Sandpapir Nr. 75 2011

  • 64 views
Uploaded on

 

  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Be the first to comment
    Be the first to like this
No Downloads

Views

Total Views
64
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
1

Actions

Shares
Downloads
0
Comments
0
Likes
0

Embeds 0

No embeds

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
    No notes for slide

Transcript

  • 1. Nr. 75 Desember 2011 75. årg.
  • 2. Maler og Byggtapetserermesternes Forening i Bergen  Nr. 75 • desember 2011 • 3 Redaksjonelt Sandpapir nr 1- 90 år 1921 - 2011 Tiden går, Sandpapir nr.1 består. Enn så lenge.Våre brave forfedre i faget fant det formålstjenlig å etablere denne lille skri- velse i 1921, etter mønster fra Oslomes- trenes tilsvarende Sandpapir nr.2 som kom ut første gang om lag 10 år tidligere. Hvorfor det er vårt festskrift som er blitt nr. 1 er ikke godt å si, men Oslomestrene hadde nå en gang valgt nr.2. Men ser vi historisk på det så har jo vårt Sandpapir alltid vært litt mer finslipt og kulturelt, og derfor burde vel antagelig Sandpapir nr.10 vært mer dekkende.Tannløst vil kanskje våre kolleger lengre øst hevde. Men da slår vi heller fast at det heter nr.1 fordi det er i fremste rekke. Men historien forteller også at vi slet litt med nummereringen de første årene, både 0 og opptil nr. 3 skal visstnok ha forekommet, men fra 1928 har i alle fall nr.1 vært det faste navnet. OG I ÅR er Sandpapir nr.1 altså blitt 90 år. Siden vi hadde et 10 år langt opphold i utgivelsen i perioden 1971-1981, og noen små huller ellers underveis, er vi nå kom- met til utgave nr. 75, så på sett og vis blir jo dette et slags dobbeltjubileum. Hvis gjennomsnittlig sidetall har vært, la oss si et sted mellom 25 og 30 sider, ja så har det blitt rundt 2000 sider, annonser inklusive, med unyttige skriverier som forhåpentlig har moret de fleste og ergret noen få. Det som gleder oss mest er at våre annonsører, som tross alt holder liv i Sandpapir nr.1, alltid er positive og bidrar med sitt når vi ringer rundt og ber om annonsestøtte til utgivelsen. Men det mest imponerende er likevel at gjennom disse 90 år er det i hovedsak 2 menn som har påtatt seg ansvaret med å få ut vår års revy. Legendariske Halfdan Hansen hadde redaktøransvaret i omlag 35år. Nå er det faktisk en fare for at dagens redaktør er i ferd med å bli like legendarisk, det er faretruende nær 30 år for hans del også (og det lyder kanskje ikke bra for fortset- telsen?) I starten var redaktøren nokså anonym, det er vanskelig å finne navn på de ansvarlige, først i 1928 fremstår Sandpapir med ”ansvarlig” redaktør. Det har nok vært en glidende overgang i bla- dets innhold, men det store og merkbare skiftet i Sandpapir nr.1 kom i 2005, da gikk vi over til 4-fargetrykk. Om års revyen ble bedre ellers er det vel delte meninger om. Men nå stunder det, tradisjonen tro, til årsfest på slutten av den mørke årstid. Vi unner oss et avbrekk fra hverdagen og skal bare spise og drikke godt, prate og ha det hyggelig sammen med kolleger i fag og organisasjon, og leverandørers representanter.Velkommen hver især, og tenk på dine leverandører slik de fortsatt tenker på oss. Magne Lønningen Redaktør Styret 2011 Formann: Bjørn Blindheim Nestformann :Tore Knutsen Styremedlem: Stein Andre Hansen Styremedlem: Petter Bjarnoll Oppnevnt sekretær:Trond-Harald Alvær Festkomite og annonseakkvisitør: Trond Harald Alvær Morten Bjarnoll Magne Lønningen Geir Marøy Layout og trykk: Bodoni AS M ILJØMERKET 24 1 Trykksak 69 9
  • 3. 4 • Nr. 75 • desember 2011 Maler og Byggtapetserermesternes Forening i Bergen Formannen har ordet 2011 er historie, det er med blandete følelser jeg ser tilbake på dette året. Oppdragsmengden for bransjen har vært varierende, men det store året har det vel ikke vært. Oppdragene i det private markedet er så og si fraværende. Myndig- hetene og skattekontorene er heldigvis omsider blitt observante på problemet rundt svart arbeid og har startet kampan- jer mot dette. Jeg mener dette er en viktig del for å bevisstgjøre det private marke- det hvilket ansvar de selv har for å handle hvitt og hvilke konsekvenser det kan ha å hyre useriøse aktører til håndverktjenes- ter til egen bolig. ROTfradraget er også en viktig faktor for å eliminere hele det svarte markedet, men det har ikke den sittende regjeringen innsett enda. I denne forbindelse vil jeg fremheve Bygningsgruppen med sitt utrettelige arbeid for å ha fokus på ROT fradraget. Dette er en kamp vi ikke kan gi opp. Styret klarte å halvere medlemsbedrif- tenes serviceavgift og samtidig reduserte den personlige kontingenten til forenin- gen i 2011. Målekontoret ble skilt ut som egen virksomhet gjennom selskapet Pentur AS. Dette var medlemmene med å stemme igjennom, men som vi vet i dag var ikke oppdragsmengden stor nok. Visjonen var jo å selge måletjenester til malerbedritfter lokalt og på landsbasis, samt andre som hadde bruk for Pentur sine tjenester. Dette lykkes vi ikke med og det økonomiske grunnlaget var da ikke tilstede. Driften av Pentur AS blir innstilt i begynnelsen av 2012, men det ligger der som et sovende selskap. Det er veldig beklagelig at vi ikke kan opprettholde målekontoret sine tjenester. Målekonto- ret har bestått siden 1946, så en historisk epoke er foreløpig slutt. Rekruttering til bransjen er alltid aktuelt og i disse tider er det tungt å rekruttere.Vi har vært til stede på messer og holdt foredrag og praktiske oppga- ver på videregående skoler med gode tilbakemeldinger fra elever og lærere. Satsingsområdet vårt er allikevel å få lærlinger direkte fra ungdomskolen.Vi har hatt konferanse med 27 rådgiver fra ungdomskolen påTjønnen og presentert faget og opplæringen for dem. Det som var skremmende var at de som skal råde elevene ikke visste at ungdom kan få lærlingeplass direkte fra ungdomskolen. Dette viser at informasjon ut til skolene er viktig. Rådgiverne takket for en lærerik dag. Senhøstes har vi også hatt elever fra ungdomskolen som har fått prøve seg som malere inne i prøvebåsene påTjøn- nen. Dette var populært og elevene viste glede og stor innsats.Tilbakemeldingene var bare positive og de hadde hatt det kjekt og lærerikt. Jeg vil benytte anlednin- gen til å takke mine med instruktører som viste en genuin interesse for rekrutte- ringen til faget og hadde latt eget arbeid ligge for å være med disse to dagene dette foregikk. Den tradisjonelle Laugsturen gikk i fjor til Krakow, en nydelig by og vi hadde nok en vellykket tur. I 2012 går turen til Dublin og det håper jeg blir nok en fornøyelse. Dette er turer som er med på styrke fel- lesskapet i foreningen og ikke minst får også ektefeller og samboere god kontakt og alle ser frem til disse turene. Felles- skapet er en viktig del av en forening, her tror jeg vi har mye å gå på. Det er van- skeligere å samle til medlemsmøter og lignende i dag. Grunnen er nok det at det er så mange tilbud i dag og tiden strekker ikke til. Det vi kan gjøre er å være kolle- giale med hverandre og tenke på hva som gagner fellesskapet, faget og økonomien på lang sikt og ikke bare ta egoistiske snarveier. Skal vi klare å opprettholde faget og kunne drive økonomisk forsvarlig må vi stå sammen. Jeg er valgt inn i et utvalg som skal se på hvordan MLF kan organiseres i fremtiden. Hvilke kriterier for medlemskap skal MLF/laugene ha? Hvordan skal forholdet mellom MLF og laugene organiseres? Forholdet mellom MLF og BNL/NHO? Det er med stor forventning og tro på organisasjonen jeg tar fatt på dette arbei- det, som etter mitt skjønn er viktig for oss alle. Ingen vet hva framtiden vil bringe, men skal vi overleve som fag og bransje må vi av og til prøve å se inn i krystallkulen for en objektiv framtidsvurdering. Jeg vil benytte anledningen til å takke styrets medlemmer og administrasjonen for et godt og konstruktivt samarbeid gjennom 2011. Jeg vil også takke medlem- mene og håper dere føler det er viktig for faget og bedriften å være med i vår tradisjonsrike og historisk forankret for- ening. Skal vi sikre utdannelsen av fagfolk i fremtiden å skaffe oss gode forhold er det foreningen, landsforbundet og bransjeorganisasjonene som kan påvirke kriteriene for å oppnå gode rekruttering og næringsbetingelser. Håper og ønsker vi tar vare på hverandre. Bjørn Blindheim Formann Foto:LarsJ.Løtvedt
  • 4. Maler og Byggtapetserermesternes Forening i Bergen  Nr. 75 • desember 2011 • 5 Weber gjør det enda lettere å bestå klinkekuletesten. OKTAN www.weber-norge.no NYHET Komplett serie for gulvavretting. Klinkekuletesten er enkel: I tørre rom skal en klinkekule ligge i ro der du legger den ned. I våte rom skal den rulle mot sluket. Alt annet er feil. Nå lanserer Weber en komplett serie gulvprodukter som gjør det lettere å lage perfekte gulv. Uansett rom. Uansett underlag. Uansett gulvbelegg. Støpemørtel BadGulvavretting Fiberarmert Hurtigtørk Gulvavretting Fiberarmert Normaltørk Last ned vår app. Scan QR-koden.
