gjøre det.Dette fordi nye medlemmer ofte ikke vet noe om den døde. Det er kontoretsansvar å gi disse opplysningene til formannen før møtet.FaneKontoret forespør etterlatte om det er ønske om at Fanen skal brukes i begrav-elsen. Dersom dette er et ønske varsles Fanebærerkomiteens formann og styretsformann. Disse bestemmer så hvem som skal være fanebærer og hvem som skalvære fanevakter.Fanevakter er fra gammelt av en fra styret og en fra Alderdomsfondets styre, nåAlderdoms- og understøttelsesfondets styre. En fra Fanebærerkomiteen bærerFanen.Tradisjonsbok 37
  • 37. 38 Tradisjonsbok
  • 38. 7. Styrets DiplomStyrets Diplom er en ny tradisjon som ble utdelt for første gang på årsfesten 10.mai 2000.Kriterier for Styrets Diplom, vedtatt på ordinær generalforsamling 19.03.2004:Styrets Diplom kan tildeles medlemmer som har gjort en innsats for Foreningen.For å komme i betraktning til denne utmerkelsen må medlemmet ha sittet iForeningens styre i minimum to styreperioder (4 år), samt innehatt annet tillits-verv i egen forening eller samarbeidende forening.Styrets Diplom deles ut på Foreningens årsfest.De som har fått tildelt Styrets Diplom er:10. mai 2000: 2. mai 2003:Gaute Dagestad Magne BratfossTore Meyer-MørchJan Nesbak 7. mai 2004:Kjell Martin Nilssen Stian SollieJens Petter Lunde 12. mars 2006:9. mai 2001: Harald AskautrudKristian BrenstadSteinar Onstad 7. mars 2010:Ragnar Torp Birger KnutsenArild BorrebækTor Kongsteien Kolbjørn Håkonsen3. mai 2002:Jon RønningSjur B. HansenTradisjonsbok 39
  • 39. Én av de eldste og mest dekorerte malermestere. Wilhelm Krogh karikert av Otto C. Thorkelsen i 1909.40 Tradisjonsbok
  • 40. 8. Avsløringer tilKarikaturgallerietDe første karikaturene ble avslørt på juletrefesten i 1909. Det blir vel derforriktig å benytte 1909 som året da avsløring av karikaturene startet. Det var EmilEriksen, J. Th. Iversen, Halvdan Davidsen og Elias Mikkelsen som ble malt avOtto C. Thorkelsen. Opptakten til dette var at en del av disse malermesterehadde malt hverandre uten at det var til noe spesielt formål. Skillet mellommalermesteren og kunstneren var den gang lite.Disse første fire ”avsløringene” ble så gjort på juletrefesten i 1909, hvor deresvita ble kunngjort med ”avslørende” og festlige ord. Dette ble deretter en fasttradisjon. Foreningen har i 2010 140 karikaturer. En fullstendig oversikt overkarikaturene pr. 2009 med bilder og tekst finnes i Foreningens Karikaturbok.Hengeseremonien ved avsløring til Karikaturgalleriet(På scenen er det satt frem én eller to stoler. Galgen er satt opp og den maltekarikaturen er hengt opp i sammenrullet stand.)Hengemesteren åpner med å si: – Ærede forsamling av byen Oslos fornemmeHonoratiores og dens opphøyde stand av maler og byggtapetsermestre. Dere vilnå med bistand av den verdige Festkomité få overvære aftenens clou ved det atdet nu skal henges en fortjent person på vårt berømte anegalleri. Vår Festkomitéhar etter megen møye og tørstige ganers hjelp funnet den der er verdig til dette.– Jeg spør så mine overivrige Hengesvenner om de har dempet salens lys, og atingen uverdige er tilstede i denne sal? ( Hengesvennene svarer).Og at alle dører er vel lukket? (Dette undersøkes og de svarer).– Mine overivrige Hengesvenner, - gjennomsøk blant de av standen tilstedevær-ende og finn den rette der er utpekt til denne store handling, - før vedkommendeopp på denne scene og plasser den utpekte på denne stol.(Hengesvennene søker så rundt i salen, finner den rette og gjør som bestemt.)(Normalt er det én person som har blitt hengt, men det kan også være to, foreksempel brødre).Hengemesteren sier da: – Ærede Festkomitéformann, da det har kommet megfor øret at det i år skal henges to mann på veggen så søk etter den andre.Festkomitéformannen: – Hengesvenner, - da den ærverdige Hengemester girordre om å finne nok en mann til denne avsløring, så gjør så.Tradisjonsbok 41
  • 41. (Hengesvennene finner så den andre som skal avsløres og setter han på scenenpå stol nr. 2.)(Hengemesteren leser så opp avsløringstalen og sier til Ceremonimesteren:)– Heng den utvalgte!(Karikaturen rulles så ned.)(Når dette er gjort og uroen legger seg bæres den nyhengte ned i salen ogmottar sine gratulasjoner.)Det er viktig for ettertiden og for Foreningens historie at avsløringstalenforeligger skriftlig og settes inn i påfølgende utgave av Sandpapir. Dette er engammel tradisjon.42 Tradisjonsbok
  • 42. Frank Dahl. Hilmar Berg. Oddvar Meyer-Mørch. Arne Klem.Tradisjonsbok 43
  • 43. Tildeling av ordenen Den Gyldne Sparkel i 2000.Fra venstre:Tore Engberg (Ceremonimester)Odd Christensen (Kansler)Arne KlemIvar M. FlatlieAage W. JuuhlOle-Andreas KlavenessMagne Bratfoss (Stormester)Jan Th. Salvesen (Skattmester)44 Tradisjonsbok
  • 44. 9. Ordenen Den Gyldne SparkelDette er Foreningens nest høyeste utmerkelse. Det er bare æresmedlemsskapsom rangerer over denne utmerkelsen. En stor forskjell er at Den GyldneSparkel kan utdeles til personer som har gjort en stor innsats for faget ogForeningen, og kan gis til personer og foreninger uten at de er medlemmer avForeningen. De første utmerkelsene ble delt ut før statuttene formelt ble vedtatt.9.1 De som har fått utdelt Den Gyldne SparkelHans H.C. Steenhusen 1916J. Th. Iversen 1916J. Nørbech-Olsen 1916Halfdan Davidsen 1917Bergens Malermesterforening (25-årsjubileum) 1917Th. Wilberg 1919Fredrikstad Malermesterforening (25-årsjubileum) 1921Københavns Malerlaug (300-årsjubileum) 1922A.M. Storm 1922Emil Eriksen 1922P.A. Ruud-Johansen 1923Bj. Ruud-Johansen 1923Sveriges Målaremästareförening (25-årsjubileum) 1924Aa. Stray 1924Paul Grøstad 1924F. Chr. Bibow-Jensen 1925August Steiwer 1928Thorleif Iversen 1929David Thv. Lund 1929Grosserer Alf Bjercke (50-års forretningsjub.) 1930Trondhjems Malerlaug (40-årsjubileum) 1930Stockholms Målaremästareförening (50-årsjubileum) 1931Gøteborgs Målaremästareförening (50-årsjubileum) 1932AS Jacobsens Farveudsalg (75-års forretningsjubileum)v/ Direktør Smith Housken 1934Fru Aagot Bergan 1935Oscar W. Bye 1935David Croff 1935Einar Dahl 1937H.P. Hofseth 1937Hilmar Berg 1938Birger Kielland 1938Wilhelm Krogh Fladmark 1938Halvor Rødaas 1946Karl Ruud 1946Tradisjonsbok 45
  • 45. Tildeling av Den Gyldne Sparkel i 1922 til Emil Eriksen og A.M. Storm.Sittende: Haakon Thoresen, Wilh. Krogh-Fladmark og Otto A. Steenstrup.Til venstre: M. Bergan, Thorleif Iversen og E. Eriksen.Til høyre: Jørgen Schiørbeck, A. Sandberg og A. M. Storm.Sigurd Jansen 1946 Andreas Jensen 1961Einar Lunde 1950 Erling Friis 1961Arne Grøstad 1951 Frithjof Dehle 1965Martinus Bergan 1951 Ivar Melby 1965Thoralf Pettersen 1951 Kristen Nesbak 1965Dagfinn Lund 1955 Malermestrenes Dameforening 1967E. Søderberg Stockholm 1955 Tygve Medal 1967Olaf Tønder 1955 Harry A. Christensen 1970Anders Dolve 1958 Reidar E. Henriksen 1970Knut Lie Davidsen 1958 Erling W. Kaasa 1970Malermestrenes Landsforbund (MLF) 1958 Andreas Tjernvold 1970Nicolay Mangor 1958 Jens T. Dagestad 1971E. M. Jensen 1960 Eilif Flatlie 1971Helge Bibow 1960 Jørgen Grøstad 1971Jon Lund 1960 Trygve A. Larsen 197146 Tradisjonsbok