  • 5. 6 • Nr. 75 • desember 2011 Maler og Byggtapetserermesternes Forening i Bergen Bergen er eldre enn du tror Byens 1000 års jubileum er fremskyndet 50 år, står det å lese på nettstedet “Dagen i dag”, men hvor offisielt er ikke godt å si. Vi som husker byens 900 års jubileum i 1970 hadde vel ikke regnet med å få oppleve 1000 års jubileet, nå ser det altså ut for at mange vil gjøre det likevel, i og med at jubileet vist nok er fremskyndet til 2020. Det er den danske arkeologen Gitte Hansen sitt doktorgradsarbeid som nå har klarlagt byens riktige alder. En gang kong OlavVvar i Bergen og be- søkte Bryggen i forbindelse med nye ut- gravinger stilte han dette spørsmålet: “Si meg, hvor gammel er denne byen egentlig ?” Og svaret, som jeg regner med var As- bjørn Herteig som sto for var : “Det er et bevillingsspørsmål Deres majestet”. Altså jo mer man gravde jo eldre så byen ut til å være. Jo mere man fant av gjenstander og byggematerialer jo mere kunne man tidfeste til eldre tider enn tidligere fast- slått. Og da er det heller ikke Olav Kyrre (1067-1093) som kan være byens grunn- legger, det må ha vært Olav II Haraldsson, altså Olav den hellige (1015-1028), som var konge i Norge på den tiden Bergen ble grunnlagt. Men Olav II Haraldsson og Olav Kyrre var i det minste slektninger, for Harald Hardråde som var far til Olav Kyrre var en yngre halvbror av Olav den hellige. Det er altså innenfor slekten kan en si. Bergensere var de jo ikke noen av dem uansett, for det var i Nidaros de oppholdt seg mest selv om det ser ut for at slekten kommer fra traktene rundt Ringerike , og begge er av Hårfagre ætten. BERGEN BLE SOM så mange andre byer og kjøpsteder anlagt som markedsplass, rundtVågen i dette tilfelle, slik at de handlende slapp å holde egne markeder rundt om i distriktet. Det fantes rester etter så vel kaianlegg som sjøbuer og enkeltgjenstander som man nå har datert til 1020 årene, altså før Olav Kyrres tid, derfor ser det ut for at han kom til en by som allerede var anlagt. Men særlig stor var den nok ikke blitt, og som sagt, daterte trerester tyder på at det ble lagt ut tomter 50 år før Olav Kyrres tid. Dette var i en svært turbulent tid for landet og flere konger kjempet om makten. Olav den hellige (1015-1028), ble drept i slaget på Stiklestad i 1030 og danskekongen (eller den dansk-engelske) Knut den mektige regjerte i Norge (1028- 1034/35). Det er ut fra dagens kunnskaper umulig å si hvem av dem som etablerte Bergen som markedsplass eller kjøpstad. Men man skulle vel tro at det var Olav den hellige som var byens grunnlegger ut fra tiden han var regjerende monark i landet, hvis 1020 er riktig datering. Hvorfor Olav Kyrre har fått æren for by- ens grunnleggelse er fordi man tidligere bare kunne støtte seg på skriftlige kilder. Men nå har altså utgravinger fra 46 ulike utgravningsområder klarlagt at tidligere tidfestinger ikke er riktige. Man har undersøkt plasser der det har vært kaier, bygninger og kirker langsVågen. BAKGRUNNEN FOR BERGEN som markedsplass var at kongene etablerte nye tettsteder langs kysten som en del av rikssamlingen. Når stormenn begynte å bruke disse handelsplassene var det et tegn på at de føyde seg etter kongens vilje og respekterte ham som sin herre. Det ble stukket ut tomter som kongen gav til stormennene som drev handel, slik at de skulle anlegge sine brygger og la- gerhus her. Slik sentralisering gjorde det dessuten lettere for kongen å skattlegge slik handel.Til gjengjeld fikk stormen- nene beskyttelse, såkalt markedsfred, så de ikke risikerte å bli ranet. De første by borgerne var stormenn som drev handel, og noen geistlige som stort sett var i kongens tjeneste. Etter hvert ble det betydelig både nasjonal og interna- sjonal handel. Enkelte starter herberger, selger øl, og noen selger mat, og de leier ut husrom og verksteder til omreisende handelsmenn og håndverkere som igjen forsyner byens borgere med bruks- og pyntegjenstander i tre, skinn, bein, jern og bronse. Men det tok lang tid fra byen ble etablert til det ble en levende og betyde- lig markedsby. Først rundt 1100 regner man med at Bergen var blitt en by å regne med, altså en levende by.
  • 6. Maler og Byggtapetserermesternes Forening i Bergen  Nr. 75 • desember 2011 • 7 GÅRDENE I VÅGSBUNNEN, altså på Bryggen, strakte seg opp mot Strætet, eller Øvregaten, som er regnet for å være byens eldste gate, avsluttet omtrent ved Mariakirken som er byens eldste bygning fra rundt 1100 tallet. Sør for Mariakirken lå Lavranskirken og Maria Gildeskål. Det var Olav Kyrre som innførte gildeinstitu- sjonen i Norge, og Snorre forteller at Olav Kyrre gjerne satt i gildet i Nidaros. Han likte seg i slike sammenkomster og kunne være både lystig og pratsom, selv om han ellers ble regnet for å være lite snakkesa- lig. Det var også Olav Kyrre som utpekte Bergen som bispesete forVestlandet. Sagaen forteller også at Olav Kyrre byg- get en kristkirke i tre på Holmen, og på samme tid tok han til med byggingen av et større kirkebygg i stein. Så slik sett kan en vel si at Olav Kyrre er den som kanskje har hatt størst betydning for Bergens fremvekst som kjøpstad og by i den første fasen. Fra midten av 1200 tallet ble trebyg- ningen i Olav Kyrres kongsgård erstattet med steinhaller, bl. a Håkonshallen, og anlegget ble omgitt av murer med tårn, og i et av disse innrettet kongen, som nå var Håkon IVHåkonsson, et kanseli. Han fikk en lang regjeringstid og fikk slutt på den borgerkrigs lignende tilstanden landet hadde vært i. Sønnen Magnus (Lagabø- ter) reviderte farens lover med ny bylov i Bergen i 1272, hvor han bl. a regulerer hvor håndverkere og andre virksomheter skal være, men deretter går det relativt fort tilbake med stabil kongemakt i landet. Og kongssetet blir også flyttet til Oslo, og fra 1314 er ikke Bergen lengre Norges hovedstad, og like etter, i 1319, endte kongeslekten fra Sverre ætten. SVARTEDAUEN, SOM STARTET i Bergen i 1349, gjorde at folketallet i Bergen og resten av landet ble kraftig desimert. Pesten gjorde at mange av byens befolk- ning og ledende personer døde, og en svak kongemakt på den tiden, gjorde at det ble et slags “tomrom” både blandt handlende og styrende organer. Dette var antagelig en av årsakene til at de tyske kjøpmennene fra Lübeck og Hamburg, de såkalte Hanseatene, fikk lett fotfeste i Bergen.Tiden etter svartedauen ga nye muligheter for de handlende og norsk fisk var sterkt etterspurt ute i Europa, spesielt blant katolikkene under fast- etiden. Å satse på Norge ga dem derfor store muligheter for god fortjeneste. Men å ha en befolkning i byen som styrte etter egne lover, som en slags stat i staten, var ikke udelt positivt for byens fremvekst, selv om det også brakte med seg mange nye impulser. Blant annet får det nok stor betydning for Bergen som handelsby, og byen er Nordens største til inn på 1600 tallet. Men det er jo en helt annen historie. m.l. BMW 3-serie www.jaegersentrum.no Ren kjøreglede 316d Touring kr 2.850,– pr. md. eks. mva.*316d Sedan kr 2.650,– pr. md. eks. mva.* Med på kjøpet får du vinterhjul på org. BMW lettmet felg og 5-års serviceavtale! • 17” lettmetallfelger • Multifunksjonstaster på rattet • Sportsratt i skinn • Takreling matt sort • Eksteriørdeler lakkert i bilens farge • Midtarmlene foran, skyvbart • Interiørlist Satinsilber matt • Automatisk avblendbart innv. speil • Sportsseter foran • Oppbevaringspakke • Oppvarmbare forseter • Lyktespylersystem • Park Distance Control (PDC), bak • Tåkelys • Regnsensor • Xenon • Klimaautomatikk • Cruise control • Lyspakke • Bluetooth business • Radio BMW Professional • Metallic lakk • Delskinn interiør KUN FÅ BILER IGJEN! BMW 316d SEDAN OG TOURING 2,0 L DIESEL 115 hk. LEOXPRESS.NO Jæger Sentrum AS www.jaegersentrum.no T: 55 60 63 00 Kokstadveien 42B Jæger Ulset AS Of�sielt BMW Serviceverksted T: 55 53 08 70 Liamyrane 6 *Pris er inkl. frakt og lev.omkost. Årsavgift kommer i tillegg. Etableringsgebyr kr 3.990,– + MVA. Rente er 4,95 %, 36 mnd leieperiode, kr. 40.000,– (eks. MVA) i forskuddsleie, totalt 45.000 km i perioden. Forbruk bl. kjøring for hele 3-serien: 0,43–0,92 l/mil, CO2-utslipp: 114–215 g/km. Bilde kan avvike.
  • 7. 8 • Nr. 75 • desember 2011 Maler og Byggtapetserermesternes Forening i Bergen Al Fresco Den bysantiske kultur foretrakk utsmykkinger utført i mosaikk, men ut på 1200 tallet vant frescometoden frem, den var mye billigere og mulighetene for å utvikle kunst og motiv var større. Men utsmykking i fresco er langt eldre enn det, allerede 1500 f.Kr. ble det utført frescoarbeider på Kreta. En variant, ensecco, som er malt på tørr kalkpuss var mye brukt i middelalderens nordiske steinkirker. Frescomalerierharaldriværtnoenstor sak i Norge,dogharvihatt enperiodei nyeretidmedstoreutsmykkingerikunst- artensomerbådekjenteogukjente.Alle kjennertilPerKrogh,AlfRolfsenogAxel Revold(desåkalte”frescobrødrene”isin tid)sinefrescomalerieriOsloRådhus.Det varvelstrengttattentil,AageStorstein, somogsåharutførtfrescoarbeideri rådhuset. Menmindregårvivelrundtogtenker på at detfinnesslikekunstskatteriBergen og omegnogså.MestkjentiBergenerjo selvsagtFrescohallenidetsomengang varBergenBørshall,sidenBergenPrivat- bank ognådelokalenesomhuserTurist- foreningen.Denneflottesteinbygningen fra 1862varjoetavbyggenesommotsto bybranneni1916,mendetvarførFresco- malerienestid.Tankenomenutsmykking av Børshallenkomi1912ogpengenetil utsmykkingenbleinnsamletunderførste verdenskrig. DETVAR EN åpenkonkurranseom utsmykkingenogkonkurransevilkårene gavkunstnernefrihettilåvelgeutsmyk- kingsteknikk.Detvardenallerededa kjentekunstnerenAxelRevoldsomstakk avmedutsmykkingsoppdraget,oghan valgteenteknikkialfresco,altsåmotiv maltpåferskkalkpuss.Menførhan startetpåoppdragetdrohantilFrankrike ogItaliaforåstudereteknikkennærmere, særligmangeslikeoppdragvarvelikke utførtellerbevartiNorgetilda.Alfresco teknikkeneratmanpåføreretlagfersk pusssomdekkesmedkalkogderetter skissermanoppmotivetmedkullstift. Kalklagetkanikkeværestørreennhva mankangreieåutføreiløpetavendag. MotiveneunderbueneiBørshallenerom lag30m2slikatdissemåttedelesinni passendedagsrater.SelvMichelangelo måtteværenøyemeddagsporsjonene undersittarbeididetsixtinskekapellslik atmotiveneikkefikkkunstigeskiller.Og Michelangelogreidedagsarbeidpåca1,8 m2.Mendetallersistemotivethanmaltei Peterskirkenvarpåhele5m2. AxelRevoldhaddeellerslike­dårlige arbeidsforholdiBørshallensomMaichel- angelohaddeiPeterskirken,utensam- menligningforøvrig,mendendaglige driftenskulleogsåherforegåsomvanlig. SlikMichelangelobyggetstillasoppunder taketmåtteRevoldhengeopptepper som skiltehansarbeidfrapublikum. Mendette førtetilathanmåttearbeidei lampelys, oghanfikkhellerikkeanledningtilåtre bakoverilokaletforåskuesinearbeider påavstand. ARBEIDENE KOM I gangi1918, ogden valgtearbeidsteknikkenalfresco betyr at motivetmalesijordfargereller mineralske pigmentersomentenblandes ivanneller iselvekalkmørtelen.Dettegirenkjemisk reaksjonmellomkalkogpigmenter. Re- voldsmotiverermaltstortsettgule, rød-
  • 8. Maler og Byggtapetserermesternes Forening i Bergen  Nr. 75 • desember 2011 • 9 brune, grønneogblåfargerienvisskubisk stil, sterktpåvirketavHenriMatisse,men det erkanskjeikkesårartdaRevoldhadde vært elevhosnettoppMatisse. Mankanseenvissutviklingiteknikk og fargebrukfradeførstetildesistemo- tivene. Deførsteerpåførtmedpigmenter utrørt i vannoglittlyseisinfremtoning, mens desisteerpigmentertikalkmørtelen og noe tyngreifargebruken. FRESCOHALLEN ER 25 mlangogdener 18 m dyp.Selvemotiveneerca5mx6og det erhele10forskjelligemotiver.Manhar kalt de forskjelligeveggeneettermoti- vene. Detteer”Nordlandsveggen”medtre motiverfraLofotfisket,detertørkingog tilberedingavfiskenogseilasentilBergen havn. Såharvi”Bergensveggen”med fire motiversomvisernordlendingenes ankomsttilBergenogfiskensviderereise ut i verden,handelmedfremmedevarerog skipsbygging.Tilsisterdet”Verdensveg- gen”medtremotiversomviserBergen somsentrumforhandelmedutlandet, transportogmenneskersomarbeideri maskinrommetpåetskip,landbrukets forskjelligefaser,eturskogsmotivsom beskriverhøstingavnaturensoverflod. Dettearbeidet,someretavAxelRe- voldshovedverk,sammenmedhansarbeid iOsloRådhus,bleavslutteti1923.Deterpå sammetidinnledningentilenepokeinorsk kunstogmonumentalmalerisomvarte fremtilrundt1950.Menfrescomaleriervar påmangemåteretOslofenomen,derfor erdetikkesåverstatBergenharenslik storslått samlingalfrescoiBørshallen, sidenOsloharmerenn20størreogmindre arbeiderrundtompådiverseinstitusjons- byggibyen. DE SOM ER gamlenoktilåhuskeden gamleblå5kr.seddelfra1953husker kanskjeogsåseddelensmotiv?Detvar FiskeværiLofoten,ogsåetarbeidav Axel Revold,somvarfødtogoppvokstiNord Norge.(1887-1962) Detfinnesogsåtoflottefrescomalerier ipublikumsfoajeeniTelegrafbygningeni Starvhusgaten,menhvemvarnåutøvende kunstnerder? Menhvasomantageligermindrekjent eratAskøykommuneharet15mlangt frescomaleriisittegetRådhus.Oppdraget meddettestorefrescomalerietblevisst- nokpåbegynti1959ogavduketi 1963og erutførtavingenringereennbyensegen malerLaurieGrundt.(selvomhanhar vært bosattiKøbenhavndesiste30-40årene) red.