  • 46. Gunnar Trætteberg 1971 Terje Simensen 1995Olav Eugen Samuelsen 1971 Malermestrenes Forening Bergen 1997Sverre Bendixen 1975 (Fått også i 1917)Odd Christensen 1975 Ivar Flatlie 2000Grethe Dagestad 1975 Aage W. Juuhl 2000Gunnar Jakobsen 1975 Ole-Andreas Klaveness 2000Ole-Thor Svele 1982 Arne Klem 2000Magne Sagen 1985 Jotun Dekorative AS 2001Oddvar Meyer-Mørch 1987 Magne Bratfoss 2006Tore Engberg 1991 Jan Nesbak 2006Eva Myhre 1991 Harald Askautrud 2010Rolf Brendmoe 1995 Jens Petter Lunde 2010Rolf Furu 1995 Berit Meyer-Mørch 2010Jan Th. Salvesen 1995 Tore Meyer-Mørch 2010Utdeling av Den Gyldne Sparkel i 2006 til Magne Bratfoss og Jan Nesbak.Tradisjonsbok 47
  • 47. Diplom for Den Gyldne Sparkel.48 Tradisjonsbok
  • 48. 9.2 CEREMONI VED ÅPNINGEN AV ORDENSKAPITELScenen er dekket. En fra Festkomiteen står ved lysbryteren til salen. Hanslukker eller demper lyset etter ordre av Ceremonimesteren. Et bord er tilriggetmed stoler til Ceremonimesteren, Kansleren, Skattmesteren og Stormesteren.Bak bordet sitter Kansleren. På bordets høyre side, sett fra Kansleren, sitterCeremonimesteren. På venstre side sitter Skattmesteren. Litt bak Kansleren, påhøyre side, sitter Stormesteren.På bordet står to kandelabere med påtente lys, på bordet ligger sverdet og dip-lomene. Foran Skattmesteren på en fløyelspute – ligger de nye ridderes GyldneSparkler. Litt i forgrunnen foran bordet sitter så de nye riddere på hver sin stol ialfabetisk rekkefølge. Disse blir først hentet frem, etter ordre fra Kansleren,blant festdeltagerne av to Knekter som er utpekt på forhånd, og som errepresentanter fra Festkomiteen og påkledd Festkomitédrakter.Åpningsceremonien begynner:Kansleren: Er alle tilstedeværende i denne høytidelige fest?Ceremonimesteren: Ja, alle har inntatt sine plasser og jeg vil be den høyverdige Kansler om å åpne vårt 39. (2010) overordentlige ordenskapitel i den navnkundige og ettertraktede orden ”Den Gyldne Sparkel”.Kansleren: Ærede Ceremonimester, undersøk om alle dører er lukket og at ingen uverdige er blant oss.Ceremonimesteren: (Går ut og utfører Kanslerens ordre, vender så tilbake, bukker for Kansleren og sier:) Verken bønhaser eller uverdige dumpinganbydere er å finne i de her forsamlede mestres midte,- ei heller ingen utenfor så vi tør be den høyverdige Kansler om å åpne møtet.Kansleren: Her er for lyst så lyset må dimmes. (Lyset i salen dimmes av Knektene)Ceremonimesteren: Den høyverdige Kanslers ordre er utført.Kansleren: Ærede Ceremonimester – hva viser klokken?Ceremonimesteren: Klokken er slagen og tiden er inne.Kansleren: Ærede Ceremonimester har du undersøkt om mesterens kunnskaper er i orden? Utfører de alle godt malerarbeid og er kollegiale? Har alle lovet aldri å befatte seg med dump- inganbud eller å ta for lave priser?Ceremonimesteren: Jeg har undersøkt og alle har svart tilfredsstillende.Kansleren: Ærede Ceremonimester, etter at alle foreskrevne forføyn- inger er foretatt og funnet i orden, akter jeg nu med den makt som er meg gitt at åpne det 39. overordentlige ordens- kapitel i ordenen ”Den Gyldne Sparkel”. Kunngjør derfor denne min befaling for mestrene.Ceremonimesteren: Samtlige her forsamlede mestere. Den høyverdige Kansler lader ved meg kundgjøre at etter de han har funnet alleTradisjonsbok 49
  • 49. foreskrevne forføyninger i orden, akter han nå å åpne dette 39. overordendtlige ordenskapitel av ordenen ”Den Gyldne Sparkel”.Kansleren: Ærede Ceremonimester, la dine Knekter søke blant de ærede mestere så gi dine ordre.Ceremonimesteren: Mine Knekter, søk blant de verdige mestre og bring dem hit.Kansleren: Dette overordentlige kapitel lader ved meg kundgjøre at vi har funnet disse fire verdige til å motta vår ærverdig og eldgamle orden ”Den Gyldne Sparkel”. Verdige mestere i malerfaget, efter det vi har hørt, vil vi: Ordenskollegiet, dertil utvalgt av Maler- og Byggtapetser- mestrene, Oslos særlige gunst og bevåkenhet, herved gjøre vitterlig: At efter meget granskning og nøyaktig oppmåling allernådigst har behaget oss at utnevne dere fargeglade og målsikre mestere for fortjenstfull virksomhet til riddere av ”Den Gyldne Sparkel”. Ærede Skattmester vil du opplese dine vita om disse værdige mestere til den ærede forsamling efterhvert som de blir kallet frem for alteret.Skattmesteren: Høyverdige Kansler, jeg vil med største nøyaktighet og for- nøyelse utføre eders befaling.Kansleren: (Kaller frem de nye riddere etter alfabetisk orden hvorefter Skattmesteren oppleser deres vita.)Kansleren: Med to slag slår jeg Deg verdige mester – til ridder av ”Den Gyldne Sparkel”. (Derefter tildeles han Diplomet og påsettes Den Gyldne Sparkel på venstre jakkeslag. Dette gjøres av Stormester og Skattmester i fellesskap. Deretter plasseres han tilbake på sin stol til alle har blitt tildelt ordener.) (Etter at alle er blitt slått til riddere og alle sitter på sine plasser kunngjør Kansleren:)Kansleren: Dere verdige og høyt fortjente mestre, Dere har nå mottatt vår forenings høyeste utmerkelse som tegn på vår aktelse og takknemlighet for det verk dere har nedlagt. Men vit: Dette forplikter til videre arbeid og større opp- gaver for vårt prektige fag og vår stand. Verdige malermestre: Ta nu imot eders her opphøyede kolleger og riddere av ”Den Gyldne Sparkel” og plei dem vel. Ærede Ceremonimester, Hva er klokken?Ceremonimesteren: Tiden er langt fremskreden.Kansleren: La kunngjøre at jeg akter å avslutte dette overordentlige kapitel av ”Den Gyldne Sparkel”.Ceremonimeseren: Verdige mestere. Den høyverdige Kansler lader ved meg50 Tradisjonsbok
  • 50. kundgjøre at efterdi tiden er langt fremskreden og vårt arbeide er endt, akter han nu med den makt han tilkommer å avslutte dette 39. overordentlige ordenskapitel av ”Den Gyldne Sparkel”.Kansleren: La lyset atter tennes. (Dette blir utført.) Verdige mestere, vi hilser dere i håp om at Eders arbeid i fremtiden vil bringe glede for eder selv, og til gavn for vårt Fag og vår Forening. Måtte vi atter kunne samles til neste ridderslag, for der å yte nye mestere sin velfortjente hyllest for det arbeid de i de kommende år har nedlagt, Altså med Gunst.Tradisjonsbok 51
  • 51. Æresmedlemsmedaljen for Maler- og Byggtapetsermestre, designet av Odd Christensen i 2003. Den gamle æresmedlemsmedalje fra Byggtapetserlauget.52 Tradisjonsbok