  • 9. 10 • Nr. 75 • desember 2011 Maler og Byggtapetserermesternes Forening i Bergen Fra røyksignaler til mobiltelefon Mennesker har vel til alle tider hatt behov for å kunne kommunisere, også over lange avstander. I det gamle Kina ble soldater plassert på den Store muren for å varsle forestående angrep fra Mongolene ved å signalisere fra tårn til tårn, enten ved ild eller flagg, og slik kunne de sende en melding så langt som 750 km i løpet av få timer. Alle våre varder på fjell og hei er jo heller ikke bygget for moro skyld. Ved å tenne varden gav man beskjed til neste grend så de kunne varsle videre over lange avstander på kort tid her hjemme også. For noen år siden var vi i Peru og var en tur langt inne i Amazonas.Vår lokale guide var en indianer som var vokst opp i området, han demonstrerte hvordan de ved hjelp av stokker slo på spesielle røtter eller trestammer som gav fra seg en kraftig resonans og lyd som bar langt, og slik kunne de varsle, eller be om hjelp over lange avstander. De nordamerikan- ske indianernes røyksignaler er vel det som sitter best spikret i hjernebarken gjennom utallige filmer og røverhistorier. Særlig effektive signaler med ulltepper og røykdotter er en myte, men de hadde et visst system og betydning alt etter om det var vått eller tørt gress, og om røyken steg langs en skråning eller om det var på toppen av en høyde. Det ble telegrafen som ble det gigan- tiske fremskrittet i kommunikasjon over lange avstander da den ble tatt i bruk i 1844. Men eksperimenter på ulike former for fjernskriving er kjent allerede fra 1770 årene. TELEGRAFEN BLE MULIG etter at man hadde lært seg ”temme” elektrisk strøm, og var avhengig av elektriske kabler. Amerikaneren Samuel Morse (1791-1872) oppfant sitt eget alfabet med punkt og strek som viste seg effektive til dette bruk. (Men Morse var faktisk også litt av en kunstner, han studerte malerkunst i London, og malte bl.a. miniatyrer på elfenben, ikke ulikt det vi vet malermes- ter Müller her i Bergen gjorde på samme tid, men også større arbeider.) Ideen til et slikt hurtig varslings eller meldings- system fikk han etter at han oppholdt seg i New York og en dag fikk et bud på døren med en melding på et papir om at hans kone var død. Da han nådde hjem hadde begravelsen allerede funnet sted. Men en telegraf var ikke noe som enhver hadde hengende på veggen, man måtte oppsøke telegrafstasjonen som kunne sende budskapet til en annen telegraf, for så å sende budskapet videre til rette mot- taker. Mottakeren fikk budskapet, sendt i morse, men nå omsatt i ordinær skrift i form av et telegram. DEN FØRSTE TELEFON laget skotten Alexander Graham Bell (1847-1922) i 1876. Bell krediteres å ha oppfunnet telefonen, men ikke måten å overføre lyd. En meng- de oppfinnere jobbet på dette området før Bells gjennombrudd med å fange opp og sende lyd på en velfungerende måte. Men mange tvilte på telefonens nytte- verdi. Den enkleste måten å lage en ”telefon” på er jo slik vi gjorde som barn, to tomme blikkbokser forbundet med en stram tråd. Når man snakker inn i boksen vil det lages vibrasjoner i tråden som faktisk gir en forståelig lyd hos sender/mottaker, dog ikke særlig langt. International Bell Company begynte med telefoni i Norge (Christiania) i 1880, ogTelegrafværket overtok virksomheten i Norge i 1901. I løpet av første halvdel av 1900 tallet ble det bygget ut et lands- dekkende riksnett. Den velkjente røde telefonkiosken ”Riksen” (designet av bergensarkitekten Georg Fredrik Fasting i 1932) ble tatt i bruk i 1933, dog var det enkelte telefonkiosker sentralt plassert før den tid. På denne tiden måtte samtalen gå gjennom en telefonsentral hvor telefo- nistene koblet deg opp til det nummer eller den person du ba om. Så sent som ut på 1960 tallet kunne man ut på bygdene, f.eks. i Hardanger, høre når naboen eller en annen i bygden ble oppringt. Det fun- gerte gjerne slik at du fikk antall ”ringely- der”, hadde naboen to klemt, og du hadde tre, og det ringte bare to ganger, ja så var ikke samtalen til deg. Men du kunne løfte av røret og høre på samtalen, det kunne telefonisten på sentralen også. Senere ble sentralene halvautomatiserte, men inn på 1980 tallet var slike telefonsentra- ler operative, selv om automatiseringen hadde foregått siden 1920 tallet. På 1970 tallet var Bergen automatisert for lengst og hadde 6 sifrede telefonnumre, men for eksempel Sotra hadde på den tiden frem- deles halvautomatisk sentral og 4 sifrede lokalnummer, ringte man utenbygds fra måtte man legge til 4 retningsnummer, når jeg flyttet til Foldnes på Sotra i 1974 fikk vi telefonnr. 0501-2540, men lokalt holdt det altså med 2540. I 1985 var alle norske telefonsentraler automatiske, bortsett fra Karasjok. MEN MOBILTELEFONI ER heller ikke aldeles nymotens, allerede på 1950 tallet var det mobiltelefoni, men det var bare ikke særlig mobilt, og kunne under ingen omstendigheter puttes i lommen. På begynnelsen av 1980 tallet var mobil- telefonen stort sett montert i kjøretøy eller fartøy og batteripakkene kunne veie mellom 10-20 kg. Kriteriet for å kunne kalle det en mobiltelefon var at du kunne ta den med deg i bilen eller båten, men neppe på hytten, for der var det ikke dekning. Kundene var stort sett drosje- sjåfører, distriktsleger og forretningsfolk. Ennå var ikke dette en teknologi for folk flest, og i begynnelsen måtte også mobil- kundene ringe telefonsentralen for å bli koblet opp mot den du søkte, på samme vis som når man skulle ringe riks, altså over fylkesgrensene.
  • 10. Maler og Byggtapetserermesternes Forening i Bergen  Nr. 75 • desember 2011 • 11 I november 1981 ble NMT450 systemet tatt i bruk, det var det første automati- serte systemet for mobiltelefoni tatt i bruk i Norge. En distriktslege i Hemsedal hadde lisens nr.1 med mobilnummer 094 15000. (i dag ville et slikt nr. regnes som gullnummer og omsatt for store summer) Med NMT450 kunne man slå num- meret til mottakeren på direkten (med retningsnr. 094) men fremdeles var telefonen stor, tung og dyr. Rundt 1987- 88 var en slik telefon ganske kostbar, min egen Mitsubishi NMT450 kostet rundt kr.24.000. Men allerede i 1983 startet utviklingen av NMT900 for å bedre kapa- siteten, og alle de nordiske landene hadde NMT900 i 1986, først i de største byene og sentrale strøk, men mesteparten av sentrale strøk var dekket i 1987. (det var da man gikk over til 090 nr.) På denne tiden var systemet rede for å sende SMS, men Norge åpnet ikke for dette. I 1991 ble det derimot åpnet for GSM mobilnettet, og det var nå mobiltelefonen begynte å krympe, både i størrelse og pris, og dette systemet støttet også SMS meldinger. Det tok en stund før GSM net- tet var fullt utbygget, men NMTnettet ble nedlagt i 2005. Etter den tid er ikke mobil- telefonen lenger en hendig liten dings til å ringe med, nå er det små datamaskiner proppet med hendige funksjoner fra in- ternett til musikk, som du aldri før visste at du hadde behov for. NORGE ER IKKE lengre ledende på telefonutvikling, men var faktisk det på 1980 tallet. NMTsom var det første helautomatiske mobiltelefonsystem ble tatt i bruk i Norge og Norden som de aller første i verden, og da SMS kom var Norge nr.2 i verden, bare slått av Los Angeles. (1993) Man var faktisk også langt fremme på utviklingen av mobiltelefoner i Norge, jfr. Simonsen mobiltelefon som lå langt fremme i utvikling, i alle fall på den tiden en slik telefon veide 12-15 kg. MEN DET ER likevel over 100 år siden den aller første ”mobiltelefon” ble oppfun- net. Den 12. mai 1908 klarte nemlig den amerikanske bonden Nathan Stubblefield å få patent på verdens første mobiltele- fon. Hans ”kjempestore” mobiltelefon, montert på en vogn med fire hjul hadde faktisk mye den samme virkemåte som dagens mobiltelefoner, ved å sende signal gjennom luften ved hjelp av lydbølger, dog var det intet som tydet på at han klarte å overføre stemmer over telefonen, kun primitive lydsignaler. Den godeste Nathan Stubblefield, som var født i 1860, sultet i hjel i 1928. Det gjør neppe dagens mobiloperatører. m.l.