  • 52. 10. Foreningens æresmedlemmerInnstilling om æresmedlemsskap fremmes av Æresmedlemskomiteen. Innstilleskan kun medlemmer som har stått i Foreningen som aktive i en rekke år og hargjort seg særlig fortjent til denne Foreningens høyeste utmerkelse. Styret harden besluttende myndighet og utnevner æresmedlemmene. Det bekjentgjøres istyrets årsberetning, men hvem det gjelder bekjentgjøres først på general-forsamlingen. Statuttene er gjengitt i sin helhet på side 84.OVERSIKT OVER FORENINGENS ÆRESMEDLEMMERWilhelm Krogh 1900Hans H.C. Steenhusen 1906Chr. B. Brun 1915J.Th. Iversen 1917J. Nørbech-Olsen 1920Emil Eriksen 1927Halfdan Davidsen 1932A.M. Storm 1936P.A. Ruud-Johansen 1939Hilmar Berg 1946Paul Grøstad 1946Einar Dahl 1960Toralf Petersen 1962Einar Lunde 1962Wilhelm Krogh Fladmark 1969Odd B. Fredriksen 1969E.M. Jensen 1969Dagfinn Lund 1972Arne Grøstad 1972Erling Friis 1974Kristen Nesbak 1978Anders Dolve 1980John Lund 1983Jørgen Grøstad 1983Trygve A. Larsen 1985Odd Christensen 1989Kenneth Kjærnsmo 1992 *J. P. Englund 1992 *Ole-Thor Svele 1994Jan Th. Salvesen 2003Tore Engberg 2003Magne Bratfoss 2009* Byggtapetsermester, overført ved fusjonen med malermestrene.Tradisjonsbok 53
  • 53. 11. FormannsklubbenFormannsklubben er en vakkerklubbe i svart ibenholt smykket medForeningens Merke. Denne klubbenble gitt som en gave til Foreningen i1923 av tidligere formann A. M.Storm.Oppbevaring av klubben FormannsklubbenKlubben skal oppbevares i safen på fra 1923.Foreningens kontor.12. Formannskjeden ogForeningens ordenerForeningens formannskjede ble gitt som en gave tilForeningen av Festkomiteen v/ formann, malermesterOlav Eugen Samuelsen, på stiftelsesdagen i 1958.På kjedemerkenes bakside står de tidligere formenns navnog formannsår inngravert. Påtroppende formann har ansvaretfor at dette gjøres.Bruk av kjedenFormannen bærer kjeden på alle møter og festligheter i Foreningens regi.Den skal derfor ikke bæres i arrangementer i MLF og Dameforeningen.Dette er fordi det ikke skal bæres 2 formannskjeder ved samme anledning.Kjeden skal bæres frem til kl. 24.00 hvoretter den tas av.Når viseformannen trer inn i formannens fravær skal han bære kjeden.Oppbevaring av kjedenKjeden skal oppbevares i safen på Foreningens kontor.På generalforsamlingen overrekker avgående formann kjeden til den nyeformannen. Tidligere skjedde denne overlevering kl. 24.00.Fra 2003 ble dette endret til at kjeden overrekkes som en avslutning påmiddagen. Dette fordi middagene nå avsluttes tidligere enn før.54 Tradisjonsbok
  • 54. Ordener Foreningen har mottatt og som formannen skal bæreNår det er antrekk og ordener skal bæres, bærer formannen Foreningensordener. Det er foruten våre egne også tildelte ordener. Disse er StockholmsMålaremästareförenings og Målaremästarnas Riksförenings ordener, BergensDen Gyldne Stige, Landsforbundets Hederstegn og Mossekråka fra Mossmalermesterlaug.Oppbevaring av Foreningens ordenerOrdenene skal oppbevares i safen på Foreningens kontor.Formannskjeden fra 1958.Tradisjonsbok 55
  • 55. 13. Foreningens formenn 1845 – 46 Gottlieb Olsen og 1865 Chr. Bruun Saabye 5 års avbrudd 1846 – 47 M. Nordraach 1870 – 71 Carl Lunde 1847 – 48 N. Bing 1870 – 74 A. Petersen 1848 – 49 H. Heide 9 års avbrudd 1849 – 50 P. Sonerud 1883 – 84 Wilhelm Krogh 1850 (2 mnd.) P. F. Wergmann I fellesforeningen for 1850 C. Mønniche mestre og svenner 3 ½ års avbrudd 1885 – 86 A. Petersen 1886 – 88 Axel Nygaard 1853 – 54 C. Johannesen 1888 – 89 J. Th. Iversen 1854 – 56 O. Jacobsen 1889 – 90 T. N. Lund 1856 – 57 M. Johnsen 1890 – 92 Wilhelm Krogh 1857 Wilhelm Krogh 1892 – 93 Joh. M. Westvang 5 års avbrudd 1893 – 95 F. G. Rosted 1895 – 96 Arne Fladager 1862 – 63 C. Østrem 1896 – 98 F. G. Rosted 1863 – 64 Carl Lunde 1898 – 99 Joh. M. Westvang 1864 – 65 A. E. Eriksen 1899 – 00 F. G. RostedFormenn fra 1845 til 1914 i kobberramme. 56 Tradisjonsbok
  • 56. 1900 – 06 Elias Michelsen1906 – 07 Emil Eriksen1907 – 10 Halvdan Davidsen1910 – 12 Chr. Bibow-Jensen1912 – 14 Paul Grøstad1914 – 15 Halvdan Davidsen1915 – 17 A. M. Storm1917 – 20 Anton Ruud1920 – (½ år) M. Bergan1921 – 22 A. M. Storm A. M. Storm1922 – 25 Th. Iversen1925 – 27 Paul Grøstad1927 – 28 A. M. Storm1928 – 29 Paul Grøstad1929 – 30 Bj. Ruud-Johansen1930 – 31 Hilmar Berg1931 – 35 Oscar W. Bye1935 – 39 Karl Ruud1939 – 43 Thoralf Petersen1943 – (½ år) Knut Lie Davidsen(fungert)1943 – 45 Nazistyre1945 – 47 Knut Lie Davidsen Anton Ruud1947 – 51 Dagfinn Lund1951 – 53 N. J. Mangor1953 – 54 Rolf Jahren1954 – 56 Arne Grøstad1956 – 60 Erling Friis1960 – 64 Frithjof Dehle1964 – 66 Arne Grøstad1966 – 68 Erling W. Kaasa1968 – 71 Trygve A. Larsen1971 – 74 Odd Christensen1974 – 77 Jens T. Dagestad M. Bergan1977 – 84 Trygve A. Larsen1984 – 94 Jan Th. Salvesen1994 – 97 Aage W. Juuhl1997 – 99 Tore Meyer-Mørch1999 – 03 Magne Bratfoss2003 – 05 Harald Askautrud2005 – 10 Birger Knutsen2010 – Robert Malmberg Th. IversenTradisjonsbok 57
  • 57. Ordener Foreningen har mottatt og som formannen bærer:Landsforbundets Hederstegn (t.v.) Målaremästarnas Riksförening(Sverige), Stockholms Målaremästareförening, Den Gyldne Stige fraBergen og Mossekråka fra det tidligere Moss malermesterlaug.Foreningens egne ordener: Den Gyldne Sparkel og Æresmedlemsmedaljen.58 Tradisjonsbok
  • 58. 14. Utmerkelser og ordenerForeningen har følgende utmerkelser til utdeling:Foreningens Merke og Diplom er det synlige beviset på medlemskap.Styrets DiplomDette er et diplom som utdeles på årsfesten.Avsløring til KarikaturgallerietHer er det ikke noe synlig bevis for det enkelte medlem, men karikaturen er detsynlige bevis og brukes på juletrefestene. Avsløringene skjer også på juletrefesten.Den Gyldne SparkelDette er en orden med Foreningens Merke montert på en gylden sparkel i etoppheng av grønn silke. I tillegg mottar den verdige et diplom.ÆresmedlemsskapÆresmedlem utnevnes på generalforsamlingen. I 2000 ble det for første gang gittsynlige bevis på æresmedlemsskap i form av en Æresmedlemsmedalje og etÆresmedlemsdiplom.Andre utmerkelserMaler- og byggtapetsermestrenes Landsforbund har to utmerkelser:Styrets Diplom. Dette er et diplom som gis på Landsmøtet.Hederstegnet. Dette er en æresmedalje med diplom som gis på Landsmøtet.Utmerkelser fra andre laug og foreningerUtmerkelser mottatt av våre medlemmer og Landsforeningen.Når skal ordenene bæres?Alle ordener bæres på juletrefest, årsfest med ledsager, ved utdeling avDen Gyldne Sparkel, jubileumsfester og landsmøtebanketten. Æresmedlems-medaljen bæres i alle faglige sammenhenger.Hvordan skal fagets ordener bæres?Høyeste orden bæres nærmest brystet: Hederstegnet, Æresmedlemsmedaljen,Den Gyldne Sparkel, eventuelle andre ordener relatert til faget.Foreningens ordener bæres slik:Foreningens formann skal bære alle Foreningens ordener på arrangementernevnt under punktet ”Når skal ordenene bæres”.Tradisjonsbok 59
  • 59. Foreningens gamle fane, forsiden...Denne gamle fanen er fra 1864 og er ennå i Foreningens besittelse.Den er utført etter en skisse av en av Foreningens medlemmer, P. F. Woldemar.Det har vært en eldre fane ifølge historien, da det har vært protokollert kostnadertil forgylling av fanestangen. Den skal ha endt sine dager som helletørker på etmalerverksted (helletørker til rengjøring av fargerivehelle av stein).Motivet skal ha vært et bord med en malerhelle og en rivestein.I denne perioden (1845 til 1862) var det to lange opphold i Foreningen på tilsammen 8 ½ år.60 Tradisjonsbok