  • 11. 12 • Nr. 75 • desember 2011 Maler og Byggtapetserermesternes Forening i Bergen Fyrstikker Det er få ting det er like lett å la seg imponere over som fyrstikker. Denne enkle unnselige lille trepinnen som kan være forskjellen på liv og død hvis omstendighetene er tilstede. Speiderens beste venn, skal han på tur tar han i alle fall med seg to ting, kniv og fyrstikker. Selv om man i dag også bruker fyrtøy med bensin eller gass, lighteren får aldri samme status som fyrstikkene, og fyrstikkene går heller aldri av moten. Det er en gammel oppfinnelse. Mens det gamle jeger og sankermennesket passet på sine hardt opptente bål med flint og knusk, og tok vare på sine glør i ildsikre, men usikre, kar til oppbevaring, fant kine- serne en metode som kunne tenne ild på en enklere måte. I år 577 laget kineserne noen små svovelimpregnerte pinner av furu. Men det skulle gå helt frem til 1805 før K. Chansel, assistent hos en fransk professor, fant på å lage en moderne variant av den kinesiske fyrstikk. Men lett å bruke var den ikke, og ikke helt ufarlig heller. Men han fant i alle fall på å lage et fyrhode på trestikken, laget av en blanding av natriumklorat, svovel, gummi og – sukker! Man fikk fyr på stikken ved å dyppe den i en liten flaske med svovelsy- re, og pga brannfaren måtte flasken være av asbest. Disse ble kalt dyppestikker, men fikk snart benevnelsen svovelstikker, et navn som fulgte stikkene lenge. Disse stikkene var imidlertid både dyre og ikke helt ufarlige så de ble ikke mye brukt. Slike svovelstikker er kjent, ikke bare fra H.C. Andersens eventyr ”Pi- ken med svovelstikkene” men helt tilbake til antikkens Rom. MEN I 1827 fant engelskmannen John Walker ut at man kunne tenne stikken ved hjelp av friksjon. Han benyttet seg av Ro- bert Boyle`s arbeid med svovel og fosfor. Walker oppdaget nemlig at en blanding av antimonsulfid, natriumklorat, gummi og stivelse tok fyr hvis en slo det mot en hvilken som helst hard overflate. Denne oppfinnelsen kalte han congreves. Det var Samuel Jones som tok patent på dette og solgte stikkene under navnet Lucifer. Disse fyrstikkene gav fra seg en sterk lukt, men var likevel mye brukt. I 1831 ble det brukt hvitt forsfor, men pga helsefare ble de senere forbudt. Det er hevdet at disse nymotens fyrstikkene førte til en stor vekst av tobakksrøykere. Men en god oppfinnelse kan ofte gjøres bedre, og i 1844 greide den sven- ske professoren Gustaf E. Pasch å skille de brennbare ingrediensene slik at noe satt på fyrhodet og annet på en spesiell tennflate. Nå blir fyrstikkene kalt for sik- kerhetsfyrstikker og ble grunnleggende for den moderne fyrstikkproduksjon, som ble ytterligere forbedret omlag 10 år senere da Johan Edv. Lundstrøm brukte knust glass og rødt fosfor i tennflaten, eller riveflaten som det også ble kalt. Stikken tente fyr når varme fra friksjon gjorde den røde fosfor om til hvit fosfor og denne tar raskt fyr i selve trestikken. FØRST I 1890 kom amerikaneren Joshua Pusey på å oppbevare fyrstikkene trygt og sikkert i en hendig eske, med en rive- flate plassert på eskens utside. Men ame- rikanerene bruker fremdeles stikker som kan rives mot hvilken som helst overflate. Det var jo litt tøft når Marlboro cowboy- ene satt i sadelen og tenner røyken ved å dra stikkene over støvelhælen. Men heller ikke det er vel lenger særlig tøft i et mer og mer røykfritt miljø. NORSK FYRSTIKKINDUSTRI BLE startet i 1838 av F.H. Frølich i Oslo, (om det er samme mann er ikke godt å si, men en ar center n l a c k s k y d d tefcar center t e f l o n l a c k s k y d d En glatt fornøyelse Opplev hvorfor Teflon lakkbeskyttelse utgjør en forskjell Finn ditt nærmeste Tefcar Senter på www.tefcar.no og la oss gjøre Tefcar til en selvfølgelighet for deg også TeflonbeskyTTelse
  • 12. Maler og Byggtapetserermesternes Forening i Bergen  Nr. 75 • desember 2011 • 13 mann med samme navn, F.H. Frølich, i Oslo startet den første tapetfabrikk i Norge rundt 1845). Senere ble fyrstikkproduksjonen flyttet til Nittedal for så i 1875 til 1895 suksessivt flytte tilbake til Oslo. Nitedals Tændstikker har vel vært et begrep i Norge siden den gang. Da fyrstikkindus- trien var på sitt høyeste rundt 1875 fantes det hele 18 fyrstikkfabrikker her i landet, som sysselsatte om lag 1300 personer, men de aller fleste fyrstikkfabrikkene ble nedlagt i perioden 1880-1890 på grunn av stor overproduksjon, dårlige priser og elendige arbeidsforhold. Mange har vel også kjennskap til den berømte streiken blant de kvinnelige fyrstikkarbeiderskene i Østre Aker i 1899 hvor bl.a Bjørnstjerne Bjørnson engasjerte seg sterkt på kvinnenes side. Kravet var beskjedent, 1 øre mer per gross (144) fyrstikkesker de pakket, samt tilgang til å få vasket seg. I 1922 BLE de såkalte Hjelpestikkene lansert, hvor 1 øre (nå er det tre øre) gikk til formål til beste for unge og gamle.Til nå er det utbetalt om lag 46 millioner kroner til gode formål. I 1927 ble norsk fyrtikkproduksjon samlet i Bryn-Halden og NitedalsTændstikfabrik A/S inngikk i Ivar Kreuger sin fyrstikktrust Svenska Tändstikker AB. Han foretok jo også det geniale trekk å fjerne 1 –en fyrstikk fra hver eske, til sammen ble dette mange nye esker til full pris og dermed høyere fortjeneste. Ingen talte vel antall fyrstik- ker i esken uansett. UNDER KRIGEN BLE navnet Nitedals, lest bakvendt, til en folkevittighet: ”Slik løper alle damer etter tyskerne i Norge”. En annen vittighet ble også disse stik- kene utsatt for. Se på en gammel eske fra Nitedals med motiv av en hest i galopp. Ingen hest kan løpe slik hesten på stik- keeskene er fremstilt. I 1950 årene var produksjonskapasiteten på omlag 430 millioner fyrstikkesker per år og sysselsatte om lag 350 personer. Produksjonen i Oslo ble nedlagt i 1967 og den siste norske fabrikken, i Stavern, ble nedlagt i 1984. Etter det var det ikke lenger fyrstikkproduksjon i Norge. Men selv om det fremdeles selges Nitedals fyrstikker i Norge, ja så er stikkene produ- sert i Belgia. HVA HAR SÅ dette med malerfaget å gjøre. Ingenting, egentlig. Den eneste gangen jeg har hatt bruk for fyrstikker i faget må være under svenneprøven i 1970 under utålmodig venting på at limfarge- prøven oppstrøket på papir skulle tørke, slik at vi raskere kunne se hvor mye fargen mørknet, - uten at papiret tok fyr. ml.
  • 13. 14 • Nr. 75 • desember 2011 Maler og Byggtapetserermesternes Forening i Bergen Håkonshallen 750 år Bergen som by feiret sitt 900 års jubileum i 1970, og nå ser vi at man vil fremskynde 1000 års jubileet med 50 år til 2020. Det har muligens sammenheng med spørsmålet daværende kong Olav V stilte under en visitt på Bryggen og de pågående utgravinger: ”Si meg, hvor gammel er egentlig Bergen” ? Og jeg regner med at det var Asbjørn Herteig som svarte: ”Det er et bevillingsspørsmål, deres majestet”. Altså, jo mer man gravde jo flere eldre gjenstander fant man og nye tidsfast- settelser kunne man gjøre. Mest betyd- ning har vel den danske arkeolog Gitte Hansens doktorgradsarbeid fått, hvor det blir konkludert med at byen er grunnlagt rundt 1020-1030, altså før Olav Kyrres tid. Kanskje Maler- og byggtapetsermestre- nes forening i Bergen skal følge samme metode, da kan vi feire vårt 275 års jubileum i 2018. At malerlauget i Bergen ble etablert i 1743 er ubestridelig. MEN I ÅR er det altså Håkonshallen som jubilerer. Noe yngre enn byen, men likevel 750 år. Ikke den eldste bevarte bygningen i Bergen, Mariakirken er eldre, men dette er kanskje den staseligste både i sin opprinnelige og nåværende form. Alle vet at det var kong Håkon som lot oppføre denne staselige bygningen, ”Steinhallen” som den ble kalt. I ettertid er muligens, for folk flest, sønnen mer kjent enn faren, men hallen bærer altså farens navn. Og første gang hallen, som skulle være kongelig residens og festsal, var i bruk var da sønnen Magnus giftet seg i 1261. Han er senere mest kjent som Magnus Lagabøte, han som i Bergen bylov av 1276 regulerte bl.a byens ”penturar og sodla- rar” til samme geografiske område rundt Mariakirken og Halvardskirken, ”Hit fra Langstreti” hvor det sansynligvis allerede bodde mange håndverkere. Men dette kan være en gjentakelse av tidligere bestemmelser, muligens utferdiget av faren Håkon Håkonssøn etter den store bybrannen i Bergen i 1248, men like fullt tatt med i byloven av 1276. MEN HVEM VAR så denne Håkon Håkonsønn som har gitt navn til kanskje Bergens mest kjente bygning? Håkon Hå- konssøn blir regnet å være vår histories kulturfyrste. Han hadde nær kontakt med England og kong Henrik III som skal ha vært svært så virksom og interessert i kunsthåndverk. Og under Håkon Håkons- søns tid er norsk maleri regnet som en selvstendig søsterkunst av den engel- ske. Disse to konger har en god kontakt og nære forbindelser, selv om forholdet kjølnet en del på senere tidspunkt, og Håkons slottsanlegg i Bergen har direkte forbilde i England og detaljer fra Henrik III`sWestminsterhall finner man igjen i Håkonshallen. Det regnes som sikkert at Håkon Håkonssøn har vært omgitt av en rekke hoffmalere, idet Bergen var sentrum for den tids malerverksteder. Og det er tydelig at det har vært en kulturell oppblomstring i håndverk og kunst på den tiden. Håkon regnes som en praktelsken- de konge og hadde sin stab med malere til å utføre sine dekorasjonsarbeider DETVAR HAN som styrte Norge i perio- den 1217 – 1263, men han hadde egentlig en ”trang fødsel” til kongemakten. Det lå egentlig ikke i kortene at han skulle overta Norges trone. Dette var på den tiden det var en del borgerkrigslignende tilstander i landet, mange gjorde krav på tronen, det var en del rivalisering i perio- den 1130-1240. Spesielt to grupperinger sto til slutt tilbake. Det var Baglerne som holdt til rundt Oslofjorden og Østlandet, og det var Birkebeinerne som holdt til påVestlandet og iTrøndelag. (Og det er det berømte bildet av Knud Bergslien fra 1869 som viser Birkebeinerne på ski med lille Håkon i armene, på flukt fra Baglerne, Norges fremtidige konge med sete i Håkonshallen i Bergen.) Håkon var sønn av Birkebeinerkongen Håkon Sverreson og Inga fraVarteig, og altså et uekte barn. Faren var død allerede før Håkon ble født i 1204, i det som i dag er Eidsberg kom- mune i Østfold. BIRKEBEINERNE ANERKJENTE LILLE Håkon som kongsemne og foretok altså den dramatiske flukten på ski, for å redde den lille 2 år gamle kongssønnen, som skulle overta kongemakten i 1217, bare 13 år gammel. Det skjedde da Inge Bårdsson i Nidaros, som hadde regjert som konge en tid, døde. Flere gjorde krav på tronen, bl.a Inges halvbror jarlen Skule Bårdsson. FØR HÅKON BLE valgt var kirken motstander da han var en uekte sønn av kong Håkon Sverreson, og moren Inga fraVarteig måtte gjennom jernbyrd for å bevise at Håkon virkelig var kongens sønn. Jernbyrd går ut på at den som skal bevise, måtte kunne gå på glohett jern uten å bli skadet av det. Men det var Lister, verktøy, maskiner og utstyr for gulv og vegg www.ibg.no Lister, verktøy, maskiner og utstyr for gulv og vegg www.ibg.no
  • 14. Maler og Byggtapetserermesternes Forening i Bergen  Nr. 75 • desember 2011 • 15 også andre former for jernbyrd, i Inga sitt tilfelle måtte hun ta opp et jernstykke fra kokende vann og bære det i sine hender ni skritt.Var hendene uten brannsår eller skader etter tre dager var det et bevis fra Gud om at vedkommende snakket sant. Etter at Håkon ble valgt til konge ble Norge igjen samlet under en konge, men først i 1223 ble det avgjort etter et riksmøte mellom alle landets biskoper, jarler og lendmenn og andre av rikets mest fremstående menn. Kirken sto nå på Håkons side, men trass i rettsmøtet i 1223 ble han ikke kronet før i 1247. Det skjedde i Kristkirken på Holmen, (hvor han for øvrig også giftet seg og ble gravlagt) opp- ført av Olav Kyrre i periode 1066 – 1093. PÅ 1200 TALLET var Holmen og Krist- kirken Norges politiske sentrum. Etter at Håkon ble kronet i Kristkirken ble han anerkjent som Norges konge også av pa- ven. Jernbyrd ble avskaffet som bevisme- tode i 1247, kanskje Håkon hadde sin mors bevisbyrde i tankene? Fra 1240 ble Håkons regjeringstid preget av indre ro og konsolidering av kongedømmet og gjerne omtalt som Norges gullalder som kongedømme i middelalderen. De tyske kjøpmennene, Hanseatene, hadde etter hvert begynt å handle i Bergen under Håkons regje- ringstid, og han undertegnet en freds- og handelsavtale med Lübeck i 1250. MEN DET BETYR ikke at Håkon bare var hjemme i fred og ro, for han kunne også tidvis ha en utenrikspolitisk aggressiv linje. Under hans regjeringstid ble Island og Grønland lagt under Norge, og i 1263 mobiliserte han en stor flåte for å for- svare Hebridene som den skotske kongen hadde gjort krav på. Etter noen trefninger som ikke førte til noe særlig ble de liggende i vinterkvarter på Orknøyene, og her dør kong Håkon like før jul 1263 og hans sønn Magnus som altså holdt sitt bryllup i den nye ”Steinhal- len”, overtar som Kong Magnus IV, senere kjent som Magnus Lagabøte. Han dør i 1280. Etter ham kommer eldste sønn Eirik Magnusson, 1280 – 1299, mens hans yng- ste sønn Håkon flytter til Oslo samme år som faren dør og tar tittelen jarl. Da Eirik dør i 1299 overtar broren kongetittelen og blir HåkonV, og kongemakten kommer aldri tilbake til Bergen, og den norske kongeætten dør ut og forkjellige unioner styrer deretter Norges rike. (Så det var hva de fikk igjen for å flytte den politiske makten bort fra Bergen !) HÅKONSHALLEN FORFALLER STERKT i løpet av middelalderen og fra 1683 ble bygningen brukt som kornlager. Det var vårt berømte bysbarn, ”malermester” og kunstmaler I. C. Dahl som ”gjenoppdaget” bygget som kongshall. Foreningen til norske Fortidsmindesmerkers Bevaring, som også ble etablert takket være I. C. Dahl, fikk som sin første store oppgave å restaurere Håkonshallen. Bygningen ble målt opp og restau- reringsarbeidene satt i gang i 1873, og fullført i årene 1880 – 1895. Innvendig ble hallen utsmykket med fresker, billedvev og møbler, men eksplosjonen påVågen i 1944 førte til nye omfattende skader. Denne siste gjenoppbyggingen ble full- ført i årene 1955 – 1961. Særlig mye malerarbeid var det vel ikke, men like fullt var det naturlig at Malermestrenes forening i Bergen feiret sitt 100 års jubileum i Håkonshallen i 1992, historisk bevisst som vi er. red.
  • 15. 16 • Nr. 75 • desember 2011 Maler og Byggtapetserermesternes Forening i Bergen Kraftproduserende maling Tenk deg at neste gang du maler huset ditt utvendig vil du på samme tid sørge for at dette maling strøket vil være i stand til å produsere kraft til lys og varme, og å drive dine elektriske apparater. Tenk om et malingstrøk kunne gi huset ditt den energien det trengte til alle dine elektriske behov i hverdagen? Denne nyheten minner meg om den gang i mine unge dager, midt på 1970 tallet, hadde fornøyelsen av å være håndverks- konsulent i Jotungruppen. Jotun var flink til å holde sine representanter faglig oppdatert og som et ledd i dette ble vi invitert med på en tur til Manchester. Her, på et forskningssenter, fikk vi et innblikk i datidens forskning på maling­ produkter, og hva de kanskje kunne frembringe av nyvinninger noen år inn i fremtiden. Blant annet fikk vi demon- strert påføring av maling under vann, noe som skulle gi store innsparinger eksem- pelvis ved bunnsmøring av skip, uten å måtte sette skipene i dokk. Vi fikk selv, i liten målestokk selvsagt, prøve oss med maling og pensel å male på stålplater nedsenket i et kar med vann. DET ANDRE STORE fremtidsrettede pro- sjektet var varmeledende maling. Maling med elektrisk ledende pigmenter skulle kunne kobles til det elektriske anlegget i huset, og i stedet for panelovner på veg- gen, ville hele veggen/alle veggene avgi en jevn varme. Og så vidt jeg husker kunne vi kjenne en viss lunk på veggflatene som var malt opp. Hva som videre har skjedd på disse områdene de siste 35 år er jeg dessverre ikke oppdatert på. Men nå har altså et forskerteam fra University of Notre Dame i USA hatt et gjennombrudd i forsøket på å lage en solenergimaling av nanopartikler, skriver nettstedet Science Daily. Amerikanske forskere er altså i ferd med å utvikle en maling som kan gjøre huset til et solkraftverk.Ved å innlemme kraftproduserende nanopartikler i en blanding med titanium dioxid og cadmium sulfid i en vann/alkoholholdig løsning som fungerer som maling har de laget en ettstrøks solenergimaling som kan brukes på alle ledende overflater, uten bruk av spesialutstyr for påføring, og har gitt det navnet, omtrentlig oversatt, «Tro på solen». Det er likevel et stykke unna før malin- gen fungerer like godt som ordinære sol- celle paneler. Så langt ligger den beste lys til energi konverteringseffekten på 1%, det er et stykke unna den vanlige 10-15 % effektiviteten til kommersielle solcelle paneler. Men denne malingen kan i tilfelle lages billig i store kvanta. Kan stabiliteten forbedres noe kan man være i stand til å gjøre en reell forskjell for å møte fremti- dens energibehov, meldes det. Så spørs det da om malerne får ta del i denne nyvinningen, eller om det skal gå ytterligere 35 år før man henter frem historien om hva som kunne blitt til. m.l. Kontakt Håndverkskonsulent Per Myhre tlf 990 08 981, Salgssjef Håndverk Stig Rugeldal tlf 992 36 117 eller Jostein Brekka tlf 901 88 115 for demonstrasjon. Stabilserien Mange spennende nyheter i serien spesielt konstruert for vanntynnede malingskvaliteter, nå også utvidet utvalg i skråpensler og radiator.
  • 16. Maler og Byggtapetserermesternes Forening i Bergen  Nr. 75 • desember 2011 • 17 Lysekloster “Hellige Marias kloster i Lyse”, eller kanskje mere kjent som Lyse kloster, var et cistercienserkloster som ble etablert ved Lysefjorden på slutten av 1100 tallet. Cistercienserordenen var en romersk- katolsk klosterorden som ble grunnlagt i 1098 og er oppkalt etter moderklosteret i Citeaux (lat. Cistercium). Det var på oppfordring fra biskop Sigurd i Bergen at cisterciensermunker fra Fountains Abbey i England dro til Norge og grunnla klosteret i 1146. Paven, den 167. i rekkefølgen, (i perioden 1145-1153) den salige Eugenius III, var den første cistercienser som ble valgt til pave, og han var ikke en gang kardinal, men munk i Clairvaux da han ble valgt. Lysekloster, som er viet til St. Maria, holdt lenge vedlike kontakten med moderklosteret i England, men hadde også gode forbindelser til Frankrike. Det er sparsomt med billedlige gjengivelser av Lysekloster, men det skal ha vært et av de mest velstående klostre i landet. Kirken i klosteret var omlag 40m x 90. VIRKSOMHETEN I LYSEKLOSTER ble nedlagt ved reformasjonen i 1536. I 1560 kom klosteret under Bergenhus og siden det var nedlagt og fraflyttet ble det brukt som steinbrudd. Klosteret ble revet i 1578, men restene etter klosteret og de eksis- terende klosterruinene viser godt hvor- dan klosteret så ut. Det meste av steinen fra klosterruinene ble fraktet til Danmark og brukt i Kronborg slott i Helsingør, ved det smaleste punktet i Øresund (I dag, et- ter år 2000, er Kronborg slott på Unescos verdensarvliste i Norden). Det var Erik av Pommern som bygget et fort her på 1420 tallet, mens Fredrik II fikk fortet bygget om til et renessanse slott mellom 1574 og 1585, og det var ved denne byggeperioden det ble brukt stein fra Lysekloster. Kronborg slott er ellers kjent som stedetWilliam Shakespeare la handlingen til i skuespillet Hamlet. DETVAR 5 cistercienserkloster i Norge, men ingen er bevart. På Hovedøya i Oslo- fjorden lå det største, men Lysekloster var det mest velstående. På tross av fattigdomsidealet ble Lysekloster det rikeste i landet med over 200 gårder i sin besittelse rundt om på Vestlandet. ITrondheim lå Munkeby kloster, det var fra 1180, mens klosteret påTautra i Trondheimsfjorden, etablert 1207, var et datterkloster av Lyse kloster. Det var et kloster til, Nonneseter i Bergen, som opprinnelig var et Benedik- tinerkloster. Det ble antagelig etablert i 1130 (senest 1140) omtrent på den tiden borgerkrigstiden innledes i Norge, omlag 1130-1146. På slutten av den tiden var det Øystein Haraldsson (1142-1157) som var konge i Norge.