  • 60. 15. Fane, fanebærere ogfanevakterMalermestreneHer velges det fanebærere som er en egen komité som har ansvaret for bruk ogbæring av fanen.Fanevakter er styret og Malermestrenes alderdoms- og understøttelsesfond,Oslo, sitt styre. Det skal være 2 fanevakter, en fra hvert av styrene.ByggtapetsermestreneHer velges det en Fanevaktkomité.Kontoret sørger for at Fanebærerkomiteens formann og styrets formann varslesnår Malermestrenes fane skal brukes, og at formannen i ByggtapetsermestrenesFanevaktkomité varsles når Byggtapetsermestrenes fane skal brukes. ... og baksiden.Tradisjonsbok 61
  • 61. Foreningens forrige fane fra 1914.Den er laget etter et vinnerutkast av kollega Sverre Pettersen etter atdet var avholdt tre konkurranser.62 Tradisjonsbok
  • 62. 16. Faner i brukFaneavduking – innvielseNår en fane er ferdig og før den tas i bruk, vil man gjerne presentere og innvieden ved en høytidelig fest. Det kan gjøres i forbindelse med årsmøte eller årsfest– eller et foreningsjubileum, der man tar faneavdukingen som et programinn-slag.Det er gjerne en Fanekomité som har stått for arbeidet med den nye fanen. Mankan la Fanekomiteens formann redegjøre for fanens tilblivelse. Den tildektefanen blir så avduket, en ærefull handling som gjerne overlates til en av For-eningens veteraner. Fanen overrekkes så til Foreningens formann, som holderen liten takketale.FanebærereÅ være fanebærer er et hedersoppdrag. Fanebærere velges av Foreningen påårsmøtet.Fanebærerens oppgave er i første rekke å ha ansvaret for at fanen til enhver tider i orden og klar til bruk.FanevakterHvis fanen/banneret er utstyrt med snorer og dusker, velges også fanevaktersom skal bære duskene.De skal gå et skritt bak fanebæreren, en på hver side med to-tre meter mellomseg.I sterk vind bør de ved hjelp av snorene hjelpe fanebæreren med å holde fanen iriktig stilling. I motvind kan de da gå et skritt foran fanebæreren på hver sinside.Ved bisettelser, jordfestelser eller minnestunder skal også fanevaktene være til-stede.Hvordan bærer vi våre fanerNår fanen bæres i tog, holder fanebæreren høyre hånd om stangens nedre del,som ofte er plassert i et bandolær med faneholder. Venstre hånd holder omstangen i høyde med skuldrene. Stangen holder han noe fremover, midt foranbrystet.Når fanebæreren står i en faneborg, for eksempel under et møte, holder hanstangen lett forover mot høyre og med stangens nedre del ved høyre fot.Fanen ved begravelser/bisettelserVed medlemmers begravelser hedres ofte den avdøde med nærvær av For-eningens fane, spesielt hvis avdøde har gjort en spesiell innsats i Foreningen.Før bisettelsen bør en ta kontakt med de etterlatte, slik at de godtar at fanenskal benyttes.Tradisjonsbok 63
  • 63. Foreningens nåværende fane, en gave fra Dameforeningen i 1975 tilForeningens stiftelsesdag.64 Tradisjonsbok
  • 64. Til fanen festes som regel sørgeflor til stangens øvre del, rett under emblemet.Fanebæreren skal innta sin plass i god tid før høytideligheten starter – ogsåfanevaktene.Hvis det bare er én fane, skal den normalt plasseres til høyre i koret/krematoriet,regnet fra inngangen. Er det flere faner, skal de plasseres på begge sider.Fanebæreren skal stå vendt mot kisten og holde fanen støttet mot gulvet,hellende mot kisten med duken fri.Hilsning med fanen ved begravelser/bisettelser skjer ved at fanebæreren førerfanen opp i løftet stilling med stangen noe hellende så duken er fri. Dette skjerunder eventuell jordpåkastelse og under avslutningsmelodien da kisteneventuelt senkes – altså når forsamlingen reiser seg.Etter høytidelighetens slutt, senkes fanen til utgangsstilling ved foten.(Å senke faneduken ned på kisten i tre bevegelser, er en militær begravelses-skikk, som vi ikke bør benytte.)Ved jordfestelse ute går fanebæreren først ut av kirken/kapellet og leder følgettil graven. Hvis det norske flagget er med, skal det bæres først – foran fanen.Når kisten senkes i graven og de pårørende går frem for å ta et siste farvel, hilserman med fanen som nevnt ovenfor. Ved kremasjoner står fanebærer/-vakter roligpå sin plass til alle har forlatt kapellet. Samme fremgangsmåte benyttes vedborgerlig bisettelse/begravelse.Oppbevaring av fanerFaner skal helst oppbevares liggende plant. Hvis de har malt motiv over heleduken, bør de alltid oppbevares liggende. Er det motiv malt på midten, kansidene rulles inn mot midten, men slik at det malte ligger plant.Faner uten maling kan rulles, men aldri rundt egen stang. Den skal rulles på etpapprør med nederste kanten innerst. Fanens rettside skal ligge ut. Papprøretbør være fôret utvendig med gas og være så langt at det stikker 10 cm ut på hverside av fanen og rørets diameter minst 15 cm. En duk (gammelt laken) børdekke hele fanen før rullingen starter. Rull ikke for hardt og knyt med bomulls-bånd – heller ikke det for stramt.Fanen skal oppbevares liggende, aldri støttet opp mot en vegg. Bruk aldri plastved oppbevaring av faner. Fanen må ikke plasseres nær varmeelementer ellerandre ting som kan skade den.I oppbevaringsrommet bør det være en romtemperatur på +15 ºC og enluftfuktighet på 55 prosent.Legg aldri en fane direkte på en hylle eller i skap for lengre tid uten at den erpakket forsvarlig inn.Fanen kan henges på knagger som er tilpasse rørets diameter.Kontakt fagfolk når fanen skal renses, noe som bør gjøres med visse mel-lomrom.Tradisjonsbok 65
  • 65. Byggtapetsermestrenes fane.66 Tradisjonsbok
  • 66. 17. Foreningens fondMalermestrenes Alderdoms- og understøttelsesfond, OsloDe to gamle fondene:Malermestrenes Alderdomsfond, stiftet av Malermestrenes Forening, Kristiania i1905, og Malermestrenes Understøttelsesfond, stiftet av Malermestrenes Dame-forening i 1930, er fra mars 2007 slått sammen til et fond som er registrert somen stiftelse.Ønsket om å slå sammen fondene har versert i flere tiår.Stiftelsen forvaltes av et styre som hvert år velges på Maler- og Byggtapetser-mestrenes Forenings årlige generalforsamling. Styret består av leder, nestleder,tre styremedlemmer og to varamedlemmer. Leder velges for 1 år ad gangen.Leder av Maler- og Byggtapetsermestrenes Dameforening og formann i Maler- ogByggtapetsermestrenes Forening, Oslo har faste plasser i styret somstyremedlemmer. De to øvrige styremedlemmer velges for 2 år slik at et av dissestyremedlemmer uttrer hvert år, første gang ved loddtrekning. Varamedlemmervelges for et år ad gangen. Styret velger i sin midte nestleder. Gjenvalgkan finne sted.Formålet med fondet er å gi økonomisk støtte til trengende maler- og bygg-tapetsermestre og deres etterlatte.Utdeling av midler foretas en gang årlig på Foreningens stiftelsesdag 9. mai etterforutgående søknad til fondet.Fondets vedtekter er i sin helhet gjengitt under vedtekter i kapitel 22.Tradisjonsbok 67
  • 67. Foreningsprotokoll fra 1963 til 1971. Utdrag fra gammel håndskrevet forenings- protokoll fra 1911.68 Tradisjonsbok
  • 68. 18. Foreningens protokoller,Sandpapir og foldere18.1 Foreningens gamle protokollerProtokoller fra styremøter,medlemsmøter og generalforsamlinger 24.11.1909 - 24.11.1913 26.11.1913 - 21.11.1916 22.11.1916 - 13.10.1919Det mangler protokoller fra 13.10.1919 - 25.11.1927Styremøter og generalforsamlinger 26.11.1927 - 07.03.1928Styremøter, medlemsmøter oggeneralforsamlinger 28.06.1928 - 24.02.1938 01.03.1938 - 29.11.1950 05.12.1950 - 17.11.1955 23.11.1955 - 12.11.1959 13.11.1959 - 27.09.1961Det mangler protokoller fra 28.09.1961 - 01.12.1963Styremøter, medlemsmøter oggeneralforsamlinger 02.12.1963 - 26.05.1971 17.06.1971 - 11.03.1983 21.03.1983 - 03.09.1986 17.10.1986 - 06.04.1988 20.04.1988 - 21.02.1990 16.03.1990 - 30.10.1991 13.11.1991 - 17.02.1993Styremøter 01.04.1993 -Medlemsmøter og generalforsamlinger 12.03.1993 -Tradisjonsbok 69
  • 69. Forside av Sandpapir fra 1920.70 Tradisjonsbok
  • 70. 18.2 Sandpapir nr. 2Originalsett: Her har vi alle årganger fra 1911.Brukssett: Her mangler vi nr. 4, 8, 14, 33 og 55Disse settene er oppbevart i brannsikret rom i Smalvollveien.Øvrige blader er sortert i årganger.18.3 Foreningens foldere fra årene:1952 19871953 19881954 19891955 19901956 19911957 19921958 19931959 19941960 19951961 19971962 19981963 19991964 20001965 20011966 20021967 20031968 20041969 20051970 20061971 20071972 20081973 20091974 2010197519761977197919801981 Vi mangler foldere fra1982 1978 og 1996. Folder fra1983 1984 ble ikke trykket1985 og utgitt.1986Tradisjonsbok 71
  • 71. 9. mai 1975. Grethe Dagestad og Erna Friis i forbindelse med overrekkelse av ny fanetil markering av Foreningens stiftelsesdag.72 Tradisjonsbok
  • 72. 19. Maler- og Byggtapetser-mestrenes Dameforening i OsloMalermestrenes Damegruppe ble stiftet 4. mars 1913. Det ble sendt en invitasjonfra fru Chr. Christensen, fru Unger og fru Emil Eriksen og 15 damer fant veien tilfru Eriksens hjem i Pilestredet og meldte seg inn, samt 5 passive medlemmer.Foreningens formål var da å skaffe penger til Malermestrenes Aldershjem. Møterble holdt hver 14.dag i de respektive fruers hjem, fra kl. 17 til kl. 19. Adgang for åbli medlem hadde kun hustruer av medlemmer i Malermestrenes Forening.Kontingenten ble satt til 25 øre på hvert møte.Damene samlet penger i mange år til ”Alderdomshjemmet” , ved utlodding ogbasarer, men etterhvert besluttet malermestrene å droppe tanken på et alders-hjem. Pengene mestrene hadde spart sammen, samt damenes innsamledemidler, ca kr 30 000, ble da overført til et alderdomsfond. Den til en hver tidsittende Formann i Dameforeningen sitter fortsatt i styret for MalermestrenesAlderdoms- og understøttelsesfond.Medlemmene holdt trofast sammen i alle år, selv under krigen holdt man kon-takt, og ”Malerdamene” som Foreningen etter hvert ble kalt, feiret sitt 30-årsjubileum i 1943 med den flotte meny: Fiskeboller og blomkål, hermetiserteplommer, vin og øl. Samt ertekaffe med hjemmelaget likør!Det har opp gjennom årene vært samlet inn penger til mange andre gode formål.I 1963 oppsummeres gavene til ca kr 43 000. Pengene er bl a gitt til OHIFs dame-forenings alderdomshjem på Tåsen, kreftforskning, Finnlandshjelpen og flereandre spesielle formål. I de senere år har vi støttet våre fadderbarn i Østen ogsvaksynte barn i Norge.I alle disse år har damene vært ute på turer og reiser. I starten gikk turene tilHolmenkollen og Frognerseteren og spasertur i Nordmarka med en liten lerkepå lommen! Senere besøkte de hverandre på medlemmenes landsteder påSnarøen og Svartskog, langt ute på landet. Etter hvert er turene blitt noe meravanserte, i inn- og utland har ”malerdamene” vært. Våre besøk hos diverseleverandører har alltid vært ekstra hyggelige.Ved 75-årsjubileet ville vi gjerne ta fatt på en større arbeidsoppgave igjen. Detble besluttet å samle inn penger til et fond. I 1989 var det en realitet. Vi haddesamlet inn kr. 120 000 blant malermestrene i Norge. Avkastningen har hele tidengått til Støtteforeningen for Kreftsyke barn. I dag har ”Maler og Tapetsermest-renes Dameforenings Hjelpefond 1989” en kapital på kr. 220 000.Tradisjonsbok 73
  • 73. I år feirer Maler- og Byggtapetsermestrenes Dameforening i Oslo sitt 95 årsjubileum og det har vært avholdt årsmøte med påfølgende hyggelig jubileums-middag. I april reiste vi til Provence og tilbrakte fire uforglemmelige dagersammen der. Det er en helt spesiell god ”tone” blant damene.Medlemstallet ligger i dag på ca. 50 stk og alderen er spredt fra tyve-årene tilover nitti år. Det bør nevnes at medlemmer i vår forening kan fortsette i miljøetselv om ektemann/samboer faller fra.Nå ser vi frem mot 100 års jubileet, en unik forening som har vært i kontinuerligdrift i 100 år, har nok livets rett i mange år fremover. Vi får stadig nye, yngremedlemmer og vi trives godt sammen i Foreningen vår. Vi møtes tre ganger i åretpå formiddagen for dem som har anledning til det, ellers er det fire kveldsmøteri året, og vi prøver å variere innholdet på våre møter og fester. Vi har besøkt for-skjellige utstillinger og hatt flere kinobesøk på formiddagene. På kveldsmøtenehar vi hatt ulikt program, mange temaer har vært oppe, alle like hyggelige oginteressante.Skulle det være interesse for nærmere informasjon, ta kontakt med Oslo-foreningens kontor som vil henvise til en i styret. Vi har alltid plass til nyemedlemmer. Maler- og Byggtapetsermestrenes Dameforening i Oslo. Oslo, mai 2008Dameforeningens tur til Provence i 2008.74 Tradisjonsbok
  • 74. 20. AldershjemmeneAlders Hvile, etablert 1. mai 1878Alders Hvile er en alderdomsinstitusjon for byens håndverkere og deres etterlatte.Det er en selveiende stiftelse hvor medlemmer av styret og representantskapetkommer fra laug og foreninger i håndverksfagene i Oslo. Det er lange tradisjonerbak Alders Hvile.På 1870-talletEtter mønster fra Danmark møttes fire av Christianias mest kjente håndverks-mestere til et møte den 22. januar 1875 hvor det ble besluttet å arbeide for å få tilet alderdomshjem for håndverkere og deres etterlatte i Christiania. Det ble satt igang arbeide med å reise kapital og en stiftelse ble dannet. Arbeidet med detteskjedde raskt. Kommunen tilbød 9. mai 1876 en tomt i Schandorfsgate 2 somgave og det hele var i gang. Det ble satt ned en midlertidig bestyrelse og bygge-arbeidet startet med bygging av 49 leiligheter på et og to rom. Da den førstegeneralforsamling i stiftelsen ble holdt 1. mai 1878 var alle leilighetene innflyttet.Rundt århundreskiftetI tiden fram til århundreskiftet fikk stiftelsen mange gaver og økonomien vargod. I 1884 var alle leilighetene gratis for beboerne, noe som hadde vært enmålsetting. Det ble også etablert et understøttelsesfond og flere legater. Gårdenble godt holdt med stadige oppussinger. I år 1900 