  • 17. 18 • Nr. 75 • desember 2011 Maler og Byggtapetserermesternes Forening i Bergen Sandviksbukten, Bekkjarvik og den russiske tsar Umiddelbart skulle en ikke tro at Sandviksbukten, Bekkjarvik og den russiske tsar har særlig mye til felles, og det har det vel ikke heller, annet enn at tilfeldigheter noen ganger blander seg inn som en liten episode i historien. Kristian IV, eller Kristian Kvart er han vel mest kjent som, konge i Danmark- Norge 1588-1648, var vel den av danskekongene som hadde størst interesse for Norge, han la ut på en sjøreise i 1599, langs hele norskekysten helt opp til Finnmark for å markere riksgrensen i nord. Dette resulterte i at han la ned et påbud om å etablere skysstasjoner, eller gjestgiverier hver hele og halve dagsetappe. Fra hans reisedagbok i 1599 vet vi at gjestgiveriet i Bukken allerede var på plass, men på slutten av 1600 tallet ble det bygget gjestgiveri også i Bekkjarvik. Den lune havnen fikk senere både sjøboder, bakeri og et brenneri. Men da var det KristianVII som var konge i landet. BRADBENKEN SOM VAR byens skips- verft var blitt for lite, og da Rasmus Rolfsen overtok, kjøpte han en eiendom i Sandviksbukten og etablerte nytt skips- verft der i 1784. Boligeiendommen samme sted kalte han Elsero. (Rundt 1820 bygget han forresten en ny stall, og denne skal visstnok være det første bygget i Norge i sveitserstil) Norskekysten har vel alltid vært en trafikkert lei, og i november 1799 er et av den russiske tsar Paul I sine største skip ”Sv. Petr” (Sankt Peter) utenfor vestlandskysten. I hardt november vær får de problemer, og havarerer utenfor Austevoll. Men det er ikke totalforlis, men alvorlig nok, både baugspissen og alle tre master knekker, og redningsmannskaper greier å buksere skipet inn til nødhavn i Bekkjarvik. For denne redningsaksjonen må tsaren ut med 1200 riksdaler. MED EN BESETNING på 507 mann er det ikke så unaturlig at en god del av dem søker til brenneriet i Bekkjarvik, med det til følge at det blir en lystig kveld. Her hadde antakelig kong KristianVII (1776- 1808) likt å være med. Han er jo kjent for å bry seg lite om statsanliggender og likte best å frekventere vertshus og bordeller sammen med den prostituerte ”støvel- Cathrine.” Han gikk heller ikke av veien for en liten slåsskamp, gjerne mot sin egen ordensmakt. Han likte godt å vise frem neste morgen sine erobringer av ”mor- genstjerner” som han hadde fraristet byens vektere om kvelden. Men det russiske mannskapet greide å feste hardt uten kongens hjelp, mannskapet begynner å fyre av raketter, eller antake- lig nødbluss, for moro skyld. Det går ikke bedre enn at gjestgiveriet blir antent og får store skader. Det ble en dyr tur for tsaren, ikke bare måtte han betale for skipets redning, nå måtte han også skaffe tømmer og sørge for gjenoppbygging av gjestgiveriet. MEN ”SV. PETR” kan ikke ligge i Bekkjarvik, det må repareres og slepes følgelig til nærmeste skipsbyggeri som er i Bergen. Med følgeskip er det nå rundt 700 russiske sjømenn i Bergen. Men Skipsverftet i Sandviksbukten er ikke stort nok, derfor bygges det ny og større ”mastebod” på Elsero, faktisk på størrelse med de største i Europa på denne tiden. Denne masteboden, som egentlig blir bygget på grunn av oppdraget med tsarens skip, blir bygget i mur, 40 x 10 m og er den største murbygning i privat eie i Bergen på denne tiden. Det ble en lang byggeperiode, den varer fra 1800 til ut i 1801. Den russiske tsar Paul I (1796-1801)som ble regnet som sinnsyk, ble styrtet av sin sønn Aleksan- der I ved statskupp på denne tiden og førte også til farens død, før ”Sv. Petr” var ferdig reparert. Det tok hele ett år og åtte måneder å gjøre ”Sv. Petr” sjødyktig igjen. Det fortel- les at oppgjøret, i alle fall for gjenrei- singen av gjestgiveriet i Bekkjarvik, ble betalt i russiske gull rubler. Gullmynter er jo ikke akkurat vanlig sirkulasjonsmynt, verken da eller nå, men noen av disse finnes likevel i forskjellige gjemmer rundt om kring. Kanskje noen av dem har vært med på denne transaksjo- nen? Skjønt, det er vel lite trolig. Jeg har forresten en russisk rubel i gull liggende jeg også et sted, jeg må visst sjekke årstallet. m.l.
  • 18. Maler og Byggtapetserermesternes Forening i Bergen  Nr. 75 • desember 2011 • 19 JOTAPROFF – Utviklet av malere for malere NYHET! JOTAPROFF tre/snickerier www.allegro.no JOTAPROFF tre/snickerier 15/40 er en luktsvak, vanntynnet, akrylmaling til innendørs bruk. Benyttes i tørre tom som mellom- og toppstrøk på lister, panel, MDF, dører og vinduer. NYHET! To strøk på en dag Gode påføringsegenskaper – lett å lykkes Gulner ikke M ILJØMERKET
  • 19. 20 • Nr. 75 • desember 2011 Maler og Byggtapetserermesternes Forening i Bergen Ulriken 643 Det er vel høyst naturlig at Ulriken, byens høyeste fjell fikk en letter tilkomst, med en taubane som resultat. Men selv uten bane fant bergenserne og andre veien opp til topps. Men kanskje skulle man likevel litt frem i tid før fjellvandring ble alminnelig fritidssyssel. Det var vel engelskmannenWilliam Slingsby som gjorde fjellklatring og turgåing i den norske fjellheimen popu- lært på slutten av 1800 tallet. En av de første fjellturene til topps på Ulriken som er kjent var etter sigende en gruppe bergensere i 1853, og med seg i gruppen hadde de Henrik Ibsen, som den gang var teaterinstruktør på Den nasjonale Scene. Etter denne turen skrev han sangen “Vi vandrer med freidig mot”, kanskje ikke så unaturlig tittel med tanke på den bratte oppstigningen. ULRIKEN, AVLEDET AV det norrøne Alrek, betyr den ruvende. Antagelig et kjært navn og sted siden lenge. Navnet er jo med i Bergens bysang, som offisielt heter “Sang til Bergen”, men med under- tittel “Udsigt fra Ulriken”, mens den på folkemunne selvsagt bare heter “nys- temten” etter første strofe. Men sangen er ikke skrevet av en bergenser, selv om navnet hans forbindes med Bergen aldri så mye. Johan Nordahl Brun, sokneprest i Korskirken og senere biskop var trønder av fødsel. Om han selv noensinne var på Ulriken er ikke godt å si. Sangen skrev han til en festlig sammenkomst i 1791, og selv om han er kjent både som biskop og salmedikter, så har han like fullt pådratt seg ryktet som en som var glad i en fest. MEN SVEVEBANEN TIL Ulrikens topp var nok en utopi i hans levedager. Det var glassmester Fridtjof Meidell Andersen som kom med ideen om en svevebane til Ulriken i 1954, men først i 1959 ble det konstituert et aksjeselskap for bygging av banen. Etter det gikk det vel rimelig greit, for et sveitsisk firma startet på byggingen, og Ulriksbanen ble åpnet i 1961. Nå var det kanskje ikke tur og fritids- sysler på fjellet som var viktigst, NRK skulle jo åpne for fjernsynsendinger i 1960, og en telemast var viktig å få byg- get, noe ikke minst Radio ogTVforhand- ler Ole Bjerke ivret for. Og denne telemas- ten ble da også bygget i 1959. Men byggingen av svevebanen var et populært tiltak, og kanskje lå det i tiden, for det finnes fem slike sveveba- ner i Norge. Omtrent på samme tid, som Ulriksbanen ble bygget fikkTromsø sin svevebane til fjellet Fløya, Hangursbanen påVoss (1963) er vel godt kjent for de fleste vestlendinger, videre finnes det en slik bane i Narvik (1957) og i Rjukan. Krossobanen i Rjukan er den eldste, faktisk den eldste taubanen i Nord Europa. Den ble bygget allerede i 1928,