ble det lagt inn gass til koking,i 1912 ble det innlagt elektrisk strøm til belysning og i 1924 også til elektriskekomfyrer. I 1929 til 1931 ble det lagt inn vann og vannklosetter i leilighetene.På 1930-talletBehovet for flere leiligheter økte, og i 1934 fikk stiftelsen tilbud om en festettomt i Armeuer Hansens gate 14. Dette ble en realitet, og festetiden ble garanterti 120 år. 27. oktober ble det nye Alders Hvile innviet i Armeuer Hansens gatemed 31 leiligheter, mens det gamle i Schandorfsgate 2 fortsatt var i drift.På 1950-talletDet ble behov for utvidelse av bygningen i Armeuer Hansens gate, mens detgamle hjemmet i Schandorfsgate hadde behov for en kostbar og omfattendeoppussing. Resultatet ble at det ble bygget et tilbygg med 48 mindre leilighetermens det gamle bygget i Schandorfsgate ble solgt. Dette medførte derfor ingenøkning i antallet leiligheter som fortsatt var rundt 80, men alle fikk en bedrestandard.Fra 50-tallet til nytt årtusenDe siste år er det gjort omfattende arbeider ved Alders Hvile noe som fremdelespågår. De små leilighetene slås sammen til større enheter og alle får eget bad ipakt med tidens krav. Håndverksmestere og etterlatte kan søke om å bo her. Inter-esserte kan henvende seg til Oslo Håndverks- og Industriforening.Tradisjonsbok 75
  • 75. Brosjyre fra 2006.76 Tradisjonsbok
  • 76. OHIFS Dameforenings boliger foreldreDet ble i januar 1928 sendt ut et opprop fra Oslo Håndverks- og Industriforeningsstyre til alle OHIFs damer. I Oslo hadde man ”Dameforeninger” i de fleste fag.Nå mente man at tiden var inne for en felles ”Dameforening”, med formål åarbeide til fremme av sosiale og filantropiske oppgaver knyttet til OHIF. Spesieltvar det ønskelig at ”Dameforeningen” skulle skaffe midler til HåndverkerenesUnderstøttelsesfond.Det møtte frem ca 80 damer til det første møtet 18.april 1928. Fru Helene David-Andersen ble valgt til formann. Allerede fra starten av var ”Malermesterdamene”representert i styret ved fru Bergan. OHIFs Dameforening var nå et faktum.På Foreningens første generalforsamling, i 1929,var medlemstallet økt til 143.Foreningens første basar ble holdt i mars 1929 og den innbrakte kr. 13 500,som ble overrak til Håndverkernes Understøttelsesfond.Håndverkernes AlderdomshjemIdeen om et alderdomshjem ble første gang drøftet i 1930. Man endret nå For-eningens lover, slik at det heretter bare skulle arbeides for å skaffe penger tilAlderdomshjemmet. Krigen forsinket planene, men arbeidet med å skaffe midlerfortsatte.Bl.a. avholdt ”Dameforeningen” basar i Håndverkeren hver jul. Basaren ble kaltJulekrybben. Arrangementet ble en felles oppgave for de forskjellige damefor-eningene. Medlemmene i Malermestrenes Dameforening tok også sin tørn vedJulekrybben. Disse basarene innbrakte hvert år store inntekter.Allerede før krigen hadde Oslo kommune skjenket en gratis tomt til Alderdoms-hjemmet, i Pastor Fangens vei 16, på Tåsen. På generalforsamlingen i 1950 bledet kunngjort at fra nå av skulle det arbeides aktivt for å realisere Alderdoms-hjemmet. Grunnstenen ble nedlagt i mai 1956.Første byggetrinn, blokk A, sto ferdig til innflytting i 1957. Annet byggetrinn,blokk B, var innflyttningsklart i 1964. Fortrinnsberettiget til leilighetene varmedlemmer av OHIF eller deres enker, samt medlemmer av OHIFs Damefor-ening.RehabiliteringI 1996 var det nødvendig med en større ombygging. Rehabiliteringen startet iblokk B hvor leilighetene ble slått sammen til 12 enheter. Senere er ogsåsammenslåing av flere leiligheter i blokk A gjennomført. Det er i dag ca 36Tradisjonsbok 77
  • 77. leiligheter til sammen. Arbeidene med sammenslåing fortsetter ennå. Derehabiliterte leilighetene fremstår som moderne og brukervennlige enheter.Utearealene er opprustet og ”Alderdomshjemmet” i sin helhet er i dag et megetflott anlegg. Peisestuen i Pastor Fangens vei 16 blir flittig brukt til sosiale formålav stedets beboere. ”Malerdamene” avholder hvert år sitt maimøte her, ethyggelig lokale hvor de trives meget godt.Driften i dagHåndverksmestere som har vært medlemmer av OHIF og deres etterlatte kansøke om å bo her. Det er ikke innskudd ved innflytting, det betales kun leie somogså inkluderer strøm. Aldersgrensen for innflytting er 60 år.Administrasjonen og den økonomiske delen av driften i Pastor Fangens vei 16 eri dag ved styret i Håndverkernes Støttefond. Ved interesse for leilighetene kanman for nærmere informasjon henvende seg til Oslo Håndverks - og Industrifor-ening.Aspiranter til Malermestrenes Alderdomshjem, 1917.78 Tradisjonsbok
  • 78. 21. KomiteeneDet er viktig at styret v/ administrasjonen sørger for at komiteene konstituererseg. Det er en gammel tradisjon at styret innkaller komiteene innen tre ukeretter generalforsamlingen for konstituering.Komiteens formann skriver komiteens beretning til generalforsamlingen.Dette er et viktig punkt for å ivareta Foreningens historie.22. Komiteenes statutter, kriterierog vedtekterVedtekter for Malermestrenes Alderdoms- og understøttelsesfond, OsloVedtekter for ValgkomiteenVedtekter for SkjønnskomiteenVedtekter for Fag- og ForedragskomiteenStatutter for TradisjonskomiteenStatutter for Æresmedlemskomiteen og for utnevnelse av æresmedlemmer.Statutter for KarikaturkomiteenStatutter for ”Ordenen Den Gyldne Sparkel”Vedtekter for SandpapirkomiteenKriterier for Styrets DiplomTradisjonsbok 79
  • 79. VEDTEKTER FOR STIFTELSEN MALERMESTRENES ALDERDOMS-OG UNDERSTØTTELSESFOND, OSLOTidligere Malermestrenes Understøttelsesfond stiftet i november 1930 av Maler-og Byggtapetsermestrenes Dameforening, daværende Damegruppen, og Maler-mestrenes Alderdomsfond, tidligere Malermestrenes Alderdomshjemsfondstiftet 19.01.1905 av daværende Malermestrenes Forening, Kristiania.§1Stiftelsen Malermestrenes Alderdoms- og understøttelsesfond, Oslo, er et sær-skilt rettssubjekt, hvis formål er å gi økonomisk støtte til trengende og eldremaler- og byggtapetsermestre og deres etterlatte.§2Stiftelsen forvaltes av et styre som hvert år velges på Maler- og Byggtapetser-mestrenes årlige generalforsamling. Styret består av leder, nestleder, trestyremedlemmer og to varamedlemmer. Leder velges for 1 år ad gangen.Leder av Maler- og Byggtapetsermestrenes Dameforening og formann i Maler- ogByggtapetsermestrenes Forening, Oslo har faste plasser i styret somstyremedlemmer. De to øvrige styremedlemmer velges for 2 år slik at et av dissestyremedlemmer uttrer hvert år, første gang ved loddtrekning. Varamedlemmervelges for et år ad gangen. Styret velger i sin midte nestleder. Gjenvalg kan finnested.§3Fondets grunnkapital skal være kr. 250.000.00. Fondets midler skal anbringes på6 måneders oppsigelse i Sparebank eller på annen betryggende måte som forumyndiges midler bestemt. Kapitalen skal i sin helhet overdras en bank ellerannen godkjent norsk finansinstitusjon til formuesforvaltning. Fondets rente-avkastning kan benyttes til den årlige utdeling av midler etter at fondetskostnader til annonsering, regnskapsføring, revisjon, årsavgift og andre pålagtekostnader er trukket fra. Dog skal minst 15% av renteavkastningen ikke deles utmen tillegges annen bundet egenkapital. Kapitalen (grunnkapital og annenbundet egenkapital) skal ikke angripes. Kontingenter og tilfeldige gaver kan be-nyttes ved årets utdeling. Dersom styret finner at det beløp som er disponibelt tilutdeling ikke skal deles ut eller deles ut i sin helhet, kan dette settes til side forutdeling senere år (annen fri egenkapital).§4Utdeling foregår i passende porsjoner en gang årlig på Maler- og Byggtapetser-mestrenes Forening, Oslos årlige stiftelsesdag 9. mai. Søknad om tildeling frafondets midler må leveres til fondets styre hvert år innen utgangen av marsmåned etter at forutgående kunngjøring om dette har funnet sted. Kunmedlemmer av Maler- og Byggtapetsermestrenes Forening, Oslo og deresetterlatte kan komme i betraktning ved utdeling av fondets midler. Ved be-80 Tradisjonsbok
  • 80. dømmelsen av søknader til fondet skal styret ta hensyn til søkerens økonomiskestilling. Styret kan be om bevitnelse på dette. Søkernes navn offentliggjøres ikke.Ved behandling av søknader skal mer enn halvdelen av styrets medlemmer væretil stede.§5Forslag til endring av stiftelsens vedtekter skal behandles av stiftelsens styreetter forutgående behandling og godkjenning på Maler- og Byggtapetsermest-renes Forening, Oslos årlige generalforsamling.Vedtatt på generalforsamlingen 28.mars 2008.Vedtekter for ValgkomiteenFølgende er på valg1. Styret Formann velges hvert år for ett år om gangen. Valget skal være skriftlig. 2 styremedlemmer velges annen hvert år for to år. 2 varamenn velges for ett år.2. Foreningens komiteer og komiteenes formenn3. Kritiske revisorer 2 kritiske revisorer velges (gjenvelges) hvert år. Det er en fordel at det kun velges et nytt medlem om gangen.4. Valgkomiteen Hvert år velges (gjenvelges) et medlem for 3 år.Valgkomiteens arbeidsformDet medlem som har 1 år igjen av sin funksjonstid, blir valgkomiteens formann.Komiteen varsles i god tid om når generalforsamlingen skal avholdes, senest enmåned i forveien. Komiteen skal levere sin innstilling i god tid før generalforsam-lingspapirene sendes ut, senest 14 dager før generalforsamlingen avholdes.Det er viktig at valgkomiteen foreslår medlemmer i Styre og komiteer som er fo-respurt om å delta i disse tillitsverv.Minst 1 av medlemmene i komiteen må være tilstede på generalforsamlingen oglede valget.Sist endret på ordinær generalforsamling 19. mars 2004.Tradisjonsbok 81
  • 81. Vedtekter for Skjønnskomiteen1. Skjønnskomiteen ble dannet på Malermestrenes generalforsamling i september 1946 og dens arbeid omfatter bedømmelse av utført maler- og/eller byggtapetserarbeide hvor dette blir påklaget.2. Skjønn skal bestilles skriftlig og begge parter varsles skriftlig om skjønnets avholdelse.3. Ved bedømmelsen skal minst to skjønnsmenn møte og gi sin bedømmelse i samråd etter at oppdragsgiver har påvist sine klager. Motparten skal tilrådes å møte og hans uttalelser høres. Der må ikke tas kollegiale hensyn, men gis skriftlig et korrekt, men kortfattet resymé over arbeidet.4. Ved bestilling av skjønn skal fremlegges så meget som mulig skriftlige dokumenter, så som anbud, beskrivelse, nota, brevveksling etc. og disse legges til grunn for bedømmelsen. Der skal tas hensyn til om arbeidet er ut- ført på gammelt eller nytt underlag når det gjelder det ferdige resultats ut- seende i knaster, urenhet, profiler og lignende.5. Skjønnsmennene skal helst ikke uttale seg om prisens riktighet hvis disse ikke er av grov feilaktighet. Dog har skjønnsmennene anledning til å forsøke mekling mellom partene når det gjelder oppgjør av nota. Ved prisvurdering skal komiteen ha tilsendt spesifikasjon og masser.6. For skjønn betaler oppdragsgiver kr. ………… pr. time + omkostninger til bil- utgifter, telefoner, postinkassasjon og lignende. Skjønnsmennene mottar for sitt arbeide kr. ………. Pr. time + for skjønn utenfor Oslos gamle bygrense: bilgodtgjørelse. Tiden regnes også for den tid som benyttes til reise.7. Skjønnskomiteen velger blant sine medlemmer representanter til Garantiord- ningens lokale skjønnskomité. Valget skal godkjennes av styret. Sist endret 27. mai 1994.Sist endret 27. mai 1994.82 Tradisjonsbok
  • 82. Vedtekter for Fag- og foredragskomiteenFag- og foredragkomiteens oppgave er å arrangere foredrag innen alle områder isamfunnslivet som måtte ha interesse for Foreningens medlemmer. Spesieltnevnes malerfagets historiske, håndverksmessige, samfunnsmessige og øko-nomiske interesse.Statutter for TradisjonskomiteenKomiteen ble opprettet på ordinær generalforsamling 8. mars 2002. Komiteenskal velges blant medlemmer som kjenner Foreningens tradisjoner og historie,men også med medlemmer som ivaretar hensynet til forandringer i tiden.Komiteens formann velges på generalforsamlingen.Komiteen skal søke å ivareta Foreningens tradisjoner og rutiner for ettertidenuavhengig av fremtidige administrasjoner og styrers sammensetning.Som verktøy til dette skal det lages en Tradisjonsbok hvor dette beskrives forhver tradisjon. Tradisjonsboka skal være et levende verk som kan endres i paktmed tiden og tradisjonene.I Tradisjonsboka skal det også føres en fortegnelse over Foreningens formenn,æresmedlemmer og hvem som har fått Den Gyldne Sparkel.Tradisjonsboka skal også inneholde fortegnelse over Foreningens kildematerialesom Foreningens protokoller, komitéprotokoller, Sandpapir og komiteenesvedtekter. Dette for å ivareta Foreningens historie.Vedtatt på ordinær generalforsamling 19. mars 2004.Tradisjonsbok 83
  • 83. Statutter for Æresmedlemskomiteen og for utnevnelseav æresmedlemmerKomiteen ble opprettet på ordinær generalforsamling 9. mars 2001. Den skalbestå av Foreningens formann og to av Foreningens æresmedlemmer.Komiteen fremmer forslag om nye æresmedlemmer til Foreningens styre. Styrethar den besluttende myndighet til å utnevne æresmedlemmer foreslått av ko-miteen.Innstilles kan kun medlemmer som har stått i Foreningen som aktive i en rekkeår og gjort seg særlig fortjent til denne forenings høyeste utmerkelse.Bekjentgjørelsen om at nye æresmedlemmer er utnevnt skal skje i styrets års-beretning uten at navn nevnes. Hvem som er utnevnt bekjentgjøres på ordinærgeneralforsamling.Det synlige bevis på æresmedlemskap er utdeling av Æresmedlemsmedalje ogDiplom.Æresmedlemmer betaler ikke kontingent til MBFO.Vedtatt på ordinær generalforsamling 19. mars 2004.Statutter for KarikaturkomiteenKomiteen ble opprettet på ordinære generalforsamling 13. mars 1998.Komiteen skal bestå av 4 av Foreningens medlemmer. Minst et av medlemmeneskal være medlem av Tradisjonskomiteen. Komiteens formann velges pågeneralforsamlingen.Komiteen har som oppgave å sikre nedtegninger om de av Foreningensmedlemmer som er avslørt i Karikaturgalleriet så langt som det er mulig å samledokumentasjon om dette.Komiteen skal sørge for at alle Foreningens karikaturer er fotografert og at dissefotografier er trygt sikret som ved elektronisk sikring.Komiteen skal utforme en Karikaturbok hvor Foreningens karikaturer eravbildet og hvor det er nedtegnet vita om den som er karikert. Komiteen skalpåse at alle karikaturer er påført navn og årstall for avsløringen.Vedtatt på ordinær generalforsamling 19. mars 2004.84 Tradisjonsbok