  • 20. Maler og Byggtapetserermesternes Forening i Bergen  Nr. 75 • desember 2011 • 21 som en gave fra Norsk Hydro til folket i Rjukan, for at de skulle kunne komme seg opp i høyder slik at de kunne se solen også i vinterhalvåret. I BERGEN STRØMMET folk til og brukte banen, hvor prisen første året var kr.3,- for tur/retur billett. Men 1962 står fremdeles som det året med flest reisende, rundt 162.000 passasjerer. Muligens blir denne rekorden slått i jubileumsåret 2011. Ulriksbanen har mer eller mindre kon- tinuerlig fraktet turgåere og andre opp og ned disse 1120 lengdemeterne, på 3 minutter hver vei. Men dessverre ikke helt uten uhell. I 1964 røk en styrekabel helt oppe ved øvre stasjon, med det resultat at vognen raste nedover, og ved øvre mast hektet den seg av festet og datt i bakken 10-15m under. Fire personer omkom, to bergensere og to Canadiske turister. I alle år har Ulriksbanen svevd opp og ned med sine gule og røde gondoler, velkjente under navnene Perle og Bruse, selvfølgelig etter en avtale med Hansa bryggeri. Perle og Bruse er vel minst like gode navn som Hangursbanen påVoss sine gondoler som, i alle fall på folkemunne, ble hetende Dinglo og Danglo. Perle og Bruse dukket opp på Hansabrusen i 1935, så dette var jo velkjente navn, enn si rekla- mefigurer, i bybildet gjennom mange år. At figurene hadde personlige forbilder i to små brødre (Alf og Finn Knag) er det kanskje ikke så mange som husker eller vet i dag. ETTER EN LITT turbulent periode et stykke inn på 2000 tallet ser det ut for at Ulriksbanen igjen går på skinner, skjønt det gjør den jo ikke. Men nye kabler og ny gondoler og nytt selskap gjorde en liten endring, da de nye vognene som kom i 2008 ble levert fargeløse og grå, ikke uten protester fra byen befolkning. Men nå, 50 år etter oppstart svever igjen de velkjente gondolene i gult og rødt høyt oppe under den bergenske himmel. www.armstrong.no DLW Linoleum De nye og levende Colorette fargene fra spesial-kolleksjonen The Festival of Colours overstråler alle andre linoleum farger. Med sine imponerende effekter er de like ideelle til sykehus og sykehjem, som skoler og barnehager. Festival oF Colours
  • 21. 22 • Nr. 75 • desember 2011 Maler og Byggtapetserermesternes Forening i Bergen Vi gratulerer bfmg.no med ny webstrategi Make IT simple Ta kontroll over dine websider Enkelt Slutt For Populært Fag Overskriften stemmer kanskje ikke helt overens med virkeligheten, hvorfor skulle man legge ned skoletilbudet hvis det var så populært? Dessverre, det er nok generasjon Ysin manglende vilje til å satse på håndverksfagene. Søknaden til Studiespesialisering i den videre skolen øker ytterligere, med 500 flere i år enn i fjor. Linjen for Overflateteknikk ble nedlagt 2011, og elevene fikk ikke engang anledning til å søke overflateteknikk i 2012, til tross for en øket interesse dette året. Så sånn er det med den saken. Vi gratulerer bfmg.no med ny webstrategi Make IT simple Ta kontroll over dine websider Enkelt
  • 22. Maler og Byggtapetserermesternes Forening i Bergen  Nr. 75 • desember 2011 • 23 4. To toppstrøk Blankett V: Glans 15, 40, 70 • Vanntynnbar kvalitetsmaling. • Toppstrøk for panel i tak og på vegg. Også til dør, list og vinduer. 3. Sparkling Snickerisparkel • Akryl sparkelmasse for dører, lister og annet treverk innendørs. 2. Hindre misfarging Isomat V • Hindrer gjennomblødning av sporstoffer i gulnet panel. • Sperrer for spor- stoffene i sot, nikotin, lignin, vannskjolder og liknende. • Hindrer misfarging av det ferdig malte panelet. Nyhet! Kvistlakk V • Effektiv mot kvistgjennomslag. • Ingen farlige løsemidler. • To påføringer gir best resultat. 1. Isolering av kvist www.nordsjo.no Vakkert panel handler om system kritthuset
  • 23. Malermester Eilif Andersen AS Ellerhusens vei 2 5043 BERGEN Mob: 934 63 070 Tel: 55 95 15 70 post@malermester-andersen.no Malermester J.C Andreassen Nordåsvegen 72 5235 Rådal Mob: 917 79 740 Mob: 915 38 217 jkaar-an@online.no BMFG Bergen Fasade- Maler & Gulventreprenør AS Trollhaugmyra 8 5353 Straume Mob: 930 80 560/924 87 601 Tel: 55 70 51 25 jan@bfmg.no stein@bfmg.no Maleren Petter Bjarnoll Postboks 94 5341 STRAUME Mob: 934 38 340 pe-bjar@online.no Morten Bjarnoll Malermester Nesveien 92 5357 FJELL Mob: 971 58 893 Tel: 56 33 35 37 mo-bja@online.no Thorolf Blekenberg Malerforretning AS Øvre Fyllingsvei 81 5162 LAKSEVÅG Mob: 920 54 805 Tel: 55 34 62 66 blekenberg@iventelo.net Brødrene Blindheim Malerfirma AS Godvikveien 42 C 5179 GODVIK Mob: 932 80 215 Tel: 55 51 09 82 post@brblindheim.no blindha@online.no Byggtapetserer Kenneth Eliassen AS c/o Carlsen i Dreggen Sandbrogaten 11 5003 Bergen Mob: 906 34 528 Tel: 55 59 09 00 firmapost@gulvbelegg.no Malermester Espetvedt & Graawe AS Astrups vei 35 5067 BERGEN Mob: 476 00 136 Tel: 55 28 65 00 malermester.espetvedt@broadpark.no Malermester Geir Marøy AS Flaktveitsvingane 86 5135 Flaktveit Mobil: 934 41 887 Tel: 55 19 32 03 gmaroey@c2i.net Fargehuset Villanger AS Kvernhusmyrane 19 Knarvik Senter 5914 ISDALSTØ Mob: 909 25 025 Tel: 56 34 30 80 oddvar@fargehuset.no Fasade & Interiørgruppen AS Storbotn Næringspark 14 5300 Kleppestø Mob: 930 86 470 Tel: 55 20 37 99 fasogias@online.no Malerfirma R.Heggland AS Kolskogheiane 12 5200 OS Mob: 911 74 374 Tel: 56 30 29 07 r-heggl@online.no Malermester Frode Heggland AS Vågshaugen 7 5200 OS Mob: 913 54 548 Tel: 56 30 73 64 frode@heggland.no Alf Hjelle & Sønn A/S Postboks 297 5203 OS Mob: 915 46 880 Tel: 56 58 15 25 firmapost@alfhjelle.no Malermester Lars Holmaas A/S Øvre Fyllingsvei 81 B 5162 LAKSEVÅG Mob: 930 15 801 Tel: 55 51 70 70 post@lholmaas.no Instebø & Torgersen AS Postboks 108 Kristianborg 5822 BERGEN Mob: 913 22 026 Tel: 55 38 01 50 mttas@online.no Malermester Per Johannessen AS Vestre Muralm.11-13 5011 BERGEN Mob: 926 40 616 Tel: 55 32 82 35 perjohannessen@c2i.net Malerfirma O.Kjelsnes AS Eide 5414 STORD Mob: 971 29 572 Tel: 53 49 99 47 mo.kjela@online.no Egil Knudsen AS Sildaberget 14 5171 LODDEFJORD Mob: 906 63 905 Tel: 55 50 95 50 post@egilknudsen.no Laksevåg Malerforretning AS Trollhaugmyra 8 5353 Straume Mob: 930 63 340 Tel: 55 34 66 68 einar@laksevaag-malerforretning.no Lønningen & Nilsen Malerfirma AS Bildøybakken 5353 STRAUME Mob: 917 26 059 Tel: 56 32 00 90 lonas@online.no Ole Pål Nesttun Malerfirma AS Friggs veg 24 5221 NESTTUN Mob: 934 05 330 Tel: 55 13 02 01 Malermester Jan Gulbrandsen Nedre Smøråsveg 15 C 5238 Rådal Mob: 977 11 271 Tel: 55 98 98 54 jmailto:janguld@online.no Malerfirma K.Nilsen AS Søndre Skogvei 33 5055 BERGEN Mob: 982 66 600 Tel: 55 29 87 05 Fax: 55 20 18 50 Kennnils@online.no Malermester Meusburger AS Eitrheimsveien 126 5750 ODDA Mob: 9 Postadr.: Postboks 84, Minde 5821 Bergen Besøksadr.: Kanalveien 88, 5068 Bergen Telefon: 5520 78 30 - Faks: 55 20 02 26 E-post: firmapost@maler-byggtapet.no ISSN 1890-3371 BODONI