  • 84. STATUTTER FOR ORDENEN ”DEN GYLDNE SPARKEL”Kap. 1Ordenen ”Den Gyldne Sparkel” er i aaret 1917 indstiftet av Malermestrenes For-ening, Kristiania, hvis Bestyrelses formand til enhver tid er ordenens Stormester.Kap. 2Ordenen er innstiftet til belønning for medlemmer, der har gjort sig sørlig for-tjent av Foreningen. Den kan ogsaa – undtagelsesvis tildeles ikke-medlemmer,som har gjort sig fortjent av Foreningen eller faget.Kap. 3Ordenens embedsmænd vælges av Foreningen, og disse danner Ordenscollegiet,som skal være en selvstændig institution inden Foreningen.Kap. 4Ordenens embedsmænd vælges på 3 aar ad gangen av generalforsamlingen.Hvert aar uttræder et medlem, de første 2 aar efter lodtrækning. Collegiet be-sætter selv sine stillinger.Kap. 5Ordenens embedsmænd er: 1. Kantzleren, der er Collegiets formand. Han har at fremme Collegiets bestemmelser, tildele ridderslaget samt overrække Orden og diplom. 2. Skatmesteren, der fungerer som Collegiets kasserer, sekretær og arkivar. 3. Ceremonimesteren, der har at sørge for det seremonielle ved ordensutdelingen.Collegiet vælger selv 2 supleanter, som efter Kantzlerens nærmere be-stemmelser kan delta i ceremonien ved ordensutdelingen.Kap. 6Ordenens embedsmænd vælges fortrinsvis blant bærere av ordenen, - dog skalCollegiets embedsmænd, saalænge de fungerer, bære ordenen ved alleceremonier, kantzleren dessuten kjæde.Kap. 7Ordenen har kun en grad, nemlig: Riddere, der bærer sin orden i et grønt baandpå venstre side av brystet.Kap. 8Forslag til kandidatur skal fremkomme skriftlig gjennom bestyrelsen, hvadentendet sker paa dennes eget initiativ eller fra enkelt medlem. Dog har ordens-collegiet uindskrænket innstillende myndighed, men indstillingen maastadfæstes av bestyrelsen. Ved utdeling til ikke-medlemmer maa indstillingenTradisjonsbok 85
  • 85. stadfæstes paa et medlemsmøte.Kap. 9Collegiet sammentræder, hvor og naar Stormesteren bestemmer eller naarKantzleren finder det nødvendig. Hvert aar i December maaned samles Collegiettil møte, hvori framlægges Skatmesterens regnskab, som da maa foreligge irevidert stand.Kap. 10Ordensutdelingen henlægges til Foreningens stiftelsesdag, hvilken regel ikke børbrytes uten i rent ekstraordinære tilfælder.Vedtekter for SandpapirkomiteenSandpapirkomiteen ble opprettet på ordinær generalforsamling 7. mars 2003.Komiteen skal ha 4 medlemmer. Et av medlemmene skal være representant frastyret.Kriterier for Styrets DiplomStyrets Diplom kan tildeles medlemmer som har gjort en innsats for Foreningen.For å komme i betraktning til denne utmerkelsen må medlemmet ha sittet i For-eningens styre i minimum 2 styreperioder ( 4 år ), samt annet tillitsverv i egenforening eller samarbeidende forening.Styrets Diplom deles ut på Foreningens årsfest.Vedtatt på ordinær generalforsamling 19. mars 2004.86 Tradisjonsbok
  • 86. 23. Plan for gjennomføring avmedlemsmøter og general-forsamlingerPlan for gjennomføring av medlemsmøte• Formannen, ev. viseformann / styremedlem ønsker velkommen og ber om godkjenning av innkallelsen og dagsorden etter at den er lest opp.• Eventuelle gjester presenteres og det forespørres forsamlingen om de kan være tilstede under møtet.• Eventuelle dødsfall kunngjøres med nekrolog.• Festkomiteen tar opptelling og forespør om det er noen som ikke skal være med å spise. Det gis melding om antallet til restauranten.• Referatet fra forrige medlemsmøte leses opp. Det forespørres om eventuelle bemerkninger.• Inntak av nye medlemmer. Se pkt. 3.1 Opptak av nye medlemmer.• Øvrige saker på dagsorden tas opp i rekkefølge.• Siste post på medlemsmøtet er Eventuelt.Plan for gjennomføring av generalforsamlingenÅpningFormannen åpner og ønsker velkommen. Generalforsamlingen ble varslet i brevav:...... med angivelse av frist for innsendelse av forslag som var senest:...... .Saksdokumentene ble sendt ut:...... innenfor fristen på 8 dager før generalfor-samlingen.Spør om det er innsigelser til innkallelsenErklærer generalforsamlingen for lovlig sattValg av dirigentFormannen forespør om / foreslår kandidatDirigent velgesDirigent overtarValg av to til å underskrive generalforsamlingsprotokollenValg av tellekorpsGeneralforsamlingen gjennomføres etter dagsordenen:1. Styrets beretning Leses av formannen2. RegnskapTradisjonsbok 87
  • 87. Regnskapet gjennomgås Revisors beretning leses opp Kritiske revisorers beretning leses opp Dirigenten ber om godkjennelse for regnskapet3. Behandling av forslag Generalforsamlingen er beslutningsdyktig med de medlemmer som er tilstede Hver mester med møterett har 1 stemme. Passive medlemmer har ikke stemmerett. Æresmedlemmer har stemmerett. Avstemmingen skjer med alminnelig stemmeflertall av de fremmøtte i alle saker unntatt ved lovendring som krever 2/3 flertall. Ved endring av §14, Oppløsning og sammenslutning, kreves ¾ flertall. Når et medlem forlanger det, skal avstemming skje skriftlig Det er ikke anledning til å stemme med fullmakt.4. Behandling av budsjettforslag Budsjett gjennomgås Budsjett vedtas5. Valg Valgkomiteens formann overtar og gjennomfører valget etter kjøreplan for valgkomiteenDirigenten takker og gir ordet til den valgte formann. Formannen overtar, takkeravgåtte styremedlemmer og avslutter generalforsamlingen.Plan for gjennomføring av generalforsamlingsmiddagen• Bollen serveres når vi her gått til bords. Bollemesteren, valgt av Fest- komiteen, holder Bolletalen. Ny runde fra Bollen kan serveres før mat. Den videre servering fra Bollen skjer etter at middagen er avsluttet.• Festkomiteens formann ønsker velkommen til bords og leder normalt festen. Æresmedlemmer og Foreningens ansatte er gjester ved generalforsamlings- middagen.• Hovedretten serveres.• Foreningens formann holder kveldens hovedtale. Avgående styremedlemmer takkes for innsatsen, og nye styremedlemmer ønskes velkommen. Ved for- mannsskifte ønskes den nye formannen velkommen og til lykke med valget. Blomster overrekkes.• Eventuelle andre talere melder dette til festens leder.• Desserten serveres.• Ved formansskifte overrekkes formannskjeden til den nye formannen som takker for tilliten og som takker for maten. Er det ikke formannsskifte finner festens leder en annen til å takke for maten.• Den offisielle delen av middagen er nå slutt og det kan igjen serveres fra Bollen.88 Tradisjonsbok
  • 88. 24. Dine notaterTradisjonsbok 89
  • 89. 90 Tradisjonsbok
  • 90. ISBN 978-82-998568-0-5

×